Skredderberget er enda en forfatter jeg ikke har fått med meg før. Dette er tredje boken hans. Det er et spennende plott, annerledes og boken var spennende nok den så jeg kan gjerne gi den en terningkast 4. Jeg gir nå vanligvis ikke terningkast men i dette tilfelle kan det være greit for den var jo spennende.
Men likevel krøp den ikke inn i meg liksom, jeg får ikke noe forhold til hovedpersonen da jeg synes han er brutal. Jeg forstår ikke hvorfor vi skal ha med en grov voldsepisode som ikke har noe med handlingen å gjøre, dette å nyte å slå noen halvt i hjel liksom. Jeg tror nok at det er litt forskjell på menn og kvinner som leser krim. Vi damer liker kanskje litt mer å “like” hovedpersonen, mens menn vil ha det enkelt og greit liksom uten å ha med alle følelser. Ja nå vet jeg ikke om dette stemmer, jeg bare tenker det. For da er dette en litt mer sånn mannsbok.
Jeg forstår heller ikke poenget med at slutten skal komme først i boken. Det ødelegger for spenningen at nåtid kommer flere ganger i løpet av boken. Mye bedre å bygge det opp til slutt.
Så selv om boken var spennende så tror jeg nok ikke jeg kommer til å kaste meg over neste slik jeg gjør med mange andre, selv de som er brutale, slik som Ahnhem og Kepler.
Jeg møtte Mankell en gang og han sa at når han lot Wallander får sukkersyke, da økte boksalget hans betraktelig. Han sa det gjalt å få hovedpersonen til å bli en du kan kjenne deg igjen med og kanskje er det nettopp det her, jeg kjøper ikke helt Milo. Han er ikke interessant nok for meg som person. Så kanskje det kan være et tips til neste bok,hehe.
Bilde og tekst under bildet er fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Harald Halvorsen, en av Norges rikeste menn, blir funnet drept i et nedlagt sykehjem i Oslo. Samme dag legges en video ut på nettet, som viser en iscenesatt rettssak der Halvorsen er den tiltalte. Bak filmen, som ender med tortur og henrettelse, står en gruppe inspirert av den norrøne hevnerguden Våle. De har til hensikt å straffe utpekte medlemmer av eliten både i Norge og ellers i Europa. Det er alle personer som bærer på mørke hemmeligheter, og som har bygget opp svarte formuer. Det viser seg raskt at Våle-gruppen har stor gjennomføringsevne og betydelige ressurser.
Økokrimetterforskeren Milo Cavalli blir satt på saken sammen med Oslo-politiet. Men siden han er arving av en stor familieformue, blir han etter hvert selv et mål for de norrøne hevnerne. Han må finne bakmennene før de finner ham.
Det vil nok han jeg bor sammen med, være helt enig i, selv om vi nok ikke er enig om hvordan.
Det er litt intern humor.
Jeg har jo en hjerne som er superaktiv, ganske så travel.
Jeg blir jo nesten tussete av å ha radioen på mens jeg leser foreksempel.
Når jeg så refererer om noe som blir sagt, har ikke han hørt det.
Han stenger ute det han ikke har fokus på.
Her en kveld sammen med venner snakket vi om noen bilder jeg skulle henge opp på den blomstrede tapetet på stua, om at de kanskje ikke passet for det var for mye farger på dem.
Da dro karene på at det var det vel ingen som så, når de så på bildet.
Jo selvfølgelig sa vi damene, vi ser jo både bildet og veggen.
Nei, så man på bildet, da så man på bildet, fikk vi til svar.
Ja, hjerner er ikke like, det er noe vi alle vet.
Jeg så dette klippet av mediumet Theresa.
Jeg har ikke sett noe av henne på tv for jeg synes alt blir så dramatisk.
Men det er fint at de forsker på hva som skjer med hjernen vår når vi mediterer.
Og jeg tror det er forskjell fra person til person hvor fort vi kan gå opp og ned i bevissthet.
Jeg var en gang på søvnregistrering fordi jeg var så konstant sliten.
Legen sa at jeg hadde ingen søvnproblemer, heller tvert imot.
Jeg sov ekstremt godt, men………..
Det rare var at jeg var ofte våken, men gikk rett ned i drømmesøvn igjen.
Det var ikke vanlig sa han.
Så jeg har nok en litt annerledes hjerne jeg også.
Det har jeg god bruk for når jeg nå arbeider med Lillasjel.
Når man jobber med healing, readinger og mediumskap, jobber man i ulike bevissthetsstadier.
Det er som om man er en radio man må tune inn på den rette frekvensen for å motta det man skal.
Jeg forsker jo litt nå på hva lyset gjør med insulinet mitt så jeg sitter ute hele dagen så fremt det er mulig.
Noen ganger er pus også med, slik som på bildet.
Jeg hadde jo noen oppsiktivekkende resultater i juli i fjor med stor bedring av flere prøver.
Jeg prøver også å meditere mer når jeg sitter ute, men har fortsatt en tendens til å lure meg unna.
Men tegningene er en form for meditasjon, det er også Lillasjelord og det å lese.
Jeg merker når jeg leser en bok, så faller kroppen inn i en avslappende modus, selv om det er krim.
Det skal derfor bli superspennende å se hva prøvene viser i slutten av august.
Det er tid for nytenking når det gjelder spirituelt arbeid.
Håpet mitt er av vi skal avdramatisere det.
Gå bort fra ord som alternativt og overnaturlig.
Innlemme det i det naturlige, rett og slet ulik bruk av våre egne hjernebølger.
Hva vi kan utrette med kroppen når vi går inn i de ulike bevissthetsstadiet.
Det er ikke bare våken og søvn.
Alle har vel opplevd det stadiet når du nesten sover men du hører liksom lyder rundt deg.
Det er mange ulike stadier.
Fra de mer aktive der vi kan jobbe, som skriving og maling til dyp transe.
Er vi dypt nok, er hjernen stille, men vi hører fortsatt lyder.
Jeg synes det er utrolig spennende å jobbe med dette.
Jeg synes også det er fantastisk at yoga og meditasjon så vidt har begynt å inntre barnehager og skoler.
Å gi ungene et verktøy for å roe ned systemet, er bare gull verd.
Det kan bedre helsen deres både fysisk og psykisk.
Likedan i psykiatrien.
Før var de redd for meditasjon, men når vi har fått fordommene vekk og vet hvilket fantastisk verktøy det er for å roe hjernen, da brukes det mer og mer.
For selvhealing er det også gull verd.
Er du ikke i form, eller du er stresset, ta deg noen minutter hver dag med å gi kroppen ro ved å meditere.
Og tro ikke at du får til, for det gjør du.
Mange tror de ikke får til for det blir ikke stille i hodet.
Mitt dustehode er så krakilsk at det er ikke stille uten at jeg går veldig dypt i transe, men meditasjon er det likevel.
Så gi deg selv noen minutter hver dag der du lukker øynene og er i stillhet.
Se for deg et glass vann inni hodet og ha fokus på det.
Eller la tankene bare komme og se at de forsvinner ut igjen.
Øk også gjerne tiden der du er i naturen, leser, hører musikk, kreativt arbeid, der du roer ned.
Jeg tror dette må være den krimboken jeg har likt best etter Stieg Larsson. Dette var en fulltreffer for meg. Jeg greide ikke å legge den fra meg, så natten ble lang med lite søvn. Når jeg var ferdig var jeg jo så giret at jeg måtte roe ned og da var jeg blitt så sulten at jeg måtte opp og spise.
Og jeg blir jo så glad i de som er med. Denne gangen er Tom ute på farefullt oppdrag i Thailand, møter både slanger og krokodiller og narkobaroner, med mere.
Jeg skal ikke røpe noe her, men denne boken favner mye, som dissosiering.
Veldig, veldig bra skrevet, ikke et ord for lite eller for mye, tom med litt humor. Jeg har jo sett filmene av de to første bøkene og setter derfor inn ansiktene derfra og jeg ler godt når jeg ser Minken innta lekteren og bli grønnsakdyrker. Bare genialt påfunn.
Jeg skjønner ikke hvor de tar det fra bok etter bok. Nå er jeg ferdig med alle fem og jeg vil bare ha mere, mere.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
På Mekongfloden i Thailand padler Tom Stilton i en primitiv kano. I lommen har han et foto av en ukjent mann og navnet på en forsvunnet flodbåt. Han er på vei inn i det gylne triangel, på jakt etter en mørk hemmelighet. En reise som får ham til å ransake seg selv, og han hjemsøkes av mareritt om en forbrytelse han selv har begått.
Samtidig i Stockholm får Olivia Rönning et spesialoppdrag. En familie er drept i en bilbombe, noe som har rystet hele Sverige. En antatt gjerningsmann blir tatt. Men så blir Olivia kontaktet av Mette Olsäter, sin tidligere sjef som nå er gått av med pensjon. Mette tror det er begått et justismord og vil at Olivia skal se på saken på nytt. Etterforskningen leder henne til en verden med skjulte forbindelser, mørke hemmeligheter og menn som er villige til å gjøre hva som helst for å bevare sin makt.
Koldbrann er den femte boken om Tom Stilton og Olivia Rönning.
Det jeg ser er at bildene blir slik som Lillasjelordene, noen inneholder barndom, andre nåtid, ofte ting som gir en glede, samt åndelig utvikling. De forteller en historie på et vis, om hvordan denne personen er. Slik jeg føler det, er det også god healing i dem, siden jeg jobber med energiene til den som har bestilt.
Du er så lys, så skinnende hvit
Du stråler i takt med solen
Månen er også din venn
Heldig er de som har deg i sitt nærvær
Du skinner så sterkt at noen blir redd
De trekker seg unna og vil ikke forstå
La de bare gå, de kommer når de er klar
Bruk ikke energien din på de som fortsatt er i skyggen
Bare vær deg selv i alt og ett
Da er dine stråler sterkest
Husk å gi deg selv ro i sjelen
En kreativitet er på vei til å blomstre
Ta den på alvor, den vil gi deg glede på veien
Den vil hjelpe deg med styrke og kraft
Ikke trekk deg unna når veien blir bratt
Andre må ta ansvar for seg selv
Negative gaver skal du ikke ta imot
Du skal stole på det gode som bor i deg
Du vet at den kraften er sterk
Det har du fått erfart
Tillat deg nå å stå i full blomst
Du vakre sjel, du vakre sjel
Denne romanen har ventet en stund på meg men nå var tiden kommet og det angrer jeg ikke på. Dette er en av de romanene som ser ut som lett underholdning med kliss klass kjærlighet og så er det noe helt annet. Igjen med dame med ryggen til og det står velskrevet kjærlighetsroman.
For det første var innholdet spennende. Det handler om da Italia hadde herredømme i Libya, det var det som ble kalt Den fjerde kysten. Vi får høre om hvor barbarisk de slaktet ned uskyldige som prøver å rømme til friheten og hvordan de behandler de innfødte.
Vi følger Liliana som nå bor i England, men reiser tilbake til Italia der hun er født og vi får følge hennes historie. Hun drar, som ung, til Libya for å besøke broren og vikler seg inn i et forhold til en gift flyver, som er en tyrann. Men det handler om så mye mer enn det. Hennes bror “gifter” seg med en beduinkvinne og det er ikke tillatt og forholdet må derfor holdes hemmelig. Vi får følge Lilliane, helt frem til hun igjen må rømme tilbake til Italia for så å treffe sin mann og dra til England. Historien fortsetter så når hun kommer tilbake etter sin manns død og begynner å nøste opp sin egen historie.
Veldig bra skrevet av Baily, synes jeg og jeg anbefaler Den fjerde kysten.
Jeg likte også godt den første boken jeg leste av henne. Omtalen av den finner du i linken under.
bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion forlag og boken er et leseeksemplar
Den fjerde kysten
Lilianas elskede mann har vært død et halvt år da hun finner en bunke sedler med en beskjed: Unn deg noe fint, kjæreste. Samme morgen leser hun overskriften på den italienske avisen La Repubblica og på et øyeblikk rives Liliana ut av sitt komfortable liv i England tilbake til årene i Italia.
Umiddelbart vet hun hva hun må gjøre.
Hun må reise tilbake til Roma, og gjenerobre det livet som hun ikke klarte å leve: sitt virkelige liv…
Den fjerde kysten er en gripende roman som på briljant vis kaster lys over en glemt periode i italiensk historie, og viser hvordan kjærlighet og krig setter spor – også flere tiår senere.
Jeg leser lite dikt, bare ett og annet som dukker opp foran nesen min. Dette var en veldig sterk bok. I diktform forteller Silje Engbråten om seksuelle overgrep begått av bestefar.
Bare ved å lese disse få ordene, får man en hel historie med masse følelser bak.
Sitat:
Hvem skal sy sammen dette lappeteppet
av et menneske
som alltid subber i bakken?
Du sitter igjen der og tenker og forstår, kun ved hjelp av disse få ordene. Da er det sterkt.
Jeg opplevde her forleden at ei venninne fortalte en hel historie bare ved hjelp av enkeltord. Det lå en energi i hvert enkelt ord og hun leste det på en slik måte at vi fikk en lang historie bare ved hjelp av få ord. Det var virkelig tankevekkende for meg som ofte bruker altfor mange ord, så mange at noen faller av underveis.
Anbefaler denne diktsamlingen.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra forlagshuset Vestfold
Silje Engbråtens diktsamling “Bestefars lange armer” forteller en rystende historie om overgrep. Men disse diktene handler om noe mer: De handler om å finne styrke til å komme videre. Og om at kjærlighet finnes, tross alt.
Jeg har lest mye krim siste året og forfatterekteparet Börjlind, er nok noen av mine desidert favoritter. Det er lettlest, ikke mye utenomsnakk og lange monologer og det er spennende. Man blir jo dessuten så glad i hovedpersonene at man sørger når noen av dem blir borte. Nå truer Mette med å pensjonere seg og det blir jo et savn, men heldigvis har vi Olivia og Tom igjen. Jeg har sett serien på Tv og derfor fått også et bilde av personene i hodet og jeg synes de matcher veldig godt, for skuespillerne spiller veldig bra. Det er de to første bøkene som foreløbig er filmet, men jeg håper det kommer flere i Springfloserien.
Sov du vesle spire var like spennende som de tre første og jeg er glad jeg også har nummer fem her, ny i år, Koldbrann. Jeg skal bare lese ferdig en litt mer feelgood, så skal jeg lese Koldbrann.
Det er en fantastisk lykke å ha bøker som venter på å bli lest. Noen roper høyere enn andre og slik vil det nok være, men jeg prøver å variere.
Akkurat nå leser jeg Den fjerde kysten av Virginia Baily. Ikke ante jeg at Italia har eid Libya, på 1930- tallet, men det vet jeg nå.
Etter det var planen Koldbrann. Så får vi se, jeg vet det er en del spennende på vei til postkassen min, men Agnes Matre ligger her også og den hopper litt innimellom så jeg skal se den. For ikke å snakke om Anders de la Motte, han kommer opp i køen men så er det noen som trenger seg forbi han igjen, gang på gang. Ja her er det liv i bokleiren.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal men boken er kjøpt hos Romsdal Libris av meg selv.
Om Sov du vesle spire
Den fjerde boken med Olivia Rönning og Tom Stilton. En natt snubler den hjemløse Muriel over en gråtende jente på gaten. Jenta heter Folami og er flyktning fra Nigeria. Muriel får låne et sommerhus i skogen og tar med seg Folami dit. Men en ettermiddag blir Folami angrepet av en mann og Muriel tør ikke være igjen alene med jenta. De kontakter Tom Stilton for hjelp. Tom arbeider nå for Mette Olsäter, kriminalførstebetjent på Rikskrim. Sammen med Olivia Rønning etterforsker de drapet på en tenåringsgutt som ble funnet nedgravd i Småland, med avskåret hals. Da Olivia får treffe Folami, ser hun at hun har et smykke som ligner på det den døde gutten hadde. Sammen med jenta lykkes Olivia Rønning og Tom Stilton å avsløre en sjokkerende virksomhet. Sov du vesle spire er en spennende krim med et svært samfunnsaktuelt tema.
