Alle vil vi ha en bedre verden

En fredeligere verden

Alt kommer oss så nært

Man er ikke trygg noe sted

Det er ikke plasser en kan gjemme seg for alltid

Sånn er det å leve

Hele tiden er det ting vi kan frykte

Det er trafikken , det er sykdommer, det er vold og det er naturkatastrofer

Vi kan faktisk ikke gjøre noe med dette

Vi kan ikke sette oss til å være redde hele tiden

Det er nemlig en ting som er det skumleste i verden og det er å la oss stoppe å leve på grunn av frykt

Vi kan ikke la den få bolig i kroppen vår

Frykt skaper mer av det vi ikke vil ha

Hvis kroppene våre går rundt i evig redsel, da blir vi alle syke

Vi føler med de som lider

Vi prøver å støtte så godt vi kan

Det er det eneste vi kan gjøre

Det hjelper ikke de som har det vondt at vi bryter sammen også

Vi må holde motet oppe

Vi kan ikke la frykten få styre oss

Vi må fokusere på gleden over livet

Vi må fokusere på kjærligheten og omsorgen og omtanken

Vi må være der for hverandre

Vi må sende hverandre gode tanker i hverdagen

Vi må jobbe for at de gode tankene blir sterkere enn de nedbrytende

Det kan vi gjøre hver enkelt av oss

Inni vårt eget hode

Inni vår egen kropp

Kan vi ikke for en gangs skyld la alle stridigheter ligge

Om så bare for en dag

Og så en dag til

Og så en dag til

Må vi si de stygge tingene til hverandre

Kan vi ikke bare la det være

Kan vi klare å være glad i hverandre

Alle vi som har muligheten, la oss fryde oss over livet

La oss være glade vi har hverandre

Sett pris på at noen er uenig med deg, det hadde vært kjedelig hvis vi alle var like og mente det samme

Vis omsorg, vis kjærlighet, vis omtanke, vern om hverandre

En smil og noen gode ord,  kan vel alle klare

I dag

Marie Haglund Dahl, Da jeg var ingen

Leseeksemplar fra Forlagshuset Publica

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da jeg var ingen, grep tak i hjertet mitt og filleristet det. Det er så sårt, så hjerteskjærende men også så vakkert skrevet om hvordan det er å leve med en psykisk sykdom.

Å forklare hvordan det er å være psykisk syk, er nesten en umulighet for en frisk person klarer ikke å forstå. Men Dahl greier å få meg til å forstå, i den grad jeg er i stand til det.

Dette er en bok jeg vil bære med meg i hjertet lenge. Jeg anbefaler den varmt.

Sitat:

Jeg visste det ikke, visste ikke at hviskestemmen var våken igjen, jeg ante ikke at hun var vekket fra hiet sitt, at hun hvisket syke ord inn i tankene mine. Men i kveld er hun tilbake. I kveld hørte jeg henne. Den vonde, hviskende og fremmede, men likevel svært velkjente stemmen. Sykdommens stemme. 

Sitat: 

Redselen smalt hardt mot brystet på den lille piken, som om en brutal knyttneve slo mot brystkassen og tvang pusten opp og ut av lungene. Hun ble kvalt. Gispet etter luft hun ikke fant. Hun klarte ikke bevege seg. Ikke kunne hun skrike heller. Munnen nektet å lage lyd. Skriket gikk innover i stedet. Skar seg ned i magen og brant inni der.

Sitat:

Tankene er ikke bomull lenger, de er smeltet om til væske. Og jeg kjenner hvordan tankene drypper, en etter en, gjennom hjernen, gjennom meg. Hver tanke er en dråpe. En bitte liten tåre som sildrer gjennom hodet i en hurtig og flyktig elv, fullstendig uangripelig og uhåndterbar. Jeg greier ikke ta tak i noen av dem, tankene nekter å la seg fange av meg. Det er som om ingen av tankene er mine. Som om medisinene har berøvet meg kontakten med mitt eget hode. Som om medisinene har stjålet hjernens evne til å Skape egne tanker. Men hvem er jeg når jeg ikke får kontakt med tankene mine?

Hun er bare helt tom. En fremmed. Og da er hun jo i hvert fall ingen. Hun er faktisk ingenting. Hvor er du Marigull? Hvor er du?
Før jeg ble innlagt følte jeg meg død. Nå er jeg død.

Denne boken var nominert i Ulestkonkurransen til Bookis der det er mulig å nominere ukjente, norske forfattere du synes fortjener å få et løft. Avstemmingen er over for denne gang og resultatet blir presentert på Bookis.com 1. oktober.

https://mentalhelse.no/aktuelt/psykobloggen/da-jeg-var-ingen

Jeg vil få fram at man som psykisk syk ikke later som man er syk; man later som man er «frisk». Det er dette folk misforstår, sier Dahl.

http://www.kulturifarta.no/litteratur/forfatterportretter/2163-skam-kan-ta-liv.htm

Marigull ønsker å bryte ut av et destruktivt samboerskap på Grünerløkka, men hindres av sosiale forventinger. Hun er rastløs og drømmer om en bachelorgrad, men i sin søken etter en utdannelse mister hun grepet og blir innlagt på psykiatrisk sykehus. Marigull blir nødt til å sette både livet og drømmene sine på vent i håp om å bli frisk. Men det viser seg å være svært vanskelig å vende tilbake til en normal tilværelse. Marigull må ikke bare kjempe mot samfunnets tabuer og fordommer, hun må også krige mot seg selv. Det blir en seig og pinefull kamp som nesten koster henne livet

Slekt skal følge slekters gang.

Dere som følger min spirituelle reise, vet at jeg tror ikke på tidligere liv.

Jeg vet og respekterer at de fleste  tror det, men for meg er det ikke logisk at en sjel skal vandre opp og ned, i ulike kropper.

Jeg tror sjelen har er liv på jorden, men lever evig i andre dimensjoner og med fortsatt læring i de ulike stadier.

Fasiten har vi ikke og jeg vet at jeg kan ta feil.

Det jeg tror er at energiene følger generasjonene.

At vi er bærere av tidligere generasjoners traumer

Egentlig skulle jeg til England på kurs denne uken.

20.09 er et sterkt bekreftelsestall for meg og at jeg skulle på kurs i eksperimentell transe den datoen, ja det hørtes riktig ut.

Igjen så er det jeg tolker og jeg tror og jeg tar feil.

Istedet skjedde noe helt annet.

Jeg fikk besøk av en slektning som aldri har besøkt meg før.

Vi har møttes noen ganger og vi har kjent en sterk tilhørighet til hverandre.

Hun visste bare plutselig inni seg at hun skulle hit akkurat nå og i og med at jeg var hjemme, var det bare å komme.

Vi sa begge nesten i kor, at vi visste dette var er viktig møte.

Vi skulle forløse mye gammel energi.

Vi snakket og vi gråt, om hverandre.

Selv om vi har vokst opp på hver vår kant av landet og har hatt lite kontakt, er vi jo bærere av den samme historien.

Hun reiste så hjem igjen med avtale at vi også skal møtes igjen snart.

Det er mer som skal “jobbes med “, men vi kan ikke ta alt på en gang.

Jeg ser vanligvis ikke TV midt i uken.

Dette fordi da vil jeg ikke få tid til å lese bøker.

Dessuten blir jeg mer sliten av å sitte foran skjermen.

Likevel begynte jeg å se en gammel serie på mandag mens jeg ventet på henne.

Skjærgårdsdoktoren.

Dermed har jeg blitt sittende og se på den, denne uken.

Jeg forundret meg litt over at det var noen episoder som hadde gått ut på tid, slik at jeg måtte hoppe frem 5 episoder.

Men slik jeg ser det nå, var heller ikke det tilfeldig, for hva skjer i dag?

Jeg vet at dette høres tullete ut for de som ikke tror det jeg tror på, nemlig at ting legges til rette og vi får det vi skal til riktig tid, når noe skal læres.

Jeg spiser frokost, drikker kaffe og med ett kjennes en utrolig lettelse i kroppen.

Det er som om noe tungt slipper taket og jeg føler nesten jeg kan fly.

Det er da de synger på TV, Deilig er jorden.

Slekt skal følge slekters gang og jeg begynner å gråte.

Nettopp det vi har gjort denne uken, forløsning av gamle energier.

Nærværet vi begge følte var tilstede fra alle de vi er glad i, de som har båret oss frem.

Nå skal vi hjelpe med å klippe tråder av energi, sette oss fri.

Det føles fabelaktig

I dag

ps

Senere på dagen leser jeg Susan Abulhawa, Nahrs dans

Geir Gulliksen, Bli snill igjen

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg anbefaler alle å lese andre ting innimellom, enn det de vanligvis gjør. Bli snill igjen, er en roman jeg ikke selv ville kjøpt, for jeg er ikke så glad i samtidsromaner og særlig ikke i jegperson, der hele boken er hovedpersonens tanker. Men det hender seg at det er noen av de som kryper under huden på meg. Det gjorde ikke denne.
Men jeg er overbevist om at hjernen min likevel likte utfordringen for boken fikk meg til å tenke og det er jo bra. For det første tenker jeg at Henning, hovedpersonen er en dust rett og slett.
Men det slår meg også at historien hans representerer kanskje hvordan det er blitt i dagens samfunn. Veldig mange higer etter kjærlighet, etter å bli sett og de forventer å få dette hos en partner. Samtidig forlater de partneren når det dabber litt av, på jakt etter en ny. Å være sammen med noen seksuelt i dag, virker på meg som det bare er for å stille ett begjær. Den ekte kjærligheten forsvinner fordi man hele tiden leter etter å få stilt sine behov eller dekke en annens behov. Kanskje er det derfor parforhold aldri varer i dag.
Jeg synes det er trist at vi er blitt så frigjorte at vi skal ligge rundt med den som er tilgjengelig.
Hvor blir det av den ekte kjærligheten. Selv skrev jeg om dette her en dag, for ekte kjærlighet krever en annen innsats enn det de fleste i dag er villig til å gjøre. Men jeg kan love at belønningen er desto større.
Kjærlighet er ikke åndeløshet, opphisselse… Det er ikke å uttale løfter om evig lidenskap.

Ja jeg sier ikke at alt var bare himmel før heller, det var mange dårlige ekteskap, men jeg tror det blir få i fremtiden som får oppleve den dype kjærligheten. Det viser vel skilsmissetallene.

Sitat:

Jeg kan ikke huske at jeg er blitt holdt, eller tatt imot, eller blitt tatt vare på, slik jeg tenker meg at jeg skal kunne oppleve det sammen med en mann. Jeg har lyst til å bli eid. Jeg vil kjenne at jeg mister kontroll, at jeg ikke behøver å holde igjen eller alltid være den som gjør noe med den andre. Jeg vil også bli gjort med, og da mener jeg ikke bare seksuelt. Jeg trenger en form for omsorg  som jeg selv vet hvordan jeg kan gi, men som jeg nesten aldri har fått, ikke av en kvinne. Og ikke av en mann heller, forresten.

Jeg trenger. Som healer ville jeg gått tilbake til forholdet Henning hadde til sin far, den manglende omsorgen og interessen og så ville jeg sagt at det er der en del av utfordringen ligger. Du må lære deg å bli glad i deg selv, ville jeg nok sagt og da vil du ikke lenger trenge noen på den måten.

Så ja, den fikk meg til å tenke og irritere meg, men dette er bare ikke typen romaner jeg blir glad i.

Ømheten hadde vokst i ham, den var blitt for stor og for krevende til at noen kunne ta imot den. I hvert fall ikke en kvinne. Men ikke en mann heller, det kunne han jo ikke.

Han heter Henning, og han er ferdig med kvinner. Han har hatt kjærester, han har hatt samboere og han har vært gift flere ganger, men nå er han alene. Han har en voksen datter som han ikke kjenner lenger. En dag møter han henne på gaten og blir skremt av hvem hun har blitt. Han bestemmer seg for å redde henne. Dette blir innledningen til en desperat undersøkelse av hvem han selv har vært – som mann, sammen med kvinner – og hvem han kan bli.

Bli snill igjen er en roman der noen av vår tids skarpe motsetninger samles i portrettet av en mann som aldri gir opp håpet. En roman der ømhet og raseri, skuffelser og nye forventninger til hva livet kan være, tørner sammen. Det er også en sår fortelling om en umulig forelskelse, som likevel blir en redning.

Sola har snudd

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Dagen er blitt kortere igjen

Men vi lengter

Vi lengter etter lyset

Solen gir oss lyset

Kroppene våre skriker etter lys

De mørke dagene er tunge

Vi trenger å kjenne at solen gir oss ny energi

Vi vil tine de frosne kroppene våre

Vinteren er tung for mange

Mange blir deprimerte

Vi higer etter varmen og vi higer etter lyset

Vi vil våkne igjen av dvalen

Både kropp og sjel trenger dagslys

Men det er utenpå

Vi trenger og et annet lys

Det lyset skinner inni oss

Det er sjelen vår som titter frem og sier Hei på deg,her er jeg

Ser du det lyset

Det er så sterkt at det overskygger solen

Du må bare la det få komme frem

Det er derfor vi bestandig venter på solen på himmelen

Vi tror at det er den vi søker

Solen inni oss er mye mer livgivende

Den gir deg selve livet i gave

Den ligger der bare og venter på å få stråle som den diamanten du er

Den utretter mirakler hvis den bare  får slippe til

Den lyser deg opp innenfra så du aldri mer kan gå tilbake

Har du først sett og erfart de første lysglimtene fra din egen sjel så blir alt annet blekere i sammenligning

Er du villig til å lete

Er du villig til å slippe den ut

Tør du å slippe den ut

I dag

Peter Venn bor alene i leiligheten under moren, han arbeider som oversetter ved kjøkkenbordet hjemme og går sin faste kveldstur i området rundt kirkegården. Han har et rikt indre liv, men det er stakkarslig sparsomt på ytre hendelser. Han kan ta seg i å lengte etter verden der ute, men først må han finne en måte å løsrive seg fra moren på. Han føler seg fanget av lydene hennes, væremåten og ikke minst av hennes versjon av farens siste år. Peter har ingen minner om faren, alt han har er et stort savn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Denne fredagen spiser Peter som vanlig kveldsmat hos moren, slik han motvillig har gjort i årevis. Han vet hvilke spørsmål han må stille, men våger han? Og kan han våge å nærme seg noen andre?

Kjersti Annesdatter Skomsvold har skrevet en vidunderlig roman om ensomhet, påtrengende dødsbevissthet og om kjærlighetens frigjørende kraft. Romanen er preget av humoristisk alvor og en usedvanlig språklig oppfinnsomhet.

Jeg leser akkurat nå flere bøker samtidig. Jeg har lest Geir Gulliksen, Bli snill igjen på e-bok i bilen, fullførte i bokform i ettermiddag. Den første romanen i Aschehougs leseutfordring. Omtale kommer.

På dagtid leser jeg nå en bok som krever konsentrasjon, derfor blir den ikke lest på senga:

 

Bergsveinn Birgisson, Reisen til livsvannet

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Kritikerrost roman fra Island, så kritikerrost at jeg blir både skeptisk og nysgjerrig på en gang. Det er nemlig ikke alltid at jeg er enig med de som skamroser en roman.

 

Kritikerrost og spennende roman fra forfatteren av Nordisk råds-nominerte Svar på brev frå Helga.

Året er 1784. Et heftig vulkanutbrudd har vedvart på Island et helt år. I København vurderer styresmaktene hva som skal gjøres med innbyggerne, om de arbeidsdyktige skal overføres til Danmark for å jobbe i fabrikker. En dansk representant, Magnús Árelíus, er kommet til Island for å vurdere nasjonens tilstand, før beslutning blir tatt.

I opplysningstidens ånd skal han også måle opp Island med nytt måleutstyr.

Men ekspedisjonen tar en uventet
vending når han blir kjent med islendingene og innser at virkeligheten kanskje er mer komplisert enn hans måleutstyr antyder – særlig i nord, på Strandir, der det hellige livsvannet renner.

Nominert til Nordisk råds litteraturpris. Utgitt med støtte fra Nordisk Råds Litteraturprissekretariat.

Lesestabel-endring i September

Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten

Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning

Libby Page, Kunsten å holde seg flytende

Ja, det gjør vi

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi erobrer verden

Vi durer frem i vårt eget tempo

Den ene etter den andre

Vi blir flere og flere

Det nytter ikke å bekjempe ondskapen i verden med vold

Vold avler vold

Vi må prøve noe annet

Åh, nå flyr hun der oppe i luften igjen sukker du

Ja, det gjør jeg

Det er så deilg å fly

Jeg er som en brevdue som bringer ut dagens budskap

Dagens budskap om kjærlighet

Ja, nok en gang kjærlighet

Det er ikke noe annen måte å gjøre det på

Er vi så små sier du

Monner det ikke

Jo ser du ikke hva som skjer rundt deg

Sor ringer i vannet brer den seg, kjærligheten

Blir du med eller

Jeg trenger hjelp

Jeg greier det ikke alene

Jeg har og dager jeg ikke ser hvor magisk alt er rundt meg

Hvem har ikke det, men er det de som er viktigst

Vi må igjennom dem, uten det vonde ,ser vi ikke det gode

Uten hatet, ser vi ikke kjærligheten, godheten, gleden,omsorgen

Når en mann kan vise så mye hat, hvor mye kjærlighet kan ikke vi da vise

Vi har vel ikke glemt det

Eller har vi det

Jo, hverdagen innhenter oss, vi greier ikke å være like flink hver dag

Men når vi greier, wow, da er det fint

Blir dere med eller

I dag

Det er tid for å lage personlige symbolbilder igjen. Disse bildene skal vise vedkommendes liv. Hva er det du bærer på, hvor går du, hvem er du. Hva sier symbolene deg, fargene, tallene, plasseringen? Jeg er ingen kunstner, dette er ikke vakre kunstverk til å pryde veggen din, det er healingbilder. Vil du ha ditt eget, ta kontakt på Facebook eller SMS 99467178. Likedan som når jeg skriver Lillasjelord, vil jeg gjerne ha et profilbilde av deg. Du må også være tålmodig for det er ventetid.

Det blomstrer i ditt indre

Sjelen din danser av glede

Tiden er inne for å åpne opp

Ha tro på deg selv du vakre sjel

Tro på at du kan og at du vet

Din indre visdom er stor

Men du legger lokk over den du er

Som om du bare tør å vise frem litt

Stå opp for deg selv, vis frem den du er

Still deg ikke bakerst i køen, ta plassen du har fortjent

La ikke alle passere men vær den som viser vei

Alt du har lært, alt du har erfart, det skal du bruke

Så åpne hjertet ditt nå

Vær ikke redd for å bli såret

Du er sterk og du skal føle kraften inni deg

Kast bekymringer for dager du enda ikke har møtt

Blanke ark og fargestifter blir gitt deg

Ha fokus på det du ønsker deg

Bruk skaperkraften din du vakre sjel på jorden

Vær den diamanten du er skapt for å være

Hva er egentlig sjelefred?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har filosofert litt i det siste siden jeg ba om inspirasjon fra Lillasjelfølgere.

Det skal jeg faktisk gjøre oftere for det har vært til stor hjelp, be om innspill.

Det er ikke så enkelt å finne på noe spennende å skrive om hver dag når dagene er ganske like.

Dessuten liker jeg tanken på at vi samarbeider, ofte uten å kjenne hverandre i real life.

Selv om vi aldri har møttes, så møtes tankene våre.

Det er veldig fint.

Jeg har skrevet om indre ro og lykke.

Sjelefred, indre ro, indre lykke

Er Indre ro og indre lykke det samme?

Når jeg filosoferer over disse uttrykkene,  tenker jeg på at indre ro kan man finne i øyeblikk, selv om man ikke har sjelefred.

Sjelefred er det nemlig veldig mange som sliter med å finne.

Og hva er det egentlig?

Jeg kan bare si hva det betyr for meg.

For meg er det å slutte fred med det en har i ryggsekken.

Finne fred med det en har opplevd.

Legge stridigheter bak seg.

Tilgi at ting har skjedd.

Husk at å tilgi, ikke er det samme som å si at det er ok det som skjedde.

Nei, det er å finne fred med at det har skjedd og vi kan ikke få det ugjort.

Det kan være du lever et liv med begrensninger.

Å skulle avfinne seg med et liv der man må gi avkall på mye av det andre tar som en selvfølge, tro ikke at det er enkelt.

Det kan være at man lever et liv med alvorlig sykdom eller at man har nære og kjære som er syk.

For ikke snakke om sorg.

Vi har ulik bagasje og det kan være tøffe tak.

Å lære seg å godta dette og leve best mulig med det, ja det kan være nesten umenneskelig hardt.

Ingen klarer det kanskje fullt ut, hele tiden.

Men jo mer vi klarer å finne fred inni oss, jo bedre.

Å akseptere det som har skjedd.

Det er ikke alt vi får gjort noe med.

Vi kan heller ikke endre andre mennesker, kun våre egne reaksjoner.

Vi må anerkjenne det vi kjenner på.

Gi aksept for at våre følelser er ok.

Å fortrenge det som smerter oss, skaper sår i sjelen.

Skal vi klare å tenke positivt, må vi la det vonde få gå når det trenger seg på.

Skal vi finne sjelefred må vi sluse ut smerten.

Dette må gjentas hver gang følelsene trenger seg på.

Vi kan ikke legge de lag på lag i cellene våre.

Men………Vi skal heller ikke la det få all vår fokus.

Hver gang du fokuserer på det vonde, gir vi det styrke.

Så anerkjenn og la det så gå.

Fokuser så på det du har som er bra.

Sakte men sikkert vil du la sjelefreden få større og større plass

Kanskje vil det for alltid være et lite sår som innimellom vil verke litt.

Men jo mer du finner fred inni deg, jo mer vil sårene gro.

Se de blanke arkene som blir gitt deg hver dag.

Fyll de med så mye bra du greier.

Det som er utenfor din rekkevidde, er best å la ligge.

Kan du ingenting gjøre, finn fred med det.

I dag

Libby Page, Kunsten å holde seg flytende

Kjøpt selv

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Libby Page har kommet med en ny roman, Alltid åpent. Ny forfatter for meg og mens jeg venter på den nye, kan jeg lese denne som jeg kjøpte i sommer når jeg var på ferie og ikke greide å motstå bokhandelmagnetene.

Siden jeg er på en liten helgetur, blir det litt forflytning i lesestabelen. Ikke alt egner seg like godt å lese med mye folk rundt seg.

Kunsten å holde seg flytende var derimot perfekt. Avslappende, lett, underholdende, varm. Rett og slett koselesestoff. Hadde jeg hatt en solseng i skyggen og en paraplydrink, ville det vært perfekt, men akkurat det må vi visst vente på.

Anbefales alle som liker lette underholdningsbøker om vanlige mennesker og gode vennskap.

Vi blir aldri for gamle til å få nye venner – eller skape en forskjell. Rosemary har bodd i arbeiderbydelen Brixton i London i hele sitt liv. Men nå er alt hun kjenner til, i endring. Biblioteket der hun jobbet er stengt, familiens grønnsakbutikk er gjort om til en trendy bar, og den elskede ektemannen George er død. Kate har nettopp flyttet inn og føler seg alene i en by som er for stor for henne. Karrieren som journalist i en lokalavis er på bunnpunktet, og hun er fast bestemt på å gjøre noe med det. Når det lokale friluftsbadet blir truet av nedlegging, forstår Kate at dette kan være hennes mulighet til å tre inn i rampelyset. Kate og Rosemary bestemmer seg for å kjempe for The Brockwell Lido, som er mer enn et sted å svømme – det er hjertet i lokalsamfunnet. Sammen viser de hva vennskap og samfunnsånd betyr, og hvordan vanlige mennesker kan ta vare på det som betyr noe for dem.

Nå leser jeg:

Bergsveinn Birgisson, Reisen til livsvannet

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Kritikerrost roman fra Island, så kritikerrost at jeg blir både skeptisk og nysgjerrig på en gang. Det er nemlig ikke alltid at jeg er enig med de som skamroser en roman.