Cappelen Damm har en side som heter Boktips. Der kan man dele en liste over sine 5 eller 10 favorittbøker og de trekker månedlig ut en person som kan vinne et gavekort på bøker, på kr.1500,-
Du trenger ikke ha de i bloggform slik jeg gjør, bare å sende de en liste over dine beste bøker og hvorfor du mener dette
Jeg fikk dermed inspirasjon til å se litt på hvilke bøker som har gjort mest inntrykk på meg så langt i år.
Her er de fem, tilfeldig rekkefølge:
Sara Stridsberg, Kjærlighetens Antarktis
Wow, for en bok, for en forfatter, for en fantastisk leseopplevelse dette ble. Dette er ikke boken for alle. Det er ingen lettlest feelgood, det er så vakkert språk, samtidig som handlingen er makaber, trist, men også fylt av kjærlighet.
Hovedpersonen har blitt myrdet og forteller oss hva som skjedde og også hvordan hun ser sine foreldre og sine barn. Hun forteller etter sin død, men det er ikke en etterdøden bok, for de som ikke tror på sånt, selv om hun er der etter sin død, så er ikke det poenget.
Vi får hennes oppveksthistorie, sine foreldres og også sine barn og det har vært et hardt liv for de alle, med misbruk av alkohol, piller og dop.
Men det er skrivemåten som er veldig spesiell. Å klare å skrive så vakkert om noe så grusomt, ja det krever en mester.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.
En kort stund har hun vært i verden med dens begjær, lengsel og frykt. Helt til en ukjent velger å ta livet hennes. Men barna finnes, de som en gang var hennes, Valle og Solveig, de som ble tatt hånd om av myndighetene og plassert et sted på Sverigekartet. Foreldrene hennes, Raksha og Ivan, finnes fortsatt, der de flakker gjennom Stockholm i de dødes tapte verden. Og dødsøyeblikket, det tar aldri slutt.
Sagt om Kjærlighetens Antarktis
«En av nordisk samtidslitteraturs ypperste forfattere har aldri vært bedre.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
Maria Sand, Malurtveien 10
Det er ikke noe bok for alle. Den er sart og var, og kryper under huden på deg. Det er ingen actionfylt bok, full av fart og spenning. Den handler om frykt og hvordan hendelser i livet, kan sette seg i deg og du overfører det videre til neste generasjon. Hovedpersonen Mi, forteller om sin mor, men mest sin mormor og Agnes, oldemoren og sine barn, så det er fem generasjoner og vi får det stykkevis, ikke kronologisk, men likevel hadde jeg ikke noen problemer med å forstå.
Etter å ha lest bare femti sider, hadde jeg livesending på Lillasjel om nettopp frykt og nevnte denne boken, og kjente jeg ble rørt. Den grep virkelig fatt i hjerteroten min, fra første side. Den er så vakkert skrevet, så poetisk og nakent. Minner meg litt om Kjersti Annesdatter Skomsvold sin skrivemåte. Det er som om jeg faller inn i en poetisk rytme når jeg leser den.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Oktober forlag
Fra vinduet ser jeg: Mamma som får mer vin i glasset av mormor, de sitter i fluktstolene, morfar går i ring over terrasseplankene, gestikulerer, han har så god stemme, bruker diafragmaet, dytter fra på konsonantene, spytter i slutten av hvert ord, han sier ting om pappa. Og mamma ligger over bordet, albuene hennes er vinger ut fra hodet, skuldrene rister, mormor nærmest mater henne med vin, hvisker trøst inn i øret hennes, mens morfar går og går og snakker og snakker og ingen, bortsett fra meg, som står her oppe i vinduet, hører på hva han sier. Hill deg, Maria surrer oppi hodet.
De voksne i Mis familie krangler og elsker og forlater hverandre og trygler om tilgivelse. Hver søndag leser morfar katekismen hjemme i Malurtveien, hvor Mi bor når moren er på turné. Mis far har stilt klokka etter Amerika-tid, han venter på telefon fra Hollywood.
Mi er forberedt på katastrofe. Hun har vokst opp med fortellingene om ulykke, den slo inn i familien på 1920-tallet da Mis oldemor var nygift, og har ikke sluppet taket siden. Man må passe seg for bilene, for vannet, aldri se fremmede i øynene.
Nå er det Mi som skal være den voksne. Under senga har hun en kasse, med gaffateip, hermetikk, munnbind. Mannen hennes, Leo, skjønner ikke alvoret – at ulykken når som helst kan dukke opp igjen, at de to små barna deres er i konstant fare. Leo ligger som et fjell under dyna, aldri er han nær nok for henne, aldri tilstrekkelig oppmerksom. Men endelig ser katastrofen ut til å ramme også dem.
Malurtveien 10 er en medrivende roman om en katolsk familie i fem generasjoner, om ulykkene som sendes videre og bølger gjennom dem alle, og om å være den som hele livet påtar seg å avverge den neste.
Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige
Fra første side forsvant jeg inn i boken og jeg ville ikke ut igjen. Den er vanvittig bra skrevet. Jeg klør meg i hodet og tenker at hvordan kan en nordmann, ja nå er det en kvinne, skrive så detaljert fra Italia, som om hun har bodd der i mange liv bakover, som om hun har åndet inn atmosfæren der i århundrer.
Bildet er hentet fra Haugen bok, teksten under fra Forlagshuset Vestfold og boken er et leseeksemplar.
“Vi er heldige, sa han, og stirret ut i luften, – som kan bo akkurat her! Som kan gå på disse brosteinene som er tråkket flate og glatte gjennom hundrevis av år, av mennesker med evigheten som mål og hele verden som perspektiv.”
Sandra leter etter faren sin, en jakt som fører henne fra en liten bygd på Vestlandet til Firenze i Italia, byen som er hennes eneste spor. Men, søket etter faren skal vise seg å avsløre sjokkerende hemmeligheter om begge foreldrene. Under buegangene i Europas aller første barnehjem opplever Sandra hvordan historie og nåtid henger sammen, hvor sterkt båndet mellom mor og barn kan være.
For parallelt med Sandras historie følger vi også Teresa, en oppvakt jente i frigjøringskrigens Italia, en tid da muligheter og begrensninger går hånd i hånd. Mest av alt ønsker hun seg utdannelse, men følgene vil bli skjebnesvangre for henne – og for Sandra. Er det mulig å stole på et annet menneske?
De uskyldige handler om livsvalg og tilhørighet, om mysterier og håp.
Bli med inn i inn i de trange gatene i en av de viktigste italienske renessansebyene i denne gripende slektsromanen som portretterer både skjørheten og styrken i det å være en familie.
Martin Bakkejord Skolbekken, Lasse Lønnebotn, , En halv meter lavere, et hode høyere
Lasse Lønnebotn har ført i pennen historien til Martin Bakkejord Skolbekken.
Jeg leste hele boken på en dag for jeg kunne ikke la den gå og du verden hvor mange tårer som rant.
Jeg er jo et sensitivt menneske med mye følelser og denne boken var full av følelser.
Martin var sammen med tre kamerater på ferieøya Kos sommeren 2017. Et stort jordskjelv første til at en bygning kollapset og Martin fikk en stor murblokk over beina, noe som gjorde at han måtte etter kort tid amputere begge beina under knærne.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad og Bjørke og boken er et leseeksemplar.
Hvordan fortsetter du livet etter et traume? Hvordan finner du ny mening når du har mistet det viktigste du hadde?
Denne boka vil handle om Martin Bakkejord Skolbekken, en 22 år gammel bilselger og fotballspiller som i fjor sommer var sammen med fire kamerater på ferieøya Kos da de havnet midt i et jordskjelv. I flukten fra bygninger som kollapset, fikk han en murvegg over seg og skadet beina stygt. Kort tid etter måtte han amputere begge beina rett under knærne.
Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet
Dette var en sterk leseopplevelse. Denne boken vil sitte i en stund, det er helt sikkert. Det er en oppvekstroman, basert på Westovers egen oppvekst. Den minner om Krystallslottet(Glasslottet) av Jeanette Wells. En bok jeg ofte anbefaler.
Tara vokser opp uten skolegang, men begynner å studere og blir en mønsterelev med toppkarakterer og får stipender på de beste universitetene.
Denne boken forteller oss hvordan vi er når vi blir hjernevasket og når vi ikke kjenner virkeligheten. Hvordan kan en tro på virkeligheten når man aldri har fått møte den. Når jeg leser denne boken tenker jeg på alle de land der de lever med sensur og får ikke vite hva som skjer rundt om i verden. Det eneste Tara fikk vite var det faren forteller henne og det er en far med et helt forvrengt syn på virkeligheten.
Dette er virkelig en bok som griper deg i hjerteroten og jeg skjønner at den gikk rett inn på New York Times`bestselgerliste og ble liggende der hele året. En bok som bør leses av flest mulig, både ung og gammel, mann og kvinne. Historien er bra og den er mesterlig skrevet i tillegg.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.
Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times’ bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018.
Dette er en kosebok, en skikkelig feelgood, Herlig fortalt og jeg koste meg fra første til siste side, ja litt dramatisk i starten da, men det går nå bra.
Om Marianne som er så ulykkelig og kaster seg i elva, men blir reddet. Hun protesterer iherdig og er sint fordi en uteligger dro henne opp når hun hadde bestemt seg for at dette var slutten. Hun rømmer fra sykehuset til det lille tettstedet Kerdruc i Bretagne.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
Nina George, Den lille bistroen i Bretagne
Dette er en kosebok, en skikkelig feelgood, Herlig fortalt og jeg koste meg fra første til siste side, ja litt dramatisk i starten da, men det går nå bra.
Om Marianne som er så ulykkelig og kaster seg i elva, men blir reddet. Hun protesterer iherdig og er sint fordi en uteligger dro henne opp når hun hadde bestemt seg for at dette var slutten. Hun rømmer fra sykehuset til det lille tettstedet Kerdruc i Bretagne.
Lars Kepler, Kaninjegeren
Denne måneden har det vært krim annenhver bok. Jeg må bare ha litt variert. Jeg greier ikke å gå fra en bok full av ondskap til en annen og Kaninjegeren er full av ondskap.
Kaninjegeren var like spennende som de andre Keplerbøkene. Fra første side var jeg fanget. Det er nesten umulig å legge de fra seg. De er bare ulidelig spennende og det grenser til at det nesten blir for mye av det gode, men er man hektet på spenningsbøker så er man det, man klarer ikke å ligge unna.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra sidene til Cappelen Damm, men boken har jeg kjøpt selv.
Kaninjegeren er sjette roman om etterforsker Joona Linna, og er så skremmende og briljant at hårene reiser seg på armene.
På dagtid studerer Sofia til å bli sykepleier. Men hun har en hemmelig ekstrajobb som eskortepike. En kveld fører denne jobben henne til en luksusvilla i Djursholm. Men allerede når hun går inn døra, får hun en dårlig følelse. Den eldre mannen ”Willie” har ekte kunst på veggene. Med et glass champagne i hånden, forsøker hun å riste av seg de dårlige vibbene. Hun nipper til glasset og ser ut av vinduet. Augustkvelden er stille og mørk, og bak et tre synes hun at hun skimter noe. Hva var det? Et menneske med merkelig hodeform. Eller et stort dyr? Når de reiser seg for å gå opp til soverommet, blir hun plustelig svimmel og mister balansen. Hun har blitt dopet.
Noen timer senere er SÄPOs Saga Bauer på vei til det samme huset. På det eksklusive kjøkkengulvet ligger sexkunden Willie, ingen ringere enn Sveriges utenriksminister, i en pøl av blod. Sofia, blodig og forslått er i sjokk etter marerittet hun akkurat har overlevd. Like foran øynene hennes ble utenriksministeren regelrett henrettet, med en siste hilsen: ”Nå kommer helvete til å sluke dere alle.”
20 mil fra åstedet sitter kriminaletterforsker Joona Linna og får et tilbud han ikke kan motstå…
Thrillermesteren Lars Kepler med en bladvender som er vanskelig å rive seg løs fra!
Wow, for en bok, for en forfatter, for en fantastisk leseopplevelse dette ble. Dette er ikke boken for alle. Det er ingen lettlest feelgood, det er så vakkert språk, samtidig som handlingen er makaber, trist, men også fylt av kjærlighet.
Hovedpersonen har blitt myrdet og forteller oss hva som skjedde og også hvordan hun ser sine foreldre og sine barn. Hun forteller etter sin død, men det er ikke en etterdøden bok, for de som ikke tror på sånt, selv om hun er der etter sin død, så er ikke det poenget.
Vi får hennes oppveksthistorie, sine foreldres og også sine barn og det har vært et hardt liv for de alle, med misbruk av alkohol, piller og dop
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.
En kort stund har hun vært i verden med dens begjær, lengsel og frykt. Helt til en ukjent velger å ta livet hennes. Men barna finnes, de som en gang var hennes, Valle og Solveig, de som ble tatt hånd om av myndighetene og plassert et sted på Sverigekartet. Foreldrene hennes, Raksha og Ivan, finnes fortsatt, der de flakker gjennom Stockholm i de dødes tapte verden. Og dødsøyeblikket, det tar aldri slutt.
Sagt om Kjærlighetens Antarktis
«En av nordisk samtidslitteraturs ypperste forfattere har aldri vært bedre.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
Lars Kepler, Lazarus
Da er jeg ajour med Keplers bøker, ja det går fremover i opphentingen min. .
Lazarus var så spennende at det nesten var for spennende. Jeg må innrømme at jeg måtte kikke bittelitt bak i boken, omtrent som om det hjelper, for det legges jo ut teaser til neste bok og så sitter man der da, skjelvende og lurer på hva som vil skje neste gang. Hvem lever og hvem er død.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
Lazarus er sjuende roman om etterforsker Joona Linna. En død mann blir funnet i en leilighet i Oslo. I fryseren på kjøkkenet gjør politiet et grusomt funn. Offeret viser seg å være en hittil ukjent gravskjender og trofésamler. Noen dager senere kontakter en tysk politiinspektør Joona Linna og ber om hjelp i forbindelse med en drapssak på en campingplass utenfor Rostock. Joona ser at mønsteret som danner seg er ufattelig skremmende, men umulig å ignorere.
«En skitten politibil kjører ut av Oslo på Ytre Ringvei. Ugresset under autovernet flagrer i vindkastet, og en oppblåst plastpose ruller svevende ned i grøfta.» Slik begynner Lars Keplers syvende bok om etterforsker Joona Linna LES 1.KAPITTEL AV LAZARUS HER!
Abbi Waxman, Hagen for små begynnelser
Etter å ha heseblest meg gjennom Lazarus, måtte jeg igjen kose meg litt og få pulsen ned.
Jeg elsket denne boken, den er så koselig og jeg lo så mange ganger av de humoristiske betraktningene til småbarnsmoren LIlli. Hun har akkurat min sans for humor og jeg vil gjerne være venninne med henne så jeg får omgås henne i hverdagen.
Hun og de to små døtrene er i sorg etter at de mistet mann og pappa for tre år siden, så det er alvor i boken også og jeg synes reaksjonene hennes er så realistiske. Hjertevarmt og sjarmerende om kjærlighet og nye vennskap, står det utenpå boken og det er helt korrekt.
Jeg håper inderlig Waxman kommer med flere slike lune historier, for dette er debutboken hennes.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschhoug og boken er et leseeksemplar
HAGEN FOR SMÅ BEGYNNELSER er en hjertevarm og sjarmerende roman og vennskap og kjærlighet – og nye begynnelser.
Fargerike Lili har glimt i øyet, hendene fulle og det hender det går en kule varmt i familien. En ettermiddag krangler hun med ektemannen Dan. I neste øyeblikk ser hun ham dø i en tragisk bilulykke rett utenfor kjøkkenvinduet.
Lili legges inn på psykiatrisk avdeling.
Tre år senere har hun stablet på beina en tilværelse som barnebokillustratør, hun er mor til to små jenter og søster til skjønne, støttende Rachel. Hverdagen fungerer tilsynelatende normalt. Hvorfor kjenner hun seg da fanget i en endeløs sirkel av selvmedlidenhet og stress?
Så sender sjefen henne på et kurs i grønnsaksdyrking. Nye venner, nye opplevelser og kanskje til og med spirende kjærlighet; i hagen for små begynnelser er det noe som løsner og Lili kjenner at det kanskje finnes et nytt liv – uten Dan.
En morsom, sjarmerende og optimistisk historie om hvordan det er mulig å komme seg videre etter et grusomt tap; om hvordan jord, stiklinger og grønnsaker kan gi ny næring til et liv som tilsynelatende hadde visnet.
Anne Mette Hancock, Mercedes-snittet
Jeg leste den første boken til Hancock, Likblomsten og allerede da seilet hun opp som et stort høydepunkt her hos meg. Mercedes-snittet var ikke dårligere. Akkurat passe spennende fra første til siste side, men ikke sånn halsbrekkende spenning at man nesten ikke greier å lese, heller ikke makabert og bloddryppende. Minner meg litt om Hjort og Rosenfeldt, eller Börjlinds bøker og likedan Mankell.
Jeg synes hun skriver forfriskende og jeg liker å følge Heloise, som i likhet med Sebastian i Hjort og Rosenfelds bøker, har sin historie som former henne.
Ny ufordrer til krim-tronen har Berlinske tidende skrevet utenpå boken og jeg er så hjertens enig. Måtte bare Anne Mette Hancock ha mange gode historier å komme med. I så fall skal jeg lese hver eneste en.
En nervepirrende psykologisk krim om hevn, synsbedrag og arr i hjertet.
En gutt er forsvunnet fra skolen Lukas ser ut til å ha forsvunnet i løse luften. I skolegården møter journalisten Heloise Kaldan sin nære venn og etterforsker Erik Schäfer. Lukas mobil blir funnet, og viser at gutten var besatt av pareidoli: et fenomen der man ser mønstre i tilfeldige ting. Særlig et foto av en låvedør, som ligner et ansikt, blir interessant i etterforskningen. Er det her Lukas er? Heloise blir beordret til å stoppe en artikkel om soldater som er rammet av posttraumatisk stresslidelse for å dekke saken om den forsvunne gutten. Men da det dukker opp fakta i Lukas-etterforskingen som peker i retning av traumatiserte soldater, trenger Schäfer hjelp fra Heloise for å finne vei i virvaret av spor som finnes.
Mercedes-snittet er andre bok i krimserien om Kaldan og Schäfer. Les også Likblomsten.
Linda Skomakerstuen, Uten innkommende ordre
Jeg likte godt den første boken hennes, Uten vesentlige feil eller mangler. Dette er lette underholdningsbøker, kun til koselesing og jeg koste meg godt med denne også. En lun humor, men litt spenning er det, om Vilma finner sin tante død eller levende. Det kunne kanskje vært en litt mer actionfylt avslutning for å toppe det hele, men jeg humret meg gjennom boken der jeg fulgte Vilmas strabisiøse liv. Hun inngår nemlig et veddemål i fylla om at hun, sammen med katten Saul, skal bo på en øy og livnære seg av det hun finner, i seks hele uker. Og dessuten føler hun seg overvåket og forfulgt. Mer sier jeg ikke, les boken så får du se om Vilma klarer seg på øya så lenge.
Sitat:
Hebbe gir seg ikke. Kvinnfolka slipper unna, sånn har det alltid vært. Helt siden steinaldermannen ble sparket ut av hulen i all slags vær for å nedkjempe mammuter som kjerringa kunne fylle spiskammeret med.
Sitat:
Herr Pedersen hadde satt seg som mål å frelse oss ungene ved hjelp av en flanellstavle og svært livaktige skildringer av hvordan Gud behandler syndere. Jeg minnes at herr Pedersen fortalte om Sodoma og Gomorra som druknet i svovel og ild.Hvordan pappfigurene kjempet for livet på flanellstavla og dødskrikene deres som fulgte med inn i drømmene mine og gjorde dem til mareritt. Han hadde kraftig stemme, Pedersen. Spesielt med tanke på at han var så skrøpelig at det så ut som han kunne falle død om hvert øyeblikk. Og en dag gjorde han det,. Midt under en dramatisk framstilling av syndfloden var det slutt.
Anbefales varmt for de som liker lun humor.
Omtalen til den forrige boken, Uten vesentlige feil eller mangler
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Siste dag før ferien finner Vilma en uadressert konvolutt i postkassen. I den ligger halssmykket til morens tvillingsøster, hun som forsvant fra småbyen for femti år siden, på dagen. Hun etterlot seg en familie i stykker og biter.
Vilmas liv har også gått i knas. Samboeren har kastet henne ut, og det siste halvåret har hun bodd på jenterommet hjemme hos foreldrene. Hun er 34 år og jobber på en hagemøbelfabrikk uten innkommende ordrer, og mer begredelig enn dette blir det ikke. Tror hun.
Men da Vilma våkner morgenen etter en fest og innser at hun har inngått et veddemål hun ikke kan komme seg ut av, forstår hun at alt kan bli verre. Betydelig mye verre.
Vilma ønsket seg en rolig sommer. Hun skulle lese bøker der alt går bra til slutt, småsludre med farfaren og koke fisk til verdens lateste katt. I stedet befinner hun seg på en øy, i et telt som lukter mugg og sure gymsokker, og på den andre siden av fjorden skjer det ting om natten som tyder på at noen prøver å blåse liv i en femti år gammel familiefeide.
Lisa Wingate, Barna fra elven
Dette er en oppdiktet historie med en reell bakgrunnshistorie, nemlig Georgia Tann, som drev barnehjemmet Tennessee Children’s Home Society. Riktignok hjalp hun noen barn fra fattigdommen, men mest stjal hun barn for å selge dem til velstående mennesker, som selv ikke kunne få barn. Slik ble barna revet bort fra familiene og ingen visste hva som hadde skjedd med dem eller de trodde de var døde. Selv etter at hun ble avslørt, ble det stukket kjepper i hjulene, så familiene ikke fikk tilgang til familiehistorien og kun noen få kunne finne tilbake til hverandre.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar.
Lisa Wingates bestselgende roman Barna fra elven, tar utgangspunkt i en sann historie
om organisert kidnapping og salg av tusenvis av fattige barn og barn av ugifte mødre i USA mellom årene 1920 og 1950.
Memphis, 1939: Tolv år gamle Rill og hennes fire søsken lever et fritt og ubekymret liv om
bord på familiens husbåt på Mississippi-elven. Men når faren i all hast må frakte moren
deres til sykehuset, må Rill ta ansvaret for søskenflokken. Plutselig dukker en fremmed mann
opp, og barna blir tatt vekk fra alt som er kjent og levert til et barnehjem. De blir forsikret om at de vil få komme tilbake til foreldrene, men snart oppdager de den mørke sannheten.
Sør-Carolina, nåtid: Når Avery vender hjem for å hjelpe faren som er blitt syk, fører et tilfeldig
møte til at hun begynner å stille spørsmål ved sin egen bakgrunn. Hun legger ut på en reise
gjennom familiens glemte historie – en vei som til slutt vil føre enten til ødeleggelse eller forsoning.
Barna fra elven har ligget over ett år på New York Times’ bestselgerliste. Den ble også kåret til beste historiske roman 2017 av det store nettsamfunnet Goodreads, hvor nesten 4 millioner lesere stemte den fram. Den ligger nå på bestselgerlisten i Norge.
Romanen er solgt til 35 land.
Christina Erikson, Kommer alltid tilbake
Skrekk og gru, nå er de spennende de svenske krimbøkene, nesten ulidelig. Nesten så det blir for mye ondskap på en gang. Hele tre psykopater i en bok og to av dem dreper mennesker. Og så den nye trenden med at bøkene ikke slutter. I likhet med Ahnhem og Kepler så slutter boken med en teaser, slik at du skal vente på en ny. Samme trend som i krimseriene på tv som også overlater deg til spenningen med å vente på neste sesong. Ja, jeg forstår at de vil selge, men jeg er ikke så glad i dette. Jeg liker å være ferdig med spenningen når boken er over, men jeg er vel ikke den som bestemmer.
Ulidelig spennende er det ihvertfall. Så liker du spenningsbøker med høyt tempo, er dette forfatteren for deg. Den er ikke snill så de som liker snille krimbøker uten stygge detaljer får ligge unna.
Vanligvis liker ikke jeg å følge forbryteren for det tar bort litt av spenningen men her er det faktisk motsatt. Det blir enda mer spennende når man vet hva han planlegger. Huttetu,
Bilde er hentet fra Goliat forlag, teksten under boken er hentet fra Bokklubben og boken er et leseeksemplar
Kriminaletterforsker Elias Svensson ved Stockholmpolitiet kjemper mot klokken for å felle drapsmannen bak to brutale voldtekter og mord. Det er morder som stadig er i politiets søkelys, i en morbid katt-og-mus-lek. Elias vender seg til forfatteren Cornelia Lind for å få hjelp til å forstå mannens psyke. Cornelia har egne, personlige erfaringer som kan komme til nytte, men som samtidig skal utsette henne for livsfare. Med tiden rører også en annen kraft seg i skyggene. Noen som utgir seg for å være en venn. Kommer alltid tilbake er første bok i Christina Eriksons nye krimserie der menneskers hemmeligheter drives opp til overflaten.
Lucy Dillon, Der lyset slipper inn
Dere som ligger unna alle bøker med et “lett” omslag, dere må gå glipp av mange fine historier. Der lyset slipper en var en aldeles nydelig historie. Varm og koselig og litt tårer på slutten, bittelitt forutinntatt romantikk, men mest om vennskap og sorg og mennesker og hunder. Jeg koste meg hele boken igjennom, helt til jeg snufset litt på slutten. Denne er jeg sikker på at veldig veldig mange vil like godt. Jeg anbefaler den varmt.
Den handler om Lorna som fryder seg over å få en stor leilighet og et kunstgalleri helt alene, men som plutselig har huset fullt av både mennesker i alle aldre og hunder.
Den er bedre enn den forrige jeg leste av henne, som også var fin, Ensomme hjerter og hjemløse hunder.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
En inspirerende, livsbejaende roman som vil få deg til å se livet ditt med friske øyne.
Lorna kommer tilbake til Longhampton for å oppfylle en drøm hun har hatt lenge, men hun vet at det er noen spøkelser hun må begrave. Det var i Longhampton at familien hennes gikk i oppløsning, det var her frykten hennes slo rot og hvor hennes hemmelige, kompliserte kjærlighetsforhold startet. Det er ikke akkurat noen ny start.
Og akkurat nå, med nøklene til byens galleri i hånden, føler Lorna seg omtrent så modig som den lille dachsen som skjelver ved siden av henne.
Men etter hvert som Lorna åpner hjertet for gamle og nye venner, konfronterer harde sannheter og nye løfter, skjer overraskende ting rundt galleriet. Ikke en gang Lorna kunne ha forutsett lyset det slipper inn i livet hennes.
