Ungarn, dag 5, Tiszakécske

Da er den store dagen kommet for de små, les store guttene.

De skal på formel 1 løp elle rettere sagt treningen.

Vi damer koser oss hjemme.

Vi rusler en morgentur til markedet.

Her er det ikke som hjemme at markedet varer langt ut på ettermiddag.

klokka 12 her, har like reist hjem. Varmt vettu.

Jeg ble imponert over de forseggjorte grøftene de har her.

Elektriske ledninger ser litt merkelig ut, men det er nok et system.

 

Et krokete tre.

Godseieren forteller at huseieren har ansvar for vedlikehold av siden inn mot veien.

Den kan beplantes eller plen, steinlegges eller hva man ønsker.

 

Derfor er ikke rabattene like.
Og hvis de ikke gjør dette, blir de bøtelagt.

Noen planter mye, andre ikke noe.

Så er vi på markedet. Det er lite folk i dag.

Jeg funderer på om jeg skal kjøpe med meg noen pølser hjem,

Det er jo kjekt å spise når man kommer hjem og minnes ferien.

Disse bollene var veldig fine.

Her er brukte og nye klær til en billig penge.

Alt mulig rart å få kjøpt.

 

Her er både støvsugere og slalåmski.

 

 

Grønnsaker og blomster.

Kattunger.

Levende fisk var det også, men bildet ble for dårlig.
Vi kjøpte ikke noe.

Godseieren hadde et par ærender.

Innom bakeriet for å kjøpe noen rundstykker til lunsj.

Og innom grønnsakshandleren.

De hamstrer ikke grønnsaker slik jeg gjør en gang i uken.

De kjøper heller ferskt hver dag.

Det hadde kanskje jeg gjort også hvis jeg hadde en grønnsakshandler i gåavstand til huset mitt.

 

Mye spennende.

Man kjøper seg plass på kirkegården.
Og man kjøper stein og graverer inn navn
Derfor står ikke dødsdato.

Disse var så store og vakre.

 

Et krukketre er visst helt vanlig.

Jeg vil ikke ha et slikt tre, men kanskje skulle jeg kjøpt meg en mugge eller krukke?

Det er kjekt å vandre rundt og se alle blomster og trær.

Plommetre midt i gangveien er jeg heller ikke vant til.

Høner i hagen, det har de på landet hjemme også.

 

Godseieren støvsuger ute.

Det var lurt.

En slik skulle gubben hatt.

Dronninga sitter på stas som vanlig.

Og hun ble servert deilig lunsj.

Gutta har kommet seg på formel 1.

Det var jo ett av delmålene med turen til Ungarn.

 

Og mens dronninga sløver, fortsatt litt medtatt etter å ha vært turist i flere dager, må godseieren stå på som et pisket skinn.

Her forberedes spareribs til karene kommer hjem.

Dyktig godseier.

Jeg må takke for god service.

I dag

 

 

 

Budapest, dag 4, Tiszakécske

I går ble vi hentet av privatsjåfører og kjørt til Tiszakécske.

Her blir vi tatt godt vare på.

Så egentlig er vi ikke i Budapest lenger.

Deilig frokost ble servert i dag.

 

Hjemmeavlede tomater.

Og godseierens aprikossyltetøy.

Fuglene fikk resten av rundstykkene servert i treet.

Grønne fiken.

I går kveld var vi ute og spiste.

Koselig restaurant med god mat.

Det tordnet og lynte i ett i går kveld, men vi kom oss avsted mellom bygene.

Det var en stor ku over hodet på oss.

Jeg spiste gyros og der var kjempegodt.

Gubben spiste langtidskokt oksekjøtt gryte.

Han fikk noen få poteter 😜

Syltet agurk med rømmedressing er vanlig tilbehør her.

 

I dag kjørte vi en liten runde i byen.

Her bor ca 11000 innbyggere.

Her dyrkes mye mais.

Vanningsgrøfter trengs så varmt som det er her.

Alle har gjerder rundt huset sitt.

Ikke alle hus var like velholdt.

Mange rømte fra Ungarn under revolusjonen

Sitat:Etter revolusjonen i Ungarn i oktober 1956 flyktet ca. 200 000 mennesker i løpet av noen måneder fra Ungarn. Om lag 1500 av disse flyktningene kom til Norge. Dette var hovedsakelig unge, enslige arbeidsføre menn, men gruppen bestod også av unge kvinner og noen familier med barn i varierende alder.

 

Og at vi er her, er en følge av den revolusjonen, for hvis ikke ville ikke godseieren hatt tilknytning til stedet og kjøpt seg hus her.

Jeg er jo også født som følge av en krig. Min mor ble jo evakuert fra Finnmark og kom til Romsdalen etter krigen. Noen av hennes søsken var evakuert dit.

Inne i skogen her kan man se varme kilder når det er mørkt, men mest når det er kaldt.

Tisza heter elva. Dette er et yndet badested.

Den ser ikke ren ut, men det er den fine sandgrunnen som gjør den grå.

Den er ren å bade i.

Man kan også drikke vannet fra springen, men vi bruker flaskevann så vi ikke risikerer å bli syke.

Det er jo en annen bakterieflora.

Vannet er nok ikke kaldt, men jeg står over badingen.

Jeg lurte på om jeg skulle kjøpe en kamel til gubben men det er vel nok at han er øltørst som en kamel.

Vi vil bestille mat.

Hjelp. Vi trenger tolk.

Her bestemmer vi hva vi vil ha.

Så henter man en lapp der man krysser av for tilbehør.

Gubben har visse utfordringer med å finne tilbehør til burgeren sin.

Mens vi venter på mat, nyter vi utsikten.

Jeg har oppdaget at det finnes mange gode lemonader, her pasjonsfrukt.

Det ble nok mat ja.

Gyros er godt.

Det var denne også men den i går var enda bedre.

Moro er det å gå på dagligvarebutikken.

En type paprika jeg ikke har sett før.

 

Bra det er bilde av produktet utenpå pakken.

Litt andre varer enn på Rema hjemme.

Jeg er ikke så interessert.

Dette derimot fanget meg.

Nå har jeg spist uti mye av det jeg hadde i skuffen hjemme, men nå skjærer det seg.

Hjemmelagd suppepasta i ulike fasonger.

Det skal jeg garantert ha med meg hjem.

Jeg elsker å handle ting som jeg kan bruke hjemme for det forlenger feriefølelsen.

Det var rapporten fra Ungarn.

I dag

 

Budapest, dag 3

Ikke bare gamle bygg i Budapest.

Her er et forholdsvis nytt.

I dag ble vi hentet på hotellet av privatsjåfør.

Vi ble kjørt opp til Buda castle.

Det var mye lenger fra byen enn jeg trodde.

Vi ble ganske så blåst av banen her også.

For noen byggverk.

Vi skulle hatt mer tid her men det er begrenset hvor mye sightseing jeg orker.

Vi har mye vi ønsket å se men som vi ikke har hatt kapasitet til.

Vi skulle vært inne i Mathiaskirken blant annet.

Vi skulle sett mer av byen her oppe.

Men det er mange og tredve varmegrader og det er begrenset hva man greier.

 

Våre privatsjåføren og nye tjenere viser vei.

De skal huse oss en uke og sier at de gleder seg, men vi får nå se om de gleder seg enda mer når det nærmer seg avreise.

Og jeg ble også selv litt skeptisk når jeg så hvor de ville ha oss med.

Pestbuda.

Blir vi ledet rett inn i fortapelsen, skal tro?

Er det her det skal ende?

 

Neida.

Vi fikk mat og forfriskninger.

God mat.

Jeg spiste kylling med paprikasaus og en type pasta som er typisk for Ungarn.

Det var godt.

Utsikten var heller ikke noe å klage på.

Karer i arbeid.

Alle disse bygningene må kreve mye renovasjon.

Det må bli kostbart, men bra det er sysselsetting.

Vi skal på grottevandring men det er noen minutter til.

 

Man skulle hatt en hel dag her oppe.

Dette festningsverket ser faktisk nytt ut.

Jeg vet ikke om det er det.

For en utsikt.

Nå har vi sett parliamentet fra buss og båt og vi har spasert forbi det og nå ser vi det fra høyden.

Det er sannelig en flott by.

Der er det sannelig en herr Tokle også.

 

Er det noen som ikke er imponert?

Sjekk taket her også.

 

Og så er vi klar for grottetur.

Ned trappen bars det.

Og hun låste døra bak oss.

Grottene hang i utgangspunktet ikke sammen.

De fleste husene hadde trapp ned til sin egen grotte.

Slik er det ikke lenger.

Nå er det myndighetene som eier grottene og mange av de er sammenbygd, men langtfra alle

Det er flere visninger av grottene. De konkurrerer om kundene.

I tillegg er det andre grottevandringer. Der du må ha klatreutstyr og også en med vann der det dykkes.

Guiden fortalte masse men jeg husker jo nesten ikke noe.

Dette er ikke drikkevann. Det er vann som drypper fra taket.

Disse sjaktene er luftkanaler.

Rart å tenke på at alt dette er mange meter under bakken.

Skal tro hvem som bor på toppen her?

Nå er det murt igjen på toppen.

Guiden fortalte at før de stengte av, kom det plutselig en gammel dame ned i nattkjole og lurte på hvem som romstrerte der nede.

Et sted var ikke murt igjen så vi kunne kjenne på leiren.

Vi kunne gravd oss lenger inn.

Så førte hun oss inn i fengselet og slukket lyset.

Dæggern det ble mørkt.

Tenk å sitte der innelåst, fastlenket, i mørke.

 

På nittitallet ble grottene brukt ulovlig til party.

Da forsvant en del av hodeskallene her.

Gudene vet hva de skulle med de.

Dette er et apparat man sveiver på for å få inn luft.

Under krigen var det brukt som bomberom for innbyggerne.

Det var en lang tur og det begynte å bli vel tøft for gamla.

Ikke noen hvileplasser.

Det var 12 grader nede i grottene men det er jo en vanlig sommer for oss.

Installasjonen på veggen her er rester av stativ som de brukte til å stable vintønner.

Det var en tid innbyggerne ikke hadde lov å drikke vin fra andre steder. Kun hvis det ble tomt.

Enmannsbenker?

 

 

På vei til bilen.

Vi vurderte å ta en pitstop men valgte å kjøre hjem.

Privatsjåføren er på plass.

Men sjekk dette huset da.

 

Herlighet, sier jeg.

Da er vi på vei hjem.

Nå ble det Lyn og torden.

Det dundrer rundt oss.

Og lyner i ett.

Men det gir seg vel snart.

Da skal vi ut og spise.

I dag

 

Budapest, dag 2, kveld

I går kveld skulle vi på båttur.

Sighseing er slitsomt og det merkes på kroppen.

Håper jeg ikke brenner av for mye så jeg blir syk igjen.

Vi tok taxi ned til båten.

Men som vanlig, var vi altfor tidlig ute.

Ikke fikk vi vente ombord og sola stekte, ingen skygge.

 

Da gikk vi videre et lite stykke og fant en restaurant båt.

Jeg kjøpte noe utrolig forfriskende.

Rosevin, jordbærpure og soda og masse is.

Så dro vi avsted.

Ikke noe tak ute, så vi satt inne.

Hadde nok vært en mye bedre opplevelse å kunne sitte ute på dekk men jeg var redd det ble for varmt.

Men vi hadde et åpent vindu.

Vi gikk en halv time, snudde og gikk ned igjen, så vi fikk sett begge sider.

Margareta broen

https://reisebloggen.allertravel.no/budapest-donaus-dronning/

Parlamenter er jo spektakulært.

Men de ligger på rekke og rad, de gamle, flotte bygningene.

Det er jo dette som skaper turismen.

Vi drar for å se.

 

Vi bor ikke så langt fra denne broen og er i området her vi har vært.

Elvebåtene er det også mange av.

 

Margaretabroen er det mest spektakulære.

 

Hva dette er, aner jeg ikke.

Det var ingen guide ombord som fortalte hva vi så.

Det synes jeg var dumt.

 

Vi ble advart mot å ta drosjene som stod opplinet på veien, selv om de ser likedan ut som de andre.

Det var visstnok Bolt taxi som var til å lite på.

Jeg var sliten, tok en Ibux og bestemte at vi prøver å gå.

Vi finner en restaurant og tar taxi derfra.

3 km er mye.

Men det gikk fint å gå.

Ibuxen hadde fjernet kroppsverken.

Vi gikk langs en vakker park.

Eller rettere sagt utenfor. Her er det inngjerdet så hunder kan springe fritt.

Mye fint å se.

Balkonger foreksempel.

 

Frisør for de blonde.

Gubben hadde skrytt av alle restaurantene i nærheten.

Her skulle være både tapas og texmex.

Men var det noe?

Nei, vi fant en bitteliten, men der var det reservert hele kvelden, så vi tuslet videre.

Men det ble en fantastisk opplevelse.

Her passerer vi parlamentet fra den andre siden.

Og soldater som står på vakt.

Her er det nok restaureringsarbeid konstant.

Parlamentet speiler seg i vinduet  til denne modellen.

Det er bare fantastisk.

Men….gubben? Hvor er restaurantene.

Bare 25 minutt igjen hjem nå.

Aha.

Han leder meg utenfor restaurantene slik at jeg må gå.

Han er blitt treneren.

Og vi går.

Og jeg sukker henrykk.

Nå er det blitt kveldslys og helt fantastisk.

 

Og der fant vi en restaurant.

Italiensk ble det og bare 19 minutt hjem.

 

Vi delte en forrett og det var så godt at det var like før jeg slikket tallerken ren etterpå.

Så enkelt men så nyyyyyydelig.Brødet og pestoen,  mmmmmmnamm

Så delte vi en diavolo som også var god.

 

 

Så startet vi på hjemveien.

Det var også en opplevelse.

Kveldslyset var magisk.

 

Turen hjem ble nesten en større opplevelse enn båtturen.

Vi hadde jo hatt en busstur rundt byen første dagen, så vi hadde jo sett mye da,

Masse folk overalt.

 

 

Øynene mine gikk på kryss og tvers.

Gubben talte minutter.

14 minutter igjen.

Morsomme små puber.

Retro stil.

Det var restauranter og barer overalt.

 

To bord ute har Bamba Mahra.

Ni minutter

 

 

Må være en designerbutikk.

Alt sydd av samme stoff.

Merkelig.

Der er pariserhjulet, 4 minutt igjen.

Der er kirken min.

Vel blåst kjerring.

Du greide det.

Til og med sent på kvelden til deg å være.

Og så flott en opplevelse det ble.

Jeg er så glad jeg fikk med meg dette.

Det har vært en vidunderlig dag.

I dag

 

 

 

Budapest, dag 2, formiddag

Etter frokost og litt avslapping, dro vi ut i gatene igjen.

Vi skulle finne igjen uterestaurantene vi så i går.

De fant vi aldri, men vi fant isteden mange andre.

Det er smalt mellom kirka og hotellet vårt.

 

Dette huset ser vi fra balkongen.

 

Så var det bare å knipse i vei.

Godt det ikke er en 12 bilders film man må sende inn til fremkalling.

Cigar tower

Fashion street

Og i fashion street finner vi Helly Hansen.

Hun der glemte å kle på seg når hun gikk ut etter vann.

Han her spiller visst noe veldig kjedelig for de sovner visst alle sammen.

Ikke lov å drikke alkohol i parken.

Fruen lurer på hvor mange statuer det er i byen.

 

Vi hengte ikke opp noe lås.

 

Ikke ble det kjøpt noen blomstervase heller.


Ikke plass i kofferten.

 

Endelig utesrestaurant.

Hurra!! Kjerringa blir jo sliten.

Limonade høres forfriskende ut.

Det var det. Kjempegodt.

Gubben får ha ølen sin for seg selv.

Vi går for kafeene med best stoler.

 

Vi funderte på hva dette var.

 

 

Google kunne fortelle at det var undergrunnsbanen.

Til og med verdens eldste.

Jeg gikk inn på do og gispet av forbauselse.

Wow, så flott

Alt var i gammel stil.

Som å gå inn i en av de historiske bøkene jeg leser.

Ikke noe minimalistisk stil her.

Så var vi på veien igjen.

Hele området her var uten biler.

Gubben ville på Hard rock.

Merkelige utstillingsdukker.

 

 

Her slo jeg til med litt alkohol jeg også. Strawberry mojito.

 

 

 

 

 

Så hadde jeg planlagt lunsj her.

Men i det vi kom dit, valgte vi naborestauranten.

De hadde mye bedre stoler.

 

 

Bak gubben er den vi egentlig hadde tenkt.

Alkoholfri mangolemonade.

Kylling og ca#hewnøtter, uten kylling.

De hadde glemt å kylling i min.

Men det var godt og jeg ble mett.

 

 

 

 

 

Så gikk vi hjem og der var noen meter bare.

Her er kirken vår, og hotellet vårt.

Da er vi hjemme igjen.

Nå er det litt hvile og så ut igjen

I dag

Budapest, 1. dag, kveld


I går var det en travel dag.

Vi var jo oppe 4.30.

Og hele dagen ute, unntatt en liten middagshvil.

Budapest, dag 1, sightseeing

På kvelden tenkte jeg å ta bussen en runde til på bussen, men da protesterte gubben.

Han hadde vondt i rævva etter forrige tur.

Dessuten oppdaget vi at klokken 18.00 stopper bussene, da starter båtene på elva.

Det var nemlig helt stille på elva hele dagen.

 

Det er noen el-biler å se. De har grønne skilt.

 

Vi gikk oss en fin tur i går kveld.

Målet var en libanesisk restaurant.

Gøy å prøve noe nytt, sa fruen.

på veien dit, ble det mange fotostopp.

Fortsatt uvant med de prisene.

10000 er ca 330

valutakalkulatoren viser ungarske forinter 54000 = 1600,-

Vi ville ha litt forskriskniger før middag.

Tøffe bord.

Gamle symaskinbord.

 

Forfriskende godt og avslappende.

 

Får se om vi tar en titt på markedet i dag.

 

Tenk hvis vi hadde hatt bare moderne bygg, hvor kjedelig det ville vært.

Selv om jeg var veldig fascinert av skyskraperne i Brisbane, er disse gamle husene flotte.

Jeg kan drømme meg inn i historien.

 

Restauranten ligger ved havna. Baalbek

Hva gjorde vi uten Google Maos og trip advicer.

Vi fikk 10% fordi vi hadde bussbilletter.

Lammespyd med tilbehør.

Grillet med tydelig grillsmak.

På grensen for meg som ikke liker den bitre brentsmaken.

Jeg ser de bruker mye dette i MasterChef, at det skal være forkullet.

Men heldigvis gikk det greit.

Det var godt.

Litt lignende gresk og tyrkisk

Så tuslet vi oss hjem igjen.

Vi er veldig fornøyd med beliggenheten til hotellet.

Midt i byen men likevel i en oase av stillhet.

Det er nemlig veldig mye trafikk i byen.

Elvebåtene gjør seg klar for avgang.

Solen går ned.

Det er veldig varmt.

Øynene går på kryss og tvers.

 

Litt av noen hus å vedlikeholde.

 

 

Hjrmme igjen på balkongen.

Blomstene kan jo tyde på at jeg har bodd her en stund.

Visne blomster er jeg ganske flink å få til.

Hotellet er bygd rundt kirken.

Der nede spiste vi frokost.

 

Det er ikke mye passasje mellom veggen til hotellet og kirken.

Det går an å gå forbi der.

 

Badet er flott. Men…..

Men det er bare en hånddusj uten mulighet for å henge den opp.

Til og med gubben ble litt mismodig.

Hverken han eller jeg ser for oss å krype opp i det karet for å få dusjet oss.

Jeg krøp til korset og greide å få vasket hår og kropp, men vasket nesten hele rommet også.

Knærne mine ville jo ikke krype nedi dit.

Ikke godt å vite om man kommer seg opp igjen.

Men nå er både kropp og bad vasket.

Det ble nok vaskedamene, ja det var damer, glade for.

 

 

Det var godt å sitte litt ute i går kveld før vi krøp under dyna.

Jeg var veldig glad for at kroppen hadde vært velvillig hele dagen.

Nå skal vi ut og vandre litt forsiktig.

Jeg har sett meg ut Wasabi, en sushirestaurant med sushitrain.

20 min gange fra hotellet.

Da går vi ned til havna, bortover elva og opp igjen, spiser lunsj der og så hjem og hvile før vi skal på en times tur på Donau i ettermiddag.

Det blir nok en fin dag.

I dag

 

Budapest, dag 1, sightseeing

 


Jeg liker godt små hjerter som dukker opp på veien.

Selv om kanskje det ikke er helt riktig at det er på kofferttrekket.

Men det viser ihvertfall at trekket beskytter kofferten.

Jeg blir litt blåst av banen når vi sjekket inn på flyplassen i dag.

Sånne før og nå øyeblikk.

Fra før når man måtte bestille reiser hos reiseselskap og få billettene sendt i posten.

Nå er alt gjort med et tastetrykk, på et øyeblikk.

Jeg hadde ikke sjekket inn på forhånd for man må jo innom automaten uansett for å skrive ut bagasjelapper.

Men vi legger bare på pass og trykker neste og vips skrives ut boardingpass og bagasjelapper.

Har man ikke bagasje, er det jo bare å sjekke inn online og bruke telefonen ved boarding.

Det er en revolusjon og alt går på få minutter

Det var ikke passkontroll når vi kom til Ungarn heller.

Her bor vi.

Men vi kom så tidlig at vi fikk ikke sjekket inn.

Her er det rom med lås til bagasjen.

Og selv om det var a-å forklaring, fiklet vi litt, les jeg.

Innom dossen må jeg også.

Kranene var så blankpusset at jeg kunne speile meg i dem.

 

Gubben studerer kart før vi går til bussen.

 

 

Vi kjøpte hoppe på/hoppe av bussbillett på hotellet.

 

Et døgns billett kostet 30000 for oss to.

30000 tok jeg ut på flyplassen.

Det er ca 900 norske.

Vi betalte 17000 for lunsj.

Man må tenke litt, men det står også i euro.

Det er utrolig mange gamle bygninger her.

Vi lurte derfor på om Budapest ikke var bombet under 2. verdenskrig men det var den.

Så vi undres da om kanskje mye i sentrum likevel overlevde eller om de har bygd opp igjen alt.
Det er jo så mange spir og statuer. Det vrimler av de.

Men jeg leste at alle de fem broene var bombet.

I morgen ettermiddag skal vi en tur på Donau.

 

Huset ved siden av hotellet renoveres.

Vi hopper på og lar bussen kjøre oss rundt om i byen.

Det er svært varmt ute så det er nydelig å sitte på i 2. etasje i bussen, med tak over, men åpent på sidene så vi får en fin vind.

Det er bare å lene seg tilbake og nyte utsikten.

 

Det var ingen båter å se på Donau så vi undres over om de ikke får ut på vannet før klokken 18.00

Det er da vi har billett.

De store elvecruiseskipene ligger også til Kai.

Jeg vurderer å dra med meg gubben ut på et slikt cruise. Foreløpig er han lunken.

Kjedelig mener han. Vi er jo vant til de skipene med mye aktiviteter ombord.

Trikk er her også.

 

Oj, her blir det trangt.

På vei bort til Buda slott.

Hit skal vi på grotteomvisning om to dager.

De er veldig spesielle broene over Donau og svært ulike.

 

Kanskje må vi ta bussen ned hit i ettermiddag.
Sitte på kafé og spise litt.

Parlamentet.

Her er det ikke uterestauranter.
Vi er på utkikk etter et område der vi kan sitte litt i kveld.


Kanskje vi skal hit for å dampe oss litt.

Alle dager som begynner på T 😁

 

Her ser det ut til å være en utstilling av noe slag.

 

 

Så tok bussen pause.

Vi kunne hoppe på,en ny, men vi var så sultne.

Det passet godt at det var en restaurant der.

Det var rimelig spesielt der inne.

Men vi spiste ute.

Jeg bestilte schnitzel og den var kjempegod.

salaten ser kjedelig ut men det var en god syrlig dressing på den så den var også god.

Her står bussene på rekke og rad og vi kan hoppe på igjen.

Vi fortsetter runden tilbake der vi startet for finne hotellet.

Google må hjelpe oss, men først et par innbyggere som velvillig viser oss veien.

Men egentlig visste vi veien selv og den var enklere.

Men så ser jeg her at Lidl ligger på hjørnet.

Da kan vi handle litt snacks, øl og vann.

Og der er en syrisk restaurant, kanskje vi skal teste den.

Det er også fristende å prøve en libanesisk jeg har sett reklamerer på kartet vårt.

Men nå fikk vi rommet vårt.

Med stor balkong og utsikt.

Her kan vi sitte og slappe av i kveld.

Nå på dagen er det altfor varmt.

Så vi tok oss en hvil.

Det gjorde godt og nå er vi klar for en ny bussrunde.

Så ei øl eller to, til gubben og så middag.

Da er vi i Budapest.

I dag

 

 

 

 

Da er vi på vei


Da er vi i gang.

Første etappe unnagjort.

 

Hjemme er det grått.

Ingen gondol å se.

Et tåkehav for cruiseturistene som har bestilt seg fjelltur.

Turisttoget går til Bjorli, men fjellene gjemmer seg.

Men fosser ser de.

Vi vinker ha det bra til Tutta, som er vel tatt vare på.

Ikke ser man Trollstigen heller.

Men der er også veien stengt resten av året.

 

Trolltindene viser tegn på at de blåser skodda bort.

Mye av turen i dag har vært i øse, pøse, plaskende regn.

Men jeg bestilte opphold til vi skulle stoppe på Otta.

Dobesøk og wienerbrød

Så la jeg inn ny bestilling på opphold når vi skulle parkere bilen.

Og jeg får det jeg bestiller. Ikke en dråpe de to gangene vi stoppet.

 

Vi fikk rom og etter det, gikk vi for å spise.

Nå har de fått flere restauranter i 1.etasjen på Gardermoen heldigvis, ikke bare Peppes.

Da ble det litt sushi i kveld. De var gode.

Og Gyoza. Det har jeg planer om å lage hjemme, men ikke kommet så langt.

Og gubben har fått ølen sin.

Så er det litt avslapping, kaffe og wienerbrød.

Lese litt og nyte at vi har kommet frem.

Så langt ihvertfall.

Flyet går klokken 07.00 så vi må opp i halv femtiden.

Akkurat det liker jeg ikke, men det må jeg bare finne meg i.

Gubben spiller wow.

Han har nok ikke fått med seg at kjerringa er kaffetørst.

I dag

Jeg er klar

 


Jeg er klar

Reisesyk og rastløs

Nå er jeg klar for nye eventyr

Det blir godt med en rolig start i morgen, kun kjøre til flyplassen

 

Så hvorfor elsker jeg å reise

Samtidig som jeg helst bare vil være hjemme

Det er så motstridende


Når jeg er hjemme vil jeg bare få være i ro

Vite at ingen krever mer av meg enn jeg greier

Bestemme selv hvordan dagen min skal være

 

 

Men det er når jeg reiser, jeg virkelig lever fullt ut

Nye utsikter, lukter, smaker

Jeg husker ikke alle steder jeg har vært til enhver tid

Når var vi der er et stadig tilbakevendende spørsmål

 

Det er opplevelsen i det man er der

Akkurat som i bøkene

Jeg husker ikke handlingen i hver bok jeg har lest

Men i det jeg leser, reiser jeg

 

Jeg fyller på med kunnskap

Om mat, folk, geografi, historie, ja selve livet

Det utvider bevisstheten min

Det gjør at jeg forstår mer, jeg blir inspirert, rørt, engasjert

Ja jeg lever fullt ut

Men innimellom trenger jeg stillstans, ro

 

Da vil jeg bare sitte her

Akkurat nå har jeg reist til Hellas

Akkurat ankommet Athen

I boken min

 

 

I morgen starter vi reisen  til Budapest

Da er det real life, ikke i boken

Ungarn er nytt for meg

Nye energier å suge til seg

Og jeg gleder meg

 

 

I tillegg er det viktig å være takknemlig

Takknemlig for at jeg får reise

Jeg kan nemlig ikke bare være i ro

Da stagnerer jeg, jeg blir tiltaksløs og uinspirert og jeg får vansker med å komme i gang med noe

Men også takknemlig for at jeg har det godt og stabilt hjemme

Takknemlig for at jeg har en kropp som det er mulig å reise med.

Det er slett ingen selvfølge.

Takknemlig for at jeg har noen å reise sammen med.

En som gjerne vil bli med meg

Samle opplevelser sammen

Så ja jeg er takknemlig

I dag

Kristin Hannah, Kvinnene

Kristin Hannah, Kvinnene

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg var utrolig spent på den nyest utgivelsen til Kristin Hannah. Denne gang fra Vietnamkrigen.

De fleste av Hannahs bøker er svært gripende historier.

Dette er enda et bevis på at det finnes velskrevne, svært gripende bøker i hyllene i kiosker og dagligvare. I tillegg til i bokhandelen.

For vil du ha en superlett romantisk affære, da ligger du unna denne.

 

Dette er historien om de kvinnelige sykepleierne som dro i Vietnamkrigen og det er tøffe tak. Er du sart og ikke liker blid og lemlestelser, da ligger du unna, for halve boken handler om å redde liv.

Og den får meg til å tenke, hva skal det være godt for. Å sende hundretusener av mennesker inn i døden. Hva er det å vinne på det? Og alle de uskyldige ofrene. Det er rett og slett helt sykt at det går an.

Heldigvis har det blitt færre kriger med årene men enda er det for mange.

Den andre delen av boken er hjemkomsten og nesten enda tristere er det at det er slett ingen dans på roser det heller. Det er krig der også, midt i freden. Det er store voldelige demonstrasjoner av de som er imot krig. I tillegg til traumene fra krigen de bærer med seg, opplever de å bli spyttet etter og kjeftet på og utestengt.
I tillegg får ikke kvinner innpass i veterangruppene,  fordi det påstås at det var ikke kvinner der som opplevde kamphandlinger. Veterangruppene er for menn og ingen kvinner har adgang uansett hvor mye de har behandlet soldater mens bomber og granater slå ned rundt dem.
Dette er virkelig sterk lesing og det er ikke en roman man glemmer.

Dette blir definitivt en som kommer på topplista i år.

Skal jeg klage på noe, så er det at den kunne vært bittelitt kortere. Noen episoder færre fra sykehusene, har ikke gjort boken dårligere. Det blir veldig mye lemlestelser. Selv om det er viktig å få frem, er det en grense for når det er nok.

 

Her er de jeg har lest:

Kristin Hannah, De hjemvendte

Kristin Hannah, Nattergalen

Kristin Hannah, Det store ødet

Kristin Hannah, For alle vinder

Kristin Hannah, Sommernatten

Kristin Hannah, Vinterhagen

Kristin Hannah, Venninner til evig tid

Kristin Hannah, Herfra til evigheten 

 

Fra omslaget:

Vietnamkrigens glemte helter

Kvinner kan være helter. Da sykepleiestudenten Frances “Frankie” McGrath hører de uventede ordene, føles det som en åpenbaring. Hun er oppvokst på idylliske Coronado Island med konservative foreldre, og har alltid vært opptatt av å gjøre det riktige, å være en flink pike. Men i 1965 er verden i endring, og hun begynner å drømme om et annet liv, om å ta andre valg enn å gifte seg.

Da broren sendes til Vietnam, følger hun på impuls etter for å tjenestegjøre som sykepleierske. I likhet med de uerfarne mennene som sendes til Vietnam, blir Frankie overveldet av krigens kaos og ødeleggelser. Men hun er heller ikke forberedt på det som venter henne da hun kommer hjem …

Kvinnene er fortellingen om en kvinne som går i krigen, men den kaster også et viktig lys over historien til alle kvinner som risikerer mye for å hjelpe andre – kvinner hvis offer og forpliktelse til sitt land så ofte har blitt glemt.

 

På dagtid vil jeg lese denne:

 

Victoria Hislop, Arven

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Hislop  har begeistret meg stort og skuffet meg innimellom, men denne tror jeg er bra.

Jeg når bare så vidt å begynne på den, før jeg drar på ferie. Den er innbundet, derfor ingen feriebolig så jeg fortsetter mår jeg kommer hjem igjen.

 

Victoria Hislop, De som er elsket

Victoria Hislop, Postkort fra Hellas

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

 

 

 

Fra omslaget:Storslått pageturner fra bestselgerforfatteren av Øya. Da Helena arver besteforeldrenes leilighet i Athen, blir hun
overveldet av minnene fra somrene hun tilbrakte der som barn på 1960-tallet.Bestefaren, en kald og ondskapsfull mann, var general i det brutale
militærdiktaturet, og mens hun vandrer gjennom de støvete rommene, oppdager hunen rekke verdifulle gjenstander og antikviteter. Hvordan kom de i bestefarenseie? Og til hvilken pris? Helenas ønske om å finne svar vokser i takt med fascinasjonen for arkeologi. En sommer tilbrakt med frivillige på en utgravning på en øy i Egeerhavet gir næring til ønsket om å beskytte de dyrebare fragmentene som er hentet opp fra den solbrente jorden – og å forstå opphavet til bestefarens samling.. Underveis forelsker hun seg i de trange gatene i Athen og innbyggerne der, som viser henne antikvitetshandelens mørke sider. Men vil hunnoensinne kunne veie opp for bestefarens handlinger?

 

 

Kelly Rimmer, Agenten i Paris

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Enda en Rimmer bok, to i denne stabelen, det er flott. Den eneste ulempen er at jeg er litt mettet på historier fra den krig Hadde noen i junistabelen også, som er blitt utsatt.

Og i juli begynte jeg i Krimkrigen, så Vietnamkrigen og nå tilbake til 2. verdenskrig.

Jeg får velge mer forsiktig fremover og finne noe annet enn krig.

 

 

Fra omslaget:Agenten i Paris25 år etter krigen tenker Noah fremdeles på de farefulle årene som britisk agent i Frankrike. En traumatisk hodeskade ødela deler av hukommelsen hans, men han hjemsøkes stadig av minner om den kvinnelige agenten som reddet livet hans i det siste oppdraget. Det som gikk fryktelig galt. Hva het hun egentlig, og overlevde hun krigen?
Datteren Charlotte vil gjerne hjelpe sin far og begynner å søke etter svar. Hun vekker på den måten til live historiene om Chloe og Fleur, kodenavnene til to kvinner hvis liv krysses i 1943, når de blir utplassert i Frankrike som hemmelige agenter. De har veldig lite informasjon og ressurser, og tar enorme sjanser for å beskytte de allierte troppene. Verst av alt, har de ingen anelse om at det finnes en dobbeltagent iblant dem som skaper frykt og kaos, og som vil påvirke både utfallet av krigen og deres liv.

 

På senga:

 

Susanna Alakoski, Londonjenta

Leseeksemplar fra Samlaget

 

Susanna Alakoski, Bomullsengelen

Jeg likte den første boka Bomullsengelen svært godt og er derfor spent på bok nummer 2 i serien.

378 sider

 

 

Andre bok i den kraftfulle Bomullskvartetten om arbeid, liv og lengt.

Vi er i 1950-åra. Greta har forlate mamma Hilda og bomullsfabrikken i Vasa for eit betre liv. Ho arbeider som barnejente og pleieassistent i Stockholm til draumane tar henne til London.

Ho får jobb hos den intellektuelle familien Conley, er saman med andre barnejenter frå Sveits, lærer seg engelsk og treffer Elizabeth Taylor. Bomullsfabrikken og tekstilindustrien kjennest langt unna.

Heime i Vasa er Hilda framleis ein bomullsengel i ein industri stadig meir pressa av automatisering og konkurranse frå Sverige og fjerne land. Gretas bror Jonni jobbar på Algots i Borås og forelskar seg på fagforeiningsseminar. Lite anar Greta om kva framtida vil bringe, og kva konsekvensar det kan få å forlate heimbyen sin.

Londonjenta er andre bok i den kraftfulle Bomullskvartetten om liv, arbeid og lengt for kvinnene i Finland og Sverige på 1900-talet. Dette er ei forteljing om arbeid, kjærleik og vennskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

 

Juli:

Lesestabel juli 24, tema Godt & blandet

Terry Hayes, Jeg er pilegrim

Kelly Bowen, Den magiske hagen

Gill Paul, Søstre i krig

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Mai:

Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim

Juni:

Bøker lest juni 24, tema utgitt 2023, 10 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh