I dag har jeg foreløpig i hvert fall pensjonisten hjemme.
Første oppdraget hans etter å ha satt på kaffe, var å hente postkassefangsten.
Og den var spennende i dag.
Disse tror jeg nok pensjonisten vil lese også.
De skal definitivt i novemberstabel.
Fra omslaget:En vinterdag i januar 1901 drar Greger Nilsen fra Herøyholmen ut i en liten nordlandsbåt for å levere post til folket i Sandsundvær, et lite fiskevær langt ute i havet. Greger er sønn av Karen og Nils i Fagervika – småkårsfolk som er vant til å kjempe mot både naturkrefter, undertrykkelse og fattigdom. For slik er situasjonen for folk flest: Det er andre som sitter med makta og bestemmer. Timer senere blir Greger vitne til en katastrofe som skal komme til å prege øysamfunnet i generasjoner. Hele 34 mennesker dør i et forrykende uvær. Greger er blant dem som må frakte likene inn til Herøy kirke. Hvordan var det å bo og arbeide i et fiskevær på Helgelandskysten mot slutten av 1800-tallet? Hva levde folk av? Og hvordan kom de seg gjennom både indre og ytre stormer? «Med Nordstjernen som bumerke» er en sterk og helstøpt dokumentarroman om Vidar Johan Skagens forfedre. Med denne boka reiser han et vakkert minnesmerke over kystfiskerne og deres harde kamp for tilværelsen. … Vidar Johan Skagen er oppvokst i Herøy på Helgeland. Han har tidligere arbeidet som daglig leder innen reiseliv, og som ansatt ved ulike folkehøgskoler. «Med Nordstjernen som bumerke» er Skagens debutroman.
Fra omslaget:
KVARSTADMATROSEN – en dokumentar skrevet av Knut Henriksen utgis på Skagenbok.no
Dette er en autentisk fortelling av og om en av de unge menn som ville til England for å melde seg til krigstjeneste for å jage ut nazistene. Han ville satse alt for Kongen og Fedrelandet, og kjempe for «den frihet som aldri skal dø».
Boken er basert på 24 avisartikler utgitt i Helgelands Blad i 1977, og er illustrert med 22 flotte tegninger av Bård E. Valberg, tegninger som også ble brukt i avisen i 1977.
Knut kom seg til Sverige og mønstret på en av «Kvarstadbåtene», norske båter som svenskene hadde holdt i arrest i Gøteborg siden krigsutbruddet.
Nå var de frigitt, og en konvoi med 10 skip gikk ut fra Gøteborg 31. mars 1942 med kurs for England. Men ute i Kattegat ventet tyske krigsskip på dem. Sammen med 234 sjøfolk ble han tatt til fange. 43 av dem døde i tysk fangenskap. Bare to av skipene kom seg til England, to snudde og de andre ble senket. De ble en kasteball mellom de Tyske fangeleirene og ble sendt til flere av de mest beryktede leirene, blant annet Sonnenburg og Sachsenhausen.
«Kvarstadmatrosen er spennende og gripende fortelling om en som ikke ble krigshelt – men som ble det likevel, gjennom sin offervilje og sin utholdenhet i fangenskap, en litt annerledes historie enn de fleste krigsbøker». Magne Bruteig, forfatter, skuespiller og konservator.
Dette er en sterk fortelling for den som ønsker å få mer kjennskap til hva våre forfedre har ofret for sitt folk. Siden boken ikke har mer enn 104 sider, passer den godt for skoleklasser som forberede seg til å reise med Hvite busser, eller for deg som reiser på egenhånd. Brannen i hjertet og håpet om frihet, klarte tyskerne ikke å ta ifra dem. De fortsatte å kjempe for «den frihet som aldri skal
Så fikk jeg de to siste i serien på fire som Katarina Widholm har skrevet.
Katarina Widholm, Å telle hjerteslag
Katarina Widholm, En stille kamp
En fin historisk feelgoodserie fra Sverige. Liker den svært godt og tror de vil falle i smak hos veldig mange. Det er ikke overromantisert, men forteller fra hverdagslivet i Sverige fra 30 tallet og fremover i tid.
Når alle andre oppgaver er ferdig i dag, er jeg klar for å begynne på Omfavnelsen men jeg gruer litt også for jeg vet det blir spennende og gripende, basert på en sann historie.
Fra omslaget: Året er 2000. Anna Wallin lever alene i en byleilighet på Tyholmen i Arendal. Hennes datter, Gabriella, bor og jobber i Kristiansand. Livet og friheten har vendt tilbake, og alt virker tilsynelatende fredelig. Helt til en dag hvor Anna tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. For deres største mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.
Omfavnelsen er en frittstående oppfølger av romanene Kameleonjenta og Skumringsmannen.
Særlig Skumringsmannen syntes jeg var så intens at jeg nesten ikke greide å lese.
Middagen er i boks bokstavelig talt.
Kjøttsuppe fra fryseren, trenger bare potet.
Og det er ikke mugg på toppen, det er bygg-gryn, haha.
Jeg setter som regel alltid i gang brøddeig før jeg spiser så kan den surre og gå.
I dag spiser vi på motsatt side av bordet.
Det er nemlig en flekk på andre siden.
Jeg krysser fingrene og håper den forsvinner mer når bordet oljes.
Vi sitter alltid på andre siden og det er dustede for bordet blir da mer slitt der.
Nå skal det oljes og snues.
Og da er vi inne på en typisk gammelt ektepar diskusjon.
Det er ikke lenge siden jeg oljet det sier gubben, i vår kanskje.
Mens jeg tror det var før jul i hvert fall.
Og det må vi bare enig om at vi er uenige i.
I morgen har gubben visstnok fri så da må det oljes.
Da slår vi til med en fellesfrokost.
Men hva skjer?
Jo før jeg har dandert ferdig mine skiver, så er fatet hans tomt.
Så jeg tar med meg frokosten på rommet mitt jeg.
Men før det, må det mer mel i brøddeigen.
Og da kan jeg plukke ut alt fra øverste skuffen samtidig.
Ja du vet, lure, lure.
Det er krydderskuffen.
Det er vel den som vaskes oftest så det var ikke så skittent, men godt å få ryddet.
Tips. Legg lapp i så du vet hva som er der.
Jeg fant flere bokser i dag uten lapp og aner ikke hva som er i dem.
Likevel setter jeg boksene fint på plass igjen og innbiller meg at jeg kommer til å huske det.
Har man alt i mindre bokser…….mindre plass
Her har jeg brukt de små boksene man får med når man bestiller sushi.
Brødene bakes ut og skal heves.
Det betyr 35 minutt pause.
Men så åpner jeg neste skuff. Huff sier jeg da.
Jeg åpner jo disse skuffene hver dag nesten, men jeg stenger igjen så hjernen ikke ser at det er rotete.
Ut med det.
Gubben lurer av og til på om jeg overdriver litt.
Ja, på noe.
Når jeg er på butikken lurer jeg plutselig på om jeg har linser, så blir jeg usikker og kjøper et par pakker. Nå har jeg 5 røde og 2 grønne.
Det er det fine med å rydde, jeg får litt oversikt.
Men hvor lenge?
3 bokser vaniljekrem har jeg ikke bruk for.
Det bruker jeg sjelden.
Men en dag skal jeg bake eplekaker og fryse.
De har gått ut på dato, men slike har jeg brukt av et år etter at datoen har gått ut.
Ja så fremt de ikke er åpnet.
Og det står ofte god etter og det er de.
Joikaboller liker jeg å ha på lur, de er også gått ut på dato.
Det må vi ha neste uke. Joikaboller og potetstappe. Det er godt.
Det må inn på menyen før jeg glemmer det.
Jeg hadde hermetiske bønner og linser.
Men jeg har de tørket også.
Svarte, grønne, røde bønner.
Hvite, gule og grønne linser.
Overdriver? Tja de sier man skal ha et beredskapslager, hihi.
Her er mitt.
Jeg kjøper når jeg er på Asia-butikk, for der er de store posene billige.
Bønner og linser bør vi bruke mere av og når jeg nå rydder, får jeg inspirasjon.
Ris har jeg også.
Rød ris, svart ris, brun ris, sushiris og jasminris. Pytt pytt.
Så åpnet jeg tredje skuffen og da sa jeg ikke uff, jeg sa f.n i h….
Skal jeg orke, blir det for mye?
Jeg har nemlig ikke lite vilje, jeg har innimellom for mye.
Det er å tøyle viljen i forhold til formen er vanskelig.
Jeg ønsker jo å ha et strøkent hus, men det går bare ikke.
Det må bare holdes så bra som jeg greier.
For stuper jeg i kjelleren, hva blir da gjort?
Og det er dette jeg prøver å innprente alle de som har utfordringer med kroppen.
Litt er mye bedre enn for mye.
Så f.n I h…….. sa jeg og så plukket jeg ut.
Da ser det sånn ut.
Brød klar for ovnen.
Da rydder jeg på plass.
Så er det pause mens brød stekes.
Nå kommer jeg på at jeg har ikke satt på klokka.
Rødvinseddik, hvitvinseddik, sherryeddik, vanlig eddik, eplesidereddik
Te har jeg også.
Fra Danas har jeg hostete, te mot urinveisinfeksjon, damenes te, nypete.
Jeg er ikke sponset, men liker å lage te av naturlige urter.
Og siden jeg måtte gå og sette på klokka, la jeg ting på plass i den siste skuffen.
Det er vanskelig å holde orden i slike skuffer.
Da er de ferdige og jeg er ferdig.
Wow, hadde aldri trodd jeg skulle få gjort dette i dag.
Nå er jeg glad.
Og naboen har også vasket 3 skuffer og to skap, så da holdt vi avtalen begge to.
Nå skal robotrock få vaske gulvet.
I dag
Helt på tampen. Jeg er jo oversvømmet av reklamer på julekalendere.
Dette er en av de beste, utenom den med vin da.
😂😂😂