Lillasjel

I Napoli har vi vært flere ganger. Det er en havn som er flittig besøkt av cruiseskip for det er så mye å se der. Tidligere har vi vært i Sorrento, Pompei og Capri. Vi har og sett at de har lagd hjemmelagd Mozarellaost og det var morsomt.

Denne dagen skulle vi rusle i land en tur. Den yngre feminine del av gjengen ville shoppe klær, den litt godt voksne feminine shoppet mat og herrene satt på Charlies Bar.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Om kvelden passerer vi Sicilia og ser Etna i det fjerne. Det lyser rødt inni fjellet, fascinerende

Vi ankommer Napoli. Etter en deilig, lang frokost rusler vi i land en tur

Motorsykkelparkering

Napoli er en travel by, sterkt trafikkert. Nå har de heldigvis fått lysregulering så det er mulig å krysse gaten. Før var det mer som med livet som innsats. Det bygges mye i havneområdet så det blir nok enda bedre etterhvert. På bildet her har vi kommet så langt at vi ser opp i Spanskekvarteret. Der så det koselig ut, så det skal utforskes ved en senere anledning, må jo ha litt tilgode:)

På vei ned til skipet igjen, ser vi hvor små vi er i forhold til skipet ved siden av, RCCL sin Liberty of the seas. Obs vi er til høyre i bildet.

Liberty of the seas

Vi ser Vesuv. Jeg har vært i Pompei men ikke oppe på Vesuv, så det har jeg tilgode.

Ganske så fin utsikt når man er ombord. Det er deilig å bade og sole seg på disse dagene når alle andre er på tur og man har båten for seg selv.

Vi tar en tidlig middag og går på en av spesialrestaurantene, Teppanyaki

Fyldigere rapport kommer senere, en morsom opplevelse men ikke akkurat fabelaktig

Siden vi hadde en tidlig middag får vi en litt roligere ettermiddag og kveld og kan nyte utsikten.

Vi går på show om kvelden. Showene er veldig variable både i underholdningsverdi. Alt fra show med dans og sang, som en musical til tryllekunstnere, sjonglører, klassisk musikk og humor. Noe for enhver smak og deilig å sige ned i stolen med et glass med noe fargerikt i ,og la seg underholde. Det er jo livemusikk i flere barer men vi er ikke de største danseløvene så enten er vi tilskuere eller så finner vi oss en pianobar eller sitter ute og nyter varmen og utsikten. Vi er som regel så trøtte etter en dag i varmen at ved midnatt har Jon Blund kommet og tryllet oss inn i søvnen.

Vi sier God natt til Napoli

#cruise #Napoli

Etter at jeg skrev innlegget i går, kom det flere tanker

http://lillasjel.blogg.no/1409909656_er_du_redd_for__bli_f.html

Den tanken som er vanskeligst å forklare er det at man er redd for endring

Enda den endringen er til det bedre

Det kan være vanskelig å forstå

 Kanskje er man i tvil, man er redd

Blir det virkelig til det bedre eller vil det komme en nedtur igjen

Blir kravene som blir stilt til meg som frisk, for store

Vil jeg klare de

Usikkerhet

Når man er høysensitiv med masse tanker, er man jo også veldig følsom

Alt kjennes så uoverkommelig ut

Man vet jo ikke hva man går til

For egen del ble jeg veldig glad i være hjemme

Der er jeg i min lille hule

Der er jeg trygg

Der er det ingen krav jeg ikke kan etterkomme

Det å møte krav man ikke kan etterkomme, gir en jo en følelse av  nederlag

Jeg var alene fra mandag til torsdag en hel vinter

Jeg så ikke folk nesten hele uka

Likevel hadde jeg det fint

Nettopp fordi jeg var så sliten at utenomverdenen ble for mye for meg

Det var derfor godt å få være hjemme alene

Når formen bedret seg , forstod jeg at jeg måtte ut igjen

Det er det som er det fine med meg, jeg leser mine egne tanker

De tankene som ikke er tanker egentlig, de ligger der ubevisst

Jeg tenker de ikke høyt, men jeg vet bare inni meg at kroppen har de tankene

Jeg måtte ut blant folk

Jeg er jo glad i mennesker, det er ikke der det ligger

Det er kravene til å måtte yte som skremmer

Jeg er jo en person som helst vil ha en  jobb der det koker litt, der det er travelt

Det vil ikke kroppen min

Hvordan skal jeg så få kroppen min og hodet mitt til å være enig

Hvis jeg skal ha en jobb, vil jeg vise alle hvor flink og driftig jeg er

Det er drivkraften min

Når jeg da ikke er så driftig, er det et nederlag for meg selv

Jeg liker ikke å være en person i arbeidslivet som ikke yter maks

Men det er den personen jeg må finne meg i å være

Det er en tøff prosess

Gjemmer man seg hjemme, er det ingen som ser hva en gjør eller ikke gjør

Ute i arbeidslivet, vil man ikke være usynlig lenger

Det er kanskje en tanke som andre også kan klare å sette seg inn i

Hva hvis du er en person på jobben din som gjør alt for halv maskin

Plutselig er det ting du ikke kan gjøre og alt går saktere

Hvilke tanker gjør du deg om den personen

Det dumme med de tankene er at de holder meg tilbake

De motarbeider meg

Jeg fikk arbeidspraksis, jobbe for trygd noen timer hver uke

Jeg trivdes godt, hadde en fantastisk sjef

Men nå liker jeg å være ærlig

Jeg liker å sette ord på det som er inni meg

Jeg måtte innrømme at jeg fikk dårlig arbeidsmoral

Det har jeg aldri hatt

Jeg har vært så pirkete med å være tidsnok, jobbe flittig og gjøre mitt beste

Nå ble jeg somlete når jeg skulle avsted

Jeg måtte ta meg selv i nakken for å komme tidsnok

Jeg ble for opptatt av å kjenne etter hvor mye jeg greide

Jeg likte ikke den jeg var

Det er ikke det samme  å være på arbeidstrening som å være i jobb

Selv med en sjef som var glad jeg var der og oppmuntret meg og var bare snill og god

Jeg må bare innrømme det

Det er ingen drivkraft for meg

Jag føler jo likevel at det spiller jo liksom ingen rolle om jeg er der eller ei

Man får en følelse av å være overflødig i samfunnet

Nesten mer enn om man går hjemme

For går man hjemme, da er man for syk til å arbeide

Dette er mekanismer i oss som  må jobbes med

Men du verden hvor vanskelig det er å snu disse tankemønstrene

Alle som er på trygd, burde hatt ett eller annet som gjør at de bidrar

Veldig mange vil rett og slett ikke tenke tanken

Det er for skremmende

De er redd for ikke å mestre

De blir mer opptatt av å tenke på hva de ikke greier

Dette er vanskelige prosesser

Man trenger en drivkraft

For meg som ikke liker husarbeid, er det ikke noe kjekt å vite at det eneste jeg har å gjøre når jeg nå er friskere, er nettopp husarbeid

Det eneste som venter er ting jeg ikke liker

Jeg må derfor ut i arbeidstrening igjen

Nå er jeg også på vei til å bli mye friskere, så ut må jeg

Jeg vil , jeg vil

Men du verden det er mange tankemønstre inni oss, som må snus

 Hvis man ikke kan bli friskere, må man og finne en drivkraft

Man må finne ting å holde på med som gir en glede

Uansett hva det er, bare man har noe en koser seg med

Det er viktig å ha det godt

I dag

Det var nå og et spørsmål

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Skal vi være redde for å bli være frisk

Spørsmålet er slett ikke så dumt

Jeg går ut fra at når jeg har vært redd, så har og andre vært det

Det er mange mekanismer i kroppen vår som vi ikke er bevisst

Det ene er motstand mot endring

Særlig hvis vi ikke er vant til gode endringer

Hvis du tenker deg at du står inne i en strikk

Foran deg ser du et stup

Strammer du strikken så den ryker, ja da faller du utfor det stupet

Jobben din er å tøye den strikken så langt du kan men beholde strikken like hel

Kanskje er kroppen din så dårlig at du ikke klarer å stramme den

Da er du jo trygg

Da faller du ikke utfor

Samtidig er det en hel masse goder fremme der, du så gjerne ville hatt tak i

Kunne du tøyd den strikken litt, så ville du nå i mange av de

Hva da hvis du har falt utfor 10 ganger før

10 ganger har du for det første slått deg nesten ihjel

Deretter har du måtte strevd og strevd, kanskje i dagesvis, månedsvis, kanskje år, for å komme opp igjen

Hvor nervøs blir du for å tøye strikken da

Du vet at tøyer du den langt nok, får du masse belønninger

Et godt friskt liv med masse aktiviteter

Strekker du derimot det lille ekstra, da faller du utfor igjen

Hvor redd er du

Skjønner du hvor jeg vil hen

Klart alle som har vært langtidssyke, vil bli frisk

Det er bare det at det er ikke så enkelt bestandig å gå dit, selv om forutsetningen nå skulle ligge tilrette for det

Endringen fra å være satt tilbake og til å være frisk, kan være en utfordring

Kroppen vår er nemlig redd

Den er redd for hva som venter den

Den er ikke vant til å være frisk

Den vet ikke hvordan det er

Belønningene ser innmari fristende ut

Vi vil jo dit så gjerne

Men kroppen holder oss igjen

Og det rare er at vi ikke vet om det

Vi tror vi strekker strikken, men så holder vi igjen

Helt ubevisst

Hvis du er i denne situasjonen at du nå skal tøye strikken

Eller du har noen i din nære omkrets som holder på å komme tilbake etter sykdom

Vær obs på at de kanskje ikke klarer å være superflinke med en gang

At de må få ta det litt med ro

La endringene komme gradvis, forsiktig steg for steg

Viljestyrken kan være brukt opp

Man er redd

Ha litt forståelse for hvordan kroppen og det mentale fungerer

Ofte har vi tankemønstre som holder oss tilbake, for å beskytte oss

Hvis vi er obs på dette, går det bedre

Da kan vi legge bort den dårlige samvittigheten som ofte følger med

Den vi får når vi føler vi skulle gjort mer enn vi klarer i øyeblikket

Da kan vi ta så små eller store skritt som føles godt for oss

For fremover vil vi

Det er vi skjønt enig om, selv om vi kan være litt redd 

I dag

Under er noen linker til innlegg jeg skrev når jeg oppdaget hvor redd jeg var for endring

http://lillasjel.blogg.no/1345469239_hjelp_jeg_str_fast_i_.html

http://lillasjel.blogg.no/1345567581_kom_meg_ls_i_eget_hod.html

 http://lillasjel.blogg.no/1345820937_greier_du__pne_porten.html

Det ble tre bøker i august.

Endelig har jeg begynt på Dan Brown. Første bok i trilogien om Professor Robert Langdon.

Den var akkurat så spennende som folk har fortalt. Veldig kjekt å ha vært på de plassene i Roma som blir beskrevet i bøkene og nå blir det enda mer spennende å komme tilbake dit. For de som enda ikke har lest den, anbefaler jeg den hvis dere liker bøker med spenning. Jeg gleder meg til den neste, Da Vinci koden. Jeg har den i pocket så jeg har gjemt den så jeg kan putte den i kofferten når jeg skal til Spania i høst. Elsker å sitte på en balkong eller ligge i solen med en spennende bok. Det er toppen av ferielykke for meg. Rusle rundt om dagene, sitte på uterestaurant og se på folkelivet og deretter balkongen med noe godt i glasset eller en cappuchino og lese. Herlig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En verdenskjent vitenskapsmann blir funnet brutalt myrdet med et mystisk symbol på brystet. Professor Robert Langdon finner ut at symbolet har tilknytning til broderskapet Illuminati, som er gjenoppstått for å fortsette sin vendetta mot erkefienden, den katolske kirken. I Roma jobber Langdon sammen med Vittoria Vetra, og de forsøker å finne ut av symbolene for å redde Vatikanet fra broderskapets planer. Dette er den første boken med Robert Langdon som hovedperson.

Den andre boken jeg tok fatt på var Karitas av Islandske Kristin Marja Baldursdottir. En bok jeg har sett anbefalt av veldig mange. Jeg ble ikke slått i bakken av denne boken. I starten synes jeg den var rett og slett merkelig skrevet, nesten som en serieroman. Jeg synes den tok seg opp litt etterhvert men den krøp aldri under huden på meg. LIkevel kommer jeg nok til å lese den neste boken om Karitas også, men mer av ren nysgjerrighet for hvordan det går med  henne og kunsten hennes.

Vi følger Karitas fra hun flytter sammen med moren og søskene til hun finner kjærligheten og havner på en avsidesliggende plass der hun er mye alene, noe som går hardt utover psyken. Etter å ha mistet et barn og deretter født for tidligfødte tvillinger mister hun nesten vettet og får hjelp til å flytte. Hun lever og ånder for kunsten men får ikke levd ut de drømmene i den virkeligheten hun lever i.

Året er 1915. På Vestlandet på Island sitter enken Steinunn med seks unger og fattigdom så langt hun ser – og hun bestemmer seg: Barna skal få en utdannelse og en framtid, koste hva det koste vil. Ikke bare sønnene hennes, også døtrene, blant dem Karitas.

Jeg jublet når jeg fant den neste boken. Når himmelen faller ned av Jennifer Cody Epstein. Jeg likte veldig godt den forrige boken hennes, Maleren fra Shanghai og gledet meg til å begynne på denne. Du verden hvor skuffet jeg ble. For meg ble det en nedtur. Det er nesten så jeg tror jeg begynner å bli vanskelig, har møtt på flere bøker i sommer jeg ikke har falt for. Denne ble treg å komme igjennom og førte til at det ble lite lest. Den er rotete, den hopper mellom personene uten en egentlig for meg logisk sammenheng, selv om hun prøver å føre historiene sammen tilslutt så kjøper jeg det ikke. Jeg er et følelsesmenneske og liker bøker som kryper inn i sjelen min, får meg til å føle det de føler i boken men her skriver hun om masse uten at det går inn hos meg. Det er som om hun skriver en historie men får ikke frem nerven i det hun skriver, det blir mer som en historiefortelling, uten følelser. Jeg tror nok at mange kan synes dette er en bra bok, men den var nok ikke noe for meg, men jeg kommer til å følge henne videre likevel siden jeg likte så godt Maleren fra Shanghai

15 år gamle Yoshi er på vei hjem gjennom Tokyo en kveld i mars når bombene plutselig faller. På kort tid er halve byen og flere tusen av dens innbyggere utslettet. Yoshis liv og skjebne nøster seg sammen med tre amerikanere. Skillene mellom fiende og alliert, forbrytelse og straff, offer og overgriper blir utydelige. Dette er en historie om den skjebnesvangre skaden fiender kan påføre hverandre, de voldsomme feidene slik fiendskap kan vekke og den forløsende kraften som finnes i minner, kunst og kjærlighet, som kan bringe de bitreste motstandere tilbake til hverandre.

Selv om ikke alle bøkene falt i smak hos meg, tror jeg kanskje at det er jeg som er litt sær, for jeg tror nok mange kommer til å like dem, så jeg anbefaler dem likevel:)

God lesing:)

Mange tror at høysensitivitet er et annet ord for åndelighet.

Det stemmer ikke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er som å sammenligne to biler.

Man kan kjøre med de og de har mange likhetstrekk, likevel kan de være veldig forskjellig og ha ulik bruksområde.

Alle kan til en viss grad utvikle sin åndelighet.

Likedan som vi har fått utdelt stemme å synge med, kan vi og utvikle sansene våre.

Men ikke alle er høysensitive.

En av fem sies det, både damer og menn.

Jeg vet ikke helt hvorfor så mange tror det er det samme.

Det har kanskje med navnet å gjøre.

Høysensitive er og veldig følsomme og har derfor en lettere innfallsport til det åndelige.

Det er nemlig ikke sånn at alle som er klarsynt er høysensitiv.

Klarsynte har alle typer personlighet, slik vi mennesker har

Vi som er høysensitiv, vi har så “store” følelser.

Ofte kan man si at vi overreagerer i forhold til hva andre gjør.

For egen del så griner jeg av alt, til og med reklamen på tv.

Tine Youghurt reklamen griner jeg til hver gang.

Jeg tror ikke det er noe tegn på at jeg er klarsynt eller har kontakt med åndeverdenen

Et høysensitivt barn kan bli helt satt ut av følelser hvis de må ha den blå lua istedenfor den røde som de elsker.

Høysensitive liker også å ha kontroll.

De liker at alt foregår slik som det bruker, hvis ikke blir man fort usikker og nervøs.

Skal jeg ut og reise, må jeg pakke tidlig.

Jeg må ha god tid, forsikre meg om at alt er med

Vi kan bli utrolig sliten av lyder.

Klikking av kulepenn eller tapping av fingre bak ryggen min, kan gjøre meg helt tussete.

Jeg mister konsentrasjonen for hvert klikk.

Tanker kan ta over hodet på en, og da egne tanker, ikke noe fra andre

Man får ikke fred, de kommer igjen og igjen.

Man må derfor øve på teknikker for å få det noenlunde stille.

Helt stille blir det aldri

Når man driver med healing møter man også høysensitive.

For meg kan det se ut som om de er mer syke enn andre.

Kanskje nettopp fordi de er så følsomme.

De er flinke til å visualisere.

Det er lett å få dem til å se for seg ting i bilder.

Ofte viser det seg at opplevelser i barndommen som for andre kan være små og ubetydelige, har satt seg fast i kroppen deres som energiknuter.

Når de forteller om det, blir de veldig rørt og minnes disse episodene veldig godt.

Når man ikke har vært klar over hvor følsom man er, kan man ha et helt lager av sånne energiknuter.

Det skaper sykdom.

Det å bli bevisst disse opplevelsene er veldig viktig.

Kroppen husker dem nemlig fortsatt og trenger å gi slipp.

 Vi har jo ulike personligheter vi mennesker.

Høysensitivitet er en av de.

Kanskje kommer det også et navn på flere etterhvert.

De som er rolige uansett hva som skjer.

De som ikke lar seg vippe av pinnen og tar alt med stoisk ro.

De kan jo også være åndelige.

Kanskje er det lettere for dem å sortere ut hva som er deres eget og hva som tilhører andre.

Litt mer ryddig i hyllene i hodet.

Hos meg er det ikke ryddig.

Til tider kan det være mye kaos.

Da er det fint å meditere.

Det er et ypperlig hjelpemiddel for å få mest mulig fred der oppe.

Jeg tror faktisk at jeg tar meg 5 minutter nå med en gang.

I dag

 #høysensitiv

Mykonos er en av mange greske perler.

Det er et trendsted så prisene er nok høyere enn  på mange andre øyer i Hellas.

Vi har opplevd å betale det samme for vin og øl som på Karl Johan på enkelte av uterestaurantene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Utallige små butikker i sidegatene både de vanlige turistbutikkene men også små smykkebutikker, klær, kunst, væsker og masse annet for de shoppegale. Vi fant til og med en liten butikk med to store rom med malte ikonbilder. Innehaveren fortalte at de var malt av både henne, faren og bestefaren. Ja, hvor mange tusen bilder det var der, tør jeg ikke å tippe en gang, det var smekkfullt.

Vi hadde en herlig dag i Mykonos. Vi kunne vært der mye lenger men som besteforeldre hadde vi tatt på oss oppgaven å være barnevakt om kvelden så vi fikk tusle oss ombord og spise middag klokken 18.. Dette var vårt andre besøk på Mykonos og vi kommer nok igjen flere ganger.

En hyggelig butikkeier vi møtte som klagde på den kalde vinden som vi syntes var aldeles herlig:)

Takk for oss for denne gang Mykonos, vi kommer tilbake.

Linken under er et blogginnlegg fra hele Mykonosdagen og forteller litt om en helt vanlig cruisedag

http://lillasjel.blogg.no/1409057348_en_vanlig_cruisedag.html

Av og til er man  blind

Man er så innmari blind på hva man selv gjør

Det er så enkelt å se det hos andre

Jeg skriver jo mye om loven om tiltrekning

Jeg skriver at man må fokusere på det man vil ha, ikke det man ikke vil ha

Universet forstår ikke ordet ikke

Det gir deg det du fokuserer på

Skal tror hvor mange ganger jeg har skrevet og sagt det

Vær nøye når du velger ord på det du ønsker deg

Ikke bruk ordet ikke

Ja, hva gjør jeg selv

Jeg skriver innlegg om, og sier gjerne

Jeg liker IKKE å bli misforstått

Jeg liker IKKE at noen andre legger en annen hensikt bak mine ord enn det jeg har

Hallo

Er du teit eller

Gang på gang gjør jeg akkurat det jeg vet jeg IKKE skal gjøre

Jeg gir fokus til det jeg IKKE vil ha

Hahaha

Ler av meg selv, for sånn er vi mennesker

Vi ser andre, men ikke oss selv

Er det da rart at jeg får sånne situasjoner om og om igjen

Da er det noe som er en fin ting å ha

Det er gode venner som gjør deg oppmerksom på dette på en kjærlig måte

Skulle du ikke heller lagt fokuset ditt på at du gjerne vil bli forstått

Selvfølgelilg må jeg gjøre det

Jeg må ha fokus på at jeg liker å bli forstått

“Jeg er glad for at folk forstår hva jeg mener og hvilken hensikt jeg har”

Hensikten min er nemlig god, bare god

Er det ikke enkelt når man ser det sånn

Vær obs på at hvem som er læremester og hvem som er elev, vites ikke

Jeg hører noen si at er du på et kurs, må du ikke tro du kommer lenger enn den som holder kurset

Jeg føler at det ikke er helt riktig å si

Hvem vet hvem som har kommet lengst

Og er dette et konkurranseheat der vi skal komme først til himmelen eller noe sånt

Gode kursholdere sier at de lærer mye av sine elever

Vi får nemlig akkurat den lærdommen vi skal

Til akkurat riktig tid

Tiden er når vi er moden for det

Se derfor ikke opp til noen som en guru og tro ukritisk på alt denne sier

Finn din egen sannhet, finn det som gir gjenklang i hjertet ditt

Det kan være akkurat det motsatte av hva “læreren” sier

Alle er vi elever så lenge vi er på jorden

Hvilken vei vi skal gå og hvor lang den er, det vet vi ikke

Lytt derfor når noen prøver å si deg noe

Hvis det høres riktig ut, tar du det til deg

Kjennes det feil ut, lar du bare ordene være hos den som sa de

Det kan være deres sannhet om det ikke er din

Jeg takker ydmykt for lærdommen jeg ble gitt i dag

Velmenende og sanne ord fra hjertet

Takk

I dag

Jeg har hatt disse bildene under, på skrivebordet på pc-en

Der har de godgjort seg i flere måneder

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De ble lagt der fordi jeg visste jeg skulle skrive om fyrtårn

Ordene har latt vente på seg

Men de var på vei, det visste jeg

Jeg måtte bare gjennom et par episoder med læring først

Jeg tror jeg har skjønt det nå

Det handler om det vi sender ut

Det handler om det vi deler

Alle er vi jo fyrtårn

Vi sender ut signaler

Vi har et lys i oss, vi har energier i oss

Disse sender vi ut

Blink blink, blink blink

Da kommer spørsmålet

Tenker du over hva du sender ut

Det kommer nemlig tilbake

Vi får svar fra andre fyrtårn

Møter du mye drama, tenk over hva du sender ut

Møter du mange sure, vanskelige mennesker, tenk over hva du selv sender ut

Er du opptatt av fred, send ikke ut krigsmeldinger

Det vi sender ut, kommer nemlig i retur

Som et ekko

Dette kan være vanskelig til tider

Vi ser nemlig ikke oss selv så godt

Det er lettere å tolke andres signaler enn våre egne

Vær derfor forsiktig med det du deler

Tenk over hva du vil oppnå

Hva er det du ønsker at den som får signalene skal oppleve

Hva vil du fortelle

Er det din jobb å dele dette

Er det en del av din livsoppgave

Hva ønsker du å få i retur

Blink blink, blink blink

Hva inneholder dine lyssignaler

I dag

Dette fyrtårnet står utenfor Cannes. Huset der filmfestivalen arrangeres ses i bakgrunnen, det store, hvite

Hvorfor vil vi ha rett

Dette spørsmålet dumper ned i hodet mitt rett som det er

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er jo en engasjert person

Ofte involverer jeg meg i diskusjoner

Jeg blir til tider veldig ivrig med  å fortelle hva jeg tror og mener

Det blir som en drivkraft inni meg

Jeg durer avgåre, adrenalinet stiger og jeg blir revet med

Jeg lurer på hvorfor

Hvorfor er det så viktig å fortelle hele verden hva jeg synes og tror

Det er jo egentlig helt ubetydelig

Kan ikke andre mennesker få mene og tro hva de vil for meg

Jeg har jo ikke noe med det

Så hvofor blander jeg meg inn

Handler det om å bli sett

Har vi et ønske om at andre skal følge oss

Føler vi det godt inni oss hvis andre tror på det vi sier

Og motsatt

Hvis andre ikke tror på oss, de mener noe helt annet

Hva hvis vi faktisk tar feil

Får vi da en dårlig selvfølelse

Et trøkk i trynet

Føler vi da at vi ikke betyr så mye, at vi er mindre verdifull

Hvilke følelser inntar kroppen vår

Spennende tema

Det finnes ikke noe fasitsvar

Vi er alle preget av situasjoner og opplevelser under oppvekst

Noe erfart og noe lært

Hva er egentlig drivkraften vår når vi går ut og misjonerer for en sak

En ubetydelig sak eller en viktig sak

Ivrig legger vi frem våre argumenter

Vi vil så gjerne belære, vil vi ikke

Hva hvis vi så tar feil i det vi prøver å lære bort

Eller vi er i en situasjon vi har feilbedømt

At vi ikke har sett hverken oss selv eller virkeligheten sånn som den er

Klarer vi å innrømme det

Det kan også sitte langt inne

Vi kan til og med sette på oss skylapper og ikke ville se at vi tar feil

Hjernen vår lurer oss for at vi skal føle oss vel

Vi liker nemlig ikke følelsen av å ta feil

Vi liker ikke å bli lurt eller at vi har trodd på noe som ikke stemmer

Er det en alvorlig situasjon så er det jo forståelig

Men vi liker ikke å ta feil nrå det gjelder mindre ting heller

Gjør vi vel

I dag

Jeg har så stort meddelelsesbehov

Skal tro hvorfor jeg har det

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg legger ofte merke til det når jeg er sammen med andre mennesker

Jeg forteller ofte om episoder jeg har opplevd eller hvordan jeg er ,eller føler ting

Når jeg så kommer hjem tenker jeg at de andre er ikke sånn

Og det er ikke sånn at jeg prater dem ihjel

De er bare mer stille

De forteller ikke hva de liker å holde på med

Eller om familien sin

Eller hva de mener om ting

De er ikke så personlige

Ofte forklarer jeg meg i hjel

Det gjør jeg jo her på bloggen også

Jeg slår ned folk med alle ordene

Jeg skal forklare alt

Og på alle måter, så alle kan forstå

Ingen må misforstå meg

Det er kanskje der det ligger

Jeg liker ikke å bli misforstått

At vi mener forskjellig er helt ok

Men jeg liker ikke når noen legger en annen hensikt bak det jeg sier og gjør

En hensikt som jeg aldri har hatt

Det er kanskje derfor jeg føler jeg må fortelle

Jeg innbiller meg at hvis de vet alt så vil de forstå, ikke misforstå

Ja og så liker jeg jo å kommunisere

Jeg liker å dele

Men jeg liker godt at andre deler av seg også

Det synes jeg er kjekt

Når jeg møter noen som prater i munnen på meg, da koser jeg meg

Da er vi like ivrige begge to etter å dele ordene med hverandre

Ofte tenker jeg, hvorfor blandet jeg meg inn i den diskusjonen

Kunne jeg ikke bare ha holdt kjeft

Min mening er ikke så viktig at jeg må komme med den

Ofte har jeg bare handlet før jeg har fått tenkt

Plutselig er jeg midt inne i en sånn forklarelsesbølge

Hmmmm

Ja, ja sånn er jeg

Jeg får øve på å være litt mer stille iblant

Det kan jo være morsomt det og

Kanskje

I dag