Lykken kan ikke kjøpes for penger, men…….

 

Lykken kan ikke kjøpes for penger, men…….

Når man er litt molefonken kan de likevel løfte humøret litt.

Selv om den lykken er kortvarig.

Nå har jeg også prøvd i ganske mange år å ikke ha flust opp med penger, og det vil jeg påstå at det er vanskeligere å få fred i sinnet når regningene hoper seg opp rundt deg og du ikke vet din arme råd.

Kanskje nettopp derfor er det også litt lykke i å få shoppet litt.

At de bekymringene er over er ihvertfall noe å sette pris på.

 

 

 

Når gubben skulle få unna noen ærend i dag, ville han ha med meg.

Han tror jeg har godt av å lufte meg litt, for jeg sitter for mye hjemme.

Og det har han jo rett i.

En tur utover fjordene til Moa utenfor Ålesund i strålende sol er ikke å forakte.

Det hjelper på humøret.

Det gjør også en pose med nye kjoler.

Jeg har nemlig fått dilla på kjoler.

Jeg går nesten ikke i noe annet lenger.

Hvem skulle trodde det, jeg som før aldri gikk i kjole.

Bare legger og føtter og med kjole på.

Slik er det jeg tusler rundt om dagene.

 

 

 

Og jeg kjøper klær billig.

Jeg er lykkelig av å få noe nytt, det må slett ikke være dyrt.

I dag var jeg ekstra heldig for det var 20% sommerrabatt.

Seks kjoler, kr 2000,- Helt fabelaktig.

Jeg klarte å motstå bokshopping i dag.

Har akkurat lest ut en murstein og skal begynne på en ny.

 

 

Jeg tror jeg vil begynne på Paris.

Historien til syv familier i Paris gjennom 700 år.

Det er deilig å sitte ute og nå har Steinelva sluppet seg løs igjen.

Snøen smelter i fjellene.

 

 

For meg er det viktig å være takknemlig for alt jeg har.

Jeg vil ikke grave meg ned i det som er begrensninger.

Det er viktig å feire livet.

I går var jeg i begravelse og tok farvel med ei god venninne.

Det er tungt men nettopp derfor må vi sette pris på dagene, vi som har det bra.

Så kan en pose kjoler løfte humøret litt, så er det bra.

Takk til gubben for lufteturen.

I dag

Tankekunst

Jeg har ei bloggvenninne som skriver så vakkert

Jeg blir helt slått ut av hvor fint hun kan skrive om vanskelige ting

For å takle sin hverdag bruker hun tankekunst

Jeg synes det er så flott et ord

Tankekunst

Tenker du over hvordan du bruker tankene dine

Gagner de deg eller ødelegger de for deg

Bygger de deg opp eller bryter de deg ned

Tankens kraft blir mer og mer forsket på

Hva gjør vi med eget hode

Hva forer vi hjernen med

Vi er  opptatt av dietter, sunn mat, økologisk,hva putter vi i munnen

Vi er opptatt at treningsformer, hva er mest effektivt

Vi er opptatt av klær,sminke, hvordan tar vi oss ut

Vi er opptatt av hjemmet vårt, interiør, oppussing

Er vi like opptatt av hva vi forer hjernen med

Får den rett treningsform

Gir du den den sunneste tankematen

Hvilke tanker fyller vi hjernen med i hverdagen

Hodet vårt tror på alt du sier til det

Tankens kraft er det sterkeste hjelpemiddelet vi har til å bedre livet vårt

Tankekunst kan du gjøre når som helst og hvor som helst

Mens du vasker hus kan du trene på gode tanker

Mens du baker julekaker kan du øve på positive ord

Når du sitter i bilen kan du affirmere, fantasere, se for det hvordan du ønsker at livet ditt skal være

Kanskje du skulle øve litt på tankekunst du også

I dag

Mange liker ikke å få gode råd eller gode ord.

 

Mange liker ikke å få gode råd eller gode ord.

“Alt dette alternative pjattet og alle de gode ordene”

Vi greier ikke å leve etter det likevel.

Det gir meg bare dårlig samvittighet.

 

Dårlig samvittighet, skyldfølelse, er ikke noe som deles ut, det gis ikke bort.

Det er noe man skaper selv i eget hode,

Hvofor i all verden skal jeg ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke får til å gjøre alt jeg burde eller kunne gjort.

Det kan vi rett og slett velge bort.

Det kan man også hvis man ikke vil lære å tenke annerledes enn man gjør i dag.

Man kan bare velge det bort.

Hva er da problemet?

 

Man må jo lære seg å ta valgene om hva man ønsker for seg selv.

Hvis noen prøver å prakke på deg noe du ikke vil ha- Så si det da, jeg vil ikke ha.

Hvis du føler at noen poster ting du ikke gidder å lese- så la være å les.

Mener du at alle skal gjøre det som du liker?

Blir du fornøyd da?

Tror du at det er mulig å få til?

Det er ikke mulig for vi mennesker er forskjellige.

Og takk for det.

Jeg velger selv hva jeg vil ha i livet mitt.

I dag

Har du funnet ut hvem du er?

I dag er det så populært å såkalt finne seg selv.

Vi leter og vi leter uten å vite helt hva vi leter etter.

Jeg har lett noen år jeg og.

Og jeg har funnet.

Det har tatt noe tid, over 50 år.

Men det har vært verd det.

Jeg hadde nok ønsket at jeg hadde funnet meg litt før.

Men det var vel først da det skulle skje da.

Jeg har nok ikke vært moden for å ta imot meg før.

Når man finner seg selv oppdager man nemlig at noen ganger kunne det kanskje vært enklere å velge å være en annen.

 

Det er ikke noe enkel jobb nemlig, av og til ubehagelig faktisk.

Det er mange kriker og kroker på veien.

For meg har det viktigste vært menneskemøtene.

Jeg har lært av andre mennesker.

Det er ikke hver gang jeg har bedt om hjelp bevisst.

Jeg har bare blitt satt i situasjoner som jeg har sett i ettertid har lært meg noe.

Flere måneder etter at situasjonen har skjedd, kan det plutselig gå opp for meg hva jeg skulle lære.

Jeg vet det nemlig ikke selv bevisst bestandig.

Det jeg har funnet ut er at jeg må lytte til hjertet.

Hjertet har ikke de store drømmene som du vil skal oppfylles så snart som mulig.

Nei de store drømmene er bare drivkraft for å få deg opp av stolen.

Det gir deg bare små steg i gangen, kanskje skal du ikke helt frem.

Når jeg handler ut fra hjertet, da blir det ikke feil.

Det kan ofte se ut som om det er feil i det øyeblikket det skjer.

Men det viser seg bestandig i ettertid at det var riktig.

Hvis jeg handler ut fra hjertet, da har jeg ikke noe ond eller god hensikt, bak det jeg gjør.

Det er når du bruker hjernen at du manipulerer, tenker hensikter, hva vil du oppnå osv.

Det er det som er litt vanskelig når man skal finne seg selv.

Det å skille mellom hjernen din som snakker og når hjertet ditt snakker.

Snakker du med hjertet, snakker du av godhet.

Hjernen din rommer alle følelser, opplevelser, fornuft, begrensninger, fornektelser,osv.

Når man finner den personligheten man er og man velger å være den fullt ut.

Da føler man en lykke inni seg og en tilfredshet.

Man kan senke skuldrene og bare være i nuet.

Man kan helt saklig se både sine sterke og sine svake sider med et nøytralt blikk.

Noe er jeg flink til, noe er jeg ikke flink til, det er akkurat som det skal være.

 

Det er jo nettopp det som gjør at vi mennesker utfyller hverandre

Hadde vi alle vært født med de samme egenskapene, da hadde vi vel neppe hatt bruk for hverandre

Da kunne vi vært helt alene

Det er vi ikke

Heldigvis

For jeg elsker mangfoldet i menneskene

Jeg elsker å lære dem å kjenne

Jeg er meg

I dag

Nino Haratischwili,   Det åttende livet

Nino Haratischwili,   Det åttende livet
Forhåndseksemplar fra Aschehoug
Ja dette var en fantastisk leseopplevelse, om enn litt lang for meg, som til tider blir litt utålmodig,1147 sider. Og ikke så store bokstaver heller. Men det er jo et mesterverk av de sjeldne. Imponerende rett og slett.
Fra Georgia og Sovjetunionen, fra begynnelsen av det tjende århundret, frem til nåtid. Historie, kjærlighet, krig, maktkamper, gjennom flere generasjoner.
Jeg er glad jeg er ferdig men samtidig litt vemodig, for det var så bra skrevet.
Det står utenpå boken, Seks kjærlighetshistorier, en revolusjon, århundrets beretning, men det er ikke kjærlighetshistoriene som er sterkest for meg i denne romanen, dette er ikke noe lettvint underholdningsroman. Det er selv det strevsomme livet som er beskrevet, historien med alle opptøyene, fattigdommen og de høye herrer som hele tiden kriger om makt. Og det tar jo ikke slutt. Det ulmer jo rundt oss den dag i dag.
Sitat:
Det dannet seg øyer av avmakt. Skyene trakk seg sammen, himmelen ble glansløs og fikk farge som en kameleon. Seljene ved elvebredden bøyde seg dypere ned og strøk greinene over jorda for å trøste dem: Det kom til å bli enda verre, og naturen måtte ruste seg vel.
Små furer oppsto i veigropene i byen og i sølepyttene, grumsete og grønne. I strupene samlet det seg skrik, som måtte svelges unna som bitter medisin.
Grå skygger vokste frem på veggene, spøkelsene hvisket hest, men ingen hørte dem. Ordene skulle fortsette å smuldre opp i munnene i mange år ennå. I mange år skulle det ligge en lukt av latterlig fortvilelse over gatene, uverdig og svikefull.
Hærskarer av urolige insekter samlet seg i takrenna og i støvete kroker i huset. De hveste og flerret hverandres vinger for å finne gehør, men det var ingen som merket det.
Folk fikk flekker i ansiktet av all den undertrykte viljen, av alle tårene som var jaget på flukt.
Sitat:
Alt skulle vekke mistro, det kom til å bli ført krig mot ordene, og mot hjertet likeså. Folk kom til å skli ned i en tunnel uten utgang. Stasia ville bli nødt til å kjempe, men hva var det verdt å kjempe for når alt fikk en smak av håpløshet?! Hvor skulle man rette blikket for å komme unna tanngarden til de store små menn, som flirte en rett opp i trynet? Hvor hardt måtte man heretter knipe igjen øynene for å slipe synet av blottlagte ruiner? Hvor store anstrengelser ville det ikke koste en å le, når en kjente alle skrottene under fotsålene?

 

 

 

Ved begynnelsen av det tjuende århundret, i utkanten av Det russiske imperiet, slår en georgisk familie seg opp ved hjelp av en hemmelig sjokoladeoppskrift. Stasia lærer den av faren sin, og tar den med seg til både St. Petersburg og Tbilisi. Hennes unge ektemann befinner seg i hjertet av Den russiske revolusjon.
Etter Sovjetunionens oppløsning herjer borgerkrigen i Georgia, og familien er blitt spredt. Kitty, Stasias datter, har flyktet til London, mens oldebarnet Nitsa har flyttet til Berlin.

Til niesen Brilka forteller Nitsa familiens historie, og skaper med det en episk slektskrønike som utfolder seg gjennom hele «det røde århundret».

Det åttende livet er en reise gjennom et Europa i endring og et rystende og rørende flettverk av kjærlighet, krig og tragedier. Og en sjokoladeoppskrift som viser seg å bære med seg både ekstase og fortapelse.

 

 

Nino Haratischwili er født Tbilisi i Georgia i 1983, bor i Tyskland og skriver på både georgisk og tysk. Hun er forfatter, dramatiker og teaterregissør. Det åttende livet lå lenge på bestselgerlistene og ble tildelt flere priser da den kom ut i Tyskland i 2014. Romanen ble også langlistet til International Booker Prize. Den er under utgivelse i en rekke land.

 

Nå skal jeg lese:

Jeffrey Archer, Selger og gentleman

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

 

Jeffrey Archer er en forfatter jeg lenge har tenkt jeg skulle lese og nå er tiden inne. Denne ser veldig spennende ut og han selger vel ikke 300 millioner bøker på verdensbasis hvis det er noe dritt.

875 sider. Ja etter Det åttende livet, er jo dette bare en tynn liten sak. Større bokstaver er det også ser jeg.

 

 

 

Historien om den fattige østkantgutten som skaper et av Englands største forretningsimperier. Charlie Trumper vokser opp i fattigstrøkene i London og følger ivrig i fotsporene til bestefaren, som har drevet en frukt- og grønnsakskjerre i Whitechapel. Med god hjelp av driftige Becky skaper han seg et navn som «Den ærlige selgeren». Og snart ser Charlie også andre muligheter – han vil starte butikk. Første verdenskrig setter en midlertidig stopper for planene. I skyttergravene møter Charlie mannen som gjennom femti år skal komme til å gjøre alt han kan for å ødelegge livet til Charlie og familien. Men Charlies vei ut av fattigdommen er staket ut, og pågangsmotet svikter ham aldri. Han holder fast ved ide- alene fra østkanten, og tar imot de slagene skjebnen har tildelt ham, uten å bli hevngjerrig. Sammen med Becky skaper han et av de største forretningsimperiene i England.
«Storslått fengende … en episk fortelling man bare må lese.» Mail on Sunday

 

Lesestabel mai

Lesestabel mai 2021, Tema mursteiner

Ja, ferdig med to mursteiner og vi er allerede kommet til den 11. mai, så de blir nok ikke ferdig leste alle disse i løpet av måneden,

 

 

 

Joyce Carol Oates, Natten. Søvnen. Døden. Stjernene

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Farvel kjære venn

 

 

Jeg hater å si farvel.

Jeg vil heller si på gjensyn.

For vi vil møtes igjen, det visste vi begge to.

Men enn så lenge må jeg være her en stund til.

Uten deg.

Uten våre timeslange dype samtaler.

Uten våre uendelige meldinger.

Akkurat nå føles det veldig tungt.

 

Du slet så hardt.

Ingen kan forstå hvor tungt du hadde det.

I årevis greide du å komme deg gjennom dagene.

Du holdt ut og du holdt ut.

Du ville så gjerne holde ut for alle som var glad i deg.

Du sa ofte at hvis jeg bare kan komme meg ut en liten tur.

Hvis jeg bare klarer å ha litt besøk.

Å klare å se litt tv, lese en bok eller sitte ute litt i løpet av dagen.

Og for ikke snakke om å være sammen med dine som du elsket så høyt.

Hvis jeg bare får til det sa du, da kan jeg føle at jeg lever litt.

Men siste året har det vært lite av de stundene der du greide det som du ønsket så sterkt.

Sykdommen og smertene krevde bare mer og mer.

Du hadde ikke krefter igjen til å kjempe.

Takk og lov for at du hadde en lege som forstod deg.

En som støttet deg og hjalp deg og det er kanskje takket være han, at du faktisk har greid å være her hos oss til nå.

Resten av helsevesenet sviktet deg.

Hver gang du prøvde å få hjelp, tok de fra deg det lille du hadde av krefter.

De nektet å høre på deg, mistrodde deg og tråkket deg enda lenger ned.

Arrogante drittsekker sa jeg og jeg mener det.

Til slutt hadde du ikke mer å gi.

Du hadde ikke krefter til å kjempe mer.

Det har vi forståelse for vi som var så glade i deg og så hvordan du kjempet.

 

Fredag kveld fikk jeg den triste meldingen om at nå var det over.

Du hadde valgt å gå nå.

Samtidig som sorgen river og sliter, føler jeg samtidig lettelsen din i det avgjørelsen var tatt.

Det er en grense for hva et menneske kan tåle.

Lørdag kveld seiler det plutselig 8 svaner ned på sjøen nedenfor huset vårt.

Det er nok de samme svanene som bruker å være nedenfor ditt hus hele sommeren.

Akkurat nå i sorgen tar de turen innom meg for å hilse på.

Det måtte jeg være svaner som kom, ikke sant.

Og det måtte jo være 8 av dem.

Fordi det sies at tallet åtte er det samme som evigheten.

Jeg gråt mine modige tårer, slik jeg også gjør når jeg skriver dette.

Savnet blir så stort for så mange.

Men samtidig vet vi at du har fred nå, du har ikke vondt lenger.

Og vi delte samme tro du og jeg.

Vi trodde på kjærligheten og hvilket vidunderlig verktøy den er.

Selv om du var syk, sendte du den kjærligheten ut til alle de som du hadde så kjær.

Og vi tror på evigheten.

Skallet som bærer sjelen din, måtte gi tapt.

Men du er her rundt oss fortsatt.

I alle evighet er vi sammen.

Hvil i fred kjære venn

Jeg gir deg mitt 8

I dette tallet skal vi  alle for alltid være vevd sammen og høre hverandres stemmer, tvers gjennom århundrene.

I dag

 

Setningene i kursiv er hentet fra  romanen til Nino Haratischwili, Det åttende livet. Og selvfølgelig tror jeg ikke det er noe tilfeldighet at de åtte svanene besøker meg, samtidig som jeg leser om åttetallet i denne romanen.

Takk for hilsenen kjære vakre sjel. Vi møtes igjen.

 

Hvis du skal nevne det verste du vet, så er det uærlighet

 

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne personlige ord. Enten på sms 99467178 eller på facebook, Lillasjel

 

Hvis du skal nevne det verste du vet, så er det uærlighet

Du kan ikke fordra når noen lyver til deg

Når du graver litt under fasaden og det de har sagt ikke stemmer

Da blir du så sint

Og du kan bare ikke forstå vitsen

Det er ikke noe som sårer deg mer

Men hva kan du gjøre

For det første må du bare godta at det er sånn

Det er bestandig noen som ikke er ærlig

Men

Det du skal slutte med er å forvente at de er det

Det er som om du bevisst venter

Når du møter noen leter du etter usannheter

Du mistror de, mest i begynnelsen,men også etter flere år

Det er som om du går rundt og forventer at de skal dolke deg i ryggen

På ett eller annet tidspunkt vil det skje liksom

Det er da du skal vite at du er en magnet

Du trekker til deg det du har fokus på

Dette er tankemønstre du bærer med deg fra barnben av

Du lærte deg veldig tidlig å ikke stole på det som ble sagt, for mest sannsynlig ble det ikke som det var lovt

Når man får noen sånne smeller med jevne mellom rom, skapes et mønster i hjernen

Det er det du må jobbe for å endre

Dine egne reaksjoner, andre mennesker kan du ikke endre

Men du vil oppdage at når du minsker fokuset og du begynner å stole på deg selv, da vil du møte færre løgner

 

Ja dette høres rart ut, det skjønner vi

Men alt ligger i energiene du sender ut

Det er som om du tiltrekker deg det du ikke vil ha

Fordi du er redd

Du skal derfor begynne å stole på deg selv

Du skal lære deg å være trygg som den du er

Hvis du står stødig i egen kraft, ja da vil ingen kunne såre deg

Tenk så litt tilbake, det har ikke skjedd store katastrofer, har det vel

Det er mest din egen sårede stolthet som gremmer deg

At du igjen lot deg lure

Ja hvis du ikke bryr deg så hardt om det  lenger, rister det bare av deg og går videre, ja da er mye gjort

Du er voksen nå, du er ikke noe barn lenger

Det er du som bestemmer hvem du skal omgås

Du trenger ikke være redd for at noen skal såre deg og om de gjør det, la de være, gå videre

Når du begynner å snu de tankene, vil alt gå bedre for deg

Du er så fint et menneske, vær glad du liker det som er ekte

Det er en bra egenskap å ha i livet

La de som vil gå rundt og lyve, la det ikke bry deg

Dessuten når du blir tryggere på deg selv, vil du gjennomskue de

Bruk det også som en skole i å lære å føle når noe er usant

Bestem deg for at kroppen gir deg et signal om varsku

At du på et vis kjenner det fysisk når noe blir feil

Det er nemlig en god skole det der i å lære å bruke intuisjonen din

Ikke let etter feil, men når de kommer vil du vite det

Da kan du snu ryggen til og gå, ikke la det gå innpå deg

Om noen år vil du da se at wow, hvor mye lærdom lå det i nettopp dette

Det er ikke all lære som er hyggelig, men den er effektiv

 

Du lurer også på veien videre

Helst ville du sett bak alle svinger

Du ville ryddet veien så den var bred og fin og alt så klart ut

Men da sier vi, du verden så kjedelig det ville blitt

Hvor er overaskelsene, hvor er læringen, hvor er utfordringene

Hvis alt var klappet og klart, hva ville det da være igjen

Du ville stagnert som menneske og er det noe du ikke liker så er det stagnasjon

Så øv deg på tillit til prosessene

Øv deg på at det du skal, det kommer til deg, seilende i møte så lett som bare det

Vær ikke redd for småveiene, som egentlig virker ufornuftig i dine rasjonelle hjerne

Det er så mye spennende der

Det kan være ord du skal høre, mennesker du skal møte, fine opplevelser

Hvis du aldri tør å slippe taket i det fornuftige, vil du ikke finne disse perlene av lykke

Til syvende og sist er det de som blir et vakkert smykke når livet har gått sin gang

Det er de som kan skrives inn i boken som gode minner

Eller som det som har vært den mest lærerike erfaringen

Så får du en impuls, en vill ide, noe nytt, så  kast deg uti det, du har ingenting å tape

Det vil gjøre deg godt å riste litt løs

Og du, ikke prøv å endre deg for noen andre

Vær deg selv fullt ut på alle vis

Du er unik, du er god nok akkurat som du er

Det var våre ord til deg

 

Slipp deg litt løs

Lag deg ikke egne strenge regler du ikke kan unnvike fra

Lag deg oaser med moro, der du koser deg

Det er en del av det å ha god helse

Nyte livet, ikke bare se alvoret

Du har mange venner og er godt likt

Ha tiltro til dem

Husk at ingen er feilfri, hverken du eller de

Ikke let etter det perfekte mennesket for det finnes ikke

Slå løs håret, lek litt mer

Bruk gjerne farger og kreativitet

Du er litt sånn at blir det ikke perfekt, ja da kan du ikke

Det perfekte er kjedelig, så lær deg å slå deg løs

Det er da du finner deg selv

 

En hærskare av gode venner

 

En hærskare av gode venner, det har jeg

Og jeg er takknemlig.

Gode naboer vi kan ty til for å låne egg eller mel eller hva det måtte være.

Og her teller vi ikke, vi sier hver vår gang.

Søppeldunken returnerer tilbake til huset uten at jeg løfter en finger.

Snøen forsvinner på plassen foran huset når gubben ikke er hjemme.

Trenger jeg hjelp til kjøring ringer jeg ei venninne.

Ja jeg kjører selv men skal jeg på bytur, blir det litt mye for meg akkurat nå.

Uansett hva man trenger hjelp til så er det noen som stiller opp.

 

I går slo det meg plutselig at må må jeg bare ut og gå.

Jeg må på med skoene og gå en liten tur.

Da ringte jeg en av mine gode venninner og ba pent om hun ville være med.

Møt meg om ti minutter sa hun.

Er det ikke fantastisk.

Vi har vært nesten naboer i årevis, bare 300 meter, og hun er så flink til å besøke meg.

Men jeg har aldri vært hos henne.

Tenk hvor sure mange ville blitt.

Jeg gidder ikke å besøke henne, for hun er aldri hos meg.

Ja hvor mange har ikke sagt det.

Men denne lille engelen min her, hun sier ikke det hun.

Hun sier at jeg kommer.

Hun fulgte meg så på min første spasertur på aldri så lenge.

Jeg er veldig takknemlig.

 

 

Ofte er det tyngst å få på seg skoene når man skal ut og gå.

Jeg finner på ganske mange unnskyldninger.

Jeg må derfor få på meg godskoene, de som er best for knærne.

Om det er hull på tærne betyr ingenting.

Ofte er knærne vonde, men etter at jeg begynte å tappe blod, er de noe bedre.

Jeg har for mye jern i blodet og da går det utover både ledd og pust.

Fredag tappet jeg så derfor var det nå rette anledningen.

Nå i vinter har jeg stort sett vært på farta kun en gang i uka for å handle mat og gjøre ærend.

Det føles derfor herlig å være i gang.

Og jeg gikk forbi huset til min kjære venninne og ringte men hun var nok ikke hjemme.

Jeg gikk forbi ei anna venninne også, men hun var på jobb.

Så Istedetfor kaffestopp, ble det en litt lengre tur.

Jaja, ikke så veldig lang,  men lengre enn jeg har gått på sikkert et år.

Nå gjelder det bare å fortsette å gå små turer.

Er vel ikke jeg verdens heldigste eller?

I dag

 

 

 

 

 


Romsdalseggen, en av Norges mest populære fjellturer går over dette fjellpartiet og må bygges det gondol man kan ta fra Åndalsnes og opp på fjellet. Åpning i slutten av mai.

Nei, det er slett ikke alle syke som får hjelp i landet vårt

 

Jeg hører ofte folk skryte av helsevesenet når de må ha hjelp.

Alle disse englene som står på pinne og gjør sitt beste.

Ja heldigvis er det mange av de.

Ja skulle det ikke bare mangle kanskje.

I likhet med alle andre har de en jobb å skjøtte.

Men jeg kan fortelle dere at det er ikke bestandig slik at alle får møte disse englene som gjør sitt beste.

Kanskje er de der for dem som har synlige skader og sykdommer.

Men jeg kjenner mange, altfor mange, som ikke har møtt dem.

 

Det er altfor mange som ikke blir trodd.

Altfor mange som ikke får hjelp.

Som blir møtt på en nedlatende måte.

Mange blir sendt hjem igjen uten å bli tatt på alvor.

Noen dør fordi ingen trodde på dem.

Noen gir til slutt opp og greier ikke mer.

Andre har liv de lever med store begrensninger.

Utallige ganger trygler de om å bli hørt.

De ber på sine knær om at noen skal tro dem.

Men nei, vi vet best, du feiler ingenting

 

De er ikke få disse historiene.

Og når jeg alene, kjenner til mange, hvor mange er det da i hele landet.

Ja det er kanskje enkelt å hjelpe når årsaken er åpenbar.

Men det er når de ikke ser årsaken, mange blir mistrodd.

Hvor mange ganger har du hørt: De psyker det nok på seg.

Ja kanskje er det i utgangspunktet mulig at noen gjør, men hva med alle de andre.

De man kunne ha hjulpet hvis man bare hadde prøvd.

Jeg vet fra egen erfaring hvordan det er å ikke bli trodd.

Å bli sendt hjem med beskjed om å ta antidepressiva hvis ikke vil du miste sykepengene dine.

Nå må du høre på legen din.

Vi kan alle ha tunge dager på jobben.

Det hjelper ikke at du forklarer at du ikke er deprimert, du har ikke behov for noen tabletter.

Nei de ser ned på deg som en unnasluntrer som sutrer og ikke gidder.

Da er det ingen engler på vakt.

Hvor er de da som ikke vet hva godt de skal gjøre for deg.

 

Jeg blir så eitrende sint at jeg har ikke godt av det.

Ofte er det ikke bare den syke som strever, men også hjelpere som tror på pasienten, men møter veggen i det de prøver å hjelpe dem.

Som prøver å sende dem videre til spesialister, som så sender dem hjem igjen.

Arrogante drittsekker kaller jeg dem.

De vil ikke vise at de ikke vet, at de ikke forstår hvordan dette henger sammen.

Hun som lå på akutt og nesten ikke fikk puste og hører de si at nei, hun skal hjem igjen, for det feiler henne ingenting.

Som når hun endelig finner noen som tror henne, opererer for hun har nesten ikke passasje i halsen og vil aldri bli bra.

Eller hun som tre ganger ble sendt hjem med magesmerter med beskjed om ikke å komme igjen, helt til hun ble sendt med ulende sirener med tarmslyng.

Eller hun som til slutt endte opp med en alvorlig diagnose som egentlig skulle vært oppdaget mange år tidligere.

Å det er så mange.

Det er så altfor altfor mange.

Og det er så inderlig urettferdig og unødvendig.

Heldigvis er nok englene i overtall.

De som lytter og gjør en god jobb.

Dessverre er det altfor mange som ikke gjør det.

I dag

 

Del gjerne

Det fascinerer meg å se hvordan kroppen vår fungerer.

 

Det fascinerer meg å se hvordan kroppen vår fungerer.

Den er intelligent.

Den gir oss hele tiden beskjeder om hva den ønsker og har behov for, for å ha det bra.

Lytter vi til til den?

 

Ofte må vi tilbake til barndommen for å finne ut hvor det hele startet.

Noen mener de må tilbake til tidligere liv.

De aller fleste av oss har opplevelser i barndom og oppvekst som har satt spor.

Det må ikke være de store, alvorlige traumene heller.

Episoder av usikkerhet eller engstelse kan være nok.

Det kan være ting vi rett og slett ikke husker fordi vi var så små.

Eller vi kan ha fortrengt det, vi vil ikke huske.

Andre opplevelser er så store og vonde at de er umulig å glemme.

Uten av vi vet om det,har kroppen lagret på følelsene vi hadde når vi opplevde dette.

For de som har vært igjennom  mye, blir det mange lag på lag.

Uten at vi er klar over det.

Kroppen vår er redd.

Den er redd det skal skje igjen.

Den går i konstant alarmberedskap.

Den må passe på deg, stresshormonene blir skyhøye.

Den slapper aldri av for den må alltid være beredt til å trå til.

Dette skaper stress i kroppen vår.

Vi vil merke det litt etter litt.

Først kanskje med små plager.

Senebetennelser, vonde skuldre og nakke, ryggvondt, osv.

Hvis vi ikke lytter, blir som oftest verre.

Hører vi da ikke etter, ender vi opp med en prolaps, snubler og skader ankelen, kroniske betennelser eller alvorligere ting så vi ikke har noe annet valg enn å ta livet med ro.

Jeg mener ikke at vi skal bli lat og slutte og jobbe.

I de fleste tilfeller kan jobben bare være en utløsende faktor, ikke den som skaper stresset.

Vi må granske oss selv litt.

Se saklig på hva vi har vært igjennom i livet.

Studere opplevelsene våre.

Det kan ta  tid å finne ut av bakenforliggende årsaker.

Noen vil kanskje ha hjelp av psykologer, healere, medium, coacher , tankefeltterapi, meditasjon.

Det er masse hjelpemidler og mange teknikker som kan brukes i samtaler for å få tak i hva som ligger bak.

Jeg er  overbevist om at får vi kastet gammelt opplagret rusk i maskineriet,  vil koppen vår fungere bedre og vil vi få et mye bedre liv.

kroppen vår må få slippe å gå i alarmberedskap noe mer.

Den må få fri og kunne slappe av.

Vi må kunne senke skuldrene.

Vi kan  aldri garantere at ting ikke skjer igjen.

Men vi må være uthvilt og klar når vi møter situasjonene.

Det er vi ikke når vi er konstant stresset.

Kroppen din spør deg.

Tar du jobben?

I dag?