Å legge puslespillet som heter vårt eget liv, kan være tricky saker


 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Å legge puslespillet som heter vårt eget liv, kan være tricky saker

Vi kan lete og lete og ikke finne en eneste bit

Så er det som om man plutselig kommer i flyt

Bitene daler ned foran en

Man når nesten ikke å legge på en, før det dukker opp en ny

Man fryder seg

Gleden og spenningen brer seg i kroppen

Det er som når man har lest på et pensum lenge og ikke forstått innholdet

Men plutselig går det opp et lys

I ditt tilfelle var det ordet tillatelse

Du måtte tillate at utviklingen fikk skje

Du måtte jage bort frykten og forstå at det ikke er noe å være redd

At du faktisk har en stor, flott skattekiste inni deg

Læring kommer i semester, akkurat som om du går på en vanlig skole

Du er i læring, så er det ferie og så er det skole igjen

Nyt derfor denne tiden når du er i flyt før du starter på neste kapittel

Det er mange studiepoeng som venter enda

Men nå har du fått øynene opp for at du er på riktig ve

Du står ikke lenger fast i et veikryss og snurrer rundt og rundt

Du har stø kurs på vei fremover mot mer utvikling

 

Husk så at ferie mellom semestere er litt latmannsliv

Nå kan man trekke seg litt tilbake og la alt sige inn

Det man har lært må på en måte få sette seg i kroppen

Det har vært store endringer og kropp og sinn må få venne seg til dette

Forvil derfor ikke om du føler det står litt stille av og til

Som om du mister noe av det du har fått

For du mister det ikke, det trenger bare å få roe seg i kroppen

Går det for fort, er det lett å miste bakkekontakten

Du skal ikke fly, du skal være jordet

Benytt ferien med å gå barføtt ute på gresset

Sitt ved elven og ha beina i vannet og nyt dagene

Vær takknemlig for at du nå er på riktig vei

 

Tvilen vil også komme, det er vanskelig å unngå den

Tider der du stiller deg selv spørsmål om det var sånn som du har trodd

Det er derfor lurt å skrive ned det du opplever underveis

Da kan du se tilbake på det når du har følelsen av å ha glemt det som har skjedd

Opplevelser har nemlig ikke så langt holdbarhetstid, før minnet blir svakere

I disse periodene skal du lene deg tilbake og tenke ferie

Du skal være helt sikker på at når tiden er inne, da er det nye leksjoner

Et av fagene da, vil bli å se mer innover

Det er viktig at du lærer deg å finne svarene selv, inni deg

Du skal lære deg å kommunisere med dine guider

Du skal forstå at når du føler en stemme inni deg, en som er bare god, da skal du ikke forkaste den

Du skal lytte til det som blir sagt

Du kan øve deg på små oppgaver

Du kan spørre små spørsmål og deretter vente på svar

Da vil du oppdage at svarene dukker opp foran deg

Det kan være i en film, et menneske du møter, en bok eller at det går opp et lys for deg i dusjen eller på vei til sengs

Du har et helt åndeteam med deg som hjelper deg

Det å lære dem å kjenne er fint

Lukk øynene og be de komme nærmere deg

Gjør dette til du kjenner deg godt

Deretter kan du be de trekke seg litt unna igjen

På den måten lærer du å kjenne at de er der

Kun en tanke unna

Så bruk dem nå fremover

Men for all del stress ikke med det

La det komme forsiktig

Du kan ikke presse frem noe svar

Lær deg å ta det med ro og la alt komme når det skal

Si til deg selv at du overgir deg og er villig til å la deg lede

Husk at det er den gode stemmen du skal følge

Det er aldri negativitet eller fordømmelse i stemmen fra hjertet ditt

Kun godhet og små dytt fremover

Så bruk tiden nå godt til å lære deg å lytte innover

Selv om du blir utålmodig og ønsker svar, så ta tiden til hjelp

Stol på at når du har gitt din tillatelse, da kommer svarene til akkurat riktig tid

Enda kan du mye mer enn du har oppdaget

Det vil bli vist deg etterhvert som du er klar for det

 

Det viktigste er at du nå ser din egenverd

At du ser at du er likestillt med alle andre

Ingen vet mer eller mindre, for alle har sine arbeidsoppgaver

Du skal aldri føle deg mindre verd enn noen andre

Du er verdifull som deg selv, så du skal være nettopp det

Vi gleder oss på dine vegne

Vi ser din begeistring og glød og iver

Takk for at du gjør den jobben du nå gjør

Det var våre ord til deg

Du holder på å pusse diamanten din

Enda er det tider du skygger for den, men du har oppdaget deler av den

Det er mye mer der enn du foreløbig har fått avslørt

Du har et stort pensum og flere år med studier

Ikke tro at du noengang er utlært og gå ikke for fort frem

Du er så inderlig vakker og akkurat det ser du heller ikke enda

Å bli glad i seg selv, kan være en bit som krever mye øving

Stå foran speil og venn deg til å se på deg selv som den beste vennen du har

Behandle så den beste vennen din med kjærlighet og omsorg

Det er din jobb og ditt ansvar

Snakk også med det lille barnet i deg

Forklar barnet hva som skjer rundt deg og at du og henne er på parti

Dere skal samarbeide, for det kan av og til fortsatt dryppe litt fra fortiden

Gamle følelser kan bli trigget, men nå vil du stå sterkere i kraften din og takle de lettere

Takk for den du er, du vakre sjel på jorden

Vi gleder oss svært mye over å følge deg på veien din

 

 

Den forbudte historien, Annette Dutton

Annette Dutton er et nytt bekjentskap for meg. Hun er en tysk og populær i hjemlandet, men hun bor i Australia. Hun har skrevet Det hemmelige løftet, som ble utgitt på norsk  i fjor og jeg skal skaffe meg den etterhvert, for jeg likte denne boken.

Dette er ikke boken for de store diskusjoner, det er underholdning. Men det er ikke en platt kjærlighetsroman fra første til siste side, selv om det er litt. Det handler om legen Katja som reiser til en begravelsesseremoni for en avdød slektning på Papua Ny Guinea.

Hun rømmer fra sorgen etter at hennes mann døde i en helikopterulykke. Selve begravelsesseremonien har ikke så stor betydning i boken, men litt etter litt får vi kjenne historien til denne slektingen og også andre og en hemmelighet innen familien blir etterhvert nøstet opp og avslørt. Boken hopper mye i tid og det er også diverse brev og dagboksnotater, så man må holde tungen beint i munnen. Det er blanding av historie og fiksjon i skjønn forening.

Men som sagt, det er underholdning, men også med alvor da vi også får høre om krigene som vært gjennom historien. Vi får også være med en tur innom Australia og Tasmania. Fabelaktig bok å ha med på ferie, kanskje aller mest en kvinnebok, litt feelgood, men mer innhold. Anbefales.

Boken er sponset av

https://www.bazarforlag.no/

Katja, som er lege og bor i Köln, har fått invitasjon til en begravelsesseremoni for en for lengst avdød slektning på Papua Ny Guinea. Hun aner ikke hva dette innebærer, men forholdet til familien er anstrengt og hun er villig til å bruke en hvilken som helst unnskyldning for å slippe å delta i bestefarens fødselsdagsfeiring.

I de tropiske omgivelsene blir Katja kjent med en dramatisk historie som bidrar til å kaste lys over mørke familiehemmeligheter. Vi møter også historiske skikkelser som den berømte og beryktede Dronning Emma av Ny Guinea.

Noen ganger må man ta et steg tilbake

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Noen ganger må man ta et steg tilbake

Man tror man er på rett vei, men plutselig blir det feil likevel

Man klør seg i hodet og forstår ikke helt

Det var da så veldig riktig i det man begav seg avsted

Hva er da galt

Det er ikke nødt til å være noe galt

Kanskje skal man bare lene seg litt tilbake og vente litt

Det kan være noe annet som skal på plass først

Eller det kan være at man har lært det man skal, der man er nå

At veien man skal gå er i en litt annen retning

Det trenger ikke være store endringer

Bare små justeringer

Det kan også være fint, for da får man summet seg litt

Man kan ta livet med ro, lene seg tilbake og studere stjernene på himmelen

Være i stillstans en stund

Det gjør ofte veldig godt for både kropp og sjel

Særlig hvis det en stund har vært litt hektisk

Ikke stress med noe, bare la ting være, så vil det plutselig løsne

 

Du er en person med så mange ønsker

Du har så mye du har lyst til

Og du vil selvfølgelig at alt skal skje med en gang

I det du tenker tanken, ja da vil du også i gang

Men det er ikke bestandig mulig

Noen ganger må man vente til veien er ryddet

Den kan se tilsynelatende fin og bred ut, men det kan være at noe skal på plass først

Det kan være andre mennesker involvert

Kanskje skal du også vente til de er klar

Dette kan være mennesker du enda ikke har møtt

Du kan lene deg tilbake, holde deg i stroppen og stole på at du kommer dit du skal

Og til akkurat den rette tiden

Det vil du se i etterkant

Da vil du le og si at ja, men det kunne jo ikke ha skjedd før

 

Du er nysgjerrig og lærelysten og det er så fint å se

Du er ikke redd for utfordringer eller spennende, nye oppgaver

Tvert om, du går løs med stor iver

Nå er det ny, stor lærdom som venter deg i årene fremover

Det er du så inderlig klar for

Da vil du oppdage at det du før har erfart og lært, kommer til nytte

Det er en hel verden der du skal utforske

Men det første du må lære da, er tålmodighet

Her kan du ikke stresse med noe, for da stopper det opp

Ofte kommer læringen i perioder med stillstans mellom

Man trenger stillstans for at den nye lærdommen på et vis skal sette seg i kroppen

Man må ha perioder med ro, gjerne stillhet

Det kan bli tøffe tak for deg, for du vil helst ha full fart og med en gang

Men etterhvert vil du lære deg å elske nettopp dette

Det vil gi deg en egen glede og du vil finne mer deg selv

Slik det er nå, fyker du litt forbi deg selv

Det er så mye rundt deg som forstyrrer

Du blir mer opptatt av alle andre

Alle andre skal ha det bra og du tar på deg den jobben

Av og til litt for mye

Husk at andre også skal lære noe i sitt liv

De skal finne sin vei, sin lærdom, og da må de kanskje få noen utfordringer de selv må takle

Du kan ikke hjelpe dem med alt

Det er endringer i tankemønstrene dine du må ta fatt på

Men det kommer gradvis

Det som har vært, det ligger der i sekken din

Noe smerter deg, men smertene mildnes

Det har de allerede gjort

Du har kastet en del du ikke vil bære lenger, og det er fint

Borte blir det ikke, men det vil være lettere å bære på

Det vil og gi deg en forståelse du har bruk for senere

Det er fint å se deg i aktivitet og i læring

Mange studiepoeng venter deg i livets universitet

Det vil gi deg stor glede, men også litt frustrasjon til tider

Akkurat sånn som livet er

 

Det var våre ord til deg

Len deg litt tilbake

La humla suse en stund

Ikke hele tiden tenk på det som kommer, men stopp opp og nyt øyeblikkene du er i

Unn deg selv små gleder i hverdagen, gjør ting du liker å gjøre

Ikke ta alt så alvorlig, kast det over skulderen og gå videre

Andre mennesker vil bestandig gjøre ting som opprører en

Legg det bare ikke på deg, gruble ikke, men kast det på peisen

Det du ikke kan gjøre noe med, det er bortkastet energi å stresse over

Du er et vakkert menneske

Foreløbig skygger du litt for eget lys, men du er på vei til å forstå det

Det gleder oss å se at du nå dypdykker ned i ditt indre med entusiasme

Der vil du finne et strålende lys når du finner deg til rette med den du er som person

Du er svært, svært vakker, du kjære menneskebarn

Tiden er inne til å slippe strålene frem så du får lyse enda mer opp rundt deg

Det vil hjelpe andre som er i din nærhet og det takker vi deg for

Målet ditt er å blir glad i deg selv, akkurat som den du er

Du må gi deg selv tillatelse til det, akseptere alt ved deg selv, både det du liker og ikke liker

Da vil strålene løsne enda mer og nå enda lengre

Noen blomster er svært fargesterk



Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Noen blomster er svært fargesterk

Sterke, gode, varme energier som når langt

Du er en sånn blomst, men det visste du ikke

Eller rettere sagt, du vil ikke vedkjenne deg det

Det er om å gjøre å være så alminnelig som du bare greier

Forsvinne i mengden helst

Vet du hva som skjer med sånne blomster som ikke får stell

Ja, det skjønner vi nok alle

De må næres og pleies, dulles med for at de skal trives

Hva gjør du for at du skal trives

Tenker du på det

Ja, du tenker på det men så putter du den tanken i skuffen og lukker godt igjen

Så setter du på repeatknappen

Så hver gang den tanken kommer, ja da lukker du skuffen

Igjen og igjen

For kroppen din prøver å fortelle deg at du må bli oppmerksom på hva den ønsker seg

Men du putter den i skuffen også

Alt som har med egenpleie å gøre, det gjemmer du lengst bort

Du tror det er egoistisk å tenke på deg selv

Sier du det til dine venner også

Sier du at de slett ikke skal tenke på seg selv, for det er egoistisk

Nei, da er det annerledes

De må pleie seg selv og passe på å hvile nok

Men ikke du nei, for det er visst ikke så nøye med deg

Du skjønner at dette må endres

Det er ikke egoisme å ta vare på seg selv

Det er faktisk ditt ansvar

For gjør du ikke det, har du ikke noe å gi til andre heller

 

Helt fra du var liten, har du vært vant til å måtte vente

Andre måtte få komme først

Andre måtte bli tatt hensyn til, før det ble din tur

Og så ble det sjelden igjen noe til deg

Slik lærte du deg et mønster

Det mønsteret handler du etter nå som du er voksen også

Enda du begynner å se det selv

Du vet bare ikke helt hva du skal gjøre med det

Hver gang du tenker tanken på hva du skal gjøre for deg selv, så er det som om noe alltid kommer i veien

Plutselig er det noen med et behov for hjelp, akkurat som før

Det du må gjøre, er å begynne å ta små skritt

Så små at hjernen din ikke tenker på å stoppe deg

For ubevisst er det du som trekker til deg disse situasjonene

Du er som en magnet

For å avlære deg, må du begynne å endre og det må gjøres forsiktig,skal du få det til

Begynn med å unne deg små ting, som friske blomster, lytte til musikk, gå deg en tur alene

Små steg som er gjennomførbare

Da vil du gradvis begynne å tenke annerledes

Ikke stress med det, men la det komme naturlig

Da vil du oppdage at de som før har gått foran deg, vil komme sjeldnere og i mindre porsjoner

Men du må si ja inni deg til å ville øve

 

Du er så oppofrende uansett hva du skal gjøre

Alt du er med på, skal gjøres så veldig skikkelig

Er det ikke perfekt, ja da er du ikke fornøyd

Du kan bli veldig irritert på deg selv hvis du føler du ikke yter makimalt

At ikke resultatet er helt upåklagelig

Igjen spør vi, er du sånn mot andre

Neida, du er retteligen så snill mot de andre

Det er bare deg selv du er streng mot

Det er som om du er fornøyd når du kan kritisere deg selv for noe

Som du ikke unner deg å være fornøyd og glad

Glede er et nøkkelord for deg

Unn deg selv gleder

Så mange gleder du bare klarer å sanke

Skriv ned på et ark hver gang du gjør noe som gjør deg selv glad

Når du så får taket på dette, vil det dukke opp nye veier

Ny lærdom og utvikling

Det vil skje raskt når du først setter i gang

Men det skjer veldig lite før du lærer deg å bli glad i deg selv

 

Du er ganske ivrig

Det er som om du står på startstreken og tripper

Men så føler du at du kommer ikke helt avgårde

Men det er like før nå

Så snart du sier ja til deg selv, så vil du gjøre kjempehopp fremover

Du vil oppdage en helt ny verden

Og plutselig vil ikke disse prestasjonskravene mot deg selv, være så viktige lenger

Du vil føle deg så annerledes

Du vil finne en fred inni deg, du ikke ante at du hadde

Nye mennesker vil komme deg i møte

Vi hører allerede du ler en befriende latter

Latter er nemlig veldig forløsende og befriende

Du går fine tider i møte

Nå er det din tid til å prioritere deg selv

Du vakre blomst, vi gleder oss på dine vegne

 

Det var våre ord til deg

Du er så vakker og nå skal du se det selv

Det er ikke bare alle andre, nå er det deg det gjelder

Gamle tankemønstre skal filleristes

Anerkjenn gamle følelser, det er ok at de er der

De skal bare ikke få ha så stor del av livet ditt noe mer

Ryggsekken din har plass til tonnevis av nye, fine opplevelser

Takk for at du er den du du vakre blomst

Takk for at du er den du er

Si nå også takk til deg selv

Klapp deg selv på skulderen og si takk til den jobben du har gjort

Nå skal du få vinger så du kan fly litt lengre

Av og til gråter jeg litt

Av og til synes jeg det er godt å gråte litt.

Jeg så på fødeavdelingen på TV.

Jeg gråter for hvert barn som er født.

Det er slik et mirakel å sette et barn til verden.

Men av og til kommer det mer tårer når først løsner.

Særlig etter en litt slitsom periode.

Da er det godt å åpne ventilen litt.

Slippe litt løs tårene og la de rense ut noen følelser.

Ofte holder vi jo inne for å mestre hverdagen.

Jeg er nå en gang et følelsesmenneske så mange tanker og mange følelser går gjennom meg i løpet av et døgn.

I tillegg er det mange som deler sin historie med meg.

Selv om jeg har lært meg, ikke å ta inn deres følelser, vil det nok likevel være noe av dem der.

 

Derfor føler jeg det godt av og til å gråte noen tårer.

Fint å kunne få renset seg.

Kanskje er det derfor vi trenger å irritere oss av og til også eller bli sint.

Vi har behov for å få ut litt frustrasjon og negativitet.

Etterpå føles det nemlig lettere på et vis.

Vi kan stenge igjen ventilen og slappe av.

Følelser skal anerkjennes, ikke fortrenges.

I dag

Skjønnhet for aske, Cecilia Samartin

En av mine favorittforfattere er Cecilia Samartin. Jeg har lest alle hennes bøker og jeg elsker de. Fra ulike land og ulike problemstillinger, men likevel skrevet fra hjerte. Jeg gledet meg derfor stort til å lese Skjønnhet for aske.

Denne gangen tar hun for seg et hett tema, trafficking. Unge jenter som nådeløst blir kastet inn i sexindustrien, solgt som et stykke brød hos bakeren, men i motsetning til brødet man takker for,  blir disse jentene mishandlet på det groveste. Hvem har sagt at slavetiden er forbi. Den er her i høyeste grad fortsatt rundt om i hele verden. Det er derfor et viktig tema Samartin tar opp i boken.

Vi følger tre unge jenter, deres opplevelser som kaster dem ut i en hard verden. Vi følger historien deres hver for seg, men også etter at de finner hverandre og planlegger flukten vekk fra sine tyranner.

Det er så moderne i dag å dele bøkene i forskjellige tidsepoker. Det har også Samaritin gjort og for meg ødelegger det en del av spenningen. I det jeg tidlig i boken leser at de tre jentene har klart å rømme, blir spenningen borte i det å vente for å se om de greier å rømme sammen. Hadde den vært bygd opp i tid uten å vite så mye på forhånd, hadde den blitt enda mer spennende.

Jeg føler også at Samartins ikke helt har hjertet med seg i starten av boken. Jeg funderer på om tidspresset for å få ferdig manus ødelegger litt, at hun rett og slett ikke har tid til å bearbeide karakterene nok. For jeg får ikke den samme dypden og følelsen jeg bruker å få, når jeg starter på en av Samartins bøker. Jeg ville ønsket meg mer fra jentenes liv og følelser, før de blir kastet ut i den brutale verden. Gjerne 100 sider mer. Vanligvis synes jeg bøkene kunne vært kortet ned, men i dette tilfellet ville jeg hatt mer.

Men når jeg kommer et stykke ut i boken og situasjonene tilspisser seg og rømmingen planlegges, er jeg oppslukt.

Så sitter jeg igjen der da og må vente på neste bok. Kanskje skulle jeg ikke lest den så raskt.

For de som enda ikke har lest Cecilia Samartin, anbefaler jeg henne på det varmeste. Hun ble født på Cuba men flyktet til USA og bor utenfor Los Angeles.

Cuba står sterkt i hennes hjerte og noen av bøkene hennes har handling derfra, Drømmehjerte og Dona Maria. Andre bøker hun har skrevet er trilogien, Le Peregrino, La Peregrina og Los Peregrinos.  Hun har også skrevet Salvodarena, der hovedpersonen flykter fra borgerkrigen i El Salvodor og Mofongo, om Sebastian som har hjertefeil og må stå og se på når de andre gutta spiller fotball. Hadde jeg ikke hatt så mange bøker i hylla som jeg enda ikke hadde lest, tror jeg at jeg ville startet forfra og lest alle om igjen, så glad er jeg i Cecilia Samartins bøker. 

En oversikt over hennes tidligere bøker finner du her:

http://lillasjel.blogg.no/1504979743_los_peregrinos_cecilia_samartin.html

Tekst hentet fra http://juritzen.no/

Skjønnhet for aske

Cecilia Samartin

På landsbygda i Moldova er 19 år gamle Ines i ferd med å forberede bryllupet sitt når hun brutalt blir kidnappet og revet bort fra sin elskede familie.

I en meksikansk småby opplever 15 år gamle Karla at moren forlater henne og hun blir forført av en farlig sjarmerende mann.

Lille Sammy fra Ohio i USA drømmer om et par rosa tøysko og mat til katten sin. Når stefaren misbruker henne, flykter hun ? og barndommen er brått revet bort.

Alene og redde møtes disse tre jentene i neonbyen Las Vegas, hvor de kastes inn i en mørk og uhyggelige verden. De har nesten gått til grunne når de finner sammen i tro, håp og kjærlighet.

Fellesskapet gir dem mot og styrke til å flykte mot frihet og et eget liv.

Når gamle mønster ikke gagner deg, tråkk opp nye stier i hjernen din

Jeg er ingen bursdagsfeirer.

Jeg bryr meg ikke om jeg har bursdag eller om noen husker de.

Egentlig har jeg vært veldig fornøyd med å sitte alene den dagen.

Hadde jeg ikke fått en eneste gratulasjon, ville jeg blitt fornøyd.

Og jeg surmuler ikke, jeg koser meg, hvis ingen vet at jeg har bursdag.

Jeg har skjult dagen min på facebook så ingen skal se det.

Det morsomste den dagen er å gratulere andre som har samme dag, som ikke vet at du også har bursdag.

Men nå er det jo sånn at noen vet og noen husker og da er ikke facebook noe gjemmested lenger.

Når noen skriver, ser andre det og gratulasjonene kommer.

I fjor begynte jeg for alvor og fundere på hvorfor det var sånn.

Hvorfor er det så om å gjøre å holde det hemmelig.

Det er ikke det at jeg bryr meg om at jeg blir et år eldre ihvertfall.

 

Bloggeren Frodith bruker å huske sine bloggervenner på facebook.

Min bursdag hadde hun selvfølgelig ikke, men i et innlegg hadde jeg røpet dagen min 20.09.

Jeg har nemlig et spesielt minne om den dagen som betyr mye for meg.

Det var første gangen jeg kjente fysisk energiene på kroppen, 20.09 2009.

Jeg har skrevet om det før og skal skrive et innlegg senere om mer som har skjedd den datoen.

Hun la derfor ut et eventyr og det var jo koselig.

Det finner du her:

http://frodith.blogg.no/1505882055_tre_bukkene_bruse_eller_var_det_fire.html

Det har gjort at jeg har tenkt mer på dette.

Hvofor i all verden er jeg sånn motstander av at noen vet hvilken dag jeg har bursdag.

Ikke er jeg redd oppmerksomhet, jeg liker å bli sett, jeg er et sosialt menneske.

 

Jeg drøftet saken med mine venninner.

Det som er mest sannsynlig er at det har med barndommen å gjøre.

Det å lære seg å ikke ha noen forventniinger om dagen.

Mens jeg skriver dette, kjenner jeg tårer i øynene.

Det sier meg at nå er jeg på rett spor.

Jeg husker ikke bursdagene mine som barn.

Kanskje fikk jeg feire hver gang, jeg er ikke i stand til å  huske det.

Men muligens var det noen skuffelser over ikke å bli sett kanskje.

Kanskje jeg  gledet meg til dagen min, men når dagen kom, var det ingen som husket den.

Det er bare spekulasjoner.

Kanskje var mine forventninger større enn det som faktisk skjedde.

Det jeg vet at etter at jeg ble voksen, var det ikke bestandig min mor husket hvilken dato jeg hadde bursdag.

Og igjen kjenner jeg en reaksjon i kroppen.

Hun kunne spørre om det var den 24. jeg hadde dag.

Kroppens reaksjoner nå forteller meg  at jeg er definitivt inne på noe.

Den bærer på en skuffelse når det gjelder denne dagen.

Akkurat hva den innebærer, det vet jeg ikke, men det har helt klart noe med forventninger som ikke ble innfritt.

Derfor lærer man seg å ikke glede seg eller bry seg.

Ettersom årene går, blir dette et innlært mønster.

Hvis jeg da sitter alene og ingen husker meg, blir det en tilfredstillende bekreftelse.

Det er nemlig sånn vi er vi mennesker.

Vi er fornøyd når vi får bekreftelser, selv om de er negative.

Da kunne jeg ubevisst klappe meg selv på skulderen og si bra jobbet lille venn.

 

Men.............

Sånn vil jeg ikke ha det lenger.

Jeg vil bort med de gamle mønstrene som ikke gagner meg.

Jeg fikk et godt råd av en god venninne.

Skal vi endre et mønster, må vi lage et nytt spor i hjernen.

Hjernen følger nemlig de samme gamle, innlærte mønstrene fra vi var barn.

Vi må tråkke opp en ny sti.

Og som hun sa, så skal du tråkke opp en ny sti, er det ikke nok med å gå der en gang.

En tur gjennom skogen, skaper ingen sti.

Du må gjenta det på nytt og på nytt og på nytt, et par hundre ganger.

Da har du en ny sti.

Da har du en sti som du har tråkket selv.

Da har du formet et mønster som du har valgt skal gagne deg.

Jeg vet inni meg at jeg har flere mønstre og tanker som kommer fra min mor.

Vi arver nemlig våre foreldre.

Det rare er at vi også arver det vi ikke likte med våre foreldre.

Det er det mest merkelige.

Og det irrriterer meg noe så grenseløst når  jeg merker at jeg tenker de tankene jeg vet hun hadde.

Derfor er det flere nye spor som skal tråkkes.

Jeg er i bedre form igjen og har fått begynt å gå tur.

For hver tur jeg går, skal jeg også se for meg at jeg skaper nye stier i min hjerne.

Mine egne stier

De skal ose av kjærlighet både til meg selv og de rundt meg.

I dag

 

ps og for de som er opptatt av tallene. 20.09 = 2 og 9 = 11

I det jeg klikker publiser så lyser klokken mot meg 11.11

Det er for meg en sterk bekreftelse på at jeg er på riktig vei,

Jeg klapper meg selv på skulderen og sier godt jobbet, lille venn.

Neste år skal det feires.

 

La stresset gå, lille venn Slipp taket

La stresset gå, lille venn

Slipp taket

Du kjenner at kroppen er i helspenn

Du må hjelpe den å få slippe taket

Senk skuldrene dine 

Slapp av i kjeven

Lukk øynene dine og la stresset renne ut av kroppen

Vær tilstede akkurat her i øyeblikket

Kjenn at det slipper taket

I dag 

http://lillasjel.blogg.no/1505392521_er_frem_og_tilbake_like_langt_skal_tro.html

Jeg tenker på det legen sa at medisinene stresser opp kroppen min.

Kanskje er det sånn.

Kanskje er det derfor kroppen min er stresset uten grunn.

Kanskje er det derfor blodtrykket blir høyt.

Kanskje er det derfor beina dirrrer når  jeg må stå.

Kanskje er det derfor hendene skjelver så maten faller av gaffelen.

Ja, det vet jeg ikke enda.

Jeg vakler litt frem og tilbake.

Jeg er trygg og sikker i ene minuttet, for så å bli usikker i det neste.

Skal jeg i gang med enda et år uten krefter.

Jeg vet jeg må prøve å trappe ned på medisiner.

Det kan være at jeg har vært feilbehandlet i snart 20 år.

Jeg fikk stoffskiftemedisiner i januar 1998.

Tenk hvis jeg kan feire 20 års jubileum med å la de gå.

Jeg vil jo så gjerne, men jeg er også redd.

Kanskje det er derfor stabelen med uleste bøker er høy.

De skal hjelpe meg å holde stresset nede.

Jeg husker for over et år siden, da var jeg overmedisinert.

Da trappet jeg forsiktig ned flere ganger, men prøvene var like høye.

Så ble jeg utålmodig og halverte de, da ble jeg for lav.

Kanskje det er slik det må skje, sakte, sakte

Jeg tar 90 hver dag.

I første omgang har jeg gått ned 15 to dager i uken.

Prøver med det de to første ukene.

Deretter skal jeg gå ned en dag til. 

Det blir en spennende tid utover vinteren.

Jeg sier fra meg alt stress, indre uro er mitt stress.

Det må jeg la gå.

 Formen er litt bedre.

Jeg gikk en tut i finværet.

Jeg så denne lille stien opp mot et hus.

Jeg liker sånne stier der du ikke ser bak svingen.

Det er så symbolsk for meg, dette at vi må gå denne veien som heter livet, uten å vite hva som venter oss.

I det jeg skal ta bildet, dukker denne lille pusen opp.

Han setter seg ned og ser på meg.

Så rusler den videre og setter seg ned igjen under denne lille portalen.

Det føltes så fint.

Det var som om den ville vise meg veien.

Jeg drømmer mye om katter for tiden.

Der er som om de med meg, samme hva jeg gjør i drømmene.

Jeg har også fått bok som heter Samtaler med katten.

Kanskje jeg skal lese den nå.

I dag

 

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt, ihvertfall kan det føles som om det er tomt

http://lillasjel.blogg.no/1482320493_21122016.html

 

 

Du verden hvor godt det er, når bare alt går godt



 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Du verden hvor godt det er, når bare alt går godt

Ja, det synes nok alle mennesker

Men du er flink til å sette stor pris på nettopp det

For det har ikke bestandig være så enkelt

Det er ikke og har ikke vært, bare lette dager

Det ligger mange dager med tungt innhold i din ryggsekk

Du bærer ganske så tungt

Noen ganger føler du at sekken subber bakken

Men så er det dager der du synes den plutselig er lettere

Det er de dagene, når du tillater deg å ta fri fra det som har vært

Og da er løsningen ganske så klar

Du må ta oftere fri

Du må ha enda mer fokus på det som er når alt er bra

De gode dagene må være gode skatter for deg

Det er det også, men av og til holder du de tilbake

Du tenker at noe hadde vært kjekt, men så lar du være

Du tenker fornuftig og sier at nei, nå må jeg holde meg i skinnet her

Jeg kan ikke være med på alt

Jo,det kan du

Unn deg selv alle gleder du bare kan finne, små og store

Føler du at det er tungt, ta frem gledene

En tur ut i naturen, kafe med en venninne, en god bok

Bøker er fantastisk tankeflukt

Ha ikke dårlig samvittighet for å unne det det som gleder deg

Det hjelper kroppen din til å være friskere

Det er mentalt veldig verdifullt

Og det gleder ikke bare deg, men når du er glad, smitter det på alle rundt deg

 

Og hva gjør man med bagasjen

Det er ikke bare å kaste den fra seg, som søppel i naturen

Så enkelt er det ikke

Det første er å anerkjenne at ting har skjedd

Slik har det faktisk vært for deg

Så må man tillate seg å føle

Man kan ikke skubbe følelsene unna og tro at de forsvinner

Nei, holder man dem hele tiden tilbake, setter de seg som harde steiner

Da blir de enda tyngre i sekken

Man trenger ikke grave seg ned i dem, men akseptere at noe kan være vondt

Det man anerkjenner, det blir oftere lettere å bære

Skyldfølelsen man har med å føle, er nesten tyngre

Derfor bestem deg for at det som har vært, det er fortid, men den kan smake vondt

Det har du lov til både å si og føle

Deretter kan du se fremover

 

Du har mange blanke ark og mange fargestifter som nå er dine til odel og eie

Du bestemmer hvilke farger og innhold

Ingen skal bestemme over hodet på deg

Det er du som skal ta dine valg

Du kan lytte til andre, men bestem deg ikke før det kjennes riktig ut inni deg

Du har en sterk magefølelse

Du vet når noe er riktig og noe er galt

Du skal ikke gjøre noe som du bare vet inni deg er riv ruskende galt

Sett ned foten, grav gjerne i jorda som en illsint okse, det er lov

Kanskje må det av og til, til, for at noen skal forstå at du mener alvor

Ingen skal få trykke noe nedover deg som ikke er riktig for deg

Den tiden er definitivt over

Gå gjerne barfot ute på gresset

Se for deg at du er et stødig tre med dype røtter

Dra pusten inn og kjenn du finner styrken din

Da vil det være lettere å være deg og stå opp for deg selv

 

Du har så mange fine egenskaper

Men du fnyser av dem, du blåser dem bort og sier nei det var da ingenting

Men andre ser dette og de kommer til deg for hjelp

Dette fikser du, sier de, du er så flink til akkurat dette

Hvorpå du igjen sier at ja, det kan du hjelpe med, men flink er du ikke

Jo, du er flink, anerkjenn de sidene ved deg som er så positiv

Du er flink til mye mer også, mye du ikke har oppdaget enda

Men det ligger der og lurer og er på vei frem

Du har tenkt tanken, men så har du kastet de igjen, jeg nei, nei aldri i verden om jeg kan det

Men det kan du faktisk

Det er en hel verden der for deg å utforske

Og vi lover deg at du vil elske det

Det vil føles som et eventyr

Og du, du vet at du er ikke nødt til å fortelle det

Det kan være din egen lille hemmelighet

Det er noen som ikke vil forstå likevel og da er det like godt bare å tie

La det være ditt eget, men oppsøk de som forstår

Det vil gi deg fine opplevelser og fine menneskemøter

Du verden for en blomstring du får

Det gleder oss å se at du vokser i selvtillit og du faller mer på plass i deg selv

Endelig vil du bli stolt over den du er og det du gjør og det du har gjort

Du er et flott menneske

 

Det var våre ord til deg

Det er på tide du gir deg selv litt anerkjennelse

En klapp på skulderen for alt hva du har mestret

Har du selv tenkt over hvilken indre styrke du bærer i deg

Nei, du har ikke tenkt tanken

Postive tanker om deg selv, ligger ikke for deg

Men det skal du gjøre, for det postive du sier til deg selv, gjør godt for kroppen din

All glede og positive ord, gjør kroppen og sjelen godt

Det er jo derfor du er her på jorden

Spre din kjærlighet utover som om det var såkorn

Vær raus og imøtekommende overfor de som du møter

Forstå at du har noe å gi dem, noe å lære dem

Du er nå under full blomstring, du vakre rose på jorden

Husk at roser trenger stell og oppmuntring

Så vær en liten gartner for deg selv

Alle elsket moren din, Toril

Alle elsket moren din av Toril Brekke er hva jeg kaller en ordentlig gammeldags roman og med det mener jeg på en god måte. En oppvekstshistorie om Agathe som vokser opp med en mor som er mest opptatt av seg selv og sin karriere og ikke tid eller interesse, for sine barn. Agathe passer på seg selv og etterhvert også broren sin. Det var jo mer vanlig før i tiden at ungene gjorde som de ville og i dagens samfunn ville vi jo tilkalt barnevernet. Jeg liker svært godt at vi får følge Agathes historie uten alle disse hoppene i tid som er så moderne nå. Brekke skriver Agathes historie rett frem uten de store følelsene for jenta forteller det jo slik hun ser det, selv om det kommer frem at det er sårt for henne at moren ser andre, men ikke henne og at hun så gjerne ville visst hvem hennes far er.  Heldigvis har hun en stefar som lager mat og er mer tilstede enn moren og også sin mormor og morfar. Toril Brekke er en flott historieforteller, boken anbefales.

Sitat:

Mamma var musikken. Den hang sammen med rommet med de lange, fratrukne gardinene, påtrykket vinranker og blå drueklaser og lyset som vellet inn, selv på dager med blek sol. Jeg hadde det for meg at dette særegne, sterke lyset stammet fra bjerken og almene der de stod høye og majestetiske i hellingen ned mot fjorden, som om de grønne kronene strålte av seg selv, som om vinden gjorde bladene til blafrende små hender som kastet gullglitter mot vinduene, gjennom rutene, slik ellers bare Jesus kunne gå rett gjennom en vegg, av tre , av glass. Jesus og solskinnet, sa mormor

Sitat:

Jeg tenker på melodier uten tekst. Jeg tenker at ord fanger tanken, at toner alene får tankene til å flyte, fordampe, jeg tror at harmoni betyr skjønnhet og ro, og godhet; alt dette greier jeg å tenke, tivnger meg til å tenke, for ikke å bry meg om at jeg er lei meg på grunn av mamma.

Bilde og tekst er hentet fra Aschehoug, som også har sponset boken

https://www.aschehoug.no/

Året er 1949. Agathe blir født inn i en fargerik familie der hver især har lengsler de bærer på i det skjulte. Men aller størst er Agathes lengsel; etter å bli sett og passe inn.

"Hvem er faren min?" Agathe spør flere ganger, men moren hører det visst ikke. Hun vokser opp i skyggen av en mamma som ikke ser henne, en pianistinne som helst ville vært et helt annet sted, på et konsertpodium i London eller Paris. Mormor, som er Agathes trygghet, måtte selv en gang gi opp drømmen om å bli operasangerinne da hun forelsket seg og ble med barn. Attpåklatten onkel Jannik ønsker aller mest å oppleve verden og slett ikke studere, slik foreldrene vil.

Vi befinner oss i Oslo på 50- og 60-tallet. Istedenfor å finne faren sin, får Agathe en ny stefar og må flytte fra mormor og morfar på Bekkelaget til et nytt boligfelt på Valle-Hovin. Der får hun gjøre som hun vil, og det hun vil, er både fantastisk og iblant livsfarlig.

Det er noen ganger vi føler vi faller mer på plass i oss selv

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Det er noen ganger vi føler vi faller mer på plass i oss selv

Som om vi har forstått noe som har ligget der og ventet

Det er så mye ubevisst vi bærer på

Det styrer oss og vi ser det ikke selv

Når vi så får det opp foran oss, blir det lettere

Da funderer vi litt på hvordan i all verden vi kunne unngå å forstå dette

Sånn er det bare

Noen ganger skal man igjennom opplevelser, rett og slett for å lære

Livet er ikke silkeglatt og mykt og behagelig til enhver tid

Men det virker som om du har funnet en mer fred med deg selv i det siste

Som om du har godtatt mer den du er som person

Og enda godt er det, for du er så et fint menneske at det skulle bare mangle

Det er rart dette at andre ser en helt annerledes enn en ser seg selv

 

Det virker som om du har drevet med skattejakt i deg selv

Som om du har oppdaget mye du ikke har sett før

Og vi kan love at det er enda mer der

Du er så behagelig et menneske

Når du nå blir enda tryggere på deg selv, så stråler du mer

Du blir mer tilfreds og glad

Og det merkelige er at da er det som om det åpner seg for mer glede også

Som om man  plutselig oppdager ting man ikke har sett før

Man får mer initiativ og inspirasjon, man blir mer kreativ

Det er som om fargene dine er blitt sterkere

Du står mer i egen kraft

Men du kan også lukke deg litt hvis noen kommer for brått innpå deg

Da trekker du deg unna

Men det er en besluttsomhet der at nå skal jeg bestemme selv

Ingen andre skal få tråkke over mine grenser

Jeg skal plassere beina på bakken og stå stødig i min kraft

 

Det virker som om du er så på rett vei nå

Ja, selvfølgelig er det humper og dumper, man faller nedi og man reiser seg igjen

Men du takler det på en annen måte

Du er en rolig person

Du har en sterk inutisjon, men ofte hører du ikke på den

Du velger det fornuftige og logiske og tenker at nei, det kan du ikke gjøre

Men prøv å slippe deg litt mer løs

Vær gjerne kreativ for da vil du komme enda nærmere deg selv

Og det er frigjørende på et vis

Det vil lære deg å enda mer følge hjertet

Du har begynt å lytte litt mer, men holder fortsatt igjen

Det er som om du er en blomsterknopp som har tillatt deg selv å begynne blomstring

Det er fint å se

Du er et vakkert menneske

 

Det var våre ord til deg

Fortsett på jobben du gjør for deg selv

Unn deg mer uten å ha dårlig samvittighet

Det ligger fortsatt en liten frykt inni deg for å være egoistisk

Den kan du legge fra deg

Å utvikle og ta vare på seg selv, er ikke egoistisk

Du blir tryggere og gladere og det kommer alle til gode

Du har mye godt å se frem til

Bestem deg for å lære noe nytt, det liker både hjernen og sjelen

Gjerne noe du så vidt har tenkt på, men ikke hatt mot til før

Nå skal du ut i full blomstring, du vakre rose

Vi gleder oss over den du er som person, du er et fint menneske

Hjertelig andesalat

I dag var det løksuppe her på dagtid. Fint å ha litt enkel mat på lørdag. Jeg hadde lyst på noe lett og fresht til kvelds. 

Derfor lagde jeg noe jeg hadde på en tapaskveld. And, anrettet på hjertesalatblader.

Andebryst, 2 stk. Jeg fjernet skinnet, vakumerte filetene, 58 grader 3 timer 

Skinnet klipte jeg i strimler med en saks og stekte de i olje.

http://lillasjel.blogg.no/1385990951_ofte_er_det_nok_at_no.html

Jeg brukte agurk, tomat, vårløk, granateple, broccoli og hoisinsausc. 

Hjertesalat som har fått bade i isvann en stund. Tørk av de på papir, det glemte jeg.

Kjøttet var mykt, mørt og nydelig.

Så var der bare å dandere og slafse i seg. 

Noen ganger møter man noe usj og æsj på veien som heter livet



Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Noen ganger møter man noe usj og æsj på veien som heter livet

Utfordringer man ikke vet helt hvordan man skal hanskes ved

Man vet ikke helt i hvilken ende man skal begynne

Det virker litt uoverkommelig

Når man møter sånne hindringer, så føler man seg litt hjelpesløs

Det er gjerne nye situasjoner og man har ikke løsningen

Man ser ikke hvilken løsning det er heller

Det er som om man sitter midt inne i en knute

Når man så pirker med en nål for å få opp knuten, kjennes det som om man pirker seg selv midt i hjertet på et vis

Ikke får man opp og vondt er det

Så hva gjør man da

Jo, for det første, må man bare akseptere at sånn er det akkurat nå

Slik situasjonen er, kommer jeg rett og slett ikke videre

Ikke ser jeg løsningen og ikke vet jeg hvordan jeg skal få til å se den

Det er rett og slett bare sånn det er

Man må akseptere og så må man vente

Man må ta en dag i gangen og følge hjertet

For på en forunderlig måte er det som om kroppen likevel vet hva en skal gjøre

Men den gir ikke fra seg alle svarene med en gang

Men man kan få små hint

Om så det er bare for å lette situasjonen der og da

Det er nå en gang sånn at man skal ikke se bak neste sving

Derfor må man håndtere det som er akkurat nå

Og på best mulig måte, så langt man greier det

Og ikke kan man straffe seg selv, om man ikke helt får det til heller

Man gjør så godt man kan og mer kan man ikke

 

Gi deg selv gleder i hverdagen

De trenger ikke være så store og ta så lang tid, men hyppige små gleder

Om det så er å høre på musikk eller være ute i naturen

Det er god healing i de tingene

Være sammen med venner, spise god mat og le

Latter er vel det mest befriende som finnes

Det forløser spenninger i kroppen og gir tankeflukt

Gode prosesser settes i gang i kroppen når man ler

Se morsomme filmer og tillat deg selv å le

Det er lov til å le, selv om ting kan være litt vanskelig også

 

Du er en person som bestandig yter maks

Det er liksom alt eller intet

Skal du engasjere deg i noe, ja da går du fullt ut inn for det

Du kan ikke fordra når noen gjør noe bare halvhjertet

Det irriterer deg for du vet de kan bedre hvis de vil

Du er egentlig ganske så flink til å se hva andre kan gjøre bedre

Du har så store prestasjonskrav både på egne og andres vegne

Det kan være at akkurat nå er tiden fin til å lære deg at akkurat passe, innimellom får være akkurat nok

Det er ikke alle som hele tiden klarer det du klarer

Du er litt et sånt overmenneske

Du er så dyktig på alt du gjør, du kan så mye og vet så mye og så glemmer du litt at ikke alle er lik deg

At noen stiller uten evner til samme kunnskap

Så vær litt mer overbærende overfor de du møter som ikke mestrer

Og innlem deg selv i dette også

For det kan komme dager der du ikke kan få til å mestre alt hundre og femti prosent, slik du liker det skal være

Og da er det faktisk bra nok at du gjør så godt du kan

 

Du kan faktisk mer enn du vet om også

Men det har du ikke helt forstått rekkevidden av enda

Det er noe du føler er litt uforståelig så du skubber det unna og later som det ikke eksisterer

Skeptisk til å lære mer om det foreløbig

Men det trenger seg på, om du vil eller ei, for det er en del av din livsvei

Og det ender opp med at du vil lære mest mulig her også

Og du vil være der for andre som også vil lære

Også her, som i andre situasjoner, vil du bli en som går foran

Og du vil like det, for nå vil det bli på et helt annet nivå

Ikke med samme stressfaktor som du eller er vant til

Og du liker jo egentlig å lære, for du er nysgjerrig og eventyrlysten

Så hold ikke tilbake, men kast deg ut i det, selv om du føler du ikke mestrer

Det kommer til å gå helt fint

Du vil oppdage helt nye sider ved deg selv du ikke ante var der

Og det vil føles veldig fint og gi deg mange fine opplevelser

 

Det var våre ord til deg

Du er et flott menneske

Blid og hjelpsom mot de du møter på din vei

Du er klar i talen og har selvtillitt i de emner du er kjent med og kan mye om

Så er du litt mer på sviktende grunn på andre områder

Prøv å ikke være så engstelig for at det ikke skal være bra nok, om det er noe du ikke kan også

Prøv nye ting, ting du har holdt deg unna til nå

Det vil gå helt fint

Selv om du føler du står fast til tider, vil nye veier åpne seg etterhvert

Ta bare tiden til hjelp og se for deg hva du ønsker deg

Tro så på at det ordner seg

Vær stolt av det mennesket du er, åpen og ærlig, viser omsorg og kjærlighet

Det er fine egenskaper å ha i sekken

Independence of the seas, Cadiz, Sevilla, juli 2017, del 2

Da kommer del to fra billedserien min fra Cadiz.

Der ligger Independence, midt i byen nesten. Det er fint med sånne havner, der man rusler i land, ikke en containerhavn der man er avhengig av skyttelbuss, for det er en del av de i Middelhavsområdet. Man legger til i kjedelige havnebyer, langt fra byen man ønsker å besøke. Men så er det også mange havner der man kan gå til stranden eller inn i byen.

Del 1:

http://lillasjel.blogg.no/1505477694_independence_of_the_seas_cadiz_sevilla_juli_2017.html

Dette var en litt merkelig utstilling, kan du si.

Frisøren i Cadiz.

Midt blant alle de vakre husene, var denne betonklossen som er et arkeologisk museum. Der var vi og fikk se film fra hvordan det var i byen mange år tilbake, forskjellige tidsepoker. Det var også utgravinger inne her som viser tidsepoker av hus og hvordan de levde og arbeidet. Det var ganske interessant.

Postkontoret, litt annen inngang enn post i butikk.

Blomstertorget var svært vakkert.

 

 

Katedralen bygde de på i 116 år, 5 arkitekter. Arbeidet stoppet opp hver gang det var slutt på pengene. Det er derfor det er brukt to typer stein.

Man får en følelse av å være midt i et 1001 natteventyr.

Flamencodanser på torget.

En passasje i gammel stil midt mellom nyere hus.

De er ikke så gode å gå på i tynne sko, men fine er de gatene og tenk hvor mye tid det tok å lage de.

Mange trange smug

Hvor var elkontrollen, sa du?

Det er stemningsfullt med flamencodans i gatene.

Farvel Cadiz, nå er vi slitne og vil hjem.

4 skip til kai i dag, Det er Indepencence helt bakerst der. Foran en elvebåt. Det ligger to store skip til her fra P & O cruises

Tåkens hersker, Carlos Ruiz Zafon

For mange år siden leste jeg Vindens skygge og Engleens spill av Carlos Ruiz Zafon og jeg husker jeg likte de svært godt.

Jeg var derfor begeistret over å skulle lese Tåkens hersker av samme forfatter. Først så ble jeg skuffet for dette var en skikkelig spøkelseshistorie. Siden jeg utvikler mitt mediumskap og ikke tror på onde spøkelser, men tror at på den andre siden er det kun godhet, så ble jeg først litt skuffet. Men så ble historien svært spennende etterhvert og jeg ble oppslukt likevel. Jeg måtte bare tenke at dette var eventyr og et spennende et også og jeg vil ha mer. En annerledes spenningsbok for de som liker krim.

Han har også gitt ut Midnattspalasset og Skogens skygge og det er 100 % sikkert at denne fruen skal lese begge og jeg gleder meg allerede.

Bilde og tekst er fra Bokklubben

Boken er sponset av http://juritzen.no/

Spania 1943: Krigen herjer. Unggutten Max flytter med familien til et gammelt hus som viser seg å ha sin helt egen historie, sitt helt eget liv. I enden av stranda, i fyrtårnet, bor jevngamle Roland som tør svømme ned til skipsvraket som ligger like utenfor.
Det var bare én som overlevde da skipet sank, eller er også han død ...?
En intelligent, velskrevet og poetisk grøsser.

CARLOS RUIZ ZAFÓN (f. 1964) er en bestselgende spansk forfatter. Han har studert informasjonsvitenskap og arbeidet i et PR-byrå i Barcelona, før han i 1994 ble forfatter på heltid. I tillegg til sitt forfatterskap skriver han manus for film og arbeider som journalist for de spanske avisene El País og La Vanguardia.

Andre bøker av Zafon, er Vindens skygge, Engelens spill og Himmelens fange et must. De to første har jeg lest, er usikker på om jeg har lest Himmelens fange, så det må jeg finne ut :)

I 1945 er Daniel ti år, snart elleve. Faren er antikvar. Moren er død. En kveld innvier faren Daniel i en hemmelighet: Han tar ham med til «De glemte bøkers kirkegård» i den gamle bydelen i Barcelona. Her får Daniel lov til å velge seg én bok blant alle bøkene som velter ut av hyllene i de labyrintaktige kjellerrommene.

Grøssende skummel
Daniel velger Vindens skygge av den ukjente forfatteren Julián Carax. Boka holder ham våken hele natta. Han sluker den og blir besatt av å finne ut hvem forfatteren er. Han får høre at Julián Carax er død. Sakte men sikkert, etter hvert som årene går, klarer likevel Daniel, som en annen detektiv, å nøste opp historien om den mystiske Carax. Han blir oppsøkt av en besynderlig og ansiktsløs skikkelse, som lukter svidd og som påstår at han er en av figurene i Carax' Vindens skygge. Han er ute etter det eksemplaret Daniel fant på «De glemte bøkers kirkegård». Daniel blir nødt til å redde boka unna klørne på denne fæle mannen, for han hadde jo lovet på tro og ære at boka aldri skulle bli borte.

Vakker kjærlighetsroman
Denne labyrintaktige historien om lille Daniel og hans søken etter det gåtefulle i livet, kjærligheten og litteraturen er befolket med de frodigste personer: Den fillete tiggeren, som viser seg å være et oppkomme av et antikvaremne, den homofile urmakeren, den blinde, usedvanlig vakre Clara, Daniels kamerat Tomás og den overlegne, mystiske søsteren hans Beatriz. Vi møter også den ufordragelige politi-inspektøren Fumero og et vell av andre obskure og finurlige skikkelser og opptrinn som gjør boka til både en sitrende grøsser, en intrikat detektivroman, en vakker kjærlighetsroman og en lærerik historisk roman.

 

#Zafon #tåkens hersker #vindens skygge

Independence of the seas, Cadiz, Sevilla, juli 2017

Vi er tilbake i Cadiz. Jeg synes dette er en av de fineste byene vi har vært i, i Spania. Det kommer derfor to billedinnlegg herfra. Mange bilder fra husfasader fordi jeg elsker disse husene. De aller fleste var vedlikeholdt fordi huseierne er pålagt av myndighene å holde husene ved like.

Jeg lager disse billedbrevene som en album med minner til oss selv, derfor mye bilder av det jeg liker.

https://no.wikipedia.org/wiki/C%C3%A1diz

Vi var med på en utflukt denne dagen. En spasertur med guide og det angrer jeg ikke på. Man får sett så mye mer sammen med en guide enn når man vandrer på måfa alene. Og som dere ser, er det ikke langt fra havna.

Vi starter ved denne fantastiske statuen. Hva tror dere det ville kostet å lage noe sånt i dag.

Baksiden på statuen var like imponerende som fremsiden.

Cadiz var en stor handelsby og disse husene er hus eid av kjøpmennene i byen.

Nederste etasjen var butikken, 2.etasje er kontorene, 3.etasje er boligen til kjøpmannen, 4.etasje er for de ansatte og så er det vakttårn på toppen som var bevoktet for å følge med hvilke skip som kom inn til byen, handelsskip eller fiendeskip.

Det ble brukt sand som materiale til bygging og man finner derfor skjell i veggene på husene.

Smale gater ja, fillern også, igjen hadde det vært trangt for meg og x3-en, i likhet med mange av de andre spanske byene vi har vært i.

Her er også mange av disse gamle trærne som jeg synes er bare så fine, se på de stammene.

Her er huset til en kjent spansk komponist, Manuel de Falla. Han døde i 1946. Jeg var mer fascinert av de elektriske installasjonene. Det er ikke mye elkontroll her.

Bybildet vrimler av motiver, hodet mitt virrer fra side til side av henrykkelse.

Byen har mange torg og jeg tror guiden sa at denne var den største. Her er det markedsboder.

Se hvor ren og pen husene er, aldeles fortryllende. Vi ble fortalt at ofte er det de fineste vinduene i de nederste etasjene for der bor herskapet og så blir det dårligere etterhvert oppover etasjene. På disse husene er det ikke så stor forskjell men man ser det godt på flere andre hus.

Hus nummer to fra venstre viser her tydelig at vinduene blir mindre, jo høyere opp du kommer.

Mens her er det flott også på toppen

Fantastisk flotte fasader overalt, nesten i alle gater. Det er tydelig at husene må være eid av rikfolk.

Flotte detaljer overalt, unntatt det elektriske, som er helt forferderlig. Tenk om det begynner å brenne her.

I morgen kommer et nytt bildebrev og det forbauser meg ikke om det kommer noen husfasader der også. For meg er det nesten som å gå på museum eller kunstutstilling.

Forrige gang vi var i Cadiz

http://lillasjel.blogg.no/1440094773_anthem_of_the_seas_ca.html

http://lillasjel.blogg.no/1441201112_02092015.html

http://lillasjel.blogg.no/1441274322_03092015.html

#Cadiz #Sevilla #cruise

Er frem og tilbake like langt, skal tro

I dag har jeg hatt legetime, PR telefon.

Jeg har nå en av Norges beste leger når det gjelder stoffskifte, Lars Omdal.

Jeg måtte si at de siste ukene, har jeg fullstendig manglet energi.

Jeg kan sitte i godstolen, føle meg helt frisk, men i det jeg prøver å gjøre noe fysisk, er det rett og slett ikke kraft i kroppen.

Setter jeg på en vaskemaskin og henger opp klær, er jeg oppbrukt.

Og jeg greier ikke å presse, for det er som om strikken ikke kan tøyes lenger.

 

Han så tilbake på hele min historie.

Fra jeg var baby har det gått slag i slag med infeksjoner.

Når jeg så ba om hjelp og fikk stoffskiftemedisinene, ble jeg bra i perioder.

Men så ble jeg energiløs igjen og sånn har årene gått.

Han sa at jeg skulle nok ikke hatt stoffskiftemedisiner den gangen i 1998.

Takk, det har jeg hørt før.

Derfor er vi tilbake til mitt første blogginnlegg, mitt aller første

http://lillasjel.blogg.no/1335203835_pippii_inspirasjon.html

 

Den gangen visste jeg at jeg ville prøve å slutte med medisin.

Likevel fikk jeg det ikke til, fastlegen min anbefalte meg å begynne på igjen.

Omdal sier at medisinene blir som et dop for kroppen min.

Jeg får et boost energimessig og føler meg friskere, men så skjer det noe, stress eller sykdom, og så faller kroppen sammen igjen.

Stoffskiftemedisinene stresser derfor hele kroppen min,  stresshormoner og insulin, og øker blodsukkeret.

Siden kjertelen min faktisk har overlevd, skal vi igjen prøve å slutte med medisiner.

Akkurat slik jeg ønsket det for flere år siden.

Men nå skal det gjøres veldig sakte, så sakte at jeg lurer kroppen min.

Og nå skal det skje med en god lege som har greie på det.

Forrige gang var jeg så engstelig og det skapte stress i kroppen min.

Jeg var jo på vei til å greie det forrige gang også, men et grufullt gynekologbesøk, gav kroppen et stress-sjokk og det var nok til å ødelegge fremgangen.

Nå vet jeg mye mer og jeg skal være veldig forsiktig så jeg unngår stress i månedene fremover

 

Så da er jeg tilbake igjen med nye forsøk.

Humøret er fortsatt på topp heldigvis.

Han var veldig imponert over hvor fint jeg tok det.

Han sa at mange ville nok ha protestert iherdig og ikke trodd på han.

Men jeg gleder meg faktisk for endelig skjer det noe igjen.

Og nå skjer det noe som samsvarer med det kroppen hele tiden har prøvd å fortelle meg.

Og så får tiden vise, om vi går på trynet igjen. 

Jeg synes selv jeg er både modig og innmari flink.

Jeg er stolt av meg selv jeg og jeg gir meg aldri. 

I dag

 

 

Guden, Jørgen Jæger

Jørgen Jæger er en av Norges mest leste krimforfattere. Guden er bok nummer 10 med lensmann Ole Vik, selv om herr Vik ikke har hovedrollen i etterforsknigen i denne boken. Jeg likte komplottet i starten der de ansatte på lensmannskontoret blir sperret inne før skudd-dramaet begynner. Det er mye som foregår i boken og det liker jeg.

Dette er faktisk min første Jørgen Jæger bok, selv om det står 4 av de tidligere bøkene, i bokhylla og venter. Jeg var derfor veldig spent.  Men jeg henger meg litt opp i detaljer, jeg er nå en gang en irriterende leser på den måten. Noe kan jeg sluke rått, om det er aldri så lite realistisk, mens andre ting irriterer meg, som Reka og hans datter. Det ble altfor urealistisk for meg, han kunne vært jobbet litt mer med.  Det blir også litt rart at så mye skal foregå på et sted som akkurat er stort nok til å få bystatus liksom, for stort komplott til antall innbyggere, kanskje

Men for all del, det er mye som foregår. Litt av et komplott og hvem som står bak er ikke så lett å skjønne i og med at alle er i slekt eller bor sammen med alle. Man skal ha tunga beint i munnen.

Jæger er veldig populær som krimforfatter og det forstår jeg. Dette er en tradisjonell krim uten de blodige beskrivelsene og jeg vet mange etterspør nettopp dette. For meg blir det rett og slett ikke spennende nok, ikke driv, så jeg bare må ha neste side og neste side. Kanskje akkurat i begynnelsen og helt på slutten, da hele saken kommer til endes, er det litt spennende.  Men etter å ha lest Dødsrytteren av Øystein Wiik, tidligere og nesten ikke klart å legge den fra meg, ble denne mye roligere. Men vi lesere er forskjellig og veldig mange foretrekker denne type krim så jeg forstår at Jørgen Jæger er populær og da er nok Guden en av de bøkene de må ha med seg nå i høst. Jeg kommer nok til å lese de som står i hylla også, fin å putte i feriekofferten de, for det er pocket. :) For de som mangler Jægerbøker, tror jeg de fleste er kommet i pocketformat og det er fint. Lette å ta med seg og til en billig penge.

Hvis du vil lese om hvordan Jørgen Jæger skapte Ole Vik,kan du lese om det her. Her står det også litt om hvordan han arbeider.

http://juritzen.no/aktuelt/slik-skapte-jeg-ole-vik

Boken er sponset av Juritzen

Bilde og tekst under bildet er hentet fra :

http://juritzen.no/

Den 10. romanen om lensmann Ole Vik & co Det er fullt av folk på torget i Fjellberghavn når ordfører Janne Wold går på talerstolen fulgt av politistasjonssjef Marte Mellingen. Midt i folkemengden roper en skingrende stemme: «Allahu akbar!» etterfulgt av tre skudd. På scenen står ingen oppreist, og samtidig starter en serie med godt planlagte bankran. Det blir noen svært dramatiske døgn for politioverbetjent Cecilie Hopen der hun jakter på gjerningsmenn med begjær som vanskelig kan kontrolleres. I de mørkeste skygger trekker en anonym person i trådene. Han er Guden. Og Ole Vik? I denne romanen får han helt nye utfordringer privat. Dette er en kriminalroman med dramatiske hendelser og sarte menneskelige relasjoner. Guden er Jæger på sitt beste

Jeg lengter tilbake

 

Det er bare en måned siden jeg kom hjem fra Arthur Findlay.

Det føles mye lenger.

Jeg kjenner lengselen igjen.

Jeg er blitt så avhengig.

Selve stedet som er så vakkert.

De sterke energiene som gjør at du føler du svever

Det føles som det er ikke noe annet sted, jeg er så totalt meg selv.  

Alle menneskemøtene.

Å si akkurat hva en vil og likevel bli forstått.

Ingen som hever øynene og rister på hodet over de rare tankene dine. 

Nei, Istedet spør de mer og finner det spennende. 

Jeg savner til og med støyen fra spisesalen der vi samles til felles måltid.

Akkurat som på leirskole, blir måltidene så viktige.

 

 

Jeg har bestilt i juni, the storyteller. 

Istedetfor på den norske uken, der vi tar for oss litt av alt, er her temaet kun mediumskap.

Det som da blir mest nerverpirrende, er at da må jeg jobbe på engelsk.

Jeg føler at det er en del av planen, at jeg må øve mer på nettopp det.

Men jeg er spent på om det blir den samme tilhørigheten med de andre elevene.

http://www.arthurfindlaycollege.org/prog2018/course24b-18.html

Jeg føler jeg er ganske god på readinger og healing nå, selv om man aldri er utlært.

Mediumskap er vel det jeg trenger å øve mest på.

Det er nok der jeg er svakest.

Derfor blir dette kurset viktig.

Blir det som det har brukt å være, før om årene, vil læringen starte nå i vinter.

Å utvikle seg spirituelt, føles som å være på høgskole.

Nye semestre, nye studiepoeng.

Og for meg er belønningen sydenturer.

Jeg ler nå altså, men det føles nesten sånn.

Takken for arbeidet jeg legger ned i dette, er å få reise.

 

 

Året før første Findlaytur, var transe.

Å lære meg de ulike stadiene, hvordan de kjennes på kroppen.

Når jeg kom til den første norske uken og ville lære transe, da kunne jeg det visst allerede.

Men fortsatt er det mye å lære med transe. 

Denne gangen fikk jeg til at ordene kom gjennom meg.

Det var en sterk og spennende opplevelse.

Vil dere lese mer om det, skriver jeg om det her

http://lillasjel.blogg.no/1502178112_healing_mediumskap_og_inspirert_tale_p_arthur_findlay.html

 

Jeg ser også at samme uke som the storyteller, er det kurs i transe.

http://www.arthurfindlaycollege.org/prog2018/course24a-18.html

Det forbauser meg derfor ikke om det blir en endring, så jeg havner på det kurset istedetfor.

Men det får vi se etterhvert hva som skjer.

Kanskje det storyteller er der, bare for å lokke meg avsted.

Det er nemlig sånn at hjertet gir oss gulrøtter å strekke oss etter, men det er ofte vi ikke skal helt frem til gulroten.

Den kan bare være drivkraften for å få oss fremover, så vil nye oppgaver dukke opp underveis.

 

Høsten etterpå forstod jeg at jeg skulle skrive til andre mennesker.

Jeg startet med noen frivillige så jeg fikk øve.

Nå er det flere og flere som ønsker seg Lillasjelord.

Det er et svært givende arbeid for jeg ser hvor dypt de ordene går.

De forløser smerte en bærer på.

Jeg fikk en fin melding fra noen som sa nettopp dette.

At de forstod ikke at ord en leser, kan forløse så mye.

Mange spør hvordan jeg gjør det, hvordan jeg kan vite.

Men det er jo nettopp det som er så rart.

Jeg vet jo ingenting.

Jeg får et navn og et bilde til et fremmed menneske og så legger jeg fingrene på tastaturet og skriver.

Og når jeg leser det etterpå, så står det egentlig ikke hva det dreier seg om.

Det rare er bare at den som leser det, vet hva det dreier seg om.

 

 

Og nå hvisker stemmen at nå er det mediumskap som står i fokus.

Oppgaver vil komme av seg selv uten at jeg forstår hvordan det skjer.

Men nå er jeg i full tillit til at det kommer det som er riktig for meg.

Jeg stresser ikke med det, jeg bare vet inni meg.

Men spennende er det og jeg gleder meg til å ta fatt.

Jeg håper også det innebærer å få mer ord kanalisert.

Når jeg tar ned de ordene er jeg i en sånn deilig energimodus.

Passe avslappet og ordene bare kommer av seg selv.

Ofte bruker jeg lydopptak på telefonen.

Jeg setter meg ned og mediterer og så når jeg føler ordene kommer, da sier jeg de høyt.

Siden jeg ble minnet på dette nå, forstår jeg at det blir en del av dette i vinter.

Det gleder jeg meg til, for de ordene som da kommer, føles ofte så sterke på meg.

 

Og nå kjenner jeg lengselen igjen.

Det er høst og tid for ny læring, hører jeg inni meg.

Og jeg forstår at det nå er mediumskap som står i pensum.

Jeg gleder meg til nye oppgaver og nye lærdom

I dag

 

ps. Og vil du vite mer om skolen, bare ta kontakt. Jeg svarer på spørsmål og vil gjerne at flere opplever det fantastiske med Arthur Findlay. Elever fra hele verden kommer dit. Og nei, jeg har ikke betaling for å si det :)

 

La oss få se deg, du vakre sjel på jorden

 

Jeg leser mange mennesker for tiden.

Jeg skriver readinger på bestilling, healende Lillasjelord.

Jeg har også hatt en happening på Lillasjelsiden min.

Der har jeg og to venninner gitt minireadinger.

Det er en ting som går igjen hos mange.

De holder seg tilbake, gjemmer seg og prøver å være miinst mulig synlig.

Dette synes jeg er trist.

 

Disse menneskene er oftest så milde, så fulle av kjærlighet og omsorg.

De sitter på en stor visdom og ser ofte hvordan ting bør gjøres for å bli bra.

De er svært følsomme og derfor gjerne blitt såret og lukket seg inne.

De er redd for å bli angrepet, redd for ikke å være bra nok og derfor tier de.

Det de ikke forstår er at da går verden glipp av så mye fint.

De er nemlig oftest så forståelsesfulle og tolerente og omsorgsfulle.

De er de menneskene med de fineste egenskapene, som verden trenger.

De er så verdifulle og det er et stort behov for dem.

De har et stort hjerte for andre mennesker, men frykten lukker hjertet deres.

Jeg ønsker så sterkt at disse menneskene skal komme frem i lyset.

De har så sterkt lys som kommer alle til gode, når de bare tør å skinne.

Når du ser dem inn i øynene, blir du slått av hvor vakre der er, men også hvor redde de er.

Jeg håper derfor at de kan ta mot til seg og arbeide seg ut i lyset.

Verden trenger dem og all deres kjærlighet og omsorg.

De er vakre juveler som trenger å bli sett.

Verden mangler i dag mange av disse som kan stå frem som den ene som bryr seg.

Disse menneskene er den ene, den som kan se deg og være der for deg.

De må bare forstå det selv og tørre å blomstre så vi får se dem.

 

Jeg har en fin øvelse for å lære å bruke egen stemme.

Når du chatter eller ser tv eller samme hva du gjør, snakk høyt til deg selv.

Lær deg å høre din egen stemme.

Syng gjerne også, i bilen, i dusjen, når som helst og hvor som helst.

Øv deg på å bruke stemmen din for da venner du deg til å høre den.

Så kan du øve deg i trygge settinger når du er klar..

Venner, familie, de du føler deg komfortabel sammen med

Sakte, men sikkert kan du utvide når du er klar for det.

Gjør det i ditt tempo, når du føler du er klar for det.

Og skulle noen si deg imot, tenk at de har krav på sin egen mening.

Det betyr ikke at din er dårligere, dere er bare uenig og det er fint å være uenig.

Er man uenig, da utvider man horisonten, deler meninger.

Det er de man er uenig med, som en lærer mest av.

 

Så si ja til deg selv.

Verden trenger nettopp deg og alle dine gode egenskaper.

Du er verdifull, vi har bruk for deg.

La oss få seg deg, du vakre sjel på jorden

I dag

Så det går deg godt, Elen Egeland

Så det går deg godt, Elen Egeland  Å for en vidunderlig vakker bok om noe så sårt som en vond oppvekst.

Dette er en bok for de som føler det de leser. Hun får frem alle følelser i meg uten store ord. Enkelt forklart fra en liten pikes, Inas, hjerte og man kjenner følelsene hennes dypt inn i hjertet og sjelden er jeg blitt så rørt av en bok, uten de store hendelsene. Jeg føler det hun føler og jeg må innrømme at nettopp derfor kom det nok både en og to tårer. Hun skriver så vakkert. Jeg skal gi dere noen ord.

Sitat:

Den lille stuen var så full av møbler at man måtte sno seg mellom dem. På alle bord lå det heklede duker. Over sofaen, høyt oppe på veggen, var det et smalt, avlangt vindu med farget glass. Kveldssolen skinte inn av det og lyset i stuen ble gyllent. Sofaen og stolene var gamel og myke, de var til å synke ned i med bena oppunder seg, som hos mormor. Var det noen som ville deg noe mens du satt og leste, ble det sagt med stemmer som hørte til i et slikt rom. Alt som skjedde og ble sagt, kom fra mennesker som ville deg godt.

Jeg føler hvordan jeg krøller meg ned med boken min her i disse møblene, i dette rommet, trygg for omverdenen.

Så var det de setningene som rommet det som ikke var så godt å føle på:

Sitat:

Ina visste at nå var sommeren over. Det var lenge til neste sommer. Ida trodde ikke på neste sommer. Det å bli glad i noen var farlig. Mennesker blir borte. Men det var godt å ha noen å være glad i for en stund.

Sitat:

Det at hun og mor snakket sammen overskygget alt, det var det som betød noe. Hun savnet ikke gaten hjemme, vennene, for akkurat nå hadde hun alt hun ønsket seg, en mor å snakke med og som hun kunne ha det godt sammen med. Hun forandret på historier og hendelser, noen ble ganske ugjenkjennelige, slik måtte det være, mor måtte like dem.

 

Og så tar hun opp det som er så viktig. Det at vi prøver å være den ene i møte med våre medmennesker, den ene som ser og som bryr seg, som lytter og viser omsorg, for kanskje møter vi nettopp en som Ina, som er helt avhengig av innimellom å møte denne ene som ser henne og bryr seg om henne, som berger hele oppveksten hennes.

Sitat:

Disse stundene, som reparerte. Alle de rundt, som holdt henne fast, kanskje bare for en kort stund, fordi møtene var så tilfeldige. Alle de som skapte en streng inne i Ina som gjorde at hun stod oppreist. For hvert slikt møte ble strengen sterkere. Hun var i bevegelse, det var ingen stillestående nedbrytning, lik en forlatt bygning som sakte går til grunne og ender opp som en ruin.

Sitat:

Hvem var der for barna? Hvem var der noensinne for dem? Hvorfor var det inten som så? Fantes det ingen som hadde mot og innsikt til å bryte inn i hjem der sårene ikke syntes, der skrikene la gjemt bak smil, bak småbarns trass eller tibaketrekning

Til og med nå når jeg skriver fra boken, kjenner jeg følelsene fortsatt. Dette er nok en av de bøkene som jeg aldri glemmer. Takk for at jeg fikk lese den. Den er sponset av Forlagshuset i Vestfold. Jeg skulle ønsket meg enda 50 sider der forfatteren forteller mer om livet som voksen. Vi fikk et lite innblikk og det er Ina som voksen som forteller sin historie som barn, men jeg ville hatt enda mer om tiden når hun flyttet ut og tok fatt på voksenlivet. En bok jeg anbefaler sterkt og særlig til alle de som har med barn å gjøre.

Som det står utenpå boken "Et barn som blir krenket, slutter aldri å elske sine foreldre. Det slutter å elske seg selv"

Tekst og bilde hentet fra

http://forlagshusetivestfold.no/home

Så det går deg godt er en oppvekstroman. Den handler om tre søstre som vokser opp sammen med en mor med psykiske problemer. Det er tidvis en vond bok, men den er også rørende og vakker. Hvordan er livet for tre små barn, når de eneste de kan stole på er hverandre? Og den de elsker mest av alt, også er den mest ustabile og farlige?

Husk at drømmen kan endres mens du er på veien

 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Når man først sier ja til seg selv, til å følge hjertet, skjer det forunderlige ting

Det er som om hele verden rundt en, starter å endres

Som om omgivelsene forandrer seg

Man klør seg i hodet og forstår ikke hvorfor og hvordan

Men sånn er det, for energiene dine endres

Du tiltrekker deg andre mennesker og andre situasjoner

Du blir som en magnet som tar til deg mer av det ditt hjerte ønsker

Du er kommet nærmere deg selv, nærmere den du skal være

Men fortsatt holder du litt igjen

Det er ikke noe rart, for det må modnes

Men det er viktig for deg å være oppmerksom på nettopp dette

Bli ikke forundret om noen du har vært på kant med, plutselig blir smørblid

Eller om dører åpner seg som du ikke har sett er der

Flere dører på en gang til og med

Du står der forvirret og har plutselig flere valg, der du før følte du hadde en lukket dør

Det er merkelig, men sånn er loven om tiltrekning

 

Det er nytt for deg dette

Derfor åpner du opp og hører på stemmen til hjertet

Men så i neste omgang lukker du igjen døren

Det er fordi du er redd

Det henger en frykt i deg for gjentagelse

Du er engstelig for at du skal lede deg selv inn i samme fellen

Og du er redd for å åpne hjertet ditt for mye, i tilfelle du vil trå feil

Ting tar tid, la det bare modnes forsiktig

Anerkjenn at det skifter litt

Bruk ordene, skriv til deg selv, skriv ut det du føler

Gjerne hver dag, før du går til ro for natten eller når det er noe du undres over

Da vil du oppdage at du skriver ut stemmen i hjertet

Ordene vil falle ned foran deg og du vil riste på hodet i forundring

Du slipper å fundere, for svarene ramler ned

Det er da du forstår at nå har du et nærere forhold både til deg selv og dine hjelpere

Du vet at du har et helt team i ryggen

Du har bare ikke helt forstått hvordan du skal bruke de

Du har heller ikke forstått hvor mye du kan bruke de til

De sitter nemlig på ganske så mye kunnskap om ganske så mange emner

Så står du fast, spør dem og de vil lede deg inn på veien til svaret

Så vil du plutselig oppdage at svaret blir gitt deg foran nesen din

Akkurat der du stod fast, åpner mulighetene seg

Du vil elske dette og du vil hige etter mer

Og det lover vi deg, at jo nærmere du kommer din egen visdom, jo lettere blir det

Mer og mer vil legge seg til rette

Det kan være at du har hatt for stor fokus på at du skal en vei

Du har ikke helt skjønt at du må inn på noen sideveier i tillegg, for å plukke opp lærdom og informasjon

Der kan det være viktige menneskemøter du får bruk for senere

Tro ikke at de møter du har hatt i det siste, har vært tilfeldig

Det kan se tilfeldig ut en stund, men så plutselig viser det seg svært så nyttig

Undervurder aldri det som kommer i din vei, selv om det kan virke bagatellmessig

Skriv det bak øret eller enda bedre skriv det ned på papir, for en dag får du bruk for å bla frem nettopp de ordene

 

Du er så på riktig vei, kjære deg

Du er på vei til å ta ut mer av ditt store potensiale

Du har selv sett bare en liten del av alt du kan

Du har på en måte holdt deg selv tilbake

Du drømmer ikke stort nok, du er for redd for skuffelser

Stå trygt i kraften din, plant beina på jorda og stol på deg selv

Ikke la deg dupere av andre meninger, hverken kong Salomo eller Jørgen hattemaker

De kan nok ha greie på sitt fag, men du har greie på det som er riktig for deg

Og blir det feil, ja da blir det feil og så har du lært av det også

Det viktigste er at du nå lytter til deg selv, istedetfor å la deg dytte fremover av noen andre

 

Ikke ser du deg selv fullt ut heller

Ja, til dels ser du dine kvalifikasjoner, du ser ordene, at du har tak på de

Men ditt indre ser du ikke

Der er det en vakker blomstereng som for deg går i grånyanser

Du ser ikke din egen skjønnhet, dine farger, din varme og din utstråling

Ta deg et titt i speilet og smil til deg selv

Si ja, til at du nå vil se hele deg, ikke bare den praktiske, jeg fikser dette, og jeg gjør det helst selv, biten

Se sjelen din, se hvordan den danser og når den danser

Lær deg å kjenne når den danser av glede

Kanskje er det også på tide å tenke nytt når det gjelder kreativitet

Ta den ut på flere felt, gjerne med det som har med farger å gjøre

Ja, du er knyttet til blå, men det finnes flere farger der ute

La det synke inn i hjertet ditt, om det er noe annet du også skal til med, sånn i det små

Vi sier ikke at du skal kaste det du har og begi deg ut på totalt nye veier

Nei, bare se om du kan tilføre mer til det du allerede har

Så kan du senere føle på om noe skal bli annerledes

Det er merkelig hvor mange veier som åpner seg, når man bare tør å sette seg selv fri

Du pusser vingene dine nå, kjære, vakre deg og det er så fint å se

Nå vil du fly ut i verden og du vil utforske hvem du er og hva du kan

Husk at vi er med deg på ferden, bare en tanke unna

Be om at vi kommer nærmere deg, så vil du kjenne at vi er der

 

Det var våre ord til deg, du vakre sjel på jorden

For en fryd å se deg vokse

For en fryd å se at du lar sjelen din danse, at du tillater det

Du er så inderlig vakker, på alle plan og nå skal du blomstre

Du skal tillate blomstring

Akkurat det med tillatelse er viktig, for du må si ja inni deg hvis noe skal skje

Et høyt og tydelig ja til det du vil

Enten det er en bagatell du ønsker eller en stor drøm

Og husk at drømmen kan endres, mens du er på veien

Den kan være drivkraften som får deg avsted, ut på hjul, ut i verden

Vær åpen for hjertets stemme, så vil du føle om du likevel skal inn på et sidespor

På livets vei, vil du møte mange sideveier som er fine å gå

Man mister my,e hvis man hele tiden ser bare fremover

Takk for den du er og takk for det du har sagt ja til

Du er et svært vakkert menneske, snill og god og du stråler til de du møter

De kryper inntil deg for å få være i stråleglansen din

Husk på at når du innlemmer andre i din energi, vil de nyte godt av dine gode energier

Det takker vi deg for, dette er dine ord

Sangen over her, kom i det bestillingen ble gjort og da føler jeg at den skal være med. Ikke bestandig føler jeg det sånn, noen ganger vet jeg at det er til en annen, men sånn er det jeg jobber, alltid etter hva jeg føler er riktig. Denne gangen sendte jeg derfor denne sangen før ordene kom.

Av og til starter sanger jeg har liggende åpne, å spille av seg selv og det gjorde denne under her, derfor ville den være med.

Som regel tar det mange år å pakke ut et menneske


 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Som regel tar det mange år å pakke ut et menneske

Det vil si finne ut hvem en er og hvordan en vil være som menneske

Man modnes og veien endres etterhvert

Man får andre verdier og interesser

Det som før virket så spennende, daler kanskje i interesse

Det er som om man vokser fra det

For man vokser som menneske, mentalt

Du er nok ganske så annerledes nå enn du var

Plutselig dukker det opp nye interesser

Gjerne ting du ikke har trodd du skulle like

Du er nok klar, mer enn klar for å ta fatt på veien videre

 

Det ligger mye visdom i deg som du ikke har fått tak i

Du har så mange svar lagret, men har ikke funnet spørsmålene enda

Det kan virke litt kryptisk for deg akkurat nå

Men ikke gruble på det, det vil komme til deg

Du har sterke sanser og du vil lære deg enda mer å bruke dem enn du gjør i dag

Plutselig vil du like å gjøre mye som du før syntes var uforståelig

Det ligger der i deg og venter

Det venter på at du skal ta deg tid til deg selv

Til du skal anerkjenne den flotte personen du er

Du skal godta deg selv akkurat som du er

Du skal finne deg i at det er noe du ikke mestrer og noe du mestrer svært godt

Aksept er et fint ord for deg

 

Hvis du nå lytter inn i deg selv, vil du høre hjertet ditt hviske til deg

Det viser deg veien videre

Det legger ut små biter som passer til ditt eget puslespill

Husk da at det er ikke bestandig det ser ut som biten passer, før du legger den på

Men det kan også hende det kommer biter som ikke passer, for at du skal lære deg å kjenne forskjell

Det er en følelse i kroppen du skal lære deg å kjenne

Det er når noe er riktig og når noe er feil

Når noe kjennes veldig feil ut, da skal du ta et steg tilbake

Da skal du kjenne etter og lytte

Du skal følge med på tegn som blir gitt deg

Det kan være i en setning når du snakker med en venn

Det kan være en bok eller en film eller noe du ser på facebook

Men ikke stress, bare la det komme naturlig

Er det noe viktig og du går glipp av det, da kommer det tilbake

Men slik vil du bli ledet dit du skal, til de bitene som passer i ditt bilde

Og det er et fint bilde, det vil glede deg

Den nye lærdommen du går i møte, vil være spennende for deg

Men også til tider frustrerende og du vil rive deg i håret og bli irritert

Det vil nemlig gå i faser og da ikke i den farten du ønsker

Noen dager vil føles lett og du flyter avsted, andre dager står du i stampe og tramper iltert med beina

Bare godta det som skjer uten å fundere mer over det

 

Akkurat nå er det som om du føler du går i ring, rundt og rundt og biter deg selv i halen

Som om samme situasjoner kommer igjen og igjen

Det er som om kroppen din har lært et mønster og har satt på repeat

Når du ser mønsteret, vil du kunne stoppe det

Det kan være en opplevelse for mange år siden, som kroppen ikke har gitt slipp på enda

At den nå kommer opp i lyset, så du kan la den gå

Ta deg en prat med det lille barnet i deg og se om det har svaret

At det er ett eller annet der i barndommen som du er klar til å gi slpp på

Se for deg at du tar barnet  på fanget og spør om hjelp

Kanskje får du ikke svaret akkurat der og da, for du prøver å presse det frem

Men så kan det komme senere at du plutselig husker hva det var

Eller det blir på et vis, vist deg

Når du husker hva det var, kan du si til barnet at nå er det over

Det kan likevel komme tilbake, men sjeldnere og mildere

 

Du er så fint et menneske

Du vil så mye, så mye mer enn du føler du får til

Du skal ikke kreve så mye av deg selv

Du gjør ditt beste, gjør du ikke

Hva ville du sagt til en venn som gjorde sitt beste

Jo, du ville si at mer kan man ikke forlange av et menneske

Gjør man så godt man kan, ja da får det være nok

Stillhet er noe du kan prioritere

Det vil også hjelpe deg å finne de svarene du søker

Står du foran valg, søk stillheten

Så kjenner du på de ulike valgene hvordan de kjennes ut i kroppen

Hva kjennes ubehagelig ut og hva kjennes riktig ut

Og skulle du velge feil, ja da er det en lærdom du skulle ha

Men du finner riktig vei, du skal ikke tvile på det

Bare ta den tiden du trenger, ikke rush avgårde, men ta deg godt tid

Da vil det legge seg til rette og veien blir åpen for deg

 

Det var våre ord til deg

Ikke straff deg selv om du ikke får til alt

Du er så streng og sint til tider når noe ikke blir som du har tenkt

Da klandrer du deg selv så veldig

Det kan du legge bort, vær mot deg selv som du er mot dine venner

For dine venner elsker deg jo, akkurat som du er

Pass på å kvesse fargeblyantene dine for du får nye, blanke ark

De kan du være med å forme på en helt annen måte enn før

Du velger selv hva som skal være på arkene og hvilke farger du vil bruke

Du tar selv det hele og fulle ansvaret for resultatet og det vil føles fint for deg

Løft hodet, vær rak i ryggen, plant beina godt i bakken og vær deg selv

Sett dine grenser og vær stolt av den du er og det du får til

Du er et vakkert menneske og du må se det selv også

Og husk nå på at du gjør så godt du kan og det er nok

Vi takker deg for den du er som menneske og det du gjør for de rundt deg

 

Los Peregrinos, Cecilia Samartin

Jeg har lest alle Samartins bøker unntatt denne. Og hun kommer med enda en nå i slutten av september, Skjønnhet og Aske. Jeg har kjøpt Los Peregrinos, men har den på utlån. Jeg følte derfor at den skulle leses nå med en gang før Skjønnhet og Aske. Jeg gadd ikke å vente på at jeg fikk den tilbake så jeg brukte Appen på Ipaden, eBokBib. Det er en app fra biblioteket der du registrerer deg med lånenummeret ditt og deretter kan du låne ebøker gratis og det gjør du hjemmefra. Noen få tastetrykk og jeg hadde Los Peregrinos tilgjengelig. Jeg liker best å ha bøkene i hånda, men av og til hvis jeg trenger en bok raskt eller mangler en i en serie, bruer jeg eBokBib. Det er helt fabelaktig, tusenvis av bøker tilgjengelig uten å måttte flytte seg ut av godstolen.

Los Peregrinos er tredje bok om Pelegrinoene og her får vi via en nærmest Tusen og en natt fortelling høre oppgave til historien til forfedrene til Jamilet, hovedpersonen i bøkene. Dette er ikke en av de bøkene av Samartin som har de alvorlige temaene, dette er en bok for underholding, fin å ha med på ferie. Men jeg liker Samartins bøker, både de mer alvorlige og disse eventyrlignende og synes det er fint hun favner begge deler. Jeg gir bort de fleste av mine bøker etter at jeg har lest de, men Samartins bøker er av de jeg ikke gir fra meg, de gjemmer jeg så jeg kan lese de om igjen. Det betyr at jeg er svært glad i disse bøkene, for det er ganske så mange jeg er glad i, men gir bort likevel.

Jeg angrer litt på at jeg ikke leste om igjen de to første, Senor Peregrino og La Peregrina, for det er en fordel å huske historien til Jamilet før man leser Los Peregrinos, og jeg husker ikke alt, men det gikk fint likevel. Boken er underholdende den og spennende også.

http://www.dagsavisen.no/kultur/takknemlig-for-norske-lesere-1.290339

Tekst fra Bokklubben

Jamilet ligger på sykehus i Santiago de Compostela etter en dramatisk brann. Kvelden før ble hennes bestefar, Señor Peregrino, skutt. I sykeværelset forteller Rosa, bestemoren Jamilet så lenge har lett etter, legenden om Faridoon og Florica. Den mauriske prinsen Faridoon bortfører en spansk bondejente til palasset Alhambra fordi han mener hun er Den Blå Rosen og utvalgt til en helt spesiell oppgave. I Alhambra venter Zoraya, den onde kvinnen ingen kjenner opphavet til. Legenden forteller den avgjørende kamp mellom ondt og godt, gir det endelige svaret på hvorfor Jamilet bærer på det store fødselsmerke, og hva merket betyr. I denne romanen oppklares alle livsmysteriene til Jamilet.

For de som ikke er kjent med Samartins bøker, skal jeg skrive litt om dem

Senor Peregrino er den første og jeg likte den svært godt. Den er litt mystisk og  spennende. Jeg kjenner det på meg at jeg må lese de om igjen. Jeg har glemt en del av handlingen men husker jeg likte den svært godt. Hun skriver så vakkert om livet og om mennesker og alt vi bærer på.

Jamilet er usedvanlig vakker, men under klærne skjuler hun et grotesk fødselsmerke. Med håp om å bli som alle andre flykter hun fra Mexico til USA. Hun får som jobb å ta seg av gamle Señor Peregrino, og når han forteller om sin pilegrimsvandring til Santiago de Compostella, forandres alt. Historien om Jamilet fortsetter i La Peregrina.

La Perigrina  var veldig bra den også, men jeg husker det var noe merkelig på slutten jeg ikke helt forstod. Derfor er det vel enda et tegn på at jeg må prøve å få lest de om igjen nå etter at den tredje har kommet, men så var det alle de andre bøkene som også venter på å bli lest, så vi får se.

Tekst fra http://juritzen.no/

Peregrinoer? Er de vandrere som oss? spurte jeg håpefullt.
Jamilet vil vite sannheten om Señor Peregrinos store kjærlighet, den mystiske, spanske kvinnen Rosa. I nåtid får vi fortellingen om hvordan unike vennskapsbånd strekkes når jakten på identitet og familie virvler opp en gjemt fortid.
Parallellhistorien foregår mange år tidligere i Spania, der Rosa forteller om hvordan hun måtte flykte fra sin landsby, hvor man mente hun bar djevelens merke. Rosa slår seg sammen med sigøynere som dyrker hennes overnaturlige evner.
Men Rosa får et kall; for å forandre sitt liv må hun gå pilegrimsveien til Santiago de Compostela.

 

Men Cecilia Samartin har også skrevet bøker med mer alvorlige temaer. Hun har gitt ut blant annet to fra hjemlandet Cuba. Dôna Maria Og Drømmehjerte. Hadde jeg ikke vært Samartinfan før, ble jeg det ihvertfall etter å ha lest Drømmehjerte. Nydelig skrevet.

Tekst og bilde hentet fra Bokklubben

Cuba 1956. To kusiner er hjertevenner til Castros revolusjon brått skiller dem. Nora flykter med familien til USA, mens Alicia opplever at det lykkelige livet i Havanna blir snudd til nød og fattigdom under Castros regime. Etter mange år klarer ikke Nora å nøye seg med å lese brevene fra Alicia. Hun må reise tilbake for å hjelpe sin syke venninne. En dramatisk og vakker roman om håp, håpløshet og evig vennskap.

 

Dôna Maria kom flere år senere og tok særlig for seg alle de uskyldige som ble holdt fenglset på Cuba.

Ikke siden romanen DRØMMEHJERTE har Cecilia Samartin skrevet om Cuba. Men etter ti år har hun på ny klart å skape en hjertevakker fortelling fra hjemlandet hun så sårt savner. Doña Maria er en stolt, eldre kvinne som nå bor på ett rom i herskapshuset som før revolusjonen tilhørte hennes familie. Hun gleder seg til at nevøen Ernesto, skal vende tilbake fra utlandet. Men Maria kjenner ikke sannheten. Ernesto lever under grusomme forhold i fengselet for sin opposisjon mot regjeringen. Hans kone Silvia nektes gang på gang å besøke ham. Hun inviterer de andre kvinnene på venterommet til å gå med henne fra kirken til en park i byen hver søndag. De tar på seg hvite klær og går med en rosa gladiol i hånden. Frihetsbevegelsen "Las Damas de Blanco", "Kvinner i hvitt", er født. I DOÑA MARIA briljerer Samartin med sitt magiske språk og unike menneskeskildringer. Romanen har et sinnrikt plott, der mye viser seg å være helt annerledes enn man først trodde.

 

Salvodarena er også en fin bok fra Samartin.

Som ung jente flykter Ana fra et krigsherjet El Salvador til et kloster i USA. Motvillig må hun siden forlate nonnenes fellesskap for å bli sendt til et rikmannshjem i California der hun skal passe familiens barn. På tross av sine egne følelsesmessige sår, er Ana i stand til å gi omtanke og lindring, og til slutt finner hun kjærligheten der hun minst ventet det.

 

Til slutt en av mine favorittbøker av henne. Jeg husker jeg var veldig rørt av lille Mofongo. Samaritin skriver fra hjertet og det er så mye kjærlighet i det hun skriver, det er så hjertevarmt. Her kjærligheten mellom bestemor og Mofongo. Han må stå og se på at de andre guttene leker for han har en hjertefeil og kan ikke være med. Hun har også gitt ut en kokebok med oppskriftene som bestemor lagde og jeg har tenkt å skaffe meg den, men enda ikke kommet så langt.

"Det er magi vi skaper, ikke sant, abuela?" "Nå ja, det er avgjort en måte å se det på," svarte hun tankefullt. "Eller kanskje det er magien som skaper oss." Sebastian drømmer om å være som de andre gutta, å kunne løpe som en vind over fotballbanen. Men en hjertefeil gjør at han må stå på sidelinjen. Sebastian finner sin arena på kjøkkenet hos abuela Lola, og sammen tilbereder de eksotiske retter som fører en splittet familie sammen. Mofongo er Samartin-magi på sitt beste. Dette er en fortelling om å danse med døden, om hvordan små seire bygger vakre liv, om kjærlighet og lengsel gjennom generasjoner og hjerter som brister på så mange måter. Mofongo viser at skillet mellom glede og sorg ikke er skjørt, men usynlig.

Independence of the seas, Malaga, juli 2017

Vi ankommer Malaga og været klager vi ikke på.

Vi ser Catalinaflyene i luften og forstår at det må være skogbranner et sted i Middelhavsområdet.

Disse flyene har vanntanker som fylles ved at de flyr helt nede i sjøen mens tankene fylles.

Innseilingen til Malaga var flott.

Som det vises på bildene er Malaga en av de havnene hvor man kan rusle til badestranden eller inn til byen på noen få minutter

Vi liker å gå oss en tur og på veien ser jeg plutselig en gummibåt, full av mennesker.

Det der så nå helt forferdelig ut, tenker jeg. Jeg får straks en assosiasjon til båtflyktinger. Tenk å dra avgårde små og store i disse små båtene.

Aha. Så ser jeg denne vakre damen stå og synge Ave Maria mens hun blir filmet. Jeg legger jo sammen to og to og tenker at her filmes det ett eller annet som har med båtflyktinger å gjøre, siden den overfylte båten vil vises i bakgrunnen. Det var også sikkerhetsbåter rundt gummibåten, så de var nok påpasset.

En fantastisk strandpromenade langs havnen. Kunstverk og små parker og lerreter som beskytter mot den stekende solen.

Butikkene ligger på rekke og rad langs promenaden. Her vet de å legge til rette for turisme

Når vi ser oss tilbake, ser vi hjem. Der ligger Independence og venter på oss til vi vil tilbake.

Se på den flotte promenaden.

En liten park som var nesten som et lite kunstverk.

Da er det bare å rusle over gaten så er vi midt i sentrum.

Det er ikke akkurat minimalisme som preger de gamle byggene i Italia. Jeg synes de er vakre.

Men igjen er jeg glad for at jeg har x3en hjemme, for det hadde nok blitt litt trangt for meg dette.

Se på den handlegaten da. Det er bare helt fantastisk. gågate,  flisbelagt og beskyttet for solen.

Og de vakre husfasadene, sukk. Det er så mange fine spanske byer. Bor du i Malage er det også mange fantastiske turer å ta et stykke fra byen. Nydelig landskap.

Vel, spansken er ikke helt som den bør være. Jeg trodde jeg bestilte ost og skinke og stekte reker, men det var visst litt mer enn som så. Masseprodusert og ikke all verden. Men første gang jeg prøvde sprøstekte sardiner og de var faktisk gode. Det var mye godt her også, men ble litt vel mye forskjellig.

En apertif før middag med utsikt til Malaga, er ikke å forakte. Mettet av sol og varme, etter både bytur og solseng, kryper vi innendørs.

Vi vinker farvel til Malaga for denne gang.

Link til innlegget da vi var i Malaga med Anthem of the Seas og besøkte grottene i Nerja og Balcon de Europa

http://lillasjel.blogg.no/1438712596_malaga_anthem_of_the_.html

Malaga, Marbella og Puerto Banus med Adventure of the Seas

http://lillasjel.blogg.no/1379866748_malaga_marbella_og_pu.html

 

Mye kan skjules bak et vakkert smil


 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Mye kan skjules bak et vakkert smil

Det heter at smilet kommer fra hjertet

Når hjertet da bærer på sår, vil det gjenspeiles i smilet

Uansett hvor mye man prøver å være glad og positiv

Det kommer innenfra

Det ligger der i oss som vår bagasje

Vi kan prøve å gjøre alt for å glemme, for å fungere som vanlig, men det blir ikke borte

Det er noe vi må akseptere

Når vi aksepterer, vil vi kunne leve bedre med smerten

Det er lov å føle på det som er vondt

Det nytter ikke å sparke det under teppet og tro at det da er borte

Det blir ikke borte

Men man fortsetter å leve så godt man kan med opplevelsene i ryggsekken

Man kan likevel skape et godt liv

Det er nettopp det du har forstått og det du prøver iherdig på

Men ikke prøv så hardt å fortrenge, aksepter istedetfor

Det er som om du har lyst til å gi deg selv juling hvis du ikke er positiv nok

Det er da du må huske at du er et menneske

Du gjør så godt du kan og mer kan du ikke gjøre

Det at det innimellom kan være tunge tak, det må vi ha aksept for

Vi greier ikke bære alt med et smil

Mye av det vi bærer sitter dypt inni oss

Det kan være lenge siden, men kroppen husker og den styrer oss

Når noe trigger oss som minner oss på hva som har skjedd, da setter kroppen inn samme mønsteret

Men godtar vi at det er sånn og aksepterer, da vil det mildnes etterhvert og reaksjonen blir svakere

Men tillat deg å føle, ikke fortreng, uansett hva det er

Det er like lov å være sint som å være blid

Du skal ikke finne deg i å bli tråkket på fordi du skal holde på en positiv fasade

Noen ganger må man verne om grensene sine

 

Akkurat som gjeteren passer sauene sine så de ikke flyr avsted, skal du passe på deg selv

For du kan også bli slukt av ulven akkurat som sauene, hvis du ikke tar vare på deg selv

Du vil nemlig være der for alle hele tiden

De er konstant i dine tanker og du strekker deg noen ganger altfor langt for å hjelpe

Husk du skal hjelpe de til å hjelpe seg selv

Tar du alt ut av hendene deres, vil de ikke lære

Da har du gjort dem en bjørnetjeneste istedet for og det var ikke det du ønsket

Du ville bare være snill og god du

Du ville sørge for at de ikke måtte streve på samme måte som du har gjort

Men pass deg litt, av og til må også de få gjøre sine feil, slik at de også lærer

 

Det er noe som heter å være for snill

Du ligger akkurat og vaker der i grenseland

Vær forsiktig, svært forsiktig, brenner du lyset i begge ender, blir det ikke noe lys tilbake

Hva med å gjøre noe for deg selv istedet for

Har du tenkt på at hvis du er god mot deg selv, så hjelper du også de rundt deg

Har du det bra, har de det bra

Er du utslitt, ja da er du ikke der og kan gjøre det du ønsker

Det er så mange ting du har lyst til, som du utsetter

Du setter deg selv helt på sidelinjen

Du er så lærevillig, så ivrig og eventyrlysten, men så har du ikke tid til deg selv

Det er på tide du innser at tid til deg selv, ikke er egoisme

Det er en nødvendighet for at du skal ha det godt

Og når du har det godt, da stråler du

Da kan alle sole seg i dine stråler, ta imot din varme og din kjærlighet

Det har du nemlig i overflod i ditt hjerte, det er nesten så det renner over til tider

Så gi deg selv også, det er ditt ansvar

 

Det ligger så mye der du skal utforske

Ny lærdom som er klar for deg når du bare bestemmer deg

Mye spennende som du vil elske å holde på med

Det vil berike livet ditt, nye mennesker og nytt pensum

Det er kreativitet der som holder på å renne over

Sjelen din har så mange ønsker om så mye vakkert

Hjertet ditt hvisker og hvisker og dytter deg i ryggen, men du later som du ikke hører

Men nå er tiden inne

Hvis du synes det er skummelt, ta det steg for steg

Begynn med det trygge og så utvider du etterhvert

Det meste løsner når du først forstår at du må mer prioritere deg selv

Og at du da kan være enda mer til hjelp, akkurat slik du ønsker

 

Det var våre ord til deg

Du er et fyrverkeri av et herlig menneske

Impulsiv, spontan, varm og imøtekommende

Du brer om deg med din kjærlighet og omsorg

Det er nesten så du har lyst til å holde hele jordkloden inn til ditt hjerte

Og vet du at du kan gjøre faktisk det

Du kan tenke deg at du holder hele verden i dine armer

Så kan du sende den masse kjærlighet

Da vil du sende dine gode energier ut i verden så de når de som trenger det

På den måten kan du være med å løse opp noe av det tunge som ligger over verden i dag

Men husk egenpleien først og fremst

Tenk at du får mens du gir, for da vil du innlemme deg selv

Du verden for et vakkert menneske du er

Takk for at du er den du er du vakre sjel på jorden

Tilfeldigheter eller ikke? Too many strange things have been happening recently

Fra første turen når Anne-Berit healet hesten

 

Jeg har vært på Arthur Findlay college tre ganger.

Hver gang har det skjedd en merkelig hendelse.

En liten finurlig ting som kan være tilfeldig .

Eller finnes det en annen forklaring.

 

Første året var det et glass som spilte hovedrollen.

Jeg og Anne-Berit, hadde snakket om hennes bestefar.

Jeg sa at han var hos henne.

Han brukte å gjøre ablegøyer med henne.

Som å la lekebiler forflytte seg av seg selv på balkongen.

Og tegne i duggen på speilet på badet.

Vi sitter ved bordet og spiser frokost.

Hun tar med seg koppen for å hente seg kaffe.

Når hun kommer tilbake står glasset på skåla der koppen stod.

Hun spør meg om det er meg som har gjort det.

Jeg sitter der og ser dum ut for jeg forstår ikke hva hun mener, hun må forklare.

Det satt to til ved bordet, men at de skulle ha lent seg over bordet uten at jeg har lagt merke til det, nei, det tror jeg ikke.

Skal man forklare det logisk, måtte hun ha satt glasset der selv, i det hun tok koppen.

Mem det hadde hun da ikke gjort eller hadde hun det?

Eller var det bestefar som var ute for å erte igjen?

 

Merete og skoen, der lå den hele uken

 

Andre året reiste jeg sammen med Merete, som har utfordringer med beina sine.

Hun kan ikke gå med vanlige sko, kun sandaler.

I det vi ankommer Arthur Findlay, står det en sko ved velkomstskiltet til skolen.

Skoen stod der hele uken.

Vi drar fra skolen klokka 6 om morgen og da er skoen borte.

Den stod der kvelden før, men nå er den borte.

Hvem mister en sandal ute og lar den ligge der hele uken.

Jo, det kan helt sikkert forklares.

Men for Merete var det et tegn på at hun var på riktig sted.

 

Merete har gitt ut bok, 2 bøker faktisk:

http://lillasjel.blogg.no/1492854091_kraften_i_din_bevisshet.html

To damer jeg var så heldig å få dra på tur sammen med:
http://lillasjel.blogg.no/1476022923_09102016.html

Fotosiden til Merete:
https://www.facebook.com/Merete-Elvakers-fotorom-1071099479616493/?ref=ts&fref=ts

Bloggen til Merete:
http://livskraftfeedyoursoul.blogg.no/1504706608_vannets_magi.html

 

 

I år var det en liten figur fra filmen Istid.

På en reise hadde Lise kjøpt et Kinderegg og fått en liten figur fra Istid.

Denne lå i kofferten når hun skulle pakke og dra til England.

Hun tenkte den kunne da vel bare ligge der, men hun tok den ut og lot den være igjen hjemme.

Når hun kommer til Arthur Findlay og pakker opp kofferten, hva tror dere hun finner?

Finner hun figuren, har den blitt med likevel?

Nei, tenk, den har ikke det.

En helt annen figur fra samme film.

En figur hun aldri har sett før.

 En dag hun kom på rommet, lå den oppå kofferten.

Ingen vaskedame hadde vært der. 

Hun var på rommet etter lunsj, plukket noen kjeks ut fra kofferten, da var den ikke der.

Men så når hun kom tilbake senere, lå den midt oppå kofferten. 

Hva er den logiske forklaringen her?

Jo selvfølgelig kunne romvenninnen hatt med seg figuren og plantet den der.

Selv om hun ikke visste at Lise hadde en figur fra før.

Denne hadde hun fra før

Denne dukket opp nå

Jeg jobber jo ut fra stemmen i hjertet. En dag laster jeg ned et Istidspill på Ipaden. Første bildet jeg da får opp, er dette, som jeg sporenstreks sender til Lise så klart. Tilfeldig eller? Se på den teksten på bildet. Det passer jo perfekt til dette innlegget. Og hvilken figur?

 

Hvis vi ønsker det, kan vi finne fornuftige, logiske forklaringer på alt som skjer rundt oss

Eller vi kan tro at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi kan forklare og forstå

At vi har hjelpere rundt oss, som leder oss og gir oss små tegn og oppmuntringer

Jeg liker å tro det

I dag 

 

Auragraph og blomsterreading

I august når jeg var på Arthur Findlay, øvde vi på ulike typer readinger.

Vi øvde på blomsterreading, noe jeg finner utrolig spennende.

Den som skal leses, plukker seg en blomst fra et utvalg blomster.

Du får denne blomsten og ved å beskrive ulike aspekter med blomsten, passer det inn med hvordan personen er som menneske.

Det kan dukke opp ting som har vært vanskelige, sorg osv.

Det er helt merkelig hvordan det stemmer

 

Jeg skulle lese en som hadde plukket en blomst med en helt rett stilk, uten noe blader eller ujevnheter.

Jeg kunne da si at jeg føler du er lett å omgås, du menger deg lett sammen med ulike mennesker og det er ikke mye styr med deg. 

Det kunne jeg si fordi en stilk som er rett opp, kan jo plasseres sammen med ulike blomster uten å ta så stor plass. 

Slik fortsetter man med både farge på blomst, ulike styrke på fargene.

Man ser på blader, inni blomsten, struktur, osv

På denne måten forklarer man hvordan mennesket er ved hjelp av blomstens utseende.

Det er helt fascinerende hvordan det matcher.

 

Jeg har de to første årene på Findlay, ikke hatt noe lyst til å tegne.

Denne gangen kjente jeg at nå ønsket jeg det.

Jeg spurte derfor lærerne om vi ikke kunne øve på auragraph.

Når man begynner å bli sliten er dette en fin øvelse for det er så befriende.

Man leser mennesket man har foran seg, ved hjelp av farger og symboler.

Det er her viktig å ikke være opptatt av at det skal bli et kunstverk.

Det er ikke det som er hensikten.

Man er derfor slett ikke nødt til å være flink å tegne.

Man følger bare intuisjonen og tegner det som faller en inn.

Det kan være farger, symboler, ord, figurer, mennesker, dyr, natur  osv.

Så forteller man hva man får opp med personen mens man tegner.

Ihvertfall gjorde vi det sånn.

Det kan nok gjøres på mange måter.

 

Jeg fikk selv denne tegningen av en medelev.

Det hun sa og måten hun tegnet på, gikk dypt inn i hjertet mitt.

Helt inn i sjelen kom hun, så etterpå ble jeg helt tom.

Med sine streker, sin energi og sine ord, nådde hun meg langt inn i hjerterota.

Det var en fantastisk opplevelse å merke hvilken healing dette kan være.

Og vedkommende hadde aldri gjort dette før og var i utgangspunktet skeptisk og hadde prestasjonsangst.

Når hun først var i gang, fløt det lett og ledig og det var herlig både se og høre hvor ivrig hun ble.

Jeg fikk også tegnet en til og de ordene og den tegningen, rørte meg også dypt.

Det er utrolig spennende hvordan man kan vite hvordan et menneske er som person, selv om man ikke kjenner hverandre.

Readinger er facinerende

 

Jeg har jo blitt ledet inn i det jeg kaller healende Lillasjelord.

Der lar jeg ordene fortelle hvordan personen er og hvilke utfordringer denne har. 

Det jeg ikke gjør, er å spå fremtiden.

Min sannhet er at jeg skal ikke se morgendagen.

Jeg skal derfor ikke ta avgjørelser for noen, det skal de lære seg å gjøre selv.

Å la seg lede av andres spådommer, er ikke lurt, tror jeg.

Vi har fri vilje og vi kan velge mellom ulike valgmuligheter.

Det er det vi selv som skal plukke ut, ingen andre.

For hva hvis de tar feil?

Auragraph er noe jeg har lyst til å øve mer på 

Jeg må finne frem fargestiftene.

Jeg kjenner dragning mot de mer flytende fargene

I dag

 

Bienes historie. Maja Lunde

Jeg kjøpte Bienes historie på salg her i sommer, for det var så mange som hadde skrytt av hvor god den var. Nå tar jeg ikke det så høytidelig for ofte liker jeg ikke de bøkene som er så oppskrytt, men tenkte at jeg må nå se om det stemmer. Jeg har lest bok nummer to av Lunde, Blå, så da tenkte jeg at jeg må lese Bienes historie også. Anmeldelsen av Blå kommer vi tilbake til.

I utgangspunktet var jeg negativ, jeg har en tendens til det innimellom når jeg har tanker om en bok, vet at det er veldig dumt, men sånn er det med meg. For det første var det alle de gode anmeldelser, som jeg ofte føler er kjøpt og betalt og kun tildelt bøker jeg ikke forstår å like og så oppdaget jeg at en del av historien var lagt til 2098. Når noe er frem i tid er det som å vifte med en rød klut foran meg. Jeg liker ikke spådommer. Men boken stod i hylla og leses skulle den.

Og resultatet er at jeg likte boken svært godt. For en fortellerkunst. Ja, den er frem i tid og litt irriterte det meg at det skal være en dommedagspreken for alt som er frem i tid, men det tok seg inn igjen på slutten. Jeg må bare bøye meg i støvet for Maja Lunde, hun er en fantastisk forteller. Jeg håper bare at historiene kommer til henne så vi får flere gode romaner fra henne i årene som kommer. Ikke rart at denne er blitt solgt til mange land.

Egentlig bør denne boken var obligatorisk lesing for alle som elsker bøker. Så enkelt er det. Den bør også inn i skolen som en tankevekker til elevene som skal arve vår fremtid. Jeg er blitt stor fan av Maja Lunde.

Tekst fra bokklubben

Det er en lang reise Maja Lunde tar oss med på i sin roman. Vi får bli med til 1800-tallets England, til William, biologen som en gang var et forskertalent, som har fått for mange barn og kastet bort livet sitt i frøbutikk. Nå ligger han til sengs - utslitt, resignert, tom, motløs - til han en dag leser en bok om bier, og reiser seg fra senga. Ambisjonen er klar: å skape en helt annerledes - og bedre - bikube.

Vi får bli med til George, den amerikanske birøkteren som elsker gården sin, landskapet han lever i og biene sine. Han lengter etter at sønnen Tom skal interessere seg mer for biene og mindre for studiene. Og vi møter Tao, den kinesiske kvinnen anno 2098 som lever etter Kollapsen, i en verden der bier ikke lenger finnes, der det knapt finnes mat, der det også er langt færre mennesker enn i dag - fordi matmangelen er så stor og prekær. Tao, som jobber med håndpollinering, som bare har en time om dagen med sin tre år gamle sønn, men som bærer på en drøm om å kunne gi han noe mer enn hun selv har fått.

Noen mennesker er vakre, strålende stjerner vandrende på jorden


 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Noen mennesker er vakre, strålende stjerner vandrende på jorden

Det er et bilde på hva du er

Du er en vakker vandrende stjerne

Og du er ikke i nærheten av å se det selv

Du har så mange fine egenskaper og du er så fint et menneske å være sammen med

Men du trykker deg selv ned og nekter å se det

Det er de som sier det til deg også, men hva hjelper det når du ikke ser det

Nå skal du starte reisen med å finne deg selv

Du skal lære deg selv å kjenne

Det første du da kan gjøre er å godta det du føler du ikke gjør perfekt

Det er ikke noen som forventer eller ønsker at alt skal være perfekt

Det finnes ikke et eneste menneske i hele verden som klarer det

Så hva skal det være godt for å ønske seg det

Vil du at dine venner skal være perfekte

Nei, perfekt er et begrep man kan kaste, for det finnes ikke

Utenom at kanskje perfekt er å klare å være seg selv, akkurat som man er

 

Du trenger ikke å endre din personlighet

Du trenger bare å være den

Være den du er, gjøre det du føler er riktig inni deg

Du har et stort, bankende, varmt hjerte for de rundt deg

Store og små, med få eller mange bein

Alle tar du imot og lukker dem inne i hjertet ditt med stor glede

Du er raus og deler ut av din omsorg og kjærlighet

Du er så lett å være sammen med

Du forventer ikke av andre at de skal gjøre alt riktig, nei det er forbeholdt deg selv

Så kanskje er løsningen å behandle deg selv som du behandler dine venner

Du er så snill mot dem, og så streng mot deg selv

 

Du liker å være snill

Du liker å delta i frivillig arbeid

Det er noe som gjør deg stor glede

Pass på at du får hvile nok innimellom slagene

Gjør gjerne noe som gir deg tankeflukt

Les en bok eller se en film eller gå en tur ut i naturen

Da får du fred fra tanker og kan hente deg inn igjen når du er sliten

Pass også litt på grensene dine

Når man er snill av natur, er det lett å tro at alle andre er det også

Vær litt obs når du føler noen tråkker deg for nære

Det er lov til å si nei

Det er også lov å gå sin vei når noe føles ubehagelig

Det er ikke alt du skal finne deg i

Du kan lett føle deg såret når noe er urettferdig

Du vil forsvare deg, men det er ikke nødvendig og det hjelper deg ikke

De som angriper, vil ikke høre på forsvar, de angriper bare fordi de føler de må ha noen å tråkke på

De er selv såret og føler de må heve seg over andre for å føle seg bra nok selv

Det kan ikke du forsvare deg mot, da er det bedre å la dem være i fred

Bare gå derfra og ikke ta det inn i deg, som om det var sannhet det de kom og leverte

Ta det som en pakke levert på døren som ikke skulle til deg

Si nei takk inni deg, det tar jeg ikke i mot

I sånne situasjoner er det også fint å jorde seg

Gå farføtt en tur ut i naturen

Eller se for deg inni deg at du er et stort tre med solide røtter i jorden

Du ser for deg at du står stødig med beina godt plantet til bakken

Du kan også si takk for at jeg er den jeg er

Å si takk hver morgen og kveld er en fin øvelse, særlig hvis man er litt lei seg

Å bruke fargeenergier er også fint

Fyll mage og kropp med den første fargen du tenker på

La den være der noen sekunder til enten det kommer en ny farge eller du føler det er nok

Noen få sekunder kan være nok

 

Når man vil alle så vel, så tror man gjerne at alle andre vil det samme

Det kan føre til store skuffelser

Så forstå med en gang at ikke alle er som deg

Ikke prøve å endre deg for å tekkes noen andre

Vil de at du skal endre deg, så ikke gjør det

Man kan ikke endre en annen, kun sine egne reaksjoner

Du har en stor og innholdsrik skattekiste inni deg

Mye vakkert der du kan pakke ut

Sterke sanser som vil utvikles mer og mer ettersom du er klar for det

Du skal ikke frykte noe, for ikke noe skjer av utvikling før du er klar og ønsker det

Du kan trygt vandre i livet steg for steg og ta det som det kommer

Du vil være til stor glede for mange rundt deg, både de små og de store

De vil komme til deg og de vil lære av deg

Det uten at du tenker over det, du gjør det bare ved å være deg

Det er det viktigste du har å tenke på, det er å tillate deg å være deg selv

Du er en skinnende diamant av edleste sort

 

Det var våre ord til deg

Ta godt vare på din personlighet

La ingen tråkke på deg og prøve å endre deg

Stå stødig i kraften din

Åpne skattekisten din litt etter litt når du føler deg moden for det

Hjertet vil lede deg på veien

Lytt til hjertets stemme, du gjør det allerede litt, men du stoler ikke helt på den

Hjertets stemme er bare god, den vil deg bare vel

Er det negative stemmer som prøver å dra deg ned, da er det hjernen som blander seg inn

Hjertet ditt tenker på andre og vil gi deg beskjed når du skal gjøre noe

Snakke med noen, besøke noen eller ta en telefon eller sende en melding

Av og til betviler du viktighten av disse tankene dine, men følg intuisjonen din

Etterhvert blir stemmen inni deg tydeligere og du vil tvile mindre

Lykke til med din reise, du er en vakker sjel

Vi gleder oss over å se at du vil skinne sterkere og sterkere

Takk for at du er den du er, du vakre sjel på jorden

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
Mariann Sæther Tokle

Mariann Sæther Tokle

57, Rauma

Ja, hvem er jeg? Evig ung gudinne fra Isfjorden, født i Romsdalen, mellom de høye fjell. Jeg er innmari nysgjerrig på livet og elsker å lære. Jeg blander meg inn i alle samtaler, prater i munnen på deg, er kritisk og belærende, men har et hjerte av gull og mener bare godt med det jeg gjør. Jeg er overbevist om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, og healing, meditasjon og tankens kraft er temaer som opptar meg mye.Jeg er ingen lege eller psykolog og det jeg deler er kun fra eget hjerte. Alt jeg skriver, skriver jeg egentlig til meg selv, men hvis andre også kan ha glede av det, er jeg takknemlig for det. Jeg tror aldri at jeg vet noe bedre enn noen annen og alle må følge sitt hjerte og hva de mener er riktig. Elsker å møte mennesker, enten det er et tilfeldig møte på et fly eller gode venner over et glass vin. Favoritthobbyer ellers er å lese bøker, spille pcspill og reise. Er og ivrig forkjemper for heimelagd mat. Jeg prøver å få med link til bilder og tekster som ikke er mine egne og jeg spør også om tillatelse før jeg deler. Har jeg delt noe jeg ikke bør dele, tar jeg takknemlig imot tips om det. Lillasjel er også på Facebook. Skriv Lillasjel i søkefeltet og dere finner meg.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits