New beginnings

 

Noe som gikk igjen på Englandsturen, er at det er mye nytt på gang for meg.

Det har jeg jo også forstått selv og skrevet litt om, nye oppgaver og friskere kropp.

Men så kommer man hjem og så faller man litt bakpå.

Man tror man tar alt som det kommer, men så blir man rastløs igjen.

Men nå tror jo jeg at ting legger seg til rette for meg.

Det betyr likevel ikke at jeg kan sette meg i en stol og vente på at alt skal skje.

Jeg må være våken og se etter veien fremover.

 

 

Ferien er over, alle er i fullt arbeid igjen, også jeg.

Jeg er i gang med jobben min.

Det er å være hjemmeværende full tid og mye alenetid.

Jeg er friskere, nettopp fordi jeg får ta livet litt med ro.

Men.....................så er det dette men-et.

Jeg kan ikke bli sittende i en stol, være friskere og ikke øke aktiviteten.

Jeg er i litt sånn feriemodus hver dag.

Lener meg tilbake og tenker at jeg kan gjøre akkurat det jeg vil, la humla suse.

Men akk, det er en farlig tanke.

Jeg kan nemlig ikke det, jeg må øke aktivitetetsnivåtet mitt i takt med at kroppen friskner til.

I akkurat riktig tempo, ikke for mye for da går det baklengs, men heller ikke for lite.

Sukk, det der er ikke enkelt.

Men her en dag fikk jeg noen ord om nettopp dette.

De finner du her: http://lillasjel.blogg.no/1502966545_lille_venn_n_m_du_hre_p_oss.html

Jeg hadde noen venninner på besøk en kveld og jeg spurte om gode råd.

Stor var forbauselsen når de i kor, sa akkurat det samme.

Jeg må ha timeplan og jeg må tenke på en ting i gangen.

Tenker jeg på alt jeg burde, burde, da blir det for mye og ingenting blir gjort.

Jeg må velge ut det viktigste først, for meg er det å rydde kjelleren.

I tillegg er det de daglige tingene som skrivingen og bevege kroppen.

 

 

Vel, vel, mandagen er her og timeplanen er skrevet.

I det jeg ser på timeplanen min, får jeg bakoversveis.

Det står Sette opp ukeplan 11.11  det er ikke det som skal stå.

Det skal stå fredag, ikke 11.11.

Alle som kjenner meg vet at jeg er opptatt av bekreftende tall og hva er vel sterkere enn 1111.

 

 

Dette så jeg nå, når jeg skulle skrive, men dagen startet før dette.

Det startet med at timeplanen sier at jeg skal stå opp klokken 8.

Klokken 7, våknet jeg, slo av alarmen og sov til 8.30

Ja, det var den starten.

Jeg spiste frokost, så på timeplanen og der står det gå tur 10.30.

Tror dere jeg kastet meg over skoene og la på sprang.

Nei, jeg brukte den første timen til å overbevise meg selv om at turgåing ikke passet i dag.

Men så skjer det noe merkelig da.

Hjernen sier at det står på jobbplanen din at du skal ut og gå 10.30.

10.22 hiver jeg meg i dusjen og 10.40 er jeg ute og går.

Det er som om hjernen tror allerede at jeg er på jobb og må gjøre det jeg blir fortalt.

Selv om jeg er livredd for å sette i gang, må jeg bare prøve dette.

Jeg har nye sko på og de er så nydelige å gå i.

Kanskje er også det et hjelpemiddel jeg har fått, for å lokke meg ut.

Når jeg pakket til ferie, tok jeg nemlig ut skoene med tå på, fra kofferten, jeg tok med bare sandaler.

Så hadde vi meldt oss på en tur rundt på skipet, helt ned i vaskekjeller, kjøkken og maskin og da stod det at vi måtte ha sko med tå.

Dermed ble det skokjøp i Gibraltar og de er som myke sokker på beina.

 

Til og med kneet oppfører seg eksemplarisk på turen, bare et par små stikk for å si fra at det er der.

Ja, så da er jeg i gang med min timeplan.

I det jeg kommer til skolen og er nesten hjemme, ser jeg flagget vaie i vinden.

Jeg spør en jeg møter, hvorfor de flagger i dag.

Jo, sier han, det er jo første skoledag.

Å ja, første skoledag, ler jeg, det er jo det det er.

Det er første skoledag for meg

New beginnings

Nye ark og fargestifter, ny lærdom og utvikling

I dag

 

 

Dette var i går. Når jeg kom hjem fra turen, blogget jeg og etter lunsj skulle jeg rydde i kjelleren 2 timer. Det ble 45 min, 30 min pause, 30 minutters rydding og så gav jeg opp. Men jeg er i gang.

I dag derimot, sier kroppen tydelig fra at både rydding og turgåing på samme dag, det er for mye nå i starten.

Derfor har jeg allerede tonet ned til timeplan to ganger i uken. Og dere vil le når dere ser timeplanen, for den er ikke akkurat full av gjøremål, det er bare for å få litt struktur på dagen og komme i gang med det som jeg gruer til.

Men kroppen bestemmer mest, for jeg skal ikke bli syk igjen, så langt derifra. Vi skynder oss langsomt som en snegle med huset på ryggen og fremover kommer vi, i vårt eget tempo.

I dag

Dødsrytteren, Øystein Wiik

Jeg har vært på boklansering en gang i mitt liv. Tilfeldigvis var jeg i Oslo på et kurs når Bokklubben gav 10 lesere muligheten til å være med på lanseringen av Øystein Wiiks første krimbok, Dødelig applaus. Det var moro å være på lansering, kjempemoro. Jeg måtte jo bare kjøpe boken som et minne. Jeg synes dog når jeg leste den at jaja, den måtte da være såpass. Jeg tenkte også at ja det å være operasanger og skrive en krim, det er jo en merkelig kombinasjon. Han hadde vel en ide om en bok og så blir det med den ene.

Men jeg tok jo feil, Øystein Wiik gir med Dødsrytteren ut sin 7. krimbok.Han har gitt ut en bok i året, 9 bøker,  siden den første kom i 2010. Det står det stor respekt av. Blant de er en sakprosa, Best når det virkelig gjelder og en ungdomsroman, Den syvende nøkkelen i 2015. Jeg har to av krimbøkene i hylla, Slakteren og Casanovasyndromet og nå vet jeg at jeg skal lese de alle sammen etter tur. Men de kan leses frittstående, for jeg har jo nå lest den første og den siste.

Og nå kommer jeg til Dødsrytteren. Den var altså så spennende at jeg greide nesten ikke å legge den fra meg og det fra første side. For et komplott han setter i scene. Det er som om det er flere bøker i en bok, som sakte men sikkert samles på Svalbard til avslutning der.

Vi følger Nord-Koreas leder som planlegger å ta over makten på Svalbard og også gå til krig mot Sør- Korea. Wiik er jo også heldig med akkurat det komplottet siden Nord-Korea hisser opp verden for tiden med sine rakettoppskytinger. Vi får følge Kang, som er en nøkkelperson i boken og hans oppvekst i leirX i Nord-Korea. Vi får og følge leiemorderen Sol og gjennomgangsfiguren i Øystein Wiiks krimbøker, Tom Hartmann og menneskene i hans indre krets.

Han skriver rått og brutalt om fangeleiren X men han bruker også humor der han kan, som når han beskriver hva som foregår på Grand Hotel når noen blir overvåket via pc-en sin.

Sitat: Mennesket hadde noen underlige ritualer så fort det ikke følte seg iaktatt. Intens og grundig jakt på buser mellom tastingen var en klassisk gjenganger. Det var mye kroppslyder ute og gikk også, når folk følte seg ubevoktet. Utslipp av personlige klimagasser. Det foregikk så mye raping og fising på rommene på Grand at det antakelig var et større problem for miljøet enn svevestøv fra dieselbiler.

Morsom var også en del av personkarakteristikkene:

Sitat: Det ellers pent danderte sidehåret stod opp som djevelører på hver side av tinningen.

Men selv om han også bruker humor, er dette en krimbok og en svært spennende en og jeg ser frem til han selger filmrettighetene, for dette blir en thriller uten like. 550 sider og vips er de ferdig lest. Det eneste jeg ikke likte er om et par fly i luften. Jeg kan ikke si mer om de, siden jeg ikke vil røpe innhold, men at det blir stille om dem, er litt merkelig. Dere får tolke det etter å ha lest boken.

 

Tekst og bilde hentet fra https://www.aschehoug.no/

Det er oktober 2016. Tom Hartmann er på sitt avgjort siste oppdrag for etterretningstjenesten. Nå sitter han utålmodig i operaen i Linz i Østerrike. På scenen spilles «Blodsjøen», et gjestespill fra Nord-Korea, ment for å myke opp Vestens inntrykk av det koreanske diktaturet. På samme rad sitter en representant for den nord-koreanske regjeringen, samt han de kaller «Generalen». Tom venter på signalet. Nå er det like før han og hans kolleger går til aksjon.

Samtidig svever den store, nakne kroppen til forretningsmannen Wilfred Standlie ned fra en av de øverste balkongene på Grand Hotell i Oslo, treffer kanten på en baldakin før den deiser i Karl Johan-asfalten med et guffent klask. Selvmord, konkluderer politiet. Men Cathrine Price får mistanke om at Strandlie fikk litt hjelp til svevet.

På samme tid står nord-koreaneren Kang i Longyearbyen på Svalbard og venter på containerskipet med utstyr til Nord-Koreas første fiskemottak på Svalbard. Kang er nervøs og klam i hendene. Han vet at sjefene hans har større planer for Svalbard enn et skarve fiskemottak. Mye større planer.

Av og til liker du å være litt rampete



 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

 

Av og til liker du å være litt rampete

Du liker å kunne gjøre litt ablegøyer

En liten ertekrok

Du elsker å overaske andre

Du koser deg stort når du ser hvor glad de blir

Det å gjøre andre glad er viktig for deg

Da blir du glad selv også

 

Du føler at det har vært nok alvor i livet ditt

Det er mye der du synes du kunne ha sluppet å være gjennom

Særlig når du var barn og ungdom

Men sånn er livet, det er ikke bare solskinn

Og du ser godt at erfaringen du har gjort deg, har du bruk for

Nå spretter du på en måte fra grein til grein som Nøtteliten gjorde

Du plukker nøtter og du deler ut til venner og bekjente

Alle får sitt bidrag, enten det er gaver eller dugnadshjelp

Du elsker å hjelpe

Og du gjør det på riktig måte, du gjør det ikke for å få noe tilbake

Du gjør det bare fordi det er sånn du er

 

Du elsker å være på farten

Det er ikke deg å sitte stille

Og det er slett ikke deg å sitte stille og furte

Er det noe som skjer, så ordner du opp i det

Du kaster det bak skulderen og går videre

Er noen litt teit, ler du av dem

Det bryr deg ikke om de blir forulempet

De har jo sin agenda og vil gjerne ha en reaksjon

Men du er blitt for sterk for dem

Du står i din egen kraft, du setter dine grenser

Her får ingen komme noe mer og prøve å fornærme deg

Du tar ikke slikt alvorlig, det er du ferdig med

Du verner om deg selv og alle du er glad i

Det er som om du tar alle inn i dine armer og varmer dem

Kom, kom, roper du, her er det plass

Og i ditt hjerte er det god plass til mange

Ja, det vil si, hvis de oppfører seg som folk

Hvis ikke, kan de få lov å gå igjen

 

Du har kommet så langt

Du er blitt så trygg og glade

Du har det så godt nå i forhold til for noen år siden

Du har funnet veien din

Du har funnet dine verdier, det du setter pris på

Og du tillater deg selv å ha det godt

Det er viktig for deg

Du er raus med godhet og omsorg, kjærlighet og latter

Det er godt å få være din venn

Du er en lojal og trofast venn

Du lytter og du oppmuntrer når noen har behov for det

Og du ser hvem som lider

Men du gjør ikke som mange andre, at du lider med dem

Du forstår at du kan ikke ned dit, der de er, for det gagner dem ikke

Du holder deg oppe i energi, for da kan du hjelpe dem mest

Du er et godt menneske

 

Du har noe å hente når det gjelder sansene dine

Fortsatt tar du dem ikke helt på alvor

Og det enda at du bruker dem hele tiden

Klarsyn og klarhørsel, du både ser og hører inni deg

Du vet hvordan ting henger sammen

Du har kontakt med de som ikke er blant oss lenger

Men du har litt for lett for å avfeie det

Du tror ikke bestandig på det som blir vist deg

Men det kommer med tiden

Det vil vokse seg sterkere og da vil også det falle naturlig

For også dine sanser er en del av deg selv

Du må lære de godt nok å kjenne, for da faller enda mer på plass for deg

 

Det var våre ord til deg

Du er et flott menneske

Det noen kaller et grepa kvinnfolk

Det er tak i deg og du er så fornuftig

Du ser hvordan ting skal være og du tar tak i det og ordner opp

Kanskje kan du være litt snillere med deg selv

Lære deg å ha litt stillhet av og til

Du vil utvikles mer hvis du har tid til å unne deg litt stillhet

Ut i naturen er fint

Hodet i en bok er også fint, for da får du også sett bilder i hodet

Å se bilder inni seg, er fint for hjernen

Fortsett å være den du er nå

Du er en vakker, varm og god sjel på jorden

Takk for at du er den du er

Du er en hopp og sprett person



 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Du er en hopp og sprett person

Det vil si et menneske som liker aktivitet

Som koser seg med tusen jern i ilden

Som er høyt og lavt og midt i mellom

Og alt på samme tid

Det fører til at noen ganger går du på trynet så det smeller

Da blir du syk og trenger litt tid på å komme deg opp igjen

Vær obs på det at for lang gjøremålsliste kan gjøre at kroppen protesterer

Jo da, kanskje er det et virus ute og springer akkurat da

Men hadde immunforsvaret ditt vært uthvilt og fint, hadde du kanskje unngått den

Da hadde den blåst forbi

Det gjelder også andre betennelsestilstander i kroppen

En uthvilt kropp holder seg friskere

Det betyr ikke at du ikke skal være i aktivitet

Men balanse er et nøkkelord for deg

Det er av og til du tenker at du må roe litt ned, men så fyker du avgårde igjen før tanken er ferdigtenkt

Det skal ikke så mye til bestandig

Bruk gjerne fargene i hverdagen for påfyll

Lukk øynene noen sekunder og se for deg at kroppen bader i den fargen som kommer til deg først

Føl om flere farger kommer

Bare et par minutters ro gir kroppen påfyll av energi

Du er også åpen, så du kan bli sliten av å være sammen med noen som er sliten

Du suger til deg av det som hører andre til

Da kan du også bruke fargeenergier for å rense deg for dette

Si bare inni deg at du ønsker å bli renset

Se for deg fargen som kommer, la den fylle kroppen din og så renne ut igjen gjennom beina

Plant beina godt i bakken og se for deg at du er et tre

La dine røtter bre seg godt utover under bakken

Det vil jorde deg og gi deg ro

Noen sånne pauser i løpet av dagen, har du tid til

Det tar bare et minutt eller to men gjør underverker

 

Du er så fint et menneske

Du er så engasjert i alt du driver med

Du går på med liv og lyst og glede

Du er full av inspirasjon og kreativitet

Kreativiteten din kan du gjøre til din greie

Der er noe du kan bruke for deg selv og for å komme mer i kontakt med ditt indre

Noen ganger flyr du så fort at du ikke lytter til hjertet ditt

Det prøver å nå deg, men du har ikke tid til å høre etter

Så ser du i ettertid at aha, her handlet jeg for raskt

Det å gjøre kreative ting, gir deg glede og det kan gi deg påfyll

Det kan være noe du bruker som egenpleie

Da vil du og komme mer i kontakt med sansene dine

De er nemlig også sterke,men du har ikke tid til dem heller

 

Stillhet er et viktig ord, men for deg er det nesten et fremmedord

Du vet ikke helt hva det er, du har litt panikk for akkurat det ordet

Hva gjør jeg hvis det er stille rundt meg liksom

Det er som om du da blir rastløs og hiver deg rundt etter noe å gjøre

Kroppen din har behov for litt stillhet

Bruk naturen, uten musikk i ørene, lytt til lydene i stillheten

Stillhet er nemlig en egen lyd i seg selv og det vil forbause deg over hvilken glede det kan gi deg

Du er så på riktig vei i livet

Du må bare ta deg tid til å nyte deg

Ja, det er utfordringer, men ikke større enn at du takler dem

Det har også vært vanskelig til tider, men når du ser tilbake, var det erfaringer du gjorde deg som du drar nytte av

All lærdom er ikke morsomt læring

Noe må inn den harde veien, med tunge, vanskelige avgjørelser som skaper sår i hjertet

Men det går som regel bra og så vil tiden gjøre sårene til arr, som ikke smerter så mye lenger

 

Du er et flott menneske

De blanke arkene ligger der klare for deg å fylle

Du er fargerik og kan bruke alle farger på dine ark

Kreative, glade streker til glede for både deg selv og de rundt deg

Det er nesten så de flokkes om å få være i din nærhet

Aha, det har du ikke oppdaget

Ser du ikke at de kommer til deg for hjelp, både de små og de store

Du har tatt det med den største selvfølgelighet, du har ikke sett at det er din utstråling de trekkes mot

De trives i ditt selskap og du trives med mennesker rundt deg

Vær obs på de som er rundt deg, som du ikke ser

De som står bak ryggen din når du strever med klumper i sausen

Eller som røsker deg litt i øret, når du er utålmodig og skal lage mat til flokken

Æsj, la oss gjøre det lettvint, tenker du

Da er det noen der som vil at du skal gjøre det litt på gamlemåten

Slik vi alltid gjorde det når du var barn

Noen som ønsker å si at de er der for deg og dine

Sett pris på alle dine gode egenskaper

 

Det var våre  ord til deg

Et flott menneske er du

Kreativ og varm og hjelpsom

Nesten for hjelpsom til tider

Det går fortere, hvis du gjør det selv, men da får de ikke lære hvordan det gjøres

Ha litt tålmodighet med de som trenger lenger tid enn du

Alt dreier seg ikke om tid, noen minutter fra eller til, må tåles

Lytt mer innover, til hjertet ditt

Skattekisten din har du åpnet, men du har ikke sett alle verktøyene som ligger der og venter

Du har derfor mye spennende læring som kommer når du er klar

Det vil glede deg stort og gi deg livsglede og inspirasjon

Mye av det finner du når du tar i bruk din kreativitet mer enn du gjør i dag

Når du bruker den for deg selv, fra hjertet ditt og ikke for alle andre

Tusen takk for at du er så varm og viser så mye kjærlighet

Du er en skinnende stjerne på jorden

Du er så snill og god og ekte

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Du er så snill og god og ekte

Du smiler så vakkert

Men under smilet, ligger et dypt alvor

Du er nemlig en av de som ser bak fasadene

Du vet hvordan dine medmennesker har det

Du ser dem inn i øynene og du bare vet

De trenger ikke prøve å lyve til deg

Du skiller mellom ekte og falskt i løpet av sekunder

Noen ganger forundrer det deg

Du lurer på hvordan du kunne vite hvordan dette hang sammen

Men du leser energier

Akkurat på samme måte som disse ordene blir skrevet til deg

Du kan mye mer enn du har visst om

Og du bruker det altfor lite

 

Du er så kunnskapsrik og så vis, men samtidig synes du ikke det om deg selv

Janteloven sitter for sterkt

Du er redd andre skal tro du er noe

Men hvofor tror du de kommer til deg

Det er jo fordi du betyr så mye for dem

Nettopp fordi du ser dem og forstår dem

Vær obs, så du ikke føler dem i tillegg

Du kan forstå uten å ta følelsene inn i kroppen

Ikke la noen såre deg med sine ord

Det er bare deres ord, så rist de av deg

 

Du har lyst til å lære mer

Du føler du står nå på springbrettet til å hoppe ut i noe nytt og spennende

Tiden er moden  til å ta fatt på nye kapitler

Du ser at du har blanke ark du kan fylle

Du er nysgjerrig, liker å finne ut hvordan ting fungerer

Du grubler over det du ikke forstår

Du skal være en av de som går foran

En av de som tør, for du har motet til det

Du skal vise de rundt deg hva du allerede kan og hva du vil lære

Ikke vær så redd for hva noen vil si om deg

Det spiller ingen rolle

Du har sterke hjelpere  i ryggen

Du lytter til dem allerede, uten helt å forstå hva det er

Til en viss grad lytter du til hjertet, men føler du det for villøftig, lar du deg stoppe

Ikke gjør det, ikke stopp opp

Når du føler inni deg at noe er riktig, at det er noe du skal gjøre, så gjør det

Himmelen vil ikke falle ned i fanget ditt

Det vil føre deg videre på livsveien din, gi deg mer glede og innhold i hverdagen

Du vil kunne bruke mye mer av de gode egenskapene du har

Du har så mye kjærlighet inni deg

Nå kan du tillate deg at den får åpne enda mer opp

Det gjør du ved at du setter mer pris på deg selv

Du trenger ikke være så tilbakeholden med å rose deg selv

Se deg selv i speilet og klapp deg selv på skulderen

Du har forsert en rekke vanskeligheter

Du har løst flokene med glans

Ikke alle dager har vært like festlige, det skal være sikkert og visst

Det er der alvoret ditt ligger

Du er litt redd for hva mer som kan komme

Frykt hjelper deg ikke, så jobb for å legge den bak deg

Ha heller fokus på det du ønsker deg

Du er et fantastisk godt menneske

Det var våre ord til deg

Du er så på rett vei

Du er bare litt for forsiktig med å by på deg selv

Tillat deg å være litt dristigere

Søk bevisst ny lærdom og ny utvikling

Gjerne noe nytt, noe du ikke har hatt mot til før, men har hatt lyst til lenge

Det er ikke noe å vente med

Heldig er de som får være i din omgangskrets

Du omgir deg av en aura av varme og kjærlighet og omsorg

Du åpner armene og lukker de inn i hjertet ditt, den ene etter den andre

Uansett størrelse og antall bein

Du er et vakkert menneske, en stjerne som skinner på jorden

Takk for den du er og alt du gjør

Nå skal du tillate deg å være enda mer deg selv

Av og til blir jeg blogg frustrert

 

Av og til blir jeg frustrert.

Jeg må innrømme det.

Det er så mange som har så innmari mye imot en blogg.

Det bunner ut i at de vet rett og slett ikke hva det er.

Veldig mange tror at alle som blogger tjener masse penger.

Vi som blogger vet jo at det er så innmari feil.

Vi blogger fordi vi liker å skrive.

Jeg har hatt lønn en gang siden jeg begynte i 2012, en gang på 5,5 år.

Da fikk jeg 3500,-

Og jeg blogger hver eneste dag, året rundt. 

I tillegg får jeg nå nye bøker, for å anmelde de, for ellers er det bare gamle bøker jeg har råd til å kjøpe.

 

Jeg skriver mye om hvordan det er å ha lavt stoffskifte.

Hvordan det er å ikke greie vanlig jobb.

Jeg skriver mye som mange kjenner seg igjen i og finner trøst i.

Men jeg får ikke dele det jeg skriver i gruppene for de som har lavt stoffskifte.

Hvorfor ikke, jo fordi noen har bestemt seg for at blogg er noe fysj og æsj.

De vil derfor ikke inn og lese det en gang.

 

Jeg kan klippe ut teksten og lime den inn.

Det vil jeg ikke.

Du spør deg kanskje hvorfor.

Blant annet fordi ordene handler om mitt liv og mine følelser.

Det er mine ord.

Jeg vil ikke at de skal vandre på Facebook og deles uten at det står at det er mine.

Da minskes de i verdi for meg.

I tillegg er det det estetiske, med fargene og bildene.

Jeg legger gjerne med linker til andre ting som kan være fint å lese.

Hva er annerledes med å lese en blogg enn det å bla i en avis eller ukeblad.

Det finnes de som klager så innmari når de ser en blogglink mens de i neste omgang klikker seg inn på dumme undersøkelser der de godtar at disse selger alle opplysninger på siden deres, tom vennelister.

Ja, for det er Ok visstnok.

Nei, jeg forstår det ikke.

 

Nå fikk jeg beskjed om st bokblogger ikke var ønsket i en bokgruppe.

Hæ?

En gruppe for de som liker å lese men igjen, da må det klippes Og limes

Hvorfor i all verden, skal jeg gjøre det.

Har jeg månedens bokblogg med 4-8 bøker, skal jeg da klippe ut og lime inn i kommentarfeltet.

En av grunnene til at de ikke ønsker bokblogger er at  mange av oss, får nå bøker gratis for å anmelde dem.

Istedet for å glede seg over å lese disse forhåndsomtalene så irriterer de seg over av vi får dem gratis.

De tror også at vi ikke er ærlige, at vi roser bøker vi ikke liker, for å få dem gratis.

Avisene får også bøker og anmelder de.

Ofte gjenspeiler disse anmeldelsene at de ikke har lest dem, men disse anmeldelsene er visst Ok.

Selv om avisene får betalt i form av de som abbonerer, men ikke bloggerne. 

Det er ikke aktuelt for meg, bare å skrive en tittel og lime inn et bilde av boken.

Kanskje vil jeg ha med andre bøker vedkommende har skrevet.

Slik som når jeg blogget Svarthuset, hadde jeg med bilder fra havsulejakten og klipp fra Hebridene.

Når jeg skrev om Barna på toget, hadde jeg med autentiske bilder.

Jeg vil ha mer enn kun god bok, dårlig bok. 

 

Og det aller dummeste er at de som ikke liker blogg, kan bare scrolle videre.

De er da ikke tvungent til å lese.

Men Istedet må de irritere seg og klage.

Og de klager så mye at til slutt blir det forbud.

Det er et tap for alle som liker å lese, men det spiller visst ingen rolle. 

Men jeg blogger jo videre.

Det er jo ikke på grunn av disse gruppene jeg skriver.

Jeg skriver fordi det gir meg glede. 

Og heldigvis har jeg mange som liker det jeg gjør. 

Jeg setter pris på hver en tilbakemelding og hver en som leser. 

Selv om jeg ikke får betalt.

Takk for at jeg fikk skrive ut litt frustrasjon.

I dag 

 

Du er litt redd lille venn

 

Du er litt redd lille venn

Du er redd for hva som venter, selv om du også føler deg tryggere

Angsten for gamle feller å falle i, sniker seg inn

Kanskje er det på tide å vise at du ikke er redd lenger

Du vet at du har kraften og styrken som skal til

At ikke noe blir feil lenger

For du vil ikke tenke galt eller rett lenger

Du vil forstå at det som kommer til deg er lærdom uansett hva du gjør

Det er du som sitter ved roret

Vissheten om dette er nok

Ingen bestemmer over deg lenger

Fortiden har du lagt bak deg

Nå er du selv sjefen og styrer hvor du går

Det er på tide å legge denne angsten bak seg

Den er nemlig medskaper til nye utfordringer

Den er en del av en negativitet i deg som fremmer snubletråder

Ubevisst skaper du derfor situasjoner som holder deg tilbake

De kan komme av ulik art, både som mennesker men og trivielle utfordringer som du føler haster

Men alt dette skaper du selv, helt ubevisst, pga frykt

Men du verden hvor langt du har kommet nå

Godta bare at du kommer aldri helt i mål

Utfordringer skal du ha, for det er stor lærdom i det

Takk for at du har valgt å gå veien sammen med oss

Takk for alle tårene du har grått i frustrasjon

Nå venter tårene av glede og takknemlighet

Skattekisten din står der åpen og venter på deg

Nå er du klar for dypdykk

Stor glede både for deg og for oss og for alle som møter deg

Takk for den du er som menneske

I dag

Blå, Maja Lunde

Det kommer nå til å bli flere bokblogger fra meg. Jeg vil nå få nye  bøker for å anmelde dem og det gleder meg mer enn jeg greier å sette ord på. Bøker er så viktig for meg, som små skatter og å få dem fallende ned i postkassen, det er stort for meg. Jeg kommer derfor til å bruke mer tid til å lese og til å skrive om dem.

For de som ikke vil lese om hver enkelt bok, vil jeg også samle opp til månedens bokblogg, slik jeg har brukt å ha, der jeg samler de bøkene jeg har lest den måneden, både nye og gamle bøker.

Men vær ikke redd, de som følger meg, vet at jeg skriver ærlig fra hjertet og det vil jeg også gjøre med min mening om bøkene.

Fra Aschehoug fikk jeg Blå av Maja Lunde.

Hun har tidligere skrevet Bienes historie. Den har jeg i hylla, men ikke fått lest den enda, så nå må jeg snart ta fatt på den.

Jeg har hørt så mye bra om Bienes historie men ikke helt satt meg inn i hva Maja Lunde skriver om. Når jeg leste bak på Blå og så at en del av handlingen ble lagt fremover i tid, ja da falt litt begeistringen, for jeg kan egentlig ikke fordra fremtidsvisjoner. Jeg leste så bak på Bienes historie og så at også den er frem i tid, men da til Kina, i 2098, som er så langt frem at jeg kanskje kan godta den, kommer tilbake til det. Grunnen til at jeg er så imot fremtidsvisjoner er fordi jeg husker godt alle spådommene om hvordan vi kom til å leve når vi passerte år 2000. Vi skulle visst gå i romdrakter og spise piller fremfor mat. Vel nå er 2000 års skiftet langt unna og ikke så mye er endret.

Men tilbake til Blå så tok jeg fatt, selv om jeg kjente skepsisen sige inn. Handlingen er delt mellom 2017 og 2041. Historien fengslet meg, den gjorde det. Jeg ble oppslukt i den og Maja Lunde skriver godt, hun skriver på et vis så jeg drives fremover. Sånn at jeg må lese litt mer og litt mer. Den er lettlest, god å lese for min hjerne ihvertfall. Men..........så er det jeg da og min logiske hjerne.

Det handler om tørke i Frankrike og Spania i 2041, der de er uten vann. Men jeg har sett Catalinaflyene fly over Middelhavslandene og slukke skogbranner og tenker at vann kan flys inn fra andre steder i verden i dag og da må det ihvertfall kunne gjøres det i 2041, både vann, mat og medisiner. David og hans datter, Lou, er i en flyktingeleir, men det finnes hus og gårder overalt rundt, der mennesker har flyktet fra.

I min hjerne, ville disse husene blitt ransaket på et tidligere tidspunkt og folk ville flyttet inn og sovet i senger, fremfor en leir. Og når Røde Kors kommer med nytt personell og de forlater leiren, hvorfor kan da ikke de som holder til i leiren, gjøre det samme. Hovedpersonen finner en båt, båten som Signe på snart 70 år, kom med i 2017. Den planlegger de å seile nedover kanalen med, når regnet kommer. Men igjen slår logikken min til. De har ikke startet båten, det er 24 år siden den var brukt. Og hva med alle slusene nedover kanalen, er de intakt og kan opereres etter så mange år. Kunne vi ikke få fulgt ferden deres nettopp i denne fasen. Men sånn er jeg som leser, jeg kan ikke for det. jeg synes at Lunde kunne brukt litt mer tid på akkurat denne biten, men heldigvis er det vel ikke alle som er så pirkete som meg.

For alt i alt, likte jeg boken godt og jeg skal lese Bienes historie også og Maja Lunde er en flink forfatter som jeg kommer til å følge definitivt.

Tekst hentet fra Aschehougs sider.

https://www.aschehoug.no/

I 2015 tok Maja Lunde verden med storm med Bienes historie. Nå følger hun opp suksessen med en ny roman om menneskenes og naturens sårbarhet. Denne gangen står kampen om det mest livsnødvendige som finnes: vann.

2017: Signe er snart 70 år, men lar seg ikke skremme av havet. Alene seiler hun vekk fra barndomsbygda på Vestlandet, for å konfrontere mannen hun en gang elsket. Det er bare henne, båten og en underlig last.

2041: David kjenner seg for ung til å være far, likevel er han blitt alene med sin lille datter. De to er på flukt gjennom et tørkerammet Sør-Europa, hvor nord står mot sør, og det ikke lenger finnes nok vann til oss alle. Alt forandres den dagen de oppdager en seilbåt i en forlatt hage langt inne i landet.

 

Fra Wikipedia, Maja Lunde

Maja Lunde (født i Oslo 30. juli 1975) er en norsk forfatter og manusforfatter, kjent blant annet som manusforfatter for Barnas supershowNRK Super og TV-seriene Hjem og Side om sideNRK1.[1][2][3]

Lunde har hovedfag i medier og kommunikasjon fra Universitetet i Oslo og skrev hovedoppgave om regissør Nils R. Müller.[4] Hun har tidligere blant annet jobbet som sjef for Amandusfestivalen i 2003 og 2004[5] og som kommunikasjonsrådgiver hos Kulturmeglerne.

I 2011 vant Lunde Kosmoramas «pitchekonkurranse» med manus til dansefilmen Battle.[6] I 2015 mottok hun Bokhandlerprisen for Bienes historie, en roman «om relasjoner mellom foreldre og barn, om sorg, og om menneskenes sårbarhet».[7] Romanen ble også tildelt Fabelprisen for 2016.

Hennes roman Bienes historie lå i mai 2017 på topp av Der Spiegels bestsellerliste i Tyskland.[8][9]

 

Lille venn, nå må du høre på oss

Jeg har ikke vært så opptatt av steiner og deres energier. Det har ikke vært noe jeg har hatt fokus på. LIkedan har jeg ikke hatt fokus på fargenes energier før jeg kom til Arthur Findlay og lærte om det.

I butikken på Arthur Findlay så jeg dette lilla steinhjerte. Jeg tok det opp og jeg greide ikke å legge det fra meg. Det føltes så beroligende på meg, det var helt merkelig. Den måtte bli med hjem.

Når jeg nå leser litt om Lepidolite, ser jeg at det er et mineral, ingen stein. Men at den har nettopp den virkningen jeg følte når jeg tok den opp.

Lepidolite is a stone of calm and balance.

Lepidolite was discovered in the eigtheenth century and was originally known as lilalite (from the Hindu word 'lila' meaning play, ..

Lepidolite Indications: sets bounds; protects against external influences; gives inner peace; helps with sleep disorders; frees from distractions, helps concentrate .

http://meanings.crystalsandjewelry.com/lepidolite/

Ja, er det ikke merkelig, at jeg plukker opp en stein og den påstås å ha akkurat det jeg trenger.

Når jeg kom hjem fra Arthur Findlay, føltes alt så riktiig, men så begynner det å surre i hodet når jeg ikke får gjort noe av det som ligger der og venter.

Jeg hadde en personlig reading der borte og en av de tingene læreren anbefalte var å sette av en fast tid i uka, til å skrive til meg selv. Vel i dag kom det noen ord til meg dalende ned.

 

Lille venn, nå må du høre på oss

Nå er du i gang igjen

Du ser det, gjør du ikke

Du begynner å planlegge

Redd for ikke å få gjort alt du ønsker

Du bekymrer deg igjen

Du er redd for helsen din

Du skriver lister over alle gjøremål 

Dette gjentar seg gang etter gang

 

Du kom hjem med fred i sinnet

Du kjente du var på plass

Du visste hva oppgavene dine var

Du tenkte at nå skulle du ta det som det kom

Du visste at du ville få de oppgaver du skulle ha

Men så greier du ikke å finne roen i det likevel

 

Men jeg vil så gjerne ha ting unna, det gnager meg

Jeg vil ha det ryddig og rent rundt meg

Da kan jeg konsentrere meg bedre

 

Ja, vi hører du sier det, men vil det skje tror du

Vi forstår at ting vokser deg over hodet

Vi ser hvor sterkt du ønsker dette

Vi må prøve å få til en løsning, en form for timeplan

Men du må gi deg tid.

Du må ta en ting i gangen

Du kan ikke tenke på alle oppgavene samtidig

Skriv listen din, sett så nummer på oppgavene

Sett så av tid enkelte dager, da disse oppgavene har førsteprioritet 

La så være å tenke på de resten av tiden

Du er god til å sette ting i system

Bruk nå den evnen til å lage deg en plan

En dagsplan, der du fordeler dine gjøremål

Husk bare på at du skal ha tid til å gjøre ikke noe

Du skal fortsatt ha mye hvile

Du har også kostholdet å tenke på

Også det er noe du må ta tak i nå etter ferietid

 

Dette er jobben din nå, lille venn

Du vil få flere oppgaver etterhvert, det har du forstått

Men du må finne ro inni deg og du må få kroppen din frisk

Den tåler nå mer belastning, du kan bevege deg mer

En tur i skogen på formiddagen vil gjøre deg godt

Ta bilen og kjør opp dit, hvis bakkene føles for tunge

Du føler du ikke strekker til, at du ikke kommer i gang

Men du vil det, sakte men sikkert kommer du i gang

Når en oppgave er ferdig, vil du se lysere på det.

Stol nå på at du får det du skal av oppgaver

Du vet det jo egentlig inni deg, men så blir du usikker igjen

Det går bra, lille venn, det går bra

I dag 

 

Et stort hjerte er fint å ha

 

Et stort hjerte, det er fint å ha

Et som rommer mange

Et som aldri blir fullt

Et som utvider seg mer og mer, jo flere som kommer inn

Det hjelper en med å ha et godt liv

Det er nemlig sånn at man får det man gir

Man gir nemlig til seg selv når man pøser på med litt godhet og varme

 

Et hjerte av stein er kaldt

Da har man det ikke godt

Der får man ikke åpnet døren og sluppet noen inn

Det å elske de man møter på sin vei, det er som å få lov til å plukke fargerike juveler

Har du noengang sette lyset tenne seg i en vakker sjel

Har du sett matte øyne miste tåken i seg så strålene kommer frem

Det er noe av det vakreste som finnes i et menneskemøte

Da er takknemligheten stor

 

Alle kan vi trå feil

Vi kan lukke hjertet vårt innimellom

Vi kan føle oss såret, skuffet og  forbigått og glemt

Men har vi et stort,åpent hjerte, er det som å sette på bandasje

Såret gror fortere og vi smiler igjen

Vi reiser oss som fugl phønix fra asken

Vi står frem i vår stråleprakt

Vi lyser opp veien så andre kan finne frem

Slik er det om man har et stort hjerte

Det er det fint å ha

I dag 

 

 

 

Kjenner du åndedansen

Åndedansen, lille venn

Kjenner du åndedansen

Kjenner du åndene danser rundt deg

Hvordan de danser av glede

 Danser av glede for deg

For at du er der for dem

At du vil være der sammen med dem

 

De er så glade skjønner du, så veldig glade

De ser deg, de ser hvordan du engasjerer deg

De ser hvor mye du vil dette

At dette er deg, dette er den du er

Når du følger ditt hjerte, når du lytter innover

Når du føler du gjør det som er riktig

I øyeblikket

Det er da du føler lykken

Det er da du føler du er på plass

Akkurat der du skal være

I deg selv, men samtidig som en del av noe som er større enn deg

At du er del av noe som er så stort at du nesten ikke kan fatte det

Da er du så lykkelig

Lykkelig over å være deg

Du er så takknemlig , så glad

Du nyter åndedansen

Du nyter at de svinger seg rundt deg

Lekende og lett og glad, innlemmer de deg i sin dans

Du svinger i takt med dem

Du blir med dem ut i eventyret

Eventyret som varer og varer helt inn i evigheten

Du føler seg så elsket og ivaretatt

Lykkelig er du når du får være sammen med dem

I dag

 

Du er en god person å være rundt



 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Du er en god person å være rundt

Du er blid og glad og enkel å ha med å gjøre

Samtidig vet du å sette dine grenser for det du ikke finner deg i

Det har du lært deg etter å ha blitt tråkket på og overkjørt flere ganger i livet

Når man er barn, har man ikke bestandig talerett

Noen ganger er det ingen som hører hva en prøver å fortelle

Til slutt gir man opp og tier

Å da skulle begynne å si fra igjen, krever hardt arbeid

Men det har du klart

Du har vært flink til å jobbe med å kaste opplevelser

Gi dem tilbake til dem som de tilhører

Innse at du hadde ingen skyld, du kunne ikke noe gjøre

Du måtte bare avfinne deg med det som var

Men det var den gangen, slik er det slett ikke nå

Og du vet å sette pris på det

Du er veldig klar på egne grenser og hva du finner deg i

Du liker at folk er direkte i sin tale, ikke kom med utenomsnakk og dilldallerier

Si det som det er eller la være

Sansene dine er sterke og de utvikles hver dag

Du begynner så smått å bruke dem

Du hører stemmen inni deg hvisker og nå har du lyst til å lytte

Du er nysgjerrig etter å høre hva den sier deg

Du har lyst på ny lærdom, men vet ikke helt hvilken retning du skal gå

Du har lyst til å møte nye mennesker, men noe holder deg tilbake

Du er nok fortsatt litt redd for å snu ryggen til dem

Litt usikker på nye bekjentskaper, vil bruke litt tid på å lære dem å kjenne, før du blir trygg

Samtidig kjenner du lengselen etter å slippe deg enda mer fri

Fri fra frykt og engstelse og måtte holde oppe fasaden

Du vil la humla suse og bare slappe av og være deg

Du kommer dit når du tillater det

Samtidig må du ha lov til å kjenne på det som ikke er så godt også

Først når du anerkjenner det, da kan du la det gå

Det er ikke solskinn hele livet, sånn er det bare

Man bærer med seg minnene resten av livet

Sårene gror, men arrene er der og til tider klør de

Man kan også rive dem opp igjen innimellom når visse situasjoner oppstår

 

Men du er flink

Du ser din egenverdi

Du setter pris på deg selv og den du er og det du har gjort

Det er fint å se

Det er mange flere som har lyst til å være sammen med deg, enn det du tillater

Du har nemlig en sterk utstråling og du ser det ikke selv

Du har en vakker personlighet og det gjør at venner liker deg svært godt

De føler seg trygg sammen med deg

Og nåde den som prøver å gjøre dem noe, når du er rundt dem

Da er du som bjørnen som verner ungene sine

De må betterde oppføre seg ja, hvis ikke får de med deg å gjøre

Det er en fin egenskap

Du setter nemlig pris på din omgangskrets

Gode venner er ikke noe selvfølge og det vet du godt

 

Enda kan du slippe deg litt mer løs

Du holder litt tilbake fortsatt, særlig i fremmede miljøer

Tenk at når de ikke kjenner deg, spiller det ingen rolle hva de tror og mener

Du skal ikke vinne noe verdensmesterskap

Du skal kun være deg selv

Det er nemlig hovedoppgaven din, være deg selv som du er

Pass på at du tillater deg å hvile

Det er som om du har dårlig samvittighet for bare å la humla suse

Det å gjøre ingenting kan være viktig til tider

Det å få være i egne tanker og kun det

Ikke planlegge men bare være tilsted

Være i naturen og lytte til stillheten

 

Du lukker hjertet ditt av og til i frykt

Du blir litt engstelig for hva som kan skje med morgendagen

Særlig i tider da det skjer mye rundt deg i verden

Tenk litt tanken at det er ikke din oppgave

Send heller gode tanker ut til alle som lider

Det kan være ditt bidrag

De gode tankene er energier som gjør godt for de som plukker dem ned

Det er faktisk en viktig jobb

Du plukker ned fra den kollektive bevisstheten uten å være klar over det

Derfor reagerer du når noe skjer i verden som er vondt

Tenk derfor etter hvis du daler i energi, om det er ditt eller om du kan velge å la det gå

Velg å gå med fred inni deg selv, det blir ikke mer ufred i verden om du tenker på deg selv

Dessuten kommer det de rundt deg tilgode

Man er nemlig mer til hjelp hvis man klarer å holde energiene oppe på høy frekvens

Du kan forstå og hjelpe, men prøv å ikke ta følelsene inn i kroppen

 

Det var våre ord til deg

Du er så vakkert et menneske

Du er fornøyd med deg selv, men ikke mer enn det

Du ser ikke hvor vakker du egentlig er

Du ser ikke stråleglansen som andre tiltrekkes av

Tillat deg selv å stråle mer, si ja inni deg

Vær ikke redd for å være synlig, det er en del av deg

Tenk også over kreativiteten din, om det er noe der du kan utvikle og bruke

Når du tenker kreativt, kommer du nærmere ditt eget hjerte

Da må du nemlig føle innover og det er noe der du kan slippe ut

Anerkjen og la det gå

Ta på deg vingene dine og fly fri ut i verden, du vakre sjel på jorden

Landet i godstolen

 

Jeg har landet i godstolen hjemme.

Heldigvis er det godt å komme hjem.

Nå skal all læringen og all energien få sette seg i kroppen.

Men at noe har skjedd, ja det er helt sikkert.

I det jeg satte meg bak i flysetet i går, var det som jeg fikk et dunk i kroppen.

Som om noe bare datt ned i meg.

Slik jeg følte det, var det akkurat som når vi mediterte i kraften vår.

Jeg lukket øynene og da var det som et dunk og de var på plass, åndeteamet mitt.

Jeg vet det høres merkelig ut for de som ikke har kjent det.

Jeg forventer heller ikke at alle skal tro på dette.

Men jeg fikk da en fin liten tale i hodet mitt og tårene fylte øynene av takknemlighet.

De er meg nå enda nærmere, vi har styrket samarbeidet på et vis.

Slik følte jeg det etter fjoråret også, og nå enda sterkere.

 

 

Alle trenger vi støtte, selv om vi er aldri så sterk, noe dette bildet er symbol på for meg.

Kursene på Arthur Findlay er nemlig ikke bare om det vi lærer.

Det er like mye hva vi lærer om oss selv.

Det å finne styrken vår, roen i den vi er som menneske.

Det å være sammen, danne vennskap.

Arbeide sammen, la energiene våre vide seg ut og innlemme andre i dem.

Det er nemlig svært healende.

Og vi gjør det ved hjelp av våre tanker, intensjonen om det gode, kjærlighet rett og slett.

Og tenker vi det nok, gjøres det automatisk.

Å kjenne på kroppen og føle så sterkt næværet av noe som er større enn hva du kan fatte, ja det er stort.

 

 

Så det å åpne døren inn til Arthur Findlay, er magisk rett og slett.

Jeg følte meg så rolig denne gangen, så trygg, selv når jeg ikke fikk til.

Jeg er som en helt annen person enn den jeg var første gangen jeg gikk inn denne døren.

En mye sterkere kontakt både med meg selv og åndeverden.

Og nå er jeg akkurat komme hjem.

Jeg vet fra de tidligere årene at det er i året som kommer at utviklingen skjer, ikke bare denne uken.

Jeg tror alle de norske var svært lykkelige for at de dro hit.

Det er så rart å se, for i løpet av uken er det som om de blir 10 år yngre.

Ansiktene endres, det er som om rynkene glattes ut, furene av bekymring og stress forsvinner.

I løpet av noen dager ser de gladere ut og øynene stråler.

Det er så vakkert å se.

Jeg takker for at jeg fikk igjen være en del av en gruppe vakre mennesker.

Jeg takker for alle gode ord og gode energier.

Det er menneskemøter på et plan der sjelen din skjelver, for den blir så berørt.

Tårene renner av glede og takknemlighet og kjærlighet.

Sjel til sjel-møter der tårene strømmer fordi noen når inn i ditt aller dypeste gjemsler.

Uten at du har vært klar over det, har du en liten smerte der som løser seg opp og flyr avsted.

Det er som om hele livet ditt blir vasket og renset uten at du gjør det bevisst.

Så nå er det bare å henge til tørk og glede seg over magien.

Vi mennesker kan så mye, mye mer enn vi forstår.

Menneskemøter på dette planet er ren og  skjær magi.

Ydmyk og takknmelig

I dag

 

 

 

Siste dag, Arthur Findlay

I dag fikk vi vite at det blir ikke mer norsk uke på Arthur Findlay college.

Det er for få påmeldte. 

Da får vi finne et annet spennende kurs neste gang.

Siste dagen er det tydelig at det er nettopp det, siste dag.

Mange har allerede reist og det skaper en litt avslutningstemning og man faller litt sammen.

Vi er blitt så få at vi nå er samlet i ei gruppe.

Første økte i dag før kaffepause fikk vi stille spørsmål.

Etterpå tok vi fargene fatt igjen.

Vi skulle gjøre en reading av hverandre der vi så fire farger.

En for det mentale, for det emosjonelle, for den spirituelle og den fysiske.

Jeg bruker å vegre meg mot det fysiske for jeg vil ikke se sykdommer hos noen.

Vi skal heller ikke si til noen at de har en diagnose av noe slag, vi er jo ikke leger.

Men jeg så at vedkommende hadde spenningshodepine innimellom.

Alle fargene gikk veldig fint.

Det er veldig morsomt å gjøre readinger ved hjelp av farger.

Jeg liker det.

Etterpå skulle vi ta ned en kontakt.

 Jeg fikk ned en mann men fikk ikke helt plassert han, hvilken relasjon han hadde til samarbeidspartneren min.

Hun oppmuntret meg til å prøve med navn og dato.

Jeg bruker å bli skrekkslagen når jeg skal prøve det men jeg sa det første som falt meg inn.

Jeg fikk Hans, men det skulle være Harry men det var nok for meg.

Jeg ble kjempefornøyd og kastet ut et tall, to tall faktisk.

Det var bursdagen til sønnen hans, så da traff jeg blink.

Wow, da var jeg fornøyd kan dere tro.

Jeg fikk også noe personlighet og interesse, så var fornøyd med prestasjonen min.

 

 Etter lunsj skulle vi leke oss med auragraph igjen.

Papir og fargeblyanter og vi tegner mens vi snakker om det vi tar ned på papiret.

Jeg liker denne måten å jobbe på.

Farger er virkelig et fantastisk redskap å bruke ved readinger.

Men etter at jeg fikk min tegning, ble jeg mentalt helt tom.

Jeg nektet å gjøre en til.

Tegningen og ordene jeg fikk grep veldig dypt i meg.

Det var en veldig fin opplevelse.

Nå var alle utrolig slitne og klar for litt healing.

Først healet vi hverandre to og to.

Jeg og min partner brukte transehealing. 

Deretter skulle vi alle sette oss med ryggen til læreren og hun gav oss alle transehealing.

Det går fint å gi healing til mange samtidig. 

Etter det igjen ledet hun oss gjennom en selvhealingsøvelse.

Deilig avslutning på dagen og uken.

Takk for meg for denne gang, Arthur Findlay

Hør, vi taler, Arthur Findlay

Solen har kommet tilbake.

Jeg kan igjen se skolen mellom trærne når jeg vandrer i parken.

Det er deilig å kjenne på hvor mye mer avslappet jeg er denne gangen.

Selv om jeg blir sliten, kjenner jeg likevel at jeg er mye friskere.

De andre blir jo også sliten, det er ikke bare jeg.

På spaserturen i dag, fikk jeg selskap av en ny liten skapning.

Dette er Casper, huspusen på Arthur Findlay.

Han var nok på jakt etter noe annet enn åndene, så han ble ikke med tilbake til skolen.

Første økten i dag snakket vi igjen om det man ikke bør si når man tar ned noen fra den andre siden.

Ord har stor makt og er  de sagt, kan man ikke ta de tilbake.

Man skal aldri spå fremtid, aldri ta avgjørelser og aldri si noe som skremmer.

Vi hadde en liten øvelse.

Den kan dere også gjøre for den er svært virkningsfull.

Lukk øynene.

Deretter skal dere IKKE se bilde av en hvit hest i hodet.

Haha, ikke sant.

Ordet ikke funket ikke. 

I gruppa vår går vi på nytt gjennom de ulike fasene i transen.

I grupper på tre der en skulle i transe og de to andre observere.

Vi skulle be åndeteamet vårt hjelpe oss ned på de ulike stadiene.

Vi skulle lytte til læreren og hun ville først guide oss ned til transehealingnivå, deretter dypere til transekommunikasjon og enda dypere til tale.

Transekommunikasjon er når avdøde prater gjennom oss.

Transetale er når åndeteamet taler gjennom oss.

Vi skulle kjenne og observere de ulike stadiene.

Hos alle ble ansiktet gråere når vi kom dypest ned.

Læreren ville gi klarsignal hvis hun følte noen skulle tale.

Jeg hørte ordet heart, from the heart surre rundt i hodet.

Og plutselig begynte jeg å tale noe om å være i hjertet, det husker jeg.

Det kom på engelsk hos meg, sikkert fordi hjernen er opphengt i det engelske for tiden.

Kroppen levde liksom sitt eget liv, den skalv og ristet og tårene bare rant.

Jeg brukte lang tid på å komme tilbake.

Akkurat det er viktig når man er i transe.

Man skal ikke åpne øynene før man kjenner at de går opp.

Nesten som når man stiger opp hvis man dykker.

Man må bruke tid.

Jeg bruker å begynne å røre på hender og føtter og stryke meg over øynene først og så kommer øynene opp når de er klar.

Jeg strekte også ut hånden for jeg følte behov for å holde i noen og det fikk jeg.

Etterpå er det viktig å drikke litt vann.

Det var en spesiell opplevelse.

Det var også andre som talte og det var fint å høre.

Da var det godt med lunsj.

Det var kald fisk eller kjøtt med poteter og salat, dessert jordbær og krem, blandet.

Så var det på igjen.

Vi skulle lukke øynene og finne et kraftsymbol og et ord.

Hvis man jobber med å ta ned noen og de opplysninger man får, ikke stemmer, ja da kan vi falle ut av kraften vår.

Vi mediterte og ba om å få dette.

Jeg tror jeg var fortsatt litt lost etter talen, så jeg følte ikke helt jeg hadde kontakten.

Jeg fikk bilde av et anker og ordene stay grounded, men de føltes feil 

Vi hadde to øvelser der vi skulle prøve dette. 

Hvis vi falt ut, skulle vi bruke disse symbolene for å komme i gang igjen.

Første øvelse ble bare halvhjertet.

Jeg fikk til en del men så stoppet det opp.

Jeg prøvde med anker og stay groundet men hjernen skrek vil ikke.

Neste øvelse skulle vi få velge om vi ville ta ned noen eller gi en vanlig reading og jeg valgte det siste.

Nå gikk det bedre, det fløt litt lettere.

Etter det snakket vi mer om spirituell reading.

Da sier vi det vi ser om den spirituelle utviklingen hos hverandre, parvis.

Jeg følte det gikk greitt. 

Flere ganger har jeg fått beskjed om at jeg sier det de er blitt fortalt av læreren.

Jeg tror det er lettere å få de tingene for de ligger ytterst liksom, siden de akkurat har hørt det. 

Men det gikk fint også å si noe om den spirituelle utviklingen og opplevelsene vedkommende hadde som barn. 

Det siste vi gjorde før middag var en fin healing.

De kalte det en batterihealing.

En satt og tok imot, en satt foran denne og sendte healing ved hjelp av åndeverden.

Bak henne satt to nye og sendte til den første.

Bak de to, satt tre nye, bak der satt den siste i gruppa. 

Alle sendte healing til leddet foran men alle opplevde å få god healing.

Spennende måte å gjøre det på.

Middag ja, det var lam curry og ost og kjeks..

Etter middag gjorde vi noe morsomt.

Vi tegnet en aurograph.

Papir og fargeblyanter og vi tegnet til hverandre som en reading.

Vi sa hva vi følte fargene stod for hos personen.

Vi kunne også tegne beskrivende figurer og symboler.

Kjempemoro.

Dette hadde jeg vært livredd for å gjøre første året men nå var det bare moro. 

 

 

Bloggere på tur sammen. Fra venstre Karidansen, Mors middag og Lillasjel.

Voksne damer i dag er modige, er de vel ikke? Vi både blogger og drar på spirituelle kurs.

Vi ser så skikkelige ut, gjør vi vel ikke?

Tommelen opp for oss.

Hvem blir med neste år?

Men sannheten Sannheten kan skjules på et bilde eller den kan vises.

Mors middag prøver å holde oss andre to forvirrede høner på plass, men bare så dere vet det så har Karidansen telefon med flatskjerm. :)

Takk for at dere ble med meg skjønne damer. Det har vært fantastisk. Love you. <3 

Tjolaheitjolahopp på Arthur Findlay

I dag øser regnet ned i strie strømmer.

Men vi er jo for det første mest innendørs og dessuten har vi hatt mange nydelige dager.

I går var det tåke men i likhet med åndekontakten min, klarnet det opp utover dagen.

I dag er det mediumskap som har stått på programmet før lunsj.

Vi har lært om alt vi ikke skal gjøre og si.

Vi skal ikke spå fremtid eller ta avgjørelser, noe jeg bestandig har passet meg for.

Jeg mener det er å ta lærdommen fra noen og legge føringen for deres liv.

Jeg sitter jo ikke med noe fasit over hva noen skal gjøre og tankekraften vår er sterk.

Hvis man først planter en tanke i hodet på noen, kan den vokse seg stor og sterk og bli en sannhet.

Vi skal heller ikke være negativ og si hva noen ikke skal gjøre .

 

Deretter gikk vi gjennom en liste over hva vi kunne be om opplysninger  om.

Og det merkelige er jo at det var akkurat en sånn liste jeg hadde begynt på, når jeg følte jeg ikke fikk til.

Gang på gang opplever man å få hjelp, selv om man ikke  ser det med en gang.

Personlighet, jobb, hobbyer, interesser, relasjon, minner, utseende, alder, navn,  når man døde, begravelsen  med mere.

Vi skulle meditere og be om hjelp til et av disse, men som vanlig er ikke jeg fornøyd med det, så jeg ba om personlighet og minner.

I tillegg skulle vi be om et godt råd. 

Jeg fikk at jeg skulle være meg selv og snakke med de jeg fikk ned, slik jeg snakker med andre mennesker.

Og humoristisk sans har de for de la til at å snakke, det er du jo god til. 

Hva? MOI? Jeg er da vel så stille av meg................not

Det fine er at nå kjenner jeg kontakten sterkere.

Istedetfor å få ordene dalende ned, var det som om jeg så de ble skrevet foran øynene mine, bokstav for bokstav, som med en skrivemaskin.

Når jeg nå spør direkte spørsmål og er tydeligere, ble alt mye lettere.

Nå fikk jeg ned kontakten og jeg kjente de sterkt.

Jeg kjenner også sterkere bekreftelsen når noen tar ned til meg.Gåsehud og tårer og sterk energi.

Se på den ostekaken, tror dere den var god eller? 

Det kan jeg fortelle at den var. Det var lammelårsskiven med grønnsaker til også.

Etter lunsj var det fokus på ord.

Hvordan ord kan bryte en ned eller bygge en opp.

Når man skal ha åndekontakt er man avhengig av positivitet for å øke energiene. 

Første øvelse skulle vi lese fra oss selv, spirituelt, noe positivt hos partneren.

Etterpå skulle vi  svare på et tema partner ville vite mer om.

Det gikk greit å få det til.

Jeg ble veldig fornøyd når min makker på øvelsen sa at jeg sa akkurat det samme  som hun hadde fått høre på reading med en av lærerne tidligere på dagen. 

 

I neste øvelse skulle vi si noe positivt før vi tok ned en avdød.

Jeg fikk inn en mor men ble litt usikker på om det var bestemor for jeg satt og gned hendene sammen som bestemoren hadde gjort.

Men så ble jeg vist en ovn og at noen tok aske ut fra ovnen.

Da fikk jeg vite at moren spiste aske når hun var gravid. 

Det var kjekt å se hvilken forskjell den positive tilnærmingen utgjorde.

Det var mye lettere å få kontakt for de gode ordene gjorde at en også fikk mer selvtillit.

Selv om ordene var til en annen, føler kroppen vår den positive frekvensøkningen. 

Den siste økten i dag var transehealing.

Den som healet skulle sitte i transe og heale den på stolen foran seg.

Etter en stund ble healingteamet bedt om å trekke seg tilbake men healeren skulle fortsatt sitte i transe.

Deretter byttet pasientene plass og det startet igjen.

For det første var det himmelsk både å gi og få, men også veldig interessant å merke forskjellene i energi.

Fin avslutning på dagen før vi igjen skulle spise. 

Tror jeg må spise meg ned når jeg kommer hjem.

Jeg spiser mer desserter her enn jeg gjør resten av året hjemme.

Og jeg nyter det med god samvittighet.

Jeg måtte bare smake før jeg tok bildet, stønn og sukk, det var nydelig. Middagen var kylling i hvitvinssaus med fløtegratinerte poteter.

For de som blir fristet kan jeg fortelle at den norske uken er den 25.august neste år.

Og gjett hvem som har bestilt rom.

Kveldsunderholdningen var mediumskapsdemonstrasjon av tre av lærerne her. 

Det er kjempemoro å se de i aksjon.

Du verden hvor dyktige de er. 

De kommer med detaljerte opplysninger så man blir blåst av banen av forbauselse over at det er mulig.

Nok en flott dag.

I dag

 

Yeah, endelig går det opp et lys, Arthur Findlay

I dag var det tåke på morgenkvisten.

Men under morgenmeditasjon gikk det opp et lys for meg ihvertfall.

Og etterhvert kom solen ute også.

Jeg tenkte litt på det med at jeg ikke hadde fått til det jeg ønsket når vi skulle ta ned beskjeder.

Jeg har vel forstått at det var en årsak bak, så jeg har tatt det ganske rolig.

Likevel er jeg jo litt utålmodig og har lyst til å få til alt.

De har jo sagt her at har du litt erfaring vil åndeverden gi deg nye oppgaver.

Plutselig så jeg hva som hadde foregått.

Når jeg tok ned den første personen, fikk jeg personligheten til vedkommende, stille, hadde ikke ord, pratet lite.

Ved den neste fikk jeg omgivelsene, jeg så ei som kjevlet og bakte flatbrød eller lefse, hun holdt på kjevlet til meg.

Da fikk jeg også et objekt som hørte til denne personen.

På den tredje, fikk jeg utseende, selv om jeg ikke klarte relasjonen.

Dette kan hjelpe meg videre, for det kan være et visst mønster å jobbe etter til jeg blir tryggere.

.................tror jeg.

Etter meditasjonen jobbet vi igjen med transehealing.

Som jeg skrev i går er transe ikke noe skummelt.

Når du skal sove må du få kroppen til å slappe av, hjernebølgene blir roligere.

Når du drømmer er du i en annen bevisshetstilstand.

Slik er også transe, det er ulike stadier.

Lett transe lukker jeg øynene og er litt i min egen verden, men beveger armer og bein.

Går jeg litt lenger ned, da blir kroppen tyngre og du føler deg nesten som når du kjenner kroppen er tung før du dovner.

Du hører liksom alt, men du greier ikke løfte en finger.

Går du enda dypere, forsvinner du helt inn i deg selv, men fortsatt hører du det som skjer.

Det er mange stadier av transe.

En er hvis åndeverden healer gjennom deg, du er passiv og lar de styre det hele.

En der de som kan det, lar åndeverden tale gjennom dem.

Læreren demonstrerte det i dag, det var ganske sterkt.

En annen bevisshetstilstand må til for å la pårørerende tale gjennom mediumet.

Det har jeg selv fått opplevd, da min mor kom igjennom i fjor og talte gjennom læreren.

Vi øvde på å gi hverandre healing både ved å holde hendene på, der vi ikke gikk så dypt og så satt vi ved siden av hverandre og gikk dypere.

Når man healer på denne måten, styrer man ikke noe, man stilner tanke og sinn og lar bare healingkraften jobbe. 

Lunsj i dag var panert kyllingfilet og riskrem med friske bær

Etter lunsj øver vi mer på bevissthetsstadier.

Vi kjenner på forskjellen i energi når vi gjør transehealing og når vi ønsker åndeverden skal tale gjennom oss.

Vi skulle ikke tale, bare kjenne hvordan energiene kjentes ut.

De var mye sterkere enn når vi healet.

Vi observerte hverandre mens vi øvde og så hvordan ansikt og pust forandret seg.

Healingenergiene var også kaldere.

Dette var spennende.

 Det kan høres rart ut at noen taler gjennom deg, men det er ikke så mye annerledes enn når jeg skriver.

En del av mine innlegg er kanaliserte budskap.

 

Siste økt i dag hadde vi igjen mediumskap.

Jeg brukte det jeg hadde lært fra de første mislykkede seansene, som da var læring, ikke feilgrep.

Nå fikk jeg ned det jeg skulle.

Endelig var det informasjon som kom, selv om det dog ikke var flytende.

Men nå har jeg lært at hvis det føles som om man må trekke ordene ut av noen, kan det være noen som var sånn når de levde.

De forandrer ikke personlighet om de går over. 

Da ble det en dag jeg er svært takknemlig for. 

Middagen var nok en gang en suksess, biff med sopp og tomat og pavlova med bringebærkrem

Kveldsseansen i kveld var det lærerne som stod for.

Først var demonstrerte den ene tale, at åndeverden talte gjennom henne.

For de som tviler på dette, kunne de nok trodd dette var fake.

Så de deretter den andre læreren som lot en mor tale gjennom seg, ja da skjønner jeg jeg ikke h orden de kan bortforklare det.

Hun snakket lenge med datteren og sa en masse detaljer som ingen andre enn datteren kan kjenne til.

Og datteren gir ingen informasjon så her blir ingen ledet.

Det er forbløffende å se på og veldig rørende.

Det var sånn for meg i fjor også, jeg fikk episoder jeg ikke en gang hadde husket hvis hun ikke hadde mint meg på de.

Som at jeg fikk skoene hennes hjem fra sykehuset og bar dem ut i søpla.

Da var hun der, fortalte hun.

Det er en fantastisk verden dette, å kunne få beviser på at livet er ikke slutt om vi dør.

Nei, da begynner vi bare på en ny etappe med ny lærdom og utvikling.

Etter all healingen hadde jeg litt energi igjen så da ble det en tur i baren.

I dag

Healing, mediumskap og inspirert tale på Arthur Findlay

Da er vi ferdig med mandag og nok en utfordrende dag.

Vi starter hver dag med et foredrag.

I dag var det kraften & mediumskap

En av de viktigste å huske som medium er at man ikke er egostyrt. Hvis egoet tar over og vi tror vi vet alt bedre enn alle andre, da er vi på feil vei. Ydmykhet i forhold til oppgaven.

Likevel må man ha tro på seg selv, tro at man får formidlet de budskapene man skal.

Vi har et team i ryggen som hjelper oss, gir oss informasjonen vi har bruk for.

Det er viktig å huske det vi får til og legge bak oss det som ikke er så bra. 

 

Det er stor kraft i tankene våre. 

Mange har nok sett klippene på YouTube hvordan vann forvandler seg når man utsetter det for healing.

Hva vi tenker i hodet, styrer mye av dagen vår. Vi blir det vi tenker.

Alle vet vel hvordan man møter dagen når man våkner sur og grinete, fremfor positiv og blid.

Lekenhet og glede er viktige elementer i mediumskap  for det gir energiene høyere frekvens.

Hvis du får en reading, er det derfor viktig st du deltar positivt ved å svare på det som blir sagt, med ja eller nei eller vet ikke 

Selvfølgelig blir det sagt mye fint under disse foredragene men jeg husker ikke alt og jeg tar ikke notater for det tar bort fokuset mitt. 

 

Etter foredraget øver vi i grupper og vi jobber to og to.

Jeg kan ikke skryte på meg de store prestasjoner for det butter litt imot. 

Det jeg forstår er at jeg har noe å lære av det også.

Hvorfor strømmer ikke informasjonen på som den ofte gjør.

Jeg funderer ikke så mye på det, jeg orker rett og slett ikke å stresse meg opp.

Men en av de tingene jeg lærte var at de på den andre siden, har fortsatt sin personlighet.

Hvis man skal snakke med noen som ikke var glad i å snakke, ja da er det personligheten til vedkommende og det kan være vanskelig å få dratt ordene ut.

Da var vi klar for noe som jeg er god på, nemlig spise.

Lammeburger og crumble med bær.

Etter lunsj hadde vi healing og det er herlig, selv om energiene er så sterke at det nesten er i meste laget, så kvikner man etterpå.

Vi øvde på healing der vi holdt på hverandre, deretter satt vi litt fra hverandre , før vi øvde på transehealing. 

Transehealing er ikke noe mer skummelt enn at man går dypere ned i bevisstheten.

Da lar man åndeverden styre healingen mens vi selv er helt passiv.

Det er ofte en veldig sterk og god healing. 

 

Etter at vi hadde øvd på healing, gikk vi igjen over til mediumskap.

Igjen kan jeg ikke skryte av mine prestasjoner da jeg denne gang tryllet frem en onkellignende mann som vedkommende ikke kjente.

Er det ikke fint med nye familiemedlemmer da, haha 

Men så hadde vi en morsom oppgave.

Læreren tok ned en person og vi skulle en etter en si en ting om denne personen.

Jeg fikk med en gang gammel dame med stokk.

Det var noen før meg og de sa dame og gammel men jeg kunne da si at jeg så en stokk. 

Det som var morsomt var at alle opplysningene vi tok ned, de stemte.

Der var en ny opplevelse at vi alle tok ned samme person. 

 

Middag ja. Maten er viktig her for det er et avbrekk og sosialt, selv om det er et høyt lydnivå så jeg rømmer raskt etter maten.

Stekt fisk til middag og nydelig creme brulee med bringebær

Etter middag gjorde vi noe helt annet, vi jobbet med spirituell inspirasjon. 

Vi ble delt inn i grupper. En etter en skulle vi tale 3 minutter. 

Men utfordringen min var at vi skulle ikke ta ned ordet, før det var vår tur.

Jeg hadde jo fått 10-15 ord jeg før det var min tur.

Akkurat dette er en utfordring for meg, dette å være disiplinert.

Jeg begynner å søke svarene lenge før vi er i gang.

Det har nok noe å gjøre med st jeg så gjerne vil prestere.

Jeg har derfor noe å trene på.

Men jeg klarte å ta det siste ordet jeg fikk og det var vott.

De andre fikk mer kraft og følte det lettere å reise seg, men for meg blir det omvendt.

Siden jeg har litt utfordring med å stå, mistet jeg fokus. 

Men jeg snakket om en vott, det skulle nemlig være er hverdagsord.

Jeg snakket om at vi hadde votter for å beskytte oss men at vi måtte passe oss så vi ikke trodde at vi måtte beskytte oss mot alt mulig. Det er frykten i oss som gjør at vi tror vi må beskytte oss, og vi må ikke la frykten stoppe oss og blablabla.

Jeg er så vant til å skrive inspirert, så det å snakke blir mer utfordrende.

Etterpå fikk vi et bilde av en rose.

En etter en skulle vi si noen ord om denne rosen. Da kunne vi ikke begynne før det var vår tur for vi visste jo ikke hva den forrige ville si.

Men nå er det heldigvis natta for nå er jeg sliten.

 

Travle collegedager

Det er travle dager for en sprituell collegestudent.

Men det er herlige dager.

Jeg føler en helt annen ro enn jeg har følt før.

Det er tydelig at mye har skjedd med meg.

De som har sett meg alle tre gangene jeg har vært her, ser at jeg har en helt annen selvtillit.

Det er ikke så farlig lenger om jeg får til eller ikke.

Men jeg er veldig fornøyd med dagen i dag.

 

Her er Clock cottage hvor jeg bor, eller rettere sagt clocken er på andre siden, Britain house heter inngangen inn på venstresiden her.

Clock cottage er på fremsiden.

I dag hadde jeg en privat reading med en av lærerne.

Det var en fin start på dagen.

Yennie så det jeg selv føler at jeg har utviklet meg mye de tre siste årene og spesielt siste halvåret.

Hun så jo selvsagt hvor sensitiv jeg er og at det har til dels vært en plage for meg gjennom årenes løp.

Og at det er bedre nå når jeg forstår det bedre og kan hanskes med det litt lettere.

Men som hun sa så har jeg enda tendensen til å ting veldig personlig og gjerne ønske å gjøre alt riktig til enhver tid.

For så å bli skuffet når jeg ikke får det til.

Vi fortsetter med å øve på readinger.

Øvelsen jeg hadde der jeg gav en fargeenergi til over 600 på Lillasjel, har gjort underverker.

Jeg er ikke så nervøs for readinger lengre. 

Vi skulle se en farge hos vår partner og si hva vi føler med den fargen

Etter det skulle vi bytte samarbeidspartner og gi en vanlig reading.

Det er så intenst og skjer så mye at det går i surr og allerede nå har jeg vansker med å huske. 

Men lunsjen husker jeg,  for det var nydelig lammestek med rotgrønnsaker og sitronpai til dessert.

 

Men så ble jeg litt satt ut på nytt, når jeg så neste oppgave.

Vi skulle se ulike ting hos den vi jobbet sammen med.

Og det var ikke få, jeg vet ikke om jeg husker alle, men de jeg husker er

Hvilke smak er personen veldig glad i og hvilken hater den 

Det samme med lukt.

Hvordan ser det ut der denne bor.

Et objekt, ting du forbinder med denne personen.

En farge vi ser som betyr noe.

 En bevegelse vedkommende ofte gjør.

Og om vedkommende hadde helseutfordringer.

Det  var så morsomt å se hva vi fikk inn og enda morsommere nå når jeg ikke tar det så alvorlig.

Det gikk faktisk veldig fint.

Spesielt kry er jeg av fiskestangen jeg så som objekt for vedkommende fisket  ikke, men kom så plutselig på at det hang en fiskestan etter bestefaren under taket på hytta og dette var et kjært objekt. Morsomt ja. 

 

Siste økten hadde vi blomsterreading.

Jeg er ikke noe menneske som elsker blomster, jo de er fine å se på ute, men jeg fyller ikke opp huset med de.

Men reading ved hjelp av blomster er rett og slett forbløffende morsomt.

Den du skal lese, plukker en blomst fra et variert utvalg, holder den litt og så tar du over den.

Ved å studere blomsten, alle aspekter ved den, både farge, fasong, blader, stilk, osv, forklarer du hvordan personen er ved å si hva du assosierer med blomsten.

Det er helt merkelig og innmari spennende.

Jeg valgte er rosa rose og ved hjelp fra den klarte min partner å se hvordan jeg er nå og har vært og hva som betyr mye for meg.

Rett og slett forbløffende. 

Da smakte det godt med scampi til middag og valnøttkake til dessert.  

Og dagen var enda ikke over.

Om kvelden var det gudstjeneste.

En spirituell gudstjeneste er noe helt annet enn hva vi vanligvis forbinder med det.

Man spiller fine sanger, som Amazing grace, sound of silence og Hallelujah.

Gjerne litt rocka versjoner.

Det holdes tale. Temaet var i dag dette med hvordan vi ofte danner oss en oppfatning av personer og situasjoner ut fra eget perspektiv, men som kanskje ikke stemmer med virkeligheten. Hvor heldig vi er som får våkne opp hver dag og se både soloppgang og solnedgang og la oss forbløffe over hvor vakkert det er. Og hvor spesiell hvert enkelt menneske er fordi det er bare en av hver av oss i hele verden og at vi må se det vakre i både oss selv og andre. 

Etter talen jobber to av lærerne og tar ned beskjeder fra noen som har gått bort som har pårørende til stede. De gjør det på en veldig munter og fin måte. 

Gudstenesten åpnes og lukkes med en bønn om det beste for hele menneskeheten og en takk for det vi har og for kontakten med åndeverden. Veldig fin og rørende seremoni, der det er masse kjærlighet og ingen fordømmelse eller dommedagspreken. 

Og etterpå åpnet baren men da gikk fruen på rommet sitt. Kanskje i morgen.

Men ikke

I dag 

 

 

Duggfrisk morgen på Arthur Findlay

Duggfriske bilder fra Arthur Findlay parken.

Jeg stod opp 6.45 selv om jeg kunne sovet til 7.30.

For de som kjenner meg, er det nesten utenkelig.

Jeg bruker å sove så lenge som mulig.

Så ble jeg litt usikker om jeg hadde norsk eller engelsk tid.

Enda jeg visste det var tåpelig, for klokka hadde jo stilt seg en time tilbake i går.

Hvordan skulle den ha stilt seg frem igjen liksom.

Men jeg gjorde meg klar og spaserte gjennom parken.

Jeg elsker å gå gjennom parken.

Den er helt spesiell.

Digre trær og masse busker og blomster plantet til de som har gått bort.

Fire harepuser sprang over veien foran meg.

Endelig fikk  jeg en med på på bildet.

Det var masse forsinkelser i går men vi kom da frem til slutt. 

Vi ble delt inn i grupper i går og jeg lot tilfeldighetene råde.

Jeg fikk derfor en ny lærer denne gang.

Det blir spennende.

Jeg kjenner til Yenni fra før, for hun hadde deler av undervisningen forrige gang .

Etter middag møttes vi gruppevis.

Den første øvelsen vi gjorde var å lukke øynene, la oss lede inn i en meditasjon der vi skal kjenne hvordan det føles når åndeteamet er hos oss.

Dette for at vi skal vite når vi jobber ut fra vår egen spiritualitet eller om vi har hjelp.

Jeg kjenner de med at jeg får en sterk tyngde i kroppen, som om jeg blir presset ned i stolen.

I tillegg begynner jeg å klø rundt nesen som om det er en flue som surrer rundt der.

Vi skulle be om å få to ord.

Jeg fill selflove og let go of fear .

Typisk man hører dem på engelsk, enda det jo slett ikke må være sånn.

Det er nok jeg selv som blander inn det engelske språket fordi læreren snakker engelsk.

Hjemme får jeg jo beskjedene på norsk.

Men beskjedene er nok viktige for det er disse to tingene jeg trenger å jobbe med.

Være glad i meg selv og ikke være ha så mye frykt i meg, for jeg har jo fortsatt litt av det. 

 

Etter denne lille øvelsen delte vi inn i grupper på tre og tre.

Den ene fikk et bilde som hun skulle telepatisk skulle sende oss.

Vi lo godt for vi fikk så ymse som ikke stemte, men vi fikk også en del riktig.

Stor var forbauselsen når jeg fikk mitt bilde og det viste seg at det så ut slik jeg hadde trodd det så ut det som  ble sendt meg. 

Jeg hadde sett mitt eget bilde før jeg hadde fått det tildelt, morsomt.

Det siste bildet så jeg først, men så blander jeg inn en rekke farger som ikke var der.

Det er nettopp dette vi skal øve på, skille mellom det vi intuitivt går og det vi begynner å tolke oss til.

Jeg sa det var et tre men så begynte jeg å blande inn en rød ball  

 

 

I dag skal jeg starte dagen med en personlig reading med læreren.

Der skal bli spennende å høre hva hun har å fortelle meg.

Jeg har valgt en reading som tar for seg den spirituelle utviklingen min.

Man kan også be om en reading der de tar ned noen som har gått bort men det er ikke noe jeg har behov for.

Jeg gleder meg til å starte dagen.

Nå er det klart for frokost

I dag 

 

 

Motstand mot endring

Det merkelige med oss mennesker er at vi ofte har motstand mot det som er viktige endringer for oss.

Og oftest forstår vi ikke dette selv.

Dette gjelder både ting som blir gitt oss av gode råd men også i andre situasjoner.

Jeg har noe som heter essensiell tremor.

Det er nevrologisk og gjør at jeg skjelver på hender og føtter.

For meg å holde en kopp på et fat, vil være utfordrende.

Det vil klirre veldig og jeg kan søle utenfor, brenne meg og miste hele greia.

Noen ganger rykker jeg på en måte til, når jeg skal ha tak i noe, så det velter.

Å stå rett opp og ned, som synge i et kor er vanskelig.

Det er vel også det eneste jeg synes er litt kjedelig at jeg ikke kan gjøre.

Å sitte å synge, er ikke stas når andre står.

Hvis jeg skal noe, holde en tale, eller noe, ja, da skjelver jeg veldig mye.

Det er fordi jeg blir nervøs i tillegg.

Mange kan synes dette er ubehagelig å se på.

For min del, tar det litt bort fokuset på det jeg skal gjøre.

Første gangen jeg var på Arthur Findlay, hadde vi en kveld der vi elever kunne gjøre noe vi ønsket på scenen.

Jeg ville gjerne lese et par blogginnlegg jeg hadde skrevet under en meditasjon.

Jeg ba om en stol så jeg kunne sitte når jeg leste.

Jeg ba de som så på, om å lukke øynene mens jeg leste, så jeg kunne bli roligere og de ikke ble forstyrret av at jeg ristet der oppe.

 

Etterpå var det ei som sa at dette skulle jeg ikke gjøre.

Jeg kunne ikke bestemme om de skulle lukke øynene.

Jeg skulle bare lese selv om jeg skalv og ble ukonsentrert.

Jeg tenkte da at dette må jeg da bestemme selv og det sa jeg også.

I ettertid har jeg tenkt at hun hadde rett.

Ved å si at de skulle lukke øynene, sa jeg også ubevisst til meg selv at jeg ikke ønsket å bli sett.

Det ville derfor ikke hjelpe meg, heller gi styrke til utfordringen.

Det gikk lang tid før jeg innså dette selv og jeg har ikke fått takket henne for at hun turde å si det til meg.

 

En annen gang jeg hadde veldig motstand var når jeg stod overfor noe som er blitt en viktig milepæl i utviklingen min.

Jeg vet jeg har fortalt dette før, men tar det likevel med for det er så godt et eksempel.

I 2009 var jeg på Røros på arbeidsrettet rehabilitering, for øvrig et fantastisk opphold som endret meg for livet.

Flere av de som var der, bestilte seg time hos en kvinnelig healer.

Jeg sa inni meg at dit skal ihvertfall ikke jeg.

Hvorfor, nei det visste jeg ikke.

Da kunne jeg sagt at jeg fulgte hjertet og lot være.

Men merkelig nok, bestilte jeg likevel en time, siste dagen vi var på Røros, skulle jeg dit. 

Det var noe i meg som gav etter likevel.

Sånn er det ofte med meg.

Dagen før jeg skulle dit, 20.09 2009, kjente jeg en sterk tyngde i kroppen, mens jeg lå i senga og leste en bok.

Det varte ca10 min, deretter tikket det inn en melding fra healeren.

Etter at jeg hadde svart, kom tyngden tilbake.

I det jeg kom til kontoret hennes dagen etter, kjente jeg på nytt det samme.

 Jeg skjønte da umiddelbart at det var energier jeg kjente, for første gang.

Datoen, bursdagen min gange to, siden det ble 2009 2009, og situasjonen, ble så spesiell at jeg måtte bare legge merke til det.

Hvis jeg ikke hadde gått til henne og opplevd dette, hadde jeg nok fått det likevel, men da på en annen måte.

 

Det er dette som er litt vanskelig når man skal følge hjertet.

Man kan nemlig også ha motstand mot det som er viktig å gjøre.

Kroppen vet den står overfor endring og som oftest liker den det ikke.

Den er vant til at endring er ubehagelig.

Hjernen vår liker nemlig å følge samme sporet den alltid har gjort.

Selv om det er ubehagelige situasjoner også, så gir den oss de på nytt.

Derfor kan man også ha motstand mot å bli frisk.

Ubevisst selvfølgelig.

Man holder tilbake fordi man begir seg ut i ukjent farvann.

Har man vært syk i mange år og så blir bedre, kan det faktisk ta tid å snu.

Da er det fint å kunne bruke litt tid så kroppen ikke blir overveldet av alt det nye.

Da kan den nemlig finne på å få panikk og finne på en måte å spenne bein under oss, på nytt.

Men det aller viktigste er å være dette bevisst.

Man skal ikke holde seg tilbake men samtidig ikke skynde seg for fort.

Så med sommerfugler i magen, flakser jeg meg på flyplassen på vei til England

I dag

 

 

 

La deg aldri stoppe

 

Jeg er på toget.

Igjen på vei til Arthur Findlay spritual college i England.

Bildet er derimot tatt fra godstolen hjemme.

I dag vil jeg snakke om det å aldri gi seg.

Akkurat nå er magen full av flaksende kråker.

Jeg blir jo bestandig så reisesyk, kroppen går på høygir.

Men likevel nekter jeg å la det stoppe meg.

Denne drivkraften inni meg er så viktig for meg.

 

Stressnivået i kroppen har bestandig vært min akilleshæl.

Helt siden jeg kom til verden.

Jeg stresset meg ut tre uker før tiden.

Fikk astma tre måneder gammel og siden har det gått slag i slag med infeksjoner.

Av den grunn har også andre ting fulgt på i dragsuget, kronglete ustabilt stoffskifte, høye verdier av insulin og stresshormoner og så høyt blodtrykk.

Likevel er jeg heldig for dette kan jeg leve godt med.

 

Jeg har aldri gitt meg.......aldri.

Uansett hvor lite jeg er blitt trodd av legene.

Uansett hvor mange jobber jeg har måtte gi opp.

Jeg har sluttet med medisi.

Egentlig for å se om jeg klarte meg uten, hvis det nå var sånn at jeg ikke hadde stoffskifteproblemer.

Bare slutt sa spesialisten og jeg så gjorde. 

Det førte til st jeg hadde en TSH på 24 på det verste, den bør være under 1,5.

Det er tøffe tak for kroppen.

Når det i tillegg viste seg et par år etter at jeg nok har gått med for høyt blodtrykk, ja da takker jeg kroppen min for ikke å ha gitt meg opp.

Nå bruker jeg medisin og forsøket førte til at nå er det alle som tror meg.

Jeg har gått privat, Balderklinikken.

Jeg har Norges fremste ekspert på stoffskiftet, Lars Omdal so lege.

Jeg bruker en annen type medisin, en jeg ikke legger på meg av, armour.

Det er samme type som Hillary Clinton bruker og hun ser ut til å ha mye energi.

Jeg er hjemmeværende på heltid og alt kjennes riktig ut. 

 

I det nav ville jeg skulle søke om ufør, startet ting å skje.

Bestillingene på healing og Lillasjelord , begynte å øke.

Det rare er at de kommer i takt med formen, bra form, mange bestillinger, sliten, mindre bestillinger

Jeg tror jo derfor at alt regulerer seg selv.

Det fine er at nå kan jeg jobbe likevel og det i mitt eget tempo.

Jeg trenger ikke stresse ut om morgenen.

Uføreordningen er mye bedre nå, man kan bare føre opp det man tjener og trygden reguleres deretter.

 

Det aller fineste er at nå bedrer formen seg.

Ja, fortsatt mye hvile, men mye mindre.

Nå jobber jeg med å få kroppen til å ikke være så snar til å gå i stressmodus.

Den er så innstilt på å kjøre i gang, så snart det er litt ekstra.

Dette må skje sakte og forsiktig, den må avlæres forsiktig, venne seg til et nytt tempo.

 Men jeg gir meg ikke.

I mitt snegletempo, lyttende til stemmen inni meg, lar jeg meg drive fremover.

Og tro ikke at målet må være å være i full fart, nei, det er ikke noe mål.

Målet er å vite at jeg har gjort alt som står i min makt for å få et så godt liv som mulig.

Det er et viktig mål, uansett hvilke begrensninger man har i hverdagen.

Så la deg aldri stoppe.

Følg drivkraften din, din indre stemme fra hjertet, den vet veien.

Ikke følg hjernen, den liker å ha det behagelig og slik den er vant til.

Lær deg denne stemmen å kjenne, da vil du ikke trå feil.

Da vil du følge din ledestjerne

I dag

 

Bøker lest juli 2017

 

Den første boken i juli var Drømmetyderens død. Den er ganske ny så den blogget jeg med en gang. Jeg kommer til å gjøre det på den måten fremover. Jeg vil blogge en og en bok, når de er ny og så vil jeg samle opp til månedens leste bøker i tillegg.

Jeg vil nå få en del bøker fra forlagene så det gleder jeg meg til. Det betyr slett ikke at jeg kommer til å skrive at jeg liker alle. Noen tror visst at bloggere hverken leser de bøkene de blogger om eller er ærlige, men det kan jeg love at jeg er. Jeg ser ikke vitsen i noe annet.

 

 Jeg leser alle bøker av forfatterparet A. J. Kazinski. De skriver bestandig om spennende temaer selv om denne ikke er den som har fenget meg mest. Den virket litt lite gjennomtenkt på enkelte ting. Vil en som har fått dødsdommen fyke avgårde med en gang for å få sitt liv avsluttet i Sveits uten å si farvel til sine barn og sin familie og hvis denne er så syk, ville  da vedkommende dra fra land til land for å undersøke drap? Her kunne det vært jobbet mer med å få det litt mer realistisk. Men Kazinski er spennende og jeg vil ha mer. Jeg har også gått glipp av en bok så den må jeg få tak i.

http://lillasjel.blogg.no/1499610089_drmmetyderens_dd_a_j_kazinski.html

Tekst hentet fra Bokklubben

Elleve dype knivstikk. Morderen var grundig da han drepte drømmetyderen Evelyn Heiberg. Gisselforhandler Niels Bentzon i Københavnpolitiet må tyde mer enn bare åstedet.

 

Så startet ferien og det var ganske mange bøker med i kofferten. Vi var på cruise i 14 dager men det var for travelt til at jeg fikk lest alle jeg hadde tenkt, men noen ble det. Jeg lager meg bibliotek på lugaren.

Gubbens bøker til venstre og mine til høyre og så tar jeg over gubbens når han er ferdig med de. Fin avtale det. :)

 

Første bok leste jeg i Telemark, på familiebesøk, før reisen. Den likte jeg godt. Barna fra toget av Christina Baker Kline. Jeg så at noen skrev at dette nok var en bok beregnet på ungdom og der er jeg helt uenig. Dette er en bok for alle. Man kan bare levende tenke seg hvor mange vonde opplevelser som disse barna møtte, det er barbarisk rett og slett. Anbefales.

En gripende fortelling om et uvanlig vennskap.
17 år gamle Molly Ayer har bodd i tolv forskjellige fosterhjem. Hun er blitt jult opp, hun har måttet sove i en iskald vinterhage, og en fosterfar lærte henne å rulle jointer. Nå har hun blitt dømt til samfunnsstraff for å stjele en bok på biblioteket. Hun skal hjelpe en eldre kvinne med å rydde på loftet.
Vivian Daly er 91 år gammel og kjenner seg igjen i unge Molly. Hun ble tidlig foreldreløs etter at hele familien døde i en brann. Sammen med hundrevis av andre barn ble hun satt på et tog i New York og fraktet til Midtvesten. Alt ble tatt fra henne, til og med navnet hennes. Siden har hun forsøkt å fortrenge det vonde hun måtte gjennomgå.
Mens de sorterer eiendeler på loftet, vekkes gamle minner til liv. Molly bestemmer seg for å hjelpe Vivian med å finne svar på spørsmålene som har tynget henne hele livet

https://en.wikipedia.org/wiki/Orphan_Train

Bilder hentet fra google

 

Deretter var turen kommet til Alma Whittakers betydelige oppdagelser. Jeg gledet meg stort over denne boken. Forfatteren er Elisabeth Gilbert som har skrevet Spis, elsk, lev, men denne boken var helt annerledes.

Den handlet om en liten pike som vokste opp med veldig spesielle foreldre. Hun er et svært intelligent barn og elsker å forske, noe hun skulle komme til å gjøre hele livet. Hun forsker på mose, noe som kan høres kjedelig ut, men forbausende nok er det både læreriktig og interessant. Hun vokser opp i rikdom men når hennes far dør og hun arver godset, gir hun det bort til sin adopterte søster,som gjør det om til en skole for mørkhudede barn, som ellers ikke ville fått noe utdanning. Deretter begir hun seg ut på reise,  til Tahiti.. Boken favner så mye så dette er ikke noe vanlig feelgood roman for damer, denne er for alle. Det er en skikkelig fortelling og den begynner tilbake på 1700 tallet der vi får følge Almas far og følger så Alma til hun er en gammel dame.

Anbefales på det varmeste til alle som liker å lese en god fortelling.

«Hun var sin fars datter. Det ble sagt helt fra begynnelsen. For
eksempel så Alma Whittaker helt ut som sin far: med rødt hår, rødmusset
hud, liten munn, bred panne, stor nese. I tillegg var Alma smart på
samme måte som ham. Robust også. Aldri syk. Sta. Fra det øyeblikk jenta
lærte å snakke, ga hun seg aldri i en diskusjon. Hun ville forstå
verden, og hun gjorde det til en vane å forfølge informasjonen til dens
siste skjulested, som om nasjoners skjebne sto på spill hver gang.»

 

Etter en bok som fengsler en så mye, er det vanskelig å begynne på en ny, men jeg valget Dagen vi møttes av Lisa Jewell. Jeg leste barndomshjemmet av henne og likte den svært godt.

Den blogget jeg om her: http://lillasjel.blogg.no/1475835980_bker_lest_september_2.html

Denne derimot ble jeg ikke fengslet av. Dette ble for oppkonstruert for meg, ingen nerve. En grei, lettlest feriebok, ikke noe jeg kommer til å huske. Den hopper også veldig mye i persongalleriet så man skal ha tunga beint i munnen.

På et hospice utenfor London ligger en døende mann. Venninnen hans, Maggie, sitter hos ham hver eneste dag. En dag forteller han at han har tre barn som han aldri har møtt, men som han ville gjort alt for å treffe. Maggie bestemmer seg for å hjelpe ham, og dette er starten på omveltende forandringer for tre søsken som alltid har følt at noe manglet i deres egne familier.
 

Så fant jeg frem Ville hester av Jeanette Walls. Jeg har likt så godt hennes forrige to bøker Krystallslottet og Sølvstjernen så jeg var spent.

Krystallslottet og Sølvstjernen skriver jeg om her : http://lillasjel.blogg.no/1480942389_05122016.html

Denne romanen skulle handle om Jeanettes bestemor, Lily Casey Smith.

20 fakta om Lily Casey Smith i linken under her:

http://www.playbuzz.com/shaylee12/18-things-you-should-know-about-lily-casey-smith

For en fantastisk historie, snakk om pågangsmot. Jeg anbefaler alle tre bøkene til Jeanette Walls, det er gode historier, Krystallslottet handler jo om hennes egen oppvekst. Da får vi følge datteren til Lily Casey Smith, da hun jo er Jeanettes mor.

Lily Casey Smith. Uredd, handlekraftig og beintøff . På én og samme dag redder hun liv, temmer ville hester og slår kvegarbeidere i poker. Hun ble født i 1901 i en jordhytte i Texas. Som seksåring hjelper hun faren å temme hester. Som femtenåring fl ytter hun hjemmefra for å være lærer i en by som ligger 800 kilometer unna.  Lily takler alt livet kaster mot henne. Flommer og tornadoer, den store depresjonen og den mest hjerteskjærende personlige tragedien. Alt sammen med et ufattelig mot, en rå besluttsomhet og et hjertevarmende smil. Uansett motgang, lever Lily livet til det fulle.

 

Den første boken hennes er en av de bøker jeg anbefaler, Så lenge det finnes stjerner på himmelen, Kristin Harmel. Jeg gledet meg derfor til denne, for noen sa den var like god. Ja, den var veldig bra, men ikke så bra som den første. Jeg tror jo vi får tegn som leder oss, så for meg er det helt naturlig. Jeg lever etter det hver eneste dag, men likevel fant jeg ikke denne like engasjerende som den første, men for all del ja fin historie. Det jeg likte best ved den er å høre om hvordan musikkterapi kan hjelpe mentalt på mange vis. Det var interessant og boken anbefales.

Jeg gleder meg til hennes neste bok på norsk, Når vi møtes igjen. Hun har også skrevet enda en, den kommer til neste år og heter Der valmuene vokser.

https://www.forlagsliv.no/underholdning/2017/05/07/intervju-med-kristin-harmel/

 

Musikkterapi

http://www.uib.no/grieg/84716/musikk-som-behandling

https://no.wikipedia.org/wiki/Musikkterapi

Jeg blogget Så lenge det finnes stjerner på himmelen her:

http://lillasjel.blogg.no/1438940931_bker_lest_juli_2015.html

Kate er musikkterapeut i New York og skal snart gifte seg med en kjekk og vellykket mann. Alt er perfekt, bortsett fra at Kate plutselig begynner å ha merkelige, livaktige drømmer om sin første ektemann. I drømmene dør ikke Patrick den gangen for tolv år siden, og han og Kate har en datter, Hannah.
Følelsene og bildene er så levende og føles så riktige at Kate ikke vet hva hun skal tro. Forsøker Patrick å fortelle henne noe, eller er det bare hennes egen redsel for å gripe denne nye sjansen til å bli lykkelig som gir seg sånne merkelige utslag?
Gjennom drømmene får Kate en rekke spor, og når hun setter dem sammen, skjønner hun at selv om hun har opplevd stor sorg, blir kjærligheten aldri borte

 

Vel, da var gubben ferdig med et par krim så jeg tok fatt på de. Jeg var nysgjerrig på disse for jeg har ikke lest av henne før, Sidsel Dalen. Første boken om journalist Mia Mikkelsen heter Dødelige dråper. Beklager men dette ble for enkelt. På en måte skal det virke så rått og hardt, men samtidig er det banale kjærlighetsklisjeer og jeg finner den ikke spennende. Hvor er krimgåten jeg kan fundere på, du får historien servert uten de store overaskelsene og persongalleriet blir for teit for meg, beklager Sidsel Dalen, jeg hadde så lyst til å bli fengslet, men ble det ikke. Det er tydelig at forfatteren har spesialkunnskaper men for meg ødelegges det ved for dårlig historie, for oppkonstruert.

Tekst fra Aschehoug


En norsk milliardær kjøper oljefelt i Amazonas.
En toppleder får sjansen til å tjene seg styrtrik.
En National Geographic-fotograf blir likvidert.
En gategutt selger sukkertøy og kokain for å overleve.
En hushjelp trenger penger til tomografi for å redde sin hjerneskadde sønn.
En underbetalt politimann tar ekstrajobb som leiemorder.
En mislykket journalist øyner sitt livs skup.

Altfor mye står på spill. Noen må dø.

 

Det var derfor med tvil jeg startet på bok to, 21 dager. Men de er da lettleste så jeg tok fatt. For meg var denne hakket bedre, men fremdeles banalt til tider.  Nok en gang et merkelig persongalleri som jeg ikke helt kjøper troverdig og et forsøk på rått og brutalt som plutselig blir banalt. Det er ingen her som etterforsker på et vis, selv om Mia Mikkelsen skal være en frontfigur, så blir det ingen etterforsking i spennende fremdrift. Oppskriften er noenlunde lik den forrige boken selv om det nå omhandler traficking istedetfor olje, er det fortsatt korrupsjon og høye herrer i godt betalte stillinger det handler om, til og med en del av de som var med i første boken. Jeg tror ikke jeg kommer til å kjøpe den tredje, når jeg ser at den handler om akkurat de samme temaene.

"Nødhjelp" er en ny Sidsel Dalen-thriller om storpolitikk, pengemakt og personlige drama.

"21 dager" er en triller om menneskehandel, grådighet og korrupsjon i oljebransjen. Her møter vi på ny journalist Mia Mikkelsen fra "Dødelige dråper". Var nominert til Rivertonprisen 2013.

Mens Mia Mikkelsen dekker en internasjonal energikonferanse i København, blir avdelingsleder Herman Bull i Oljedirektoratet funnet drept etter et fall fra sin suite i attende etasje på Mermaid Palace Hotel. Sammen med ham var en ung prostituert jente.

Anna og lillesøster Irina fra det fattige Moldova har blitt skilt fra hverandre og solgt til menneskehandlere i Vest-Europa. Irina har havnet hos en brutal hallik i Oslo. Han har bare ett prinsipp - han selger ikke barn. Men om 21 dager fyller Irina tretten og er ikke lenger et barn. Anna har dårlig tid og må finne henne - før det er for sent.

 

Da var det nok krim og jeg leste Bellman & Black, Diane Setterfield. Det var en ok historie om en spesiell mann. Noen vil kanskje si den er litt kjedelig men for meg ble den ikke det. Det går vel etterhvert opp for leseren hvem Black er selv om ikke Bellman ser ut til å forstå. Jeg husker at jeg leste den første boken hennes, den trettende fortellingen og at jeg likte den også. Fin feriebok på en solseng i Middelhavet men ikke en bok jeg kommer til å huske så lenge. Men leser gjerne flere bøker av henne.

Tekst fra bokklubben

England, tidlig på 1800-tallet: William Bellman er ti år og fire dager gammel, og en mester med sprettert. En dag skyter han en kornkråke. Episoden er tilsynelatende bare en av mange guttestreker, men skuddet får fatale følger. Kornkråker glemmer nemlig aldri.
Noen år senere: William er en av landsbyens største menn, og har gjort onkelens spinneri til en blomstrende forretning. Han har funnet sitt livs kjærlighet og satt fire vakre barn til verden.
Men plutselig snur hellet. Moren dør, og i begravelsen kjenner William et ubehagelig blikk i nakken. I øyekroken ser han omrisset av en mystisk, svartkledt mann. Like etter rammes landsbyen av en epidemi, og Williams kone og barn blir alvorlig syke. Desperat etter å redde det mest dyrebare han har i livet, satser William alt på et partnerskap med den svartkledte fremmede.

Jeg fikk besøk på solsengen

Etter å ha vært i land på Gibraltar, ville jeg sole meg

Siden vi hadde nettdekning der, syslet jeg litt med ipaden min

Jeg satt derfor på solsengen.

Plutselig kommer denne lille vakre og lander på sengen min.

Den blir sittende der i flere minutter.

Vanligvis ser vi ikke insekter når vi er ombord.

Det er en av de tingene som er så herlig med cruise.

Ingen veps, mygg, fluer, surrende rundt hodet.

 

Så kom altså denne vakre skapningen på besøk.

Automatisk tenkte jeg at det var min mor.

Hun forstod ikke helt vår iver etter å reise på cruise.

Likevel sa hun bestandig at hvis det er dette dere vil, så hvorfor ikke.

Jeg følte derfor sterkt at dette var et tegn fra henne at nå var hun med.

Nå kunne hun se oss.

 

Så kommer vi til middag om kvelden.

Vi sitter ved bordet sammen med to engelske par.

Jeg forteller om sommerfuglen som landet på solsengen min.

Og hun ene sier: My mother is a butterfly.

Always when i see one, I am thinking about her.

Jeg fikk tårer i øyene og kjente bekreftelsen.

 

Jeg tenkte at denne lille historien må jeg fortelle.

Men det har vært hektiske dager med bestillinger og jeg har ikke kommet i gang.

Når jeg så ser på facebook i dag, ser jeg en skriver at når jeg ser en sommerfugl, tenker jeg på min mor.

Aha, det var det jeg skulle fortelle ja, nok et hint.

Er det tilfeldig eller?

Her kom ihvertfall historien om den lille sommerfuglen som besøkte meg på solsengen.

I dag

Hva er din lille boble



 

Jeg føler kroppen min er stresset

Det er som om den går på et høyere gir enn den er ment til å være

Det er ikke det at jeg gjør så mye

Jeg har ikke tusen gjøremål

Men likevel er kroppen min på et høyt gir

Jeg kjenner hjertebanken

Det som som om jeg dirrer

Det er som jeg ikke finner fred inni meg

Det er som om jeg er anspent

 

Hvorfor er jeg sånn

Hvorfor kan jeg ikke finne igjen denne freden

Det er nok fysisologisk årsaker bak

Det kan være at stoffskiftet er litt høyt

Eller kanskje blodtrykket

Eller at jeg er i en hormonsyklus

Men jeg vil finne fred

Det er så deilig

Det er så deilig å kjenne freden inni seg

Når man er helt avslappet

 

Det er ikke så enkelt å være helt avslappet i dagens samfunn

Det er styr og ståk rundt deg hele tiden

Mange finner denne freden i naturen

At de der kan sitte og bare la tankene fly uten å vite egentlig hva de tenker på

Andre finner det i kreativitet som maling eller annen hobbyvirksomhet som gir ro i sjelen

Det er viktig for kroppen med sånne pauser

Pauser fra alt rundt oss

Der vi kun kan være i vår lille boble

Disse boblene er svært verdifulle

De boblene vi kan fylle med det som gir oss mest

Der vi kan forsvinne inn dit og glemme alt rundt oss

 

Jeg har mine bobler i skriving og lesing

Men jeg forsvinner også inn i sånne små uvesentlige ting, som pcspill

Det er vanskelig å gruble samtidig som man spiller

Derfor er det også en form for tankeflukt

Men det aller beste er meditasjon

Men det rare er at når jeg har som mest behov for meditasjon, da sluntrer jeg unna

 

Vi er merkelige vi mennesker

Vi vet hva som gjør oss godt, men likevel skygger vi unna

Og det når vi trenger det som mest

Sånn er det litt i møte med med medmennesker også

Når vi har mest behov  for å møte dem, da trekker vi oss unna

Vi vil gjemme oss

Vi vil ikke bli sett

Og spør noen om hvordan vi har det, så sier vi bare fint

Enda det slett ikke er sant

 

Har du prøvd å si sannheten en gang

Da må du velge en som du vet er interessert

For ofte spør de bare for å spørre

De hører rett og slett ikke svaret

Da kan vi like godt si at det er bare fint, selv om det ikke er det

Men hvis det er noen som spør fordi de er interessert i å høre, så si hvordan du har det

Kanskje vil du oppdage at du er ikke alene om det

Kanskje møter du flere som har de samme utfordringene

Så når tror jeg at jeg skal gå inn i min egen lille boble

I meditasjon

I dag

Hei og hopp, her kommer jeg



 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 300,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

Fra 1. august 2017 må jeg sette opp prisen til kr 400,- for nå er det så mange som ønsker Lillasjelord at jeg må betale skatt. alle som bestiller og betaler før 1. august får det til kr 300,- selv om jeg ikke får levert de før august pga ferie. Det kan gå noen dager før du får svar på meldinger nå i juli. Er ikke hele tiden på nett.

 

Hei og hopp, her kommer jeg

Å nå var det nesten så jeg snublet over deg

Du må da ikke stå i veien for meg

Jeg skal fort frem serru, her går det unna

Ja, nesten sånn er det hos deg

Du liker aktivitet, du liker lek og moro

Men så kan du skifte til dypt alvor

Du flyr høyt og så stuper du ned i alvoret

Da kan du bli litt tungsinnet, litt nedfor, du liker jo at alt går så greit

Du liker ikke disse snubletrådene som blir lagt ut foran deg

Hva skulle nå det være godt for, tenker du

Og du ikke bare tenker det, du sier det også

Det kan nemlig føles veldig utrettferdig det som skjer til tider

Du føler deg forbigått, til og med usynlig av og til

Når det er din tur, så kommer noen andre snikende forbi

Og det skjer ofte så fort at du er helt urforberedt

Da er du skuffet, veldig skuffet, det føles nesten som om det er et mønster

 

Hva kommer dette av skal tro

Da må man stille spørsmål

Var det sånn når du var barn, ble du da forbigått

Har hjernen lagd det som et mønster så den tror at dette er noe som skal skje

Det er godt mulig det ligger noe der

Så hva gjør man for å få slutt på det

Jo, det første er å slutte å forvente det

Ubevisst forventer du nesten at det skjer

Begynn med å se for deg det du ønsker deg

Se at det er ditt, som om det allerede har skjedd

Øver man på dette, kan man snu hjernens mønster

Man får nemlig ofte det man forventer og føler

Sakte, men sikkert kan man da kanskje minusere hendelsene, men husk at ting tar tid

 

Hva så hvis det fortsetter å skje

Kan det da være at du er på feil vei

Er man på feil vei, blir man stoppet

Kanskje var det ikke dette du skulle

Er det tid for å tenke nytt og annerledes

Er det nye ting du har lyst til å lære

Ut på nye eventyr, er det en stund siden du tillot deg å være ute på eventyr

Ny lærdom og nye opplevelser og nye menneskemøter

Høres ikke det forlokkende ut

Du er så åpen og så godt humør og er så lett å være sammen med

Kanskje du skulle bruke det sammen med noen som satte ordentlig pris på den du er

Ja, for du vil jo være deg selv

Du vil ikke spille teater for å tekkes andre, det er det slutt på

Nå banker du i bordet heller og sier at nei, da får det bare være og så går du

Så finner du på noe annet

For ideer har du, du er fargerik og kreativ

Du har så mange fine egenskaper, mange flere enn de du har oppdaget til nå

Du har en hel skattekiste der som ligger under den du allerede har åpnet

Der er det mye fint kan du tro

Når skal du bestemme deg for å åpne den

Der ligger masse kreative ideer og enorme mengder glede

Der ligger sterke sanser og spiritualitet

Ny lærdom, et helt universitet, det er nesten så det bobler over

Og du vil elske det

Nå er det vel din tur, er det ikke

Nå kommer tiden for å utforske nye horisonter

Det er bruk for mennesker som deg i verden

Mennesker som ser andre, som er hjelpsomme og lydhøre og samarbeidsvillige

Som ikke er redd for å ta i et tak

Som ikke griner på nesen om noe kommer i veien eller er litt vanskelig

Du er en stor ressurs for de som er så heldig å ha deg i nabolaget eller som kollega

Hurra for deg, sier vi, hadde alle vært sånn, hadde vi fått ting unna

Fortsett å være deg selv

Stå med beina godt plantet på jorda, som det fine mennesket du er

Kjenn kraften din og stol på deg selv, du bærer en indre visdom

 

Det var våre ord til deg

Du er så fint et menneske

Du trenger ikke prøve være en annen eller gjøre noe annerledes

Bare stol på deg selv og vær den du er

Ja, kanskje blir du frustrert av og til når noe ikke går din vei

Men tenk på det som læring, som spenning og litt dramatikk i boken din

Ja, for du skriver jo bok

Boken om ditt liv og du har masse ark og alle slags farger du kan bruke

Du kan også kjøpe deg nye farger og inspirasjon hvis du har lyst til det

Takk for den du er, du vakre sjel på jorden

Vern om din integritet, ikke la det tråkke på, men sett dine grenser og hold dem

Du ønsker å bli sett



 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 300,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

Fra 1. august 2017 må jeg sette opp prisen til kr 400,- for nå er det så mange som ønsker Lillasjelord at jeg må betale skatt. alle som bestiller og betaler før 1. august får det til kr 300,- selv om jeg ikke får levert de før august pga ferie. Det kan gå noen dager før du får svar på meldinger nå i juli. Er ikke hele tiden på nett.

 

Du ønsker å bli sett

Du føler deg usynlig for alle rundt deg

Det er ikke så vanskelig å gjøre noe med det som du skulle trodd

Du har allerede startet den reisen

Du har sagt ordene høyt

Med det, setter du i gang prosesser i deg selv

Nøkkelen er egentlig ganske så enkelt, du må først se deg selv

Ingen i hele verden vil se deg, så lenge du gjemmer deg i egne skygger

Alt har med deg selv å gjøre, ingen andre

Du kan ikke få andre mennesker til å endre seg

Du må endre deg selv

Enkelt ja, men likevel vanskelig

Men det aller fineste er at du kan gjøre jobben selv

Du er ikke avhengig av noen andre

 

For å se seg selv er det viktig å være ærlig

Hvordan er jeg som menneske

Hvem omgås jeg med

Er jeg sammen med de rette menneskene

Liker jeg å være sammen med disse

Er det noen av dem jeg skulle byttet ut

Hva kan jeg gjøre selv

Skriv ned det du liker ved deg selv

Har du dårlig selvtillit, kan de tingene være vanskelig å se

Men skriv ned det du er flink til

Les så de ordene til deg selv ofte

Se deg selv i speilet og si at du er glad i deg selv

Kanskje føles det forferderlig i starten å skulle stå sånn og snakke med seg selv

Men etter hvert vil det bli enklere

Er det vanskelig, tenk at du er din aller beste venn og skal si noe fint til denne

Smil til deg selv, smil mye til deg selv, se på deg selv i speilet når du er glad

Det å smile, gjør noe med oss, det løfter oss

Føler du deg nedfor, se gjerne morsomme filmer, da får du le og får gode følelser inni deg

Kroppen din tolker gleden din positivt. den skjønner ikke at du ler pga filmen

Den tror du ler fordi du har det bra

Slik kan du lure den til å løfte deg i humør

 

Finn de vennene du liker å være sammen med

Kanskje skal du begynne på et kurs eller finne på noe som gjør at du kan finne likesinnede

Liker du hester, oppsøk hestemiljøet

Å stelle hester er fin terapi for hele kroppen

Alle typer dyr har en postiv innvirkning på kroppen

Å stelle og kose med dyr, frigjør endorfiner som får deg til å føle deg bedre

Det finnes mange frivillige organisasjoner der man kan være til hjelp

Å lese bøker er også fint

Da forsvinner du inn i boken og alt rundt deg forsvinner

Liker du ikke lese, prøv lydbøker

Ta det å gjøre livet ditt best mulig, til en jobb

Gjør det til ditt ansvar

Du har fått deg selv i gave og må sørge for at du har det best mulig

Ofte gjør det godt å snakke med fagpersoner, som psykologer

Tankefeltterapi er et flott verktøy for å jobbe med følelser, for å minusere dem, slik at de ikke er så vonde lenger

Det er så mye man kan gjøre, men man må gjøre det selv

Man kan gjøre det i all hemmelighet så ingen vet om det

Da slipper man å bli angrepet og føle at man må forsvare seg

Det er så lett å gå i forsvar hvis man er vant til angrep

Tenk at ordene deres er bare blablabla og så går du din vei

Se at ordene går inn ene øret og rett ut igjennom det andre

 

Nøkkelen er å gi seg selv det man ønsker seg fra andre

Du må ta kontrollen selv

Gi deg selv gode tilbakemeldinger, vent ikke på at andre skal se deg, se deg selv

Dessuten om noen sier noe fint til deg, tror du nok ikke på dem likevel

Du må føle det selv inni deg for å tro det

Du har så mye å by på når du bare kryper ut av skallet ditt

Du har så mange fine egenskaper

Alt det du selv erfarer, kan du bruke, for igjen å være der for andre

Du vil se dem som også føler seg usynlig

Ta kontakt med dem, sammen blir der sterkere og mer synlig

Du er en god venn og en til å stole på, du lytter og du forstår

Mange vil sette pris på nettopp dette

 

Det var våre ord til deg

Du er en stjerne, du må bare finne frem kluten og pusse den,  så du skinner

Og du må gjøre det for deg selv, ikke for noen andre

De andre betyr ikke så mye som du tror

Men det rare er at når du begynner å se deg selv, ja da våkner de

Da må du også regne med at du kan møte negativitet

De liker nemlig ikke endring

De må lære seg å kjenne deg på nytt, la de få tid

Ikke la deg såre av at de kanskje ikke blir med deg på din reise

Kanskje må dere gå hver for dere et stykke, men så møtes igjen senere

Slik er det av og til på denne reisen som hetter livet

Verdsett deg selv, være snill mot deg selv og gi deg selv masse glede

Da vil livet ditt bli godt å leve

Vi ser deg og du her høyt elsket på jorden, du vakre sjel

Nå er tiden inne til at du skal se deg selv som den juvelen du er

 

Det finnes blomster i verden som er så inderlig vakker



 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 300,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

Fra 1. august 2017 må jeg sette opp prisen til kr 400,- for nå er det så mange som ønsker Lillasjelord at jeg må betale skatt. alle som bestiller og betaler før 1. august får det til kr 300,- selv om jeg ikke får levert de før august pga ferie. Det kan gå noen dager før du får svar på meldinger nå i juli. Er ikke hele tiden på nett.

 

Det finnes blomster i verden som er så inderlig vakker

Men så er det så få av dem at nesten ingen får se dem

Av mennesker er det kun ett eksemplar av hver

Det er noe vi alle vet

Men det er så mange av dem som er så inderlig vakker og ikke ser det selv

De er en sjelden blomst som ikke tilater seg selv å blomstre

De er så redd for å bli sett

De skygger for eget lys og vil gjerne forsvinne i mengden

Det er så trist at de ikke ser seg selv

At de ikke ser godheten og kjærligheten, omsorgen de har i hjertet sitt

En sjel så inderlig vakker

Kanskje er det nettopp disse menneskene som er vakrest av alle på jorden

Kanskje skinner de egentlig så sterkt at de har møtt mennesker som prøver å skygge for dem

Mange tåler ikke at andre stråler mer enn dem selv

Da gjør de dem til hakkekyllinger

Disse vakre menneskene vil da etterhvert lære seg å gjemme seg i skyggen

De må være der for å få fred

De blir engstelige for menneskemøter

Sakte,men sikkert pakker de den vakre sjelen sin inn i mange lag beskyttelse

Men vet du at det nytter ikke, angrepene fortsetter å komme

De kommer fordi skjønnheten vises gjennom alle lag med beskyttelse

Sjelens stråler er så sterke, så sterke

Til slutt vil den vinne, strålene vil ut, sjelen vil bli lyttet til

Du er et sånt vakkert menneske som gjemmer deg for ikke å skinne for sterkt

Og du ser det ikke selv

Men nå vil sjelen din ut

Den vil at du skal ta tak i deg selv, komme frem i lyset

Og du vil klare det nå

 

Nå er tiden inne til at du ikke skal være redd lenger

Du har nemlig ikke noe å frykte

Det du egentlig frykter, er dine egne følelser

Følelser av svik og bedrag og vonde ord

Når du står opp for deg selv og tror på deg selv, ikke på alle andre, da vil du endres

For du har ansvaret for å endre deg

Du får ikke endret hele verden rundt deg

Du har allerede begynt å skjønne det

Du forstår at du nå må sette grenser for deg selv

Det er ikke alt du skal tåle

Sakte, men sikkert skal du finne styrken du bærer inni deg

Du skal slutte å tro at alle andre har rett og du tar feil

I starten kan det være vanskelig

Kanskje blir det lettere å gå fra situasjoner fremfor å gå i forsvar

Så snart du går i forsvar, blir du angrepet og da er det verre å stå imot

Kroppen din er så vant til at du forsvarer deg

Det er et mønster den har lært seg

Nå skal det mønsteret avlæres og det blir deilig

Vanskelig i starten, men så bedre og bedre

Du vil bli friere og gladere

 

Et ledd i utviklingen er å gi deg selv gleder

Du skal glede deg selv fordi du fortjener det

Du skal bestemme deg inni deg at du fortjener det

Du fortjener å ha det godt

Du har fått blanke ark og fargestifter og det er du som selv skal bestemme hvordan sidene skal se ut

Gjør det gjerne bokstavelig

Kjøp deg en bok, skriv og tegn hvordan du føler det

Få det ut av kroppen

Hver kveld når du legger deg, roser du deg selv

Finn noe du er fornøyd med den dagen og klapp deg selv på skulderen

Når du blir gladere, blir du også samtidig sterkere

 

Se for deg at du er et tre

Se for deg at du har sterke røtter som går ned i jorda

Stå gjerne barføtt ute på gresset mens du gjør dette

Be om å få stå i din indre styrke

Se for deg at du står stødig og trygt

Når du så blir usikker og føler for støtte, henter du opp dette bildet i hodet ditt

Lukk øynene noen sekunder og se for deg at du er dette treet

Dette treet som står så stødig og godt plantet i jorda, sterkt og solid

Kanskje er det lite i starten og svaier litt, men etterhvert vil det bli større og kraftigere

Slik vil du bli sterkere og sterkere

Nå du vakre blomst på jorden, nå er det slutt på dagene i skyggen

Nå skal du ut i verden så vi får seg deg

 

Det var våre ord til deg

Kanskje er det skummelt med endring

Men det vil skje sakte, i ditt eget tempo

Det viktigste er at du bestemmer deg

Hver morgen du står opp, skal du si ja inni deg

Du skal si ja til at i dag skal du være deg selv

Ikke bry deg med om du ikke får det til hver dag, hele tiden

Ros deg selv når du får det til for da vil det blir oftere og oftere

Til slutt ser du deg tilbake over skulderen og roper hurra, jeg greide det

Du fortjener å ha det godt, du vakreste rose i verden

Noen ganger føles det som om hjertet blør



 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet "dine" ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 300,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

Fra 1. august 2017 må jeg sette opp prisen til kr 400,- for nå er det så mange som ønsker Lillasjelord at jeg må betale skatt. alle som bestiller og betaler før 1. august får det til kr 300,- selv om jeg ikke får levert de før august pga ferie. Det kan gå noen dager før du får svar på meldinger nå i juli. Er ikke hele tiden på nett.

 

Noen ganger føles det som om hjertet blør

Som om det er et sår der som ikke helt gror

Selv om vi duller og steller med det, så vil det ikke lukke seg helt

Men det vil bli mindre, sakte, men sikkert

Det er viktig å akseptere sorg og smerte

Tillate seg på å kjenne at det er ok å ha følelser

Man kan ikke tvinge de bort

Etter at såret gror, vil det bli et arr der

Det vil vi bære med oss resten av livet, sånn er det bare

Men livet går videre og når man fokuserer på alt som godt er, ja da blir det bra likevel

 

Du er en inspirasjon for mange

Sprudlende og blid, full av kreative ideer og tanker

Ofte sier du hvis bare

Det er ikke alt du forstå av andres ord og handlinger

Da kan du bli litt frustrert, for det er jo så opplagt for deg hvordan det må være

Hvorfor kan ikke folk oppføre seg, har de ikke noe fornuft liksom

Der må vi nok skuffe deg, å gruble over dette, vil kun gi deg frustrasjon

Men det er et knep som vil hjelpe deg så du får minusert disse møtene og opplevelsene

Hvis du bare godtar at sånn er det

Du kan ikke endre andre mennesker og å frustrere seg over de, gjør det bare verre

Da vil du få flere og flere av samme typen

Opplevelse på opplevelse vil komme deg i møte

Ulike mennesker og hendelser, man samme tema, om og om igjen

Det er da vi ber deg skifte spor

Sporveksleren er å fokusere på de gode møtene, de gode opplevelsene

Er det frustrasjon, se for deg det du ønsker, fremfor det du ikke vil ha

Bruk tankekraften din og ønsk deg gode løsninger

Når så frustrasjonen dukker opp, så skift spor, tenk på at det går bra eller at du kan la være å bry deg

Ikke ta de kampene som ikke er dine

De kampene vil også forsterke dine egne, så la de gå

Se for deg at de seiler forbi deg og ut i vannet og trekk så pusten dypt og pust ut

Slipp lettere tak i det som er utfordringer

La andre ordne opp i sine problemer

Ved å hjelpe dem for mye, gjør du dem en bjørnetjeneste, for da vil de ikke bli i stand til å hjelpe seg selv

Du må bare la de streve litt, selv om du har løsningen

De skal også lære på sin livsvei

Du har en tendens til å være litt for snill, for du synes det er enklere hvis du bare ordner opp selv

Tenk deg litt om når disse situasjonene dukker opp

Når skal du blande deg inn og når skal du la være

 

Du er en racer på å organisere

Du liker at ting er i flyt

Få det unna liksom

Det er ikke noe å vente med

Du er ryddig og strukturert, ihvertfall på de fleste områder

Du har et par områder der du lar det flyte, din akilleshæl, men det gjør vel ikke noe

Det er bare sunt å gi fra seg litt kontroll av og til

Alt må ikke være perfekt

Du beholder humøret, nesten uansett hvor mye motstand du møter

Du har en enorm indre styrke

Du er klar i talen og har selvtilitt og tro på deg selv

Det er fint å se

Du gjemmer deg ikke, men trår frem når du skal og må

Men du kan også holde deg litt i bakgrunnen når du føler for det

Det er en fin balanse

Det er egentlig fin balanse i det meste av det du gjør

Men du kan tillate deg å slå ut håret litt mer

Bruke kreativiteten din enda mer, du er ikke løssluppen nok

Du tenker litt orden og struktur, også når det gjelder det kreative

Hva om du lot fornuften forsvinne litt og lytter innover istedet for

Din indre stemme kan nemlig lett overstyres av den fornuftige, hjernestemmen

Flere ganger tenker du at kanskje skulle jeg gjort  ......men så slår fornuften til og stopper deg

Nei, det er vel best å holde seg til det jeg bruker å gjøre

Det er faktisk sunt å tenke utfor boksen litt

Det å utfordre seg selv med å tenke annerledes

Det liker hjernen, den liker ny input, nye tanker og ideer

Hiv deg gjerne impulsivt på et kurs du plutselig finner ut at du har lyst på

Og vær snar å melde deg på, før fornuften stopper deg

Slipp deg litt løs, prøv noe nytt, utfordre deg selv til helt ny lærdom

Det vil gi deg mange fine opplevelser

 

Det var våre ord til deg

Du kan godt unne deg å senke garden litt

Ikke være fullt så nøye med at alt skal være så ordentlig, men fire litt på kravene til deg selv

Du er så flink til alt, så da er det godt å ha noen felt der man ikke er så flink

Slipp deg løs, nyt livet, vær mer spontan

Gjør det gjerne til en vane at du unner deg noe som får alle andre tanker til å forsvinne

Nesen i en bok, en tur ut i naturen, kino, konsert, hva du måtte ønske

Du er på klar kurs fremover

Når du blir mer impulsiv, venter det deg mange vakre opplevelser

Så vakre at du blir forbauset over at du ikke har gjort det før

Takk for at du er den du er, du vakre stjerne på jorden

Bows and flows of angel hair and ice cream castles in the air
and feather canyons everywhere, I've looked at clouds that way.
But now they only block the sun, they rain and snow on everyone.
So many things I would have done but clouds got in my way.

I've looked at clouds from both sides now,
from up and down, and still somehow
it's cloud illusions I recall.
I really don't know clouds at all.

Moons and Junes and ferris wheels, the dizzy dancing way you feel
as every fairy tale comes real; I've looked at love that way.
But now it's just another show. You leave 'em laughing when you go
and if you care, don't let them know, don't give yourself away.

I've looked at love from both sides now,
from give and take, and still somehow
it's love's illusions I recall.
I really don't know love at all.

Tears and fears and feeling proud, to say "I love you" right out loud,
dreams and schemes and circus crowds, I've looked at life that way.
But now old friends are acting strange, they shake their heads, they say
I've changed.
Something's lost but something's gained in living every day.

I've looked at life from both sides now,
from win and lose, and still somehow
it's life's illusions I recall.
I really don't know life at all.

Inni vårt indre, der finner vi noe vi ikke kan finne et annet sted



 

Inni vårt indre, der finner vi noe vi ikke kan finne et annet sted

Det er en egen fred

En fred som er forankret i oss

Den er ikke så lett å oppdage

Den fortrenges av mas og kjas i hverdagen

 

Det finnes en lykkefølelse i denne freden

En lykkefølelse som mennesker leter etter, men ofte ikke finner

Det er fordi de leter på feil steder

De oppdager ikke denne skattekisten de har inni seg

Det er som om de går i ring utenfor seg selv

Som om de går rundt og rundt og ikke finner veien inn

Nøkkelen inn dit ligger i stillheten

Stillhet er blitt en sjelden vare

Mange frykter stillheten

De frykter sine egne tanker

Men det er inne i en selv man finner den visdommen man trenger

Det er der svarene ligger

Men da må man lytte forbi hjernen

Hjernen har en tendens til å villede en

Når hjernen ser fremover, er det på grunnlag av det den har opplevd før

Den plukker opp alt vi har opplevd og lar det styre også fremtiden

Hvis vi kun lytter til hjernen, vil vi ikke finne nye veier

Da vil vi gå i de samme sporene om og om igjen

Møte på de samme situasjonene og de samme mennesketypene

Vi vil gå i de samme fellene

 

Lytter du innover, vil du kunne finne nye svar

Men det krever trening

Du må bevisst oppsøke denne stillheten i deg

Ofte stritter man imot

Kanskje er man redd for hva man skal finne

Eller man er redd man ikke finner noe

At man ikke får det til

Mange gir opp fordi de føler de ikke får det til

Det er fordi de forventer for mye

Ikke forvent noe, bare lær deg til å være i stillhet

Inni deg er det de gode tankene som rår

Der er det ingen fordømmelse, intet hat

Der er det bare godt å være

Meditasjon er et viktig verktøy for å komme dit

Noen minutter hver dag vil gjøre underverker

Det vil gi en egen ro i hverdagen

En indre styrke

Du vil finne din egen plass der ingen kan nå deg

Der ingen kan såre deg

Der du bare kan være deg selv

Der morgendagen ikke har kommet enda

Og gårsdagen ikke eksisterer

Du er bare i nuet

Det er det man kaller fred

I dag

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
Mariann Sæther Tokle

Mariann Sæther Tokle

56, Rauma

Ja, hvem er jeg? Evig ung gudinne fra Isfjorden, født i Romsdalen, mellom de høye fjell. Jeg er innmari nysgjerrig på livet og elsker å lære. Jeg blander meg inn i alle samtaler, prater i munnen på deg, er kritisk og belærende, men har et hjerte av gull og mener bare godt med det jeg gjør. Jeg er overbevist om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, og healing, meditasjon og tankens kraft er temaer som opptar meg mye.Jeg er ingen lege eller psykolog og det jeg deler er kun fra eget hjerte. Alt jeg skriver, skriver jeg egentlig til meg selv, men hvis andre også kan ha glede av det, er jeg takknemlig for det. Jeg tror aldri at jeg vet noe bedre enn noen annen og alle må følge sitt hjerte og hva de mener er riktig. Elsker å møte mennesker, enten det er et tilfeldig møte på et fly eller gode venner over et glass vin. Favoritthobbyer ellers er å lese bøker, spille pcspill og reise. Er og ivrig forkjemper for heimelagd mat. Jeg prøver å få med link til bilder og tekster som ikke er mine egne og jeg spør også om tillatelse før jeg deler. Har jeg delt noe jeg ikke bør dele, tar jeg takknemlig imot tips om det. Lillasjel er også på Facebook. Skriv Lillasjel i søkefeltet og dere finner meg.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits