Årets reiser er nå planlagt og du verden hvor mye jeg gleder meg. Nå når internettprisene er annerledes kan jeg jo lage reisebrev fra både her og der uten at det koster skjorta. Til og med fra Karibien til vinteren igjen, da jeg har bestilt cruise inkl wifi. Det er ikke så mange årene siden jeg ikke forstod hva folk skulle med internett på ferie, men nå må jeg innrømme å ha blitt ganske så avhengig. Det er kjekt å lage reisebrev når man er midt oppi det, ikke i månedsvis etter at man har kommet hjem. Jeg har faktisk igjen å lage et par innlegg fra turen med Independence i sommer. Reisebrevene er jo albumene mine så de blir lagd like mye for oss selv, som til inspirasjon for andre.
Først starter vi med en uke på Bahia Feliz, TUI Family Life Orquidea TTTT , Gran Canaria i mars.Da drar vennegjengen, Grande Familie, som vi kaller oss, på ukestur og vi gleder oss veldig.
I juni drar jeg til Arthur Findlay College igjen. Denne gangen blir det ikke norsk uke, da den norske uken ikke arrangeres i år. Jeg meldte meg egentlig på et kurs som heter The storyteller. Det går ut på å ta ned mer av historien til de som har gått over, altså mediumskap, for det trenger jeg å øve mer på. Men så oppdaget jeg at samtidig går det et kurs som heter Transetale og kommunikasjon og transe er noe jeg synes er veldig spennende. Jeg prøvde litt på transetale når jeg var der i august og ønsker å fordype meg mer i det. Gleden var stor når jeg fant ut at jeg får selskap av flere norske jeg kjenner fra før. Godt å ha noen kjente der når man stort sett må snakke engelsk. Det blir nok veldig spennende. Når jeg kommer til Arthur Findlay, er det som å komme hjem til et hjem jeg ikke visste jeg hadde. Jeg får en egen ro der som jeg ikke har noe annet sted og det er nydelig.
During this intensive and practical course, you will be encouraged to experience many different techniques, focusing especially on trance speaking and trance communication. Trance will enhance your closeness with spirit and we will investigate this further. We will also be experimenting with different techniques and approaches to reach that state of mind where we can let go of fears and inhibitions and find that inner stillness and silence.
Vi elsker å reise og nå når ungene er voksne er det reiser vi prioriterer. Man kjenner ikke morgendagen og det å være på reise er noe jeg finner svært berikende for både kropp og sjel. Derfor er det noe jeg vil bruke pengene mine på, for det er svært verdifullt for meg og jeg føler meg priviligert som kan gjøre nettopp dette. Vi drar derfor på cruise to ganger dette året, 11 netter hver gang. Skipet er det samme, Celebrity Reflection, men location er forskjellig. Vi begynner med Middelhavet i juli. Jeg gleder meg veldig til å dra med Celebrity igjen for det er hakket bedre enn Rccl. Større variasjon og kvalitet på mat og så er det et skip der man kan spise ute frokost og lunsj og det er bar med levende musikk ute om kvelden. Det er bare fantastisk å sitte ute og se solnedgangen. Stor og gledelig var også overaskelsen når jeg fant ut at venner vi har møtt på cruise før, har bestilt på samme tur som oss.
Vi bestiller med reiseselskapet Cruise & Travel nå, får god personlig service(jeg maser nok livet av dem) og de samme tilbudene som når jeg bestiller direkte.
Day 12,Fri,Rome (Civitavecchia) ItalyArrival: 5:00AM
Vi bestilte allerde i høst til slutten av året 2018, til Karibien. Men vi var i villrede hva vi skulle gjøre i fellesferien. Vi visste bare at vi må ned til sol og varme. vi tenkte å hoppe på en tur, men jeg er ikke så flink med det som jeg ikke har kontroll på. Jeg elsker jo å glede meg og når jeg fant et cruise som ikke ble mye dyrere enn charter, all inclusive, da slo vi til. Det er klart billigere å reise på tur når man kan reise utenom fellesferien. Når man bestiller cruise når det er på tilbud inkl drikkepakke, bruker man jo lite lommepenger. Er man på charter, går det mye penger hver dag på mat og drikke.
Da blir det samme skip to ganger i år og det er et flott skip. Jeg har aldri vært annet enn i Europa før, så dette blir spennende. 11 netter med balkong og drikkepakke og wifi i sol og varme. Hva kan vel være bedre enn det og så sent på året og jeg håper høststormene har gitt seg.
Gran Cayman
Aruba, her skal vi være over natten.
Karibien er jo sol og bad og kritthvite strender og det er ikke å forakte når det er vinter hjemme.
En julepyntet Amadoresstrand. Restaurantene ligger tett i tett her på Amadoresstranden. Vi har faktisk fått veldig mye god mat og drikke servert, både i Amadores og området rundt.
På restauranten Monaco har vi vært tidligere og der var vi et par ganger denne turen også. Chateau briand var fantastisk. Kjøttet var så mørt at det smeltet på tungen og masse deilig tilbehør. 39 euro for to personer. Andre gangen spiste jeg lammekoteletter, også de var svært gode.
Spanske terassestøvsugere
På Los Amigos har de både en indisk og en internasjonal menu . Vi bestilte Lam Tikka og jeg greide ikke å spise opp alt. Vi bestilte medium styrke og det var mer enn hot nok for oss.
Indisk var godt ja. Vi spiste også kinesisk buffet tre ganger. Den på Amadoresstranden var vi ikke så heldig med. Kanskje kom vi på en tid der det var lite gjester for det var lite påfyll av mat. Vi var to ganger på senteret i Puerto Rico, i andre etasje , der var det veldig mye godt. Mye av maten på disse buffetene er masseproduksjon og særlig det som blir fritert, så likt ut på begge restaurantene. Men for 8,98 euro, spis så mye en vil, er det ikke noe å klage på, så lenge det smaker godt.
Etter et par kvelder der vi var altfor mett, gikk vi på CiauCiau og bestille tortellini med skinke i kremsaus. De var fylt med blåmuggost og smakte ingenting. Det var en nedtur
Jeg synes disse trærne er så fine når lyset skinner gjennom bladene.
Så var vi på Webers og spiste spareribs. Nok en suksess med så mørt kjøtt at det løsnet fra beina bare du skrapte litt med kniven.
På Europasenteret kjøpte jeg Raspberrymojito. Den var nydelig. Det var også wienerbrødene hos den de danske bakerne.
Den beste jordbærmojitoen fikk jeg på Portofino . Jeg fikk den verste jeg har smakt lenger borte i gaten. Der lovte han meg den beste mojita Fresa jeg noengang hadde smakt og den var forferderlig, rom og jordbær, fysj. Jeg nektet både å drikke den og betale den.
På vei bort til Guantanamo var det en nydelig solnedgang.
Guantanamo var en stor matopplevelse. Der smakte maten rett og slett himmelsk godt. Bra vi ikke gikk dit før de siste dagene hvis ikke hadde vi vel ikke gått noe annet sted.
Jeg synes det var morsomt med beplantning på taket.
I Mogan spiste vi lunsj to dager hos Basils bistro. God mat der også.
Fish and chips
Ikke noe å si på utsikten fra Basils bistro.
Hjemmelagd burger med chips.
Farvel Terazza Amadores. Vet ikke om vi kommer tilbake. Vi hadde stor, deilig tremasse men utrolig masse støy fra veien. Stor trafikk forbi hotellet.
De synes nok selv at juletreet deres er veldig fint.
Tusen takk til den tålmodige personlige treneren /tjeneren. Neste år på samme tid er vi i Karibien , med Celebrity Reflection Da har cruisedronningen mange tjenere så han kan få ferie han også.
Været har vært fantastisk hele tiden mens vi har vært her. I dag var det klart for siste treningsøkt for fredag skal vi ta bussen til Mogan og bare slappe av.
Planen var å gå først på Europasenteret og så finne trappene ned til Puerto Rico.
Men det var tungt for fruen i dag. Kroppen var sliten og hun kjente hun var mo i knærne når hun datt ned på benken og så utover Puerto Rico.
Mo
Vi spurte den hyggelige danske som selger de vidunderligste danske wienerbrød om det er mange trapper ned. Når hun sier at hun har hørt at det er over 700, ja da forstår både fruen og treneren at det er for drøyt. Vi går derfor veien ned, der vi første treningsøkt, gikk opp.
Det var så bratt at jeg skjønner ikke hvordan jeg greide å gå opp.
Det ble mange hvilepauser i dag før fruen fant solsengen på balkongen.
På ettermiddagen har vi to kvelder på rad, gjort en annen utflukt, nemlig til restauranten Guantanamo, som ligger rett før Del Cura. Vi har fått denne restauranten anbefalt av flere og det er fantastisk mat der. Vi går til enden av Amadoresstranden. Der ligger gjerdet nede. Over en liten bakke og vi følger stranden til en lokal bar
Ved det første hvite huset, som er en bar, tar vi til høyre.
Ved den lokale baren, tar vi til høyre og går opp mot veien. Det er mye å se underveis for her bor det mange mennesker i det som for oss ser ut som skur. Jeg var fristet til å ta bilder men føler det var respektløst så jeg lot være. Det er bestandig mange mennesker som spiser og drikker på de to små barene, så de har sikkert god mat der.
En restaurant utenfor bebyggelse, men i gangavstand fra Del Cura og Amadores og smekkfull av mennesker.
Vi kom tidlig, ca klokken 18, for vi måtte gå stranden mens det var lyst. Det strømmet på med folk, den ene drosjen etter den andre. Enten skulle de spise eller bestille bord til en annen dag. Det var tydelig at for mange var det ikke første gang de var der.
Vi tok taxi tilbake, koster ca 3 euro. Siden det hele tiden kommer gjester, går vi bare ut og venter til det kommer en taxi. Bussholdeplassen er bare 50 m unna så det er lett å ta bussen også.
Nydelig varmt, mykt brød med aioli
Kjempekoselig og rolig, god atmosfære
Vi spiste lammeskulder og det var en sann nytelse
Dagen etter spiste vi indrefilet, servert på spansk vis. Himmel og hav, det var bare så sykt godt. De potetene der, stekt i ovnen, sammen med alle de gode smakene , sukk.
Ja, jeg skulle opp på toppen der, det hadde jeg bestemt meg for. Den personlige treneren var helt enig. Du bestemmer sa han og med det beskrev han situsjonen med få, men korrekte ord.
Jeg hadde sett opp dit i dagesvis nå. Sist ble jeg lurt ut på avveier, men nå skulle jeg til pers.
På toppen var det en fantastisk utsikt. Her ser vi de flotte golfbanene i Taurodalen.
Vi så mot Tauro og Del Cura.
Jeg er jo livredd kanter så bildene blir tatt trygt inne på fast grunn og treneren fikk flere irettesettelse når han nærmet seg kanten.
Det hvite huset som står alene på veien bort til del Cura, er en restaurant som hater Guantanamo. Den har vi fått anbefalt av flere, så dit skal vi å spise. Vi var der tirsdag, men da var det stengt. Så vi prøver på igjen i morgen. Rapport følger.
Fruen var i storform denne dagen og forstod at det kanskje ventet noe godt på Eurosenteret så tror du ikke hun dro avgårde oppover bakkene
Så sannelig ble det litt forfriskende i dag også.
Og etter å ha lastet ferske rundstykker og noen deilige danske wienerbrød i sekken, sprang vi lett ned bakkene igjen.
Nå kan jeg se opp og si at der har jeg vært. Føler meg superflink.
Og i dag fant vi ut hvor trappene ned til Puerto Rico er, så kanskje i morgen , hvis kroppen sier ja.
Disse murene som er overalt, de er så fine. Tenk hvor mye arbeid som ligger bak.
Nesten som kunst
Når vi kom opp i svingen her, møtte vi to hyggelige damer. De fortalte at de hadde gått fra Puerto Rico. Wow, sier jeg, er det langt? ja, det var mange bratter bakker. Dette må utforskes, sa jeg til treneren og dermed la vi om kursen.
Der er hotellet vårt, ikke verdens vakreste akkurat. Så sent på året, har vi sol på balkongen kun noen timer på ettermiddagen. Vi har rommet på hjørne over det røde Sparskiltet.
Dette bildet er tatt fra andre siden, når vi er på vei ned igjen, men her ser dere hvor vi gikk først til venstre og skulle videre, men snudde og tok fatt på bakkene oppover til høyre.
Vi trodde vi måtte gå langt, men oppe på toppen av bakken, gikk vi bare over veien og her så vi hele Puerto Rico.
Vi forstår at det er mulig å gå til Puerto Rico herfra et sted men i dag har jeg igjen gått mye lenger enn jeg trodde jeg kunne og jeg lukter nesten belønningen som venter på meg på Europasenteret.
Trimturen i dag gikk fra Amadores til Puerto Rico. Der ville vi ta båten til Mogan. Vi var i Mogan når vi var i Taurito i mars. Da tok vi buss, nå ville vi på sjøen. På bildet ser dere båten vi tok.
Klikker du på linken under, kan du lese og se bilder fra da vi var i Mogan i mars.
Vi har kommet oss på sjøen og kan se alle bølgebrytere de har støpt for å stoppe havet fra å grave ut.
Riu Vistamar på toppen av klippen, der bodde vi i fjor. Fin beliggenhet men hotellet var veldig slitt. Møblene datt nesten fra hverandre. Til venstre Gloria Palace i Amadores. Det er to Gloria hotell. Vi bodde på det som ligger mellom Amadores og Puerto Rico, året før Vistamar. Det hotellet likte jeg svært godt, men det e blitt så dyrt.
Her er Gloria Palace Amadores. Blir kanskje litt misvisende bildene mine for vi kommer til dette, før vi se Amadoresstranden og Royal Gloria Palace, som ligger der. Men dette hotellet syntes jeg var fantastisk. Mat, service, beliggenhet, ja hele pakken. Det er heis ned til strandpromenaden så det er ikke langt å gå til Amadoresstranden.
Playa la Cura. Foreløbig et lite sted dette også. En liten strand, en butikk og noen få restauranter. Men det ligger en restaurant her som mange anbefaler, Guantanamo. Kanskje rusler vi stranden dit en kveld. Det er ikke strandpromenade helt bort men det går en sti.
Det er ikke mye fager på fjellet her nede, brunt og brunt og brunt.
Men vi så flere grotter. Vi er jo litt grottegrader og har vært på besøk i mange ab de i Middelhavsområdet.
Taurito. På hotellet til høyre, Suite Princess bodde vi i mars. Vi likte oss godt der. Maten var grei, fine rom og fint uteområde. En liten sti og du var ved havet hvis du ville bade. Ingen restauranter , kun noen få turist butikker, men vi var en hel gjeng med all inklusiv så vi holdt oss mest på hotellet.
Da ser vi Puerto de Mogan. Opprinnelig en liten fiskelandsby, nå også med en nyere del. Sjarmerende og vakkert sted, en liten perle.
Flere grotter.
Vi går i land og nyter dagen.
Fish and chips på Basils bistro.
Flere bilder fra Mogan i linken høyere oppe i innlegget. Her lesker vi oss med en etter lunsj drink. Mojito Fresa,
Med ferske jordbær.
Denne er sikkert veldig fin når den lyser i mørket.
Stranden i Mogan.
Vi tok bussen hjem og hvilte litt før vi gikk på stranden for å spise middag. Det er mange restauranter på Amadoresstranden med god mat. Denne kvelden valgte vi indisk på Los Amigos. Nydelig mat.
Og Irish coffee på huset etterpå. Igjen var jeg så mett at jeg slepte føttene oppover bakken.
Fredag tok vi en taxi til Sjømannskirken i Arguineguin for å møte flere med samme etternavn som oss. Der spiste vi vaffel og skravlet og koste oss før vi tok bussen hjem på ettermiddagen.
Vi fant derfor ut at det var på tide med en treningsøkt så vi ville gå til Puerto Rico på kinesisk buffet. 8,95 euro, stort utvalg og man spiser så mye man vil.
Vi la avgårde i friskt tempo oppover bakkene. Det er litt stigning i starten. 300 m fra hotellet og ned hit og vi er klar for 1100 m til strandpromenaden i Puerto Rico.
Det er ikke akkurat så grønt og friskt på Gran Canaria men på Amadores er det en del beplantet.
Jeg forserte bakkene uten pause og pustet lettet når det ble litt nedoverbakke.
Det er veldig fint å gå denne promenaden.
Jeg var litt heldig for midtveis møtte vi to av de med samme etternavn. De hadde tatt båten fra Arguineguin til Puerto Rico og skulle nå gå til Playa la Cura. Av ren høflighet kastet jeg meg ned på kanten og pustet litt på. Inni meg takket jeg for muligheten til en pause. Ikke for det, jeg tar pause så ofte jeg vil, men nå kunne jeg jo legge skylden på noen andre. Treneren var jo storfornøyd med å møte likesinnede han hadde vokst opp sammen med, så han fant det naturlig med en stopp.
Bratt ned, huttetu
Et sted er det trapp ned men stien er stengt, tross skilt med fare for steinsprang, er det de som går ned dit og bader fra klippene.
Havnen i Puerto Rico.
Enda er det et stykke å gå for vi skal helt bort til kjøpesenteret.
Vi hadde kun gått den nedre veien, men i dag kortet vi inn noen meter og gikk litt høyere oppe og da ble det fin utsikt.
På veien fant jeg nå denne lille perlen så jeg fikk sukke litt henført i kveld også.
Det hører imidlertid med til historien at jeg sukket ikke henført når jeg spiste meg så stappmett at jeg kreket meg til taxien og ble kjørt til døra der jeg veltet med ned på senga med boka mi, ute av stand til å røre på en finger.
Takk for i dag sa jeg til treneren.
Jeg må også tilføye at det er jeg som legger opp treningsplanen hver dag. Treneren er nok med fordi han og jeg hører sammen i både gode og vonde dager.
Denne båten har vært ute av drift en stund. Slik føler jeg meg også til tider. Derfor er det fint med en motivasjonstur ned til solen og varmen. Hjemme har solen forlatt meg for vinteren og jeg ser den ikke igjen før i februar.
Jeg har med min personlige trener. Vi har hengt sammen siden vi møttes i 1978. Å være min personlige trener kan nok være ganske slitsomt til tider og ikke noe inntektskilde, da utgiftene er mye større enn inntektene.
Å være sammen med en som sliter med helsa kan til tider også være slitsomt, da mye faller på treneren.
Dette treet var så vakkert og gir meg assosiasjoner til familien og hvordan man knyttes sammen og lar det spire og gro rundt en. Å sammen skape et godt hjem med gode vekstmuligheter og stor trivsel har vært viktig for både meg og treneren.
Tålmodig må den være den som skal være min trener for jeg blogger jo og må ha bilder av alt jeg ser. Min trener er veldig tålmodig. Hadde han ikke vært det, ville han nok sagt opp for mange år siden. Selv om han ikke forstår helt hvordan jeg kan bli så henført over en trestamme, stopper han opp og venter til jeg har sukket henført fra meg og er klar til å gå videre.
I dag har vi gått langt og bratt etter min målestokk. Vi har gått ned til Amadoresstranden og så mot Puerto Rico, til krysset oppover til Europasenteret. Deretter alle bakkene opp til senteret. Det ble mange pustepauser underveis men vel oppe ble der en Raspberrymojito som belønning. Min trener er ikke så nøye når det gjelder alkoholservering. Selv lesket han seg med en stor øl
Jeg synes nok ikke det er så vakkert på Gran Canaria, det er brunt overalt men jeg elsker å se havet og horisonten i det fjerne. Her oppe på toppen fant jeg imidlertid noen små hus som så fine ut. Ett av de kunne jeg tenkt meg. Det var så lyst og lett her oppe og en fantastisk utsikt til havet.
Jeg hadde ikke hatt noe imot å våkne til denne utsikten hver morgen.
Vi går ned igjen på Amadoressiden. Treneren har lovt meg at når jeg kommer ned skal jeg få hvile på solsenga på balkongen. Jeg tror jeg også vil duppe meg litt i bassenget.
Vi lagde ikke noe hjerte.
Jeg begynner å øyne slutten på treningsøkten. Ovenfor hotellet vårt er det en stor gratisparkering. Her parkerer arbeidere bilene sine og blir så fraktet med busser videre. Det er klart at området her har mistet alt av arbeidsplasser hvis det ikke var for turismen. I det jeg stod i kø for å kjøpe ferskt brød på butikken, var vi bare nordmenn i køen
Nå ser jeg hotellet i begynnelsen av parkeringsplassen.
Den nederste balkongen på høyre hjørne er min og der venter solsenga mi og bøkene. Jeg har med 14 pluss at jeg har plukket opp et par underveis, så det blir nok noen med hjem igjen også.
