Skinnet bedrar, Agnes Lovise Matre. Jeg avsluttet året med en krim, norsk sådan og et nytt bekjentskap. Agnes Lovise Matre. Det ble et fint bekjentskap og jeg kommer nok til å lese mer av henne. Hun kommer med en ny bok i 2018.
Det er visst moderne å skrive om barn i krimbøker for tiden og nettopp forsvinningen av barn er jo noe som griper oss ekstra sterkt.
Handlingen er lagt til vakre Hardanger der den seksårige Anders en dag forsvinner. Anders og søsteren Ina bor hos den alkoliserte faren og har et tøft og vanskelig liv. Jeg forundres dog over at ikke noen fra barnevernet tar tak i saken etter at Anders forsvinner. Ina, som bare er 12 år, ville vel automatisk blitt tatt under vingene av fagpersonell når broren forsvinner, psykologhjelp, osv, men slik er det visst ikke bestandig. Moren til barna er også lite involvert etter at hun mistet omsorgen for dem på grunn av løgner. Akkurat den saken virket lite troverdig for meg, for man mister vel ikke omsorg kun på grunn av en løgn, men hvis alle ledd svikter, så kan det nok også det skje. Og at skole og barnevern ikke griper inn før noe skjer, ja det hører vi jo om og det er veldig trist.
Lensmann Bengt Alvsaker får hjelp av kripos til etterforskningen og han har også en litt personlig krise, i og med at han får sønnen på besøk, som han ikke har møtt før. En vanskelig kombinasjon midt oppi en etterforsking av et forsvunnet barn. Så hva har skjedd med Anders, ja da må du lese boken for å finne ut det, for det røper ikke jeg.
Men boken er spennende nok den, så den anbefales og jeg venter på den neste utgivlesen.
Boken er sponset av Gyldendal og bilde og tekst under bildet er hentet fra deres sider.
Det er varm sommer ved den blikkstille Hardangerfjorden, Folgefonna lyser hvit i det fjerne, morellene er i ferd med å modnes. En tidlig søndag formiddag blir seksårige Anders observert gående i pysjbukse langs hovedveien. Det er det siste noen ser av ham.
Likevel meldes ikke Anders savnet før dagen etter, og da er det storesøsteren, 12-årige Ina, som ringer lensmannskontoret.
Den forsvunne lille gutten setter hele Hardanger-bygda Øystese på hodet, og lensmann Bengt Alvsaker må utsette sin egen ferie ? den ferieuka han skulle bruke på å møte sin egen sønn for første gang. I den gigantiske leteaksjonen og etterforskningen som følger, avdekkes bygdas skyggesider og hemmeligheter. Hemmeligheter som altfor mange har grunn til å holde skjult.
Jeg leste i april Svartboken av Peter May og syntes den var fantastisk bra. Det var en krim, men i tillegg, en kjempebra roman. Vi fulgte etterforskeren Fin McLeud, som er fra Hebridene og hans oppvekst, samtidig som vi nøstet oss inn til mordgåten.
Jeg kastet meg derfor over nummer to med samme etterforsker, Lewismannen. Og den var nesten enda bedre. Jeg klarte ikke å legge den fra meg. Jeg er faktisk stum av beundring og dette må være en bok alle liker, også de som ikke liker krim. Igjen har han klart kunststykket å skrive en kjempebra historie, samtidig som et mord etterforskes.
Han er inne på dype temaer, som tanker fra hodet til en som husker sitt eget liv bare i små glimt, for så å glemme de igjen. Han er hovedpersonen i boka, faren til Fins gamlekjæreste Marsaili, De finner en død mann i myren og alt tyder på at dette må være en slektning av Marsailis far, Tormod.
Peter May skriver så fint om det triste temaet Altzheimer. I og med at historien er fra 1950 tallet får vi også historien til menneskene på Hebridene og både folk og landskap er så vakkert beskrevet at jeg får lyst til å dra dit. Han skriver også så fint om menneskelige relasjoner og hvordan vi mennesker handler ut fra våre tidligere opplevelser.
Rett og slett en fantastisk bok, som seiler opp som en av mine favoritter og jeg gleder meg sykt til den tredje boken kommer til våren 2018. Jeg håper så inderlig at bøkene kan bli filmatisert. Det er lite makabre detaljer i boken, så også de som misliker det, kan lese denne.
I den første boken, Svarthuset er det litt blodig helt i starten, når de finner liket, men de kan man bla forb, uten at det preger innholdet hvis man synes det er ille å lese sånt.
Det går an å lese Lewismannen uten å ha lest Svarthuset, men jeg anbefaler å lese dem etter tur, i og med at man følger Fins historie.
Det ligger dusinvis av klipp på youtube fra vakre Hebridene.
Ord om boken fra Goliat forlag som har sponset boken
Etterforsker Fin Macleod har sluttet i Edinburgh-politiet. Ekteskapet med kona er også over. Han returnerer til Isle of Lewis, den stormherjede øya i Ytre Hebridene hvor han vokste opp. Her begynner han å bygge opp igjen ruinene etter det som en gang var barndomshjemmet hans. Fin vil lage et nytt hjem og reparere forholdet til barndomskjæresten Marsaili og sønnen de har sammen, Fionnlagh. Fins planer blir satt på vent da noen torvkuttere finner et godt bevart lik av en ung mann. Faren til Marsaili, Tormod Macdonald, er på vei inn i demensens mørke – hva er forbindelsen mellom ham og liket i torvmyra? Og hvordan er det mulig å kaste lys over Tormods historie når han selv ikke kan fortelle? Fin går inn i etterforskningen og avdekker godt skjulte hemmeligheter, hemmeligheter som fortsatt kan føre til grufulle konsekvenser for mennesker som står ham nær. Lewismannen er andre bok i Peter Mays Lewis-trilogi om etterforsker Fin Macleod.
Jenta som skrev i silke, Kelli Estes, er en bok veldig mange vil like. Romanen er basert på virkelige hendelser. De som ikke kan fordra kjærlighetshistorier som er litt forutsigbare, vil nok deler av boken bli feil, for historien er delt i to.
Den ene delen handler om Inara, som arver eiendelene etter sin tante og ønsker å bygge hotell av huset hennes, men blir motarbeidet av faren. Hun finner et erme av en kimono med nydelige broderier. Det viser seg at ermet forteller historien om kinerserne som ble jaget fra områdene rundt Seattle og ført derfra i båt.
Den andre delen av historien handler derfor om Mei Lin som ble jaget fra hjemmet og butikken sin, sammen med faren og bestemoren. Hun overhører at båtlasten med flyktninger skal dumpes og faren tar avgjørelsen om at hun må hoppe i vannet og prøve å komme seg i land.
Etterhver som man leser, nøstes historien opp og hemmeligheter, ikke bare hyggelige, kommer frem i lyset. Til å være en debutroman, er dette en veldig fin bok og jeg anbefaler den på det varmeste. Jeg likte den svært godt og den vil bli husket.
Takk til Cappelen Damm som sponset boken. Bilde og tekst under bildet er hentet fra deres side og klikker du på linken, kan du lese litt fra boken
Inara går gjennom sin avdøde tantes ting, og gjemt i huset finner hun et vakkert brodert tøystykke. Etter hvert som lag for lag av de hemmelighetene det skjuler avdekkes, blir Inaras eget liv vevd inn i livet til Mei Lein, en ung kinesisk jente som på mystisk vis ble drevet bort fra hjemmet sitt i Seattle hundre år tidligere.
I historiene som fortelles gjennom silken, avsløres en sannhet som vil ryste familien.
LIllasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling
I linken under forklarer jeg litt om hvordan jeg skriver ordene.
Den evige ilden av Ken Follett tar oss tilbake til Europa på 1500 tallet. For alle de som har lest Stormenes tid og I all evighet, vet de hva som venter. Her er det halshugging og voldtekter og mord og slakting av mennesker, slik det var på den tiden. Det er da vi forstår at det ikke har vært mer fred i verden enn det er i dag. Krigen om makt og religion pågår for fullt. Alle midler tas i bruk. Jeg husker ikke mye fra Stormenes tid men det spiller ingen rolle. Den evige ilden står godt alene.
Vi følger hovedpersonen Ned som vier sitt liv til den hemmelige tjeneste for den protestantiske Elizabeth Tudor som blir kronet dronning av England. Mange ønsker at den katolske Maria Stuart er den rettmessige arvingen til tronen, Neds oppgave blir å holde Elizabeth trygg og avsløre alle konspirasjoner mot henne, noe som slett ikke er enkelt. Broren til Margery som Ned ønsket å gifte seg med, blir hans hovedmotstander i denne kampen. Han smugler katolske prester inn i landet for at de skal hjelpe til med å få et katolsk opprør og ta livet av dronningen, for så å sette inn Maria Stuwart som dronning.
Her er det spenning fra første side. Og man skal holde tunga beint i munnen for her er det et stort og vanskelig persongalleri. Heldigvis har Follett oppsummert foran og bak i boken persongalleriet, så man kan slå opp innimellom når man går i surr over hvem som er i familie med hvem og hvilken religion de tilhører.
Jeg sukker dog litt over 850 sider. Det er nesten så det ville vært bedre å hatt to bind, men dette er jo typisk Ken Follett. Jeg føler egentlig at alt hadde sin mening også, at det er lite som kunne vært utelatt, men det er en tung bok å lese på sengen. Heldigvis hadde jeg en heftet utgave.
For de som sover godt om natten og ikke er redd litt blod og makabre slaktninger er dette boken å lese. Og tenk at det har vært mye sånn for noen hundre år siden. Uffa meg.
For meg var det litt moro å lese om handelsbyen Cadiz, for der var vi i sommer og vi ble vist noen av de gamle handelshusene i byen og katedralene..
Her er et typisk handelshus der hver kjøpmann hadde en del hver.
Nederste etasjen var butikken, 2.etasje er kontorene, 3.etasje er boligen til kjøpmannen, 4.etasje er for de ansatte og så er det vakttårn på toppen som var bevoktet for å følge med hvilke skip som kom inn til byen, handelsskip eller fiendeskip.
I linkene under kan dere se mer av Cadiz, katedralene og havnen. En svært vakker og interessant by.
Ken Follett vender tilbake til åstedet for suksessromanene Stormenes tid og I all evighet, i en storslått, episk historie om det turbulente 1500-tallet. Religiøse stridigheter og kampen om Englands trone står sentralt, og mange mener Maria Stuart er den rettmessige arvingen til tronen. Elizabeth 1. ser seg nødt til å opprette landets første etterretningstjeneste, som skal advare mot sammensvergelser og attentatplaner.
Jeg lette febrilsk i kveld etter oppskriften min på brente mandler med kajennepepper og heldigvis hadde jeg lagret den, for jeg fant den ikke ved å spørre frøken Google eller hr Yahoo.
Ja, jeg kan ikke si at det er min oppskrift for det er det ikke og jeg aner ikke hvem sin det er, men det er denne jeg bruker for den er innmari god.
300 gr mandler, 150gr sukker, 3/4 dl vann, 1ts vaniljesukker, 1/4-1/2 ts Cayennepepper, ca 3 klyper maldonsalt, 2 ss smør
Gubben kjøpte mandler og etter at jeg hadde forsynt meg, er det enda 1,8 kg igjen. Jojo, mandler er sunt året rundt og de i løsvekt er best, synes vi. Vi har de stående fremme så vi kan ta en liten håndfull når vi går forbi skålen. Ja, uten at de er bearbeidet ja. De sukrede hører julen til. Jeg maler de også og bruker i knekkebrød.
Først får de godgjøre seg i ovnen, 15 min,150 grader. Jeg ristet dobbel oppskrift men grunnet dårlig erfaring, steker jeg i kasserollen kun en porsjon i gangen. Det er så lett å oversteke de hvis det er for mye. Det gjorde jeg første gangen og måtte kaste alt.
I begynnelsen er det mye væske. Min plate har en skala opp til ni, og jeg har den på 7, god varme men ikke for varmt. Det tar en god stund i starten uten at det skjer stort.
Så begynner sukkeret og skumme. Rør hele tiden. Dette er ikke arbeid man gjør mens man gjør tusen andre ting. Sett av en halv time. Snur du ryggen til, da er det brent og uspiselig.
Sakte, men sikkert begynner det å bli tykkere.
Sukkeret blir nesten hvitt. Da rører du inn 2 ss smør. Det skal hjelpe så de ikke kleber seg så mye sammen. Det gjør de likevel men jeg liker smørsmaken, får en litt mer karamellisert smak.
Her er det på det tykkeste og man må hele tiden passe på at massen er i bevegelse.
Så begynner sukkeret å smelte og det er her man må være våken. Så snart det hvite forsvinner og blandingen blir blank og karamellignende, ta den av platen. Ikke vent for lenge, den blir så fort brent. Det er bedre at det er litt for lite stekt enn for mye. Litt for lite, kan spises, det kan ikke for mye.
Jeg brer massen utover et bakepapir og strør på bittelitt ekstra maldonsalt før det stivner.
Da kan jeg stjele Smasjreklamens motto. Det skal godt gjøres å spise bare en. Man må bare ha en til og så to og så tre og så bare to til og så ja,ja, et par til da, nei, jeg må ha litt mer, nå er det nok, noen få til da, fortsettelse følger. Men det er hardt for magen, så ikke overspis.
Ha på tette glass og for å få de litt mer fra hverandre, kan du riste på glasset. Men det er nå veldig praktisk å være nødt til å ta 5-6 da,hehe
Neste gang kan jeg bare google brente mandler med kajennepepper og Lillasjel, så har jeg oppskriften. Genialt
