Kathleen Grissom, De kalte henne Crow Mary

 

Kathleen Grissom, De kalte henne Crow Mary

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Kathleen Grissom, Mellom to verdener

BØKER LEST 2013

Jeg hadde ikke lagt merke til forfatternavnet, før jeg skulle lete opp boka til presentasjonen av lesestabel for mars,  og jeg ble så glad. Jeg har lest både Tilbake til Tall Oaks og Mellom to verdener og likt de svært godt.

Dette er derfor en roman som definitivt skulle ligge i feriekofferten og ville bli lest og det er jeg glad for at jeg gjorde.

Basert på en virkelig historie der Crow Mary forteller sin historie.

Jeg liker fortellerstilen til Grissom. Det er på et vis rett frem, slik livet for Mary er, uten all verdens dikkedarier, forteller hun sin historie.

Vi får høre om utfordringene i tiden der det var kamper mellom stammene og der de hvite kommer og skal regulere urfolkenes liv. De blir fratatt alle rettigheter, de får ikke jakte mer og ungene deres blir stjålet og sendt bort på skole. Det er rett og slett barbarisk.

Hvem i all verden har rett til å påstå at alle må leve akkurat som en selv og tro at andre er mindre begavet, fordi de har et annet levesett.

Dette er en roman jeg tror de aller fleste vil like svært godt og jeg anbefaler den varmt. Ja, det er en underholdningsbok, utgitt som pocket, men la deg ikke lure til å tro at det er en lett kjærlighetsroman, for det er det så langt i fra.

Anbefales varmt. En slik roman du helst ikke legger fra deg før den er ferdig lest.

 

 

 

 

Fra omslaget:Endelig ny bok fra Kathleen Grissom, forfatteren av Tilbake til Tall Oaks og Mellom to verdener!
De kalte henne Crow Mary er en sterk fortelling, basert på virkelige hendelser.

Goes First er bare 16 år da hun forelsker seg i Abe Farwell, den hvite mannen som selger skinn til stammen hennes. De får tillatelse til å gifte seg, og hun må endre navn til Mary. Snart blir hun blir med ham ut i en ny verden, til handelssteder i Minnesota og Canada. Underveis får hun både en god venninne og en fiende for livet.
Kjærligheten mellom Mary og ektemannen blir satt på en stor prøve den dagen 40 medlemmer av Nakota-stammen blir slaktet ned, og ektemannen ikke griper inn. Mary kan ikke sitte stille og se på, og redder livet til fem kvinner.
Det blir krevende å få stilt drapsmennene for retten når urfolkets posisjon er så svak, og hvordan vil det påvirke det allerede skjøre forholdet mellom Mary og Abe?

 

 

Mars:

Lesestabel mars 24, tema pocketbøker

Marit Reiersgård, Det de døde vet

Ingrid Berglund, Lykkeformelen

Gill Thompson, Søstrene fra Jersey

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

RIU Vistamar, dag 10, Inngår forretningsavtale med ukjente svensker

Dagsplanen er lagt.

Noen vil bade, noen vil springe trapper og dronningen går for mangodaiquiri i PuertoRico.

Vi drar i vei oppover bakkene.

Føttene springer lett avsted i dag.

 


Det snør ikke i dag heller.

Skal tro på treneren studerer på?

Kitchndama tok sjansen på å bli med treneren og slaven i dag.

Der bor vi.

 

Jeg gikk innmari fort i dag, men ikke rart når jeg visste at jeg hadde fanden i hælene (treneren), her i selskap med kitchndama.

Sjekk den rypa da, jeg mener de drinkene. Litt uenighet mellom damene og treneren her om hva som var mest tiltrekkende.

Ikke rart vi er blid. Uansett årsak.

Og tomt ble det. Jeg har igjen å teste fersken, sitron og bringebær.

Vi fikk besøk av trappespringerne også. Her kan det se ut som om de prøver å regne ut hva som skal betales. Og jeg kan love dere at det tok sin tid. Men det hjalp med to par briller.

Jeg vurderte å ta meg en dykketur,  for det er noe jeg drømmer om, men de hadde ikke 2 xl, med korte bein.

Farvel Puerto Rico

Bølger er fascinerende vakkert, kunstverk i stadig endring.

Nede igjen. Hvor ble det av de andre sinkene skal tro?

Endelig, at det går an å være så treg. Jeg måtte zoome inn for å se dem.

 

Jeg dro alle inn på Monaco, for her har vi alltid fått god mat.

 

Og de er jo så morsomme. De slår til med alle gloser de kan, helt til bestillingen er i boks.

De slår jo om til alle språk, for å underholde gjestene og vi ler.

Dette var den beste fylte snitzelen jeg har fått i mitt liv.

Ekte kjøtt, masse skinke og ost, sprø og med god saus.

 

Og jaggu fant de frem Moldeflagget også.

Her måtte jeg bare trå til og sensurere litt, hvis ikke ville nok Facebook forkaste innlegget mitt, pga nakne hengepupper.

 

Etter lunsj ville dronningen og noen til, hjem.

Kjerringa ville ta ta taxi, men det var kø og ingen taxi.

Men du vet Hyacinth ordner opp.

Det satt nemlig et par til der og ventet, med samme Vistamar armbånd.

Hun foreslo da at vi kunne ta taxi sammen og det slo de til på.

De var svensk og vi hadde en flott tur sammen, de 7 minuttene det varte.

5 euro kostet det. Jeg betalte og fikk 3 euro tilbake fra svensken.

Det syntes jeg var en fortreffelig forretningsavtale.

2 euro for å slippe å gå, det er jo litt av en deal.

Det hører med til historien at treneren ga opp ventingen og gikk oppover bakkene.

Han overlot lett ansvaret til svenskene å få kjerringa hjem og forlot banen.

Vel oppe på rommet, pakket jeg vesken, og tok turen opp i utebaren.

 

Her har fruen innrettet seg i skyggen, klar for bloggskriving og lesing.

Her har vi det godt med litt forfriskende alkoholfritt.

 

Blogg nesten ferdig, men ikke fått lest noe for det kom noen forstyrrende element oppover bakkene.

Ikke fått lest noe enda. Skal lese ut Bli hos meg, en bok jeg har likt godt og er klar for Jordmoren i Auschwitz. …. Og en mojito.

Drink nummer to i dag, blir ikke så mye alkohol, bare litt. Å farsken glemte baileysen til kaffen. Det var tjeneren som truet den i meg.

Fortsatt ikke snø.

I dag,

 

Ps, bloggen er det lov å dele i vilden sky til både venner og uvenner.

Unnskyld til de to sensurerte at jeg holdt på å lo meg i hjel etter å ha påført dere de vakre antrekkene.

Jeg satt for meg selv oppe i utebaren og ristet av latter.😂😂😂

 

RIU Vistamar, dag 6, Oj nå går vi i søvne

 

 

Ja, når man reiser sammen en tullete gjeng, da skjer det mye rart.

Nå har jaggu det noen  begynt å gå i søvne.

Vedkommende hadde vandret ut i mørket og tatt av solsenger til oss.

 

Nå må jeg skynde meg å si at vi tar ikke sengene fra noen.

Her er god plass, men vi har jo lyst å ligge sammen.

Uff, det kom feil ut, vi er ikke en slik gjeng, for all del.

Hadde jeg ikke lest korrektur nå, kunne dette blitt skikkelig misforstått.

Det korrekte er:

Vi vil gjerne ha solsenger ved siden av hverandre.

Det heter ligge samlet, sier gubben, ikke sammen.

 

Vi har funnet det best å innkvartere oss borti et hjørne.

Dette for å skjerme de andre gjestene, for vi kan bli ganske høylytt, når skravla går.

 

Men i det sengene ble tatt av i søvngåertilstand, klarte vedkommende ikke å telle til åtte.

Når så inspektøren kom ut, fant denne fort ut at her var det bare 6 senger og hen fikk dermed avverget en katastrofe.

Det skal også sies at vedkommende som gikk i søvne, fant tilbake til den ordentlige senga si, inne på rommet, og sov i 1,5 time til.

Slik kan det gå, når man tar oppgaven man har fått utdelt på alvor.

Da kan det bli mareritt av det hele og redsel for reprimander.

 

Det har vært varmt i dag, derfor tok treneren beslutningen om å gi meg fri hele dagen.

Han truet med en tur til Europasenteret på ettermiddag, men jeg tryglet og ba og greide med et nødskrik å slippe unna.

Men veskeonntaket er svært viktig i varmen og her kommer første levering.

 

Men servitørene har en tendens til å forsvinne opp i baren og andre må settes i arbeid.

Posering for blogg er også en del av jobben som tjener.

 

 

Fotarbeidet har vi sett er viktig når fotomodeller jobbes, så vi eksperimenterte litt med det.

 

Ut på dagen, dukket det forsynemeg opp en herremann og uten at jeg kan si det med sikkerhet, tror jeg enkelte gikk glipp av noen ord i boken sin, i det herremannen tørket av lyktene sine.

Og strikkingen ser ut til å utføres i en merkelig arbeidsstilling, er det en form for strikkeyoga?

 

Etter at herremannen har forsvunnet, kan det se ut som enkelte andre herrer også har lyst til å posere litt. Om de har like mye suksess med damenes oppmerksom het, ja det ble det ikke sagt noe om.

 

 

Det var kanskje liten respons, så det er mulig at kanskje noen lengre ned, kan sende noen beundrende blikk opp?

 

Dronninga var mest opptatt av hun savnet berøringsfrie dører og vasker på toalettene. Hun er jo cruisedronningen og vant til litt sånn luksus.

Men nå fant hun ut at hvis hun brukeren fingeren under kjolen og strekker seg litt, da klarer hun å trykke på heisknapper og åpne dører, og hendene forblir rene. Men i noen tilfeller der dørhåndtak er langt oppe, kreves det en viss akrobatikk og dronningen ser seg godt rundt før krumspringene startes, så ingen skal se hva hun har under kjolen.

 

Hun oppdaget også at treneren ikke hadde fått med seg at fruen hadde pakket badebuksa. Han har derfor kun gått i sid shorts og som en av de medreisende kommenterte, så så det ut som om han gikk i lange, hvite underbukser. Det er mye verre i virkeligheten, enn hva bildene viser.

 

Et annet godt tips fant vi også i dag. Ta med s-kroker i kofferten, så har du tørkestativ i parasollen. Senere var parasollen slått opp og klærne dinglet så fint i vinden. Mens jeg smugfotograferte, lot som jeg tok bilde av utsikten, og jeg kunne ikke stille meg opp på nytt og ta bilde enda en gang. Mannen kunne jo blitt innbilsk.

Det er ikke sikkert han ville forstått at det var kun badebuksene hans jeg var interessert i, ikke det han vanligvis fyller de med.

 

 

Det kan jo være han trodde det var på grunn av han at jeg måtte avkjøle meg, ikke varmen.

 

Her måtte paparazzier tilkalles. Herrene ble nemlig headhuntet til Pingpong turnering. De kom aldri igjen. Solen dukket opp utenfor parasollen til dronningen og gode råd var dyre. De andre damene tilbydde seg å hjelpe, men dronningen var redd for at ryggene deres skulle bli skadet i flyttingen og fant det best i å takke nei. En spion ble sendt ut og kom tilbake med forklaringen. Et ungt smekkert kvinnemenneske arrangerte turneringen. Hvilken mann i sekstiårene kan motstå når en ung kvinne inviterer til kroppslig aktivitet?

 

Det var andre som også var i full aktivitet i dag og det var duene. Servitørene viftet alt de var god for, men i dag var de ivrige. Jeg har aldri sett en fugl spise så fort. Den visste nok innmari godt at her måtte den skynde seg, før maten forsvant. Og det gjorde den.

 

Det var varmt i paradis i dag og heldigvis har disen funnet det best å dimme solen litt ned.

Hadde det ikke vært for det, pluss en bitteliten bris, så måtte nok andre enn dronningen finne ly under parasollen.

Men det er ikke sikkert heller.

De er nemlig på et helt annet nivå av stanhaftighet. Etter at de hadde ligget på stranden og stekt seg hele dagen i går, gikk de jaggu det opp bakkene også.

Og med badebukser fulle av sand. De kunne fortelle at nå var både herreballer og damedåser sandblåst. Herremannen kunne fortelle at det var ikke en eneste død hudcelle igjen. Det var blir helt glatt.

Jaggu godt at vi slapp unna det.

I dag

 

ps. Moralen er. Ikke tro at alt du leser på internett er 100% sannhet 😂😂

 

Gill Thompson, Søstrene fra Jersey

Gill Thompson, Søstrene fra Jersey

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette er en bra roman, fra Jersey, under andre verdenskrig. Den har alle ingredienser som skal til for å bli en bra roman. Den tar for seg krigen selvfølgelig og alle aspekter med den, som nazistenes inntok på øya, motstandsarbeid, kampen for mat, skjule en jødisk venninne, forelskelse i en tysk lege.

Ja den tar med så mye at for meg  blir det litt oppkonstruert, som en liste der du må ha med alle de hendelser som hører krigen til.

Men det handler også om søstrene som var så nære, men vokser litt fra hverandre.

Og den er ikke forutsigbar. Et stort pluss for det, så du aner ikke hva som vil skje og jeg røper heller ikke det her.

Alt i alt en bok jeg anbefaler,  hvis du liker underholdningsromaner fra andre verdenskrig. Ikke er den romantisk klissete, et stort pluss for meg som har romantikkallergi og ikke er den rå og for vond å lese, for de som ikke vil ha det.

Andre bøker jeg har lest av samme forfatter:

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

Gill Thompson, Et hav mellom oss

 

 

 

Fra omslaget:1940: Søstrene Alice og Jennie er i tyveårsalderen og har livet foran seg da tyskerne okkuperer deres hjem, kanaløya Jersey.
Sykesøsteren Alice beordres til å arbeide på et tysk sykehus. Det hun ikke vet, er at arbeidet kommer til å føre til stor kjærlighet – men også fryktelige prøvelser. For Jennys del, innebærer okkupasjonen at hennes drømmer om studier på Cambridge blir knust. Rastløsheten får henne til å søke seg til en gruppe øyboere som motarbeider okkupantene.

1996: En eldre kvinne ser tilbake på sitt liv. Hun minnes spesielt oppveksten på Jersey og sin søsters sorgløse latter. Hun minnes hvordan krigen rammet dem hardt, og søsterens motvillige reise derifra. Men gjennom årene fantes et fast punkt i tilværelsen: Fyrtårnet som alltid ledet dem tilbake til land.

 

Mars:

Lesestabel mars 24, tema pocketbøker

Marit Reiersgård, Det de døde vet

Ingrid Berglund, Lykkeformelen

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

RIU Vistamar, dag 8, Pause i treningsleiren


Jeg har så store planer om alle steder jeg vil gå.

I dag skulle de andre ned på badestranden.

Vi er ikke så glad i solsenger og sand, gubben og jeg, så vi stod over.

Men jeg ville gå til Puerto Rico.

Viljen trekker og drar i meg. Jeg vil jeg vil.

Og det er bra for en som kan være litt prinsesse vil ikke, innimellom.

Men dårlig med søvn og en litt kronglete mage, sier at kjære deg, ta det med ro.

Og jeg merket godt i går at det ikke var mye krefter der.

Det er dette som er så vanskelig.

En dag er jeg i storform og går 709 trappetrinn, to dager etter, kommer jeg meg ikke opp bakken fra hotellet.

Da hviler man og er takknemlig for at man er så heldig å ha en kropp som kan reise.

Vi satt derfor på rommet litt og slappet av før vi gikk ned.

 

 

 

Jeg har lest ut den til venstre og skulle skrevet omtale, to omtaler har jeg å skrive.

Crow Mary var kjempebra, basert på en virkelig historie om en indianerjente som gifter seg med en hvit hestehandler.

Så har jeg vært så heldig å få et forhåndseksemplar av den nyeste Catherine Isaac.

Lest 50 sider og liker den så langt veldig godt, om to venner som skal gå pilgrimsveien til Santiago, noe som står på min drømmeliste også.

Det blir nok litt romantikk også, tenker jeg

Ingen kan klage på denne utsikten fra rommet.

Man kan skape dagen så god som bare mulig.

Vi vet å kose oss.

Vi tok med bøkene våre, gubben og jeg og gikk opp hit.

Litt kald vind, så vi gikk høyere opp.

 

På vei opp, så vi de andre var klar for stranden.

De er jo så spreke, så de går ned.

Jeg vil også gå en dag, men ikke i dag.

Her tar vi en dag av gangen.

Jeg har jo lyst opp på fjellet på andre siden også.

Jeg vil, jeg vil, håper jeg får det til.

Men det er ikke noe nederlag om det ikke blir.

 

 

Her var det fint ja.

Vi koser oss vi.

Slapper av noen timer, avtaler med de andre,  at vi tar ett-bussen ned.

I forhold til når jeg er hjemme, går jeg mye her.

Litt trim blir det, uansett om jeg ikke greier alt jeg vil.

Familie, 1,2,3,4 g 5 venter på mat.

Jeg bestilte nachos med kjøtt men angret litt, for jeg ble redd den kjøttdeigen kanskje ikke var bra for min kronglete mage.

Men spiste all nachosen og guacamole var kjempegodt.

 

Ikke en sky i dag.

 

Så gikk de andre tilbake til solsenga, mens vi gikk helt den andre siden av Amadoresstranden, til favorittbaren vår.

Der ble jeg oppmerksom på dette vakre juletreet 😂😂

Så tok vi 14.45 bussen opp igjen.

En kjekk luftetur.

Nå er det hvile frem til middag.

I dag

 

 

RIU Vistamar, dag 7, Vi undersøker veiforholdene


Etter en natt med en kronglete mage og lite søvn, var det ikke mye energi i skrotten.

I hodet derimot trodde jeg at jeg kunne gjøre all verden.

Jeg sa at jeg ville gå ned til Amadoresstranden, kjøpe en drink og ta bussen opp igjen.

Men bare tanken bakken opp fra hotellet, gjorde at jeg forstod at de går ikke.

Treneren er egentlig  ganske grei.

Han sa at dette måtte jeg bestemme selv.

 

Takk og lov at jeg ikke begynte på de bakkene.

På en god dag, har jeg ingen problem, men i dag ville jeg fått problemer.

Er ikke bare bare å snu og gå opp igjen heller.

 

Vi tik skyttelbussen. Riktig valg.

Eller egentlig ikke.

Jeg burde tatt dagen helt med ro.

Men for meg er solseng slitsomt også, så da tok vi en liten runde.

Vi gikk bortover mot La Cura og Tauro, bare for å se om det fortsatt er mulig å gå over her.

Gubben inspiserer.

Fint mulig å gå dit, men litt slitsomt over stranda så det blir ikke i dag.

Men en annen dag kan vi ha det som en mulighet.

La cura er et lite sted. Vi gikk dit sist vi var her og vi tok taxi hjem for å slippe sandstranda igjen.

Opp dit har jeg jo også planer om.

Men i dag Amadores.

 

 

Det var mye folk der.

De lå som sild i tønne.

Dagens mål er denne restauranten for der har de en god strawberry mojito.

Mål oppnådd.

 

 

Her tror jeg gubben kaster øynene på noen unge damer.

Og så skrekkslagen blir han når han blir fersket.

Det kan være slik, ikke sant?

 

 

Fornøyd frue før hun oppdager at kreftene er borte.

Lite mat og så en drink, ikke en kombinasjon som anbefales.

 

Innpiskeren prøver så godt han kan å få kunder.

Det var ved disse solsengene vi ble vitne til et tjuveri sist vi var her.

Det kom to unge menn joggende, strekte ut hånda og tok med seg en sekk som stod bak solsenga.

Så sprang de videre.

Jeg gjorde eieren oppmerksom på tjuveriet og han sprang etter.

Heldigvis hadde slengt fra seg sekken og kun tatt kontantene, ikke kort.

Lenge før bussen skulle gå, starter vi vandringen tilbake.

Altfor tidlig, lenge å vente, men kroppen min vil hverken sitte eller gå.

Da får jeg finne benken min.

 

 

 

 

Bustete på håret?

Nei, stylte og striglet for fotografering, haha.

Med den mest tålmodige treneren i verden

I dag

RIU Vistamar, dag 6, Ut på tur alene.

 

I dag dro jeg ut på tur alene.

Helt siden jeg var liten, har jeg gått mot strømmen.

Det de andre gjør, det vil ikke jeg.

Så jeg er litt prinsesse vil ikke.

 

 

Jeg får noia av å ligge på solseng og turkompisen min, hadde stukket av.

Jeg fant derfor ut at jeg måtte lufte meg alene.

Dessuten går jeg jo så seint at det blir kjedelig for andre å være skilpadde sammen med meg.

Skulle det bli bloggbilder, måtte jeg opp.

 

Jeg dro i vei oppover bakkene.

Undret meg over hvorfor de har satt blomsterkrukker i veibanen.

 

 

I dag gikk jeg videre oppover veien.

Det er mange flotte hus oppover her.

Sist vi var her, gikk vi helt ut på kanten,  på andre siden av dalen.

Usikker på om jeg får til det i år.

Her bor Lorelei.

Og her bor her kykkeliky med sine koner.

 

Er ikke så mange grønne stråene akkurat.

Men her er jungelen.

 

Og her har noen kastet søpla si.

 

Jeg funderer på så mye, når jeg går sånn og rusler.

Dette området funderer jeg veldig på.

Kom vel frem til at det er en matingsplass for fugler eller dyr.

Litt usikker.

Så gikk jeg rundt til andre siden så jeg så ned til Puerto Rico.

 

 

Her satt jeg en times tid og glodde og observerte alle som gikk forbi.

 

Før jeg tuslet ned igjen.

Her forbi huset til Mozart.

Ja, det stod Mozart ikke bare en gang, men to.

Og du verden for en bling bling.

Mer spenning kan jeg ikke vise til.

I dag

 

RIU Vistamar, dag 5, Nå kan du gjøre ka f.n du vil, sa jeg

 

Ja fine blomster.

Men det betyr ikke at alt er rosenrødt i et forhold.

Nå kan du gjøre ka f.n du vil, sa jeg

Ja, det sa jeg til gubben, for i dag var visst ferien over.

Treningsleiren har startet.

4 dagers avslapping med en kropp som sier nei, og så blir umenneskelige utfordringer trappet i trynet på deg.

Jeg vet ikke om det blir folk av meg igjen.

 

 

I dag skulle trappene opp til Europasenteret forseres.

For meg er det verre enn Mount Everest.

For bare to dager siden holdt jeg på å bryte sammen ved å se denne bakken.

Vet du, jeg tuller ikke.

Det var like før jeg tok til tårene,  i det jeg så den og forstod at kroppen ville ikke.

Vel i dag, er kroppen bedre og vi trår til.

Dagene er ikke like.

Vi kan ikke gjøre hver dag til en jeg greier ikke dag, hvis det det er en jeg greier dag.

 

Vi tok 10.30 bussen ned til stranda, gratis buss er fint.

 

 

De andre vil ligge her på en solseng en dag. Det står vi to over. Vi er ingen strandløver, selv om jeg liker å bade i sjøen.

Gi meg en plen, som på Kypros og en tykk, god madrass, da snakker vi.

 

Solen skinner på oss i det vi forserer bakkene.

Disse er ute i kajakk, nei takk, ikke for meg.

Der oppe bor vi.

 

Pensjonisten ble ikke fristet til å arbeide denne gang.

Det ble nok for primitivt.

Pensjonistfoten gikk stødig forbi, uten å nøle.

Se hvor rak i ryggen han går.

Mens jeg kommer pustende og pesende bak.

Det er travlere enn Karl Johan i rushtida, denne spaserstien mellom Puerto Rico og Amadores.

Ja vi møtte en sambygding også og fikk en hyggelig prat på isfjordsk.

 

30 minutter brukte vi. Ny rekord. Jeg satte meg ikke med en eneste gang.

Så var det å finne et vannhull, før vi tok fatt på trappene.

Hmmmmm, noe kaldt må jeg ha.

Se der ja,

Mango daiquiri, med levende mango. I gjengen vår betyr levende, ferske bær.

Den var nyyyyyydelig!!

Hit skal jeg flere ganger.

 

Slik endte den historien.

Oj oj, hva tenker jeg på.

709 trinn!!!

 

Jeg greide de første femti.

 

Vi har startet ihvertfall.

Utsikten er bra.

Wow. Nesten halvveis. Pause ofte, veldig ofte.

Møter mange nordmenn.


Høyere og høyere.

Klar for neste stigning.

 

 

Over halvveis

 

Endelig fant vi en benk.

 

Det nærmer seg.

Ikke aner jeg hvor mange ganger lårmusklene vil løfte meg.

Til alle dere slanke, prøv å bære med dere 40 kg smør.

Er ikke vits i smør, sa treneren tørt, det smelter.

 

Jeg greide det!!

1 time og 15 minutt. Bra det til meg å være.

Ei fra gjengen gikk opp og ned alle trappene på 45 minutt, men for meg er det seier nok å greie å gå opp.

Jeg tør ikke ta med meg knærne mine og gå ned.

 

Her skulle treneren ta bilde av meg, med den kjempeflotte utsikten ned til sjøen.

Jaggu sa jeg smør, mener sjø.

Her vises jo ikke hvor høyt oppe jeg er.

Oppsigelse som fotograf.

 

Men hva venter nå?!!!

Å kjære vene, dette var nesten det verste.

De laaaaaange bakkene opp til Europasenteret.

 


Disse trærne var snål.

Fikk god tid til å studere de, i det jeg subbet videre med pause hvert minutt.

Vi nærmer oss stadig.

Så kom belønningen.

Sukk ❤️ Strawberry daquiri. Jeg spurte etter bringebær, men det var tomt. Sikkert etter alle raspberrymojitoene vi har kjøpt.

 

Få med utsikten nå da, kommanderte jeg.

Ser du den?

Det tok sin tid, men aldri har jeg vel vært mer glad for å se hotellet.

 

Lunsj og så innom kiosken, for å kjøpe jegermester glass.

Men tror du jeg stønnet og klagde, jeg måtte opp trapp og ned trapp, som om det ikke hadde vært nok trapper i dag.

Nå har jeg fortjent en hvil.

Og det var da jeg sa gil gubben at nå kunne han gjøre hva han ville for meg.

Her skulle jeg ligge i noen timer.

Og der gjør jeg enda.

 

 

Å har du ikke pute, sier du?

 


I dag

Ps turen var helt frivillig, på eget initiativ

 

 

 

RIU Vistamar, dag 4. I dag ble det egenmeldinger.


I dag har vi hatt sykdomsfravær.

Det liker vi ikke.

Det var nesten så vi avkrevde egenmelding.

Sykdom vil vi ikke ha.

 

 

 

Det har vært lite aktivitet of for min kropp, passer det bra.

Den er ikke så ivrig etter å springe bakker for tiden.

Solsengen til lunsj.

Den ble som vanlig litt av hvert.

Løkringer, blekksprutvinger, litt pasta med bacon, pizza og bruschetta.

En salig blanding.

 

Etter lunsj tok vi turen oppover de bratte bakker.

På vei opp til Europasenteret igjen.

Det er en passe trimtur for meg.

Det er nok mange som har leilighet her på toppen.

Det norske flagg vaier så fint.

 

Da ble det en raspberry mojito i dag også.

Vi var bare halve gjengen i dag.

To var syke og to hadde andre planer.

 

Etter to drinker gikk vi så lett på tå nedover bakkene igjen.

Planen er en god hvil før middag.

I dag har vi bestilt på spesialrestauranten, tema grill.

Her må det bestilles bord dagen før.

 

Masse god mat i dag.

Synd vi mangler to i gjengen, for dette var utrolig godt.

Der var mer mat enn det bildene viser.

Litt uklart bilde, men de er litt uklare på innsiden også, så det passer godt.

 

Blandingsforhold 2liter vann og 1 Irish

Nå blir det en baileyskaffe på meg og så i seng.

Man blir trøtt av å være i varmen.

I dag

RIU Vistamar, dag 3, Jeg sa nei, det går ikke

Det er hardt arbeid for de som er med dronningen på tur.
Her legges en slagplan for hvordan man best skal legge til rette for alle hennes majestets behov.

Her har de kommet til enighet, noe de alltid gjør, med et smil.

 

Her har hun fått innrettet seg.

Marit Reiersgård er som en potet, kan brukes til alt.

Her er hun bordbrikke og det trives hun med.

Så ble det tomt for cava og da må tjenerne stille opp.

Det blir reprimande for tror dere ikke se stakk av.

De forsvant inn på baren og dronninga satt der uten parasoll i lang tid.

Det går bare ikke an.

 

 

Se der ja. Slik skal det være.

 

Til lunsj ble det en treretter. Men jeg krympet den til to. Godt 🤪

I dag etter lunsj, ville vi gå strandpromenaden til Puerto Rico.

Men der ventet utfordringene og jeg kan ikke by på bilder fra den turen.

Jeg ante uro før jeg dro.

Kroppen ropte ganske høyt at den var sliten. Men jeg ville prøve.

 

Der oppe bor vi.

Mem det er en bakke opp der.

Og alle var så snille og ville vente på meg, gikk sakte of lot meg få tid, men jeg kjeftet og jagde de bort. Jeg visste nok at det bare var dumt at de ventet for jeg ville ikke greid det uansett.

Derfor snudde jeg og gikk tilbake for å vente på bussen hjem.

Jeg sa ut i luften, hjelp la det være en benk der.

Og se det var det.

 

Her satt jeg og ventet på bussen hjem.

Glad for at jeg hadde klart å velge riktig.

Det er travle dager for meg som er vant til å sitte i ro hjemme.

Her ser jeg hjem.

stol.

 

 

 

 

Der innrettet jeg meg på balkongen.

Jeg la puter i stilen og innbilte meg at jeg hadde polstret stol.

Slik satt jeg en stund og så la jeg meg på senga og leste i boka mi.

Deilig.

 

Da er de alle tilbake, før vi skal til middag.

De hadde til og med gått alle trappene opp til Europasenteret, over 700 trinn.

Jaggu bra jeg ble hjemme.

La de spreke springe og vi late være lat.

Jeg fikk spandert en contreau over balkongrekken.

 

Desverre tok jeg feil glass og drakk opp cognacen til gubben.

Straffen ble at jeg fikk mindre cava enn han før middag.

Pensjonisten og jeg har fått oss irisen og bayleyskaffe og nyter å sitte ute.

Resten av gjengen er inne på show.

Hysj ikke si at vi sitter her, det var så stille og fredelig her 😂😂

I dag