Treningen er jaggu det i gang.

Her er det hardkjør, skal jeg si dere.

Ut å gå med både trener og et helt støtteapparat i ryggen, ja sånn helt bokstavelig, de gikk bak meg, er tøffe tak.

I tillegg er jeg også utnevnt til reiseleder, så her er det jaggu det ingen ferie.

 

Godskoa er kommet på.

Første økt var å vise vei til Vetobar.

Vi måtte jo hilse på Laura igjen

 

Laura var på plass, men uten munnbind.

Det er ikke mange munnbindene å se lenger.

Supermarkedet i bakgrunnen, der vi brukte å sitte og observere når de åpnet, det var derimot borte.

Det er nok ikke alle som har klart seg gjennom coviden.

Det er harde tider for de som lever av turisme, når turistene ikke kommer.

 

Finn to feil.

Ja, det var vel ikke vanskelig?

 

Der ble det riktig.

Se de glisene da !!

 

 

Men også gamle gubber prøver å være hipp.

Alt må jo foreviges og spres i diverse sosiale media.

Så lett glemmer man hva som endelig kom i glasset.

 

 

Jeg har fått den ærefulle oppgaven å plukke ut første coctail til damene.

Ingen enkel jobb det heller.

Det ble en Raspberry blossom

 

 

Nå er det flere som ble blid.

 

Første pitstop er over og vi setter kursen for Red restaurant.

Herlig å se det typiske greske.

 

 

Herlige Sissel gleder seg stort over å møte nordmenn igjen.

Flere var innom og hilste på mens vi var der.

Sissel og Stavros er hyggelige og gjestfrie og det er bestandig koselig å møte dem.

 

 

Sissel byr på Strawberry daiquiri og bildene viser at vi kjeder oss ikke.

Hva som morer oss, tror jeg det er best vi ikke sier så mye om.

Det får bli en intern humor vi kan ta frem når det er bare oss.

Vi må ha litt sensur innimellom, ikke alt egner seg på trykk

 

 

Jeg spiste calamaris og like godt som alltid.

 

Ikke alle ser ut til å sprudle like mye.

Det ser mer ut som det er mafiaen som er på plass.

 

 

Stavros har flagget klart til vi skal feire 17. mai.

Toget starter utrenfor de norske baren, som er vegg i vegg med Red.

Om kvelden serveres svinestek og vi må jo få med oss dette.

Blir en annerledes 17.mai etter at vi har hatt to år uten feiring.

 

 

 

 

 

Og hjem igjen vi går.

 

 

Det er sterk vind her vi bor.

Der er roligere inni byen.

Noen har funnet måter å få det stille på.

Smart.

 

 

Turen avsluttes ved strandbaren.

Fruen har bedt seg fri fra mer aktivitet og fått det innvilget.

Det ble to timers søvn før middag.

Travelt å være kjerring på ferie ja.

Nå har vi spist middag og det blir vel en ørliten barrunde før leggetid.