Lisa Ridzén, Tranene flyr mot sør

Lisa Ridzén, Tranene flyr mot sør

Sjekkliste: Alt du trenger til friluftsferien

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Ny forfatter, dette ble feriebok og for en bok.

En debutbok som allerede er solgt til 30 land.

Den er aldeles nydelig skrevet. Hovedtrekkene i handlingen står på omslaget så jeg trenger ikke gjenta det her.

Men dette er en rolig bok som rommer alle følelser.

Det er vonde minner og gode minner. Mange kjærlige tanker, men også sorg, til en kone som nå bor på institusjon og ikke husker sine kjære. Bestevennen Ture, som også er ensom og lange telefonsamtaler med et felleskap som er unik.

Hjemmehjelp, noen som er hjelpsomme og noen som får en til å føle seg til bry.

Følelsen av å ikke bli forstått, umyndiggjort, at avgjørelser blir tatt over hodet på han. Følelsen når kroppen svikter en, man må ha hjelp med både dusjing og få på bleie.

Sorgen over å føle at forholdet til sønnen ikke er som han ønsker, frykten for at de tar fra han hunden, som er hans store trøst og styrke.

Alt er så mesterlig beskrevet, sårt og fint og trist og alt på en gang.

Og noen tårer på slutten ble det også.

Er du glad i gode romaner om mennesker, da er dette en roman du bare må lese.

Fra omslaget:89 år gamle Bo lever et stille liv på landsbygda i Jämtland. Den en gang så sterke kroppen hans er i ferd med å gi opp, det er bare så vidt han klarer å få åpnet boksen der han oppbevarer sjalet til sin demente kone Fredrika. Hun har flyttet på sykehjem, men stoffet dufter fortsatt av henne. Heldigvis har han fortsatt den trofaste jämthunden Sixten til å holde seg med selskap. Sønnen Hans kommer innom med jevne mellomrom, men far og sønn strever med å nå frem til hverandre. Da Hans mener Bo ikke lenger kan ha Sixten boende hos seg, rakner det for Bo. Følelsene virvler opp i ham, og han ser tilbake på livet sitt. Han tenker på hva slags far han har vært – kan han klare å nærme seg sønnen før det er for sent?
Tranene flyr mot sør er en gripende fortelling om en manns siste dager og et portrett av et helt liv, skrevet med varme og stor følsomhet for detaljer. Den bestselgende debutromanen har blitt et internasjonalt fenomen og er solgt til over 30 land.

Nå leser jeg:

Melissa da Costa, Dagene som kommer

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Jeg leste nettopp debutboken til Da Costa, Alt det blå på himmelen og likte den godt.

Det var en murstein i forhold til denne.

Fra omslaget:Om kvelden den 21. juni skjer en ulykke som snur opp ned på Amandes liv. Hun mister to av sine aller nærmeste, og hennes verden kollapser. I sorgen flytter – eller flykter – hun til et gammelt hus på landet. Huset har stått tomt i flere år, og hagen er fullstendig gjengrodd, men her finner hun så vidt livsgnist nok til å overleve dagene.

Amande finner noen gamle hagekalendere med håndskrevne råd fra husets tidligere eier, og hun kjemper seg sakte tilbake til livet ved å følge rådene. Årstidene kommer og går, og gradvis finner hun styrke fra arbeidet med hagen, med sitt gamle epletre, sitt vell av ulike blomster og en omstreifende katt.

Vi følger Amande gjennom et helt år, fra en bekmørk 21. juni det ene året, til en litt lysere og mer håpefull 21. juni året etter.

En oppløftende og rørende roman om å ta ett skritt av gangen ut av en livskrise.

FRA BOKEN:

“Hvordan gjør folk det? Hvordan kan man oppleve at hele universet kollapser, og fortsette å leve på samme vis? Gå tilbake på jobben etter noen dager, fortsette å bo i samme leilighet, i samme strøk … Det makter jeg ikke. De forlot min verden så brutalt begge to den samme natten, og fra det øyeblikket opphørte den tjueni år gamle verdenen jeg levde i, pustet i, våknet i, å eksistere.”