Av og til må jeg le riktig godt av meg selv

En blogger har et innlegg der hun spør om hva vi samler på

Ja, jeg har jo blogget før om min sensitive hjerne som hele tiden jobber på høygir

I går sendte ett av disse menneskehjertene mine, et nytt innlegg til meg om akkurat det

Det kan du lese hvis du klikker på denne linken:

Test deg selv: Er du høysensitiv? – Tara

Før var jeg så fortvilt over dette hodet mitt

Hvorfor skulle jeg være sånn

Tanker flyr i all retninger, jeg suger til meg alle følelser, gjør store ting ut av bagateller, vimser rundt både fysisk og psykisk

Etter å ha lest litt om at vi er mange som er sånn, faktisk 20 %, ja da ble det en fonøyelse

Nå ville jeg aldri i verden vært uten det forvirrede hodet mitt som midt i kaoset er en ekspert på å ta inn ord og bilder og sortere dem logisk

Jeg ville ikke vært uten alle disse signalene som dukker opp fra ingen steder

Det er så inspirerende

Og nå har jeg jo i tillegg tatt ordene i bruk, hurra, sier jeg

Nå kan jeg skrive ut noe av det som kommer seilende inn fra alle kanter

 

Ja, sånn er en høysensitiv hjerne, den flyr av sted på vinger

Hvor var vi

Jo hun spurte hva vi samler på

Uten å tenke en mikrodel av et sekund svarte jeg menneskehjerter

MENNESKEHJERTER

Nå er jeg ihvertfall blit gal

Nei , jeg er ikke blitt gal, jeg er blitt glad

Jeg er blitt veldig glad, nærmest euforisk glad og ydmyk og takknemliig

Det er stor stas å få samle på menneskehjerter, for jeg elsker jo menneskemøter, eller sjelemøter som jeg liker å kalle dem

 

Så ja, jeg samler på menneskehjerter.

De blir sendt meg i møte i alle fasonger

I korte øyeblikk eller mange år

De kommer seilende inn, noen så forsiktig at jeg inesten ikke merker de

Andre kommer med dunder og brak

De kryper oppunder huden min og sniker seg inn i hjertet mitt

Ja, de som kommer med dunder og brak, de hopper jo rett inn uten å spørre en gang

Kaboom og de er på plass og velkommen til deg liksom

Der finner de seg vel tilrette sammen med alle de andre som er der fra før

Det blir aldri fullt, hjertet mitt blir bare større og strørre

Noen ganger svulmer det sånn av glede og takknemlighet at jeg lurer på om det vises utenpå

 

Det er ingen som forlater hjertet mitt igjen

Det kan være at jeg må velge bort noen av dem real life,  for det gagner meg ikke å ha dem rundt meg

Det vil ikke si at jeg kaster dem ut fra hjertet mitt

Der vil de likevel ha en plass til evig tid

Det de har betydd for meg, blir jo ikke borte, selv om vi ikke deler hverdag lenger på samme måten

 

Noen er igjen som svake minner, nesten en usynlig bit som jeg vet er der, men ikke får tak i

Det er minnet etter pappaen min som gikk bort når jeg var 11 år

Den biten er litt sår ,også for jeg husker så lite

Jeg husker han ikke

Jeg husker ikke hvordan vi hadde det sammen

Jeg fikk aldri sørget, jeg fikk aldri tatt farvel

I løpet av et øyeblikk var livet mitt snudd opp ned

Jeg tok på meg beskyttelsen min og krøp inn i skallet mitt og prøvde så godt jeg kunne å lukke hjertet mitt, for sorg er vondt

Det gikk mange år før jeg forstod at jeg måtte jobbe for å åpne det opp igjen

Jeg kunne ikke gå rundt og være redd for å miste lenger

Jeg måtte begynne å omfavne livet mens jeg hadde det

 

Livet er jo slik at man kan ikke bestemme alt

Man tusler så godt man kan avgårde på den veien som er ens egen

Så møter man mennesker i alle skikkelser som også er på reise

Noen møter du kun i ordene i sosiale media som facebook og blogg

Det betyr ikke at du ikke kan bli glad i dem

Du blir så inderlig glad i dem, de betyr så mye for deg, du kjenner gleden inni deg ved å tenke på dem

Du ønsker dem så vel, du skulle gjerne ha ryddet veien for dem, men du vet at du kun kan hjelpe innimellom med å holde opp lykta så de ser bedre i mørket

I tillegg har du alle rundt deg real life, de som du kan ta på, klemme på

Det å samle på hjerter, gjør en så glad innvendig

Det å være glad i noen er veldig viktig

 

Åpne hjertene deres

Tør å ta inn kjærligheten til de du møter på din vei

Det gir en større lykke enn du kan ane konturene av

Det må ikke være flest mulig

Det kan være nok med noen få

Det kan være nok med en liten pus

Men kjenn på kjærligheten i eget hjerte

Kjærligheten til hjertes eier

Kjærligheten til deg selv

I dag

Everyone looks outside for everything, including love. Love is all that everyone wants. Their purpose in life is love; to love someone, to be loved, to love their car, to love their dog, to love their garden etc. But all these types of love are perishable and are destined to fade away. The love we really want is within us all the time. When we feel love, where is the love coming from? It is within us, that?s because we are love. So I need to sit in silence and get to know myself again, because when I get to know my true self I will find out that I am love. I don?t need to look for it outside. I have an imperishable supply of the most sweetest love possible within me.

~ Thought for Today

http://www.facebook.com/JustChanneling

ps. Innlegget har blitt postet før, men er blitt pusset opp.

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20973114)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>