“As there are billions of stars
There are billions of steps.
As there are billions of souls,

 

Vi snakker mye i dag om det å stå i egen kraft

Hva mener vi egentlig med det

For min egen del betyr det faktisk noe så enkelt som at jeg har evnen til å tenke selv

Jeg har faktisk alle svarene jeg trenger inni meg et sted

Livet mitt er som et rebusløp der jeg har oppgaver jeg skal løse og jeg blir gitt tegn jeg skal tyde for å finne veien videre

Av og til må jeg lete litt etter dem

Noen ganger må jeg lete lenge og snu litt på både på tankemønstre og gamle fordommer

Noen ganger trenger jeg litt inspirasjon og input fra andre for å finne et nytt spor

Vi kan lytte til den ene og vi kan lytte til den andre, men til syvende og sist må vi ta ansvar selv

Jeg lytter en del til guidede meditasjoner

De jeg liker å lytte til oppfordrer en til å tenke selv, finne sin egen vei

Dette er for meg veldig viktig

 

Skal du stå i din egen kraft må du stole på din egen styrke

Du kan ikke la deg vippe av pinnen av at noen mener noe annet enn deg eller at noen ikke liker deg

Du må kunne legge bak deg stridigheter og traumer du har vært igjennom før

Du må innse at det er fortid og den kan du ikke ta med deg

Det er kanskje den aller viktigste lærdommen vi kan erfare

Den dagen det går opp et lys for deg og du finner ut at det er du som er sjef for egen fremtid

Du sitter selv bak rattet og du kan ikke la de som kjørte skuta før, fortsatt få kjøre den

 

        

 

Mange lurer litt på hvordan de skal begynne

Hvordan skal en finne seg selv liksom

Hvor skal man starte å lete

For meg har det viktigste vært å  begynne å lytte til meg selv

Vi har en stemme inni oss som er veldig vis

Den gir oss svarene, eller ihvertfall biter vi kan pusle sammen

Det eneste vi trenger å gjøre er å bestemme oss for å starte på turen

Man kommer ingen vei hvis man vil sitte på gjerdet og kun observere

Ikke let etter andre som skal hjelpe deg

Du må gjøre jobben selv, det er din reise

Ttrenger du hjelp, står du fast, stol på at hjelpen vil dukke opp helt av seg selv

De kan komme i alle former, som mennesker eller som ord eller opplevelser

Andre kan reise sammen med deg, oppmuntre deg og holde deg med selskap men du er selv sjefen

Du tar avgjørelsene

 

Ta nå tak, hopp ned fra gjerdet og begynn å gå

Steg for steg

Løs oppgavene etterhvert som de kommer

Neste gang du skal ta et valg, lite eller stort, pust dypt og tenk litt over hva er det du egentlig ønsker her

Kanskje vil det medføre at du sier nei, der du før har sagt ja

Kanskje det vil være at du sier ha det bra til noen du føler ikke gjør deg godt

Kanskje du oppsøker noen du lenge har hatt lyst til å bli kjent med

Mulighetene står bare og venter på deg, de står i kø og venter på at du skal slippe deg løs og tørre ta første steget

 

                 

 

Vær spørrende, vær undrende, men først og fremst lytt intenst til hva svaret er inni deg

Ikke la hodet lure deg

Hjernen din er preget av andre, den er preget av oppvekst og erfaringer

Den vil gjerne lede deg i form av fornuft

Det er hjertet som kan veien

Hvis du følger hjertet blir det ikke feil

Hjertet er bare godt

Gjør du noe mot noen som ikke er bra, kan du ikke skylde på at det var en stemme fra hjertet som sa du skulle gjøre det

Det finnes ikke ondskap inni et hjerte

Der er det bare godhet

Er du klar til å finne kraften din

I dag

 

 

Nuria Pradas, Skreddersydde drømmer

Boken er inspirert av historien om motehuset og familiebedriften Santa Eulalia i Barcelona.

Jeg synes begynnelsen av boken var litt svak og med et hopp i tid som ødela mer enn det gjorde boken interessant.  

Jeg forstår ikke hvilken hensikt det hadde og jeg trodde dette var en sånn hjerte og smerte, kliss klass bok, men det er det slett ikke. 

Boken ble etterhvert mer og mer interessant og vi fikk følge mange personer i Barcelona fra tidlig nittenhundretallet.  

Trist å tenke på at også Barcelona, den vakre byen, også var bombet og ødelagt av krig og ufred. 

Boken ble bedre og bedre og etterhvert glimrende skrevet.

For meg føles det ofte som et skille mellom der forfatteren virkelig føler historien de forteller opp mot de partier de må dikte for å få historien til å henge sammen.

Jeg skriver jo selv til andre inspirert, slik at ordene bare faller ned i hodet mitt mens jeg skriver. Når jeg selv skal dikte, blir både ordene og setningsoppbyggingen annerledes og man blir ikke grepet på samme måte.

Jeg går ut fra at slik må det være  med de gode forfatterne, at de får ordene fallende ned når de er i skrivemodus. 

Ikke la deg lure til å tro at dette er en ren feelgood for boken rommer mye, mye mer enn det. 

For meg gikk den fra å  ære en bok jeg ville glemme, til en bok jeg virkelig vil huske. Anbefales

 

bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset denne boken.

https://www.cappelendamm.no/_skreddersydde-drommer-nuria-pradas-9788280877888

En underholdende roman om mote og glamour, kjærlighet og sjalusi, rikdom og nød, politikk og historie.

Barcelona, 1917: Den vakre Laia begynner som ekspeditrise i tekstilforretningen Santa Eulalia der moren er syerske. Laia blir fascinert av de luksuriøse stoffene og vakre klærne ? og av den elegante Roser. Rosers bror Andreu, som overtar motehuset etter farens død, ønsker å forandre den tradisjonsrike familiebedriften til Spanias første moderne motehus. Til tross for alle sosiale motsetninger blir Laia venner med den privilegerte Roser. Men når de møter Ferran, motehusets karismatiske nye designer, endres livet til begge kvinnene.

 

Jeg vet at det er mange som ikke har samme tro som meg

Det er helt ok

Jeg vet også at flere og flere får samme tro som meg

Det er fantastisk

Når man er kommet dit at man kjenner enegiene i kroppen

Når man vet hva et annet menneske føler uten at de har sagt et ord

Felleskapet

Det å være ett som dråper i et vann

Det er fantastisk

Det må oppleves for at man skal tro på det

Jeg tror ikke på noe fordømmelse

Jeg tror ikke noen skal til helvete

Jeg tror vi alle skal til samme plass

Vi reiser bare på ulik måte og tar hver våre veier

Vi stopper på ulike holdeplasser og møter ulike forsinkelser

Vi krommer frem, alle sammen

 

Det er fortsatt mange vonde krefter som rir verden

Håpet er at man smått om senn kan få endret den til å bli bedre

Mange land løsriver seg nå fra tyranniet

De sprenger kjettinger og vil settes fri

Det vil ta tid

Det vil gå generasjoner

Håpet er likevel at vi er på vei

Aldri har det vært så mange lysarbeidere som i dag

Mennesker som sender ut gode tanker og tror at de tankene kan høyne energiene i verden så ondskapen må vike

Dette høres for mange høytflyvende og urealistisk ut

Det kan hende det, men man må leve i håpet

Håpet og tankens kraft er sterke

 

Mange sier de er så små,hva kan de bidra med

Det er det som er så flott

Vi kan alle bidra, hver og en liten sjel på jorden kan bidre

De positve tankene vi sender ut gjør underverker

Det kan alle greie

Vi kan behandle hverandre finere

Vi kan være mer glade og takknemlige for det vi har

Det skulle da ikke være så vanskelig

Når da tusen etter tusen etter tusen blir til millioner av mennesker som sender ut postiv energi, vil den negative måtte vike

Den negative energien har nemlig lavere vibrasjoner

Lave vibrasjoner må vike for den høyere

Jo mer godhet vi sender ut , jo mer får vi tilbake

Den mangedobler seg

For godt til å være sant sier du

Har du prøvd da

Du må prøve noe for å påstå at det virker

Jeg ser det virker jeg

 

Jeg har i løpet av et par år blitt en annen

Jeg er gladere, mer takknemlig og mye mer tilfreds og lykkelig

Er det ikke det vi alle vil da

Hvorfor ikke prøve du også

Hva om du starter en kampanje og får med venner av deg

Tenk hvor moro dere kan få det sammen

Tenk hvor godt vi kan få det da

Prøv det da vel

I dag

 

Av og til må jeg le riktig godt av meg selv

En blogger har et innlegg der hun spør om hva vi samler på

Ja, jeg har jo blogget før om min sensitive hjerne som hele tiden jobber på høygir

I går sendte ett av disse menneskehjertene mine, et nytt innlegg til meg om akkurat det

Det kan du lese hvis du klikker på denne linken:

Test deg selv: Er du høysensitiv? – Tara

Før var jeg så fortvilt over dette hodet mitt

Hvorfor skulle jeg være sånn

Tanker flyr i all retninger, jeg suger til meg alle følelser, gjør store ting ut av bagateller, vimser rundt både fysisk og psykisk

Etter å ha lest litt om at vi er mange som er sånn, faktisk 20 %, ja da ble det en fonøyelse

Nå ville jeg aldri i verden vært uten det forvirrede hodet mitt som midt i kaoset er en ekspert på å ta inn ord og bilder og sortere dem logisk

Jeg ville ikke vært uten alle disse signalene som dukker opp fra ingen steder

Det er så inspirerende

Og nå har jeg jo i tillegg tatt ordene i bruk, hurra, sier jeg

Nå kan jeg skrive ut noe av det som kommer seilende inn fra alle kanter

 

Ja, sånn er en høysensitiv hjerne, den flyr av sted på vinger

Hvor var vi

Jo hun spurte hva vi samler på

Uten å tenke en mikrodel av et sekund svarte jeg menneskehjerter

MENNESKEHJERTER

Nå er jeg ihvertfall blit gal

Nei , jeg er ikke blitt gal, jeg er blitt glad

Jeg er blitt veldig glad, nærmest euforisk glad og ydmyk og takknemliig

Det er stor stas å få samle på menneskehjerter, for jeg elsker jo menneskemøter, eller sjelemøter som jeg liker å kalle dem

 

Så ja, jeg samler på menneskehjerter.

De blir sendt meg i møte i alle fasonger

I korte øyeblikk eller mange år

De kommer seilende inn, noen så forsiktig at jeg inesten ikke merker de

Andre kommer med dunder og brak

De kryper oppunder huden min og sniker seg inn i hjertet mitt

Ja, de som kommer med dunder og brak, de hopper jo rett inn uten å spørre en gang

Kaboom og de er på plass og velkommen til deg liksom

Der finner de seg vel tilrette sammen med alle de andre som er der fra før

Det blir aldri fullt, hjertet mitt blir bare større og strørre

Noen ganger svulmer det sånn av glede og takknemlighet at jeg lurer på om det vises utenpå

 

Det er ingen som forlater hjertet mitt igjen

Det kan være at jeg må velge bort noen av dem real life,  for det gagner meg ikke å ha dem rundt meg

Det vil ikke si at jeg kaster dem ut fra hjertet mitt

Der vil de likevel ha en plass til evig tid

Det de har betydd for meg, blir jo ikke borte, selv om vi ikke deler hverdag lenger på samme måten

 

Noen er igjen som svake minner, nesten en usynlig bit som jeg vet er der, men ikke får tak i

Det er minnet etter pappaen min som gikk bort når jeg var 11 år

Den biten er litt sår ,også for jeg husker så lite

Jeg husker han ikke

Jeg husker ikke hvordan vi hadde det sammen

Jeg fikk aldri sørget, jeg fikk aldri tatt farvel

I løpet av et øyeblikk var livet mitt snudd opp ned

Jeg tok på meg beskyttelsen min og krøp inn i skallet mitt og prøvde så godt jeg kunne å lukke hjertet mitt, for sorg er vondt

Det gikk mange år før jeg forstod at jeg måtte jobbe for å åpne det opp igjen

Jeg kunne ikke gå rundt og være redd for å miste lenger

Jeg måtte begynne å omfavne livet mens jeg hadde det

 

Livet er jo slik at man kan ikke bestemme alt

Man tusler så godt man kan avgårde på den veien som er ens egen

Så møter man mennesker i alle skikkelser som også er på reise

Noen møter du kun i ordene i sosiale media som facebook og blogg

Det betyr ikke at du ikke kan bli glad i dem

Du blir så inderlig glad i dem, de betyr så mye for deg, du kjenner gleden inni deg ved å tenke på dem

Du ønsker dem så vel, du skulle gjerne ha ryddet veien for dem, men du vet at du kun kan hjelpe innimellom med å holde opp lykta så de ser bedre i mørket

I tillegg har du alle rundt deg real life, de som du kan ta på, klemme på

Det å samle på hjerter, gjør en så glad innvendig

Det å være glad i noen er veldig viktig

 

Åpne hjertene deres

Tør å ta inn kjærligheten til de du møter på din vei

Det gir en større lykke enn du kan ane konturene av

Det må ikke være flest mulig

Det kan være nok med noen få

Det kan være nok med en liten pus

Men kjenn på kjærligheten i eget hjerte

Kjærligheten til hjertes eier

Kjærligheten til deg selv

I dag

Everyone looks outside for everything, including love. Love is all that everyone wants. Their purpose in life is love; to love someone, to be loved, to love their car, to love their dog, to love their garden etc. But all these types of love are perishable and are destined to fade away. The love we really want is within us all the time. When we feel love, where is the love coming from? It is within us, that?s because we are love. So I need to sit in silence and get to know myself again, because when I get to know my true self I will find out that I am love. I don?t need to look for it outside. I have an imperishable supply of the most sweetest love possible within me.

~ Thought for Today

http://www.facebook.com/JustChanneling

ps. Innlegget har blitt postet før, men er blitt pusset opp.

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20973114)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>

Parinoush Saniee, De som dro og de som ble igjen

Dette er en bok alle bør lese. Den er helt fantastisk.

Dette er en av de bøkene jeg lærer veldig mye av og som øker forståelsen min.

Det handler om en storfamilie fra Iran, der noen har flyttet til andre land mens andre bor fortsatt i Iran.

Det meste står i beskrivelsen av boken men den er så mesterlig skrevet.

Først så beskylder alle hverandre for å ha sviktet og alle tror de andre har hatt det så mye bedre enn dem selv.

Deretter får vi så høre historien til hver enkelt, hva de har gått igjennom, både de som er igjen og de som dro.

Rett og slett fantastisk bra skrevet. Og fra side 235, rant ihvertfall tårene hos meg.

sitat:
Drivkraften til å leve er noe alle har i seg. Du har skjult den. Du har dekket den til med dårlige og negative tanker. Let etter den. Jeg er sikker på at du finner den. Trekk den frem igjen. Selv om den bare skulle være et bitte lite frø, kan du så, pleie og få det til å vokse. Deretter blir det en del av deg og er med deg overalt. Du kommer ikke lenger til å plages av at du mangler det. Hvis du lærer deg å se ordentlige etter, vil du finne noe som gir håp og glede overalt. For hvis du ikke klarer å endre synet ditt, vil verden oppleves som trist og kald både her og der. Håpløshet og depresjon vil være uunvågelig.

Jeg må være på utkikk etter de to første bøkene til Parinoush Saniee, Det som ventet meg og Den stumme gutten

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Font forlag og de har også sponset boken

https://www.facebook.com/fontforlag/

Fra forfatteren av bestselgeren Det som ventet meg kommer nå fortellingen om en iransk storfamilie som etter mange års atskillelse møtes igjen et sted like utenfor Iran. Bestemoren, som nå er enke og syk, har ønsket å samle sine mange sønner og døtre og deres familier etter nesten tretti år. Men etter den første gjensynsgleden kommer oppdemmede konflikter til overflaten mellom de som til ulike tider og av forskjellige årsaker forlot Iran, og de som ble igjen.

Sterke følelser preget av misunnelse, skuffelse, nag og mistro får utløp, før familiemedlemmene bestemmer seg for å snakke ut og gi sin versjon. Et sammensatt bilde av årsaker og virkninger brettes ut etter hvert som de enkelte forteller og forklarer. Livet har ikke vært enkelt for noen av dem, verken for de som dro i utlendighet til Vesten eller de som ble værende etter den islamske revolusjonen. Og aller minst for Dokhi, barnebarnet som fører dagbok og bærer på en vond og hemmelig fortid.

De som dro og de som ble igjen er en klok og usminket beretning om mennesker som fanges i begivenhetenes vold og må se i øynene at livet ikke ble slik de hadde håpet og drømt om

Ja, jeg er snart klar for et nytt cruise.

11 netter med Celebrity Reflection fra Roma.

 

 

Først skal vi innom en havn vi ikke har vært før.

La Spezia i Italia

Vi har ikke bestilt noen utflukter denne gangen.

Vi går i land og rusler litt i de ulike havnene.

Vi har jo vært i alle, unntatt La Spezia, før

Fra La Spezia er det mange utfluktsmuligheter.

Firenze, Pisa,  Cinque Terre, blant annet

http://lillasjel.blogg.no/1507895218_cruiseferie_er_toppen_av_lykke_for_meg_nr_det_gjelder_ferie_men_velg_riktig_skip_destinasjon_og_tid_p_ret.html

Utflukt til Firenze:
http://lillasjel.blogg.no/1413467000_firenze.html

Bilde stjålet fra google

 

Etter å ha ligget i La Spezia fra 07.00 til 19.00, setter vi kursen mot Villefranche.

En liten småby, nabo til Nice.

Her er det også utallige turmuligheter.

Du kan være med på arrangerte turer eller ta toget.

Nice, Eze, Cannes, St. Rafael, Grasse, Monaco osv

Villefranche:
http://lillasjel.blogg.no/1500727296_villefranche.html

http://lillasjel.blogg.no/1439145598_anthem_of_the_seas_vi.html

http://lillasjel.blogg.no/1439403216_anthem_of_the_seas_th.html

I Villefranche er det tenderbåter for å komme i land.

De leier inn store båter, så det er sjelden kø.

 

 

Så er vi klar for Barcelona.

Her skal vi ligge over natten.

Vi var med på utflukt i Barcelona i fjor, så i år står vi over.

http://lillasjel.blogg.no/1503494587_independence_of_the_seas_barcelona_juli_2017.html

Det er vel tvilsomt om jeg begir meg ut på bytur om kvelden.

Jeg er ganske så sliten om kveldene etter varme og sol hele dagen og liker godt å slappe av.

På Reflection er det også bar og levende musikk ute om kvelden.

Det blir nok en paraplydrink der tenker jeg, med utsikten over Barcelona.

Man kommer jo så høyt opp når man er på et cruiseskip, så utsikten er fabelaktig.

 

 

Etter to dager i Barcelona blir det en sjødag.

Det er bra for man trenger å slappe av litt ombord.

Det er ganske så travelt å være på cruise når man er i en ny by hver dag.

Men det er jo det som er sjarmen med cruise.

Man pakker ut kofferten og lar seg frakte fra by til by.

Så våkner man om morgenen, kikke ut og lurer på hvordan ser det ut i dag der vi er.

Herlig å være i bevegelse.

Siste sjødag i fjor var vi med på en rundtur på skipet, helt fra bunnen til broen:
http://lillasjel.blogg.no/1509714379_bak_kulissene_p_independence_of_the_seas_vi_gr_p_motorveien.html

http://lillasjel.blogg.no/1509111032_en_titt_inn_p_et_av_kjkkene_p_independence_of_the_seas.html

Jeg skulle blogge fra maskinrommet og broen også, men kom aldri så langt.

 

Jeg tok like godt over kapteinsjobben jeg.

Da er vi klar for Gibraltar.

Der har vi vært to ganger før.

Den ene gangen var vi på utflukt, i fjor gikk vi bare i land en tur.

http://lillasjel.blogg.no/1500536221_stemningsrapport_fra_independence_of_the_seas.html

http://lillasjel.blogg.no/1438442715_gibraltar_anthem_of_t.html

http://lillasjel.blogg.no/1438507259_gibraltar_anthem_of_t.html

http://lillasjel.blogg.no/1438629713_03082015.html

 

 

Etter Gibraltar drar vi til Malaga.

Det er en veldig fin by og vi har vært på flere utflukter der.

http://lillasjel.blogg.no/1379866748_malaga_marbella_og_pu.html

http://lillasjel.blogg.no/1438712596_malaga_anthem_of_the_.html

http://lillasjel.blogg.no/1504958018_independence_of_the_seas_malaga_juli_2017.html

Det er veldig fint å rusle strandpromenaden inn til sentrum.

Overalt er det hengt opp beskyttelse mot solen.

Se på de flisbelagte gatene og alle de vakre fasadene.

Jeg blir jo så henført, så Malaga gleder jeg meg til igjen.

 

 

Etter Malaga skal vi til Cartagena.

Vi har vært der en gang tidligere og syntes det var veldig fint der.

Der er det også alle disse flisbelagte gatene og flotte fasaser på hus.

Det er så mange fine Spanske byer og det er nydelig å kunne gå og rusle i gatene og ta livet med ro.

Jeg er ingen shopper når jeg er på ferie og det tror jeg gubben er glad for.

Men så stopper jeg hundrevis av ganger og tar bildet da så han er svært tålmodig.

http://lillasjel.blogg.no/1392576106_cartagena.html

Jeg kjenner jeg gleder meg veldig til både Malaga og Cartagena.

Fine byer og i rusleavstand fra skipet.

 

 Vi forlater Cartagena for å dra til Palma på Mallorca.

Her er det skyttelbusser til sentrum for det er ganske så langt å gå.

Vi får se om vi går i land eller om vi velger å slappe av på skipet.

Vi har vært i Palma mange ganger men dette er siste havnen.

Ferie er vel å ikke ha for mange planer så vi tar det som det kommer.

Å ligge på solsengen med utsikt over Mallorca er slettes ikke dumt det heller.

http://lillasjel.blogg.no/1439750657_anthem_of_the_seas_ma.html

http://lillasjel.blogg.no/1439921955_18082015.html

http://lillasjel.blogg.no/1504092678_independence_of_the_seas_palma_mallorca_juli_2017.html

 

 

Siste dagen skal vi også være i sjøen før vi er tilbake i Roma.

Jeg skriver 7 byer, for vi skal ikke innom selv Roma.

Vi drar rett til skipet som ligger i Civitavecchia, havnebyen til Roma og direkte tilbake på hjemtur.

Det er ca en time med buss fra flyplassen.

Vi bestiller bestandig full pakke med fly og transfer for da har vi reisepakkegaranti.

Skulle det oppstå noe kluss med flyene, vil Rccl sørge for å få oss ombord.

Eventuelt frakte oss til neste havn hvis det blir for store forsinkelser.

Flyet går 07.10 om morgenen og flytid til Roma er 3,1 time, så vi har forholdsvis god tid.

Da går jeg for å pakke ferdig kofferten

I dag

Når jeg så bildet av denne tallerkenen med spansk ost og skinke, tror jeg at jeg må i land likevel

For ikke å snakke om denne kaffekoppen som jeg tror er nesten den beste jeg noen gang har fått.

 

Jeg har begynt så smått å pakke til ferie.

Ja, dere ser vel hva som er viktigst.

Jeg begynner å legge frem bøker til ferien, flere måneder før vi drar.

Underveis går jeg ofte gjennom stabelen, veier for og imot.

Kjenner på dem og leser litt og kjenner etter inni meg, hvem som skal få være med.

Det er nesten så jeg har dårlig samvittighet når jeg sier at desverre, du kan ikke få bli med denne gangen.

Men du skal få stå her i hylla sammen med vennene dine.

Jo, jeg er jo bokgal.

Jeg snakker faktisk til dem, klapper og stryker på dem

Det første jeg gjør når jeg kommer frem og pakker ut, er å lage bibliotek.

Da finner jeg meg en egnet hylle og stabler opp bøkene.

Ja, tro ikke at jeg leser så mange som jeg har med.

Men jeg må ha noe å velge i, det er en del av luksusen.

I år vil vi få selskap av venner når vi drar på cruise, så det blir nok ikke så mye lest som jeg bruker.

Vi har også bare 2 sjødager så vi blir mye i land.

Jeg veide de nå nettopp, 4 kg bøker

 

De som følger meg vet at jeg er helt hekta på bøker.

Når jeg var i England nå i juni, hadde jeg en reading med en av lærerne.

Det første hun sa var at hun så meg blant stabler av bøker.

Ja, det stemmer jo sa jeg.

Ja, du bruker bøkene bevisst sa hun for å holde hjernen i gang, for jeg ser du er mye i ro hjemme.

Ja, det stemmer jo, sa jeg.

Det er nettopp det jeg gjør.

Jeg har mye alenetid hjemme og jeg har ikke mye energi, så jeg leser.

I perioder er jeg så sliten og ukonsentrert at jeg får ikke til å lese.

Men slik har det ikke vært etter at jeg begynt å trappe ned på medisiner.

Sliten ja, men ikke ukonsentrert, derfor har lesingen vært fantastisk å ha.

 

Treffer jeg noen som liker å lese, ja da snakker jeg gjerne bøker til jeg stuper.

Ser jeg noen på tog eller fly som leser en bok, blir jeg så nysgjerrig at jeg prøver å se hvilken bok de leser.

Og får jeg ikke sett det, hender det faktisk at jeg spør om hva de leser på.

Så tussete er jeg.

Jeg er jo livredd for å gå glipp av en bokperle.

Derfor snuser jeg overalt etter boktips.

Jeg dras inn i bokhandelen når jeg går forbi.

Det er som et vakuum som suger meg inn.

Hvis det er salg ja og det er det jo som oftest.

Jeg kjøper sjelden bøker til full pris, prøver å holde meg under hundrelappen.

Akkurat det samme som for en pakke snus tenker jeg, for det bruker ikke jeg penger på.

Her er det bøker istedetfor.

 

Nå er jeg jo så heldig at jeg får en del bøker fra forlagene.

Det er julaften hver gang det er pakke i postkassen.

Samme spenningen hver gang.

14 bøker har jeg funnet frem og vi blir borte 14 dager.

Det er nok i overkant, så jeg må vurdere om noen må ut.

Det kan hende jeg kan klare å legge ut en eller to, jeg er ikke helt sikker.

Jeg må veie kofferten først og se hvordan det går.

Akkurat nå leser jeg en bok fra familiereunion i Iran. konflikter som  oppstår når de møtes de som bor igjen og de som har bosatt seg i andre land.

De som dro og de som ble igjen, Parinoush Saniee

En fantastisk skrevet bok, omtale kommer senere, i dag eller i morgen.

For oss leseglade lesegale er det aldri kjedelig

I dag

 

Therese Lund Stathatos, Min ulydige mor

Ja, det var boken sin det. Dette er en roman svært mange vil like, det er jeg sikker på. Vi følger hovedpersonen Helen fra hun er barn til hun er voksen.

Boken handler om at livet ikke er så enkelt å planlegge på forhånd. Å skulle gjøre alt så riktig, blir kanskje ikke riktig likevel. Jeg forundret meg litt over Helen, for hun tok noen merkelige valg, men livet er vel egentlig sånn, vi tar ikke bestandig de mest fornuftige valgene til enhver tid.
Noen ganger ble jeg rettelig irritert også, når hun er rasende på mannen sin, uten å tenke over at hun selv har noen svin på skogen som hun har hemmeligholdt.  Men det er jo bra det ikke er en roman om en glansbildefigur, for de finnes det få av her i verden og de ville da vært kjedelig å lese over 500 sider om.  Her skildres et liv rett og slett med alle de valg vi står overfor fra barn til voksen.  Anbefales alle som liker romaner av type Elstad og Vassmo.

Sitat:
Hvor godt kjenner vi våre venner? Hva vet vi om drømmer og lengsler? Hva  vet vi om traumer og skuffelser? Vi tror vi kan tolke bevegelser, blikk og ord, men vi er ikke skrudd sammen slik at vi kan se inn i menneskesjelen. Vi kan ikke en gang lese oss selv. Vet jeg hvem jeg er, hva jeg er, hvorfor jeg er som jeg er? Vet jeg hva jeg egentlig forventer av dette livet?

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bokelskere.no men boken er sponset av Panta Forlag og den kan kjøpes hos de fleste bokhandlere.

https://www.facebook.com/pantaforlag/

Beathes Bokhjerte skriver mer omfattende om boken hvis du vil vite mer av handlingen

https://beathesbokhjerte.no/2018/06/06/min-ulydige-mor-av-therese-lund-stathatos/

Et gnistrende psykologisk familiedrama. En bok om livet, om illusjoner og misforståelser.
Helen er et vidunderbarn som vokser opp på Nordberg i Oslo. Hun spiller a-mollkonserten i en alder av tolv, er flink på skolen og løftes frem av familien. Som liten jente får Helen vite at moren angrer på livet sitt, at hun ikke gjorde noe med evnene sine. Helen bestemmer seg for at hun skal gjøre alt riktig. Men det viser seg å være vanskeligere enn hun hadde trodd. Helen får prestasjonsangst og bryter ut, går sine egne veier. Hun er trassig, sterk og svak, egenrådig og kreativ. Vi følger henne til Paris, Aten og New York, til de greske øyer og til havet. Vi følger henne gjennom et utsvevende bohemliv, som karrierekvinne og arbeidsledig, ektefelle og mor, gjennom gledesrus og bunnløs fortvilelse.

Min ulydige mor er en rik og dypt innsiktsfull roman om liv og død, om valg, samfunn og familieliv. En gripende roman om drivkreftene bak de livsvalg en kvinne tar, og prisen hun betaler for å leve på utsiden.

 

Noen møter er så vakre

Så inderlig vakre at ordene ikke kan beskrive de

Det finnes ikke vakre nok ord

Når sjelene møtes på et høyere plan

Der man ikke kan se hverandre fysisk

Der man må føle nærværet

 

Der er det en kjærlighet så stor

Tårene renner nedover kinnene

Av glede

Av takknemlighet

Det er så nært

Det er så vart

Det er en inderlighet så ekte

 

Livet på jorda er bare et vindpust

Vi lar kroppen være igjen når vi drar

Så fortsetter livet som før

I en annen dimensjon

Fortsatt er vi den samme

Det jordiske livet er bare en begynnelse

Det er da vi blir gitt en sjel

Vi fødes som menneske 

Vi lever et jordisk liv

Før vi så går ut av tiden

Mennesket blir så til ånd

Evig liv, evig utvikling

Når vi så møtes i energiene, er lykken stor

Det er da det føles så stort at man ikke har ord

Man må bare føle

Takknemligheten er stor 

Takk for at vi får disse møtene 

Møter mellom himmel og jord

I dag 

 

 

Et ikke tilfeldig men veldig vakkert møte

Ja, slik ble det i dag

Jeg har en sterk indre stemme

Den bruker jeg som oftest å følge

Det er ikke noe ond stemme, men en god stemme

Det er ikke noe tvangstanker

Det er en indre stemme som snakker til meg

Du har den helt sikkert du også, men kanskje tenker du ikke sånn på den,som jeg gjør

Men av en eller annen grunn, har nå jeg i årenes løp, begynt å gjøre som denne stemmen sier

Hvis jeg føler det er riktig

Det er viktig

Jeg har jo fri vilje

 

I dag var jeg hos frisør

Men egentlig begynte historien i går

For jeg hadde planlagt å besøke en venninne etter frisøren i dag

Stemmen sa imidlertid at det kunne jeg gjøre i går ettermiddag

Så det gjorde jeg da

I dag dro jeg til frisør og allerede i går sa stemmen at i dag kan du kjøpe med deg lunsj hjem

Hvor har jeg lyst til å kjøpe den skal tro

Jo, jeg fant ut at på Sødahlhuset skulle jeg kjøpe noe godt å ta med hjem

Jeg hadde ikke noe lyst på noe som helst de hadde andre steder, akkurat i dag

Men etter frisør, ja da var jeg innom en klesbutikk, hadde en tilgodelapp som jeg brukte opp

Og så sa stemmen at jeg bare måtte inn på bokhandelen og se om det var flere pocket jeg ønsket meg

Og det var det jo selvfølgelig, 4 nye fikk bli med hjem

Så var jeg klar for lunsj

Jeg sa inni meg at er det ledig parkering utenfor Sødahlhuset, ja da skal jeg dit

Her på bygda parkerer vi jo utenfor butikken, ikke langt i fra.

Der var det ingen parkering og jeg tenkte at ok, da skulle jeg ikke dit.

Det er åpnet ny kafe like ved der jeg bor, så da drar jeg dit.

Jeg vet at de har god mat.

 

I det jeg parkerer utenfor der, parkerer en annen bil. akkurat samtidig.

Det viser seg at der var det tre godt voksne damer, som jeg kjenner godt.

En av de har jeg lenge hatt planer om å besøke så det var koselig å møte de.

De ba meg ta en kaffe sammen med dem og det takket jeg ja til.

Ettersom praten går, forstår vi vel alle at dette møtet ikke var tilfeldig.

En av de hadde mistet mannen sin for ikke så lenge siden.

Hun begynte å snakke om Lillasjel og ordene jeg skrev.

Og så kom vi inn på temaet om våre nære og kjære som vi ikke kan se lenger.

Alle damene hadde mistet noen de var svært glad i.

De var omgangsvenner med mine avdøde foreldre

Jeg kjenner plutselilg sterkt nærværet.

Jeg blir rørt og jeg får gåsehud og tårer i øynene og kjenner energiene sterkt.

Jeg fornemmer at de alle er samlet rundt sine.

En enormt rørende kjærlighet kjennes på kroppen.

Jeg får et bilde av den ene som spiller trekkspill for oss.

To av herrene var spillemenn og brukte å spille sammen.

Ja, da spiller de vel Finnskogsvalsen, sier en.

Ja, når den dukker oppp i hodet ditt akkurat nå, så spiller de nok den, sier jeg.

Den ene damens sønn, hadde vært død i 11 år og hadde hatt bursdag nå for to dager siden.

Slike minnedager er ofte svært følelsesmessig tøffe og da er de som har gått bort, oss ekstra nær.

I det jeg takker for meg og kjører hjem, kjenner jeg tårene renne.

Det er en sånn inderlig kjærlighet i disse møtene.

Det er så trist, noe vi også snakket om, at mange er så redde for denne kontakten

Våre nære og kjære er bare glad i oss.

De trenger seg ikke på, men kommer når vi ønsker det.

At dette møtet ble arrangert er jeg helt sikker på.

Ja, helt sikker, betyr at dette er min tro, dette tror jeg på.

Alt la seg til rette, så vi skulle parkere utenfor den kafeen samtidig.

De hadde ikke vært der før, for de bor et godt stykke unna.

Jeg kjenner en enorm takknemlighet for at jeg får disse vakre opplevelsene.

Svært, svært takknemlig

I dag