Så er det tirsdag. Været er fullstendig dritt, regn og vind.

Men inne er det fint.

Jeg har hatt besøk i dag.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er koselig det.

Gjesten fikk servert det samme som jeg spiste.

Smoothie med spinat, avocado, mango, ingefær, sitron.

Jeg har en porsjon til frokost og en til lunsj.

I kveld skal jeg ha livesending på Lillasjel, med healing.

Jeg har også planlagt 3 nye meditasjonskvelder.

Det er live på nett, i oktober og november.

Da leder jeg dere gjennom meditasjonsøvelser.

Denne gangen er angst og frykt tema.

Send meg en melding, hvis du vil være med.

Selv om du ikke er med live, kan du se dem etterpå når og så ofte du vil.

Jeg skal lage en gruppe til oss og der blir sendingene liggende for de som har meldt seg på.

I går fulgte jeg lilla meny, dag 1.

Den kommer jeg ikke til å gjenta.

Krydret kikerter, 40 min i ovnen

Skulle spises i hjeresalatblader, men jeg blandet alt i salat.

Jeg måtte bruke opp noe jeg hadde liggende.

Dette var ganske godt, men….

Kombinasjon søtpotet, grønnkål, eple, sennep, nei det syntes jeg var fælt.

Søtpotet bakt i ovnen

Her har jeg blandet ingrediensene så det er bare å toppe med søtpotet.

Men kanskje det ble for lite krydder eller noe, for godt var det ikke.

Jeg måtte ta meg sammen for å spise det opp, så dette blir en av de menyene jeg ikke prøver igjen.

Dessuten liker jeg best å avslutte dagen med varm suppe.

Nå har jeg en bokomtale jeg enda ikke har skrevet.

Så har jeg to slike tykke bøker, som jeg gjerne skulle lest ut.

Jeg er ikke god på tykke bøker for tiden, blir rastløs.

Men det er avslutningen på Bjørnstad-serien, bok 3, så jeg vil gjerne ha med alt.

Det er ikke mye som skjer her på hjemmefronten disse dagene.

Men du, meld deg på de kveldene da, så blir det tre avslappende meditasjonsøvelser.

Pluss at det er en forsmak live på Lillasjel

I dag (kveld)

Av og til daler det ned noen ord i hodet mitt.

Hvor de kommer fra, vet jeg ikke.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Sannhetsgestalten vet jeg heller ikke.

Jeg er ikke lege eller psykolog eller har noe form for fagutdannelse innen helse.

Jeg kan derfor ikke erstatte dem.

Slutt derfor ikke med medisiner eller behandlinger uten å samarbeide med helsevesenet.

Veldig mange, særlig barn og unge, men også voksne, er plaget med angst og frykt.

Det handlet disse ordene om, men først, tenk på dette:

Du kommer inn i et rom og føler det trykkende.

Du kjenner du trykkes ned, hodepinen kommer, hele kroppen lammes.

Du har med deg en kompis som sier, hva er det med deg da?

Her er det vel bra?

Slutt å overdrive nå, ta deg sammen.

Det føles som om du vil kveles og du får beskjed om at i dette rommet skal du bo i flere år.

Så tar vi det videre til ordene som kom, ispedd litt mine ord i tillegg.

I årtusener har jorden vært i endring.

Lenge før mennesket kom på jorden, var det naturkatastrofer, istider kom og gikk, dyrearter likedan.

Så kom mennesket og mennesket vil ha makt.

Tusener av år med krig og herjinger.

Muslimer slaktet ned hele landsbyer av kristne, de kristne gjorde det samme med muslimene.

Protestanter, katolikker, religionskriger overalt.

Vikingene herjer, hungersnød, fattigdom, spanskesyken, svartedauden.

Hvis du nå ser på rommet som heter jorda.

Tenk hva som henger igjen der av tunge energier?

Det er derfor vi renser hus ikke sant?

Bor du i et hus med tung energi, får du lett hodepine, angst, trøtthet, depresjon.

I tillegg til at vi har besøk fra våre nære og kjære, som har gått bort, men vil hilse på.

Ungene våkner om natta og er redd, dyr står og bjeffer mot noe som for oss er usynlig.

De som kommer på besøk, forstår ikke at de kjennes fysisk på kroppen vår, som en tyngde som presser oss ned.

Endelig til poenget.

I dag er vi åpnere enn noen gang, særlig barn og ungdom.

Når man åpner opp sansene er de tunge energiene det første man får inn.

De er nemlig på lavere frekvenser.

Vi suger de inn og tror det tilhører oss.

Vel, kanskje er det ikke vårt i det hele tatt.

Kan det være at angsten eller fryktene dine, skyldes at du leser disse tunge energiene.

Og igjen, jeg kan ikke påstå dette.

Men jeg har lov til å tro det.

Og energiene er ikke like sterke hele tiden, de kommer ofte i bølger.

Med healing og øvelser i meditasjon, kan vi jobbe med dette.

Vi kan lære oss å rense de tunge energiene og etterhvert vil vi få høyere frekvens så alt blir lettere.

Vi vil på et vis stige over skydekket og sjeldnere være nede i tåken.

Hjernen vår er nemlig merkelig.

Du kan forklare den gang på gang at du er ikke redd, du har ikke angst, blablabla

Vet du, den hører ikke på deg, den gir deg bare mer.

Bilder derimot, det er de fleste hjerner veldig glad i.

Små, lette øvelser, kan hjelpe på angst og frykt.

Ikke alle ser bilder i hodet, likevel responderer oftest hjernen.

Jeg sier kan, for jeg gir ingen lovnader eller garantier.

Øvelsene må være så enkle at du kan snappe dem opp hver gang du kjenner at nå kommer det.

Og etter trening kan du billedliggjøre det på sekunder.

I dag har jeg livesending på Lillasjel om dette emnet.

Videoen blir liggende der så den kan ses når som helst.

Og ønsker du healing, når du meg der eller på 99467178

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Ja, jeg er healer og medium.

De ordene kan fortsatt være vanskelig å si for mange.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Selv om vi nå er et åpnere samfunn, når det gjelder å bruke våre sanser.

Tiden der man trodde dette var en gave noen ble gitt, er over.

Nå forstår vi at disse evnene kan utvikles av alle.

Men i likhet med alt annet her i verden, blir noen gode, mens andre er helt rævva.

Veldig mange har utviklet evnene sine uten å vite det.

Ja noen har de faktisk selv om de er motstandere.

Det viser at det har ikke noe med viljen å gjøre, annet enn at øver man mye, blir man bedre.

Mange driver med yoga, meditasjon og mindfullness.

Fine verktøy for å roe sinnet, bedre konsentrasjon og bedre helse.

Det blir brukt  i idretten, forsvaret, psykiatrien, med mere.

Jeg vil påstå at du kan nevne healing i samme åndedrag.

Driver du med mental trening, får du healing.

Setter du intensjonen om å gi healing til andre, ja da overfører du det via energiene dine.

Det er helt naturlige universelle energier og en hjelp til å gi en kropp den roen en har bruk for.

Akkurat som at vi alltid har sagt, sender deg gode tanker.

Ikke noe hokus pokus.

Og det er ingen tryllestav der du kan love gull og grønne skoger.

Men fortsatt er noen redd for å si at de healer.

Meditasjon, yoga og mindfullness er tryggere, føler de.

De er redd for reaksjoner fra andre mennesker.

Vær da klar over at du gir styrke til det du har fokus på.

Forventer du reaksjoner, ja da får du det.

Hva med å tenke at kommer du ut av skapet, da hjelper du andre.

Du ufarliggjør det.

For det er ikke farlig.

Himmelen vil ikke falle ned i hodet på deg.

Og du skal ikke gå rundt og presse din sannhet på noen, enten du healer, muslim eller katolikk.

Dette er din tro og den må du få ha.

Hva andre mener, ja det er helt uvesentlig.

Men å lyve om det, nei det skal du heller ikke.

Vær tro mot deg selv.

Blir det snakket om, si det som det er.

Å være medium, er å ta det litt lenger og det krever enda mer av både ydmykhet og forsiktighet.

Å ta imot beskjeder fra de som har gått bort, er ikke noe man leker med.

Det er alvorlig for de som blir berørt.

Ved både healing og mediumskap, skal man være forsiktig.

Fordi det er farlig?

Nei, så langt i fra, men husk at du er kun en formidler og du sitter ikke med noen fasit.

Det er lett å blande inn egen hjerne her.

Ingen tryllestav, ingen fasit, ingen lovnader

Jeg har ikke noe problem med å si at jeg er healer og et medium.

At andre snakker om meg,  de kan få si hva de vil for meg.

Det har ikke noe med meg å gjøre, men med dem selv.

Jeg har utviklet evnene mine i årevis og merker jo forskjellen på nå og da jeg begynte.

Ydmykhet, ro og forsiktighet, er ekstremt viktig for meg.

Jeg får ned ord til mennesker, Lillasjelord og jeg gir healing, både hjemme og pr telefon.

Jeg elsker å være denne kanalen, som kan lese energier.

Jeg kan “vite” hvorfor du er der du er i dag, hvilke blokkeringer har blitt skapt, hva som kan hjelpe deg videre.

Men jeg kan ikke trylle og ingenting love og jeg spår ikke fremtid.

Men vil du lære mer, er nysgjerrig eller ønsker hjelp, er jeg her.

I dag

For spesielt interesserte i dag.

Ihvertfall del 1.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg hadde nemlig en merkelig meditasjon.

Det daler ofte ned slike øvelser til meg.

De bruker jeg når jeg har meditasjonskvelder på nett.

Jeg var hos psykomotorisk fysioterapeut igjen i går.

Hun lærer meg mye.

Hun lot meg stå på gulvet og det å stå er en utfordring for meg, for beina rister.

Jeg har trodd det hadde med tremoren å gjøre, det at jeg skjelver på hendene.

Det er en nevrologisk familiesvakhet.

Så sier hun at istedetfor å stå og la kroppen bære meg, spenner jeg alle muskler.

Hun lærte meg at kroppen holder meg oppe og når jeg slappet av, sluttet jeg å skjelve.

I meditasjonen ser jeg at jeg står.

Rundt meg dukker det opp mange meg-er.

Jeg forstår at de er i ulike aldre.

Jeg forstår også at kroppen nå vil vise meg når det indre stresset kom.

Jeg føler det starter på ca 30 og i årene fra da til 60.

Nå når jeg er 62 er jeg ganske avslappet….. tenker jeg.

Jeg bryr meg ikke med så mye lenger, alt trenger ikke være perfekt og jeg er den jeg er.

Så dukker det opp en til. Den heter 28.

Den insisterer på å bli med og sier den holder til i roten av stresset.

28 åringen er påståelig og sterk.

Jeg må tenke 28, helledussan da er jeg ung.

Men…..

Da har jeg født to barn på to år. Den ene er mye syk av astma.

Jeg er mye alene med dem og økonomien er katastrofe.

Jeg var nemlig veldig idealistisk og tenkte at jeg skulle være hjemmeværende med mine barn.

Så der startet nok stresset å eskalere, fra barndom og oppvekst, til virkelig å begynne å slå rot.

Jeg kjenner at det sitter i hele ryggen, men mest under skuldrene, der det ligger gammel, ubearbeidet sorg fra før.

Jeg forteller 28 åringen at nå kan du slappe av.

Vi har nedbetalt hus og har det romslig nå så slapp av.

Barna er blitt voksne og er flinke og stødige.

Slik fortsetter jeg oppover årene.

30, da har jeg vannkopper, munn og håndsyke, (barnesykdommer), infeksjoner på rekke og rad.

38 søker jeg hjelp og blir ikke trodd og får ikke den hjelpen jeg har behov for.

Jeg forteller meg at nå er dette over.

Jeg har kjempet for meg selv, jeg har klart meg, nå blir jeg trodd og får hjelp.

Jeg forteller alle versjoner av meg selv at nå kan du slappe av, alt er bra.

Slik fortsetter jeg med årene oppover.

Med underliv, til hofter og knær.

Det dukker opp ulike årstall som jeg setter i forbindelse med episoder med ekstra stress.

Arbeidsutprøving, fra arbeidsplass til arbeidsplass, nederlag på nederlag.

De ligger der lagret.

Plutselig dukker de opp fra siden, både 61 og 62.

Selvfølgelig må jeg nesten si.

Ja mentalt er jeg nok mer avslappet nå, men det indre, nesten usynlige stresset er jo bare blitt verre.

Kroppen tviholder på hver en følelse og i månedene fremover skal jeg jobbe med å gi slipp.

For første gang går jeg til en behandling jeg føler hjelper meg.

Og som jeg ikke stresser med å dra til, men som jeg gleder meg til hver gang.

Jeg tenker også at har dette skjedd da jeg iherdig prøvde å slutte med stoffskiftemedisin, da hadde jeg kanskje greid det.

Nå har det toget gått, for kjertelen har skrumpet inn.

For kroppen er en smart maskin.

Den gidder ikke produsere noe den får nok av.

Når jeg forer den med hormoner, gidder ikke den å produsere og kjertelen krymper.

Derfor har jeg ingen tro på all verdens mirakelkurer.

Smør deg med fuktighet hele tiden og kroppen vil etterhvert minske egenproduksjon.

Tror jeg.

Hvis vi gir kroppen det den ber om, kan vi legge grunnlaget for selvhealing.

Etter meditasjonen i dag står jeg ved kjøkkenbenken og forbereder grilling.

Jeg fokuserer på avslapping.

Det er en utfordring, for jeg spenner meg, særlig kjeven.

Jeg hører i hodet, kroppen bærer deg.

Jeg står rolig, beina er rolig, men…..

Hoftene rister.

De er i sjokk, skal vi holde deg oppe helt alene vi nå da liksom?

Slapp av sier jeg, det går bra, jeg lener meg litt tilbake og står støtt uten å skjelve.

Wow.

Jeg kjenner det i hoftene, jeg står annerledes, litt sår, men det er ok.

Jeg kjenner det her jeg sitter ute i solen, jeg spenner meg lett.

Særlig kjeven, men også skuldre og lår og legger.

Kjenn på din egen kropp.

Lukk øynene og kjenn etter hvor avslappet er du?

Jeg tror dette må bli tema for nye meditasjonskvelder til høsten.

I vinter var temaet bearbeiding av fortid, så det passer godt å ta det et steg videre.

Dette blir spennende.

Si fra hvis du er interessert i å bli med.

Og er det noen som vil bestille healing eller Lillasjelord, så er jeg her tilgjengelig.

Jeg har også healinger på telefon der jeg en til en kan lede en gjennom meditasjoner.

Tlf 99467178

Det er så merkelig.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Men om det er egen hjerne eller noen andre som hjelper meg, ja det kan jeg ikke påstå.

Yngste sønn savnet boken fra han var barn.

Jeg trodde han hadde fått den, men han påstod at det hadde han ikke.

Jeg visste hvordan den så ut, men greide ikke å finne den.

Og jeg vet ikke hvor jeg har alt.

Her i huset mangler det en god del orden og system, bare så det er sagt.

Jada, jada, jeg må få tatt tak i det, men når vet jeg ikke.

Men jeg lette og lette der jeg trodde den kunne ligge.

Men den dukket ikke opp.

Jeg har tre bokreoler nede i kjelleren og først så sønnen etter der, men fant den ikke.

Jeg har vært der ihvertfall to ganger og sett igjennom, men ingen bok.

Jeg har bedt hjernen min å lete litt og se om den kan komme opp med hvor jeg har satt den.

Så har det gått noen uker og jeg har lett igjen, men ikke funnet den.

For noen dager siden, satt jeg i meditasjon og tenkte, hjelp, jeg må ha hjelp til å finne denne boken.

Jeg er ikke i stand til å rydde alle rom hvor den kan ligge.

Jeg blir stresset bare ved tanken og stress er ikke noe jeg skal ha akkurat nå når jeg øver på å slappe av.

Dere må hjelpe meg sa jeg inni meg.

I går hadde jeg besøk av ei venninne.

Vet du sa hun, i dag opplevde jeg noe rart på jobb.

Oppvaskbørsten ble borte, sporløst forsvunnet, for så å dukke opp igjen.

Da fortalte jeg om fotoboken jeg savnet.

Jeg tror den må være på garderoben eller på loftet , sa jeg

Nei, sa hun, den ligger i kjelleren i en kasse.

Ja, det er mulig, sa jeg, det er ikke sikkert jeg har sett gjennom alle.

Etter at hun dro, gikk jeg ned i kjelleren og så igjennom noen kasser.

Jeg fant lekene vi skal ta opp så Ella kan leke med dem, men ingen bok.

Så står jeg foran bokreolene på nytt og jeg tenker, du verden hvor varmt det er her.

Nå kan det hende varmeomnen står på enda, etter vinteren kanskje, jeg så ikke etter.

Men der foran meg ser jeg ryggen på boka, lyse mot meg.

Der stod den.

Akkurat dere vi hadde bladd gjennom bøkene mange ganger.

Jeg ble så glad og lettet, null mer stress, her er den.

Er det noe du ikke finner, be om hjelp og se hva som skjer.

Det kan hende du har noen gode hjelpere rundt deg.

I dag

Da har jeg lagt planer.

Du verden hvor enige vi var fastlegen og jeg i dag.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Indre stress, ja for egentlig har jeg null grunn til å være stresset.

Likevel kjenner det ut som om kroppen går på et altfor høyt gir, innvendig.

Blodsukker og insulin altfor høyt.

Ikke mye å hente på kosthold og de diabetes/slankesprøytene hvor en slutter å spise, frister ikke.

Det blir siste utvei.

Jeg skal ha livskvalitet også.

Mindfullnes sa fastlegen. Følg en app.

Blir stresset sa jeg,

Musikk sa han.

Stress sa jeg.

Så da prøver jeg meditasjon sa jeg, to ganger daglig.

Ikke nok sa han, tre ganger daglig,

Ok, tre ganger daglig.

Bevegelse sa han.

Ja, skal det sa jeg.

Men sa han, ikke med stress, ikke strekk grensene, finn balansen mellom bevegelse uten å stresse.

Flinke piker vet dere, de skal gjøre alt perfekt, sier jeg til dere.

Så tok jeg blodprøve og får høre om jeg skal tappe av litt jern før Rhodos.

Skal prøve å ligge mellom 20-50 et års tid og se om kroppen blir bedre, vanlig 30-80.

Så skrapet han bort en føflekk så jeg fikk en fin plasterlapp før konfirmasjon i morgen.

Når jeg kom hjem og mediterte la jeg til litt, på planen.

Hvis jeg kjenner at kroppen har giret ned til midten av juni, vil jeg prøve en ny runde fasteimiterende diett.

Den stresser kroppen, men hvis jeg mediterer tre ganger hver dag under fasten, går det kanskje bedre.

Jeg har nemlig gått ned 1kg ca og for meg er det mye og det er veldig oppløftende.

Og jeg har ikke lyst på de sprøytene selv om fastlegen sa kjør til de.

Må jeg så må jeg, men jeg vil vente litt til.

Jeg står også på venteliste til psykomotorisk fysioterapi.

Det er planen min og som alltid har jeg troen på at dette går bra.

Tenk hvor mye jeg lærer av disse prosessene.

Og så har jeg jo unnskyldning til å sitte i ro og lese, helt frem til ferien.

Nå baker jeg kake, firkløverkake til konfirmasjon i morgen.

Firkløverkake

Den er litt flat for formen er for stor, men med fyll blir den jo da enda bedre.

Skal fylles med vaniljekrem og dekkes med firkløverglasur.

Så skal jeg lese.

Jeg har kun få sider igjen av lese på senga- boka, Colgan.

Derfor skal jeg lese ut den.

På senga i kveld skal jeg ta med den nyeste Olivia, Den siste olje.

På dagtid begynner jeg på den nyeste krimboka av Ellen G. Simensen.

Leseeksemplarer.

Nå tripper jeg og venter for å høre når gulla mine kommer fra Halden.

10~åringen har  bestilt innbakt kylling og marsipankake.

Dette blir en bra dag.

I dag

Av og til blir til og med jeg forbløffet.

Jeg bruker mer og mer bevisst tankens kraft.

Jeg tror jeg får det jeg har behov for.

Jeg tror at mye legger seg til rette for meg.

Og at når det ikke skjer, får jeg løst ting på best mulig måte.

Livet går ikke på skinner alltid.

Noen ganger faller himmelen ned og vi må tåle mer enn vi kan forstå at vi greier.

Men i det aller meste, føler jeg at hjelpen er der.

Det skjedde ting hjemme når jeg var i England, som gjorde at jeg ønsket meg hjem.

Egentlig hadde jeg bestilt hotell og tog søndag, for jeg ville landet for sent til å komme meg hjem.

Så sier stemmen inni meg, spør på Facebook om noen skal kjøre forbi.

For noe tull, tenkte jeg.

Hvem skulle vel det være som tilfeldigvis skal fra Gardermoen til Åndalsnes en lørdag kveld?

Nå er du tullete ja, tenkte jeg, men jeg skrev på veggen min.

Det var en som tipset meg om nattbussen.

Den hadde ikke jeg tenkt på, men å vente til klokken 23 og ha hele natten på bussen, det blir for tøft for kroppen.

Da ville jeg heller sove ei natt.

Når man lar seg lede av sitt indre kompass, skjer det mye fint.

Mens jeg satt der i mitt lille hjørne på flyplassen, tikket det inn en Messenger melding.

En god venn skriver at de lander en stund etter meg og har plass i bilen.

Da kom det noen tårer igjen.

Går det virkelig an, tenkte jeg.

Flyet mitt ble veldig forsinket og det slo meg at jeg kunne komme for sent.

Men selvfølgelig hadde jeg nok tid.

Vi landet nesten samtidig.

Jeg fikk skyss helt hjem og kofferten båret ned på trappa.

Hjemme ca 2 om natten,før jeg lettet kunne overtale kroppen til å sove.

Så sier jeg til gubben i dag, kan du åpne kofferten min?

Jo da, det ville han jo.

Men greide han det?

Nei.

Noe hadde skjedd og kofferten gikk ikke opp.

Hva ville skjedd når jeg kom på hotellet?

Jo jeg ville stått der uten skift, uten toalettsaker.

Jeg hadde rotet på meg når jeg spiste underveis og var slett ikke ren.

En ren truse hadde jeg i en lomme på veska, for det har jeg alltid.

Det er en slik sikkerhetsrutine at jeg alltid har et undertøysskift, hvis jeg ikke får kofferten.

Men nå var jeg hjemme og han kunne demontere låsen.

Mest sannsynlig hadde jeg fått til å endre koden uten at jeg vet det.

Gubben sier at nå er den i orden, men stemmen inni meg sier, kjøp deg en ny.

Denne kan brukes når vi ikke trenger å låse den, men jeg vil ha en ny til fly og tog.

Igjen to situasjoner, der ting legger seg til rette for meg, når jeg trenger det som mest.

Etter at jeg fikk skyss, kommenterte jeg på Facebook at det ordnet seg.

Da fikk jeg denne fine kommentaren, som varmet meg.

Mariann Sæther Tokle 🤣 ja du får til det meste😂, minner fra da vi jobbet sammen😉

Nå er jeg hjemme og kan roe meg et par dager.

Gubben sendes på jobb igjen i kveld, og pus og jeg, skal ta livet med ro.

Jeg takker av hele mitt hjerte de som tok meg med og måtte høre jeg pratet i ett sett i seks timer.

Jeg er utrolig takknemlig.❤️

Får kroppen nok krefter, drar jeg til Oslo onsdag, men hjem igjen torsdag kveld, litt tidligere enn planlagt.

Noen ganger er borte bra, men hjemme aller aller best.

Det er der hjertet mitt er akkurat nå.

I dag

Da sitter jeg på flyplassen.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg har noen timer å vente, for jeg har sendt Lise avsted.

Egentlig ville jeg ikke slippe henne avgårde.

Hun er en person man bare må bli ustyrtelig glad i.

Men vi møtes igjen når vi kan.

Nå har vi lært hverandre bedre å kjenne og det er fint.

Det er så godt å møte mennesker som tar en som en er.

Da kan man senke skuldrene og bare slappe av.

For meg er slike smørbrød et Englands-minne fra jeg var i London i 1978.

For de som aldri har vært med på noe sånt, som å jobbe med energier en uke i strekk, er det umulig å forklare.

Det har ingen hensikt, for ordene kan ikke forklare hva som skjer med en.

Når man åpner opp og forstår at alt er mye større enn man kan tenke seg.

Det gjør meg veldig nysgjerrig på hva mer som er mulig.

Det er en av grunnene til at jeg elsker transe.

Da går jeg dypt i meditasjon og ordene kommer gjennom meg på et vis.

Når man er god på transetale, kommer ordene av seg selv, uten at man tenker hva man skal si.

Man kan lære seg automatskrift, at noen styrer hånden din og spirit art.

Går man i transe, tegner og maler noen du ikke ser, med din hånd.

For meg er det som å bli et barn igjen med muligheter til å lære noe som er utrolig spennende.

Fysisk mediumskap er også forlokkende, at man ved hjelp av energier, kan flytte på ting,

Og mye mer spennende.

Men om jeg noengang kommer så langt, vet jeg ikke.

Det spiller ingen rolle, jeg følger hjertet steg for steg.

Det som er drivkraften, er ikke alltid målet.

Det er veien frem dit som er viktig.

Det har vært en uke med fine mennesker og mange sterke opplevelser.

Og legger ikke skjul på at jeg er både mentalt og fysisk utmattet.

Jeg har våknet klokka 5 av fuglene. De må ha vekkeklokke for de begynner akkurat klokka 5.

Da våkner jeg med en stor klump i magen og begynner jeg å bevege meg, brekker jeg meg.

Jeg har mer stress i kroppen enn jeg noengang har hatt.

Det kan være de tre diettrundene jeg har hatt etter jul, har stresset kroppen mye.

Jeg må følge med fremover om hvor raskt jeg henter meg inn igjen.

Og føler jeg det er riktig, utsetter jeg neste runde.

Jeg skal til Oslo onsdag, opp igjen torsdag kveld.

Jeg kunne blitt hjemme og jeg må se hva kroppen sier, men stemmen inni meg sier, dra hvis du klarer.

Jeg skal på feelgood-festival og bøker er jo min andre lidenskap.

Dessuten er gubben på jobb og jeg vil ikke være hjemme alene mer enn jeg må, akkurat nå.

Han har fri uken etter og da er det konfirmasjon.

Se på ansiktsuttrykket mitt på dette bildet.

Jeg leste avskjedsdiktet jeg alltid leser når jeg er på Arthur Findlay.

Jeg har ikke stått på plattform, som vi kaller det, når man står på scenen og tar ned budskap.

Men jeg har lest et par blogginnlegg.

Å gå alene

Jeg kunne ikke ha det sånn

Da må jeg sitte for å stå er blitt vanskeligere, særlig r man blir nervøs.

Da skjelver jeg mer.

Det diktet er litt morsomt for det begynner fint, men er egentlig bare tull.

Alle tror det kommer noe fint og så blir de lurt.

Det er godt å løse opp stemningen med humor.

Denne gangen leste jeg det på engelsk og så hadde jeg tolk, Ellinor.

Hun har vært en sann glede denne uken, med sin humor og gode vesen.

Se hvor stolt jeg er 😂😂

På scenen, med tolk,

Jeg gjorde meg jo derfor litt morsom.

Vi har vært to norske sammen med 20 svensker.

Så jeg leste på engelsk og ble tolket til svensk, haha.

Man må ha det gøy og du verden hvor mye vi har ledd denne uken.

Og grått.

Lærer Bill fleipet med at vi måtte betale et lommetørkletillegg, for vi hadde brukt så mye.

Så da er det bare å takke for seg for denne gang.

Må er det om å gjøre å bearbeide til jeg skal tilbake i oktober.

Om det blir siste gang, det vet jeg ikke nå

Men takknemlig sier jeg takk til alle som har rørt mitt hjerte denne uken.

I dag

Sjelen hvisker så stille

Takk for at du gjør meg hel

Hjertet hvisker så stille

Takk for at du lytter til meg

Denne uken har gjort deg til et helere menneske

Badevekta roper til meg

Denne uken har gjort deg til et tykkere menneske

Du har spist for mye av de gode kakene og dessertene de serverer på Arthur Findlay

I dag

I have this poem I use to read at the last day on the course. It is very deep and meaningful and I end all of my poems with today, to remember to be in the moment.

Your Soul whispers so quitly

Thank y for making me whole

Your heart whispers so quiet

Thank you for listening to me

This week has made y a more whole human being

But

My bathscale is shouting at me

This week has made you a thicker human being

You have been eating too much of those beautiful cakes and desserts at Arthur Findlay college

Today

Det er ingen hemmelighet at det er ikke dans på roser å være på Arthur Findlay en uke.

Det er ikke slik at man bare leker seg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det kommer opp mye gammelt man behøver å forløse.

Akkurat nå er det sorg for meg, både gammel og ny.

Vi lagrer så mye.

Vi kapsler det inn og orker ikke forholde oss til det mer

Men i små porsjoner må det ut.

Hvem har gått ut av skoene, skal tro.

Men det er litt dekkende, vi må tørre å være litt nakne og sårbare her.

Talen til Bill i dag var aldeles nydelig

Når han setter på Daniels joik, er det som å åpne tårekanalene mine for et skikkelig uvær

For å si det sånn, regner det ikke lite, det høljer ned, fra innvendig

Og i det jeg sitter der, føler jeg mennesker rundt meg

Det dukker opp både et glass vann, lommetørklær og en varm støttende hånd

Musikken stopper og jeg går inn i energiene

Og det var så amazing at jeg har ikke ord

Ikke vil jeg fortelle det, men jeg lo og gråt om hverandre.

Energiene ble iskalde og deretter fulle av kjærlighet.

Det var som om jeg svevde.

Og Bill så det nok for han kom bort etterpå for å sjekke om jeg var ok.

Ikke bare en gang, men to.

De ser jo energiene, det gjør ikke jeg, jeg føler de bare.

Jeg ser ikke aura heller, jeg bare vet fargene, og de skifter jo.

Han snakket om veien vi går, hvorfor vi går den.

At vi får steg for steg, vi kan ikke få hele veien for da tusjer vi dit.

Jeg skal tilbake på transekurs i oktober.

Men jeg hadde ikke fått rom med bad.

Jeg sa ut i luften i går, at det må jeg ha.

Jeg er ganske så tom for krefter når jeg er her og jeg kan ikke springe på gangen, flere ganger hver natt.

Da vil det stresset gjøre meg dårligere.

Så sa stemmen, gå i resepsjonen og spør.

Nei, sa jeg, jeg spurte når jeg kom.

Men så gikk jeg og spurte og hun trykket frem et rom til meg.

Hun spurte om jeg kunne gå trapper for da hadde hun et lite rom på loftet.

Thank y, snufset jeg, for igjen rant jo tårene.

Nå vet jeg at jeg skal hit i oktober.

Det er ikke noe bra rom, men det er bad og kanskje får jeg byttet når det nærmer seg og det skal betales.

Det er sikkert noen som avbestiller.

Det er fasinerende å komme hit og få bekreftelser på det en selv har erfart.

Tanker man har, som for noen år siden var ikke noen som trodde på, nå brer de seg ut.

Det er modernisering på dette feltet også.

Bort med de gamle tesene, vi går mot at om noen år, kan alt bevises vitenskapelig.

Det nye som er på vei inn, hologram, små rammer der de avdøde dukker opp.

Jo da, instrumentene til det, forskes på av astrofysikere.

Nasa er jo kjempeinteressert i å forske på omdanning av energier.

Tenk å kunne bruke den universelle energien.

Første øvelse, grupper på tre.

Vi fikk velge hva vi skulle gjøre og jeg endte opp med å gjøre healing.

Og det er jo healing som er meg, men jeg gjør det på ulike måter, blant annet med Lillasjelord.

Det er dyp healing i de, føles det som.

Og healing har jeg definitivt fått i dag.

Jeg følte meg mye bedre en periode før jeg falt sammen igjen.

Men nå er jeg snart i mål.

Siste øvelsen skulle vi lese hverandre intuitivt og spirituelt.

Jeg kom ikke helt inn i energiene, det er vel nok, tenker jeg.

Kofferten er pakket, nesten ihvertfall.

For denne gang.

Jeg er tilbake i oktober.

Igjen har jeg vært i en fantastisk gruppe.

Humoren og varmen vår hjertegode, humoristiske tolk Eleanor og lærer Bill sprer rundt seg, sammen med Mia Ottoson, det ser dere på bildene under.

De er egentlig dekkende for å beskrive hele uken.

Alle har det godt på Arthur Findlay.

Første forelesning i dag var om hvordan vi jobber med beviser.

Vi blir vist bilder og får ord.

Ofte har jeg selv oppdaget at blikket mitt blir datt mot noe i rommet jeg sitter som gir assosiasjoner.

Mediumskap fungerer ikke slik at du får ord for ord det som skal sies.

Du må tolke selv.

De er kjempeflinke de som er på dette kurset.

De stiller seg oppe på scenen og tar med informasjon.

Der er ikke jeg, ikke vet jeg om jeg skal det heller.

Jeg er nok mer en, en til en, person.

Jeg bruker mest mediumskapet mitt under healinger, men jeg skriver også ord som kommer.

Neste øvelse skrev vi ned en liste vi jobbet etter:

Vi skulle skrive det første ordet som dukket opp.

Farge Gul

Tall 9

Måned januar

Dyr Elg

Årstid vår

Farge grønn

Frukt ananas

Så skulle vi ta ned en person og se om vi fikk assosiasjoner av ordene.

Etter det jobbet jeg og min norske venninne sammen.

Det er godt å få snakke litt norsk.

Jeg har ikke fortalt at jeg lurte henne her en dag.

Hun er så god en venn at hun stiller opp for deg uansett hva det er.

Hun sa hun skulle absolutt ikke opp på noe scene.

Men jeg gikk opp for å lese noe jeg hadde skrevet.

Jeg spurte om hun kunne sitte ved siden av meg og støtte meg.

Hun kom med en gang selvfølgelig.

Jeg leste og etterpå fortalte jeg alle at hun hadde kjørt milevis mange ganger for å møte meg og gubben.

Hun skulle ikke på scenen, for enhver pris, sa hun, men her er hun…på scenen.

Da måtte hun le selv også. Hun forstod hva jeg hadde gjort.

Og læreren ba henne si hva ordet spirituell mente for henne, siden hun nå likevel stod der.

Jeg hadde gått ned.

Men hun var glad etterpå, for nå hadde hun vært på scenen og slapp å sitte og være nervøs for at læreren skulle mase henne opp.

Men jeg innrømmer at det var litt stygt gjort av meg.

Men det viser hvor god venn hun er.

Etter lunsj hadde vi healing, noe som var aldeles nydelig.

Det er ikke enkelt å overtale seg selv til å holde ut dagene.

De sliter de som er friske også, så ikke rart at jeg blir utmattet.

Etter middag, var det lærerne som gikk i transe og talte.

Jeg elsker både å se og gjøre transetale.

Mia var flink, Bill var amazing.

Lang tale og etterpå kunne vi stille spørsmål.

Men som jeg har hørt det sagt før, er de ikke noen orakel som har alle svar om de er i åndeverden.

Også der er de ulike individer.

Vi må finne vår egen sannhet.

Hvis vi hadde fått en fasit, ville vi vel ikke lenger vært søkende, tenker jeg.

Hvorfor skulle vi da fortsette å utvikle oss?

Dessuten er talen alltid en blanding av egen hjerne og åndeverden, så vi skal ikke stole blindt på noen kanalisereringer.

Nok en spennende dag i den spirituelle verden.

Eneste måten å finne svarene på, er å erfare selv.

Jeg elsker å utforske denne verdenen.

Mitt hovedfelt er healing og ulike måter å utføre healing på, særlig med ord.

Ordene er lettest for meg som når mennesker via nettet.

Og endelig klarte jeg å holde lyset borte fra rommet mitt så jeg fikk sove.

Klokken 05.00 står fuglene opp og da starter korøvingene.

Når lyset i tillegg kommer, blir jeg lys våken.

Nå skal jeg sove til fuglesangen.

Takk for i dag