Søndagsutflukt var veldig kjekt

Søndag var jeg på tur sammen med venninner.

Så koselig det var å få ut og lufte seg litt.

Nå er det mer smitte rundt oss enn noengang, men likevel er det åpent.

Og vi møtes sammen med andre mennesker.

Det er utrolig deilig selv om covidspøkelset er i bakgrunnen.

 

Vi kjørte til Kleive, ca 3 mil fra Molde.

Der var det alternativmesse.

Det er så mye man har lyst til å prøve når man er på en slik messe.

Det er lett å bli revet med, for det er mange spennende tilbud.

Da er det om å gjøre å holde tunga beint i munnen så man ikke kommer hjem med tom pengebok.

 

 

Det er en liten messe dette, så det var ikke så mange foredrag.

Men en trommereise fikk vi med oss.

Det var en fin opplevelse.

Det var flere som ikke hadde vært med på det før, så det tyder på at nå er flere blitt interessert i det spirituelle.

 

Fra programmet:

Hei, mitt navn er Jim Flatjord.
Har med krystaller, kraftstaver og smykker til salgs. Har også med noen trommer.
Legger kort å gir intuitiv healing der.
Chakrabalansering og energiforhøyninger er å mulig å få.
Trommereiser der du kan møte ditt kraftdyr eller gi slipp på noe.

Fra YouTube

 

Det var en fin trommereise.

Selv følte jeg at jeg hadde med meg en hjort som kraftdyr, men plutselig ble den til et rådyr.

På vei hjem, sprang tre rådyr over veien foran bilen vår.

Det rare var bare at rådyret mitt, ikke ville være med hjem igjen.

Det la seg ned og døde.

Vel, det tolker jeg som at det hadde gjort sin jobb og et det er noe nytt på vei, som jeg går over i en ny epoke.

Flatjord forklarte det med kraftdyr så fint med at vi nærer oss på de energiene dyret utstråler.

Det er det samme jeg nettopp lærte om krystallene.

Bildene av dyret eller krystallen setter i gang en intensjon inni oss om å nå de energiene.

Alt går jo på sin unike energifrekvens.

Fra https://www.sjamanisme.no/kraftdyr

HJORT

Ved å vise hjorten tillit kan den føre deg til fantastiske dybder i din sjel

og til dypere åndelig vite. 

Symbolsk betydning for hjorten er skjønnhet, fruktbarhet, kjærlighet,

ydmykhet og fred. Den kan vise deg betingelsesløs kjærlighet og godhet

som vil gi deg kraft til å møte din frykt å gi slipp på den. Når en hjort

kommer inn i din verden kan en ny uskyld og friskhet bli vekket i deg og

den kan lære deg å elske deg selv og andre som vi er.

 

 

 

 

 

Det neste jeg følte dragning mot var Hallbjørg Korsnes.

Hun holder på med det samme som meg, kanaliserer ned ord.

Vi jobber ganske likt hun og jeg, men hun skriver for hånd, mens jeg bruker tastatur.

Alt hun tok ned til meg, var spot on.

Så vil du prøve noe annet enn mine Lillasjelord, anbefaler jeg henne gjerne.

https://www.facebook.com/automatskrift/

 

 

Som sagt er det mye man kan kjøpe på disse messene.

Jeg er jo veldig glad i hjerter så jeg ble dratt mot de.

Etter å ha tenkt jeg ville ha en, endte jeg opp med to og den siste jeg valgte, føltes veldig riktig.

 

Det var Gul Kalsitt jeg valgte først.

Men jeg greide ikke å gå fra Mose agat.

Jeg trodde den var mørkt blå og gul og blå er beroligende farger for meg.

Det viste seg at den var mørk grønn, så den viste seg nok for meg som blå, for å få meg interessert.

Ofte føles det som det er slik jeg blir ledet.

Først den gule for å fange oppmerksomheten min, så lokke meg med mørk blå, men det er denne jeg skulle ha.

Stjernetegn jomfruen er meg.

Nå tror ikke jeg at disse steinene gjør alt de reklamerer for.

Men at det kan være gode energier å koble seg på, det tror jeg.

Og så er det den hjernen vår da, tankens kraft tiltrekker seg det du har fokus på.

 

Cathrine Myrland er en av de som står bak dette arrangementet.

Hun har butikk, Cathrines alternativ, der hun selger krystaller og masse annet fint.

Hun har også skrevet to bøker om si. vei inn i det spirituelle.

Jeg håper å få lest de en dag.

https://www.cathrinesalternativ.no/

Jeg har kun møtt Cathrine i chaten på messenger så det var koselig å møte henne.

Det er kjekt å knytte kontakt med likesinnede.

 

I denne bransjen uten fasit, har vi ofte ulike ting vi tror på.

Det kan være fordi vi har ulike veier å gå, ulike ting vi skal lære.

Da er det ekstra spennende å møte andre og høre hva de står for.

En riktig så koselig tur ble det i det vakre høstværet.

Om du ikke helt tror på alt det spirituelle, kan vi ihvertfall enes om at det er fantastisk vakkert her.

I dag

 

 

I og med at vi trenger å jobbe med forløsning vil vi trekke til oss det som kan hjelpe oss.


Ordene i dag kom etter innlegget i går, dalende ned mens jeg leste i boken min.

Hvor de kom fra, skal jeg ikke påstå.

Kanskje var det egen hjerne som søkte bekreftelse, men var en ny tanke for meg,

 

I og med at vi trenger å jobbe med forløsning vil vi trekke til oss det som kan hjelpe oss.

Dersom et bilde, situasjon fra det vi kan relatere oss til som et tidligere liv, kan dette være noe som blir gitt oss som et verktøy.

Underbevisstheten jobber nemlig best med bilder.

Er det noe vi tror på, blir denne troen brukt for å hjelpe oss.

Hele tiden blir lærdom gitt oss på en måte vi kan relatere oss til.

Det er ikke vits i å gi oss noe vi ikke tror på, for da vil vårt bevisste  jeg, avvise det.

Hjernen jobber derfor bestandig med det gjenkjennelige.

Kanskje har du fortrengt enkelte minner du trenger å forløse fordi de er så vonde.

Da vil du isteden få andre bilder som rommer de samme følelsene.

For tidsperspektivet spiller ingen rolle.

Om du tror det er for to hundre år siden har ikke noe å si

Du har kun bruk for å tillate å gi slipp

Husk at hjernen alltid vil lete etter situasjoner den kjenner.

Den liker ikke det som er nytt selv om det er veldig viktig å tilføre den nye tanker for å danne nye spor.

Det er som om du må tråkke opp nye stier i en tettpakket skog hvis du vil komme til nye steder du ikke har sett før.

Gjør du ikke det, vil du ende opp på det samme utsiktspunktet hver gang.

Så vær ikke så opptatt av hvor de såkalte minnene kommer fra.

Kanskje plukker du dem fra noe som har skjedd en gang, fra hvem spiller ingen rolle, bare bruk de til forløsning

Det var svaret på det du lurte på ikke sant.

Du vil bestandig få svar hvis du er villig til å lytte men husk å være åpen og nysgjerrig , ikke søk etter gamle sannheter.

Er du forutinntatt vil du få nettopp det du forventer å få.

Vil du ha noe nytt, kan du ikke forvente det samme gamle.

Det kan føles som en åpenbaring å få nye tanker presentert, tanker du føler du aldri før har tenkt, lærdom du ikke bevisst har tilegnet deg.

Men når du først har fått disse tankene, legg merke til at du snart tiltrekker deg bekreftelser.

Da vil de tankene bli sterkere energetisk og lettere å få tak i for andre tenkere.

Da er du en sann oppdagelsesreisende.

For å  være det, kreves det mot, så vær stolt av ditt bidrag.

Stå stødig i egen kraft.

Og et lite råd til slutt.

Møter du motgang, rist det bare av deg.

Andres ord er bare det, andres ord, ikke vakle, men stå stødig.

Takk for at du tør.

Vi trenger mange flere som kan så nye frø inn i menneskeheten.

Utvikling er mye viktigere enn dere tror.

Nytenking er en enorm kraft.

Med det skapes en bedre verden.

Mye viktigere enn dere klarer å se for dere.

Så følg stemmen i hjertet, alltid, den gode stemmen.

Takk.

Nei, det tror jeg ikke på

 

Nei, det tror jeg ikke på.

Jeg er opptatt av å tenke nytt.

Det var en gang vi trodde jorda var flat.

Å lage flygemaskiner var jo bare tull.

Telefon, strøm, data, ja y name it.

Vi vil vel ikke ha stillstans.

Vi vil ha utvikling.

 

Jeg jobber med healing og mediumskap.

Der har det vært så godt som stillstans i flere hundre år.

Vi gjentar og gjentar de gamle frasene.

Vel, jeg tror ikke på alle.

Når jeg begynte å få sansen for healing og forstå at det var spennende å utforske, ja da het det at dette er en gave gitt kun til noen få.

Dette er vel 10~15 år siden.

Allerede da begynte jeg å si at det er bare ikke logisk.

Ikke bare det, men tok du betaling for å bruke den gaven, ja da mistet du den.

Og selvfølgelig måtte du ta på de.

Vel nå er det blitt allmenn kjent at alle kan utvikle evnen til healing.

Det er rett og slett behandling av den energien vi omgir oss med.

Den energien får jording gjennom oss mennesker og kan formidles til god nytte for kroppen.

Ikke mister du evnen om du tar betalt og ikke må du ta på noen.

Fjernhealing fungerer akkurat like fint, over hele kloden.

 

 

Og healing er ingen tryllestav.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sagt det.

Vi knipser ikke i hendene og simsalabim er folk friske.

Lovnader om å helbrede noen hører derfor ikke hjemme noe sted.

Det er også forbudt i følge loven om alternativ behandling.

At alle blir like gode healere, det er et annet spørsmål.

Alle har vi sangstemme men ikke alle bør synge offentlig, kan du si.

Vel, der har vi kommet et stykke på vei i utvikling.

Hvis ingen hadde begynt å tenke tanken på at dette er noe alle kan utvikle, ja da ville dere ikke skjedd.

Da ville vi fortsatt i det samme gamle sporet som før.

Hvis vi ønsker endring, må vi tørre å utfordre den allmenne sannhet.

 

Da er vi klar for det neste som ikke er logisk for meg.

Jeg liker at det jeg holder på med kan forklares logisk, etterhvert også vitenskapelig.

Jeg er en av de få i denne bransjen, som ikke tror at sjelen vår fyker opp og ned i ulike mennesker.

Jeg tenker hva i all verden skal være hensikten med det?

Jeg er helt sikker på at det finnes andre forklaringer.

Når egget og sædcellen smelter sammen, skapes et liv og den såkalte sjelen tar bolig i kroppen.

Det er et mirakel i seg selv.

Er det da sånn at når vi dør igjen, vil den sjelen fyke opp igjen, fundere litt på hva den har lært, få beskjed om hvor den skal neste gang?

Hvem sitter og styrer dette?

Er det et eget lite samfunn?

Da blir det til noe som jeg ikke klarer å tro på, den kan ikke forklares rasjonelt.

Du må bare tro at det er noen som sitter i himmelen og lager mirakler.

Men jeg er ikke der.

Hvis du ikke kan forklare sammenhengen, ja da skjer det på en annen måte.

Og jeg har ikke alle svarene.

 

 

Alt er energi, absolutt alt er energi.

Så jeg tenker, foreløpig har jeg ikke helt et svar jeg tror er korrekt.

Vi ser at vi arver fra våre forfedre.

I bagasjen når vi kommer til jorden, har vi århundre med liv.

Alle har vel opplevd å finne ut at de sier og gjør som sine foreldre, selv om de egentlig ikke liker det.

Traumer overleveres kropp etter kropp, i generasjoner.

Å klare å forløse denne historien, rense disse energiene, det har jeg tro på.

Hva så når vi dør?

Jo energiene vil alltid være der, det er det vi kaller ånd.

Men hva med sjelen?

Tør vi å tenke at det ikke finnes noe sjel?

Bare vår personlighet som blir preget av tidligere familiehistorie, tilfeldighet og gener, slik resten av kroppen blir det?

Og hvis det finnes en sjel, vil den da løse seg opp og gå tilbake til sjeleriket?

Der kan så energiene av  tanker og erfaring, spres til felles utvikling og nye barn vil komme til verden, mer utviklet enn vi var det?

Slik min oppfatning er akkurat nå, er det lettere å forstå, at menneskesjeler spinner på en viss frekvens og at frekvensen heves jo mer vi tilfører erfaring fra ulike liv.

(Siste setning dalte ned i hodet mitt som en ny tanke akkurat nå og gir gjenklang, hmmmm)

Ja for barn som blir født i dag er annerledes enn for hundre år siden?

Ville de blitt det hvis bare noen blir gjenfødt?

Vel det forskes.

Nasa vil gjerne kunne gjøre seg nytte av denne energien i universet.

 

 

Det er mer jeg ikke tror på.

Veldig mye er skapt av de som vil tjene penger.

Det finnes hundrevis av healingteknikker.

Alle vil ta patent og få millionene til å klinge  i kassa.

Energihealing, Reiki, Hvit tids healing, reconnective healing, den lilla flammen, Soul body fusion, ja det er bare å ramse opp.

Mange har behov for å ha noe å støtte seg til mens de lærer.

Kurs er ok, både for å utvikle seg og møte andre likesinnede i et felleskap.

Men du er ikke nødt til ikke betale for noe som helst, hvis du ikke ønsker det.

Bruk intuisjonen din, bruk intuitiv healing, akkurat slik det føles riktig for deg.

Ikke vær opphengt i at det må gjøres på en bestemt måte, du betaler tusenvis for å lære.

Snåsamannen og Marcello Haugen, to flotte healere, tror ikke de har gått kurs.

Å lære om etikk og moral, er kanskje mer viktig.

At det er ikke alt du bør si, ikke gi lovnader, taushetsplikt, vær varsom og ydmyk.

 

Trodde du dette var alt?

Neida, jeg gir meg ikke.

Jeg tror på energichakraer, men jeg tror ikke de har farger.

Hvorfor?

Fordi jeg tror fargene kun er et arbeidsredskap.

Det er praktisk å sette farger på de,

Men farge er lys, lys er energi, hver farge har sin frekvens, farger er god healing.

Derfor er det ikke logisk at et chakra har en bestemt farge.

Igjen tilbake til det logiske ikke sant?

Hvorfor må de ha en farge?

Allerede tror jo noen at hjertechakra er rosa mens andre sier det er grønt.

Ja noen har en gang  satt de fargene på de og mange har tjent gode penger på det.

Men har det rot i virkeligheten?

Jeg tror ikke det.

Kan du forklare det logisk for meg, lytter jeg gjerne.

 

 

Hva med krystaller?

Alt man liksom kan bruke krystaller til?

Jeg så til og med en krystall du skulle bruke hvis du skulle finne deg en ny mann.

Jeg tror på kraften fra krystaller.

De avgir energi.

Ulike krystaller har ulik energi og kan nok være fine å bruke.

Akkurat det betviler jeg ikke.

Men bruk din egen intuisjon når du plukker krystaller.

Ofte vil du da plukke steiner som passer deg, helt intuitivt.

Men vær klar over at du også samtidig bruker klarsyntheten din?

Hvor sannsynlig er du at du plukker en krystall som tusenvis før deg har sagt at er bra for det eller det?

Leser du energiene fra steinen eller plukker du opp info?

Hvis du plukker en krystall som skal gi deg god selvtillit, hvordan vil hjernen din reagere på det utsagnet?

God selvtillit, god selvtillit, kanskje får jeg bedre selvtillit.

Vel, bare ordene i seg selv, er kognitiv terapi og vil hjelpe deg.

Og ja, igjen et fint hjelpemiddel.

Om det er krystallen i seg selv som har mirakuløs effekt, har jeg ikke hatt noe tro på.

Men jeg kjøper krystaller og steiner og plukker dem også, intuitivt og tror på at de avgir energi.

Og i det jeg skriver dette innlegget, ser jeg at Runar Halonen har hatt gratis livesending sammen med Marianne Behn.

Hun har jo jobbet med krystaller i årevis.

Noe sier meg at jeg skal høre på dem, før jeg skriver ferdig.

Og Eureka, der sier Halonen noe som for meg gjør det hele mye mer logisk.

Han sier at han kjenner på kroppen når Behn snakker om en krystall uten at han har en selv.

De snakker om at man da kobler seg på energiene til den krystallen, ikke bare den man holder i hånden, men energien til den krystallen der den ligger i jorda.

Da snakker vi det jeg tror på.

Da er det å fokusere på ….energi…., både energien fra steinen, men også fra fargen i den steinen.

Det er altså nok å se bilder av steinen eller bare tenke på den.

Da fikk jeg et fantastisk fint eksempel på hvordan jeg jobber med min utvikling.

Det jeg skal tro på, må kunne forklares.

 

Bruk fornuften din.

Selv om en guru har sagt noe i 40 år eller hundre, betyr det ikke at det medfører riktighet.

Er det logisk at det er sånn?

Vi er ikke nødt ikke betvile alt, slik jeg liker å gjøre.

Jeg er en som liker å vri og vrenge litt på det meste.

Gå for det som er din sannhet, men tør også å tenke litt nytt.

Kanskje tar du feil, kanskje tar jeg feil.

Det spiller ingen rolle, men det er sterk energi i nye tanker.

Og vi trenger nytenking, ikke bare gå i hælene på gamle mestere.

Og hvis vi aldri tør å tenke en ny tanke, da vil vi ikke utvikle oss.

 

Kan vi ikke bare ha det som vi alltid har hatt det, spør du kanskje?

Nei vi kan ikke det.

Hele menneskeheten åpner nå opp.

Barna som vokser opp i dag er mye åpnere.

Skal vi få ut kunnskapen til alle de som i dag nekter å tro, må vi gi de fakta.

De må få logiske forklaringer på hvordan alt henger sammen.

Vel, det har vi ikke i dag, så lenge det er relatert til en guddommelig instans ikke alle vil tro på.

Heldigvis forskes det mye, så en dag vil de legge frem bevisene.

Enn så lenge, liker jeg å være skeptisk til mye og finne min egen logikk.

Jorden er rund og snart skal jeg ut og fly.

Hurra for alle nye tanker og de som tør å tenke dem.

I dag

 

Ps. Jeg tror ikke på djevler og demoner, på klebeånder, på avdøde henger igjen heller, men det må vi ta en annen gang.

https://lillasjel.blogg.no/jeg-forsker-igjen.html

Ånd og energi

Jeg tror. Vi mennesker spinner på ulike frekvenser.

 

Jeg tror

Vi mennesker spinner på ulike frekvenser.

Hele tiden  ekspanderer vi.

Hvis vi vil jobbe for det, skjer det raskere.

Noe skjer automatisk i takt med at energiene i universet jobber med oss.

Det er ikke uten grunn at organisasjoner som Nasa forsker på å kunne bruke denne energien vi omgir oss med.

Alt er energi og det er sterke krefter.

 

Når vi mennesker møtes, møtes energiene våre.

Vi må ikke møtes fysisk, men ha bevisst kontakt.

Jeg kan chatte med et menneske på den andre siden av kloden og vi begge kjenner energiene.

Men det er som om de må ha jording.

Det blir sterkere når vi er sammen.

Derfor er menneskemøtene så viktig for energiutviklingen vår, for at vi skal heve frekvensene.

Hvorfor skal jeg det, spør du kanskje da?

Jo fordi når vi svinger på en høyere frekvens, vil vi ha det bedre.

På de lavere frekvenser kan det være veldig tungt, både fysisk og psykisk.

Det er som når du kommer opp på et fjell og kan se ned på tåken.

 

Når du er midt inni tåkelaget, er det tungt.

Du ser ikke veien foran deg og det føles tyngre å puste.

Når så tåken letter, ja da blir alt mye bedre.

Slik er det også når du stiger i frekvens.

Livet blir lettere å håndtere, du ser klarere på et vis.

Det betyr ikke at du går fri for alle hindringer og alt blir rosenrødt.

Men du vil forstå mer, bruke mer ditt indre kompass og lettere finne veien videre.

 

Jo flere mennesker som stiger i frekvens, jo mer løses også tåken opp.

Vi blir mer opplyst, vi forstår mer.

Vi forstår at krig ikke skaper fred.

Vi må finne andre løsninger på sameksistens.

Vi må lære oss å bli mer tolerante, ikke dømme alle de som har en annen sannhet enn hos selv.

Så må vi dele av kjærligheten, ikke av fordømmingen.

Vi må velge å ha det gode som fokus i alle konflikter.

Alt dette blir lettere når tåken letter og flere kan se klarere.

 

Det har vært tungt i mange, mange år på jorden.

Energiene ligger som en tung tåke over mye av jorden.

Krig, ufred, maktovergrep, gjør noe med et menneske.

Det er lett å gå seg vill, man følger blindt en leder, selv om denne også er blind.

Man føler et behov for et felleskap, da er det lett å ty til det som virker sterkest.

Man glemmer å tenke selv, man glemmer sin indre visdom.

Man ser ikke hvor betydningsfull man selv er.

Man ser ikke sin egen skaperkraft.

Man ser ikke lenger miraklene kjærligheten kan skape.

Den uselviske kjærligheten.

 

Husk alle er en dråpe av havet, menneskehavet.

Ingen er over eller under, alle er sammen.

Tenk over hvordan du påvirker dråpene du omgir deg med.

Vær ikke så opptatt av hva andre gjør, men hva kan du selv gjøre.

Gå inn i ditt eget hjerte, åpne det opp for dine medmennesker.

Hjelp de ved å øke din frekvens så det blir lettere for dem å finne veien gjennom tåkehavet.

Jo flere dere blir, jo lettere blir arbeidet.

Ja innimellom blir dere motløse, når dere stanger imot uvitenheten, men ha tilitt.

Når dere kommer opp på fjellet, se dere rundt, nyt det.

Men klatre så ned igjen til under tåkehavet og arbeid dere opp igjen enda en gang.

Om og om igjen.

Slik er du med på å spre ditt lys, løse opp tåken for alle rundt deg.

Du er en verdifull medskaper til en bedre verden.

I dag

 

 

 

Nytt påfunn

Jeg vet jeg er litt merkelig.

Det er ganske så morsomt og bør prøves.

Jeg får sånne innfall i hodet.

Noen kaster jeg igjen, mens andre kommer igjen og igjen.

Slik som når jeg skulle begynne å skrive Lillasjelord, eller ta ned fra åndeverden eller lage symbolbilder.

De dukker opp disse ideene i det jeg er opptatt med andre gjøremål.

Jeg tar sjelden tak i de med en gang, men da kommer de igjen og igjen.

Og plutselig er jeg bare i gang med å øve og det viser seg å bli så kjekt, som regel.

Ting jeg ikke i det hele tatt har tenkt å gjøre, blir plutselig virkelighet.

 

Det er som om det sitter noen på skulderen min og hvisker.

Veldig bra de ikke er negative eller ondskapsfulle.

Nå skal du ha livesending sa de en dag.

Nå? Sa jeg. Ja nå, snart.

Oj, sa jeg da må jeg dusje først, gi meg en halvtime.

Ja så hadde jeg livesending.

 

Nå skal du lære mer om betennelsesdempende mat, sa de.

Ok, ja det nekter jeg nå, det er snart ferie og så jul, så ikke før nytt år.

Det går fint, men søk lærdom og gjør deg klar.

Så da er jeg i gang med å lese meg opp og kjøpe ingredienser.

Ofte er det noen som skal ha melding i messenger.

Ja etterpå, sier jeg.

Så går det noen timer, så pikker de meg på skulderen, husk hva du skulle.

Og så sender jeg melding til noen som ønsket seg melding akkurat da.

 

Kanskje svenskene gjorde rett under pandemien sa jeg til gubben i dag.

Tja, nei vi var ikke helt sikre på det.

Så skrur jeg opp lyden på radioen og der sier de at nå har en svensk kommisjon sett på hvordan covid ble håndtert i Sverige og det ble helt feil håndtert.

Ok, gliste jeg, fint å få svar sekunder etter at vi har lurt på dette.

Ja det hadde egentlig ikke med tema å gjøre, men det var så rasende festlig, at jeg måtte bare fortelle det.

Jo, det var jo enda en slik ting.

Fortell, fortell, ropte de, fra skulderen. Jeg kjente nesten hvordan de hoppet opp og ned av Iver.

 

Nå har jeg fått en ny ide.

Jeg skal på ferie om ikke så lenge.

Jeg bruker å blogge når jeg er på ferie også.

Hver dag skriver jeg.

Men nå skal jeg skrive hver dag etter frokost, noe som bare faller ned i hodet mitt.

Ikke noe som har med selve reisen å gjøre.

Da tenker jeg, hæ, hva skal jeg skrive da?

Får jeg til det da?

Ja da er jeg jo avslappet og kan bare la ordene dale ned.

Å ja, så det kan jeg.

Ja, det var da enda et påfunn, tenker jeg.

I dag

 

ps. Arkivbilde. Jeg hadde ikke noe lyst til å bruke dette bildet. Ville hatt et fint kunstbilde. Hvorfor gjør jeg ikke det da? Enda et slikt innfall. Merkelige kjerring.

Jeg tror jeg må begynne å tro

Jeg tror jeg må begynne å tro

Tro på at ting ordner seg

Stole på at jeg ikke er alene

Jeg har vært så alene hele tiden

Ja, hele livet

Ja, du skjønner hva jeg mener, ikke sant

Jeg har jo mann og barn og venner, så jeg er ikke sånn alene, ikke på det planet

Likevel har jeg følt et savn inni meg

En lengsel

En lengsel etter noe jeg ikke har visst hva er

Bestandig rastløs, søkende, uten å vite hva jeg har søkt etter

Hele livet har jeg tatt vare på meg selv

Jeg har stort sett oppdratt meg selv

Alene

Når man må passe på seg selv, tar man på seg et forsvar

En rustning

En rustning som kan beskytte en

Nå er jeg så heldig, at som voksen har jeg vært forskånet for de vonde opplevelsene

Jeg har hatt det godt

Nå er det på tide å la forsvaret gå og bli sårbar igjen

Sårbar men samtidig trygg

Wow, det er vanskelig

Jeg er jo så vant itl å passe på meg selv

Ikke vet jeg hvordan jeg skal gå frem heller

Jeg må bare stole på at det blir riktig

Nå må jeg tørre å la kontrollen gå på et vis

Jeg må begynne å tro at alt ordner seg

Jeg er ikke alene lenger

Det var en av de første kanaliseringene jeg fikk

På en tur i skogen, kom ordene dalende ned i hodet mitt

Du skal vite det Mariann, at du er ikke alene

Vi er hos deg, det har vi vært hele tiden

Hvem disse vi var, har jeg kanskje ikke klart for meg

Det spiller ikke noe rolle heller

Jeg må bare føle inni hjertet mitt

Jeg tror ikke på engler med hvite fjær, men jeg tror

Jeg tror på guider, lysvesen, mestere, engler, jeg tror jeg får hjelp

Hvilket navn man har på dem, hvordan de ser ut, det betyr lite

Jeg må bare ta vare på det jeg tror

Jeg tror jeg har kommet til jorden for å lære å være en sjel i en menneskekropp

 

Man er jo så redd for å ta feil

Det er derfor man tror det er fint med rustning og beskyttelse

Hva hvis jeg tar feil

Hva hvis det jeg tror på ikke eksisterer

Hva gjør jeg da

Er jeg da alene

Jeg tror jeg må begynne å tro

Jeg tror jeg må la tvilen fare

Jeg vet inni sjelen min at jeg er ikke alene

Jeg må slippe taket og kaste meg uti det

Jeg må stole på at jeg vet

Jeg må stole på at det blir riktig

Noen ganger er det så rart,,for du vet så mye inne deg som du ikke vet utenpå

I dag

Hvorfor er det så viktig for oss å ha rett hele tiden

 

Hvorfor er det så viktig for oss å ha rett hele tiden

Vi vil vel gjerne det, vil vi ikke

Vi liker vel ikke å ta feil

På en måte liker jeg å lære ting

Jeg liker ikke å gå rundt og tro noe som ikke stemmer

Derfor vil jeg gjerne få høre det, hvis jeg tar feil

Hvorfor

Jo så jeg kan ha rett igjen

Haha, lurer jeg meg selv littegrann nå eller

Ja, jeg vil gjerne vite at eg tar feil

Hvorfor

Jo for at jeg ikke skal ta feil lenger

Da er jeg vel like langt da

Drivkraften min med å vite, er at jeg rett og slett ikke liker å ta feil

Hmmm

Ja, det var også en tanke

Da får jeg vel krype til korset da og innrømme for meg selv at innerst inne liker jeg å ha rett

Hva når vi ikke vet sannheten

Hva når den ikke er å ta og føle på

Hva når vi ikke kan sjekke fakta

Hva når vi kan blir lurt

Vi kan bli lurt på så mange måter

Vi kan bli lurt av andre mennesker

Vi kan bli lurt av eget hode

Ja, det kan vi

Eget hode kan lure oss trill rundt

Vi kan tro vi sitter på sannheten, men vi kan aldri påstå det,  hvis vi ikke har bevis å slå i bordet med

Jeg hater å bli lurt

Det er nesten det verste jeg vet, at noen lurer meg

Det er nesten ikke til å holde ut

Hvorfor

Jo, for da føler jeg meg litt dum

Jeg liker ikke føle meg dum heller jeg

Hvorfor

Jo, fordi at jeg liker å ha rett

Det er derfor litt irriterende at jeg til og med lurer meg selv innimellom

Det dukker opp noen mønster bak min tankegang jeg ikke bestandig setter pris på

Sånn som nå

Når jeg må innrømme for meg selv at jeg liker best å ha rett, at jeg egentlig ikke liker å ta feil

Når det gjelder det spirituelle, så har vi ingen bevis

Der kan vi bli lurt av andre mennesker

Vi kan bli lurt av eget hode

Eget hode er vel det som lurer oss aller mest

Det er også den kilden det er mest irriterende å bli lurt av

Det er også ofte den vanskeligste nøtten å knekke

Vi kan ikke tro på alle kilder vi mener vi har kontakt med

Det kan vi ikke påstå

Det er derfor jeg er skeptisk til jeg er brennsikker inni meg på at det jeg tror stemmer

Kanskje det er derfor det spirituelle fascinerer meg sånn

Her kan jeg faktisk forske alt jeg ønsker

Jeg kan være min egen lille forsker med mitt eget lille laboratorium, min kropp og mine sanser

Rolig og forsiktig kan jeg undersøke

Det er riktig så spennende, for jeg aner ikke svarene

Jeg er innmari redd for å bli lurt

Inderst inne måtte jeg jo innrømme at jeg liker ikke å ta feil selv om jeg prøver å late som

Det er jo morsomt å være den som har rett

Mange liker å mene at de har rett

De står steilt i sin tro og banker “sin sannhet” i bordet og sier “sånn er det”

Hvor mange tusen sannheter finnes i det spirituelle miljøet

Det kanaliseres over en lav sko

Den ene engelen etter den andre kommer ned i hodene våre med sine ord til menneskeheten

Kanskje det dukker opp en mester eller to eller tre eller en disippel eller kanskje Jesus eller Lady Diana eller Elvis Presley

Vet vi i det hele tatt om det finnes engler

Vet vi hvordan de ser ut

Hvordan kan du vite hvem som “snakket” inni hodet ditt

Blir vi lurt

Det kan vi ikke påstå at vi ikke blir

Det eneste vi har er hjertet vårt og kroppen vår og det lure hodet vårt og alle sansene våre

Vi må bruke de hjelpemidlene vi har

Vi må bruke de så godt vi kan og så ærlig som mulig

Vi må lytte godt

Vi kan og snakke om det vi tror på

Det vi tror på er alt der er

Vi kan ikke påstå at det er sannhet

Vi kan bare tro

I dag

Der smalt det

 

Ja, det er bare å si det som det er.

Det smalt og jeg falt.

Jeg har snakket denne uken om å rense det gamle vi bærer på.

Om det er mulig å rense det, slik vi renser energier i hus.

Min logiske sans sier meg at det kanskje da blir lettere å bære på.

Om det stemmer, ja det vet jeg ikke.

Jeg er også litt vinglete, for jeg tror jo egentlig ikke jeg kan styre hvordan healingen virker.

Og er det egentlig forskjell på healing og rensing?

Men jeg er i læring og jeg har ikke fasiten.

 

Jeg kjente at jeg var litt sånn molefonken en kveld.

Dagen etter stekte jeg brød.

I det klokka plinger ferdig, ser jeg i ovnen og ser at de er hvite.

Det slår meg at jeg har glemt å stille opp temperaturen til 200.

Jeg har stekt de på 150.

Og der smeller det, akkurat i det øyeblikket.

Alt det gamle overmanner kroppen min på et sekund.

Autopiloten slår plutselig inn etter å ha vært ute i drift i årevis.

Den sier DU ER UDUGELIG

Jeg får stilt opp temperatur og gråten tar meg.

Her er beviset på at jeg er udugelig

Jeg hikster og hulker og gråter.

I det øyeblikket er alt av fornuft borte.

Det hjelper ikke å si at dette er bare tull, selvfølgelig er jeg ikke udugelig.

For det er slik jeg føler meg akkurat da.

Hele kroppen føler det.

Hvorfor er du så tykk, skal du ikke prøve å gå ned noen kg?

Hvorfor vil du ikke arbeide?

Hvorfor er det så rotete hos deg?

Det er bestandig slikt styr med deg.

 

Ordene som ble sagt ble nok sagt uten at det ble forstått hva de innebar.

Likevel bar jeg de med meg og de fikk vokse og vokse.

Jeg la de i haug.

Hvorfor høres du så sint ut?

Hva gneldrer du etter?

Du er så sta og egen.

Du er så kritisk og belærende.

Jeg ble ofte misforstått for jeg mente det ikke sånn, men jeg hørtes sånn ut.

 

Det gikk mange år med selvransakelse før jeg innså at jeg er alt dette.

Jeg er alt dette, men det er ok.

Jeg er nemlig så mye mer.

Og alt jeg er, kan jeg bruke til noe.

Jeg hadde sluttet fred med meg selv.

Trodde jeg.

Men der stod jeg og hulket og kjente på hele kroppen hvor udugelig jeg var.

Klumpen i magen ble som et fjell.

Det jeg hadde av krefter rant ut av meg.

Her var beviset på at jeg er udugelig.

 

For de som ikke har opplevd å bli overmannet av følelser, kan dette høres patetisk ut.

De har ikke mulighet til å kunne forstå det.

Dagen etter hadde jeg et par ærend som måtte utføres, men beina skalv og jeg hadde nesten ikke styrke til å stå og gå.

Når jeg skulle lage salat, måtte jeg ha hvilepause midt i.

Det psykiske blir nemlig utrolig fysisk.

Man mister kontrollen over kroppen sin.

Det fyller hele kroppen din.

Du kan rope ta deg sammen til meg så mange ganger du vil.

Jeg har ikke en sjanse i havet.

Det er et fjell inni magen min, en stor diger klump.

 

Jeg gjør det jeg må gjøre, nemlig snakke til meg selv.

Jeg tar den lille jenta inni meg som er såret.

Jeg sier du vet at dette er gamle følelser, ikke sant?

Ja snufser hun.

Du vet at dette ikke har rot i virkeligheten?

Hvorfor føler jeg det da?

Jo du har åpnet et gammelt sår som har vært lukket.

Nå skal vi rense det.

Jeg ber om å få healing.

Jeg sitter minst en time.

Jeg tar en Ibux for hodepinen som siger innpå.

Det roer seg ned etterhvert, men etter to dager er det enda ikke helt over.

 

Fornuften er tilbake.

Jeg vet at jeg ikke er udugelig.

Jo da, det er mye jeg ikke er flink til og tykk er jeg fortsatt, men jeg er også god til mye.

Og jeg skriver ikke dette for at noen skal synes synd i meg, at jeg fisker etter sympati.

Det har jeg ikke bruk for, for det hjelper meg ikke.

Jeg skriver for alle de som ikke har ordene som forklarer hvor vondt det er når dette skjer.

Når det du bærer på, overmanner deg og du blir hjelpesløs.

Vi legger nemlig på lager det vi føler.

Helt fra vi var barn, lagrer vi.

Lag på lag på lag.

Vi dekker over og vi glemmer eller vi tror vi er ferdig med det, slik jeg var bombesikker på at jeg var.

Kom dette nå for å bevise at jeg vil aldri bli kvitt det?

Eller kom det for å vise meg at, ja, jeg kan rense det?

Er jeg på riktig vei, skal tro?

Humøret er ihvertfall tilbake, om kroppen fortsatt er litt matt.

Jeg stikker nesa i boka mi, for for meg, er det det som hjelper mest.

Da roer tankene seg og kroppen får hvile.

I dag

 

ps. Når sola kommer tilbake, skal jeg opp på fjellet igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Øv dere på å skrive

 

 

Øv dere på å skrive

Eller bruk lydopptak på telefonen hvis dere ikke har notater tilgjengelig

Går du tur i skogen, snakk høyt

Ta det gjerne opp og hør det om igjen

Ja vet at det er litt rart i starten, men du venner det til det

Bare si eller skriv de ordene som kommer

Det kan være enkeltord eller setninger

De trenger ikke å ha noe sammenheng

Bare skriv og skriv

 

Etterhvert vil ordene endre form

Du vil oppdage at de på et vis daler ned

Det kan være fra underbevisstheten din

Eller fra andre kilder

 

Det vanskelige med denne øvelsen, er å ikke være kritisk

Hvis vi fikk det vi ønsket oss, ville jo alt vi gjorde vært perfekt

Men dette handler ikke om å gi ut noe nok

Det handler om å få kontakt med vårt indre

Uten at kritikeren sitter på skulderen vår og dømmer

 

Ikke bedøm ordene i det de kommer

Bare skriv og skriv og skriv(eller les)

Først når du kjenner at du er tom kan du lese

Og du må være tålmodig

I starten får du kanskje ingenting

Det stopper helt opp

Ordene sitter helt fast

 

Og nettopp derfor er det så viktig

Når ordene sitter fast, må vi få dem frem

Å få satt ord på ting kan utløse mirakler

Du kan si høyt alt du ønsker deg

Du kan drømme deg bort i eventyrland

Kanskje kommer kun et og et ord

La det bare komme det som kommer

Og gi ikke opp, øv flittig, gjerne noen minutter til fast tid hver dag

Sett av fem minutter der du skriver

 

Dette er en spennende øvelse

Og jeg er sikker på at hvis du gjør dette hver kveld i en måned fremover, vil du bli forbløffet

Da kan du se hva du har fått av ord

Forbauser meg ikke om det er en forbindelse mellom ordene

Sett på alarm en tid du er litt avslappet

Fem minutter kan du ha tid til

Det er faktisk også en god meditasjon for du kobler ut alt annet

La meg få høre hvordan det går

Jeg ønsker deg lykke til

 

ps. Disse ordene ante jeg ikke for 10 min siden at jeg skulle skrive. Plutselig kom de bare.

 

Kjære dere Dere har så mye frykt for å feile

Ordene i dag er tilegnet alle de som nå holder på å åpne opp sansene sine. De opplever gjerne at ord “faller ned” i hodet deres, de ser bilder, osv. Øv dere på å ta ned det som kommer. Ikke vær redd for at det ikke skal være bra nok, bare øv. Skriv ord, bruk farger, tegning, les bøker, se bilder i hodet.
Vit bare at fra åndeverden er det godhet som kommer. Ingen fordømmelse.
Er det destruktivt og nedbrytende, kommer det fra deg selv og dine opplevelser eller andre mennesker som lever eller ting som har skjedd. Skriv det likevel ned, for det kan være du trenger å skrive det ut av kroppen.

 

Kjære dere

Dere har så mye frykt for å feile

For ikke å få til

For ikke å gjøre ting bra nok

Det er som om dere forventer at alt skal være perfekt før dere prøver

Men hvem er det dere skader om dere gjør feil

Ingen

Det skjer ingen verdens ting om dere gjør feil

Annet enn at dere får en ny erfaring

 

Det er så merkelig denne redselen for å si noe galt

Hvem er det som dømmer dere

Jo dere selv

Egoet som sitter i hjernen og dømmer

Legg det bort sier vi

Legg det bort

Omfavn gleden det er i å prøve å få til noe nytt

Den gode inspirerende gleden i de nye tankene

Det er som om man blir mer levende

Fryd dere når dere mestrer

Fryd dere over deres venner som mestrer

Le om dere gjør feil

Og hva er egentlig feil

Hvem dømmer dere

Jo dere selv

 

Dere forventer at alt skal  være støpt i samme form

Slik er det ikke

budskap kommer på ulike vis

Det blir tilpasset hver enkelt

Det er ikke noe riktig og galt

Ha tillit til det dere får

Ikke analyser eller tolke

Bare stol på at det kommer av en årsak

 

Legg fra dere frykten

Si ja til tillit

Ikke anstreng dere så hardt

Lek dere, få frem barnet i dere

Enten det er farger eller ord eller bilder

Bare la det flyte

Ta imot det som kommer uten å vurdere om det ser perfekt ut

Det perfekte er det hjernen som er opptatt av

Gå heller for det uperfekte

Det du ikke forstår

Det er det du lærer mest av

Da blir du en åpnere kanal

Det krever bare at du slipper deg løs

Si det som kommer

Skriv det gjerne ned

Da vil du se det utvikler seg etterhvert

Det skal ikke utvikle seg til å bli en spesiell form

Utviklingen er for din egen del, for å styrke kontakten

 

Dere skal lære ulike uttrykksformer

Hvorfor det spør du

Hvorfor kan jeg ikke få gjøre det slik jeg gjør det nå

Jeg er trygg nå sier du

Du vil stagnere i en form sier vi

Du skal hele tiden være åpen for endringer

Åpen for å ta ned det som kommer

Så i det du føler deg trygg, vil du igjen føres på nye stier

Hvis du skal kommunisere godt, må du kunne gjøre det på ulike måter for du møter ulike kanaler

Du skal lære deg å være fri

Du trenger ikke noe form når du har øvd nok

Da vil du elske variasjonen, måten du blir gitt ord og bilder på

Får du det samme hele tiden, vil du gro fast i den formen

Det blir lite spennende

Så omfavn det å øve

La ord og bilder komme til deg

Ta imot de kanalene som åpner seg for deg

Vær aldri redd for å feile

Bare gled deg over øvelsene

Vi er der for dere

Vi er ikke redde for å feile

Det skal heller ikke dere være

Det var våre ord til dere

Takk for jobben dere gjør

Takk for at dere vil samarbeide med oss