Etter at jeg skrev innlegget i går, kom det flere tanker
http://lillasjel.blogg.no/1409909656_er_du_redd_for__bli_f.html
Den tanken som er vanskeligst å forklare er det at man er redd for endring
Enda den endringen er til det bedre
Det kan være vanskelig å forstå
Kanskje er man i tvil, man er redd
Blir det virkelig til det bedre eller vil det komme en nedtur igjen
Blir kravene som blir stilt til meg som frisk, for store
Vil jeg klare de
Usikkerhet
Når man er høysensitiv med masse tanker, er man jo også veldig følsom
Alt kjennes så uoverkommelig ut
Man vet jo ikke hva man går til
For egen del ble jeg veldig glad i være hjemme
Der er jeg i min lille hule
Der er jeg trygg
Der er det ingen krav jeg ikke kan etterkomme
Det å møte krav man ikke kan etterkomme, gir en jo en følelse av nederlag
Jeg var alene fra mandag til torsdag en hel vinter
Jeg så ikke folk nesten hele uka
Likevel hadde jeg det fint
Nettopp fordi jeg var så sliten at utenomverdenen ble for mye for meg
Det var derfor godt å få være hjemme alene
Når formen bedret seg , forstod jeg at jeg måtte ut igjen
Det er det som er det fine med meg, jeg leser mine egne tanker
De tankene som ikke er tanker egentlig, de ligger der ubevisst
Jeg tenker de ikke høyt, men jeg vet bare inni meg at kroppen har de tankene
Jeg måtte ut blant folk
Jeg er jo glad i mennesker, det er ikke der det ligger
Det er kravene til å måtte yte som skremmer
Jeg er jo en person som helst vil ha en jobb der det koker litt, der det er travelt
Det vil ikke kroppen min
Hvordan skal jeg så få kroppen min og hodet mitt til å være enig
Hvis jeg skal ha en jobb, vil jeg vise alle hvor flink og driftig jeg er
Det er drivkraften min
Når jeg da ikke er så driftig, er det et nederlag for meg selv
Jeg liker ikke å være en person i arbeidslivet som ikke yter maks
Men det er den personen jeg må finne meg i å være
Det er en tøff prosess
Gjemmer man seg hjemme, er det ingen som ser hva en gjør eller ikke gjør
Ute i arbeidslivet, vil man ikke være usynlig lenger
Det er kanskje en tanke som andre også kan klare å sette seg inn i
Hva hvis du er en person på jobben din som gjør alt for halv maskin
Plutselig er det ting du ikke kan gjøre og alt går saktere
Hvilke tanker gjør du deg om den personen
Det dumme med de tankene er at de holder meg tilbake
De motarbeider meg
Jeg fikk arbeidspraksis, jobbe for trygd noen timer hver uke
Jeg trivdes godt, hadde en fantastisk sjef
Men nå liker jeg å være ærlig
Jeg liker å sette ord på det som er inni meg
Jeg måtte innrømme at jeg fikk dårlig arbeidsmoral
Det har jeg aldri hatt
Jeg har vært så pirkete med å være tidsnok, jobbe flittig og gjøre mitt beste
Nå ble jeg somlete når jeg skulle avsted
Jeg måtte ta meg selv i nakken for å komme tidsnok
Jeg ble for opptatt av å kjenne etter hvor mye jeg greide
Jeg likte ikke den jeg var
Det er ikke det samme å være på arbeidstrening som å være i jobb
Selv med en sjef som var glad jeg var der og oppmuntret meg og var bare snill og god
Jeg må bare innrømme det
Det er ingen drivkraft for meg
Jag føler jo likevel at det spiller jo liksom ingen rolle om jeg er der eller ei
Man får en følelse av å være overflødig i samfunnet
Nesten mer enn om man går hjemme
For går man hjemme, da er man for syk til å arbeide
Dette er mekanismer i oss som må jobbes med
Men du verden hvor vanskelig det er å snu disse tankemønstrene
Alle som er på trygd, burde hatt ett eller annet som gjør at de bidrar
Veldig mange vil rett og slett ikke tenke tanken
Det er for skremmende
De er redd for ikke å mestre
De blir mer opptatt av å tenke på hva de ikke greier
Dette er vanskelige prosesser
Man trenger en drivkraft
For meg som ikke liker husarbeid, er det ikke noe kjekt å vite at det eneste jeg har å gjøre når jeg nå er friskere, er nettopp husarbeid
Det eneste som venter er ting jeg ikke liker
Jeg må derfor ut i arbeidstrening igjen
Nå er jeg også på vei til å bli mye friskere, så ut må jeg
Jeg vil , jeg vil
Men du verden det er mange tankemønstre inni oss, som må snus
Hvis man ikke kan bli friskere, må man og finne en drivkraft
Man må finne ting å holde på med som gir en glede
Uansett hva det er, bare man har noe en koser seg med
Det er viktig å ha det godt
I dag
Ja, jobben er ikke hvem man ER. Vi må bli flinkere til å se alle rundt oss som personer, som er inni der, og ikke alltid definere folk i forhold til JOBB, studie, eller sivilstatus, men se folkene INNI der. Ikke mare på med en gang man møter noen, bare for å ha noe å snakke om, men la ting ta litt tid, og se at folk har noe å bidra med i samspillet, selv om man ikke gjør noe,, jobbmessig. LITT på siden av hva du snakket om,men det passet inn. Men JA, det å tørre å ta fatt er vikitg, og om man IKKE jobber som du sier, så finne noe man liker å gjøre. For som sagt, det er det viktigste, å ha det bra <3
frodith: Ja, du har rett men det vanskeligste er å godta seg selv, lettere å godta med andre:)
Så fin blogg du har<3
veronicakleven: Takk:)
Det første folk spør om når de møter nye mennesker er hva gjør du?
Da er det ikke lett å føle seg liten.
Var en fin oppfølging til det andre innlegget ditt, og jeg ser hvor du vil uten tvil::)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Det viktiste er å bli bevisst hva som holder en tilbake i en bli frisk situasjon, eller gjøre det beste utav situasjonen hvis man ikke kan bli frisk. Da må man være ærlig og se hvilke begrensninger en setter seg selv, selv om det kan svi. Jeg tror at alle som er på trygd av og til kan ha godt av å bryne seg litt på utenomverdenen, nettopp fordi det å være hjemme blir så innmari trygt og da kommer vi ingen vei. Men det er et vanskelig og sårbart tema:)
Britt: Gratulerer, du har gjort en stor jobb for deg selv. Når vi ikke trenger å gå i forsvar lenger, da har vi kommet langt. 🙂 Da får vi det så mye bedre med oss selv 🙂
Takk for du tør å sette ord på, og være så åpen, så sårbar – det er et viktig skritt for oss alle! Mye gjennkjennelse her – og ja, det kan være skummelt, utrygt å se sin egen feilbarlighet. Godt du setter ord på at enkelte faktisk ikke kan bli frisk (kanskje det er gått for langt/lang tid) men det å gi aksept til egen feilbarlighet, og å tøre å “ransake” sitt eget sårbare indre, kan i det minste lette på noe – tenker jeg 🙂
Vil også tilføye at jeg er selv på trygd, og har drevet endel med å forklare, forsvare osv, men det er det slutt på nå – så HVIS noen lurer på noe nå om dagen, så er de velkommen til spørre, men jeg trenger ikke lenger hverken forsvar, eller masse ord, jeg vet hva jeg står for, på godt, og på vondt 😉