Det er nydelig vær, fortsatt litt vind, men mindre, og enda mindre ser det ut til at det skal bli utover i uka.
I dag ble det solsenga før lunsj.
Støtteapparatet benyttet sjansen til litt egentrening, før arbeidsdagen begynte.
Og for en treningsøkt det ble igjen i dag.
En uten retningssans.
To med hver sin googlemaps, stort sett uten signal.
Og ei med et indre kompass, der kompassnåla tydeligvis ikke fungerer, siden hun alltid vil gå feil feil.
I går kom hun på rett vei når hun så Tyrkia, men i dag ble Tyrkia borte bak murene.
Men jaggu det klarte hun å finne både butikken der hun kjøpte keramikk i fjor og Oasis, den nydelige lille oasen, som er så fredelig midt i gamlebyen.
Men først ble det pitstop hos Laura igjen på Vetobar
Det er ikke bestandig så enkelt å manøvrere i gatene her.
Fortauene, der det er fortau, er smale og ofte er det parkert biler der, som man må tråkle seg rundt.
Noen ganger taler bildet for seg selv.
Ingen nærmere forklaring trengs.
Stemningsbilder fra gamlebyen.
Man går ikke tom for fotomotiv her.
Muslimsk bibliotek.
Jeg fant kunstneren min.
Jeg kjøpte meg en ny figur, en liten hverdagsengel som sitter og hviler seg.
Han pakket den så godt inn, så den får dere ikke se før jeg er hjemme igjen.
Det var nå fruen imponerte litt for hun fant veien til oasen sin.
Her er hele familien i arbeid, fra besteforeldre til barnebarn.
Gamlekaren husket at vi var der i fjor.
Men så skulle vi jo hjem igjen.
Og da vet dere, da skulle en hit og en dit og to stod og viftet med telefoner opp i luften og fant ikke signal.
20 min sa gubben.
Tja det gikk vel 20 min bare å stake ut retningen.
Men hjem kom vi
Sliten ja.
Hele kroppen roper ganske så høyt.
Og her er det ikke ferie serru, for en time fikk jeg til å slappe, før det ble aperitiff og middag.
Der oppe er Trollstigen. Det har vært et stort ras der så veien vil ikke bli åpnet før juni. Restauranten har fått blåst ut alle vindu, så vet ikke når den vil bli åpnet.
Romsdalshorn må vel være det fjellet som er blitt vist flest ganger på tv i det siste, i Kompani Lauritsen.
Trolltindene har gjemt seg.
Passasjerene er foreløpig blide. Ikke nok med at jeg har med trener, men jobben er så tøff at nå har han fått med støtteapparat. De er egentlig håndballdommere så jeg er litt skeptisk til hvilket regime det blir. Vi får se i slutten av uka om de er like blid etter så mange dager sammen med oss.
Mjøsa.
Enkelte er fornøyd med at ølen er snart klar.
Se hvor blid treneren er nå. Snart klar for flytur.
Kjerringa og treneren med støtteapparat klar for tur
Det kan være vanskelig å forstå for en som har et rolig og sindig hode
Et hode der man tenker hver en tanke klart og tydelig
How many times can we win or lose
How many times can we break or lose
For all del, å være høysensitiv er herlig
Jeg elsker det skrullete hodet mitt, ja skrullete er her ment postivit
Alle gledene det gir meg, alle innfallene, spontaniteten ,impulsiviteten, kreativiteten
How many times to we win or lose
Jeg bobler jo over av ideer og av glede
Jeg ser sammenhenger som andre ikke tenker over
Only teardrops
Jeg ville aldri byttet bort hodet mitt med et fredeligere ett
How many times do we have to fight
Only teardrops
Ja, jeg skjønner jo at dere lurer på hva disse teardropsene har med saken å gøre
ONLY TEARDROPS
HOW MANY TIMES DO WE WIN OR LOSE
Ja, nå ble de enda høyere
Jo, det gjelder musikk og høysensitivitet
Det er enkelte sanger som er innmari plagsomme
Only teardrops
Ja, som denne
Den vant Grand Prix et år, denne sangen fra Danmark
Egentlig en fengslende sang, men for min høysensitive hjerne, er den plagsom
How many times do we get it right between us
Only teardrops
Den har en plagsom dam dara dam dara dam dam dam rytme som går om og om igjen inne i hodet mitt
Vokalisten sluker ordene, hun stresser sangen,hun har ingen innlevelse, hun synger med et smil om hvor fortvilt alt er between us
Only teardrops
Alt dette forteller mitt hode meg hver gang jeg hører den
Jeg var på besøk hos en venninne
Hun har et sånt sindig, rolig hode, som er flink til å sortere tanker og det er ikke kaos hos henne
How many times can we break the rules…..BETWEEN US
Nå ble det høyere igjen
Jeg skulle derfor forklare henne hvordan hodet mitt virker
Denne dagen var det ganske enkelt å forklare, for jeg ble tutet full av teardrops
Denne sangen gikk i hodet mitt hele tiden
Versene er egentlig ganske fine, det er refrenget som er plagsomt
Når jeg snakket med venninna mi, sang jeg høyt hver gang de setningene kom oppe i hodet mitt mens vi snakket
Det ble slik som dere har lest det nå, bare at da sang jeg høyt
Prøv om dere kan lese innlegget høyt og hver gang dere kommer til sangteksten,så synger dere den høyt
Mens man snakker om noe helt annet, synger man samtidig høyt og tydelig oppe i eget hode
Only teardrops
Bare prøv
Vi lo godt begge to, for det ble jo morsomt med meg som sang en strofe høyt og falsk, midt inni alle samtaler,hehe
Men det er plagsomt når det står på, det må innrømmes
Det er sikkert innmari irriterende å lese
Da kan dere tenke dere hvordan det føles inne i hodet
Det er utrolig slitsomt
En sånn sang kan ødelegge en hel dag
Tenk deg om neste gang du sitter i en forsamling og tapper med fingrene eller klikker på en kulepenn
I går var jeg på et møte og personen ved siden av meg satt og klikket
For hvert klikk, skvatt jeg til og det er mange klikk
Jeg faller ut av samtalen, jeg mister konsentrasjonen og jeg blir sliten
Det er utrolig vanskelig for andre å forstå
De ler jo, synes det er innmari morsomt når du prøver å forklare
Det er ikke så morsomt, men det er noe vi må leve med , når vi har disse høysensitive hjernene
Vi kan ikke forlange at alle andre skal endre seg pga oss
Vi vil heller ikke måtte endre oss for dem
Jeg har lagt bort teardropsene nå, for dere har vel forstått hva jeg ville si
Før jeg satte på teardrops, hørte jeg på Matilda sin When somethings end
Jeg kjenner jeg roer meg helt ned
Nyter musikken
Den har en helt annen rytme, en annen dynamikk , noe som er godt for å roe ned hodet
Vi bør kanskje velge musikken vi hører på med omhu
Noen sanger er mye bedre for hodet enn andre
Det er ikke bestandig vi har mulighet til å velge, vi må ta det som er rundt oss
Overalt er det musikk, kjøpesenter blant annet
Kan dere i det hele tatt forestille dere hvordan det er å være høysensitiv inne på et travelt kjøpesenter
Hehe, jeg må nesten le
Tenk dere tanken med teardrops i hodet fra før,så har du summingen , pratingen, alle lydene, musikk i høytaleren, alle energiene fra menneskene rundt oss,som vi suger inn i kroppen, og i tillegg går only teardrops igjen og igjen i hodet uten at vi får stoppet den
Klarer dere å forestille dere det
Og midt oppi alt skal vi kjøpe gaver til barnebarn, bikini til ferien, huske apoteket, hva vi skal ha til middag
Hehe, men vi er flink til å multitaske, så vi greier oss så fint
Vi må bare passe på å finne hvile når vi kan, sette grenser for oss selv
Mest av alt må vi finne evnen til å kose oss, til å glede oss
Det er vi nemlig rasende flink til vi høysensitive
Frennstedt lar seg inspirere av uoppklarte drap og serien skal også filmatiseres.
Skjærsild fenger fra første til siste side. Av og til blir jeg litt lei av privatlivet og ekteskapsproblemer og at det bestandig er så mye styr med hovedpersonene og at de blir dratt inn i hver sak, men jeg må bare godta det, for det er slik i så mange bøker, og tv-serier også. Gubben og jeg himler ofte med øynene i seriene vi følger på tv, når etterforskere/detektiver igjen blir bortført og truet. Jaja, sukker vi, enda en hard dag på jobb.
Bortsatt fra det, som egentlig er en bagatell, er boken velskrevet og bra.
Ingen makabre utbroderinger, vanlig cold case etterforsking, selv om det denne gang var en kombinasjon av en gammel uoppklart sak og flere nye mordbranner.
Tina Frennstedt er absolutt en forfatter jeg vil følge og gleder meg til filmatisering.
Fra omslaget:Tredje bok i Tina Frennstedts Cold Case-serie – inspirert av uløste saker fra virkeligheten. En mordbrann setter skrekk i beboerne på Österlen. På huset til offeret finner politiet malte sifre som man tror forbryteren står bak. Vitnemålet til en kvinne som overlevde brannen, påminner etterforsker Tess Hjalmarsson om en sak hun var borte i tidlig i karrieren og som hun aldri fikk oppklart. Sammen med kollegaen Marie Erling og Carsten Morris, som utarbeider en psykologisk profil, leter Tess etter en gjernings- person som virker besatt av å hevne seg. Snart er Tess også truet, og med det også hennes nye samboer. Alt tyder på at fortiden har innhentet henne, og at hun står på morderens liste over personer som skal få unngjelde.
Nå leser jeg:
Åsa Larsson, Fedrenes misgjerninger
Leseeksemplar fra Gyldendal
Åsa Larsson derimot, er kjent og kjær for meg. Jeg har lest alle av henne og sett alt som er filmatisert. Stor glede når hun nå kommer med en ny, Fedrenes misgjerninger. Kanskje en av de jeg gleder meg mest til i år. Denne og den nyeste av Cilla og Rolf Börjlind.
Statsadvokat Rebecka Martinsson kjeder seg i jobben på Kirunas politistasjon. Hun er nedlesset papirarbeid og lengter etter å få være mer operativ, å være med politikollegaene sine ut i felten.
Så da den respekterte rettslegen Lars Pohjanen ber Rebecka om hjelp til å etterforske et gammelt drap, er hun ikke vanskelig å be. Noen har funnet liket av en mann som har vært savnet i tretti år.
I denne sjette spenningsromanen om Rebecka Martinsson handler det om uoppklarte mysterier, familie og relasjoner, ny og gammel kjærlighet, korrupsjon og makt i lokalsamfunnet.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?
