Ja som alle sikkert nå har funnet ut, så er vi reisegal og glad, her i huset.
Vi lever og ånder for opplevelser og bevegelse og nye inntrykk.
Jeg sparer gjerne inn på det aller meste for å kunne bruke det vi tjener, les det gubben tjener, på reiser.
Denne sommeren var vi usikker.
Vi elsker jo cruise, men cruiseprisene har steget, sikkert pga av at etterspørselen har økt.
Før tok vi gjerne til takke med en innvendig lugar, men nå er vi blitt bortskjemt.
I markedsføringen heter det at det er viktig å skape et behov hos kunden.
Ja, det er nettopp det som har skjedd.
Vi har hatt balkong og drikkepakke noen ganger og det å unnvære noe, som man har fått smaken på, det er vanskelig.
Vi snakket derfor om å hoppe på en vanlig chartertur eller faktisk bestille innvendig, for å komme oss avsted.
Men så kommer junior og frister oss med en tur sammen med dem.
Og den fristelsen greide vi ikke å stå imot.
Vi drar til Miami.
I desember dro vi fra Fort Lauderdale og det skal vi også i desember.
Det er grunnen til at vi ønsket et rimeligere alternativ i sommer.
Den turen ble booket på Celebrity Reflection, siste dag på cruiset i desember og var overkommelig i pris.
Men først nå juli og vi skal da være i Miami, 4 netter.
Det er nok da det oser blårøyk av dollaren, for der er det dyrt.
Og tro det eller ei, men jeg kan faktisk være ganske så sparsom og gjerrig.
Det er nok derfor vi kan tillate oss disse reisene.
Her er hotellet vi skal bo på, South Seas.
Oppdaget at det er ikke balkonger på hotellet, så jeg får ligge her ute på solsengene, når vi ikke er på fargen.
Vi skal til Key West har junior bestemt, så det blir nok spennende med en overnervøs mor i baksetet.
Hotell i dette området er veldig dyrt, ofte uten frokost, men her er det frokostbuffe, selv om vi nok ikke får det vi i Norge forventer med frokostbuffe, så blir vi vel mett tenker jeg.
Flyreisen er det som blir dyrest, en formue, midt i juli.
Når man først har fått gått ombord på skipet, bruker man jo nesten ikke penger.
All mat, drikke og aktiviteter er jo inklusiv.
Vi kjøpte drikkepakke og noen minutter Internett, for 99 euro.
De sparsomme minuttene må jeg bruke på bloggingen, så gubben stakkar han får nok ikke logget på en gang.
Jeg må jo dokumentere turen, reisebrevene er jo en del av moroa.
Det går nok noen kroner når vi er i land. Jeg må sjekke hvilke utflukter som er tilgjengelig, om det er noe jeg absolutt må få med meg.
Vi skal innom fire havner på en uke.
Sommeren er egentlig lavsesong i Karibien, for det kan være uvær.
Men dere kjenner meg, jeg bestiller finvær og forventer å få det.
Og blir det uvær, kan det jo bli spennende blogginnlegg.
På 16 cruise har jeg enda ikke sett en sjøsyk person.
Det vugger ikke på disse skipene, særlig ikke de nyeste, for de har gode stabilisatorer.
Vi har jo vært mest i Middelhavet og der er det rolig, men vi hadde ikke høy sjø når vi var i Karibien i vinter heller, så vi krysser fingre.
Jeg er jo egentlig en person som blir sjøsyk når jeg ser dn robåt gynge.
Jeg har bestilt cruiset hos Cruise & Travel. Vi sjekket frem og tilbake alle reiseselskap og kom frem til at alle egentlig hadde samme pris. Hos noen måtte man legge til tips, noen hadde ikke med bagasje, selv de som sa det var gratis drikkepakke, endte opp på samme pris som de andre. Derfor var det Tove hos Cruise & Travel som vant vår bestilling. Fly og hotell har vi booket selv denne gang. Ofte kan et lite cruisereisebyrå være det beste for man får god, personlig service, man er ikke kun et bookingnummer.
Jeg har jo ikke en vanlig A4 blogg, der man forteller hva man gjør på hver dag.
Men jeg hadde en i går der jeg fortalte at jeg skulle til fastlegen i dag.
Jeg gruet meg litt fordi jeg går litt utradisjonelle veier med helsen min.
Dette fordi jeg ikke har fått hjelpen jeg har bruk for hos det offentlige.
Jeg går hos Balderklinikken i Oslo, for de har leger som ser på hele kroppen og årsakene bak sykdommen din.
De behandler ikke kun symptomer.
Og for ikke å snakke om det viktigste.
De tar deg på alvor og tror på det du forteller dem.
Dette er derfor et innlegg i kategorien, Bli frisk prosjekt.
Kun for spesielt interesserte.
Men jeg ble gledelig overrasket i dag.
Det var en flott legetime.
Selv om han var forsinket, gikk han gjennom alle prøvene mine.
Jeg fortalte at jeg sjekket både stoffskifte, kolesterol, insulin, osv ca hver annen måned.
Jeg sa jeg brukte Armour og hvorfor.
Vi var enige om at stoffskiftet var altfor lavt.
Jeg sa jeg økte medisinene forsiktig så kroppen ikke ble stresset.
Jeg tror han ble forundret over hvor fin form jeg er i, selv om TSH var høy, 4,9, skal under 2.
Jeg sa jeg ville ikke ha medisin for kolesterolet, men tar ultralyd av blodårer, og prøver av fettstoffer i blodet og spiser sunt.
Han spurte om b12 og d-vitaminer og jeg sa at det tok jeg.
Så jeg tror han var ganske så fornøyd.
Jeg spurte om det jeg kom for, høyt ferritin, jern, i blodet.
Da la han inn flere testresultater for å sjekke om jeg var i grenseland for en tilstand som ikke var bra, husker ikke navn.
Siden jeg var i grenseland, skulle jeg ta en gentest.
Hvis den var positiv, skal jeg tappe, hvis ikke var jeg en av de som naturlig lå høyt.
Blodprøve ble tatt.
Jeg spurte om han kjente til kosttilskuddet, Lipoic Acid, som jeg tar for leveren, men det gjorde han ikke,
Apotekeren, som er fra Serbia, sa at det var veldig vanlig i hennes hjemland og kunne kjøpes reseptfritt i USA.
Legen min er fra Tsjekkia. Jeg spurte også på apotek i Sverige.
De hadde heller ikke hørt om det.
Men gjett hvem som skal til USA om noen måneder, jo det er jeg.
Det er ganske typisk egentlig.
Det heter kosttilskudd men i Norge kalles det medisin.
479 kroner på apotek 1 for 60 tabletter.
Jeg tar en hver dag pga prisen, men burde ta to.
Leverprøvene mine var litt forbedret nå sist, så det blir spennende å se om det fortsatt blir fremgang, hvis ikke dropper jeg de.
I mange land er dette vanlig å ta for opptrening etter slag, sa apotekeren.
Det er så herlig å få nyttig informasjon, akkurat når man har bruk for det.
Til og med de vonde knærne mine var vi innom.
Jeg sa jeg hadde vært på røntgen med det venstre og de sa slitasjegikt og at begge er vonde, også om natten.
Da sa han at siden det var på innsiden av kneet, ikke utsiden, stemte ikke den diagnosen.
Han mente det var betennelse i senefestet og at det vil hjelpe å smøre med voltarol forte, to ganger hver dag, en måned.
Hvis det stemmer og knærne blir god, ja da tror jeg må kysse han.
Ja nå er det ikke sikkert han blir så glad for det, så jeg får droppe det.
Men formen min har blitt veldig mye bedre de siste tre ukene og hvis det ikke blir vondt å gå lenger, ja da tar jeg vel helt av her og blir spinnevill.
Blir sikkert ikke til å være i hus med.
Nå har temperaturen steget litt også og jeg kan sitte ute igjen.
Da er jeg ajour med Keplers bøker, ja det går fremover i opphentingen min. Kan krysse av for Arne Dahl, Ahnhem, Hjort og Rosenfeldt, Kepler og Adler-Olsen. Ja ihvertfall om avdeling C hos herr Olsen.
Cilla og Rolf Bôrjlind, Olivia Rønning, der har jeg to igjen. Anders de la Motte, der har jeg fire. Oxen serien, der har jeg alle tre. Hmmm, ja de blir ikke lest fortløpende, har enkeltstående også innimellom og noe lettere stoff.
Lazarus var så spennende at det nesten var for spennende. Jeg må innrømme at jeg måtte kikke bittelitt bak i boken, omtrent som om det hjelper, for det legges jo ut teaser til neste bok og så sitter man der da, skjelvende og lurer på hva som vil skje neste gang. Hvem lever og hvem er død.
Akkurat likedan som i Stefan Ahnhems bøker og Arne Dahl også. De holder oss på pinebenken.
Bøkene til Kepler er ikke for de som liker rolige krimbøker uten bloddryppende detaljer, de er spenning fra første til siste side og ofte er det makabert med stor ondskap.
Nå er jeg slik skapt at jeg liker mange typer bøker, så jeg synes en spenningsbok er topp, likedan som jeg liker feelgood og mer alvorlige, men sarte bøker, slik som den jeg omtalte nå nettopp, Kjærlighetens Antarktis av Sara Stridsberg og Malurtveien 10, av Maria Sand. Min verden består derfor av mangfold.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
Lazarus er sjuende roman om etterforsker Joona Linna. En død mann blir funnet i en leilighet i Oslo. I fryseren på kjøkkenet gjør politiet et grusomt funn. Offeret viser seg å være en hittil ukjent gravskjender og trofésamler. Noen dager senere kontakter en tysk politiinspektør Joona Linna og ber om hjelp i forbindelse med en drapssak på en campingplass utenfor Rostock. Joona ser at mønsteret som danner seg er ufattelig skremmende, men umulig å ignorere.
«En skitten politibil kjører ut av Oslo på Ytre Ringvei. Ugresset under autovernet flagrer i vindkastet, og en oppblåst plastpose ruller svevende ned i grøfta.» Slik begynner Lars Keplers syvende bok om etterforsker Joona Linna LES 1.KAPITTEL AV LAZARUS HER!
Wow, for en bok, for en forfatter, for en fantastisk leseopplevelse dette ble. Dette er ikke boken for alle. Det er ingen lettlest feelgood, det er så vakkert språk, samtidig som handlingen er makaber, trist, men også fylt av kjærlighet.
Hovedpersonen har blitt myrdet og forteller oss hva som skjedde og også hvordan hun ser sine foreldre og sine barn. Hun forteller etter sin død, men det er ikke en etterdøden bok, for de som ikke tror på sånt, selv om hun er der etter sin død, så er ikke det poenget.
Vi får hennes oppveksthistorie, sine foreldres og også sine barn og det har vært et hardt liv for de alle, med misbruk av alkohol, piller og dop.
Men det er skrivemåten som er veldig spesiell. Å klare å skrive så vakkert om noe så grusomt, ja det krever en mester.
Sitat første side: Vi var altså i skogen. Det er en slags skumring, men ikke noen sol, et brunaktig regnlys sank over landskapet. Kunne jeg ha ringt noen? Nei, det kunne jeg ikke, for selv om det hadde vært noen å ringe så hadde tiden rent ut. Nå var det bare det synkende undervannslyset og de store trærne og kjemperegndråpene, som falt fra greinene som tårene til noen enormt digre vesen, og det var bare vi, han og jeg, og følelsen av å være de siste igjen i verden var så sterk at at ingen virkelighet kunne ha endret den, ikke bilene vi møtte på veien, ikke de lysende telefonkioskene vi dro forbi, ikke lyden fra radioen hvor noen snakket formanende med myk malende stemme, det virket som en gudstjeneste. Klangene skapte små bokmerkemotiver som gikk rett inn i meg. Der var jomfru Maria med den store farlige engelen, der var Maria med det lille tykke barnet soom fløy rundt ved bryste hennes på alle malerier, vingeløst, men likevel hevet over jordisk gravitasjon. Og der var hun til slutt alene, uten barnet sitt, da han ikke lenger fantes på jorda.
Sitat side 127
Den lille svartkledde gruppen kjemper i vinden med en kiste som lyser hvitt blant alt det grå. Det er en kald verden rundt, oss, en forferderlig syttitallsvinter som dreper alt liv. Eskil er under jorda borte ved kirka, og det er der han skal være nå, sier Ivan. Vi er store maur som bærer bort de døde uten å forstå hvorfor vi gjør det, vi bare bærer mot et hull i bakken som graveren har gravd opp. Alle gråter bortsett fra meg, for det er noe som har stivnet inni meg. Det er ikke bare tårene, det er noe annet også. En skuffelse så dyp, så gjennomtrengende, det er blodets frysepunkt, det er kjærlighetens ytterste Antarktis.
Sara Stridsberg har fått mange litterære priser og det forstår jeg, for dette var stor litteratur. Tenk å klare å skrive sånn da, det er det ikke mange som gjør. Anbefales varmt for alle som vil ha noe annet enn lettlest feelgood. Her må man suge inn hvert ord, i de vakre beskrivelesene hennes om det som er så vondt.
Dette er en av de bøkene jeg elsker ved det å være bokblogger. At jeg får tilgang til slike romaner, som jeg nok ville valgt bort, hvis jeg skulle plukke selv og betale full pris og tenk hva jeg da hadde godt glipp av.
To slike mesterverk på kort tid, Malurtveien 10 av Maria Sand og nå Sara Stridsberg, Kjærlighetens antarktis.
Og se på det vakre omslaget, omslag uten dame med ryggen til.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.
En kort stund har hun vært i verden med dens begjær, lengsel og frykt. Helt til en ukjent velger å ta livet hennes. Men barna finnes, de som en gang var hennes, Valle og Solveig, de som ble tatt hånd om av myndighetene og plassert et sted på Sverigekartet. Foreldrene hennes, Raksha og Ivan, finnes fortsatt, der de flakker gjennom Stockholm i de dødes tapte verden. Og dødsøyeblikket, det tar aldri slutt.
Sagt om Kjærlighetens Antarktis
«En av nordisk samtidslitteraturs ypperste forfattere har aldri vært bedre.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
Vanligvis jobber jeg ikke med Lillasjel i helgene, annet enn at jeg poster blogg og bilder. Jeg har gjort et unntak nå, siden mange venter på tegnet bilde. Derfor ferdiggjør jeg bilder jeg startet å kladde, forrige helg. Jeg er takknemlig for at jeg får dele, men er viktig for meg at de som bestiller, sier nei til deling, hvis det føles feil for dem.
Ta kontakt på SMS 9946 7178 eller i melding på fb hvis du ønsker å få tegnet ditt bilde med ord til.
En sjel full av farger
Et hjerte fullt av glede, kjærlighet og omsorg
Et nydelig medmenneske du er
Let etter nøkkelen til porten
Da vil hjertet ditt åpnes for mer glede og solskinn
Gode mennesker vil komme deg i møte
All din visdom og kloke ord må du bruke
Ikke hold deg tilbake, men strål fra ditt indre
Solen i ditt hjerte, vil blåse skyene bort
la ikke bekymringer fylle ditt hode, men ha fokus på dine ønsker
Tillat deg å drømme om gode dagerog lykkelige øyeblikk
Du har en bok som heter ditt liv
Der kan du fylle hver en side med dine sterke farger
Det glitrer i gull, stjerner som stråler, de vakreste roser
Brett ut hvert et kronblad, vis alle hvor vakker du er
Da er nok et bilde ferdig og levert. Denne gangen tegnet jeg først et, men var så misfornøyd at jeg tegnet om igjen. Alle elementene var riktige,men plassering og farger ble helt feil for meg og jeg er veldig glad jeg fulgte hjertet og ikke sendte det fra meg.
Disse tegningene er ikke kunst. Jeg er en amatør når det gjelder tegning. Jeg prøver ikke å late som jeg er noe, jeg ikke er.
Men som en venninne sa, så har hun sett mange sjelebilder, men mine er annerledes, det er som de forteller en historie og det kjente jeg rørte ved meg. Det er kanskje det disse tegningene gjør. De er Lillasjelord, men i objekter og farge, samtidig som de få linjene som følger med, speiler den du er som menneske. Derfor rommer ikke bildet kun sjelen, men også livet til den som bestiller, hvilke verdier de har og hvordan de lever livet sitt.
Når jeg tegner disse bildene får jeg ned bilder, objekter som skal være med og hvordan bildet skal se ut. Jeg tror kanskje det er lurt at jeg legger ved en viss forklaring til de som bestiller om hva jeg tenker, men samtidig skal disse bildene få de til å tenke og fundere litt selv. Gjerne bruke google for å spørre om symboler, kraftdyr, med mere. Da vil de bli gitt en dypere innsikt.
Dette bildet insisterte på å være delt i ruter. Det ville også være litt barnetegning med gård og dyr og leker. Jeg vet ikke hva det speiler, men det må ikke nødvendigvis være barndommen til vedkommende, det kan speile de verdier som er viktig. Den som får det, må derfor tenke over hva disse tingene betyr inni dem, mer enn om de har opplevd det. Jeg så også for meg at personen liker å være ryddig og ha ting i system, at det var derfor det ville inndeles sånn. Om det stemmer, vet jeg jo ikke. Det kan også være at det oppmuntrer til mer lek i hverdagen, til å slippe seg litt mer løs. Hver og en må selv fundere litt og føle på hva bildet forteller dem.
Hver tegning jeg har tegnet så langt, har hatt hver sin form, og jeg har allerede kladdet to til og vet at de har en helt annen form, så det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg. Hvis du vil ha din tegning og dine ord, ta kontakt i melding på Lillasjel eller sms 99467178. Du bestemmer selv om de skal postes her i bloggen eller ei. Føles det feil, må man si nei og jeg sletter det. Bilde og ord blir sendt i posten til den som har bestilt.
Vitebegjærlig, nysgjerrig og glad i å dra på eventyr
Du elsker når hele verden ligger foran dine føtter
Du vil finne veien selv, ikke få alt lagt til rette for deg
Du er så glad i å lære
Men skattekisten er stor og du har nøkler du ikke har funnet enda
Du vet ikke helt hvor du skal lete
Noen har du har gjemt i barndommens rike
De kan du hente tilbake
Noen har du ikke fått utdelt enda, de vil du finne når tiden er inne
Noen har du i hånda, du har bare ikke sett at de passer
En sereptas krukke full av kjærlighet
Til alt som levende er, fra alt som gror, til dyr og mennesker
Den kloke uglen ser lyst på det meste
Du liker å tenke på at over skyene er himmelen alltid blå
Når det er tunge dager, vet du at det vil lysne igjen
Slik er du til trøst og støtte for mange rundt deg
Med en regnbuens aura, tar du alle inn i hjertet ditt
Fargerik, vakker, sterk og stødig, står du i din egen kraft
Sterke sanser ligger på vent, klar til bruk når du er rede for de
Søk nye veier med ny lærdom, intet vil glede deg mer
Kaninjegeren var like spennende som de andre Keplerbøkene. Fra første side var jeg fanget. Det er nesten umulig å legge de fra seg.
De er så spennende disse bøkene at jeg føler for å ha pause mellom dem, samtidig blir jeg rastløs, mens jeg prøver å lese noen andre. Når jeg så går over til neste spenningsbok, blir det så spennende igjen, at jeg lengter tilbake til en feelgood eller noe annet mer beroligjende.
Og slik går nå dagene når man er en lidenskapelig bokelsker. Jeg tar det så personlig at jeg bruker å unnskylde meg for de bøkene som må vente på å bli lest. Ja, jeg snakker til de, likedan som jeg snakker til katten. Beklager du må bare vente litt til, eller ja, jeg skjønner du venter, skal prøve å få lest deg snart. Ja, jeg er nok litt gal.
Joona LInnabøkene anbefales til alle som elsker spenning og ikke de aller sarteste, for det er en del blodige detaljer i disse bøkene. Og etter å ha lest første sidene og så sovnet, våknet jeg med mareritt,haha.
Men nå er jeg snart klar for Lazarus.
Lars Kepler er pseudonym for Alecander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril. Kaninjegeren er bok nummer 6 i serien om Linna.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra sidene til Cappelen Damm, men boken har jeg kjøpt selv.
Kaninjegeren er sjette roman om etterforsker Joona Linna, og er så skremmende og briljant at hårene reiser seg på armene.
På dagtid studerer Sofia til å bli sykepleier. Men hun har en hemmelig ekstrajobb som eskortepike. En kveld fører denne jobben henne til en luksusvilla i Djursholm. Men allerede når hun går inn døra, får hun en dårlig følelse. Den eldre mannen ”Willie” har ekte kunst på veggene. Med et glass champagne i hånden, forsøker hun å riste av seg de dårlige vibbene. Hun nipper til glasset og ser ut av vinduet. Augustkvelden er stille og mørk, og bak et tre synes hun at hun skimter noe. Hva var det? Et menneske med merkelig hodeform. Eller et stort dyr? Når de reiser seg for å gå opp til soverommet, blir hun plustelig svimmel og mister balansen. Hun har blitt dopet.
Noen timer senere er SÄPOs Saga Bauer på vei til det samme huset. På det eksklusive kjøkkengulvet ligger sexkunden Willie, ingen ringere enn Sveriges utenriksminister, i en pøl av blod. Sofia, blodig og forslått er i sjokk etter marerittet hun akkurat har overlevd. Like foran øynene hennes ble utenriksministeren regelrett henrettet, med en siste hilsen: ”Nå kommer helvete til å sluke dere alle.”
20 mil fra åstedet sitter kriminaletterforsker Joona Linna og får et tilbud han ikke kan motstå…
Thrillermesteren Lars Kepler med en bladvender som er vanskelig å rive seg løs fra!
