Du er så lykkelig i livet ditt

 

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne personlige ord. Enten på sms 99467178 eller på facebook, Lillasjel

 

Du er så lykkelig i livet ditt

Ja du sier det selv, du roper det ut over hele verden

Du vet å sette pris på det du har som du kan være takknemlig for

Nå er det slik at livet rommer ikke bare lykke

Man får også utfordringer man er nødt til å takle

Det er ikke bestandig lykke som følger med de utfordringene

Det kan være sorg, smerte og fortvilelse

Du er et følelsesmenneske så omfavn også det som ikke er lykken

Det er lov å være frustrert, det er lov å være sint

Og ja vi hører du sier, ja men jeg er jo det

Ja du er det, men du forstår ikke helt hvor viktig nettopp dette er

Du har sår som fortsatt blør litt

Du trenger å sluse det ut, ikke lukke det inne i lykken

Du er jo en åpen kanal og da må alt få komme og gå

Ved å kjenne litt på det som er vondt, kan du også gjenkjenne følelsene hos andre

Det gir deg en enda mer forståelse for hva andre går igjennom

 

Vit også at det er ikke alle svar som er gitt deg enda

Det er mye mer å lære

Tenk litt tilbake i tid, hvor mye som er endret de siste årene

Hvordan er troen din nå, hva har du av kunnskap som du før ikke hadde

Dette vil ikke stoppe opp, læring og utvikling vil bestandig fortsette

Men tro at du kan

Du kan alt du får som oppgaver

Av og til trekker du deg litt inn i deg selv og blir nervøs

Du tar tilbake den følelsen av ikke å være god nok, ikke kunne nok, at andre er bedre enn deg

Det er den følelsen du nå kan anerkjenne og så sluse ut

Stol på at du aldri vil få en oppgave du ikke mestrer

Aldri

Du vet jo så inderlig godt at du får hjelp til alt du skal gjøre

Du er en lærer , en formidler med et helt team rundt deg

Hvis du er redd for å feile, er det nettopp det du trekker til deg

Så vær trygg i alt du gjør

Feil kan også være noe andre har behov for, for inspirasjon

Det kan være det som vekker dem fra dvalen, får dem til å våkne opp til det de må gjøre

Så følg bare hjertet ditt i alt og ett og stol på at alt blir riktig

 

Du er høyt elsket av så mange

Det er noe du vet selv om du har litt vansker med å tro det innimellom

Dette er fordi du er så full av kjærlighet til alt rundt deg

Du får og du gir, du holder ikke tilbake

Du blir av og til frustrert over det andre gjør og mener

Men tenk da at de har sin vei å gå

Kanskje skal de også vekke noen fra en dvale

Kanskje skal de vise oss det motsatte for at vi skal kunne se hva som er sant for oss

Det er bestandig en mening bak det som blir vist oss

Ikke alt blir servert som en fasit over hva som er riktig og galt

I en situasjon kan lærer og elev overlappe hverandre

Slik at begge er lærere og begge er elever

Det kan også være at man skal utveksle energier

Hele livet spinner man et energinett som blir større og større

Man åpner for nye frekvenser, blir åpnere og åpnere

Med det øker også forståelsen, det vil si for de som ser det

Det er noen som lukker øynene og tror de sitter med fasiten allerede

De fikk den for mange år siden og de ser ikke utviklingen som foregår

Du er opptatt av stadig å lære mer og det er bra

Men husk også at du får læren uansett

Den kommer seilende inn til deg på ulike måter

Til og med når du ikke gjør så mye i perioder med stillstans

Og du skal aldri være underdanig

Aldri tro at noen er bedre enn deg

Du har din oppgave på jorden og du mestrer den fullt ut

Du er et svært vakkert menneske med et godt, varmt hjerte, full av omsorg

Det er nydelig å se

Takk for at du er den du er og gjør det du gjør

Ved å være deg er du med på å forandre verden til et bedre sted å være

Det var våre ord til deg

 

Vær deg selv fullt ut

Tvil aldri på din fullkommenhet

 

 

Her skjer det, rødt blir til brunt

En nydelig dag her i Isfjorden i dag.

Vi kom i gang med beising av hus, rødt skal bli brunt.

Og jeg har klart å hjelpe til.

Noe jeg er svært glad for.

Det er ikke noe gøy å bare se på.

At det blir mer å gjøre på gubben fordi jeg ikke strekker til.

Men sånn er det bare og da må vi godta det.

Derfor var det kjekt å kunne gjøre litt i dag.

Nå skal jeg hvile meg i håp om at kroppen er villig til å samarbeide i morgen også.

 

 

 

Sånn farge har det vært i sikkert 20 år. Jeg er lei av å se rødt bokstavelig talt.

Vi har pusset opp en del innvendig de siste årene og utvendig har blitt utsatt.

Nå har det vært veldig slitt de siste årene.

Nytt tak fikk vi fikset i fjor.

Slik er det når man eier hus, bestandig noe som må fikses.

Jeg har ikke vist frem badet heller.

Vi har to bad, et hver.

Nå har gubben fikset sitt bad.

Jeg har ikke blandet meg inn men overlatt alt til han.

Tenk det, endelig få bestemme selv, hihi

 

 

Eneste kommentaren min var at han måtte ha svart armatur på vasken siden han hadde svart dusj.

Det ble veldig fint.

 

 

Den nyeste Lucinda Riley har dalt ned i postkassa så hun skal få litt oppmerksomhet nå, noen timer fremover.

Pus er ikke død, bare lat.

Hvis dere ser der til høyre, i det fjerne, ser dere hvor Romsdalsgondolen skal gå.

Den åpner nå i slutten av mai.

Åndalsnes er blitt stedet “alle” reiser til for tiden, etter all reklamen vi har fått fra Kompani Lauritzen.

Det er nedenfor den masta der, den berømmelige Rampestreken er.

Det er ofte kø for å komme seg ut dit.

Har du tenkt det hit bør du nok skynde deg å bestille plass å bo.

 

 

 

Se hvor fint det blir med brunt.

 

Jeg har kommet et stykke på vei ihvertfall, men det er rekkverk rundt nesten hele huset så det vil ta tid og vi må ha to strøk.

 

 

 

Jeg har også bestilt nye hagemøbler.

Stolene jeg har brukt er de gamle reclinerne jeg før hadde på stua.

De faller snart fra hverandre så det er nok på tide å si farvel til de,.

 

 

Maten gjør vi enkelt i dag.

Vi spiste rester til lunsj.

Til tv-kvelden tar vi en reprise fra forrige helg.

Hjemmelagd blåmuggdip med tilbehør.

Det er en nydelig dag.

Takknemlig

I dag

Hjelp, hvor er fjernkontrollen. Jeg må få skrudd av.

Jeg leter etter fjernkontrollen.

Hjelp meg da.

Vær så snill.

Det er helt ok å ha sanger man liker bedre enn andre.

Det har vel alle.

Men når de tar over hjernen din, da er det slitsomt.

Da er det nesten så sangen blir ødelagt.

 

Gubben har fjernkontroll han.

En sånn skru av knapp.

Han har også mute.

Han kan stenge ute det han ikke vil høre.

Han sitter på stua med radioen på.

Jeg sitter på leserommet og hører hans radio.

Hørte du hva de sa roper jeg.

Nei ikke hørte han hva de sa på radioen enda han sitter to meter fra.

Og ikke hørte han hva jeg ropte.

Og vi er omtrent like tunghørte.

Men da kunne jeg gjengi det de sa på radioen.

Jeg hører jo alt jeg ikke vil høre.

Han påstår han hører det han vil høre og stenger resten ute.

Ja ikke forstår jeg hvorfor han da spør om det jeg sa for en time siden.

 

Ja slik er det i gamle ekteskap men jeg ønsker meg evnen til å slå av.

De siste dagene har det vært veldig slitsomt, ja nesten en hel uke.

De samme strofene om og om igjen.

Jeg prøver alle tenkelige keep.

Ser for meg et stoppskilt hver gang sangen dukker opp.(ca annenhver minutt)

Jeg visualiserer at jeg tar av plata, slik vi gjorde med lp-plater.

Jeg må prøve å bytte den ut med noe annet.

Jeg vil ut og reise igjen kanskje.

Da visualiserer jeg det jeg ønsker meg.

Reise er egentlig nok.

Reise Roma kan jeg si hver gang sangen dukker opp.

Å ha en høysensitiv hjerne kan være noe herk.

Men det kan være fint også så jeg vil ikke bytte den ut.

Det er vel ikke bytterett heller, har jeg forstått.

Det er en fin sang fortsatt

I dag

 

Noen mennesker er bare rare.

Obs. Leseeksemplarer, herved er du advart, slik jeg plikter i følge markedsføringsloven.

 

Noen mennesker er bare rare.

Og jeg er den rareste av alle tror jeg.

Jeg er så hekta på å gjøre det som føles riktig inni meg.

Enda det noen ganger er tilsynelatende urasjonelt.

Jeg bare tenker at jeg vet ikke alt.

Jeg ser ikke bak neste sving.

Og mange, mange ganger har jeg opplevd at når jeg gjør det som føles riktig, ja da kan mye fint skje.

Ja nå har det kanskje skjedd mye fint om jeg ikke gjorde det også, men det får vi da ikke vite.

 

Nå er jeg så opphengt i de bøkene mine.

Jeg er jo helt tullerusk.

Jeg lager meg all verdens stabler, ja jeg er nå vel nesten kommet ut året.

Ja jeg er ikke det, men et par temaer samler jeg faktisk opp til nyåret.

Ja så galt er jeg sammenskrudd.

Jeg har jo temaer for hver måned.

Denne måneden har jeg Mursteiner som tema.

Lesestabel mai 2021, Tema mursteiner

 

 

Det går ikke så bra.

Det blir litt sånn at jeg blir overmannet av antall sider.

Ja du vet når man nærmer seg slutten på boka og man bare må lese ferdig?

Men når boka, slik som den jeg holder på med, Paris, har nesten 1100 sider, og tonnevis med faktaopplysning, ja da går det litt smått.

Så 10 mursteiner blir det ikke, jeg er halvveis i den fjerde.

 

i det siste har det dukket opp noen bøker her som jeg gleder meg til å ta fatt på.

Jeg tenker da at jeg får ikke lest de før tidligst i august.

Hvorfor det?

Jo fordi temaet passer ikke.

Har du hørt noe så dumt?

Kan ikke lese de for de passer ikke inn i månedens tema.

Så tenker jeg litt fornuftig her da.

Hvem har bestemt at det skal være temaer hver måned.

Jo det har jeg.

Ja da kan jeg vel bestemme at jeg skal gjøre unntak fra det temaet.

Ja det kan jeg gjøre, men jeg vil ikke.

Selvfølgelig kan jeg gjøre unntak, jeg bare tuller.

Å nei, jeg tuller ikke så mye, for det skal noe til at det unntaket blir godkjent.

Ofte er nemlig de nyeste bøkene så fristende.

Derfor er det greit med temaer der jeg også får lest noe av det som har ventet lenge.

 

 

 

 

Her er nemlig Junistabelen.

Temaet er foreløpig hemmelig.

Det er en “once in a lifetime”-stabel.

Det er veldig tvilsomt at dette temaet kommer flere ganger.

Og nei, jeg vil ikke forandre på det.

Eneste unntaket må bli når det kommer bøker i ulestjuryen.

De må man jo lese ut før det skal stemmes.

Og hvorfor vil jeg ikke endre på dette.

Kun fordi jeg synes det er moro med temaer.

Så rar går det an å bli.

Og om noen synes jeg er litt teit, ja det bryr meg ikke.

Bli med da vel, vær litt rar du også.

Det er morsomt å være litt rar.

I dag

Det er som om du bærer på en sorg

 

 

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne personlige ord. Enten på sms 99467178 eller på facebook, Lillasjel

 

Det er som om du bærer på en sorg

En sorg kan nemlig være så mangt

Ja vi kan miste noen og trenger å bruke tid på å begynne å leve igjen

Men en kan også sørge over noe som egentlig er der men som man ikke kan ta del i lenger

Man føler seg hjelpesløs

Man ønsker så sterkt endring og man prøver så godt man kan, men det hjelper ikke

Man føler man stanger hodet i veggen

Det er en vond følelse og en følelse over at det aldri vil ta slutt

Det er en sorg det er vanskelig å finne fred med

Likevel må man det skal man ha et godt liv

Ihvertfall så mye fred det er mulig å få

Det er ikke alle situasjoner som kan fikses, man må leve med de så godt man kan

Så hvordan gjør man det spør du da

Ja på det finnes ikke noe fasitsvar

 

Men en ting er å slutte å tro at man kan fikse noe som er i stykker

Det er ikke bestandig at alle bitene er der som skal settes sammen

Det er da viktig å innse at man ikke har skyld

Når man legger fra seg skyldfølelsen er mye gjort

Man må vite at man gjør så godt man kan og mer kan ingen forlange av en

Det må en også finne fred med inni seg

Legge bort dårlig samvittighet

Den har så lett for å sitte på skulderen til de som så gjerne vil hjelpe

Men til syvende og sist kan alle bare hjelpe seg selv

Du vil så gjerne at alle skal ha det godt og du strekker deg av og til for langt

Langt utover det som er ditt ansvar

Du må finne fred med at det er ikke alle du kan hjelpe

 

Prøv så godt du kan å bli litt mer egoistisk

Tenk at jo bedre jeg gjør mitt eget liv, jo bedre blir det for de rundt deg

Gi deg selv små gleder i hverdagen

Så ofte du bare kan, snus til det det gode overalt der det er å finne

Og tenk at du fortjener å ha det godt

Det vil bestandig være mennesker rundt om som sliter, det betyr ikke at du ikke kan ha det bra, for de får det ikke bedre om du lider sammen med dem

Helst ville du ha hjulpet hele verden for du har en enorm godhet inni deg

Den øser du mer enn gjerne ut over de du møter

Men husk også å ta inn det gode til deg selv

Hvis noen kommer med gode ord, stenger du ordene ute

Nei uff sier du, det stemmer ikke

Men hvorfor skulle de si det hvis de ikke mente det

Du er så streng mot deg selv, mens du er snill mot alle andre

Hvis du behandlet deg selv som du behandler dine gode venner, ja da ville du få det mye lettere

Og la ikke andres ord trykke deg ned

Det er bare ord, det har egentlig ikke noe med deg å gjøre

 

Grip de mulighetene som åpner seg for deg

Det er av og til du får forslag til hva dere kan gjøre, men du takker nei

Åpne deg litt mer opp og si ja neste gang

Det kan være kafebesøk, en konsert, et besøk, en spasertur

Du har så mange hensyn du skal ta og så glemmer du hensynet til egen lykke

Du har fått utdelt en bok, en livets bok

Hvor mye av den boken skal du tilegne alle andre

Hvor mye skal du fylle i den boken som  er faktisk den du egentlig er

Et nydelig, fint og varmt menneske med masse omsorg

Det er som om du innimellom setter opp en mur foran deg

Du tenker at nå kan du ikke slippe inne flere for du har ikke kapasitet

Men tenk om du da sier nei til noen som kan gi deg glede og kjærlighet og omsorg

Det er ikke bare du som skal hjelpe

Å ta imot er like viktig som å gi

Det skal være en balanse der for at man ikke skal knekke sammen en dag

Du må stelle fint med deg selv, skal du ha det godt

Det var våre ord til deg

 

Vær snill med deg selv

Vis deg selv omsorg

Finn på ting som kan glede deg

Det står nesten kø rundt deg av mennesker som vil deg vel

Men av en eller annen grunn lar du noen komme foran de i køen bestandig

Rydd vei for det gode

Ta plass i boken din

Med blanke ark og fargestifter skal du skape livet best mulig for deg selv

Og det skal du gjøre med god samvittighet for det du da sender ut til alle dine, vil være til mer hjelp enn du klarer å forstå

Glede og kjærlighet er nemlig sterke energier, de er healende

Neste gang du ser deg selv i speilet, gi deg selv en klapp på skulderen og smil pent

Du er et bra menneske på alle vis

 

 

Brit Bennett, Det som forsvinner

Brit Bennett, Det som forsvinner

Leseeksemplar fra Gyldendal

Av og til er man så heldig som bokblogger at bøker man ikke vet noe om, plutselig ligger i postkassen. Da aner man  ingenting hva man går til og jeg digger det.

Se på det bildet utenpå boken. Det er så flott og representerer historien. Den tar for seg rasisme på en ny måte, nemlig hvordan en gruppe med mørk hud, vil gjerne være hvit.

Så sterkt er dette ønsket at de har et tettsted der det bor kun mennesker som er svarte, men har hvit hud. Hva skjer da når det kommer inn en liten pike med kullsort hud?

Rasisme finnes i alle varianter. Vi mennesker har en tendens til å dømme hverandre og det er vel få som er helt uskyldig, uansett hvilken farge en har.

Ja, det handler om rasisme i denne romanen, men det handler også om så mye mer. Den er rett og slett genial synes jeg.

Det står fint forklart på omslaget hva det handler om, så jeg skal ikke gå nærmere inn på det.

Det handler om identitet. For en hver pris prøve å være noe annet enn det man er,istedet for å være stolt av den man er som menneske, uavhengig av rase og kjønn.

Bøker endrer oss, gir oss mer forståelse. To av de bøkene jeg har lest i det siste har bidratt til dette, denne er en av de.

Den andre er Kvinne Jente Annet. Den var også helt fantastisk

Bernardine Evaristo, Jente Kvinne Annet

Begge setter søkelyset på mennesket. Hvilken rase vi har, farge på hud eller hvem vi er glad i, uavhengig av kjønn, det er underordnet. Det viktigste er hvordan vi ser på selv. Hvordan vi velger å leve livet vårt.

Liker du gode, sterke romaner, anbefaler jeg veldig varmt begge disse to. Det rant en tåre når jeg hadde lest ut denne romanen og jeg kjenner det nå også at det dirrer i øynene. Dette er en følelse de kjenner til de som elsker bøkene. At man på et vis er så inne i fortellingen at man føler vedmod når man forlater den.

Tusen takk for at jeg har fått lese disse to fantastiske romanene.

 

 

 

Bennett tegner et slående portrett av raseidentitet i USA.» TIME

Tvillingsøstrene Stella og Desiree vokser opp i sørstatene på sekstitallet, i en liten by befolket av svarte med lys hud. De to jentene er uatskillelige, og da faren deres blir myrdet, rømmer de hjemmefra sammen. Men en dag er Stella borte. Hun har oppdaget at hun kan passere som hvit, og har dratt til California for å starte et nytt liv, med en hvit mann, en ny identitet, uten noen bånd til fortiden. Desiree sørger over søsterens sporløse forsvinning og slutter aldri å lete etter henne.
De to søstrene får hver sin datter, en hvit og en svart, som ikke vil la fortidens hemmeligheter ligge. Slik fortsetter skjebnene til Stella og Desiree å flettes sammen, på godt og vondt.
Det som forsvinner er en spennende historie om familie, identitet og tilhørighet. Klokt og følsomt skildrer Brit Bennett hvordan bakgrunnen vår er med oss uansett hvor vi er og hvilke valg vi tar. Men først og fremst er dette en fascinerende fortelling om søstre, mødre og døtre – om hvor sterke båndene er, selv på sitt svakeste

Vi gjør det beste ut av det som er

 

For meg er det viktig å prøve å skape dagene best mulig.

Jeg innrømmer at jeg er tiltaksløs og rastløs for tiden.

Derfor jobbes det beinhardt hver eneste dag.

 

I dag var det en ny annerledes dag.

Vi var hjemme nasjonaldagen.

Heldigvis var det fint vær og jeg kunne sitte ute.

Det hjelper på humøret.

 

God mat hører til når man skal kose seg.

Tapas står sterkt i kurs hos meg.

Det ble derfor valget i går og det var kjempegodt.

Noe kjøpt, noe hjemmelagd, noe stekt i ovn, noe på grill.

 

 

Spekemat og spanske oster.

Ja det ble til kveldsmat.

 

 

I ovnen

Vårruller og scampi fra Rema.

Småpoteter, ble servert med kryddersmør

Toast ble smurt med kryddersmøret før de ble satt i ovnen.

Kyllingvinger med bbcsaus

 

 

På grillen

Paprika, rødløk, sopp, hvitløk og chili

Spareribs (Rema )

Kyllingspyd, marinert i hvitløk, chili, olje, rødvinseddik

Svinespyd (Rema)

 

 

 

Ja det ble nydelig.

Kokken påstod det var byens beste restaurant

Og det ble en fin dag.

Jeg har spist rester.

I dag

 

En av 365 dager i året

En av 365 dager i året.

Ja 17. mai er det.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av merkedager.

Når jeg har bursdag stenges veggen min for gratulasjoner.

Nyttårsaften er for meg en dag like viktig som alle andre dager.

17. mai derimot, ja den er ekstremt viktig.

Kanskje den viktigste dagen i året

En dag der vi lovpriser landet vårt.

Det vi setter pris på vår frihet.

At det er fred rundt oss.

Viruset som herjer, vi ser hva det gjør med oss.

Hva hvis vi var midt i krig og terror.

Hva hvis vi var underkuet og holdt nede.

Hva hvis vi mister talefriheten vår.

Hva hvis noen bestemmer hvordan vi skal være kledd.

Hvordan ville vi taklet det.

Vi er nemlig ganske så bortskjemt.

Så bortskjemt at vi har store utfordringer med å holde avstand og følge coronaregler.

 

Nå er det andre året vi ikke får feiret 17. mai som vi er vant til.

Mange synes nok det er godt å slippe kaoset.

Unger som ikke vil ha på finklær.

Mye folk og stress.

Ja slik kan det være.

Men betyr det at vi da skal droppe feiring?

Nei, dette er en dag i året

Det finnes 364 andre dager.

Denne dagen må bare feires.

En dag vi skal bevisst sette pris på alle godene vi har.

En dag der vi kan samles ut, gå i tog og juble.

Neste år må det være mulig igjen.

Da må vi ta nasjonaldagen vår tilbake.

Inntil da sier jeg hipp hipp hurra for vakre Norge, fra balkongen min.

I dag

 

Jeffrey Archer, Selger og gentleman

Jeffrey Archer, Selger og gentleman

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

 

Jeffrey Archer er en forfatter jeg lenge har tenkt jeg skulle lese og nå var tiden inne. Denne så veldig spennende ut og han selger vel ikke 300 millioner bøker på verdensbasis hvis det er noe dritt.

875 sider

Bare tredje boken denne måneden, ja at jeg skal nå å lese 10 mursteiner, ja det gjør jeg ikke. Jeg leser det jeg gidder,rett og slett.

Selger og gentleman var derimot lettlest og fornøyelig. Jeg koste meg. Småhumoristisk, spennende til tider og god underholdning.

Det som forundret meg litt var at en del situasjoner blir fortalt flere ganger, noe jeg føler er unødvendig når boken er 875 sider. Det er ulike personer som forteller sin historie og derfor blir det gjentagelser. Men det er det eneste jeg har å ergre meg over, og såpass tåler jeg.

Og ja så undres jeg litt over hvor lett en tilsynelatende stor sorg rammer, uten at jeg skal røpe noe om det. Det er litt sånn pytt pytt, da går vi videre liksom.

Men det er en underholdningsbok, ikke en tung og trist historiebok, selv om vi er innom ulike historiske situasjoner, som første og andre verdenskrig.

Jeffrey Archer er en forfatter jeg skal lese mer av og jeg anbefaler gjerne Selger og gentleman til alle leseglade. Murstein men lettlest.

 

 

 

Historien om den fattige østkantgutten som skaper et av Englands største forretningsimperier. Charlie Trumper vokser opp i fattigstrøkene i London og følger ivrig i fotsporene til bestefaren, som har drevet en frukt- og grønnsakskjerre i Whitechapel. Med god hjelp av driftige Becky skaper han seg et navn som «Den ærlige selgeren». Og snart ser Charlie også andre muligheter – han vil starte butikk. Første verdenskrig setter en midlertidig stopper for planene. I skyttergravene møter Charlie mannen som gjennom femti år skal komme til å gjøre alt han kan for å ødelegge livet til Charlie og familien. Men Charlies vei ut av fattigdommen er staket ut, og pågangsmotet svikter ham aldri. Han holder fast ved ide- alene fra østkanten, og tar imot de slagene skjebnen har tildelt ham, uten å bli hevngjerrig. Sammen med Becky skaper han et av de største forretningsimperiene i England.
«Storslått fengende … en episk fortelling man bare må lese.» Mail on Sunday

 

Jeg har så vidt begynt på Paris. Jeg visste ikke helt hva jeg hadde lyst til å lese akkurat nå og da var det denne som fristet mest. Jeg har akkurat begynt. Mye historie, mange personer, ikke enkelt å komme inni i ,særlig fordi konsentrasjonen er litt dårlig disse dagene. Men håper det blir bra.

 

Edward Rutherfurd, Paris

For mange år siden, før jeg fikk leseeksemplarer fra forlagene, var jeg så heldig å vinne hele vårsleppet til Juritzen. Boken er gitt ut i 2014, så det var vel da jeg vant. En hel kasse bøker kom til meg, tror det var 17 og noen av de har jeg fortsatt ikke lest, slik som Paris. Den ser spennende ut og sammenlignes med Vindens skygge, en bok jeg likte godt. 1067 sider.

 

 

Edward Rutherfurd PARIS
Sammenlignes med Vindens skygge.
Romanen forteller historien til syv familier i Paris gjennom syv
hundre år, fra ferdigstillingen av Notre Dame rundt midten av 1200-tallet til studentoppgjøret i 1968. De Cygne-familien representerer aristokratiet, le Sourd-familien en side av underklassen med kriminelle tendenser, Gascon-familien
arbeiderklassen, og Blanchard-familien bourgeoisiet. Gjennom øynene til de ulike karakterene får vi innblikk i de historiske høydepunktene som har skapt det Paris vi kjenner i dag.
Et drama gjennomsyret av kunst, krig og kjærlighet som fanger denne europeiske verdensmetropolens storslagenhet.
Paris’ lukter, smaker, ja selve byens sjel, kommer til live i dette gjennomarbeidede verket. 90 000 i første opplag i USA.

 

 

Lesestabel mai

Lesestabel mai 2021, Tema mursteiner

 

 

Joyce Carol Oates, Natten. Søvnen. Døden. Stjernene

Nino Haratischwili,   Det åttende livet

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Lar du deg irritere? Hva får du ut av det?

 

Lar du deg irritere? Hva får du ut av det?

Nedstenging av landet og at vi har mistet vår frihet, gjør noe med oss.

Og jeg mer vi lukter på gjenåpning, jo mer rastløs blir vi.

Det er som de siste dagene på jobben før vi skal ha ferie eller begynne i ny jobb.

Det koker inni oss.

Kanskje lar vi oss rive med av alle diskusjonene på facebook.

Men spør deg selv hva du får ut av det?

Hjelper det på humøret ditt?

 

Det er så mye som diskuteres, som man ikke kan gjøre noe med.

Noen protesterer iherdig på at det finnes ikke noe farlig virus.

Til dem vil jeg si at se på verden rundt dere.

Mange vil gjerne lukke øynene og se kun egen situasjon.

Hvis dere ikke tror viruset eksisterer, meld dere som frivillige.

Reis ned til de landene som er hardest rammet, til fattigstrøkene i India foreksempel.

Det er ikke sånn at hele verden frivillig vil miste inntektsgrunnlaget sitt.

Når verden stopper opp og vi ikke reiser, vil det nemlig lamme mange land.

All logistikk faller bort, alle bransjer rammes.

Men er det vits i å diskutere dette, nei

Det er ingenting vi kan gjøre til og fra, ja utenom å reise som hjelpearbeider selvfølgelig.

 

Og da er vi på neste tema som diskuteres i det vide og det brede.

Vaksiner.

Du verden hvordan man hisser seg opp.

Hvem får flest, hvem er mest rammet, hvor urettferdig er vi behandlet.

Og selvfølgelig er det like mange svar som det er mennesker.

Man roper opp om urettferdighet.

Noen vil at ungdommen skal få først, de har satt livet på vent.

Andre mener at vi gamle bør få først, som mister noen års aktivitet.

Byer med mest smitte eller likt fordelt utover landet.

Bør byer med mye smitte få før de byene med lite smitte.

Ja, si det, her blir man aldri enig.

Og da tenker jeg at jeg lener meg tilbake og lar myndighetene bestemme.

 

Og da er vi over på neste tema.

Enig eller uenig med myndighetenes håndtering av virusproblematikken.

Det diskuterer jeg heller ikke, da jeg ikke ser for meg at jeg har noen inflytelse på det.

Det eneste jeg sier at det er lett å være etterpåklok.

Å skulle ta bestemmelsene i forkant når man ikke vet hvordan ting utvikler seg, ja det er ikke lett.

Dette er en første gang situasjon, lett å sitte da og si hva man mener burde vært best.

Særlig når man ikke er av de som faktisk sitter midt opp i det og tar avgjørelsene.

 

Men en avgjørelse som diskuteres er, skal du ta vaksine eller ei?

Her er faktisk noe du har innflytelse på og som kan være verd å diskutere.

Med å diskutere mener jeg snakke om, ikke skjelle hverandre ut.

Å respektere hverandre og dele synspunkter er nyttig.

Men i de fleste diskusjoner går det over til skittkasting og da er vi over på, dette nytter ikke.

Ingen som føler de må gå i forsvar, vil lytte til motargumenter.

Så vokt deg vel når du diskuterer.

Gå ikke til personangrep om noen er uenig med deg.

De har også rett på å ha sin mening akkurat slik som du har.

Selv har jeg denne gangen valgt å si ja takk til vaksine.

Egentlig liker jeg ikke vaksiner, jeg vet faktisk ikke om det er så bra.

Likevel har jeg sagt ja, fordi jeg hører en stemme inni meg si at for meg er det ukomplisert.

I og med at kroppen min bruker å være klok, lytter jeg.

Men vet godt at det kan være hjernen som lurer meg trill rundt.

For egoismen kommer inn her, jeg vil ut og reise igjen.

Jeg er av type “gammel”, en av de som ikke vet hvor lenge jeg har helse til å reise.

Dessuten tenker jeg også på om det i etterkant av coronaen kan dukke opp ukjente ettersykdommer.

Slik mange me kommer fra Epstein Barr viruset, uten at jeg skal påstå det.

Så får vi bare se om noen år, hva som kan se ut som var det riktige å gjøre.

Uansett slenger jeg ikke dritt til de som velger det motsatte av meg.

 

Og da er vi igjen over på enda et diskusjonstema.

Hvem er det som smitter hvem.

Hvem er forsiktig og hvem er ikke?

I en liten kommune som jeg bor i, som har vært uten smitte, har noen vært uheldig og blitt smittet.

Om de har vært uforsiktig eller ei, ja det er ikke opp til meg å bedømme.

Jeg skal derfor ikke kritisere noen uansett.

Det er så lett å dømme andre.

Å sitte på sin høye hest og si se på meg, jeg gjør alt så riktig.

Ja jeg er ikke der, neste gang kan det være meg.

Det er vanskelig å være isolert, ikke alle takler det like godt.

Og mange kan gjøre alt de kan, men likevel blir de smittet.

Å sitte og slenge skitt, ja hvem vil det hjelpe?

Ingen

 

Alle må bare gjøre så godt som de kan.

Og for meg er det å holde fred, en av de tingene som gagner meg.

Hiver du deg med i en høyrøstet diskusjon, kjenn litt på kroppen etterpå.

Kjenn etter hvordan du føler deg?

Hjalp det deg på noe måte?

Vil du ha et sterkt immunforsvar og stå imot sykdom, er indre ro den beste medisin.

Det er da kroppen din har det best.

Å slenge rundt seg med sinte ord, ja det hjelper ikke på.

Så tenk deg om neste gang du har lyst til å protestere iherdig.

Er det noe du kan si som kan hjelpe?

Klarer du å holde deg rolig og snakker du med respekt til de som mener noe annet enn deg?

Ja for forventer du respekt, må du selv respektere.

Og føler du det er ingen vits i å blande seg inn, ja da lar du være.

Det er ihvertfall den avgjørelsen jeg har tatt for meg selv.

Hva du gjør, ja det er jo opp til deg, gjør det som du føler er best.

I dag