Det var nå og et spørsmål
Skal vi være redde for å bli være frisk
Spørsmålet er slett ikke så dumt
Jeg går ut fra at når jeg har vært redd, så har og andre vært det
Det er mange mekanismer i kroppen vår som vi ikke er bevisst
Det ene er motstand mot endring
Særlig hvis vi ikke er vant til gode endringer
Hvis du tenker deg at du står inne i en strikk
Foran deg ser du et stup
Strammer du strikken så den ryker, ja da faller du utfor det stupet
Jobben din er å tøye den strikken så langt du kan men beholde strikken like hel
Kanskje er kroppen din så dårlig at du ikke klarer å stramme den
Da er du jo trygg
Da faller du ikke utfor
Samtidig er det en hel masse goder fremme der, du så gjerne ville hatt tak i
Kunne du tøyd den strikken litt, så ville du nå i mange av de
Hva da hvis du har falt utfor 10 ganger før
10 ganger har du for det første slått deg nesten ihjel
Deretter har du måtte strevd og strevd, kanskje i dagesvis, månedsvis, kanskje år, for å komme opp igjen
Hvor nervøs blir du for å tøye strikken da
Du vet at tøyer du den langt nok, får du masse belønninger
Et godt friskt liv med masse aktiviteter
Strekker du derimot det lille ekstra, da faller du utfor igjen
Hvor redd er du
Skjønner du hvor jeg vil hen
Klart alle som har vært langtidssyke, vil bli frisk
Det er bare det at det er ikke så enkelt bestandig å gå dit, selv om forutsetningen nå skulle ligge tilrette for det
Endringen fra å være satt tilbake og til å være frisk, kan være en utfordring
Kroppen vår er nemlig redd
Den er redd for hva som venter den
Den er ikke vant til å være frisk
Den vet ikke hvordan det er
Belønningene ser innmari fristende ut
Vi vil jo dit så gjerne
Men kroppen holder oss igjen
Og det rare er at vi ikke vet om det
Vi tror vi strekker strikken, men så holder vi igjen
Helt ubevisst
Hvis du er i denne situasjonen at du nå skal tøye strikken
Eller du har noen i din nære omkrets som holder på å komme tilbake etter sykdom
Vær obs på at de kanskje ikke klarer å være superflinke med en gang
At de må få ta det litt med ro
La endringene komme gradvis, forsiktig steg for steg
Viljestyrken kan være brukt opp
Man er redd
Ha litt forståelse for hvordan kroppen og det mentale fungerer
Ofte har vi tankemønstre som holder oss tilbake, for å beskytte oss
Hvis vi er obs på dette, går det bedre
Da kan vi legge bort den dårlige samvittigheten som ofte følger med
Den vi får når vi føler vi skulle gjort mer enn vi klarer i øyeblikket
Da kan vi ta så små eller store skritt som føles godt for oss
For fremover vil vi
Det er vi skjønt enig om, selv om vi kan være litt redd
I dag
Under er noen linker til innlegg jeg skrev når jeg oppdaget hvor redd jeg var for endring
http://lillasjel.blogg.no/1345469239_hjelp_jeg_str_fast_i_.html
http://lillasjel.blogg.no/1345567581_kom_meg_ls_i_eget_hod.html
http://lillasjel.blogg.no/1345820937_greier_du__pne_porten.html
Nydelig!
Veldig meningsfulle ord du har skrevet her. Jeg er faktisk redd for å bli frisk, nettopp fordi jeg ikke vet hvem jeg er uten 9år med psykiske problemer av og på. Hvem er jeg uten alle tablettene som forandrer min personlighet?
booksanddietcoke: Ja, det er mange som ikke er klar over disse mekanismene i seg selv eller andre. Du må bare finne ut hvem du er og ta det rolig og forsiktig og vite at du har noe godt i vente. Små steg i gangen, lage seg belønninger underveis så man har noe å glede seg til og ingen dårlig samvittighet de gangene man ikke greier. Lykke til:)
barbbi: Takk:)
Dette hørtes veldig fornuftig og bra ut :)..tenker selv at jeg er flink til å å utfordre meg selv, prøve ting, som stort sett har gitt meg ørlitt fremgang sett over lang tid, men også gitt meg tilbakesteg en kort, eller lengre periode..så jeg tror jeg blir frisk, det tar bare litt tid 🙂 Klem fra meg <3
Jeg skjønner hva du snakker om, for det er kanskje litt sånn at hvis man blir friskere, og er er REDD for å plutselig bli syk igjen, så er det bedre å ha forsvaret klart på en måte..Jeg BLIR sikkert syk igjen liksom… Og at man kanskje ikke TØR helt å la seg rive med, bedre med forsvaret oppe…?
frodith: Ja, det er litt sånn og så er det litt det at man vet ikke hva man går til helt. Man vet rett og slett ikke hvordan det er å være helt frisk så når man ser aktive mennesker som er i full aktivitet så får man litt panikk for man kjenner at dette greier jeg aldri liksom:) Det er mange mekanismer. en av dem er at kroppen er vant til å passe på deg, så den holder deg igjen. En annen er det at når man først kjenner seg frisk, så kan man dure på og kroppen kjennes vidurnderlig bra ut, men så sniker det seg innpå igjen og kaster seg over deg bakfra,hehe. Så for mange er det nok en angst der for at ting skal komme igjjen og at man ikke helt tror på det at man er frisk og man vet heller ikke helt å forholde seg til det. Skal skrive litt mer om det en annen dag, for det kom litt mer tanker etterhvert:)
annebe: Stor klem tilbake og sett stor pris på jobben du gjør for deg selv og legg bort all dårlig samvittighet:)
Du klarte å sette ord på mine tanker! Takk skal du ha 🙂
BalansElin: Selv takk:) Ja, vi er nok mange som har sånne tanker, ofte er vi ikke bevisst dem:) Man må få dem frem i lyset skal man jobbe med dem:)
Den traff, og den traff godt. Kjenner meg godt igjen fra den gangen jeg slet med hodet.
Det var så mange ganger jeg falt, og det var så tungt å klatre opp igjen, men alikevell ga jeg gass. Jeg ga for mye gass enkelte dager, og det bars rett ned.
Kroppen min ropte nei, men jeg hørte ikke etter. Jeg hadde ikke tid, jeg var livredd for å bli sinket. Det var kroppen min som til slutt streiket, og jeg kunne ikke gjøre noe med det. Jeg lærte noe viktig den gangen, og jeg prøver å holde på de tankene.
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, det er mange tanker med på disse prosessene, noen av dem hjelper oss og andre holder oss tilbake:)
Tror du har lest tankene mine i det siste gitt. Jeg har nemlig fundert på å begynne med noe annet enn levaxin, men siden jeg har brukt det siden jeg var 14 år slo tanken plutselig inn at jeg mest sansynlig vil få en helt annen kropp etter det. Hvordan vil det bli å få en kropp med temperatur, kanskje mer energi osv. En ganske skummel tanke å tenke på at jeg kanskje blir en helt annen versjon av meg selv. Jeg og levaxinen har jo vært et radarpar siden jeg var et barn. Prosessen er uansett ikke gjort over natta. Må først finne en lege som vil gi meg noe annet, men det ble plutselig litt mer å tenke på
Ja, det er en utfordring det der, å ikke vite hva som skjer, hvordan man vil bli. Jeg bruker armour men har ikke blitt noe bedre. Kanskje du ville hatt nytte av litt liothyranin i tillegg til levaxinen? Jeg går på Balderklinikken med stoffskiftet mitt. Venke: