Lillasjel

En kranglefant som beskylder alle andre for å være kranglefanter, inspirerte til denne bloggen, for jeg er jo så fascinert av hvordan vi mennesker tenker og reagerer

Jeg leste  Alef av Paulo Coelho en gang  og der dukket det og opp et par gullkorn

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Åndelig fremskritt går ikke alltid hånd i hånd med klokskap, Alef -Paulo Coelho

Kjenner du deg selv

Greier du å se deg selv

Beskylder du alle andre for å ha feil

Veldig mange er opptatt av å se hva andre gjør galt

Meg selv er inget unntak, jeg ser også lettere hvordan andre kan gjøre ting enn hva jeg gjør selv

Det er merkelig at vi aldri lærer dette

Vi greier ikke å finne fred i oss selv hvis vi kun er opptatt av hvordan andre er

Vi må prøve å se hvordan vi selv er

Det er ikke mange av oss som går rundt som noen helgener og er bare snille og gode

Vi må og akseptere at vi har andre sider som vi ikke liker så godt

Kanskje det er derfor vi ikke vil vedkjenne oss dem

Vi vil hele tiden belære alle andre

Samtidig vil vi ikke at andre skal belære oss

Hallo

Hvor teit går det an å bli

Når skal vi skjønne at hvis vi skjeller ut en annen person og kaller han en kranglefant  eller hva det måtte være, ja da er vi også en kranglefant

Hvis vi klager på at noen snakker bak ryggen på oss, ja da snakker jo vi bak ryggen på de

Vi kan ikke klage på at noen vil gi oss gode råd hvis vi selv gjerne deler ut gode råd til andre

Jeg er ikke noe bedre enn deg og du er ikke noe bedre enn meg

Vi har hver vår styrke og hver våre svakheter

Vi kan godt gå rundt og skjelle og smelle og kalle alle andre, men da er ikke v i noe bedre selv, for da gjør jo vi det samme

Vi må  forstå at den eneste vi kan belære med våre ord, det er oss selv

Jeg vet at jeg har en vei å gå som jeg ikke har kommet til endes på enda

Jeg ser ikke en gang hvor veien slutter

Egentlig tror jeg at jeg må gå på veien av selvransakelse hele livet

Når jeg blogger, skriver jeg egentlig for å lære meg selv

Jeg kan ikke lære noen andre

Jeg kan godt gi gode råd,, men jeg må også klare å se at jeg selv skal  lære av de samme rådene

Den eneste vi kan endre, det er jo oss selv

Den dagen vi kjenner oss selv bedre enn vi kjenner andre, ja da har vi det godt inni oss

Stikk fingeren i jorda

Vi trenger å gå i oss selv

Vi trenger å lære oss å se andre, men ikke dømme

I dag

Fra Alef av Paulo Coelho:

Alle mennesker som vi har hatt problemer med i “fortiden”, dukker opp i livet vårt på nytt, i det som mystikerne kaller for Tidens Sirkel. Ved hver gjenfødelse blir mer mer bevisste og løser disse konfliktene lettere.Når alle konfliktene til menneskene ikke finnes lenger, går menneskeheten inn i en ny fase.

Pauline Östgård, Melkeveien

Leseeksemplar fra Oktober forlag

Når jeg leste om Melkeveien, kjente jeg at den talte til meg og ba meg om å bli lest, og da lytter jeg. Tror denne blir fin for meg.
Denne var så fin den at jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg. Östgård forteller oss historien sett fra inni den lille piken. Wow, fantastisk rett og slett. En leseopplevelse av det sjeldne og en les så sakte du kan bok.

Så trist om et hjem som ikke er så bra som det kunne vært og barnet som ikke ser hele bildet men som lager sitt eget fantasiunivers men også føler frykt og uro når ingenting blir slik hun forventer og hun venter og hun venter. Hun er så glad i mammaen og pappaen sin.
Dette er en leseopplevelse som vil sitte i leeeeeeenge. Og fra en debutant, er det mulig?
Gratulerer Pauline Östgård, for meg var dette et mesterverk.

Sitat:

Mammaens øyelokk vibrerer som om hun drømmer. Hun drømmer kanskje selv om hun er våken, at hun løper så fort at føttene slipper bakken. Jenta vil holde fingeren på dem, vil glatte ut ansiktet hennes og stryke vekk det blanke. Men mammaen liker ikke å bli tatt på i ansiktet, for da skvetter hun, noen ganger kjempemye. Jenta er litt redd for at hun en gang skal skvette så mye at hjertet hennes sprekker. Derfor holder hun hendene fast mellom lårene og venter, helt til mammaen sovner, og så når hun har sovnet, kan hun legge armen rundt henne og passe på henne på ordentlig.

“Det er stille, hele hagen sover. Mammaen går frem og tilbake inne på kjøkkenet. Noen ganger blir hun borte, og hvis det går for lang tid, må jenta reise seg og se etter henne, liste seg frem fra gjemmestedet og strekke seg til hun ser toppen av håret eller en arm.
Inne i busken er det som i et egg, hun har klippet av noen av kvistene sånn at busken har blitt en hule. Når ingen ser henne, er jenta en fugleunge, hun napper fjærene fra busken og lirker dem inn i håret. De er glatte, og ferske, for fuglene har nettopp kommet hjem. Det var lenge siden hun lærte det om dem, at de har to hjem, at de flyr sørover om høsten. Til Anadoma, sa han, gullfuglenes land!”

Liv er seks år og bor i et blått hus i Melkeveien. Hun bor der med faren, som kan bygge hva som helst og bli et helt teater, spille sint nabo og romvesen, og moren, fra havet, den vakreste i universet. Men Liv er ofte overlatt til seg selv. På skolen sliter hun med å få seg venner, faren kommer og går, og moren forsvinner bak dørene i huset, for hun har glemt hvordan man er glad. Liv pleier å stå i hagen og se på henne gjennom vinduene, holde vakt over henne slik at ingenting skal skje. Men en dag endres alt, og Melkeveien blir plutselig veldig langt unna.

“Melkeveien” er en sår beretning om mange store omveltninger i ei ung jentes liv. På en nær, inngående og konsekvent måte følger romanen et barns blikk. Det er et blikk som vibrerer av uro, av sviktende innsikt i det som skjer rundt henne, preget av barnets fantasi og bildeunivers.

Nå skal jeg lese:

Gunhild Øyehaug, Vonde blomar

Leseksemplar fra Kolon forlag

Denne dukket opp i posten en dag og utfordrer meg. Noveller er jeg ikke god på, men leser de innimellom likevel.

Umogelege metamorfosar, kjøtmeiser, mygg og menneske med store lengslar, store sorger, små problem og store og små tankar spelar seg ut i novellesamlinga Vonde blomar. Kva skal du til dømes gjere når du plukkar vonde blomar? Kva skal du seie i opningstalen din når det flunkande nye museet ditt har sokke i jorda? Kva skal du gjere når alt du tek i blir til slimål? Og kva skal du gjere når du har lengta etter å besøke dei kvite klippene ved Dover, men no er død? Vonde blomar handlar om kjærleik, død og opprør, om å skifte form eller å bli verande den same, om flokane i det arbeidet som heiter å forstå.

Oktober:

Jeanine Cummins, Amerikansk jord

Anne Nyheim, Enkepalasset

Merete Junker, Lillemann, Ildebrann

Gaute Heivoll, Drøm om de levende

Iben Mondrup, Tabita

September:

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Ofte våkner jeg på morgenkvisten og så gidder jeg ikke å stå opp med en gang.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så sovner jeg selvfølgelig og sover for lenge.

Det er ikke noe sjakktrekk, for jeg blir så tung og dorsk i kroppen.

Ja så om jeg ikke er tung nok fra før liksom.

Min kropp våkner ofte opp med stress.

Når jeg sovner på igjen, drømmer jeg ofte stressende drømmer.

Og når jeg da endelig våkner, slik som i dag, når klokka var nesten 10, da er kroppen på høygir.

Hadde jeg enda stått opp klokka 8, når jeg våknet først, men nei da.

Sove litt til ja.

Jaggu sa jeg søvn.

Jeg var i flere år med i den lokale revygruppa.

Det var kjempemoro.

Det rare er at mye av det jeg synes er kjekt, drømmer jeg om.

Og da er det slett ikke kjekt, det er bare utfordringer.

Jeg elsker jo å reise på cruise.

Når jeg drømmer cruise derimot, da er det bare vanskelig.

Ikke finner jeg igjen lugar, gubben eller restaurantene.

Båten går til vanns og til lands og det snør gjerne.

Eller jeg er på utflukt og klarer ikke å finne veien tilbake til skipet,  så jeg blir redd jeg ikke kommer tidsnok.

Eller jeg spiller revy, slik jeg gjorde i morges igjen.

Jeg “vet” i drømme at det er lenge siden jeg var med sist.

Så jeg “vet” at jeg er dårlig forberedt.

Og jeg forstår ikke helt hvordan jeg har kommet meg dit.

Men der er jeg og er klar for innsats.

Denne gangen var jeg som i en stor plasthall.

Jeg så ikke publikum, bare sånn diffust, for de satt i et annet rom i plasthallen.

Jeg hadde det jeg skulle skrevet opp på noen reklameark.

Det var nesten som ukebladsider der jeg hadde skrevet teksten på de blanke feltene mellom ord og bilder.

Jeg husker jeg pratet først og folk lo og jeg tenkte at dette går jo som smurt.

Riktig så moro å være tilbake.

Dette nailer jeg.

Så skulle jeg på et vis starte på hovedteksten.

Jeg ser den for meg.

Den var skrevet på to lange strimler, sånn ca postkortbredde og en avisside lang.

Med mange reklamer og diverse på, i alle farger.

Jeg bladde og bladde i alle de løse sidene som var der, men teksten var borte.

Jeg lette og lette, jeg gikk ut av rommet og back stage og lette, men de var og ble borte.

Jeg pratet mer og mer febrilsk mens jeg lette.

Jeg ble etterhvert stille for jeg hadde ikke mer å si.

Til slutt måtte jeg bare gi meg og si de fikk begynne neste nummer.

Jeg gikk ut, superstresset og skuffet og da våknet jeg.

Det er nesten så jeg hiver etter pusten og hjertet slår i superfart.

Og jeg aner ikke hva drømmen vil si meg.

I dag

Iben Mondrup, Tabita

Leseeksemplar fra Pax forlag

Liv Gade, Norges bokinspirator nummer en, sa at jeg måtte lese Tabita og jeg lystrer selvfølgelig. Dette var en spesiell leseopplevelse. Jeg sitter igjen med en litt uggen følelse og litt sånn uffameg.
Tabita får ikke akkurat verdens beste oppvekst og historien kryper inn under huden din på et vis. En del av det  blir ikke fortalt direkte, du må selv tenke hva som skjer og det er litt creepy på et vis.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Liker du spesielle leseopplevelser, kan dette være en topp bok for deg. Selv har jeg faktisk ikke helt bestemt meg for hvor godt jeg likte den. Tror det er en fantastisk bok å lese i lesesirkel for her kan man nok ha ulike innfallsvinkler og synspunkter.  Den var gripende og jeg sitter igjen litt rystet, men er litt optimistisk på Tabitas vegne.

Pauline Östgård, Melkeveien

Leseeksemplar fra Oktober forlag

Når jeg leste om Melkeveien, kjente jeg at den talte til meg og ba meg om å bli lest, og da lytter jeg. Tror denne blir fin for meg.

“Det er stille, hele hagen sover. Mammaen går frem og tilbake inne på kjøkkenet. Noen ganger blir hun borte, og hvis det går for lang tid, må jenta reise seg og se etter henne, liste seg frem fra gjemmestedet og strekke seg til hun ser toppen av håret eller en arm.
Inne i busken er det som i et egg, hun har klippet av noen av kvistene sånn at busken har blitt en hule. Når ingen ser henne, er jenta en fugleunge, hun napper fjærene fra busken og lirker dem inn i håret. De er glatte, og ferske, for fuglene har nettopp kommet hjem. Det var lenge siden hun lærte det om dem, at de har to hjem, at de flyr sørover om høsten. Til Anadoma, sa han, gullfuglenes land!”

Liv er seks år og bor i et blått hus i Melkeveien. Hun bor der med faren, som kan bygge hva som helst og bli et helt teater, spille sint nabo og romvesen, og moren, fra havet, den vakreste i universet. Men Liv er ofte overlatt til seg selv. På skolen sliter hun med å få seg venner, faren kommer og går, og moren forsvinner bak dørene i huset, for hun har glemt hvordan man er glad. Liv pleier å stå i hagen og se på henne gjennom vinduene, holde vakt over henne slik at ingenting skal skje. Men en dag endres alt, og Melkeveien blir plutselig veldig langt unna.

“Melkeveien” er en sår beretning om mange store omveltninger i ei ung jentes liv. På en nær, inngående og konsekvent måte følger romanen et barns blikk. Det er et blikk som vibrerer av uro, av sviktende innsikt i det som skjer rundt henne, preget av barnets fantasi og bildeunivers.

Oktober:

Jeanine Cummins, Amerikansk jord

Anne Nyheim, Enkepalasset

Merete Junker, Lillemann, Ildebrann

Gaute Heivoll, Drøm om de levende

September:

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Som dere vet elsker jeg å sitte ute på balkongen.

Men det begynner jo å bli høst og kaldt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå er jeg så heldig at jeg har ei venninne som er en racer på å finne lure ting vi kan ha bruk for.

Her om dagen sendte hun meg dette bildet.

I utgangspunktet er jeg alltid skeptisk til nye ideer.

Jeg har bestandig et nei som utgangspunkt.

Jeg blir overrumplet og da får jeg litt panikk tror jeg.

Sånn hva er det noen skal prakke på meg nå.

Det er nok et innlært reaksjonsmønster fra en tid der man opplevde at endringer ikke var så kjekt bestandig.

Men så vurderer jeg og kom frem til at ja, dette må prøves.

Det er varmekabler inni der serru.

Og gubben har jo fikset så vi har strøm ute.

Jeg testet når det var 12 grader og det gikk fint.

Nydelig varme.

Men i dag var  det frosset på fra morgenen, men nydelig sol.

Ut bars det med brett og bøker og full pakke.

Og det funker aldeles utmerket.

Det er så varmt at jeg må skru ned temperaturen snart.

Og jeg har kortbukse og bare bein under her.

Det er bare en som ikke er så fornøyd.

Hun kan ikke ligge oppå teppet for ingenting skal ligge oppå.

Dessuten var hun skitten for hun hadde gått i det våte gresset.

Teppet kan vasket på ullprogram og tørkes flatt, men helst bare fem ganger i teppets levetid.

Så beklager Tutta, du må ligge i den andre stolen.

Derfor ble hun fornærmet.

Men sånn er det.

Noen ganger må man gjøre det beste for seg selv, selv om ikke alle blir like fornøyd.

Jeg får sitte ute og får frisk luft og dagslys, så for meg er det gull verd.

Så tusen takk for tipset.

Jeg har det godt her ute

I dag

Gaute Heivoll, Drøm om de levende

Leseeksemplar fra Tiden forlag

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gaute Heivoll har jeg ikke lest noe av før, og derfor tenkte jeg at nå var det på tide da jeg ser mange skryter av han. Du verden for en forfatter, for et vakkert språk og så sårt og nært og tankevekkende også.

Dette er romanen for de som liker de stille fortellingene uten action, men med følelser og nærhet. Veldig fint å lese. Anbefales for de som liker solide, gode, rolige historier fra vårt eget land.

Sitat:

– Ja ja, sønn. – Nå har vi ved nok, om ikke annet.
Også sønnen kjenner hvilken fred som ligger i disse ordene, der han sitter på fanget med farens store never rundt magen. Hvilken salighet og lykke som strømmer fra de enkle ordene og de sterke nevene. Han vil så gjerne kjenne det samme som faren, han vil få de samme store arbeidsnevene som alle får som elsker skogen og snøen, og stjernene som skjelver over alt sammen. Han vil kjenne gleden i skuret der hele sommerens brennende sol slår mot han når han åpner døra. Han vil kjenne gleden når man stabler kubbene oppå hverandre, det som må gjøres med forsiktighet og omsorg, for når ilden flammer opp i bjørkeveden, kjenner man ilden i sitt eget hjerte. Har man ved nok, kan alt annet gå til helvete, verden kan gå under og Jesus kan stå på trappa som en soldat som skal i krigen. Har man ved nok, lyser det ømt i farens øyne, og han kjenner at sånn er det når du elsker noen. Sånn er kjærligheten. Kjærligheten er velduftende, den bruser gjennom bjørkelauvet, den legger seg som gullstøv på snøen, den brenner bak den svarte sola og gjør stua så varm at faren til slutt må brette opp skjorteermene og noen ganger bli sittende i bar overkropp mens han vokter flammene.

Er det vel ikke vakkert? Jeg kjenner denne følelsen jeg med å ta ned ved og stable det opp og beundre stablene og kjenne takknemligheten inni seg for at man har ved og varme hele vinteren.
En annen følelse jeg kjenner igjen, er denne:

Sitat:

Han bærer bøkene hjem og setter dem ved siden av hverandre i vinduskarmen på rommet sitt over syrinene, så alle kan se bokryggene når de står på trappa. Han liker å lese, han liker å se bøkene stå pent på rekke i vinduskarmen. At de står der stille ved siden av hverandre, klare til å åpnes,  men ennå lukket om hver sin gåte. Han liker at de venter på ham. At han kan gå bort og åpne dem og forsvinne fra seg selv.

Sukk, jeg kunne plukket hundre sånn fine avsnitt, så nyt denne vakre leseopplevelsen.

Han vokser opp midt i skoghavet. Bygda er liten, likevel rommer den en hel verden. Det er revebjellene i Gunvors hage, og Jakobs brønn, det er butikken til Mass og historien om Laura Andersen som slo Jesus ned fra himmelen med en hesjestaur. Og det er Klaus som har en sprekk i beinet som ikke vil gro. Drøm om de levende er fortellingen om en gutt med evner få legger merke til. Fra første stund ser han verden lik ingen andre. Samtidig gjør denne varheten ham utsatt og sårbar. For hvordan vil han møte de prøvelser et liv består av? Hvilke vennskap vil han få? Hva vil skje idet han møter kjærligheten? Vil han kunne takle sorg og død? Drøm om de levende er også et gripende portrett av forfatterens egen far, fra gutt til ung mann. Resultatet er en roman fortalt med et sjeldent språklig overskudd, med nærhet og varme, i livets lys og mørke.

Iben Mondrup, Tabita

Leseeksemplar fra Pax forlag

Liv Gade, Norges bokinspirator nummer en, sa at jeg måtte lese Tabita og jeg lystrer selvfølgelig.

Mange har startet reisen inn i det spirituelle

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det å kjenne kontakten med det åndelige, føle en indre ro, mindfullness

Mange er i startgropen

Noen er usikre på hvordan de skal komme dit eller hvor de skal

Ingen av oss vet hvor vi skal

Derfor kan vi ikke ta samme toget eller flyet eller bussen

Alle mennesker er forskjellig

Noen liker å ta fly fra a til å for å komme frem med en gang

Alle mulige omveier er for de hindringer de ikke liker

Andre tar tog

Lokaltog eller hurtigtog

Mange tror de er kommet frem til målet, bare for å finne ut at de er akkurat ferdig med første etappe

Noen vil gjerne stoppe og se seg om

Noen hopper av toget og blir en stund før de drar videre

Noen har ikke bestemt seg på forhånd før de starter reisen hvor de skal ende opp

Slik er det med den spirituelle reisen også

Noen har et sterkt kall og vet hvor de skal

De fleste av oss aner ikke hvor vi ender opp

Hvorfor er vi her på jorden

Hva er vår misjon

Hva er hensikten med vår fødsel, våre opplevelser, traumer, vårt liv

Hva skal det brukes til

Hvor skal vi

Det er derfor utallige veier man kan ta

Jeg kan ikke vite hvor du skal, for jeg vet ikke hvor jeg selv skal

Noen skal oppleve det å bli født inn i en kropp, for så å vende tilbake til kilden umiddelbart

Noen trår på jorden med menneskeføtter kun en kort periode eller over noen få år

Noen kommer for å lære  kjærlighet eller sorg eller svik

Noen skal være her for å vekke hjertene våre, åpne opp for lyset

Noen er her for å erfare hvordan fysisk eller psykisk smerte kjennes ut

Hver og en av oss har forskjellige oppgaver vi skal utføre

Vi aner ikke hva det er eller hvem vi skal møte på veien

Vi kan tro, men ikke vite

Vi begir oss ut på reisen

Vi må velge fremkomstmiddel

Noen tilbyr deg flyreiser, du kan komme hurtig frem,

Bla opp noen tusen for ei helg og jeg skal føre deg til himmelrik

Ja, kanskje skal du det, det kan være noe du skal hente der på et  kurs en helg

Kanskje du skal møte noen, kanskje det er noen der som har kunnskaper du trenger å gjennkjenne i deg

Eller kanskje du skal ikke

Har man rikelig med ressurser velger man kanskje annerledes enn om man har lite

Kanskje du skal delta på et foredrag, en messe, en reading

Skal du lytte til meditasjoner ledet av andre  eller  skal du meditere kun i stillheten

Skal du lese mine blogger for de gir deg input eller skal du drite i hva jeg har på hjertet ,for stort sett er det uinteressant for deg

Skal du investere økonomisk i dyre billetter eller skal du haike med noen andre

Skal du finne gode venner du kan ha dialog med eller skal du bli med på samlinger eller lese bøker av guruer som gir uttrykk for at de vet hvilken vei som er riktig for deg

Man kan bli helt forvirret av alle mulighetene man har

Det florerer kurser og samlinger og bøker og alle vil rådgi og påberope seg sannheten

Det er jo fint for da er det nok billetter til alle

Det er et rikt tilbud av utallige reisemåter og prisklasser

Alt fra økonomklasse til business

Til syvende og sist er det du som velger

Hvem vil du høre på

Hvilken måte vil du reise på

Du kan tro du kan ta en snarvei og ta et hurtigtog uten stopp på stasjoner underveis

Det kan være du blir skuffet når du oppdager at du  kun er på en mellomstasjon

Da er kanskje skuffelse noe du trenger å jobbe litt med

Det eneste som er viktig er at du følger ditt hjerte

Du skal gjøre det som er riktig for deg

Hvis det føles riktig for deg å gjøre motsatt av det jeg sier til deg, ja da gjør du det

Kanskje du tar feil trikk innimellom, havner på feil bane, men da tar du bare neste trikk tilbake til start

Vi lærer nemlig noe av veien vi går

Vi lærer av menneskene vi møter

Vi lærer av dem vi liker og vi lærer av dem vi ikke liker

Hvis toget sporer av eller det er tåke på flyplassen og vi blir værfast en stund, ja finn ut hvorfor

Hva er det du skulle lære akkurat her

Ingenting, ok, ja men det er fint

Kanskje du skulle bare lære å ta en pause

Ikke stress

Alle kommer dit de skal

Alle når målet, vi kan ta det helt med ro

Senk skuldrene, pust dypt, lytt til deg selv, stol på deg selv

Vit at du alltid har rett, selv når du tar feil, for feilgrepet lærer deg noe

Nyt livet

Nyt reisen

God tur

I dag

I dag vil jeg vise dere mitt bevegelige maleri.

Er det ikke fantastisk?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Utsikten endres hele tiden.

I løpet av dagen, Flo og fjøre, etter været og årstidene.

Fargene skifter.

Noen dager er det gult, andre ganger grønt men det er også lysere nyanser og rødfarger.

Størrelse og fasong endres også.

Egentlig er det et bilde på livet.

Er det ikke slik livet er også.

Det skifter også på samme måte.

Noen dager skinner solen fra blå himmel og vi har det godt på alle vis.

Andre dager er det ruskevær  og det stormer rundt oss.

Like lite som jeg kan forandre utsikten, kan jeg skape alle dager fredelig og gode.

Vi må ta det vi får.

Og vi må gjøre det beste utav det.

Nyte utsikten

I dag

En gul dag

Dette var dagen da det lå en hvit dis mellom fjellene, som de sa på nyhetene, var støv fra jordbruksområder i Øst- Europa.

Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne personlige ord. Det eneste jeg vil vite er navnet ditt og så vil jeg se et profilbilde, der jeg ser øynene dine 🙂 Send en melding på Facebook eller SMS 9946717

Ditt største ønske er at det skal være fred rundt deg

At alle er friske og at det ikke er noe turbulens av noe slag

Dessverre gir nok ikke livet oss det vi ønsker bestandig

Vi får nok en pakke av litt og hvert, både av det gode og det vanskelige

Det du imidlertid kan slutte fred med, er fortiden

Det ligger en del der som har preget deg og som styrer din væremåte i hverdagen

Det er som om du går på repeat innimellom

Det er som om du gjentar det du selv opplevde, selv om du ikke likte det

Av og til tenker du på det også, men så reagerer du på samme måte likevel

Å ta et oppgjør med opplevelser man bærer med seg i ryggsekken, kan være veldig sunt

Det er nemlig sånn at innlærte reaksjonsmønstre fortsetter automatisk, helt til man tråkker opp nye stier

Det er ett eller annet der du reagerte på som barn

Nå opplever du innimellom at du gjør det samme, som du da ikke likte, fordi det er slik du er vant til at det skulle være

Så sett deg ned og tenk litt tilbake

Ta det lille barnet du en gang var på fanget og snakk med det

Tenk over hvilke opplevelser som preget deg og si at nå er det over, du vil ikke det skal være slik lenger

Av og til må røde tråder fra fortiden klippes, hvis ikke overføres de til neste generasjon

Du gleder deg over de som kommer etter deg, men du bekymrer deg også

Husk hele tiden på at de har sin egen læring

Du kan komme med gode råd, men hvis de ikke vil følge de, må du trekke deg tilbake

Læring kommer ofte på ubehagelige måter og kanskje må du se på at de får den læringen

Av og til lærer man ikke, hvis man får alt tilrettelagt

Fryd deg over alt du nå har mulighet å gjøre for egen glede

Gjør små og større ting, som du fryder deg over

Bry deg ikke om at noen ikke er enig, så lenge du selv har glede av det

Glede er nemlig den beste medisin en kan få

Prøv å ikke bekymre deg over det du ikke kan påvirke

Da er det bedre å se for seg det man ønsker seg

Er noen ute og reiser, se for deg at de er glade og lykkelige når du møter de igjen

Er noen syke, se for deg at de er friske og raske igjen

Hvis du bekymrer deg, trekker du ned din egen energi

Det er bedre du gjør det best mulig for deg selv, så skulle det skje noe, er sterk og uthvilt

At du ligger natten lang og er redd, ja det hjelper ingen

Fryd deg over fargene, det er også god medisin

En kopp kaffe ute i hagen, hør på fuglene

Små ting som gjør godt for kropp og sjel

Tenk ikke på hva alle andre kan si om deg, la de bare være

Andres ord, er nettopp bare det, nemlig ord

Ikke gjør andres kritikk til din sannhet

Du kunne ha godt av å stole mer på deg selv og se hva du greier

Du har en sterk indre kraft og du har en fin skattekiste der du kan åpne

Det er særlig fargene som opptar deg, så vær kreativ

Du har så lett for å se de som du mener er flinkere til alt

Du ser ikke hva dine sterke sider er

Så når du sitter ute med kaffekoppen blant alle fargene, tenk litt over hva du er flink til

Du er opplært til at man skal være så beskjeden og ikke fremme seg selv

Det er bare tull og vas og gammel lærdom som kan kastes

Du har det mye bedre og roligere inni deg, når du ser på det du mestrer

Det er ikke meningen du skal være like flink til alt

Alle mennesker har sine ting de er god på og sider de takler dårligere

Det er helt slik det skal være, så fir på kravene til deg selv

Senk skuldrene dine og prøv å være fornøyd med den du er

Du er et fint, varmt menneske og du har mange som er glad i deg

Det var våre ord til deg

Tenk på de gode ordene

Både til deg selv og andre

Det er nemlig sterk medisin i det gode ordene

Fremsnakk både deg selv og de rundt deg og kjenn på hvor godt det gjør inni deg

Bekymringer trekker deg ned så fokuser på at ting blir bra

Skriv deg gjerne en liten liste over det som gleder deg

Les så denne listen høyt så ofte du husker på det

Se også for deg at du klipper tråden bak deg til de du ikke vil skal påvirke deg negativt

Så sender vi healing bakover i tid så energiene endres

Da blir det lettere å senke skuldrene og nyte livet

Gjør det beste ut av hver dag du får

Hver dag, blanke ark og nye fargestifter

Fyll boken din med vakre blomster og store og små gleder

Da vil du stråle enda mer fra sjelen

Ta deg gjerne en dans og syng så høyt du kan

Kjenn hvordan også det setter deg fri

Du har så mye å være glad for, så senk skuldrene og nyt dagene dine

Merete Junker, Lillemann, Ildebrann

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Gledet meg til ny Junker, da jeg har lest alle hennes tidligere nå i sommer. Jeg vet at dette er god krim og den har også fått gode omtaler. Dette tenkte jeg ble bra og det ble det.

Ønsker du god, solid krim uten makabre utbroderinger, skal du lese Junkers bøker.

De tre første har samme hovedpersoner og det har også de to siste, men de kan leses frittstående. De har ikke et komplisert persongalleri som er vanskelig å komme inn i.

Anbefales.

Merete Junker, Jenta med ballongen

Merete Junker, Tvillingen

Merete Junker, Pumasommer

Merete Junker, Venuspassasjen

Merete Junker, Vannmannen

Et ubebodd bolighus brenner ned, og liket av en kvinne blir funnet i ruinene. Samtidig forsvinner en 13 år gammel gutt som nettopp har flyttet inn i nabohuset. Den suksessrike miljø-gründeren smiler idet den mørke desember-himmelen over Porsgrunn farges gyllenrød av flammene som er i ferd med å fortære det gamle trehuset. Få timer senere er smilet borte, og han innser at marerittet som skal følge ham natt og dag nettopp har startet. Et drap på en ung, ambisiøs kvinne. En ensom guttunge på feil sted. En genial plan som går i vasken. Hendelser, helt ute av kontroll for han som startet det hele. Et sted der ute finnes det en ukjent drapsmann, men er han også i stand til å drepe et barn? Politietterforsker Eline Torp MÅ finne gutten. Død eller levende. Det må også miljø-gründeren, Magnar Moe-Holmen, som har en ukuelig vilje og et desperat ønske om å stable sitt miserable liv på beina.

Nå leser jeg:

Gaute Heivoll, Drøm om de levende

Leseeksemplar fra Tiden forlag

Gaute Heivoll har jeg ikke lest noe av før, og derfor tenkte jeg at nå var det på tide da jeg ser mange skryter av han.

Han vokser opp midt i skoghavet. Bygda er liten, likevel rommer den en hel verden. Det er revebjellene i Gunvors hage, og Jakobs brønn, det er butikken til Mass og historien om Laura Andersen som slo Jesus ned fra himmelen med en hesjestaur. Og det er Klaus som har en sprekk i beinet som ikke vil gro. Drøm om de levende er fortellingen om en gutt med evner få legger merke til. Fra første stund ser han verden lik ingen andre. Samtidig gjør denne varheten ham utsatt og sårbar. For hvordan vil han møte de prøvelser et liv består av? Hvilke vennskap vil han få? Hva vil skje idet han møter kjærligheten? Vil han kunne takle sorg og død? Drøm om de levende er også et gripende portrett av forfatterens egen far, fra gutt til ung mann. Resultatet er en roman fortalt med et sjeldent språklig overskudd, med nærhet og varme, i livets lys og mørke.

Oktober:

Jeanine Cummins, Amerikansk jord

Anne Nyheim, Enkepalasset

September:

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share