Ja, jeg skulle opp på toppen der, det hadde jeg bestemt meg for. Den personlige treneren var helt enig. Du bestemmer sa han og med det beskrev han situsjonen med få, men korrekte ord.
Jeg hadde sett opp dit i dagesvis nå. Sist ble jeg lurt ut på avveier, men nå skulle jeg til pers.
På toppen var det en fantastisk utsikt. Her ser vi de flotte golfbanene i Taurodalen.
Vi så mot Tauro og Del Cura.
Jeg er jo livredd kanter så bildene blir tatt trygt inne på fast grunn og treneren fikk flere irettesettelse når han nærmet seg kanten.
Det hvite huset som står alene på veien bort til del Cura, er en restaurant som hater Guantanamo. Den har vi fått anbefalt av flere, så dit skal vi å spise. Vi var der tirsdag, men da var det stengt. Så vi prøver på igjen i morgen. Rapport følger.
Fruen var i storform denne dagen og forstod at det kanskje ventet noe godt på Eurosenteret så tror du ikke hun dro avgårde oppover bakkene
Så sannelig ble det litt forfriskende i dag også.
Og etter å ha lastet ferske rundstykker og noen deilige danske wienerbrød i sekken, sprang vi lett ned bakkene igjen.
Nå kan jeg se opp og si at der har jeg vært. Føler meg superflink.
Og i dag fant vi ut hvor trappene ned til Puerto Rico er, så kanskje i morgen , hvis kroppen sier ja.
Så herlige bilder. Nå savner jeg sol og varme, så kanskje det blir Gran Canari neste høst. Du må spise på Guantanamo! Og du må kjøpe den spesielle kaffen de har til dessert! Bare å se hvordan den lages er kjempegøy…jeg liker ikke kaffe men måtte ta med denne anbefalingen. Kos deg videre 🙂
Hehe, leste denne etter ar jeg hadde postet blogg fra Guantanamo 🙂 Takk for tips om kaffe, da må jeg bort dit i kveld og prøve den 🙂 margarites: