Da sitter jeg på flyplassen.
Jeg har noen timer å vente, for jeg har sendt Lise avsted.
Egentlig ville jeg ikke slippe henne avgårde.
Hun er en person man bare må bli ustyrtelig glad i.
Men vi møtes igjen når vi kan.
Nå har vi lært hverandre bedre å kjenne og det er fint.
Det er så godt å møte mennesker som tar en som en er.
Da kan man senke skuldrene og bare slappe av.
For meg er slike smørbrød et Englands-minne fra jeg var i London i 1978.
For de som aldri har vært med på noe sånt, som å jobbe med energier en uke i strekk, er det umulig å forklare.
Det har ingen hensikt, for ordene kan ikke forklare hva som skjer med en.
Når man åpner opp og forstår at alt er mye større enn man kan tenke seg.
Det gjør meg veldig nysgjerrig på hva mer som er mulig.
Det er en av grunnene til at jeg elsker transe.
Da går jeg dypt i meditasjon og ordene kommer gjennom meg på et vis.
Når man er god på transetale, kommer ordene av seg selv, uten at man tenker hva man skal si.
Man kan lære seg automatskrift, at noen styrer hånden din og spirit art.
Går man i transe, tegner og maler noen du ikke ser, med din hånd.
For meg er det som å bli et barn igjen med muligheter til å lære noe som er utrolig spennende.
Fysisk mediumskap er også forlokkende, at man ved hjelp av energier, kan flytte på ting,
Og mye mer spennende.
Men om jeg noengang kommer så langt, vet jeg ikke.
Det spiller ingen rolle, jeg følger hjertet steg for steg.
Det som er drivkraften, er ikke alltid målet.
Det er veien frem dit som er viktig.
Det har vært en uke med fine mennesker og mange sterke opplevelser.
Og legger ikke skjul på at jeg er både mentalt og fysisk utmattet.
Jeg har våknet klokka 5 av fuglene. De må ha vekkeklokke for de begynner akkurat klokka 5.
Da våkner jeg med en stor klump i magen og begynner jeg å bevege meg, brekker jeg meg.
Jeg har mer stress i kroppen enn jeg noengang har hatt.
Det kan være de tre diettrundene jeg har hatt etter jul, har stresset kroppen mye.
Jeg må følge med fremover om hvor raskt jeg henter meg inn igjen.
Og føler jeg det er riktig, utsetter jeg neste runde.
Jeg skal til Oslo onsdag, opp igjen torsdag kveld.
Jeg kunne blitt hjemme og jeg må se hva kroppen sier, men stemmen inni meg sier, dra hvis du klarer.
Jeg skal på feelgood-festival og bøker er jo min andre lidenskap.
Dessuten er gubben på jobb og jeg vil ikke være hjemme alene mer enn jeg må, akkurat nå.
Han har fri uken etter og da er det konfirmasjon.
Se på ansiktsuttrykket mitt på dette bildet.
Jeg leste avskjedsdiktet jeg alltid leser når jeg er på Arthur Findlay.
Jeg har ikke stått på plattform, som vi kaller det, når man står på scenen og tar ned budskap.
Men jeg har lest et par blogginnlegg.
Da må jeg sitte for å stå er blitt vanskeligere, særlig r man blir nervøs.
Da skjelver jeg mer.
Det diktet er litt morsomt for det begynner fint, men er egentlig bare tull.
Alle tror det kommer noe fint og så blir de lurt.
Det er godt å løse opp stemningen med humor.
Denne gangen leste jeg det på engelsk og så hadde jeg tolk, Ellinor.
Hun har vært en sann glede denne uken, med sin humor og gode vesen.
Se hvor stolt jeg er 😂😂
På scenen, med tolk,
Jeg gjorde meg jo derfor litt morsom.
Vi har vært to norske sammen med 20 svensker.
Så jeg leste på engelsk og ble tolket til svensk, haha.
Man må ha det gøy og du verden hvor mye vi har ledd denne uken.
Og grått.
Lærer Bill fleipet med at vi måtte betale et lommetørkletillegg, for vi hadde brukt så mye.
Så da er det bare å takke for seg for denne gang.
Må er det om å gjøre å bearbeide til jeg skal tilbake i oktober.
Om det blir siste gang, det vet jeg ikke nå
Men takknemlig sier jeg takk til alle som har rørt mitt hjerte denne uken.
I dag
Sjelen hvisker så stille
Takk for at du gjør meg hel
Hjertet hvisker så stille
Takk for at du lytter til meg
Denne uken har gjort deg til et helere menneske
Badevekta roper til meg
Denne uken har gjort deg til et tykkere menneske
Du har spist for mye av de gode kakene og dessertene de serverer på Arthur Findlay
I dag
I have this poem I use to read at the last day on the course. It is very deep and meaningful and I end all of my poems with today, to remember to be in the moment.
Your Soul whispers so quitly
Thank y for making me whole
Your heart whispers so quiet
Thank you for listening to me
This week has made y a more whole human being
But
My bathscale is shouting at me
This week has made you a thicker human being
You have been eating too much of those beautiful cakes and desserts at Arthur Findlay college
Today
