Ja det slår meg at du går rett inn i energiene du har av dine avtrykk . Da er det viktig å balansere avtrykkene. Gjør også noen endringer. Forandre hvor du sitter,det du gjør . Legg en plan over hva du skal gjøre hver dag . Det som er viktig er å ikke gå inn på autopilot. Det gjør vi automatisk når vi gjør det samme hver dag . Tankesettet må skifte spor. Skriv affirmasjoner og lev som om det allerede har skjedd .
Jeg tenker at det var en ny tanke, sette meg i en annen stol, gjøre endringer i rommet.
Jeg har fått loftstue og har hatt planer om å lage meg en liten skrivestue der.
Et skrivebord med utsikt over sjøen.
Foreløbig er det barnebarna som regjerer der oppe.
Men det er da jeg begynner å le.
Endringene har nemlig allerede begynt, uten at jeg har forstått sammenhengen.
Det første jeg gjorde i høst var å kjøpe nye gardiner, blå gardiner.
Jeg har ikke hatt blå gardiner før.
Deretter kjøpte vi ny salong og to nye stoler.
Vi har bestilt ny spisestue og over jul skal stuen bli helt ny.
Wow, jeg ler og ler.
Helt av seg selv, skjer det endringer som vil hjelpe meg å endre tankene mine.
Eller er det helt av seg selv?
Er det tilfeldig?
Eller tiltrekker jeg meg det jeg skal ha fordi jeg er i flyt?
I dag
I tillegg har min lille barnebarn-toåring pyntet vinduet mitt. Hver gang jeg ser dit, gleder det meg å se. Han var så engasjert når han holdt på. Jeg vet ikke om jeg har hjerte til å ta de bort. Kanskje skal jeg bruke det som en påminnelse til endring 😀 Det er nå en form for adventstjerne det der også. Alt kommer an på hva man ønsker å se. 🙂
Sikkert ikke tilfeldig at jeg har sett på disse gardinene lenge. Jeg har tenkt at jeg skulle kjøpe de når de kom til halv pris og det var de selvfølgelig nå, når det passe meg å kjøpe de.
November har vært en fin lesemåned, mange fine bøker og et par som jeg ikke likte.
Først ute var en bok som satte seg fast skikkelig og vil bli husket og anbefalt, nemlig Mischling, av Affinity Konar. Den er basert på virkelige hendelser fra konsentrasjonsleiren Auschwitz, der Dr Mengele utførte grusomme eksperimenter med tvillinger. Selv om historien er grusom, klarer Konar å skrive den på en fin måte, der det også skinner igjennom hvordan tvilllingene Pearl og Stasha dissosierer seg og de lager seg fantasibilder i hodet for å holde ut og for å fjerne seg fra det vonde som skjer dem. Bør egentlig leses av alle, men jeg har forståelse for at noen ikke greier å lese det som er så vondt.
Kåret til ÅRETS BESTE BOK av blant annet New York Times, Amazon, Publishers Weekly og Elle.
«Konar har en uortodoks tilnærming til [Mengeles] grusomheter: Hun skildrer dem vakkert, lyrisk, med fabelens språk.» ? The New York Times
Adskilt av krig. Forbundet av blod.
I 1944 ankommer de 12-årige tvillingsøstrene Pearl og Stasha til Auschwitz sammen med sin mor og bestefar ? og tusenvis av andre jøder. De to jentene havner i den delen av leiren som gikk under navnet «Mengeles Zoo», der Josef Mengele utsatte tvillinger og krøplinger for redselsfulle genetiske og kirurgiske eksperimenter. Pearl og Stasha søker tilflukt i sin mystiske tvillingidentitet, et privat univers av hemmelige leker, gåter og språk som skjermer dem fra leirens grusomheter, og de fordeler byrdene: «Stasha skulle ta det morsomme, framtiden og det vonde. Jeg skulle ta det triste, fortiden og det gode.» Men Mengeles grenseløse ondskap ribber dem for deres felles identitet, og gradvis mister de båndet til hverandre under vekten av skyldfølelse og smerte.
En vinterdag forsvinner Pearl. Stasha sørger over sin tvillingsøster, og etter at Den røde armé frigjør leiren, tar hun seg gjennom det krigsherjede Polen og trosser hungersnød, kaos og fiendtlige landsbyboere med to mål for øye: Å finne sin forsvunne tvilling og stille Mengele til regnskap for hansgrusomheter.
En rystende og brutal, men svært vakker og poetisk roman om kjærlighetsbånd og håp.
Neste bok ut var en inspirasjonsbok, gitt meg av forfatteren Svein Harald Røine. Den heter Modig, finn ditt hverdagsmot. Den handler om hans vei til å bli foredragsholder og coach og etter å ha sett videoklippene på youtube, må jeg si at både foredragene og boken er svært inspirerende. Han byr på seg selv, også sine tabber og jeg lo godt mange ganger.
Noen tror kanskje at en sånn bok er for ledere og de som har store karrierer, men jeg finner den inspirerende for meg som går hjemme hele dagen. Jeg trenger nemlig også inspirasjon og mot. Det er derfor en fin bok for å få et løft i hverdagen, for oss alle, uansett yrke eller hverdagsituasjon.
Anmeldelsen, samt youtube klipp, finner dere i linken under:
En herlig, forfriskende og innsiktsfull bok om å bli modigere. Denne boken gjør noe med deg! Anbefales!» Mia Törnblom
Tenk deg at hver dag i livet er representert av en Post-it lapp. Hver dag rives en lapp av. Den kommer aldri tilbake. Er du fornøyd med hva det står på lappene? Eller drømmer du om at det står noe annet?
For Svein Harald Røine innledet dette viktige spørsmålet en prosess der han lot seg utfordre til å takle uvante situasjoner og teste sitt hverdagsmot. Det er en historie med humor og driv, overraskende situasjoner og tankevekkende vrier. Du får nyttige verktøy til å kartlegge hva du ønsker å gjøre med livet ditt, og gode teknikker for å forankre beslutninger og mål.
En engasjerende beretning som inspirerer deg til å bli modigere, til å utfordre din egen komfortsone, prioritere det som er viktig i livet ditt, og leve mer i tråd med det du drømmer om!
Jeg likte svært godt Piken med perleøredobb av Tracey Chevalier. Jeg var derfor veldig spent når jeg skulle lese Den nye gutten. Det står at det skal være William Shakespeares Othello, gjenfortalt, men jeg hadde nå ikke lest Othello og tenkte at det hørtes spennende ut.
For meg ble det den dårligste boken jeg har lest i 2017. En gedigen nedtur. Handlingen er lagt til en skoleklasse i Usa på 1970 tallet der en ung, mørkhudet gutt kommer inn i en hvit klasse. Egentlig et spennende tema. Det jeg synes ødelegger er at hele boken handler om forhold. Helledussan de er 11 år gamle og det er bare snakk om forhold og bedrag og sjalusi. Hvilken 11 åring sier at kjæresten bedrar en. Er det jeg som ikke har fulgt med i timen eller hva skjer. I et avsnitt blir en gutt sendt hjem fra skolen fordi han har strøket ei jente over kinnet, det er ikke lov med berøring. I neste øyeblikk kysser de og holder rundt hverandre uten at det er noe problem. Hele boken handler om disse forholdene. Nei, dette var en skuffelse for meg. Jeg var så skuffet at den har ikke en gang fått en egen anmeldelse.
Jeg tenkte kanskje at denne boken er beregnet på ungdom, men jeg villle ikke latt mine barn lese denne i en alder av 11 år.
Bilde og tekst hentet fra Aschehoug og de har også sponset boken
En forstad til Washington på 1970-tallet. Osei Kokote er diplomatsønn. Han er svart. Nok en gang skal han begynne på en skole med bare hvite elever. Han vet at hvis han skal overleve, må han finne seg en alliert. Mot alle odds blir han venn med den mest populære jenta på skolen. Men Ian, en av de andre guttene i klassen, tåler ikke at Osei og Dee er i ferd med å bli venner. Ved skoledagens slutt er ingenting som det var.
Forfatteren av PIKE MED PERLEØREDOBB lar seg inspirere av Shakespeares Othello, og har skrevet en nydelig bok om barn i en sårbar fase i livet.
Heldigvis ble neste bok,noe helt annet. På tvers av solen, Corban Addison. Handlingen er lagt til India. En tsunami raserer hjemmet til søstrene Ahalaya og Sita og de står ribbet tilbake, uten hjem og familie. De forstår at de må komme seg i sikkerhet og begir seg ut på veien til klosteret der de går på skole. Men på veien dit, blir de kidnappet og solgt til menneskehandlere, for at de skal selges til sexindustrien.
I Washington D.C er advokaten Thomas Clark i en livskrise etter at hans indiske kone har dratt tilbake til India og han har mistet jobben. Han blir vitne til at en ung jente blir kidnappet og det gir han inspirasjon til å dra til Inda og verve seg til frivillig arbeid. De jobber for å frigi unge jenter fra de kyniske menneskene som selger dem som sexslaver.
Han blir derfor med på en intens jakt for å finne de to søstrene. De finner den eldste men å finne den yngste blir vanskeligere. Disse jentene er såkalt uåpnede pakker, dvs de er jomfruelige, så de er derfor svært verdifulle for kidnapperne.
For meg er det helt uforståelig at det finnes så mange menn ute i verden som kjøper disse type tjenester og er helt skruppelløse og uten empati.
Tekst under bilde hentet fra Bastion forlag. Boken er sponset av meg selv.
Etter at en tsunami raserer deres hjemby ved kysten av India, sitter 17-årige Ahalaya Ghai og hennes 15 år gamle søster Sita tilbake uten foreldre og uten hjem.
Mens de kjemper for å komme seg til tryggheten i klosteret hvor de går på kostskole, bortføres de av menneskehandlere og kastes ut i en skjult verden av seksuell vold og ulovlig handel, en verden hvor et barns uskyld er det mest verdifulle bytte.
Halvveis på den andre siden av jorden, i Washington D.C., opplever advokaten Thomas Clarke kriser både privat og i sitt yrke. Han tar en skjebnefylt avgjørelse når han bestemmer seg for å ta et sabbatår og arbeide gratis i India for en frivillig organisasjon som bekjemper landets menneskehandlere. Når han blir kjent med Ahalaya og Sitas historie, gjør Clarke det til sin personlige oppgave å redde dem og iscenesetter en dødelig kamp mot et internasjonalt nettverk av hensynsløse kriminelle.
På tvers av solen strekker seg over tre kontinenter og to kulturer og er en uforglemmelig reise gjennom det moderne slaveris underverden og inn i det mørkeste av menneskets indre.
Neste bok ut er Det uimotståelige blåbærbakeriet av Mary Simses. Bøker som skal leses på ferie, liker jeg lettleste og underholdende. Dette var en hyggelig og lettlest bok uten den store spenningen, på grensen til for lett for meg. Jeg ville ikke gått glipp av noe om jeg ikke hadde lest den. Men mange synes dette er kjekk lesing og lettlest er den ihvertfall, lest på få timer.
Det handler om Ellen som mister mormoren sin. På dødsleiet ber mormoren henne om å dra til den lille hjembyen hennes Beacon i Maine og levere et brev til en mann. Hun finner ikke mannen, som viser seg å være mormorens ungdomskjæreste. Han har gått bort,men hun finner hans nevø, som redder henne når hun holder på å drukne. Ellen lever et hektisk liv i New York og planlegger å gifte seg med Hayden Croft. Hun har derfor egentlig ikke tid til å levere noe brev. Men plutselig finner hun visst tid likevel og komplikasjonene kan begynne, slik de alltid gjør i denne type bøker. Litt for forutsigbart for min del.
Hva om drømmen om et enklere liv uventet dukker opp, og den viser seg å være helt uimotståelig?
Den fremgangsrike Manhattan-advokaten Ellen Branford har lovet å oppfylle sin mormors siste ønske – å finne hennes gamlekjæreste fra hjembyen og overrekke det siste brevet hun har skrevet til ham.
Ellen drar fra sitt fasjonable og travle liv i New York, hvor hun lever med forloveden og businesspartneren Hayden Croft, til den lille byen Beacon i Maine, mormorens hjemby. Blåbærengenes hjemsted.
Men det som var planlagt som en dagstur blir raskt noe annet da hun nesten drukner i den iskalde sjøen og blir reddet av en lokal snekker. Redningsaksjonen gjør Ellen til en lokal berømthet, noe som kanskje hjelper, eller gjør det mer vanskelig å avdekke en fortid som mormoren har prøvd å holde skjult. Etterhvert som Ellen oppdager mer om mormorens liv og om seg selv, blir det klart at et døgn i Beacon kan forandre alt.
Det uimotståelige blåbærbakeriet er en varm og deilig debutroman om å finne mening i et enklere liv og om å finne ut hvem som ligger ens hjerte nærmest.
Da var det klart for litt spenning. Den digitale festning av Dan Brown. Dette er Dan Browns debutbok. Han skrev jo flere bøker, før populariteten hans tok av. Denne kom i 1998 og er en av to bøker som ikke handler om professor Robert Langdon. For meg spiller ikke det noen rolle, Dan Brown er for meg genial. Jeg elsker bøkene hans. Enda har jeg en til på leselisten, Iskaldt bedrag og jeg gruer meg nesten til den er lest, for da er det jo pause mellom meg og herr Brown. Han gav jo ut Opprinnelse nå i høst, så det blir vel en stund til neste bok, skrekk og gru.
Den digitale festing handler om kryptering og løsing av koder. De har funnet opp den optimale kodeløsemaskin, som knekker alle koder i verden. Men en dag blir den stående å gå og gå, uten å klare å knuse koden og det skal være helt umulig. Maskinen er holdt hemmelig, men nå ser det ut som de blir presset til å fortelle om den og alle verdens info vil bli gjort tilgjengelig for alle, noe som vil være katastrofalt. Kappløpet starter med å finne ut hvem som står bak, hvem er venn og hvem er fiende og når de å redde situasjonen før det er for sent, skal tro. Litt vanskelig å komme inn i fra starten, men det går ikke mange sidene før man er hektet og da er man oppslukt til siste side i ekte Dan Brown stil.
Når NSAs uovervinnelige supercomputer stilles overfor en mystisk kode den ikke klarer å knekke, blir sjefskryptograf Susan Fletcher tilkalt. Det hun avdekker, sender sjokkbølger gjennom maktens korridorer. NSA, en av USAs mektigste og hemmeligste organisasjoner, blir holdt som gissel med en kode som er så genial at den vil lamme landets samlede etterretning. Susan fanges i et desperat kappløp på liv og død. Hun opplever svik på alle kanter, og må ikke bare kjempe for sitt land, men også for mannen hun elsker.
De hemmelige barna av Alison Mc Queen har stått på innkjøpslisten min lenge. Jeg var glad når jeg fant den på biblioteket på Independence of the seas, sammen med Den digitale festning. Etter at jeg hadde lest den, ble den lagt i gratiskassen på sjømannskirken i Arguiniguin Jeg liker dette at bøker er i bevegelse fra land til land, fra menneske til menneske. Jeg gir derfor bort mesteparten av det jeg har lest, så de kan glede noen andre.
I de hemmelige barna er vi tilbake i India. Og igjen er det to søstre som har hovedrollen. I kolonitiden var det vanlig at britiske plantasjedrivere tok innfødte elskerinner, selv om det offisielt var en skam. Disse barna ble derfor oftest utstøtt fra begge verdener, som en halvkaste ingen ville ha.
De to søstrene Serafine og Mary lever sine første år i lykkelig uvitenhet om dette. De tilbringer tiden i huset til moren, der hun blir plassert sammen med tjenere og oppe på plantasjen sammen med faren. Men etterhvert tilspisser situasjonen seg. Faren må finne seg en godkjent hustru og har mindre tid til barna og moren blir mer og mer selvopptatt, i offerrollen og drikker mer og mer alkohol. Faren gifter seg, men barna lever i troen på at hustruen er hans søster helt til sannheten går opp for Serafine, som er eldst. Hun innprenter den yngre søsteren at de må aldri fortelle hvor de kommer fra for da blir de utstøtt. De blir sendt til klosterskole og senere utdanner de seg til sykepleiere.
Nå er disse jentene nok heldig i forhold til hva som var virkeligheten den gang, for farens hustru godtar de to jentene og faren er veldig glad i dem og sørger for at de har det de trenger. Det var nok mer vanlig at ingen ville vite av disse barna, så jeg føler vel at litt glorifisert er nok historien. Virkeligheten var nok en annen og mer brutal. Men en bra bok som fortjener å bli lest.
India 1925. Britiske James MacDonald driver en teplantasje i provinsen Assam. Han trives i India, og har ikke noen hast med å gifte seg med en av de mange kvinnene som blir sendt til imperiet med det mål for øye å finne seg en ektemann. I stedet tar han en ung indisk kvinne som sin konkubine, uten å ane hvilke konsekvenser det skal få. Forholdet blir begynnelsen på historien om søstrene Serafina og Mary, som vokser opp mellom to verdener. Ingen vil vedkjenne seg dem, og de faller utenfor i alle lag av det indiske samfunnet. Når krigen kommer og India blir delt, må de to søstrene se sannheten om foreldrene i øynene, og på egen hånd lete etter et sted å høre til. Det blir en reise full av forbudte spørsmål, skjulte svar og vanskelige avgjørelser. Søstrene må foreta valg som kommer til å prege resten av livet deres, og Mary lover Serafina å holde på en mørk hemmelighet – så lenge de begge er i live
Etter det tok jeg fatt på en bok jeg var spent på om den var bra eller dårlig, nemlig Lys i mørket, Judith Redline Coopey. Jeg har ikke sett noen har omtalt denne før og jeg kjøpte den på impuls, som en av tre for 199,- på Boklageret. Jeg sier at la deg ikke lure av forsider, men les bakpå boken og bruk stemmen inni deg når du skal finne bokskatter.
Jeg elsket den, jeg ville ikke at den skulle ta slutt. I starten funderte jeg litt, lurte på om det var en skolestil, men så ble jeg mer og mer hektet. Og jeg savner den enda, denne herlige følelsen av en fantastisk fin leseopplevelse, å få ta del i en historie som er ukjent for deg.
Det handler om Den underjordiske jernbanen. Det er det de kalte fluktruten som slaver brukte for å komme seg til friheten i Canada, godt hjulpet av kvekerne. Jeg har ikke lest om dette før, ikke om kvekerne heller. De er sterkt i mot slaveri og undertrykkelse.
Vi følger Ann og hennes familie som vier livet sitt til å hjelpe slavene. Kvekerne er jo gjerne store familier og det er det her også, og de møter sine utfordringer. Jeg elsker oppfatningen til Ann der hun fortsetter å hjelpe, også de som ikke er så enkle å ha med å gjøre, for på bunnen er gjerne de dem som trenger det mest, de greier bare ikke å vise det. En hjertevarm historie om kjærlighet, men ikke bare mellom to, men til sine medmennesker.
Dette er en bok for alle, både menn og kvinner, unge og gamle. En bok jeg vil huske.
Jesse og Ann Redfield er bror og søster, og fredelige kvekere, men er de innbitte motstandere av slavedriften. Jesse leder den underjordiske jernbanen, som er en fluktrute for slaver på vei mot Canada. Det de gjør for å hjelpe slavene, er farlig, særlig når naboene begynner å mistenke hva som foregår.
Da Jesse en dag vender hjem sammen med Josiah, en slave på rømmen, er de begge døden nær av difteri. De overlever, men Josiah er syk i mange måneder og må overvintre på gården. Det gjør at Ann tilbringer mye tid sammen med ham. Hun lærer ham å lese, og de blir nære venner. Men en dag skjer det noe som setter vennskapet på prøve, og som får alvorlige følger for dem begge.
Den andre boken i 3 for 199,- var svensk krim, ukjent for meg. Kommer aldri mer tilbake, Hans Koppel. Hans Koppel er et psevdonym for Petter Lidbeck. Det vrimler jo av nordiske krimforfattere for tiden og mange skriver kjempebra krim. Dette var en skuffende bok, veldig skuffende, bare så vidt jeg gadd å lese den ferdig.
Ylva er på vei hjem til mann og barn fra jobb, når hun blir kidnappet av et ektepar. De holder henne fanget og mannen misbruker henne seksuelt. Det er ingen etterforsking fra politi. Kun en journalist som er litt interessert og som ser sammenhengen men ingen hører på han. De fleste tror det er mannen som har tatt livet av henne og dumpet henne, men de etterforsker ikke det heller. For meg fantes det ikke spennende i det hele tatt. Til og med slutten var tåpelig. Vi får mest høre om hverdagen til Ylvas mann og datteren og hvordan livet deres fortsetter uten moren. Beklager Koppel, det der var dårlig.
Mike og Ylva Zetterberg bor med sin datter i en villa like utenfor Helsingborg. En dag kommer ikke Ylva hjem fra jobben, og ettersom tiden går, må Mike innse at det har hendt henne noe grusomt. Og sakte, men sikkert må han takle sorgen og gå videre. I mellomtiden sitter Ylva i en kjeller i nabohuset, der hun mishandles seksuelt og psykisk. Kidnapperne har satt opp et overvåkningskamera mot huset hennes, og ettersom dagene, ukene og månedene går, må Ylva se på at livet til ektemannen og datteren langsomt normaliseres. Dette er en thriller om hevn, sorg, sinne og avmektighet. Og den rokker ved vårt verste mareritt, at vi er erstattelige, også for dem som elsker oss. At tiden heler alle sår, får en ny, bittersøt smak i denne nervepirrende romanen. Hans Koppel er pseudonym den svenske barnebokforfatteren Petter Lidbeck bruker når han skriver for voksne.
Da var det over til Clarksville, Missisippi. Enda det står utenpå boken, fikk ikke jeg med meg at Alligatorvannet er skrevet at samme forfatter. I så fall skulle den vært med i kofferten. Jeg tok den nemlig ut i sorteringsfasen. Jeg har jo med 14-15 bøker når vi er på 14 dagers ferie. Jeg må ha flere å velge blant og er bestandig redd for å ha for lite. Det dukker ofte opp et par ekstra også, der det er bokhyller man kan plukke fra. Alligatorvannet gleder jeg meg til, for jeg likte svært godt livet i Catfish Alley. Livet i Catfish Alley er impulskjøp, pocket til kr 49,- Det er helt fantastisk hvor mye bra lesestoff man får i bokhandlere nå for tiden, til en billig penge. Det gjør ikke meg noe å kjøpe pocket for oftest gir jeg dem videre. Jeg har kun noen forfattere jeg samler på.
Enda en forfatter som skriver hjertevarmt om vonde temaer, også her problematikken med rasisme. Vi starter i nåtid og holdninger henger igjen også i dag, men historien spinner etterhvert tilbake til 1930 årene.
Roxanne er egentlig ganske så fordomsfull når hun tar på seg oppgaven med å finne historiske bygninger brukt av den svarte befolkningen, for å innlemme i byvandringen. Hun kommer i kontakt med den eldre damen Grace og hennes bekjentskaper og litt etter litt avdukes historien til disse menneskene og bygningene. En svært god bok etter min smak. Det er koselig å følge historien, men også trist det som skjedde.
Roxanne Reeves er med i en komité som arrangerer byvandring i Clarksville, Mississippi. Da hun får i oppgave å gi en omvisning i det tidligere afroamerikanske samfunnet, er hun først skeptisk. Hva i all verden kan være interessant ved det? Motstrebende går hun med på det og finner ut at hun trenger en guide.
Grace Clark var i mange år lærer ved den svarte grunnskolen, og den eldre kvinnen ser seg villig til å hjelpe Roxanne dersom hun kjører henne rundt og skriver ned historiene. Grace tar henne med til Catfish Alley, til hus som er falleferdige eller borte nå, men som har så mange historier knyttet til seg.
Mens Roxanne lytter til Grace, får hun øynene opp for mennesker som i alle år har vært usynlige for henne. Hun forflyttes tilbake i tid, til 1931, da en hvit manns hat mot Graces bror, Zero, førte til hendelser som forandret deres liv for alltid.
Siste bok ut i november ble Vi ba aldri om vinger, Vanessa Diffenbaugh. Er det noen som enda ikke har lest Blomstenes hemmelig språk. skal tro? Hvis ikke bør de lese både den og denne neste, Vi ba aldri om vinger. Diffenbaugh har en spesiell måte å skrive på. Hun skriver om helt vanlige mennesker med alle sine svake og sterke sider, men på en sånn eiendommelig måte at man føler det de føler. Jeg blir glad i personene hun skriver om, jeg vil ha mer og mer.
I denne boken var det særlig Alex, sønnen til hovedpersonen, jeg ble spesielt glad i. Vi følger Letty, som blir ung mor og som ikke greier ansvaret og overlater alt til sin mor. Hun får etter noen år, en datter i håp om at hun nå skal klare det, men igjen melder hun tapt. Når så moren reiser til Mexico for å finne mannen sin, faren til Letty, som har reist i sin mors begravelse og ikke kommet tilbake, da må Letty lære seg å ta seg av sine to barn. Det er slett ikke enkelt for henne, men sakte, men sikkert stabler hun seg på beina. Jeg elsket hver side i boken og jeg er så begeistret for Vanessa Diffenbaugh. For en hjertevarme. Disse menneskene hun skriver om, selv om de er aldri så tafatte og hjelpesløse og vi rister på hodet over deres beslutninger, så kryper de under huden på oss og vi tror til slutt de er virkelige mennesker. Et must for alle leseglade, som elsker den gode historien med varme og kjærlighet og utfordringer i livet som må takles.
Kjøpt som pocket i bokhandelen på salg, som så mange andre i min bokhylle. Men dette er ikke impulskjøp, for jeg kjøper alle bøker av de forfattere jeg liker godt.
En sterk, rørende og aktuell historie om mennesker som lever i usikkerhet, og om håpet som ligger i kjærligheten. Letty Espinosa har egentlig aldri vært den moren hun ønsket å være for barna sine – Alex (15) og Luna (6). Barna, som ikke vet hvem fedrene deres er, bor sammen med Letty og besteforeldrene
i et fattig område i San Fransisco. Når besteforeldrene bestemmer seg for å flytte tilbake til Mexico, snus
Lettys tilværelse på hodet. Hun må klare seg selv og være både mor og forsørger. Samtidig blir Alex forelsket i en klassevenninne, og når han en dag skjønner hvem som er hans far, settes mye på spill i den lille familien.
Jeg holdt helt på å glemme Lises gatekjøkken. Jeg har jo anmeldt kokebok med masse deilige oppskrifter som jeg digget. Hvis du åpner anmeldelsen finner du linker til de retter jeg har prøvd ut:
Boken er sponset av Font forlag og tekst og bilde er hentet fra deres side: http://fontforlag.no/
Lag velsmakende gatemat hjemme på ditt eget kjøkken!
«Street food» ‒ eller gatemat ‒ er utvilsomt verdens største kulinariske trend. Selv her i det vinterkalde nord finner man nå food-trucks på gatehjørner og torg, året rundt. Lise Finckenhagen har besøkt gater og markeder i tre verdensdeler for å samle inspirasjon, oppskrifter, historier og bilder. I Lises gatekjøkken serverer hun oss noen av klodens mest uimotståelige matretter, enten de kommer fra Bangkok, Mumbai, London eller Mexico.
Lise Finckenhagen har en mesterlig evne til å kombinere og balansere smaker, og steg for steg viser hun deg hvordan du med enkle grep og noen smarte knep kan lage den mest eksotiske gatemat med vanlige ingredienser hjemme på ditt eget kjøkken.
Boken er gjennomillustrert med Sara Johannessens stemningsskapende fotografier og fristende matbilder.
En fantastisk lesemåned, gleder meg til neste Jeg håper du er blitt litt inspirert.
Å vite hva som venter bak neste sving, det skal vi ikke
Det er du glad for
Du vet at du skal gripe dagen i dag
Man kan ikke vente på morgendagen
Du prøver så godt du kan å leve etter dette, selv om det til tider er vanskelig,svært vanskelig
Av og til er det bekymringer som blir så store at frykten setter seg i en
Man får ikke sove om natten
Andre ganger er det det som har skjedd før, som river en i sjelen
Det føles som om man ikke får fred på et vis
Slik kan livet smake
Man må huske at man er et menneske, ingen robot
Ingen kan klare alt og ingen kan være perfekt i noe rolle
Man gjør så godt man kan både i arbeid og med familie
Mer kan man ikke forvente heller
Men det er ikke andre som forventer, det er en selv som setter krav
Man vil så gjerne mestre alt
Man skal ikke det
Da går det på bekostning av egen helse
Man må gi seg tid til hvile og man må reflektere
Følelser som dukker opp, må tas tak i så de ikke gror fast i en stor, vond knute
Man må la de få slippe ut når de kommer
Ikke la de bygge seg opp så de danner store sår
Da vil de bare rives opp igjen ved et senere tidspunkt
Du gjør så godt du kan og ingen kan si noe annet
Du er selv din største dommer
Du må fire litt på kravene til deg selv
Være litt snill og tålmodig
Se deg selv i speilet og si noen gode ord
Senk skuldrene dine, prøv å ta dagene som de kommer
Når bekymringer kommer, tenk løsning
Hele tiden ha fokus på løsningen du ønsker
Hvis du gir energien til løsningene vil floker kunne løse seg opp
Selvfølgelig vil det være snubletråder
Slik er livet, vi faller og vi reiser oss
Men du har en sterk kraft inni deg som driver deg fremover
Når du ikke er så streng mot deg selv, men tillater deg også å være litt svak, vil du få det bedre
Da kan du senke skuldrene litt oftere
Unn deg litt gleder i hverdagen
Ikke bare gi gledene til de rundt deg, men også til deg selv
Har du det bra, har de det bra
Sansene dine er i full utvikling
Du er klar over det, selv om du likevel ikke helt tror det
Du ser mer enn du tror, du ser bak fasadene og du ser sammenhenger
Nå føler du også mer på kroppen fysisk hva som er riktig og hva som blir feil
Bruk disse følelsene som en ledestjerne når du tar avgjørelser
Det er valg som er vanskelige til tider
Vei de ulike alternativene opp mot hverandre og føl på de
Ikke gruble så mye, la heller tankene falle ned i hodet av seg selv
Hvis du grubler, er det hjernen som analyserer ut fra tidligere opplevelser
De beste ideene og svarene får du når de bare plutselig faller ned i hodet ditt
Kanskje noe en venn sier eller at det går opp for deg, mens du slapper av med en kaffe foran tv
Stillhet kan ofte være vanskelig men stillheten gir en god kontakt med deg selv
Det er ofte da man kjenner best hvor skoen trykker
Tårer er sluser for å få renset ut sårhet og sorg og smerte
Det er ikke noe nederlag å gråte, det er faktisk et fint verktøy
Du gjør alt så bra, så veldig bra
Du mestrer det du må mestre
Så gi deg selv ros for jobben du gjør
Det var våre ord til deg
Du er så snill og god og du vil alles beste
Noen ganger blir du så skuffet over de som ikke forstår
Ikke la de trekke deg ned
Du må bare tenke at det er sånn at de ikke forstår og så lar du det være og går videre
Du kan ikke legge det innpå deg
Kast det over skulderen og si pytt pytt, dem om det
Du vet best og slik må det være
Plant beina i bakken og vær bestemt og sta
Ikke la deg overtale når noe er feil
Husk at et nei er også et ja
Når du sier nei til noe, sier du samtidig ja til noe annet
Og husk fokus på det du ønsker deg, ikke fokuser på det du ikke vil ha
Dagene dine er blanke og kan fylles med de vakreste farger
Bruk gjerne kreativiteten du har inni deg til å få ut litt av det du føler
Da vil du også utvikle sansene dine enda mer og komme nærmere den du er inni deg
For nå nærmer deg seg tiden da det er du som er i fokus
Det blir din tid der du kan konsentrere deg mer om dine ønsker
Det blir godt for deg og det blir spennende
Ny lærdom og nye fine menneskemøter venter deg
Takk for den du er og det du gjør for dine, du vakre, vakre sjel på jorden
LIllasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling
I linken under forklarer jeg litt om hvordan jeg skriver ordene.
En julepyntet Amadoresstrand. Restaurantene ligger tett i tett her på Amadoresstranden. Vi har faktisk fått veldig mye god mat og drikke servert, både i Amadores og området rundt.
På restauranten Monaco har vi vært tidligere og der var vi et par ganger denne turen også. Chateau briand var fantastisk. Kjøttet var så mørt at det smeltet på tungen og masse deilig tilbehør. 39 euro for to personer. Andre gangen spiste jeg lammekoteletter, også de var svært gode.
Spanske terassestøvsugere
På Los Amigos har de både en indisk og en internasjonal menu . Vi bestilte Lam Tikka og jeg greide ikke å spise opp alt. Vi bestilte medium styrke og det var mer enn hot nok for oss.
Indisk var godt ja. Vi spiste også kinesisk buffet tre ganger. Den på Amadoresstranden var vi ikke så heldig med. Kanskje kom vi på en tid der det var lite gjester for det var lite påfyll av mat. Vi var to ganger på senteret i Puerto Rico, i andre etasje , der var det veldig mye godt. Mye av maten på disse buffetene er masseproduksjon og særlig det som blir fritert, så likt ut på begge restaurantene. Men for 8,98 euro, spis så mye en vil, er det ikke noe å klage på, så lenge det smaker godt.
Etter et par kvelder der vi var altfor mett, gikk vi på CiauCiau og bestille tortellini med skinke i kremsaus. De var fylt med blåmuggost og smakte ingenting. Det var en nedtur
Jeg synes disse trærne er så fine når lyset skinner gjennom bladene.
Så var vi på Webers og spiste spareribs. Nok en suksess med så mørt kjøtt at det løsnet fra beina bare du skrapte litt med kniven.
På Europasenteret kjøpte jeg Raspberrymojito. Den var nydelig. Det var også wienerbrødene hos den de danske bakerne.
Den beste jordbærmojitoen fikk jeg på Portofino . Jeg fikk den verste jeg har smakt lenger borte i gaten. Der lovte han meg den beste mojita Fresa jeg noengang hadde smakt og den var forferderlig, rom og jordbær, fysj. Jeg nektet både å drikke den og betale den.
På vei bort til Guantanamo var det en nydelig solnedgang.
Guantanamo var en stor matopplevelse. Der smakte maten rett og slett himmelsk godt. Bra vi ikke gikk dit før de siste dagene hvis ikke hadde vi vel ikke gått noe annet sted.
Jeg synes det var morsomt med beplantning på taket.
I Mogan spiste vi lunsj to dager hos Basils bistro. God mat der også.
Fish and chips
Ikke noe å si på utsikten fra Basils bistro.
Hjemmelagd burger med chips.
Farvel Terazza Amadores. Vet ikke om vi kommer tilbake. Vi hadde stor, deilig tremasse men utrolig masse støy fra veien. Stor trafikk forbi hotellet.
De synes nok selv at juletreet deres er veldig fint.
Tusen takk til den tålmodige personlige treneren /tjeneren. Neste år på samme tid er vi i Karibien , med Celebrity Reflection Da har cruisedronningen mange tjenere så han kan få ferie han også.
Været har vært fantastisk hele tiden mens vi har vært her. I dag var det klart for siste treningsøkt for fredag skal vi ta bussen til Mogan og bare slappe av.
Planen var å gå først på Europasenteret og så finne trappene ned til Puerto Rico.
Men det var tungt for fruen i dag. Kroppen var sliten og hun kjente hun var mo i knærne når hun datt ned på benken og så utover Puerto Rico.
Mo
Vi spurte den hyggelige danske som selger de vidunderligste danske wienerbrød om det er mange trapper ned. Når hun sier at hun har hørt at det er over 700, ja da forstår både fruen og treneren at det er for drøyt. Vi går derfor veien ned, der vi første treningsøkt, gikk opp.
Det var så bratt at jeg skjønner ikke hvordan jeg greide å gå opp.
Det ble mange hvilepauser i dag før fruen fant solsengen på balkongen.
På ettermiddagen har vi to kvelder på rad, gjort en annen utflukt, nemlig til restauranten Guantanamo, som ligger rett før Del Cura. Vi har fått denne restauranten anbefalt av flere og det er fantastisk mat der. Vi går til enden av Amadoresstranden. Der ligger gjerdet nede. Over en liten bakke og vi følger stranden til en lokal bar
Ved det første hvite huset, som er en bar, tar vi til høyre.
Ved den lokale baren, tar vi til høyre og går opp mot veien. Det er mye å se underveis for her bor det mange mennesker i det som for oss ser ut som skur. Jeg var fristet til å ta bilder men føler det var respektløst så jeg lot være. Det er bestandig mange mennesker som spiser og drikker på de to små barene, så de har sikkert god mat der.
En restaurant utenfor bebyggelse, men i gangavstand fra Del Cura og Amadores og smekkfull av mennesker.
Vi kom tidlig, ca klokken 18, for vi måtte gå stranden mens det var lyst. Det strømmet på med folk, den ene drosjen etter den andre. Enten skulle de spise eller bestille bord til en annen dag. Det var tydelig at for mange var det ikke første gang de var der.
Vi tok taxi tilbake, koster ca 3 euro. Siden det hele tiden kommer gjester, går vi bare ut og venter til det kommer en taxi. Bussholdeplassen er bare 50 m unna så det er lett å ta bussen også.
Nydelig varmt, mykt brød med aioli
Kjempekoselig og rolig, god atmosfære
Vi spiste lammeskulder og det var en sann nytelse
Dagen etter spiste vi indrefilet, servert på spansk vis. Himmel og hav, det var bare så sykt godt. De potetene der, stekt i ovnen, sammen med alle de gode smakene , sukk.
