Du verden hvor verden er liten

Du verden hvor verden er stor

Ja, er det vel ikke merkelig

Vi kan nå mennesker på den andre siden av kloden

Et par tastetrykk og de er der

Vi snakker med folk vi ikke kjenner

Vi lærer å stå dem nær

Selv ved aldri å ha fysisk møttes

Sjel til sjel får vi kontakt

Vi kan forflytte oss fysisk over store distanser

Vi hiver oss på vingene og drar

Vi utforsker andre lands kulturer

Vi er ute på store eventyr

Det er ikke så langt lenger fra pol til pol

Likevel kan verden være stor

Da kan vi forundres over så mangt

Det kan nemlig være langt

Når man i familier ikke kan snakkes

Venner og bekjente forsvinner i ufredens navn

Barn og foreldre holdes fra hverandre

Man kan ikke forlikes

Man kan ikke lenger snakkes ved og holde fred

Man holder på sitt og så gjør den annen

Da er plutselig verden så stor

Da er vi ikke små ubetydelige mennesker på jorden

En kort distanse kan bli til et uoverkommelig hav

Det største hav på jorden

Et hav det største flyet ikke kan nå

Bitre fiender kan vi bli

Borte er nestekjærlighet, omsorg og omtanke for hverandre

Hat og harde ord, skaper ufred

Hvorfor er vi sånn vi mennesker

Hvorfor bærer vi så mye nag

Det kan være de minste bagateller som får vokse seg stor

Hvorfor

Plutselig kan nemlig jorden være så stor

Ja, noen ganger må det sånn være

Vi må sette begrensninger for hva vi skal tåle

Men ofte er det bagateller som gjelder

Det er da vi må prøve å gjøre verden så liten vi kan

Det er ikke bestandig så viktig å ha rett

Mange ganger er det viktigere å gjøre det som er riktig

I dag