Av og til blir til og med jeg forbløffet.
Jeg bruker mer og mer bevisst tankens kraft.
Jeg tror jeg får det jeg har behov for.
Jeg tror at mye legger seg til rette for meg.
Og at når det ikke skjer, får jeg løst ting på best mulig måte.
Livet går ikke på skinner alltid.
Noen ganger faller himmelen ned og vi må tåle mer enn vi kan forstå at vi greier.
Men i det aller meste, føler jeg at hjelpen er der.
Det skjedde ting hjemme når jeg var i England, som gjorde at jeg ønsket meg hjem.
Egentlig hadde jeg bestilt hotell og tog søndag, for jeg ville landet for sent til å komme meg hjem.
Så sier stemmen inni meg, spør på Facebook om noen skal kjøre forbi.
For noe tull, tenkte jeg.
Hvem skulle vel det være som tilfeldigvis skal fra Gardermoen til Åndalsnes en lørdag kveld?
Nå er du tullete ja, tenkte jeg, men jeg skrev på veggen min.
Det var en som tipset meg om nattbussen.
Den hadde ikke jeg tenkt på, men å vente til klokken 23 og ha hele natten på bussen, det blir for tøft for kroppen.
Da ville jeg heller sove ei natt.
Når man lar seg lede av sitt indre kompass, skjer det mye fint.
Mens jeg satt der i mitt lille hjørne på flyplassen, tikket det inn en Messenger melding.
En god venn skriver at de lander en stund etter meg og har plass i bilen.
Da kom det noen tårer igjen.
Går det virkelig an, tenkte jeg.
Flyet mitt ble veldig forsinket og det slo meg at jeg kunne komme for sent.
Men selvfølgelig hadde jeg nok tid.
Vi landet nesten samtidig.
Jeg fikk skyss helt hjem og kofferten båret ned på trappa.
Hjemme ca 2 om natten,før jeg lettet kunne overtale kroppen til å sove.
Så sier jeg til gubben i dag, kan du åpne kofferten min?
Jo da, det ville han jo.
Men greide han det?
Nei.
Noe hadde skjedd og kofferten gikk ikke opp.
Hva ville skjedd når jeg kom på hotellet?
Jo jeg ville stått der uten skift, uten toalettsaker.
Jeg hadde rotet på meg når jeg spiste underveis og var slett ikke ren.
En ren truse hadde jeg i en lomme på veska, for det har jeg alltid.
Det er en slik sikkerhetsrutine at jeg alltid har et undertøysskift, hvis jeg ikke får kofferten.
Men nå var jeg hjemme og han kunne demontere låsen.
Mest sannsynlig hadde jeg fått til å endre koden uten at jeg vet det.
Gubben sier at nå er den i orden, men stemmen inni meg sier, kjøp deg en ny.
Denne kan brukes når vi ikke trenger å låse den, men jeg vil ha en ny til fly og tog.
Igjen to situasjoner, der ting legger seg til rette for meg, når jeg trenger det som mest.
Etter at jeg fikk skyss, kommenterte jeg på Facebook at det ordnet seg.
Da fikk jeg denne fine kommentaren, som varmet meg.
Mariann Sæther Tokle 🤣 ja du får til det meste😂, minner fra da vi jobbet sammen😉
Nå er jeg hjemme og kan roe meg et par dager.
Gubben sendes på jobb igjen i kveld, og pus og jeg, skal ta livet med ro.
Jeg takker av hele mitt hjerte de som tok meg med og måtte høre jeg pratet i ett sett i seks timer.
Jeg er utrolig takknemlig.❤️
Får kroppen nok krefter, drar jeg til Oslo onsdag, men hjem igjen torsdag kveld, litt tidligere enn planlagt.
Noen ganger er borte bra, men hjemme aller aller best.
Det er der hjertet mitt er akkurat nå.
I dag
