Stakkars mann, stadig utsettelse av pensjonisttilværelsen, ha deg ut på jobb, sier jeg

Stakkars mann, stadig utsettelse av pensjonisttilværelsen, ha deg ut på jobb, sier jeg

Gubben ble 67 år i oktober 22.

Han ville ikke gå av mot vinteren.

Nei uff, tenk å gå hjemme sammen med kjerringa hele vinteren.

Da er det bedre å jobbe 12 timers dager utendørs i all slags vær.

Det skjønner jo alle, ikke sant?😂😂

 

 

 

Vel vel. 1. mai skulle han gå av.

Men i juli i 22, bestilte vi vårt livs reise, ihvertfall mitt liv, for han har jo vært verden rundt, når han var til sjøs.

Vi skal 22 dager på cruise. Først rundt New Zealand, deretter fra Sidney til ulike byer i Australia.

Da fant han ut at hvis han jobbet til ferien 23, fikk han to ekstra inntektsmåneder.

Der kunne komme godt med når vi skal på så dyr ferie.

Og nå kommer vi inn på det egentlig dette innlegget handler om, nemlig hvordan ting legges til rette for oss.

Er det tilfeldigheter eller trekker vi til oss det som er riktig for oss.

Dette er jo en kostbar tur, men når vi ser på dagens priser, er det mye, mye dyrere.

Vi ville ikke bestilt slik prisene er nå, så takk og lov at vi  “tilfeldigvis” bestilte ombord.

Det lønner seg alltid å bestille mens man er ombord.

Men det var ikke det dette skulle handle om.

 

Tilfeldigheter.

Jeg har abonnement på medisiner på apoteket.

Før jul fikk jeg beskjed at jeg kunne hente, gjorde det ikke, så fikk jeg ny beskjed før nyttårsaften, men “tilfeldigvis” henter jeg de først uken etter.

Og hadde jeg ikke hentet medisinene akkurat i det øyeblikket, ville kanskje gubben sluttet å jobbe til ferien.

Men på apoteket er også “tilfeldigvis” to venner av oss, den ene er kollega med gubben.

Vi snakker om at ja, nå har han kommet hjem, fri uke blir godt, men snart blir han hjemme hele tiden, det blir bra.

Så sier kollegaen at de vil ikke at han skal slutte.

De vil ha han der.

Så går jeg ut i bilen og før vi får startet opp, kommer “tilfeldigvis” to andre kollegaer.

Jeg sier at jeg hører dere vil ikke gi slipp på han.

Nei, det ville de absolutt ikke, han måtte være der.

Han setter folk i gang med ting og de må også ha han på tvstua om kvelden så de vil ikke at han skal slutte.

Han må være der til dette prosjektet er over, neste vår.

 

Vel, da må jeg jo i tenkeboksen og løsningen jeg skisserer for han, den kommer raskt.

Han liker å jobbe, han synes prosjektet de holder på med, støping av store bruer, er spennende og han trives og er frisk.

Han tenker jo på meg også, som går her alene i ukene han er borte.

Så sier jeg at hvis du jobber ut året, får du jo seniorpermisjonen din, 2 uker, pluss over 60, uken, pluss at du har fri hver tredje uke.

Da kan du ta fri hele desember, ja for en vinter til alene, har jeg lite lyst til.

Det er jo greit å ta fri desember, når vi drar til sommeren i Australia i januar.

Han funderer litt over dette en stund, ja for det er jo hans valg, ikke mitt.

Han må gjøre det som føles riktig for han.

Men han liker denne planen og det gjør jeg også.

Og hadde dette “tilfeldigvis” dukket opp før vinteren, ja da tror jeg at jeg hadde latt han slutte.

Så moro er det ikke å være alene hjemme i all slags vær og selv synes han det er blitt “kaldere” å jobbe ute om vinteren, 12 timers dager.

Hva som skjer videre, ja det får vi se når den tid kommer.

 

Men så viser det seg også, at det passer meg utmerket å ha litt alenetid det kommende året.

Jeg skal to turer til England på kurs.

Jeg skal øve sammen med ei venninne, 2,5 time hver uke gubben er borte.

Det er stor glede å få øve på mediumskap, ikke bare en gang i blant.

Skal man bli god, må man trene.

I tillegg er det dietten jeg har begynt på.

Jeg er ferdig med to perioder, 5 dagers fasteimiterende diett.

Det bør være minst 4 ukers pause mellom dem.

Derfor passer det perfekt når gubben er borte og kun jeg skal ha mat.

Nå har jeg nesten ut året, på disse prosjektene.

Og det er da jeg spør meg selv, dog uten å få svar, ihvertfall foreløpig, er det derfor det har lagt seg til rette på denne måten.

Det tror jeg.

I dag

Tanker, følelser, depresjon

Det dukket en bok opp i postkassa mi.

Man er heldig som bokblogger på den måten.

Den kom fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Fra omslaget:Denne boken fokuserer på sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse og gir leseren flere enkle grep for å oppnå optimal helse. Det er mange som opplever mentale påkjenninger og Christine Drage ønsker med denne boken å bidra til å øke forståelse rundt psykisk sykdom og fjerne stigmatisering rundt de som er eller har vært psykisk syke. Boka passer for alle som ønsker å lære mer om mental helse, men forfatteren håper aller mest å inspirere og veilede de som har opplevd en mental påkjenning selv. Drage deler også flere enkle grep alle kan gjøre for å få en bedre fysisk og psykisk helse.

 

Temaet interesserer meg.
Ja, jeg vil gå så langt som å si at det har gjort livet mitt verdifullt og bra.

Hadde jeg fortsatt i samme spor som jeg hadde for mange år siden, ja, da vet jeg ikke hva jeg ville ha vært.

Jeg oppdaget nemlig at ingen andre enn meg selv, kunne gjøre meg lykkelig.

Uansett hvor rik man er på mann, barn, hus og hjem, så nytter det ikke, hvis man lar fortid og nedbrytende tanker ødelegge eget liv.

Man må ta tak i det som skjuler seg i det underbevisste.

Negative, nedbrytende tanker, som styrer en, uten at en er klar over det.

Jeg har planlagt 3 meditasjonskvelder, der dette er tema og det er mulighet for å melde seg på.

Jeg har lagd en gruppe der jeg melder inn etterhvert som folk sier de er med.

Når jeg får en ide om at jeg igjen skal ha slike kvelder og temaet kommer, tenker jeg at det er noen som har behov for det.

Men det kan også være det underbevisste i meg selv, som ønsker det.

Fortsatt bearbeiding av det som har vært.

Ingen klarer å være kun positiv og det er heller ikke noe mål.

Vi må anerkjenne at vi rommer alt.

Hverken denne boken eller mine sendinger, er for de med dype psykiske diagnoser.

De trenger faglig hjelp.

 

Jeg vil også påpeke at det er ikke alltid oss selv som skaper helvete i hjernen.

Klikker du på linken, kan du lese om en annen bok, der mye av det som foregår i hjernen vår, blir forklart.

Aili Kristina Hannisdal, Høy på deg sjæl

Dette er en bok, jeg gjerne leser om igjen. Jeg henger meg ikke opp i at jeg ikke forstår riktig alt. Jeg tar til meg det som passer.

 

 

I Høy på deg sjæl – endorfin som medisin får du en rikholdig verktøykasse for å ta i bruk føl-bra-stoffene som den utrolige hjernen din stimulerer produksjonen av. Kom i god hjerneform og opplev en daglig endorfindusj.

Hodet kjennes som bomull og bena som gelé. Motivasjonen er fullstendig fraværende. Men ikke undervurder hjernen din, den er et fantastisk maskineri. Og nøkkelen til å gjenfinne balanse, motivasjon og lykkefølelse ligger i hvordan du bruker den.

Så bli med inn i hjernens og nevrotransmitternes forunderlige verden, hvor lydbølger blir musikk og lidenskap, og glede og sorg blir til. Fordi hver eneste følelse filtreres gjennom dine sildrende elektriske kretser og nevrologiske baner, skjer ikke livet med deg, men gjennom deg. Derfor kan det å endre en eneste ting forandre alt, nemlig ditt eget fokus.

Lær hvordan du kan gå fra å være umotivert til produktiv, opprørt til balansert, ukonsentrert til fokusert. Bli høy på endorfiner, og føl deg bedre når du trenger det!

Aili Kristina Hannisdal er lege, musiker, låtskriver, endorfinentusiast og hundeeier. Hun spesialiserer seg innen psykiatri.

Leseeksemplar fra Cappelen Damm.

Dette bildet er et sitat fra boken.

 

Det kan nemlig være fysiske ting som skaper ubalanse i hjernen vår.

Selv kan jeg sitte her alene og ha det bra, men neste dag kan jeg plutselig  være nedstemt og føle meg uttafor.

Da kan ikke jeg sitte her og analysere om noen har såret meg eller det er noe annet som har skuffet meg.

Nei, da tenker jeg at ingen er skyld i dette, ikke en gang jeg selv.

Slik er kroppen min i dag.

Det kan være stoffskiftet mitt, hormonelt, eller hva som helst.

Det aller, aller viktigste jeg da gjør, er å la være å gruble på hvorfor.

Jeg godtar at sånn er det og så begynner jeg jakten på de gode hormonene, lykkepiller uten bivirkninger, nemlig det som gleder meg.

Glede er en fantastisk medisin, helt ubeskrivelig.

Og igjen…. Jeg tar jakten selv. Det er mitt ansvar. Jeg gjør så mye jeg gidder.

Ja, for vi skal ikke stresse, ikke presse, bare gjøre det som er godt for oss selv.

Husk også på kostholdet.

Det vi spiser, påvirker oss også veldig mye.

Det er mye forskning for tiden på sammenheng mellom psykisk helse og ernæring.

Sukker gjør oss lett deprimert.

Kanskje er det derfor, uten at jeg vet om det stemmer, at jeg alltid blir sulten, selv om vi spiser snacks og godteri, på fredagskvelden.

Kan det være at kroppen vil ha skikkelig mat for å dempe reaksjonen av det jeg ikke skal ha for mye av.

Tja, det var en ny tanke for meg.

Stå bak roret selv, ta ansvaret for å fore hjernen din riktig.

Rydd opp i underbevisstheten

Det var dagens tanker.

I dag

 

Vil du være med på mine tre sendinger?

Du kan se de når og så ofte det passer deg.

Velkommen skal dere være

 

Velkommen til å melde dere på 😍Meditasjonsøvelser og healing. Tema Klippe tråder
28. februar. Vi klipper tråder
07. Mars. Vi forserer hindringer
22.mars Vi setter ny kurs
Ca en time hver kveld. Meditasjon live. Lukket gruppe.
Meditasjonene blir liggende, så man kan se de når man ønsker det.
Ikke inviter inn andre, for det er en betalgruppe.
Jeg inviterer inn de som vil være med, og vippser kr 300,- til 99467178
Mariann Sæther Tokle
Jeg er ikke lege eller psykolog, har du psykiske utfordringer, søk fagpersoner

Her er noen bøker som også er bra:

Historien om Maria – En bok om å gi barn og ungdom mental styrke

Lene Julsen, Redd deg selv først

Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, Elisabeth Holt

Velkommen skal dere være

 

Man sier ofte negativt at man er et følelsesmenneske.

Men jeg er glad jeg er det.

Ja, humøret skifter kanskje like fort som været, 12 grader i går og snøkave i dag, men tenk på alle de gode øyeblikkene.

Jeg ville ikke ønsket å være helt flat, jeg vil føle.

Jeg vil være høyt oppe og langt nede, for det er slik jeg er.

Når jeg er langt nede, kan jeg løfte de som er der, når jeg er høyt oppe og flyr, ja da kan jeg dele den entusiasmen.

Og de lykkelige øyeblikkene er så nydelige.

Og når man er rørt og tårene triller uten at man styrer det, når man hører en stemme eller ser noe fint.

Ja, jeg ville ikke vært det uten.

Det som er helt sikkert er at vi er som vi er og trenger ikke prøve å være noe annet.

En annen ting som også er sikkert, er at vi bærer på mye bagasje.

Den bagasjen vi bærer på, den styrer oss via underbevissheten, til vi får det frem i lyset.

 

Det kom dalende ned en tanke her en kveld, om at det var på tide med nye meditasjonskvelder.

Det er bestandig spennende med disse kveldene.

Jeg sender live ca en time.

Jeg vet temaet, denne gangen blir det klippe tråder og heale fortid.

Jeg går inn i energiene og lar ordene komme, litt sånn som når jeg skriver Lillasjelord.

Så jeg har ikke noe ferdigskrevet manuskript, men ordene bruker å bli riktige for de som skal ha de.

 

Denne uken har jeg derfor brukt tid på å lage arrangement og en lukket gruppe for de som vil være med.

Det tar tid, for det er ikke ofte jeg gjør sånt og facebook er ikke alltid så velvillig.

Men nå er det klart.

Arrangementet er lagd ut og gruppen er klar for innmelding.

Det er en lukket gruppe så man trenger å bli invitert inn.

Det gjør jeg i messenger så være obs på å sjekke meldinger der.

 

 

Velkommen til å melde dere på 😍 Meditasjonsøvelser og healing. Tema Klippe tråder
28. februar. Vi klipper tråder
07. Mars. Vi forserer hindringer
22.mars Vi setter ny kurs
Ca en time hver kveld. Meditasjon live. Lukket gruppe.
Meditasjonene blir liggende, så man kan se de når man ønsker det.
Ikke inviter inn andre, for det er en betalgruppe.
Jeg inviterer inn de som vil være med, og vippser kr 300,- til 99467178
Mariann Sæther Tokle
Jeg er ikke lege eller psykolog, har du psykiske utfordringer, søk fagpersoner
Dette blir spennende
Jeg håper du vil være med

 

Det jeg har å tilby

 

Nytt år. Det blir spennende å se om Lillasjel fortsetter å vokse.

Produkter jeg har å tilby.

Priser fra 01.01.2022

Lillasjelord.

Dette er personlige ord jeg skriver på bestilling. Det eneste jeg trenger er navn og gjerne et bilde, da jeg liker å se den jeg skriver til.

Blir Lillasjelord gitt som gave, trenger jeg tillatelse fra personen som skal ha ordene og en adresse å sende de, enten på facebook eller mail. Ordene er jo konfidensielle. Den som gir ordene får i utgangspunktet ikke se dem. I så fall må den som får ordene,  sende dem. Jeg gjør det ikke, da det er mellom meg og den som får ordene. Etter at vedkommende som bestiller ordene, har lest de, spør jeg om de kan postes anonymt i bloggen og gjør da det, med de som jeg får tillatelse til å dele. Føler du for å si nei, er det helt ok.

Lillasjelord koster kr 500,-

Eksempel på Lillasjelord:
Du vil gjerne være åpen og mye av tiden er du det også

 

Lillasjelord fra den andre siden.

Lillasjelord fra den andre siden begynte jeg med for ca et år siden.  Da tar jeg ned ord fra noen som har gått bort. Jeg liker også da å ha et bilde å se på, men er ikke avhengig av det. I tillegg liker jeg å ha hvilken relasjon du har til den du ønsker kontakt med,  hvis du da ikke ønsker å ta ned fra den som tilfeldig dukker opp.

Lillasjelord er mer krevende for meg energimessig, tar også forbehold om detaljfeil, da jeg kan bomme på enkelte detaljer, for jeg tolker jo det som kommer til meg og da kan jeg tolke litt feil. Det er lettere når man har personen foran seg og kan få bekreftelser underveis.

Eksempel på Lillasjelord fra den andre siden

Ord fra noen som har gått ut av tiden

Lillasjelord fra den andre siden, kr 600,-

 

Jeg tilbyr også telefontimer der vi kan gjøre mye forskjellig:

Øvelse for å kjenne på de ulike energiene eller gjøre øvelser.

Kjenne forskjell på når vi har åndeverden med oss eller når vi får healing, osv.

Her er jeg åpen for hva kunden ønsker å øve på. Det blir som et lite minikurs med deg som eneste elev.

Vi kan øve på fargeøvelser, energirens, ulike meditasjoner for å gi slipp på noe, osv, osv

En time på telefon, kr 500,-

Øvelse med å få kontakt med sitt indre barn

Øvelse for å klippe tråder bakover til foreldre eller til egne barn

Kurven, øvelse for å finne ut hva som tapper en og hva en kan fylle på med som gir en energi

Øvelse der vi kaster noe vi ikke lenger ønsker å bære med oss

 

Healing og reading på telefon.

En time der vi snakker sammen, du får healing og jeg forteller hva jeg får opp, mens vi snakker eller vi kan være stille under healing, alt etter hva du ønsker selv.

Her er det også mye opp til kunden å bestemme hva denne ønsker.  Vi kan også ta ned noen som har gått bort.

Ca 45-60 min, kr 500,-

 

Fjernhealing

Jeg har av og til  gratis fjernhealing på Lillasjel.

Mange liker likevel å ha sin egen, kun med fokus på dem.

Noen forundres over det med fjernhealing, at det virker, men healing er energiarbeid, og energiarbeid jobber etter intensjon, ikke via ledning, så om man snakker i telefon, er tilstede fysisk eller healer på avstand, går på ett ut. Tenk bare på alle Snåsamannen har hjulpet på telefon., uten å kjenne de eller være tilstede.

Jeg sender til avtalt tid, ca 20 min. Du setter deg ned og tar imot så fremt du har mulighet til det.

Fjernhealing kr 350,-  Jeg sender da to ganger, med noen dagers mellomrom,  til en tid vi avtaler,

 

Healing, Energiøvelser, readinger,  hjemmebesøk

De som ønsker å komme hjem til meg, er hjertelig velkommen.

Hjemmebesøk, kr 500,-

 

Energivask av boliger og områder.

De som omgir seg med tung energi og ønsker å få renset.

Jeg renser hjemmefra, ingen ekstrakostnader kommer til.

Mange er redde når de kjenner energier,  så det første vi jobber med, er å legge bort frykten for det er ingenting å være redd.

Energirens  kr 1200,-

 

For de som bare ønsker å følge meg har jeg siden min på facebook.

http://www.facebook.com/Lillasjel

Her deler jeg blogg, bilder, artikler, har øvelser, konkurranser, med mere.

Så snart jeg får tid og har energi, vil det bli aktiviteter på Lillasjel.

I fjor åpnet jeg for at også medlemmene kunne øve på skriving og det var populært.

Det vil derfor bli mer øvelser, der alle kan få utfordre seg selv litt.

Jeg er svært takknemlig for alle som deler, liker og tar kontakt.

Kontakten med de som følger meg, er noe jeg setter svært høyt, så vær ikke redd for ta kontakt.

I mars drar jeg tilbake til Arthur Findlay på kurs.

Denne gangen skal jeg på Svensk uke. Der er vi innom mange ulike ting, både healing og mediumskap. Fint for de som ikke er glad i å snakke engelsk, for her blir alt oversatt og du får jobbe på norsk. Ta kontakt hvis du har lyst til å bli med.

 

Etterhvert vil det dukke opp nye tjenester.

Det vil bli readinger med tegning og farge, som illustrasjon. Ikke kunst til veggen 🙂

Da vil det bli ulike tema, som Hva ønsker du fremover i utviklingen din, hvor står du nå,  hva har du behov for å være lykkelig, osv

Så vil farger og illustrasjon vise vei og gi deg innsikt i hva du har å jobbe med.

I tillegg trenger det seg på musikk, det vil bli mer jobbing med sanger.

En øvelse på Lillasjel der jeg gir alle en sang, vil være spennende.

Her kommer en som absolutt ville være med i dag

 

Vi er så opptatt av å finne våre egen sannhet

 

 

Vi er så opptatt av å finne våre egen sannhet

Hva er riktig for meg

Ja, dette er veldig viktig

Vi må finne hva som er der for oss, ikke hva som er riktig for andre

Men vi må ikke gjøre dette alene

Vi er aldri alene

Jeg tror fullt og fast på at vi  kommer fra samme kilden

Noen kaller det Gud, andre kaller det lysets kilde, noen sier universet, engleriket, osv

Jeg er ikke så opptatt av navn

Jeg er ikke så opptatt av beskrivelser av templer av gull og nydelige farger

Jeg er egenltig ikke så opptatt av dit jeg skal

Men jeg er veldig opptatt av der jeg er nå

 

Før var jeg litt opptatt av hvor jeg har vært i tidligere liv.

Noe har skjedd og “min” sannhet er endret.

Jeg tror ikke lenger at sjelen vandrer opp og ned i mange liv, jeg tror den løses seg opp og blir igjen en del av det hele.

Jeg tror derimot jeg “arver” mine forfedres energier, bakover i tid.

Dermed kan jeg også dra med meg deres traumer.

Jeg kan gå inn og lese energiene til alle som har levd.

Ja ta nå ikke dette bokstavelig og si at jeg skal lese hvilket som helst.

Så flink er jeg ikke, men at det er mulig, ja.

Vi leser energier fra både de som har gått bort og de som lever.

Før trodde jeg at jeg møtte igjen mennesker fra alle disse livene.

Når vi nå møttes  igjen i dette livet, ble vi glad for å se hverandre.

Ja, vi blir glad, selv om vi aldri har truffet hverandre før.

Vi møtes og vet at du er et menneske jeg liker, sånn momentant vet jeg det

Dette blir da også endret, hvis vi ikke fysisk har møttes i tidligere liv, men ikke mye.

Jeg gjenkjenner noe i blikket ditt, energiene våre matcher.

Vi svinger på samme frekvens og føler derfor kontakten.

Akkurat som når vi stiller inn radioen for å høre tydelig.

 

 

Men

Det er jo bestandig et men

Vi kan også møtes for at du skal lære meg noe, eller jeg deg

Det kan være ubehagelige ting, så da er vi avhengig av å ikke like hverandre, hvis vi skal lære

En tvillilngsjel trenger ikke være full match med en gang

Man skal kanskje gå hver sin vei et stykke og utvikle seg

Da skal man hjelpe hverandre på veien

Hvem er bedre rustet til å hjelpe deg med de ubehagelige tingene enn nettopp din tvillingsjel

Om man nå tror på tidligere liv, så har jeg full forståelse for det

Det er de fleste i det spirituelle miljøet som gjør det, sikkert 95 %.

Vi har behov for andre mennesker rundt oss

Vi skal ikke gå veien alene

I helgen hadde jeg flere nydelige samtaler med medmennesker

Det er mye lettere å finne sine egne blokkeringer når man samtaler med andre

Det betyr ikke at de forteller deg hva som er riktig

De kan fortelle deg noe som for deg er feil

Ved hjelp av din motstand mot det de sier, får du opp hva som er riktig for deg selv

Vi kommer fra de samme energiene

Vi er et felleskap av mennesker på jorden

Selvfølgelig skal vi ikke gå alene hele veien

Men vi skal lære oss hva som er vår vei

Hvordan vi skal gå den må vi finne ut selv

Det å oppdage hvilke hindringer vi legger i veien for oss selv, ja det er ikke enkelt

Vi tror ofte at nå har det løsnet, nå er jeg i full fart igjen, og så viser det seg at man har bare sett opp et nytt gjerde

De gjerdene er ofte usynlige for oss selv

Da er det så nydelig med disse sjelemøtene som hjelper oss å åpne porten igjen

Jeg er så takknemlig for alle de jeg møter som lærer meg noe

Det går aldri bare en vei

I et sjelemøte har begge glede av opplevelsen

Gjenkjennelsen

Gleden over å møtes

Gleden over å være der for hverandre

Sånn er det i parforhold også

Vi ønsker at den vi bor sammen med, skal være som oss

Hva ville vi lært da

Ingenting

Man kan godt møte sin tvillingsjel i et forhold og gjenkjenne det med en gang og det føles riktig

Men det må ikke være sånn at alle skal møte den eneste rette, der alt skal være solskinn og glede

Min mann og jeg var på hver vår planet når vi møttes

Vi er det innimellom enda, etter 42 år sammen

Enda så irritert jeg kan være noen ganger, ser jeg at det er en berikelse

Jeg ser innmari godt at jeg hadde ikke lært alt jeg skulle lære om meg selv, hvis han hadde vært lik meg

På grunn av hans væremåte, har jeg lært å få det godt med meg selv

Bivirkningen av det er at vi har fått det enda bedre sammen

Du er ikke alene selv om det kan føles sånn

Det blir bestandig sendt deg noen for å hjelpe deg.

Eller kanskje er det sånn at du selv tiltrekker deg de.

Spørsmålet er om du ser det

Ta imot alle med åpne armer og se hva du skal lære av de situasjoner du blir satt opp i

Det er spennende forskning

I dag

 

Lillasjel Lillasjel på facebook: https://www.facebook.com/Lillasjel

Husker du å lade huset, ikke bare telefonen

Har du tenkt over hvor mye du kan endre med tankene dine?

Se bare på dette treet.

Ved å endre perspektiv får du ulike bilder.

Et kunstverk er det, hvis du vil se det.

 

Vi lader telefonene våre med elektrisitet.

Er du klar over at du kan lade huset ditt med positivitet?

Det er faktisk utrolig enkelt.

Du vet energier i hus kan være tunge, mye gammelt kan henge igjen.

Det kan gjøre oss trøtte og uopplagte, skape hodepine og irritasjon eller nedstemthet.

Har du unger som er urolige, gretne eller sover dårlig?

 

Da kan du prøve å jobbe litt med energiene.

Det er enkelt, det tar ikke lang tid, men det krever litt trening.

Det blir nemlig sterkere og raskere effekt, jo mer du øver.

Øver du til samme tid hver dag, kan du oppleve at etterhvert starter det av seg selv.

Kanskje synes du dette høres tullete ut?

Vel, det er helt gratis og krever lite av deg.

 

 

Bruk 5-10 min morgen og kveld, når du åpner øynene og før du sovner.

Er du redd for å sovne igjen, sett deg på sengekanten.

Lukk øynene.

Be om at energiene i huset ditt renses.

At huset fylles med god energi, glede, kjærlighet og ro.

Se for deg at det brer seg gjennom hus, mennesker og dyr.

Etterhvert som du øver, vil du føle det fysisk på kroppen, ved en tyngde og en ro.

Så er du klar for å starte dagen eller legge deg å sove.

Hvis “huset” starter å føles kaotisk, lukk øynene, pust dypt et par ganger og se for deg at roen senker seg,

Gjør du dette regelmessig, vil du oppleve at atmosfæren i huset blir behageligere.

Lykke til, la det bli ditt prosjekt, bedre innemiljø, koseligere hjem.

I dag

 

Sippeguri

Når jeg kom tilbake fra Arthur Findlay spiritual college, nå nettopp, tenkte jeg at dette gikk fint.

Fortsatt blir jeg ikke utmattet etter turer, slik jeg ble før.

Men………jeg er blitt enda mer sensitiv.

Man jobber med sanser og når de utvikles, blir man mer sensitiv.

Mange sier at det kommer med alderen, men vet du?

Vi åpner også mer opp, jo eldre vi blir, enten vi tror eller ei.

 

Nå har Kompani Lauritzen begynt på igjen, med Tropp 1.

Dette er vanlige, unge mennesker, som ønsker å bli tøffere.

Og jeg sitter der i stolen og sipper og griner for hver og en.

Det er nesten patetisk, men det er umulig å stoppe, det bare renner av seg selv.

Jeg tar inn sårbarheten deres, ønsket om å bli sett, å være god nok.

Å utvikle sanser, er ikke bare solskinn.

De som ikke har prøvd dette, vil kanskje fnyse og si, herlighet hvor teit hun er.

Prøv selv, sier jeg.

Jeg er nok ikke en gjennomsnittsbestemor i bygda her.

 

Hver morgen under morgenkaffen, siger energiene inn.

Både før turen til England, og etterpå, er de så sterke at de lammer meg nesten, ja, ikke så galt, men jeg finner ikke riktig ord.

De snakket på skolen om å sitte i kraften, for å åpne opp for kontakt.

Jeg sa at hos meg skjer dette helt automatisk, uansett hva jeg gjør.

Det kommer til samme tid hver dag, hvis jeg sitter her på healingrommet.

Jeg sa at energiene er der og jobber med meg, uansett om jeg spiller candy Crush (det sa jeg ikke), chatter eller leser eller skriver.

Da så hun rart på meg.

Kanskje var det Isfjordsengelsken som var uforståelig eller så er det noe rart med meg.

Jeg tror det jobbes med meg, uansett hva jeg holder på med.

Jeg gidder rett og slett ikke forsvinne inn i meditasjon hver dag.

Jeg har ikke tid, sier hun, som er hjemme hele dagen.

Men jeg liker å kose meg og føler ikke for å la en times tid hver dag, forsvinne inn i meditasjon.

Ofte sovner jeg til slutt, noe som ihvertfall er bortkastet.

Jeg gjør akkurat det som føles riktig for meg for enhver tid.

Noen ganger når jeg sender healing, går jeg dypt, andre ganger føler jeg for å holde meg mer bevisst.

Jeg kan heale om jeg kjører bil, om jeg ser tv, om jeg leser.

Jeg tror dette varierer ut fra hva vedkommende har behov for av healingfrekvenser.

Har jeg folk her i stolen, får de jo også healing, om vi snakker.

Jeg kan ha besøk av ei venninne og plutselig kjenner vi energiene samtidig, uten at det har vært snakket om.

Jeg er overbevist om at vi ikke har så stor rolle i dette, som mange har trodd.

Er sansene våre utviklet nok, jobbes det.

Men det er slitsomt, derfor må vi ha stillstand innimellom.

Hos meg som det nå er blitt jobbet beinhardt med energimessig, håper jeg at ferieturen vil la dette nye sette seg litt.

Kroppen må fysisk venne seg til nye frekvenser.

 

Jeg forstår at dette ikke er dagligtale for alle, at det høres rart og fremmedt ut.

Men jeg kjenner at jeg nå holder på å bli riktig god til det jeg holder på med.

Og jeg tør å si det.

I går var det en “alminnelig” dag hos meg.

Jeg hadde en venn innom, som ville ha healing for en fot.

Jeg skrev Lillasjelord, som er en reading, der det kommer oppmuntrende ord til det denne personen er i, akkurat  nå.

Så ble energiene så sterke at jeg skjønte at jeg måtte overgi meg, at noen ville tale.

Jeg satte på lydopptak og det kom en bestemor igjennom.

Dette sa de også på kurset, at det ikke gikk an.

Åndeverden måtte ha tilhørere,  når vi skulle trene.

Tull, sier jeg. Nå har jeg tre ganger siden jeg kom hjem, tatt ned ord til lydopptak.

De er da ikke dumme. De lærer seg også vår moderne verden.

De forstår hvordan dette foregår.

Skal jeg øve, må jeg bruke lydopptak.

Jeg skal også etterhvert øve på automatskrift. På pc.

Hvis de kan styre hånden som skriver eller tegner, må de også kunne lære seg å bruke tastatur, spør du meg.

Fortsatt speiler talen, altfor mye meg selv, jeg er for redd for å koble meg helt ut.

Jeg blir usikker på detaljene og da ødelegger jeg for talen.

Men jeg øver videre.

Jeg har meldt meg på transekurset neste høst også, så jeg skal bli god til dette.

Når jeg har øvd nok, vil jeg derfor tilby lydopptak, ikke bare skrevne ord.

Jeg har også et symbolbilde som skal tegnes, bildene dukker ned, men jeg har ikke følt helt for å sette meg ned med tegnesaker.

Fingrene mine føles litt stive og klumpete for tiden, vanskelig å jobbe med tegneblyanten.

Til slutt i går kveld hadde jeg en fjernhealing.

 

Jeg kan vel derfor med rette si, at det nok er en fremmed verden for de fleste 62~årige damer her i kommunen.

Men dette er meg.

For meg kan det bare ikke være annerledes.

Det er bare slik det må være.

I dag

 

Utvikling av sanser

Når man sysler med det spirituelle, er det mye rart som skjer med en.

Man trener opp sanser og det skjer ikke uten at en merker det fysisk.

Jeg har før snakket om at energier går på frekvenser, de vibrerer som lyd.

Dette påvirker trommehinnen i øret.

Man kan høre piping, ikke som tinnitus, dette er forbigående.

Man kan også få topper i ørene, nesten som om om man er oppe i høyden.

 

For flere år siden, hørte jeg en stemme som sa til meg, les.

Les mye, hva som helst.

Først nå i det siste, har jeg skjønt hvorfor.

Når man leser, danner man seg bilder i hodet av det man leser.

Jeg venner meg til å se bilder.

 

Når man arbeider med åndeverden, får man sjelden historien dalende ned.

Man får bilder, man hører, man føler eller man bare vet ting.

Dette må man så tolke.

Man får ned mer og mer jo mer man øver.

Man trener rett og slett opp sansene man bruker, så de blir mer effektive.

Jeg merker nå at jeg ser lettere bilder enn før.

Som når jeg var på kurs nå nettopp og skulle ta ned en person og så henne i flyvertinnedrakt.

 

Slik er det også med hørsel.

Det har jeg heller ikke forstått før jeg fikk beskjed på kurset, at klarhørselen min ble jobbet med.

Jeg har klagd en del siste par årene om at jeg er så sliten av at folk prater i hodet mitt.

Jeg vet hvem de er, venner og familie, jeg hører bare stemmen, ikke hva de sier.

Nå forstår jeg at også det er læring og utvikling.

Kanskje er det også læring, å høre forskjell på stemmene.

 

Dette høres kanskje rart og uvirkelig ut, for mange.

For noe tull, sier dere kanskje.

Men vi mennesker vi bruker bare en brøkdel av det vi kan med sansene våre.

Tenk bare på hvor mange krimsaker som blir løst fordi etterforskerne får en magefølelse.

Den magefølelsen heter intuisjon og den trenes også opp.

 

Det er spennende å jobbe med sansene og se hva en får til.

Det er ikke noe som skjer over natta.

Og man blir aldri utlært.

Jeg liker best de lærerne som sier at de fortsatt lærer selv også.

At de kan plukke opp ting fra elevene.

På kurset sa min gruppeleder at man ikke kunne ta ned noen uten et publikum, at jeg måtte ha noen der, som åndeverden kunne snakke til.

Jeg har allerede erfart at dette stemmer ikke.

Jeg har to ganger nå “snakket” til lydopptak på telefonen.

De er smarte mennesker, selvfølgelig skjønner de at det er mulig.

Utfordringen er å klare å bygge opp energiene alene.

Det er nemlig lettere når man er flere.

Spennende er det å se hvordan dette utvikler seg.

 

Fruen er på vei hjem

På toget på vei hjem. Øverste bildet har jeg fått låne av turfølget mitt.

Herlighet, Stanstead er en grusom flyplass, komplett kaos, alltid.

Den lille stemmen inni meg hvisket til meg forrige uke.

Den sa der står det fast track Security, bestill det, kr 81,-

Jeg var litt usikker på hva det var, om det bare var raskere inn på flyet.

Når du kommer til Stanstead er det laaaaaaaaaaaange køer, da mener jeg laaaaaaaaaaaaaaange køer.

Du står der forvirret og forstår ikke hvor du skal gå.

De roper og skriker og peker.

Har du sjekket inn ja, skal du droppe bagasje ja, da er det den køa.

Heldigvis har de funnet opp automater der også nå, det var det ikke sist vi dro.

En titt bort på Security, kjære fred, et hav av folk.

Men til høyre lyser det fast track Security.

Jeg tror jeg aldri i mitt liv har vært mer glad for å ha brukt kr 81,-

svisj svusj, kontroll unnagjort, frokost venter.

På flyet kom vi og alt gikk fint.

 

Du verden for en uke.

Jeg er stolt av meg selv for at jeg drar.

Dette er jo en verden som er ukjent for veldig mang.

Ja mange tror det er svindel og bedrag at man kan snakke med de som har gått bort.

Men når jeg sitter der og  en mor “snakker” med sin datter, ja hvordan i all verden kan jeg vite noe om det.

Eller en venn som snakker til sin venninne og forteller henne om barndommen hennes.

Jeg har jo aldri møtt de før. Jeg aner ikke hvem de er.

Det er enklere å jobbe på skolen enn hjemme for energiene er så sterke der, så vi får se hva som skjer når jeg kommer hjem.

 

 

Jeg skal øve på å la de snakke gjennom meg.

Det var utrolig å se hvordan en mann i 40 årene plutselig blir til en eldre herre og den kvinnelige læreren blir før til en mann som snakker gebrokkent engelsk for så å bli Ula, som vi så for oss som en mørk sørstatskvinne, på talemåten.

Det var bare utrolig.

Og igjen, hvis man tror det er lureri, ja da må man lære seg å gjøre det selv.

Hvis jeg gjør det selv, vet jeg jo at det er ekte.

Gruelig spennende er det ihvertfall.

 

Arthur Findlay Spiritual college er en skole dit det kommer elever fra hele verden.

Jeg møtte elever fra Norge, Sverige, Danmark, Sveits, Finland, Tyskland, Canada, USA, Belgia, Nederland, Italia, Frankrike og selvfølgelig England.

Er det ikke fantastisk.

Dette kurset foregår på engelsk og i og med at man er fra ulike land, er engelsk et felles språk.

Neste gang i april, skal jeg på svensk uke. Da er det svensk tolk og man får jobbe sammen med skandinaver.

Det skal bli kjent å kunne øve uten å måtte oversette.

Det rare er imidlertid at når jeg talte i transe, var engelsken min mye bedre. Da knotet jeg ikke.

Da var det jo ikke jeg som snakket. Merkelige greier.

 

Vel, nå er det på toget, på vei hjem. Mjøsa er blank og fin.

Det blir godt å få lande litt før jeg skal ut på neste tur.

En tur der jeg ikke skal øve på noe som helst, annet enn å slappe av.

Miami venter om tre uker. Wow, det er bare utrolig

Takknemlig er jeg.

I dag

 

ARTHUR FINDLAY, EKSPERIMENTELL TRANSE. DAG 7

 

Siste kveld for denne gang.

Er det lov å si takk og lov.

Det er så herlig å være  her, helt fantastisk

Men hva er vel  bedre enn å komme hjem.

Heldigvis må en si.

 

 

I dag har vi eksperimentert med både foto og lyd.

Litt suksess i noen grupper, ikke noe i vår.

Men vi skal hjem og øve.

Bruke lydopptak og se hva vi kan fange opp.

Øve på å ta ned ord.

Heldigvis har jeg noen å øve sammen med

 

 


I gruppen hadde vi mest healing i dag

slik er det ofte siste dag.

Vi er sliten av å øve og det er godt å bare ta imot og å gi også.

Kofferten er pakket.

Bilder tas men de kan ikke deles her og ikke er det vel av så stor interesse for andre enn vi som har vært her.

Vi har vært en nydelig gruppe, rolig og hjelpsom.

Ikke noen egoer som presser seg frem og god atmosfære i rommet.

Takk til dansken, svensken, den engelske og norske, jeg var så heldig å få dele bord med. Du verden hvor mye latter vi har hatt sammen. Herlig ❤️

Morsomt var det at jeg fikk ord når jeg kom,  om å slutte å ta alt så seriøst og leke mer og tror dere ikke at jeg fikk de ordene av en annen nå de siste minuttene.

 

 

 

Å ja, jeg glemte øvelsen der vi skulle trekke kort og så prate inspirert og så gå litt dypere.

Denne type oppgaver er lett for meg for jeg gjør det jo stort sett hver dag i blogg og Lillasjelord.

Jeg lar bare ordene komme.

Kortet mitt var fokus.

 

 

Jeg startet med å nevne første sangen som ble spilt, lærer spilte 3 sanger. Jeg sa at den første sangen fikk meg til å miste fokus og bli irritert. Den neste fikk meg til å grine av salighet før hun igjen satte på en som stresser meg.
Skal vi holde fokus må vi rydde bort stresselementer. Det kan være venner vi må si adjø til i perioder, kanskje vi må si nei til andre og ja til oss selv og for ikke å snakke om ha fokus på vår indre stemme.
Stemmen fra hjertet. Den gode stemmen. Den som sier vi skal ta kontakt med en venn, gå på besøk, gå på en konsert, for min del poste et bilde eller noen ord. Lærer vi oss å følge den stemmen får vi mange fine opplevelser og den leder oss videre i vår utvikling som menneske.

Jeg sa vel noe ditt og datt mer men det husker jeg ikke. Det var noe med å sende ut gode tanker fra hjertet for da får vi det tilbake og de tankene når andre, enten de blir plukket opp i India eller Australia. At vi derfor må kun sende ut de gode, ja ikke det at jeg klarer det alltid, men jeg prøver. At vi må  være glad i oss selv og sende ut det også, for i det vi trekker ned oss selv og sender de tankene ut, vil noen andre sårbare plukke de opp.

Send ut godhet og kjærlighet og få det i retur som et ekko.

Med de ordene ønsker Lillasjel alle godnatt fra rom  218 Arthur Findlay college for denne gang.