Tyngst var det etter å ha startet til Sydney fra Dubai og fløyet to timer og visste det var enda 10 og føttene marmor så jeg fikk ikke sove.
Men så dubbet jeg litt, leste litt, dubbet litt og nå er vi her.
Ved min side satt en hyggelig dame fra Australia som tålmodig svarte på alle spørsmål.
Mat og drikke var gratis og maten var god.
De gikk rundt hele natten med drikke og diverse snacks.
I tillegg hadde vi tre måltider.
Klokka er 01.00 her nå og snart er det senga.
Vi har rom med balkong, her er over 20 grader.
Jeg hadde valget mellom rom med utsikt, uten balkong eller med balkong, uten utsikt, og valgte det siste, da vi skal ha 22 dager med utsikt fra lørdag.
Det viktigste er å få sitte ute.
Passkontrollen gikk fint, tok ikke lang tid.
Vi måtte fylle ut et skjema på flyet om vi hadde mat, sykdommer, osv.
Jeg nådde ikke å logge på internett for å sjekke AirTag, for koffertene var allerede kommet.
Nå skal vi lande, bare slappe av.
I morgen skal vi på operahuset på omvisning og lunsj.
Utenom det, ingenting, hvis jeg ikke plutselig hopper på en hoppe på/hoppe av buss.
Vi er klar for Sydney, mellomlanding 2 timer i Dubai.
Det er kaldt her på Oslo Lufthavn.
Jeg skulle hatt på lydopptak for Lucas har aldri hørt at bestefar sier det er kaldt.
Ja men du har jo gåsehud, sier barnebarnet.
Ja, men jeg er ikke kald, sier gubben påståelig.
Men nå var han kald.
Det var kaldt å sitte på rommet og kaldt på badet.
Vi gikk tidlig på flyplassen og innsjekken hadde ikke startet.
Da må kjerringa ha en stol.
Jeg har innimellom litt medlidenhet med han rolige, sindige karen som må dra på den mindre rolige og sindige kjerringa.
Jeg må sitte sa jeg, her er ikke benker, men der er en stol.
Hertz bilutleie stod det.
Der kan du ikke sitte, sa han.
De er jo helt fine å sitte på de stolene der, sa kjerringa.
Det var de.
Så fant vi ut at kanskje vi skal sjekke inn på automat.
Det gikk jo fint.
Utenom at kjerringa klikket på en koffert, ikke to og så for seg scenario at en koffert ikke ble med.
Men så dro hun et langt innpust, innpust er lettere enn utpust med bronkitt, så hun utsatte utpusten og logget inn på nytt.
Vips hadde gubben to kofferter og kjerringa pustet ut.
Slik er det å være på tur sammen med meg nemlig.
Det er ofte noen lett småhysteriske øyeblikk, med små og store verbale uttrykk, slik som når hun gjerne stiller seg opp for å gå av toget, 10 minutt før det ruller inn på stasjonen.
Men da satte han seg på bakbeina gitt, her skulle det ventes.
Og inneklemt som jeg var ved vindusplass, måtte jeg fint vente.
Ja han er en tålmodig mann.
Han venter og venter, kjerringa må stresse ned litt med en meditasjon, hun må sove litt, hun må blogge litt, og for ikke å snakke om å sjekke om hun har telefon i veska. Og pass. Og kort. Og billetter.
Men hun har kontroll, for hun har lagt alle papirer kronologisk i en sånn mappe.
Når vi sjekket inn, dro hun frem både pass og innreisetillatelse og var i sitt ess.
Hvem var det som påståelig i flere år har sagt at en slik mappe er lurt.
Hmmmmm, husker ikke helt.
Kan det ha vært gubben som var ørlite lei av all romsteringen i vesken og frustrerte utrop?
Oj, se en bokhandel.
Skulle vi hatt med flere bøker, tror du?
Nei, 21 bør holde det.
Men på tax-free, der er hun fantastisk.
Hun durer forbi parfymer og kremer og all verdens.
4~pk Fisherman.
Og ja hun må ha hvile innimellom, men bruker ikke tid til sminke og pynt.
Hun kjører ta meg som jeg er stilen fullt ut, så kanskje jevner det seg ut i tid, tross alt.
Glad er jeg ihvertfall at han blir med å reise, selv om helsa mi innimellom gir tegn om at hjemme er best.
Han holder heldigvis ut.
Flyet vårt
Da boarder vi.
Vi ble stuet inn til boarding. Stappfullt av folk.
Jeg må ha en stol sa jeg til gubben.
Det er det ikke, sa han.
Jeg tryller, sa jeg og det gjorde jeg.
Jeg fant en ledig stol jeg.
Å nei, jeg er ikke på cruise enda.
Der får alle sprudlende når de kommer ombord.
Jeg fikk ikke jeg.
Da har vi fått plassert oss. Naboen min var kjempeglad for å få en norsk dame ved sin side.
Men hun kjenner meg jo ikke så skrekk og gru, hun vet ikke hva hun har fått.
Når vi snakker om den stakkars gubben, må han også bivåne når kjerringa tilbyr healing til fremmede mennesker som klager over vonde kne.
Jeg synes jo slikt er gøy jeg og det var et fint menneskemøte.
Vet ikke om min mor er med og planlegge turen for det ser ut til at vi treffer bare finnmarkinger.
Ikke noe ekstra benplass ihvertfall.
Dubai
13,5 time igjen
Vi sees i Sydney
jaggu skal man ikke være dårlig til beins og forvirret når man skal bytte fly.
Først gikk vi langt og så busset vi ca 15 minutt og så gikk vi igjen langt.
Jeg har lest noen av Fjell, men mangler noen. Jeg tror jeg leste de tre første og dette er nummer 6. Men jeg har ikke fått tak i de jeg mangler og satser på at jeg greier meg uten. Jeg har så mange gode forfattere som jeg henger etter med. Jeg når bare ikke alle.
Gubben leste denne når vi var på Gran Canaria nå i desember og han likte den godt.
Dette er en krimbok veldig mange vil like. Ingen groteske beskrivelser og stort sett høyt tempo.
Vanskelig å gjette sammenhengen, da vi er både i USA og Norge, til og med en tur med Hurtigruten.
Mange personer involvert og ikke alle er de de gir seg ut for å være så her er det rom for å være med å gjette. Jeg gjettet ikke hvem morderen var for det er mange nye vendinger underveis.
Litt dødtid ble det på meg som ikke var så innmari interessert i testikkelinfeksjoner og fotografering, men det er pirk fra meg, for gubben klagde ikke på dette.
En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.
Berglund liker jeg svært godt og gleder meg til å lese henne på ferie. Hun har gitt ut de tre eldste bøkene sine i heftet format, ypperlig for kofferten. Det er foreløpig helt uaktuelt for meg å ha med lesebrett på ferie. Det første vi gjør når vi kommer frem er å lage oss bibliotek. Vi stabler de opp og det gir oss en ekstra luksus feriefølelse. Fri, sol, lesing. Herlig. Og fikk bok 1 være med til Gran Canaria. Bok 2 og 3 skal få reise lenger, nemlig helt til Sydney.
Gubben leste den på Gran Canaria, men jeg lot den få være først ut her hjemme i januar og det var en fantastisk start på leseåret.
Det var et tema jeg fant så interessant at jeg måtte Google, for jeg visste faktisk ikke at dette hadde skjedd, nemlig at Norge hjalp til, så atombomben kunne lages.
Selvfølgelig er krimhistorien i seg selv fiksjon, men den er inspirert av virkelige hendelser, blant annet motstandsarbeidet på Rjukan under andre verdenskrig.
Historien er litt i Dan Brown stil, der hovedpersonen følger spor og løser gåter. Og bestandig med fienden i hælene. Vi er også en tur til Mdina på Malta og der har jeg vært for mange år siden, i Middelalderbyen der. Bestandig morsomt når steder en har vært er med i handlingen.
Jeg fant denne romanen så spennende at jeg tenkte at dette må det da bli film av.
Iselin Norman (31) er psykolog. Jobben hennes er å hjelpe mennesker til å komme i kontakt med sitt indre, få dem til å godta det de ser, for slik å finne harmoni med seg selv. Hun lærer dem å bekjempe sine problemer og traumer på egen hånd. Nå er mennene i hennes liv er borte. Og hun makter ikke å hjelpe seg selv.
Den ene mannen var hennes far. Den pensjonerte journalisten og drukkenbolten er død. Det var ikke uventet slik han levde. Det som er uventet, er at noen har drept ham. På åpen gate i Oslo. I fortvilelsen over å ha mistet sin aller nærmeste finner hun styrke til å kvitte seg med den andre mannen i sitt liv, Andreas, hennes store kjærlighet.
Andreas er politimann i Kripos. Iselin skal komme til å trenge ham av den grunn også. For to dager etter sin egen begravelse har Iselins far satt inn en personligannonse i Aftenposten til henne! Annonsen inneholder et stedsnavn, det første sporet av flere som skal lede Iselin og Andreas inn i den siste saken faren arbeidet med – hemmeligheten om det norske tungtvannet. Noen visste at han arbeidet med en sak som aldri måtte komme på trykk.
Men når kun toalettsakene manglet, var det kun 15 kg i en og 20. i den andre.
Og vi har ikke mye toalettsaker, bare sjampo, deodoranter og såpe og gubbens barbersaker, pluss en mappe med kanskje vi får bruk for ting, som Ibux med mere.
Solkremer har jeg pakket. Vi sitter mest i skyggen, så vi trenger ikke mye av det heller.
Jeg pakket derfor et par kjoler og en bukse ekstra.
Når vi har god plass, ja da sparer jeg ikke.
Vi kan ha 25 kg i hver koffert pluss 7 kg hver i håndbagasjen.
Jeg liker å ha rikelig med klær.
Noe har jeg pakket i sekken som kriselager underveis.
Er vel ikke det imponerende?
I går skulle jeg ta ut et halvt brød fra fryseren.
Sånn gikk det.
Ut med alt, men der var ikke noe brød, bare noen loffskiver som jeg smal lage toast av.
Og det er så fullt at det var vanskelig å få det på plass igjen også.
Julegardiner skal få henge til vi kommer igjen.
Jeg har ikke vasket de jeg tok ned.
I dag har vi hatt besøk.
Det ble frokostbesøk, før lille frøkenen skulle sove.
Storegutt fikk ostepop og bestemor lurte på om han ikke fant større skål.
Jeg tror det er den største jeg har.
Middagen lages ut av rester fra kjøleskap og en boks fløte fra fryseren.
2 poteter, 1 gulrot, 1 halv purre, 1 pastinakk og litt rødkål. Rødkålen har vi spist av siden siste diettrunde i november. Kalkun fra nyttårsaften. Halve måtte i fryseren.
Grønnsakene surres litt, sammen med litt tørket sopp.
Så strør jeg litt mel på og sper med fløte og vann.
Så får det koke til potet og gulrot er nesten ferdig.
Kalkunen får koke med noen få minutter.
Får den for mye varme, vil den bli tørr og den vil dele seg.
Det ble kjempegodt.
Og det er jo så enkelt og raskt.
En middag igjen og så fri i flere uker.
To bokomtaler skal skrives.
Deretter vil jeg lese litt.
Jeg blir nok ikke ferdig med denne så kanskje putter jeg den i veska og leser den ut på tur.
