Livet er nå en gang ikke en rett linje for oss å spasere etter
Det er fullt av kriker og kroker og smutthull
Det er dype krater og stengte porter og tøffe tak
Det er veldig få mennesker som går gjennom livet uten å ha følt at de står fast
Bom fast
På en eller annen måte må vi tråkle oss igjennom det
Etterhvert som vi modnes, ser vi at det bestandig er en mulighet der
Et bittelite hull i gjerdet hvor vi kan få smyge oss gjennom
Enkelt, nei det er det kanskje ikke
Men steg for steg kommer vi oss videre
Det viktigste er at vi klarer å finne de mulighetene
De kan være godt gjemt
Vi kan lete lenge og vel og det kan være mørkt der vi leter
Men en eller annen plass er det en åpen port
Plutselig ser alt lettere ut en stund
Vi kan senke skuldrene litt
Vi kan roe oss ned litt
Kjenne freden senke seg i kroppen vår
Sånn går dagene
Sånn går årene
Hva vi skaper, er mye opp til oss selv
Hvilken farge vil vi sette på tilværelsen vår
Hvordan vil vi se på livet
Står vi fast må vi lete
Det finnes helt sikkert en bitteliten trapp, godt gjemt et sted, så vi kan ta et steg til
Vi må bare lete
I dag
Åja helt enig
Vi velger hvilken farge vi setter på vår hverdag. Tankenes kraft er undervurdert. og det er mye som er herlig med det å faktisk bare være i live
Lenge siden jeg har vært innom din blogg nå. Fin blogg
FIn den lille trappen, og man finner den jo <3 Klem fra Barcelona <3
frodith: Ja, kjempesøt trapp:)
shuinspire: Tusen takk:) Velkommen tilbake