Arthur Findlay, dag 5



I dag har vi øvd på å tale fra åndeverden. Vi skulle sitte i kraften vår. Så skulle vi si at åndeverden vil si deg og deretter si de ordene som kom. Kjempegøy. Jeg pratet i vei uten å vite hva jeg skulle si på forhånd. Ordene bare ramlet ut. Jeg tror jeg skal skylde på åndene neste gang jeg er pratesyk og prater hull i hodet på noen.



Fredsparken 

 

Etter lunsj var det igjen farger som var i fokus. Vi skulle bruke fargene som innfallsport for en reading. Vi skulle se og føle farger hos hverandre og fortelle hva disse fargene fortalte. Jeg har ikke tenkt at farger kan fortelle så myr og ha så mye energi. Hver farge har den betydning du gir den. Det er individuelt.Til slutt skulle vi gjøre en selvhealing. Først skulle vi se for oss ei flaske i hver hånd, en farge i hver flaske. Fargen velger vi selv. Vi tømmer flaskene inn i kroppen. Så sitter vi der litt før hun visuelt gir oss en grønn flaske som vi tømmer i hodet. Så fikk vi en lys blå rundt nakken og en hvit i magen og så satt vi en stund til og kjente hvordan fargene virket på kroppen. Merkelige greier, men det virket oppkvikkende.

 



Også de som ser store og sterke ut, kan trenge litt støtte i blant. 

 

På ettermiddagen jobbet vi mer med å tale i transe. Det er en utfordring å finne det rette stadiet for man skal jo tale så man kan ikke være helt borte. Alt blir lettere når man øver. For noen kan kanskje transe høres skummelt ut men det er bare en  dyp form for avslapping. Nesten som å sove men uten drømmer og er det en høy lyd kommer man lett tilbake.

 

På kvelden demonstrerer lærerne igjen sine mediumferdigheter. Det er hver gang rørende når de som har gått over kommer med sine hilsener. 



 

 

 

Arthur Findlay, dag 4



 

I dag har det vært healingdag.

 Det er deilig for det er mer avslappende.

Vi lærer om healing ved berøring, healing ved avstand mellom oss og fjernhealing.

Deilig å bare være i energiene.

Kroppen blir jo ganske utmattet etter alle de mange dagene.

 

Etter lunsj hadde vi noen øvelser med inspirert tale.

I en del av blogginnleggene mine, bruker jeg inspirert skriving.

Jeg får en ide eller et tema og så kommer ordene av seg selv.

Men nå skulle vi snakke.

Vi skulle lukke øynene og se om vi fikk et ord og er bilde.

Jeg hadde et ord klart til det ble min tur, men det fikk jeg ikke bruke.

Typisk meg å planlegge på forhånd 

Jeg måtte få et nytt ord.

Det ordet var dusje.

Dusj er renselse og det er lett å snakke om.

Vi må ta inn det som godt er og la det vi ikke vil ha, renses ut i dusjen 



Om ettermiddagen øvde vi på transehealing. Det er bestandig deilig. Da gir vi hverandre dyp healing og der føles vidunderlig godt når det er lange dager.

 

Om kvelden hadde vi mediumdemonstrasjon. En av lærerne tok ned åndeverden så de snakket gjennom henne. Vi fikk og stille spørsmål. 

Etterpå kom et familiemedlem gjennom og talte direkte til noen. Det var veldig sterkt og rørende og ikke et øye var tørt. Her var vi vitne til noe som er større enn man kan nesten fatte og det kom frem ting som ingen andre kunne vite. 



 

 

Arthur Findlay, dag 3




 

Ny spennende dag.

I dag har vi kjent på energiene i ordene.

Ordenes makt over oss. 

Vi vet jo at negative ord trykker oss ned og gode ord løfter oss.

Men at vi kan endre energi ved hjelp av å endre intensjon forbløffet meg.



 

Vi gjorde en øvelse.

Først skulle vi sette en intensjon, dvs si hva vi ønsket å gjøre.

Vi skulle så kjenne på hvordan kroppen kjente ulikt energiene.

Vi sa setningene :

Jeg vil gi healing.

Jeg vil sende fjernhealing.

Jeg vil gi en mental reading.

Jeg vil gi en spirituell reading ved hjelp av åndeverden. 

Vi satt med øynene lukket og kjente hvordan energiene endret seg.

Fascinerende

.



Etter lunsj øvde vi igjen på å ta ned noen son har gått bort. Igjen var betydningen av ord det vi øvde på. Når man er usikker og litt nervøs bruker man ofte ord som jeg tror, har kanskje, der er mulig, kanskje jeg tar feil, osv. Det er ord og setninger som stopper oss for de innehar tvil. Viktig å bruke positive, bekreftende setninger og det er noe jeg må øve på. 

Eksempel: Jeg lurer på om jeg har din bestemor her jamfør med jeg har en bestemor her.


Neste øvelse gikk på å trene klarsynet først. Vi skulle finne noe vår partner likte av smak på mat og noen denne ikke likte. Vi skulle finne en ting inne i huset deres som denne var glad i, kjenne stoffet på et møbel, kjenne en plass vedkommende hadde vondt, En blomsterlukt de likte. Kjempemorsomt denne gangen for vi traff blink begge to og da øker jo både  gleden og mestringsfølelse. Deretter skulle vi ta ned en slektning og finne tre ting denne var glad i som den vi jobbet med kunne bekrefte. Vi var tydelig og sa fra til den som kom igjennom at denne måtte være tydelig og at de måtte komme med noe vedkommende visste om. Det gikk fint. Fantastisk.



Kveldens demonstrasjon var  blomsterklarsyn, noe ingen hadde hørt om før. Ved hjelp av en intuitivt plukket blomst , kunne man lese en person og også få kontakt med vedkommendes familie, uten at den som ble lest hadde tatt i blomsten. Ved å studere blomsten og beskrive den, beskrev man personen og også ting denne hadde opplevd. Flere prøvde seg som blomsterlesere med stort hell.



Merete sammen med lærer Jenni Fomes og blomsten som Merete plukket ut og leste til en person og var svært så treffsikker. 

Da  var også denne dagen kommet til ende og jeg rusler gjennom parken hjem. Det er stemningsfullt både morgen og kveld.


 

Arthur Findlay, dag 2

 




Etter morgenmeditasjonen i dag snakket Simone om mediumskap . Det hjelper ikke hvor mange kurs man går hvis man ikke er interessert i og bryr seg om mennesket . Vi må og finne bevis for at det er den personen som er pårørende . Ikke være diffus og si kun at det er eksempelvis din bestemor. Man må be om å få de tingene som beskriver akkurat den bestemoren og høre hva hun ønsker å meddele og vise til at hun vet hva som foregår i vedkommendes liv

Det er og viktig å være tolerant . Kanskje det er personer du ikke liker og du må ikke like dem men samtidig forstå at det er en grunn til at de er som de er . 



Sånn ser det ut når jeg starter morgenvandringen min fra Clock cottage. I enden på stien skimter man skolen

 

 Man må være dedikert til oppgaven som et medium, man må ønske å hjelpe og man skal ikke skape frykt. Man skal ikke spå fremtiden eller fortelle at noen skal dø for det er ikke opp til oss å vite. Ingen skal vite det, ikke når vi selv skal forlate jorden og ikke noen vi står nær. Et medium skal ikke være noe spåkone.
Nettopp det sier jeg til alle som spør om jeg er synsk. Ofte kan jeg vite hvor vedkommende står fast eller er i en fase i dag, men jeg vet ikke og vil ikke vite noe om hva som skjer fremover. 

 


Se der er skolen mellom trærne

Første øvelse var å se om vi kunne se hvordan det ser ut inne i huset til den vi jobbet sammen med og hvordan vedkommende følte seg når de kom hjem . Jeg måtte be om litt assistanse for jeg fikk litt nerver men når jeg først kom i gang hadde jeg ihvertfall en del riktig og det var veldig morsomt å prøve å se hva man fikk til.

 



 

Neste øvelse skulle vi se noe hva vedkommende tenkte mye på i det siste. Vi skulle og se hvordan de var i en bestemt følelse, jeg valgte å se hvordan vedkommende var når denne var lykkelig.
Så skulle vi se om de hadde vondt noe sted. De to første kom lett, den siste slet jeg litt med. Jeg bruker jo ikke å se for meg noen syke når jeg sender healing, jeg åpner bare opp for gode energier for velvære og tror ikke at jeg kan styre energiene på noe vis. De opererer på en høyere intelligens eller bevissthetsnivåenn jeg er 

 


Siste øvelse denne dagen er å ta ned en avdød slektning og komme med bevis på at det er den vi sier det er. Jeg får ned en del men er ikke helt fornøyd.

Nå er det bare kveldsunderholdnongen som gjenstår. Da skal vi bare være publikum mens lærerne jobber. Herlig, nok nervepirrende jobbing 

I dag



Dere får bare unnskylde hvis noen av bildene er feil vei. På min telefon vises de riktig og jeg vet ikke hvordan jeg gjør det.

Arthur Findlay, første kveld

Da er første kveld over.

Vi er delt inn i grupper.

Jeg er i gruppen til lærer Simone Key.

Jeg var i hennes gruppe i fjor også og liker henne.



Her bor jeg. Vinduet helt til venstre, Clock Cottage, annekset til skolen. 

Her bodde jeg også i fjor og synes det er fint.

Det er stille og rolig her.



Jeg går tre minutter gjennom parken og så ser jeg skolen. 



Etter å ha delt opp i grupper ble vi kastet ut i de første øvelsene. Først en meditasjon der vi gikk ned i transe. Deretter en øvelse hvor vi skulle lese hverandre ved hjelp av farger. Vi skulle se farger hos den vi jobbet sammen med og forklare hva vi følte de fargene fortalte. Nervene er på plass men jeg kastet dem og gikk i gang. Jeg ser i ettertid at jeg nok kunne gitt meg mer tid men jeg blir liksom litt febrilsk og vil bli ferdig så jeg kan puste ut. 

I den første øvelsen med transe skulle vi be om et ord og jeg fikk trust og det er nok riktig. Jeg trenger å lære meg å stole på det jeg får   og det er jo også derfor jeg er her.





O fjor gikk jeg og la meg hver kveld med en gang vi var ferdig for kvelden men i kveld ble der en cider i baren før jeg ruslet tilbake til rommet mitt. I morgen venter nye spennende oppgaver. 

 

 

Arthur Findlay, I am back



Da er jeg her.

Foran inngangen til Arthur Findlay College.

Klar for en ny uke, spekket med åndelige opplevelser.





Vi setter fra oss koffertene og rusler ned til the village, Stansted mountfichet.







Kristtorn 











Vi sitter på cafe og spiser lunsj og koser oss.

Vi møter tre andre damer som og skal på kurs.

Et sterkt møte, så sterkt og fint at det kan ikke beskrives.

Sånne opplevelser må kjennes på kroppen.

Når man snakker om felles opplevelser selv om man aldri har møttes.

Når man kjenner hverandre sjel til sjel.

Gåsehud og tårer og sterke energier så man føler man har drukket ei flaske vin men har ikke smakt en dråpe.

Dette lover godt.



Rommet mitt.



Nå skal jeg pakke ut klærne mine og her skal jeg sitte og blogge. IPaden min ble død men jeg bruker telefonen. Så lett lar jeg meg ikke stanse. Håper likevel den finner på å våkne til live igjen. 

Vi skal møte på skolen 17.00. Da ønskes vi velkommen og får litt informasjon. 18. 00 er det middag. 19.30 skal vi møtes i grupper og bli litt kjent. 

I dag

 

Pass deg England, her kommer jeg


Wow, for en dag.

Sovnet klokka 9 om kvelden og sov i 11 timer.

Det tar på å reise til Harry Potter skole.

På bildet blir vi kjørt i buggybil på flyplassen.

Fast gate gjennom passkontrollen.

Herlig.

 

Turen gikk fint.

Vi spiser middag på hotellet.

Og så rett til sengs. 

Energiene stiger og det gjør forventningene og.

Det er vanskelig å sette ord på.

Det er som om noen kommer ned i hodet ditt og ønsker deg velkommen.

Takker for at du kommer med akkurat dine energier.

 

Ofte blir vi fortalt ting i hodet vårt , men vi tror det er bare eget vås og fantasi.

Hva hvis det ikke er det? 

Hva hvis det er noen der som ønsker deg alt godt?

Ja for disse stemmene har kun kjærlighet i seg, bare det som godt er.

Lytt inni deg i en stille stund.

Hør etter om noen kviskrer deg noen kjærlige ord.

I dag



Nydelig carpaccio



Fish & chips

snork

Vær obs på menneskemøtene



Kofferten har kledd på seg og er klar for avgang. 

Når jeg skulle legge iPaden i vesken i dag, ville den ikke starte.

Helt svart skjerm selv med lading og alle hjelpetiltak.

Så sitter jeg her og knoter på telefonen og plutselig forsvinner det jeg har skrevet.

Lettere forvirret prøver jeg på igjen.

 

Jeg sitter på Gardermoen og har allerede tatt et hint.

Vær obs på menneskemøtene.

Jeg har på de siste reisene mine hatt noen forunderlige møter.

Det første jeg møter i dag er en amerikansk dame som ber om hjelp.

Hun har prøvd å ta ut penger men hun fikk de ikke ut.

Jeg ber henne prøve igjen og det samme skjer

Jeg ringte DnB, telefonnummer står på automaten.

Damen der beroliger med at uttaket er blitt avvist.

Sikkert for stort beløp.

 

Jeg forlater damen og rusler videre.

I det jeg passerer en dame og et barn hører jeg moren si: Nei, jeg finner ikke starbucks jeg, jeg var så sikker på at det var her.

Jeg stopper opp og sier at det er like der borte.

Sånn er jeg.

Impulsiv.

Så vær obs på menneskemøtene.

Tenk at du sender med litt av dine energier med alle du møter, at energiene deres blandes på et vis, forsterkes.

Det kan gi deg mange, fine opplevelser.

I dag

 

Dagen før dagen



 

Da går jeg her og tripper for meg selv

Jeg venter

Jeg venter på at jeg igjen skal dra ut på  det store eventyret

I morgen drar jeg til Arthur Findlay Spiritual College igjen

En ny uke med kurs

Healing, transe, mediumskap

Jeg kjenner kråkene flagre i magen

Prestasjonsangsten ligger på lur

Merkelig at man ikke bare kan slappe av

Jeg vet jo at alt går godt

Jeg fikk jo bevist det i fjor at jeg fikk til

I fjor ante jeg ikke hva jeg gikk til

 

Det viktigste er å ta første steget når noe er skummelt

Man må bare begynne liksom

Har man først begynt, ruller snøballen av seg selv

Jeg husker i fjor når jeg skulle ta ned en fra den andre siden

Jeg hadde forstått at jeg bare måtte begynne å si det som kom først

Få ut de første ordene før nervene kom

Jeg sa: Det første jeg får er stortå

Jeg holdt på å dø på meg

Jeg måtte jo le av det hele

Men stortåen var av stor betydning den og bevis på at det var riktig person

Man må bare følge hjertet

 

 

Du sier kanskje at du kan ikke følge hjertet

Begrensninger stopper deg

Jeg kan fortelle deg at lytter du til hjertet vil du nå dit du skal

Hjertet setter ikke opp mål du ikke kan nå

Da er det hjernen din som lager uoppnåelige drømmer

Følger du stemmen i hjertet, vil du nå målet ditt

Målet kan nemlig også være på veien til det du innbiller deg er dit du skal

Det er ikke sikkert du skal helt frem

Kanskje skal du bare halve veien, men drømmen blir gitt deg som drivkraft

Den sparker deg i gang

Du må bare lytte

Du må føle

Du må føle inni deg hva som er riktig

Ikke la hjernen få dirigere deg i hva du kan eller ikke kan

Følg hjertet ditt og du vil bli overasket over hvordan muligheter åpner seg foran deg

Ikke vær forutinntatt men ha et åpent sinn

Går du feil vei, blir du stoppet

Du vil da se tilbake og vite at det var ikke dit du skulle likevel

Så blir du heller dyttet litt på, i den retningen du skal

 



 

Det viktigste steget er det første

For meg denne gang, var det når jeg bestilte plass på kurset

Det å bare gjøre det, uten å begynne å tvile

Jeg fikk en spørreundersøkelse på mail fra London Hilton etter at jeg bodde der i fjor

Jeg skrev at jeg var misfornøyd med rom og frokost

Da fikk jeg en hyggelig mail hvor de beklaget det

De tilbydde meg et dbl rom med frokost gratis

Det var min gulrot for å lokke meg dit igjen

 



 

Kofferten er nesten ferdig pakket

Nervene er på plass

Jeg ba fint om å få reisefølge og det fikk jeg

Jeg skal møte to damer på Gardermoen

Aldri har vi møttes real life, men det gjør ikke noe

Vi har snakket online, det er nok

Når vi er tre sammen, blir det ikke dyrere med taxi til Stansted, enn buss

Det er fint å bli hentet på flyplassen

Alt ligger til rette for en fantastisk opplevelse

Wow, hvor spennende det er

I dag

 

Endelig en reaksjon



 

Hvorfor gjør jeg ikke de tingene som jeg vet gjør meg godt

Hva er det med meg

Hvorfor er jeg så unnvikende

Ja, jeg vet det er ikke bare meg

Vi vet hva som er bra for oss

Likevel velger vi det bort

Hvorfor

Hvorfor er vi sånn vi mennesker

 

Det gjelder valg for oss selv

Det gjelder og forholdet til andre mennesker

Alt vi gjør og alt vi sier som vi vet ikke er bra

Enkle valg i hverdagen

Valg som ligger der rett foran nesen vår

Vi kan bare strekke ut hånden så når vi det

 

For min del er det meditasjon 

Stoffskiftet mitt svinger for tiden

Jeg får noen uker med bedre form og så pang, så sitter jeg der igjen

Av og til blir man da motløs

Selv om jeg vet inni meg at jeg skal få det til etterhvert

Det rare er at jeg vet at hvis jeg mediterer, får jeg det bedre

Da roer tankene seg, da bedrer stressmestringen seg, da får jeg bort kroppsverken og får mer energi

Hvorfor i all verden gjør jeg det ikke da

Jeg har sluntret unna hele sommeren

Latt være noe som bare er godt

Ikke koster det noe og det er tilgjengelig hele tiden

Vi mennesker er rare

 

Men i dag gjorde jeg det

Faktisk over en time meditasjon

Jeg krøp opp i healingstolen, dro over meg pleddet, lukket øynene

Du verden hvor deilig det var

Jeg ble som et nytt menneske

I dag

 

Kjøttkakene flatet ut og ble pudding



 

Jeg skulle ha middagsgjester.

Shopping for ingredienser var ikke noe alternativ.

Ikke orket jeg å bruke mye tid på å lage den heller.

Hva gjør en da?

Jo stikker hodet ned i fryseren og roter rundt.

 

Der dukker det opp 2 pk karbonadedeig.

Kjøttkaker i brun saus er bestandig godt , men jeg gidder rett og slett ikke steke kjøttkaker i dag.

Jeg har karbonadedeigen i foodprossesoren.

Jeg kjører den litt sammen med 2 Ts salt og litt pepper.

Deretter sper jeg den med to egg og 3ss potetmel, før jeg blander inn 1 dl fløte og deretter vann til passe deig.

Jeg planla å ha i en ss tomatpuré men så så jeg noen cherrytomater på benken og vips ble de kjørt sammen med deigen.

Opp i formen og inn i ovnen, ca 1 time, vannbad 200 grader

Tilbehør er rødløk, gulrot og blomkål surret i litt smør, poteter og makaroni 



Kjøttpudding er superenkelt og får du rester er det også godt å spise på brødskiva. 

 

Gjør det beste utav det istedetfor å gremmes



 

Vi bor i et land med mye vær.

Og siden jeg bor på Nordvestlandet kan en god del av det været, være ganske så grått og fuktig.

Det er lett å bli sur og grinete når det er mye dårlig vær.

Det gidder jeg bare ikke.

Det er er bevisst valg jeg tar.

 

Vi er noen vennepar som møtes ganske ofte.

Her er sånn det så ut sist vi hadde grillparty

Denne helgen skulle vi på hyttetur.

Men med værforbehold.

I og med at det ble meldt dårlig vær, avlyste vi turen.

Å dra på hyttetur og bare sitte inne, var ikke det vi ønsket.

Å sitte hjemme og sture fordi det ikke ble tur, var heller ikke noe alternativ.

Det var da jeg kom på at nå kunne vi samles til frokost, laaaaaaaang søndagsfrokost.

Kjekt å kunne gjøre  noe annerledes.

Møtes en søndags formiddag istedetfor en lørdagskveld.

Gjett om vi koste oss, frokost i fire timer.



 

Og se hvordan  været så ut når jeg kikket ut om morgenen.




 

Neste gang du har lyst til å surmule på grunn av været, la være.

Det er helt opp til deg selv.

Finn på ett eller annet du synes er koselig.

Bestem deg for å gjøre dagen så fin du bare kan.

I dag

 

Nok en gang får jeg hjelp til å forstå.



 

Eureka.

Nok en gang får jeg hjelp til å forstå.

I går hadde jeg et innlegg om en usikkerhet jeg bærer på og ikke helt forstår.

http://lillasjel.blogg.no/1470828728_en_nydelig_rose_eller.html

Jeg vet at det er noe jeg selv har skapt inni meg.

Jeg må bare bli bevisst hva som egentlig ligger bak.

Når jeg står fast sånn, bruker jeg ordene.

Når jeg skriver, kommer etterhvert løsningen.

 

Vær klar over at mye av det vi føler som voksne, er følelser vi har bært på fra barndommen.

Jeg blir veldig usikker når jeg er i store forsamlinger blant de jeg kjenner.

Jeg har ikke den samme følelsen blant ukjente.

Jeg har og mange ganger stått på scenen i revysammenheng.

Da har jeg øvd og alt er kontrollert, så da har jeg bare vanlige scenenerver.

Dette er annerledes, utenfor min kontroll liksom.

Derfor vil jeg bli kvitt det, jeg ønsker å være den jeg egentlig er, nemlig trygg på meg selv.

 

Etter at jeg publiserte bloggen i går, fikk jeg denne kommentaren:

Viktig å jobbe med seg selv med sånne ting. Jeg ser jeg lett faller tilbake i min gamle rolle som på ungdomsskolen var sjenert og ubetydelig (i mine øyne) når jeg møter igjen folk fra den tiden. Men sånn er jeg jo ikke lengre.

Kjersti Jørgensen Sandnes.

Hennes blogg finner du på linken under. Hun er rasende flink å skrive, humoristisk vri og masse god mat, hva mer kan man ønske seg

www.minmatgaleverden.no



 

I det jeg leste de ordene, falt alt på plass.

Akkurat sånn er det.

Jeg faller tilbake i min gamle rolle på ungdomsskolen.

Jeg mistet min far på slutten av 5. klasse.

Vi flyttet fra bygda til nærmeste tettsted.

Ikke så mange km, men fra en klasse på 5 til en klasse på over 20.

Selv om jeg var sosial og har lett for å bli kjent med andre, slet jeg nok med å finne min plass.

Livet ble snudd opp-ned i løpet av et øyeblikk.

En helt ny tilværelse fra å være trygg, til å være svært utrygg på hva morgendagen vil bringe.

Ubearbeidet sorg, man snakket jo ikke om sorgen den gangen.

 

Den usikkerheten er det jeg bærer på.

Det er den  kroppen min henter oppigjen.

Det er som jeg igjen skal finne min plass.

Det er som om jeg blir livredd ingen skal like meg.

Følelser og tanker jeg ikke lenger har på samme måte, i dag.

Akkurat sånn er det kroppen vår jobber.

Den gjemmer og gjemmer på gamle følelser og reaksjonsmønstre vi ikke selv klarer å se

Det er spennende å jobbe med seg selv på denne måten.

Vi må plukke gamle tankemønstre ut av sekken vår og kaste de.

Da kan vi få være oss selv, slik vi egentlig er.

Takk for hjelpen.

Nå er jeg et skritt nærmere.

I dag

En rose eller bare ugress

 

Hva velger du å tro om deg selv

Ser du det som er fint eller kun det du ikke liker

Altfor ofte er vi veldig opphengt i hvordan vi ser ut

Det kan være et skalkeskjul for andre sårede følelser eller opplevelser

Jeg er ikke noe person som sminker meg mye eller har flotte klær

Jeg pynter lite på utseendet

Ingen operasjoner  eller innsprøytninger eller stasj som neglelakk eller løsvipper

Og for all del, ikke noe galt med det for den som ønsker det

Det er bare ikke meg og nå er det meg jeg beskriver

Og hvorfor beskriver jeg meg

 

Jo, fordi jeg vil si er at selv om jeg ikke pynter meg mye, har jeg likevel altfor mye fokus på mitt utseende

Selv uten løse vipper og foundation og pushup

Jeg liker ikke å se bilder av meg selv

Jeg er nervøs i store forsamlinger 

Og hold dere fast, ikke blant ukjente, men blant de som kjenner meg

Kan dere forstå dette

Hva skal det være godt for

Jeg har rett og slett veldig dårlig selvtillit når det gjelder mitt utseende

Og det sier den som skriver side opp og side ned, om at vi må se på det indre

 

Jeg skal snart på reunion for ungdomsskolen

Jeg kan godt innrømme at jeg gruer meg

Selv om jeg er en person som elsker å møte mennesker

Jeg drar jo snart til England og vil møte mange fremmede mennesker

Det er jeg ikke nervøs for, det er bare spennende

Å møte mange fra min ungdom derimot, føles nervøst

Hvorfor er jeg sånn 

Hva ligger bak

Hvorfor denne følelsen av å ikke strekke til, ikke være bra nok

Jeg kan ikke mimre fra den tiden, for jeg husker ikke noe

Jeg har ingen minner


 

Det jeg imidlertid vet er at alt har med meg selv å gjøre

Min far døde året før jeg begynte på ungdomsskolen

Det kan være en av grunnene til at jeg ikke husker

Jeg var ikke tilstede i meg selv

Det jeg og vet er at jeg må bare bestemme meg for å bruke denne anledningen

Jeg må endre meg

Det er kun jeg selv som bestemmer hva jeg skal føle og dette gidder jeg ikke 

Jeg går ut fra at følelsene om ikke å være bra nok, er følelser jeg hadde på den tiden, ung og sårbar 

Kanskje derfor jeg ikke er nervøs for å møte nye mennesker

Da følger ikke energiene av ungdomstiden med på kjøpet.

Da er jeg fri til å selv skape det jeg ønsker 

Jeg skal bruke øvelsen jeg forklarte i dette tidligere innlegget

http://lillasjel.blogg.no/1470822089_lsrivelse.html

I tillegg skal jeg jobbe med de gode tankene

Takk for at jeg fikk denne muligheten til å få sette plaster på gamle sår

Nå skal jeg la sårene gro  så arrene blir mer usynlig

Jeg setter meg selv fri

I dag

Rester av kalkun liker blåmuggost



 

Jeg er  motstander av å kaste mat.

Når vi må kaste mat, vi må jo det av og til, ja da kaster vi pengene i søpla.

Jeg hørte nettopp på TV at vi kaster hver 5. Bærenett vi kjøper.

Det må da vel være inklusiv innpakning, tror dere ikke?

Vi kan vel ikke kaste så mye mat?

 

Når jeg har hel kalkun nyttårsaften, fryser jeg restene i passe porsjoner.

Her jeg litt kraft eller saus, fryser jeg det sammen med kjøttet.

Denne dagen fant jeg en sånn boks i fryseren.

Etter ferien har jeg nemlig hatt en "bruk hva du har i fryseren " aksjon.

Den aksjonen skal fortsette utover høsten.

Ingredienser: Kalkunrester( eller andre rester av kjøtt eller fisk), bacon, blomkål, champignon, purreløk, blåmuggdressing,( eller litt blåmuggost), fløte, smør og mel til steking og jevning



Jeg surrer litt bacon først, har så i purreløk og et par champignon. Lar det surre litt før jeg strør på litt mel, blander det godt inn og sper med litt fløte og vann. Jeg lar sausen koke noen minutter og lar den være litt tjukk for det er litt kraft sammen med kjøttet.



Jeg har så i et halvt blomkål i små buketter. Det får koke ett minutt eller to, før jeg blander inn kjøttet. Kjøttet må ikke koke lenge for da blir det tørt. Jeg rører og inn en boks med Remas blåmuggdressing.



Den milde blåmuggsmaken sammen med den gode sausen, var bare nydelig. 



#kalkun #kalkunrester #blåmuggdressing

Hva hvis du får det du forventer



 

Hva hvis du får det du forventer?

Hva da?

Hva hvis det er sånn?

Det du innerst inne tror du får, det får du

Har du tenkt på det?

 

Hva med å tenke litt på akkurat  dette?

I alle situasjoner du møter i livet

Forventer du å bli møtt med respekt?

Forventer du et nei fra noen?

Forventer du at noen skal oppføre seg dumt?

Forventer du å ikke bli likt?

Forventer du at  alt går bra når du er på tur?

 

Spørsmålene er tusenvis og individuelle

Hva sier du hvis jeg påstår at det du tror på, har større sjanse for å bli virkelighet?

Hva hvis det er sånn det er?

Ville du da prøvd å tenke annerledes?

Er det ikke sånn at noen alltid er "heldige", har flaks?

Hvorfor er det sånn, tror du?

Kan det være fordi de har en indre positiv innstilling at ting ordner seg?

En ting er ihvertfall sikkert at har du en positiv grunninnstilling, har du det bedre med deg selv

Neste gang du "forventer" noe negativt, jobb litt med å snu til det som godt er

Det krever litt øvelse, for vi er så vant til å følge samme sporet vi alltid har gjort

Vi trenger å gå ut av det sporet og bevisst velge et annet

Men du må være villig til endring 

Du må ønske det selv

Du må ønske det som er bra

Du må ønske å være en av de som føler at de alltid er heldig

Ønsker du det?

Jeg gjør det

I dag 

 

I det jeg hadde postet og gikk tilbake til facebook, lyste denne mot meg. Tilfeldig?

https://www.facebook.com/Numerologensverden/

Sitat:
Dr. Hawkins mener negativiteten i jordens befolkning ville ha ført til selvutslettelse om det ikke hadde vært for at det finnes mennesker på jorden som vibrerer på et høyere nivå som utligner negativiteten. Han mener at om en person klarer å vibrere på optimismens energi (går bevisst inn for f.eks. ikke å kritisere andre) så vil personen utligne negativiteten hos 90000 mennesker på lavere vibrasjonsnivåer.

 

Løsrivelse




 

Jeg tror vi bærer på historien til våre forfedre i våre energier

Av og til når jeg har healingkunder, bruker jeg øvelser

Jeg lar meg bestandig lede når jeg har medmennesker som ønsker healing

Jeg prøver å være nøytral og lytte innover til hva hjertet forteller meg

Noen ganger kommer øvelser jeg aldri har tenkt på før

Jeg har en øvelse jeg bruker når man trenger å løsrive seg

 

Det kan være fra sin egen fortid, sine forfedres historie, men også egne barn

Det kan ofte være vanskelig for oss foreldre å la barna gå

Å se at de blir voksne og vi ikke har noe rett til å blande oss inn i deres avgjørelser noe mer

Vi gjør det så ubevisst at vi ser det ikke selv

Det er jo noe vi er vant til å gjøre fra vi fødte dem

Å kutte den tråden er ikke enkelt, heller ikke smertefritt

Det er mange følelser involvert

Vi vil dem så vel og vi vil så gjerne hjelpe

Men vi ville vel heller ikke ha så mye hjelp fra våre foreldre når vi selv var blitt voksne

Derfor har vi behov for å ha litt avstand

Det er ikke våre avgjørelser

Vi kan være der hvis de ber om råd, men ellers holde avstand

Dette må vi gjerne øve på, for det er ikke så enkelt å gi slipp

 



 

Jeg ber klienten lukke øynene

Øvelsen er i utgangspunktet tatt fra boken, Lystemplene av Danielle Rama Hoffmann

Jeg ber vedkommende se for seg Nilens bredder

Der ligger en båt og venter

Noen følger deg ned i båten og dere seiler nedover Nilen

Slapp godt av og nyt turen og inntrykkene

Solen varmer og himmelen er blå og du er avslappet

Ved din side følger de hjelpere og guider du ønsker skal være der

Båten legger til og du går i land

Sakte rusler du bort til et enormt stort tempel

Hvordan du ser tempelet er opp til deg selv

Andektig går du inn

Dette er Akasha-biblioteket

Det rommer energetisk alle historier til alle mennesker som har vært og er på jorden

Vær der inne en stund og føl på roen der

Når du er klar ber du om å få legge fra deg den historien du ønsker, enten det er din, dine forfedres eller dine barn

 

Det nye som kom til for meg, var i en healing her i sommer

Jeg sier som så:

Be om å få tilgang til din egen bok og alt den rommer

Jeg ser plutselig at boken er sammensatt av ulike deler

Det er som en perm som kan åpnes og deler tas ut

Hvis du er bærer av din mors eller fars historie, ber du om å få tatt ut den delen av din bok

Be om at den delen settes inn i deres egen bok

Likedan gjør du hvis det er deler av din historie som er over, din fortid

Be om at den delen arkiveres som ferdig utført, at den ikke følger deg lenger i den fasen av livet du er nå

Slik kan du og plukke ut de deler av boken som er dine barns

Det betyr ikke at du lar dine barn gå ut av livet ditt, slettes ikke

Det er bare et symbol på at nå har du gjort jobben din

Nå står de trygt på egne bein og har rett til full kontroll av sin egen bok

Du ser for deg at du tar deres del og setter inn i deres bok

Ta deg så tid til å kjenne etter hva dette gjør med deg

Når du er ferdig, takker du ærbødig for det du har fått lov til

Du går ut igjen av biblioteket og seiler tilbake dit du kom i fra

 

 

Slike øvelser kan virke merkelig på mange

Det er jeg klar over

Men hjernen vår liker å jobbe med slike bilder

Dette er noe den forstår

Mye av det vi opplever ligger i det ubevisste

Sånne øvelser får det frem i bevisstheten vår og gjør det enklere for kroppen å gi slipp

Vær ikke redd for å prøve

Her er det ikke noe som er riktig eller galt, kun din egen opplevelse

Det du opplever er riktig uansett

Og får du det ikke til, da er ikke tiden inne

Da er det noe annet som skal på plass først, så ta det med ro

Når du så føler tiden er riktig, prøver du på igjen

La hjertet ditt lede deg

Lytt til stemmen inni deg som forteller deg hva du skal gjøre

I dag

Kyllingnamnam



10 min forberedning, ca 50 min i ovnen. Kyllingen er ikke brent, det er bare marineringen med den søte soyasausen som gjør at det ser svart ut.



Når jeg er innom nabolandet Sverige, kjøper jeg med meg noen sånne digre glass med grillet paprika, denne med hvitløk.

Hvor mange paprika det er i et slikt glass, aner jeg ikke, men sikkert 30.



Jeg lager en marinade til kyllingen og lar den få godgjøre seg på benken noen minutter. Olje,  søt soyasaus, hoisinsaus, sitron, 3 fedd hvitløk, 1 chili, litt karri og pepper 

Jeg kutter 6 paprika og 2 store champignon og en stilk stangselleri.



Grønnsakene fikk selskap av ei pk mandelpoteter og deretter kyllinglårene som fikk bade i marinaden. Saltes.

Dette ble en suksess og skal gjentas.

 

 

Lille venn



 

Lille venn

Lille, lille venn

Ro deg nå ned

Du svever i luften

Du stresser med tanker

Du er så opptatt av å finne veien, at du famler i blinde

 

Vi sier deg at du skal roe deg ned

Du vet det så godt

Du gjør det om og om igjen

Du lengter etter å være i kontakt med energiene

 

Av og til er pause viktig 

Det åndelige forlater deg ikke

Det er hos deg hele tiden

Du lærer alt du skal lære

Alt kommer til akkurat riktig tid

Du kan ikke få neste bit før du har plassert den du har i hendene

Nå har du akkurat landet etter store mentale opplevelser

De har vært viktigere for deg enn det du selv føler i øyeblikket

Derfor er du blitt gitt denne tiden med litt avstand

Nye, store opplevelser er i vente

Kroppen din gjør seg klar for dem

 

Prøv å være i det som er akkurat nå

Ikke strev deg forover før veien er åpnet for deg

Da vil du bare stå der og stange og bli motløs

Senk skuldrene dine, konsentrer deg om pusten

Du har allerede forstått at pusten er en av oppgavene dine nå denne tiden

Pusten beroliger tankestrømmen, det har du merket

Du vet og hvor veien går tilbake dit du ønsker å være

Meditasjon og ro er nøkkelen

Ta deg nå tid i dagene fremover og prioriter meditasjon og pust

Da vil du merke roen 

Du vil og merke at du har åpnet opp mer

Alt er akkurat som det skal være

Pust lille venn, pust

I dag



 

 

Er du villig til å lete?



 

For deg som er villig til å lete i ditt innerste gjemme, er det store skatter å finne

Ikke skatter med penger som verdi

Men skatter i form av tilfredshet og lykke og uendelig takknemlighet

Takknemlighet over å få leve

Takknemlighet over at du er du

Takknemlighet for alle utfordringer du har fått i livet ,som du ser du kan mestre

Takknemlighet for alle utfordringer du har fått, som du har fått lagt bak deg

Du begynner å kjenne din styrke

 

Jeg brukte lang tid før jeg startet skattejakten, nesten 50 år

Jeg håper du starter å lete tidligere ,men så lenge du puster, er det aldri for sent

Livet kan synes uoverkommelig for mange

Mange får nesten umenneskelige hinder de må forsere

Noen hinder er så store at enkelte ikke klarer å komme seg over dem

Så tøft kan livet være for noen

 

   

             

 For oss andre som klarer å karre oss fast og klatre over, har vi så mye fint i vente

Indre ro

Det er et nydelig ord

Prøv å si det noen ganger til deg selv

Indre ro

Indre ro

Høres det ikke forlokkende ut

Inne i hjertet vårt, der er det indre ro

Der er det godt å være

          

 Det kommer ikke over natten

Det kommer ikke bestandig i store porsjoner

Det kommer ofte som små øyeblikk

Indre ro

Indre ro der du kjenner gleden fyller deg

Du puster rolig

Du bare er tilstede i nuet og kjenner det er godt å leve

Fortiden er over

Fremtiden har ikke kommet enda

Det er bare du og livet og pusten

De øyeblikkene er som store skatter

Det er lykken i å bare være deg

I dag

Heal the world og sti på øyelokkene



 

Ja, er ikke det en merkelig kombinasjon

Hva har heal the world med øyelokk å gjøre

Jo, det har seg sånn at jeg har så mange såkalte sti-er på øyelokket.

Sånne små prikker.

Optikeren min sa at det kunne hjelpe å sitte med en rispose på øyet morgen og kveld

Jeg varmer den i mikroen og legger den på øyet.

http://www.lommelegen.no/artikkel/derfor-f%C3%A5r-du-sti-p%C3%A5-%C3%B8yet

 

Jeg tror jo fortsatt at mye av det vi gjør ikke er tilfeldig

Jeg har jo skrevet de siste dagene om at jeg har vært litt borte fra meg selv

Først den ene dagen

http://lillasjel.blogg.no/1470227068_03082016.html

Så hadde jeg et nytt innlegg i går

http://lillasjel.blogg.no/1470310028_kan_du_ikke_vr_s_snil.html

Bare det å ta ordene i bruk igjen, har hjulpet meg.

Selv om jeg ikke er helt på plass der heller.

Jeg merker at jeg har ikke kontakt med ordene og skriver for langt og for mye.

Det viktigste for meg er at jeg er i gang igjen.

 

I og med at jeg må sitte 10 min med den risposen, har jeg jo blitt påtvunget roligtid.

Jeg har meditert og sendt healing samtidig.

Så sitter jeg der med risposen min i dag tidlig.

Jeg kjenner hvordan roen senker seg over meg.

Energiene blir sterkere og jeg siger bak i stolen og nyter å kjenne de.

Så hører jeg radioen.

Heal the world

Jeg humrer litt under den posen min.

Er det ikke akkurat det som har vært temaet denne uken.

Heal the world, make it a better place, for you and for me and the entire human race.

Denne sangen sier jo alt hva jeg prøvde å si i går.

Jeg brukte bare  flere ord, og ikke vakkert skrevet som MIchael Jackson

Budskapet var likevel det samme

Følg stemmen i hjertet ditt, lev i kjærlighet til dine omgivelser.

Det vil gagne både deg selv og alle oss andre.

I dag

 

There's a place in your heart
And I know that it is love
And this place could be much
Brighter than tomorrow
And if you really try
You'll find there's no need to cry
In this place you'll feel
There's no hurt or sorrow

There are ways to get there
If you care enough for the living
Make a little space
Make a better place

Heal the world
Make it a better place
For you and for me
And the entire human race
There are people dying
If you care enough for the living
Make it a better place
For you and for me

If you want to know why
There's love that cannot lie
Love is strong
It only cares of joyful giving
If we try we shall see
In this bliss we cannot feel
Fear of dread
We stop existing and start living

The it feels that always
Love's enough for us growing
So make a better world
Make a better place

Heal the world
Make it a better place
For you and for me
And the entire human race
There are people dying
If you care enough for the living
Make a better place for you and for me

And the dream we were conceived in
Will reveal a joyful face
And the world we once believed in
Will shine again in grace
Then why do we keep strangling life
Wound this earth, crucify its soul
Though it's plain to see
This world is heavenly
Be god's glow

We could fly so high
Let our spirits never die
In my heart I feel you are all my brothers
Create a world with no fear
Together we cry happy tears
See the nations turn their swords into plowshares

We could really get there
If you cared enough for the living
Make a little space
To make a better place


 

Kan du ikke vær så snill å være med på dugnad



 

I går hadde jeg en blogg om meg selv.

http://lillasjel.blogg.no/1470227068_03082016.html

Jeg fikk derimot flere tilbakemeldinger på at det er ikke bare meg.

Det er tusenvis av mennesker som kjenner på frykt og uro i disse dager.

Det er bare å la radioen stå på noen timer så blir vi foret med negative energier.

Det er en enorm uro i hele europa.

I og med at så mange nå er sensitive for energier, vil dette påvirke oss.

Noen får det psykisk, andre får fysiske vondter som betennelser, migrene med mere.

Vi vet fra før at selvmord er smittsomt.

Nå ser vi at også voldshandlinger smitter.

Det som blir snakket om og mye omtalt, det påvirker andre mennesker.

Tanker man går med og ikke er blitt realisert, får ny grobunn.

Dette kan også brukes for å jobbe mot det som er positivt.

Det positive smitter nemlig også.

 

For de høysensitive er tankene plagsomme.

Vanligvis har en høysensitiv flere tanker å jobbe med enn de som er rolige.

Det er ofte kaos i hodet og i kroppen når ellers alt er rolig.

Når det nå er ufred og frykt, blir alle de som er åpne for det, påvirket.

Kroppen er som et vepsebol.

Det surrer rundt i hodet og kroppen dirrer.

Det er vanskelig å klare å beholde beina på jorda.

 



 

En ting er derfor uhyre viktig denne tiden.

Vær klar over at alle bekymringstankene dine ikke nødvendigvis er dine.

Du blir bekymret fordi kroppen er urolig.

Ikke fordi noe kommer til å skje deg og dine.

Det har ikke noe med deg selv å gjøre.

Akkurat den tanken hjelper meg veldig mye.

Da kan jeg lettere gå løs på tankene på en mer rasjonell måte.

 

Jeg snur alle mine tanker til å bli tanker om positivt resultat.

Jeg tenker på alt jeg ønsker en god løsning på.

Jeg snur fra problem til løsning.

Jeg lar kroppen få glede seg over de gode løsningene som er på vei.

Når man har mange tanker, blir det derfor ekstra mye snuarbeid.

Men............... det hjelper.

For det første ser man at ting man grubler på, ordner seg til det beste.

Husk at bare 5 % av det vi er bekymret for, skjer i virkeligheten.

 



 

Pusten er viktig.

Når du får en ny bølge over deg, kjenn på pusten.

Sett deg ned og pust rolig.

Andre hjelpemidler er turer ut i naturen.

Det er mye mental healing i det å være ute.

For meg er det og god terapi å lese bøker.

Da forsvinner jeg inn i boken og glemmer tankene.

Jeg blir opptatt av å se bilder i hodet av det jeg leser, fremfor å gruble.

 

Nok søvn er også viktig.

Ligg på ryggen og mediter litt så du er avslappet før du snur deg for å sove.

Bygg gjerne opp under beina med ei pute.

Masser tinninger og tommelfingerfestet, avslappende.

Har du plastspikermatte, bruk den flittig, den er veldig beroligende.

Vær derimot forsiktig med den,hvis du har lav smerteterskel, for de første 5 min kan være vonde.

Det er mange gratis meditasjoner og healinger på youtube.

Musikk, håndarbeid, se på filmer du liker, maling.

Alt som gir deg en indre ro.

 



 

Så kommer vi til dugnaden.

Hadde vi enda vært mange nok, men det er vi ikke enda.

Vi trenger hver og en av alle medmennesker.

Bruk noen minutter hver dag på sende alle gode tanker ut i luften.

Du vet når du kommer inn i et rom og det har vært mye krangling der.

Da er det ikke godt å være der.

Sånn er Europa akkurat nå.

Hver tanke har en energifrekvens.

Alle kan derfor bidre med å sende ut det som er godt.

Arrester deg selv når du snakker om din hersens kollega.

Arrester deg selv når du baksnakker en bekjent.

Eller når du lar deg irritere over ting som egentlig er bagateller.

Snu disse tankene til å bli gode tanker.

Tenk på en annen kollega istedetfor, en du er glad i.

Fremsnakk en annen bekjent som du liker godt.

Ha hele tiden fokus på det du ønsker deg som er godt.

Når du er negativ, er det nemlig ikke kollegaen eller bekjenten det går ut over.

Det går utover deg selv.

Hjernen din tror du snakker om deg selv.

Velg derfor tankene dine med omhu.

 



 

Tenk om vi alle kunne lukket øynene og tenkt gode tanker, 10 min morgen og kveld.

Man må slett ikke tro på det for å gjøre et forsøk.

Det vil føre til at atmosfæren rundt deg blir lettere.

Du vil bli koseligere å være sammen med.

Når også dine venner gjør det samme, er dere med på å løfte alle dere omgås.

Og husk at rommet du sender ut de gode energiene i, ikke har noe tak.

Det er ikke bare i din stue det vil merkes.

Det vil merkes av mange rundt om i hele verden, uten at de er klar over det.

Kan du ikke vær så snill å bli med?

Gjør et forsøk en måneds tid og oppsumer så for deg selv om du merker at noe har skjedd

Kanskje jobber du lettere sammen med kollegaen eller den bekjente du ikke likte, har kanskje snakket godt om deg

Vi kan ikke gjøre noe med situasjonen i Europa, men vi kan gjøre noe med oss selv

Hver eneste en av oss

I dag

På Lillasjelsiden min publiserte jeg og et gjensyn med dette innlegget:

http://lillasjel.blogg.no/1375099106_kjre_menneskebarn.html

 

 

Hallo, hvor er jeg hen




 

Jeg savner meg selv

Høres kanskje litt rart ut

Hvordan kan en savne seg selv

Vel, jeg savner den rolige utgaven

Når mye skjer rundt meg, blir jeg så oppjaget innvendig

Som om jeg flyr noen cm over bakken

Som om jeg strever og strever for å nå ned med beina, men får det ikke til

Jeg dingler liksom i luften

 

Og i luften er det så mange tanker

De svirrer rundt meg som fluer

Jeg vifter og vifter for å få de bort

Det er så innmari travelt

Vanskelig å forstå for noen at man blir så stresset innvendig

Så stresset at kreftene forsvinner

Jeg hører de spør meg hvorfor jeg ikke orker

Vi har jo ferie, alle slapper av

Jeg slapper ikke av

Jeg jobber på høygir

Jeg suger til meg av tanker, ord , lyder og synsinntrykk

Andres tanker i tillegg til mine egne

Ja, høres rart ut, jeg vet det

Det står ikke navn på alle disse tankene som surrer rundt meg

Alt jeg vet er at de ikke er mine

 

Derfor savner jeg meg

Jeg må nå inn til hjernen min

Jeg må sortere og skru ned volumet og hastigheten på hjernestøyen

Verktøyet er meditasjon og stillhet

Jeg elsker å oppleve og å være sosial og ute på eventyr

Men jeg må ha pauser, jeg innser det

Jeg må ut på leting

Det er ikke sikkert jeg har tid de neste dagene, men snart

Snart skal jeg lande igjen

Finne igjen jordingen

Det gleder jeg meg til

I dag

 

Fint her i Romsdalen også


Åndalsnes med Romsdalshorn i bakgrunnen 
 

Denne sommeren har jeg knipset bilder som en gal.

Hele turen til Finnmark, via Lofoten og hjem igjen, over 500 mil.

Gjennom bilvindu i fart.

Ja, jeg var bare passasjer.

Nå er vi hjemme igjen og i dag måtte vi til Molde en tur for noen ærender.

Ipaden er jo med bestandig, også i dag.

Jeg kjente hvordan det kriblet i høyre knipsefinger.

Jeg så motiver overalt.

Til slutt overgav jeg meg og dro frem paden.

Gubben sukket litt oppgitt.

Du skal da vel ikke blogge fra en Moldetur.

Tja, hvorfor ikke, protesterte jeg.

Det er da ikke alle Lillasjelfølgere som er like kjent her i distriktet som oss som bor her.

Dessuten er det OK å legge merke til hvor fint man har det i nærområdet også.

Vi bor jo tross alt i ett naturparadis her i Romsdalen.

Jeg håper derfor at dere har litt glede av bildene fra turen mellom Isfjorden og Molde

I dag





































































Hjemme igjen i Isfirden

Fireretters på en vanlig søndag

Forrett: Scampi


Blomkålsuppe.

I dag gjorde jeg noe nytt. Når jeg koker blomkålene koker jeg med stilkene for å få så god kraft som mulig. I dag kokte jeg en tomat sammen med. Dette gjorde jeg rett og slett fordi den lå på benken og sa den ville være med. Det skjerpet smakene på suppen, ble kjempegodt. Jeg tok den ut igjen sammen med stilkene før jeg jevnet suppen.

http://lillasjel.blogg.no/1337330049_gammeldags_hjemmelage.html


Kyllingvinger i djevelsaus

http://lillasjel.blogg.no/1338824057_kyllingvinger_i_djeve.html


Jordbær, bringebær, blåbær, vaniljesaus og krokanis. Toppet med noen nonstop.

 

Hva er nå dette da, fire retter på en helt vanlig søndag.

Skrev ikke jeg i går at jeg var litt sånn ferielat?

Ja, de som kjenner meg har vel skjønt det.

Det er bare lureri

Det heter rester.

Scampi fra i går :

http://lillasjel.blogg.no/1469893203_sommermat_skalldyr.html


Blomkålsuppen er faktisk lagd i dag, men kun fordi jeg hadde et blomkål som jeg måtte bruke før det ble ødelagt.

Kyllingvingene var fra tirsdagskvelden når vi kom igjen fra ferie.

Desserten var restene av bærene fra i går

Ja, men det er jo en fireretters og vi ble så mette at desserten måtte vente et par timer før den ble spist.
 

 

Sommermat -skalldyr




 

Det er fortsatt ferietid.

Vi har vært hjemme noen dager nå og slappet av.

Han jeg bor sammen med er aktiv mens jeg er ganske så lat.

Med andre ord er alt som det bruker å være.

 

Jeg traff ei venninne på butikken.

Hver gang vi treffer på hverandre snakker vi om at nå må vi møtes.

Er det ikke sånn det ofte er.

Man snakker om det og så går dagene forrykende fort forbi og så har det plutselig gått flere måneder igjen.

Jeg satt i godstolen min og sløvet men hadde et litt våkent øyeblikk.

Nå skal det skje.

Ja, hvis det passer selvfølgelig  og det gjorde det.

 

 




 

Men fortsatt er jeg jo bedagelig tilbakelent i ferie, akkurat kommet hjem, modus.

Hva serverer man da, jo reker, noe jeg vet de liker.

Hva er vel enklere?

Og så innmari godt en sommerdag.

Reker og loff og forfriskende hvitvin.

Og har jeg først bedt to, ja da kan jeg føye på med noen andre på savnet listen også.

Om man er 4 eller syv eller what evner, spiller ingen rolle når det er reker.

Men"...........ja, hos meg er det alltid et men, er det ikke?

I ferien var jeg på besøk.

Der fikk vi servert marinerte scampi med hvitløksbrød.

Det var nydelig godt og jeg har lyst på det også.

Da blir det to retters, men ikke mye arbeid med de heller

 



Skåler til skall setter vi ikke frem lenger. Hver og en får sin doble plastpose. Når man er ferdig å spise, knytes de sammen og kastes i søpla. Renslig og luktfritt.

 

 

Jeg kjøpte rå scampi.

Tarmen er fjernet så jeg måtte bare fjerne skallet.

Olje, hvitløk, chili, rødløk,cherrytomater, sitron, litt hvitvinseddik , pepper

Blande, blande, godgjøre seg i kjøleskapet noen timer.

Steke hvitløksbrød, skjære opp loff og litt tilbehør.

Rødløk er nydelig til reker.

Husk å skjære dem tynt.

Avocado og tomat og sitron.

For all del glem ikke majonesen.

Nam

I dag



 

Min lidenskap



 

Jeg har en lidenskap jeg gjerne snakker om

Ja, om og om igjen

Denne lidenskapen er for meg små skatter

Mer som glitrende diamanter 

Men for meg er de mer spennende enn som så

Hva snakker jeg om

Jo, de som kjenner meg vet det

Det er selvfølgelig bøker

BØKER



Disse har vært med på ferie og ble med hjem ulest.

 

Bøker utfordrer alle mine sanser

Jeg elsker bokhandler og kiosker 

Bokhyllene er som magneter

De roper på meg

Jeg innrømmer gjerne at omslagene frister meg

Ja nå leser jeg krim også og omslagene der er ikke bestandig så vakre

Jeg kunne lånt gratis på biblioteket eller lånt e-bøker, men det blir ikke det samme

De må liksom være mine

Og helst ganske nye

Jeg er ikke så glad i gamle bøker

Men jeg har en del forfattere jeg leser alle av og da er det unntak for alder

Noen bøker samler jeg på, men jeg gir også mange bort etter at jeg har lest dem

 



Og enda er det visst fullt i pocketbokhylla. Det var jo salg overalt før ferien. Jeg greier ikke å gå forbi bøker som koster 50-70 kroner

 

De beste feriene er leseferier

Heldigvis er gubben og jeg enig

Beste feriene er å ligge på en solseng eller sitte på en balkong og lese

Å åpne en ny bok er så spennende

Man aner ikke hvilket eventyr man skal ut på

Noen ganger blir man helt oppslukt 

Alt rundt deg forsvinner

Å lese er veldig bra for hjernen for man visualiserer det man leser

Man omformer ord til bilder



Jeg har måtte ta i bruk hylla under også.

 

Denne ferien derimot har jeg ikke lest en bok

Jeg begynte på en bok før jeg dro

Jeg skal lese den ferdig i dag

Det er en god bok

Jeg synes derfor litt synd i den

Det er ikke rettferdig at den har fått så lite oppmerksomhet

Det er en typisk herlig feriebok

Nå skal den leses ferdig

I dag



Og tror du ikke at jeg har en liten hemmelig plass der det også har kommet noen.



Når sypressene hvisker er den jeg leser nå.

Fin bok fra Hellas

 

Har du en sånn lidenskap?

Jeg lytter og jeg venter og jeg lengter



 

Jeg har dalt ned i heimen etter å ha vært på reise

En reise langt nord i landet

En reise kroppen min nok har ventet på

Sjelen min har lengtet

Det var noen biter som skulle på plass

Bittesmå puslespillbiter som manglet i mitt eget bilde

Bildet som viser mitt liv

Bildet som rommer hele meg

Den jeg er skapt til å være

 

I mål kommer vi ikke

Vi er stadig i læring

Å gå veien er selve målet

Stadig i utvikling

På vei et sted vi ikke ser konturene av

Ikke skal vi se det heller

 

Men nå er jeg tilbake på plass

Jeg kjenner lengselen etter å få oppgaver igjen

Åndelige oppgaver

Allerede nå ligger noen og venter på at jeg skal ta fatt

Jeg kjenner det på kroppen

Energiene er sterke

De vil ha meg tilbake i min egen lille boble

Men jeg er ikke helt der enda

Jeg skal lande litt mer først

Finne tilbake til roen i det å være hjemme

Kroppen er fortsatt litt rastløs på reisefot

 



 

Jeg vet inni meg at mye er på gang

Forventningen ligger og bobler

Det vil bli endringer

Endringer jeg ikke helt vet hva det er enda

Men noe av det tror jeg at jeg vet

Jeg føler at skrivingen vil endres

Det vil bli mer åndelige tekster

Kanskje for noen litt sære, litt rare, litt de ikke helt forstår

For andre vil de gripes i hjertet og det vil føles riktig

Tekster på bilder vil og endres

Det har jeg også visst en stund

Jeg ser allerede at noen av de kunstnere jeg samarbeider er i endring

Bildene endres til å passe til tekstene som er på vei

Ja, jeg vet det høres rart ut, men sånn er det

Jeg lagrer de på maskinen min og bare vet at ordene vil komme

 

Det nærmer seg avreise Arthur Findlay Spiritual college

Det vil gi ny lærdom og mange dype, åndelige  opplevelser

Turen nordover har lært meg å blogge fra ipaden

Denne gangen vil jeg derfor blogge dag for dag

Jeg vil fortelle om øvelser vi gjør og menneskemøter

Aktiviteten hos Lillasjel øker

Den øker i takt med at kroppen blir friskere

Husrens, kanaliserte Lillasjelord, healing

Det blir en spennende høst

Jeg kjenner gleden boble i meg

I dag

Dag 18, Mosjøen - Isfjorden


Isfjorden

Dagens mål. Vi ser hjem. Takknemlig for at alt har gått så godt.
 

I natt har jeg sovet i min egen seng.

Det var deilig å lande der.

Den lange reisen er over og man er kommet hjem.

Jeg føler at jeg nå har gjort det jeg kan for å lukke fortiden.

Jeg bevarer de gode minnene og drar videre på ferden fremover i livet.

Mitt eget liv.

 




Vi starter på ferden hjem fra Mosjøen. Som dere vil se går turen gjennom et veldig varierende landskap og med skiftende vær.
 

Vi kjørte i går ca 70 mil og alt gikk fint.

Vi hadde alt fra nydelig sol og 20 grader til 11 grader og høljeregn.

Jeg gjorde meg opp noen tanker om været.

Vi har nemlig vært så heldig at det er mer som et mirakel.

Vi har ikke en eneste gang blitt stoppet av drittvær.

Det regnet i Brønnøysund så vi fikk ikke dratt til Torghatten.

Men hadde vi dratt dit, ville vi blitt så forsinket at vi jeg ville ikke nådd å møte Torill i Bodø.

Torghatten var heller ikke på listen over mål jeg følte jeg skulle nå, så det gjorde ikke så mye.

Vi fikk en strålende dag i Bodø fordi vi ikke nådde ferga,

Vi hadde sol og blå himmel, både i byen og på overfarten til Moskenes.

Vi hadde midnattssol og dagen etter sol når vi dro til Henningsvær og Svolvær.

Så skyet det over, men var ikke regn, og vi fikk sett alt vi ønsket å se.

Det regnet på vei til Sommarøya, men sluttet å regne mens vi kjørte.

I Tromsø begynte det å regne etter at vi kom ned fra gondolbanen.

Det er helt merkelig hvordan været var på vår side.

Vi fikk stille nok sjø og oppholdsvær og litt sol på Skognes.

Midnattsol i Øksfjord.

Og turen fra vest til øst i Finnmark og dagen i Vardø med midnattssol var eventyrlig.

Alt i alt var vi utrolig heldig.

Tenk hadde vi hatt øse pøse regn som vi hadde på turen hjem i går.

Da hadde bildene sett annerledes ut.

 








Namskogen. I starten av turen var det mye skog.
 

Bildene ja, det ble en faktor jeg ikke hadde regnet med.

De ble en del av gleden på turen.

Det å oppdage at det faktisk går an å ta fine bilder gjennom et lukket bilvindu mens bilen er i fart.

Jeg visste heller ikke at jeg hadde redigeringsmuligheter på iPaden.

Tidligere har jeg hatt vansker med å skrive blogg og laste opp bilder fra iPaden, men nå er det mye lettere, selv om det enda er en del utfordringer.

Det er kanskje noe som kan gjøres annerledes som jeg ikke kjenner til.

Jeg må innrømme at å laste opp ett og ett bilde har tatt tid og krevd mye tålmodighet.

Mange bilder har hatt reflekser og er ikke perfekte, men det tar jeg ikke så tungt.

De er mine ferieminner, som et album.

Det har og gledet meg at mange i familien har fulgt meg på reisen gjennom bildene, i tillegg til mine faste lesere

Bildene i går er preget av at det var dårlig vær.

 


Brekkvasselv 








 

Jeg hadde Ikke tenkt å ta med alle bildene fra hjemturen.

Men så slo det meg at det var nettopp det jeg skulle.

Bilder av både regn og sol. Det tunge og det lette.

Variasjonene vi har her i landet.

Jeg syntes det var så vakkert i Lofoten.

Men så møtte jeg en dame på ferga mellom Skarberget og Mosnes og hun spurte hva som hadde satt mest inntrykk på meg.

Det er faktisk hvor slående vakkert det var i Øst-Finnmark med fjordene og slettelandskapene og de spesielle fargene.

 




Harran 

Steinkjer

 

Vi har sett alle farger på vannet fra skinnende blått til lys grønn.

Vi har sett alle typer fjell og nettopp derfor er også Romsdalsfjellene med, selv om bildene ikke ble tipp topp.

Her er det annerledes fjell.

Det er som de er mer massive , som store kjemper.

Jeg forstår nå min mor som følte de kom ned i hodet hennes, de tynget henne så hun fikk ikke puste når tåka i tillegg senket seg nedover dem.

Jeg føler det ikke sånn for jeg er jo født her mellom disse fjellkjempene.

Det har vært en minnerik tur.

Det som har overrasket meg mest er hvor mye vi har kost oss under flyttetappene.

Jeg gruet meg litt for dem på forhånd.

Ja unntatt da bilen begynte å ule, ca 10 mil før Tromsø.

Men alt ordnet seg til det beste, med den også.

Reperasjonen måtte vi ha tatt uansett og når vi fikk leiebil på forsikringen, ble ikke turen ødelagt.

 




Dette bildet er tatt 12.42

Dette bildet er tatt klokka 13.
 

Det å få møte så mange av de som er min familie og ha tid til å være sammen, har vært herlig.

Nå har vi fått knyttet sterkere bånd.

Det har og vært fint å reise  sammen med min eldste bror og kone, for da har vi noen å mimre sammen med.

Vi har kjørt hver vår bil og ofte hver våre veier, men bodde sammen både i Lofoten og i Øksfjord og var på turer sammen i Tromsø.

Mens de valgte å ta hurtigruta et stykke sørover igjen fra Øksfjord, dro vi østover.

Felles opplevelser er fint.

Nå sitter jeg her i godstolen og jeg knoter fortsatt på iPaden selv om jeg kunne skrevet innlegget på en brøkdel av tiden, hvis jeg brukte pcen.

Det føles likevel riktig å avslutte på det verktøyet som har fulgt meg på hele reisen

Og når det føles riktig inni meg, så gjør jeg det selv om fornuften sier noe annet.

Det er jo nettopp det som er det aller viktigste for meg, nemlig gjøre det som føles riktig for akkurat meg.

Takk til alle som har fulgt meg på reisen min.

I dag












Trondheim

Ikke Finnmarksvidda, men Dovrefjell









Lesja

Lesja

Lesjaverk

Vi starter på siste etappe ned Romsdalen

Remmem 



Marstein 





Horgheim, her er fjellet Mannen 








The END 

Dag 17, Tromsø - Mosjøen



Nest siste etappe, fra Tromsø.

I det vi starter, aner vi ikke hvor langt vi kjører.

Det er 150 mil hjem.

Været er skiftende fra grått og tungt til strålende, blå himmel og sol.

Underveis begynte vi å bli sultne, men ble aldri ferdig til å stoppe.

Vi så en ferge og med vår internhumor, fleipet vi med at den kunne vi ta.

Du verden hvor heldig vi var som nådde den, fleipet vi.

Vi rundet svingen og oppdaget at vi stod i en ferjekø.

Vi ble litt forvirret for ikke ante vi at vi skulle på båttur, så vi lurte på om vi hadde kjørt feil.

Det hadde vi ikke, ferge måtte til og med den flaksen vi har i kofferten, kom vi altså akkurat til riktig tid.

Mange biler som kom etter oss, måtte stå igjen.

Det var bra vi ikke hadde stoppet før, for da hadde vi tapt mye tid.

Nå spiste vi nista vår, i strålende solskinn over Tysfjord .

En hyggelig dame gjorde meg oppmerksom på et majestetisk Stetind, innhyllet i små, magiske tåkedotter.

 

Vi merker nå at vi er på vei hjem.

Vi er mer utålmodig, ikke i samme feriemodus.

Nå vil vi hjem liksom.

Vi overnattet på Hotel Milano i Mosjøen.

Et merkelig navn på et hotell her oppe, men et bra sted for hvile og mat.

Rommet var greit og maten i restauranten var aldeles nydelig.

Jeg kjøpte lam i reir.

 Lammekjøtt i biter, potetskiver under, løk, hvitløk, tomat, broccoli, tomatsaus, inn i ovnen og gratinert med ost.

Det var så godt at jeg kunne ikke drikke kaffe etterpå for jeg ville ikke gi slipp på de gode smakene.

Gode senger gav oss en god natts søvn og vi er klar for siste etappe.

Hjem


Det er regntungt i Tromsø i dag



Vi passerer Ishavskatedralen for siste gang denne turen



På dette tidspunktet tenker jeg at det blir ikke mange bilder i dag. 


Jeg synes steinundergangene i Tromsø var så fine. Ramfjordbotn 


Hmmm, ser ikke ut til å bli mye utsikt 


Tennevoll 



Her bygges den nye Hålogalandsbroen. Den åpner 2017 

Narvik 















Ballangen

Se hvor flott været er blitt.











Den høgste tiden er Stetind, gudenes ambolt 












Ulvsvåg



Innhavet















Fauske 








Lam i reir, Hotel .milano, Mosjøen, smakte himmelsk godt. 

 

Les mer i arkivet » August 2016 » Juli 2016 » Juni 2016
Mariann Sæther Tokle

Mariann Sæther Tokle

55, Rauma

Ja, hvem er jeg? Evig ung gudinne fra Isfjorden, født i Romsdalen, mellom de høye fjell. Jeg er innmari nysgjerrig på livet og elsker å lære. Jeg blander meg inn i alle samtaler, prater i munnen på deg, er kritisk og belærende, men har et hjerte av gull og mener bare godt med det jeg gjør. Jeg er overbevist om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, og healing, meditasjon og tankens kraft er temaer som opptar meg mye.Jeg er ingen lege eller psykolog og det jeg deler er kun fra eget hjerte. Alt jeg skriver, skriver jeg egentlig til meg selv, men hvis andre også kan ha glede av det, er jeg takknemlig for det. Jeg tror aldri at jeg vet noe bedre enn noen annen og alle må følge sitt hjerte og hva de mener er riktig. Elsker å møte mennesker, enten det er et tilfeldig møte på et fly eller gode venner over et glass vin. Favoritthobbyer ellers er å lese bøker, spille pcspill og reise. Er og ivrig forkjemper for heimelagd mat. Jeg prøver å få med link til bilder og tekster som ikke er mine egne og jeg spør også om tillatelse før jeg deler. Har jeg delt noe jeg ikke bør dele, tar jeg takknemlig imot tips om det. Lillasjel på facebook: http://www.facebook.com/Lillasjel

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits