Jeg har kjøpt alle fem bøker Merete Junker har skrevet. Hun kommer med en ny til høsten, derfor har jeg en plan om å lese de første, før det kommer en ny.
Jeg håpet derfor at de falt i smak. Bøkene fås i pocket og jeg har sett priser helt ned i kr 49,-. Selv kjøpte jeg de på nett på Platekompaniet, 3 for 250,-
Jeg likte godt Jenta med ballongen. Det er fengende krim der det er vanskelig å forstå hvordan alt henger sammen.
Det er heller ikke makabre detaljer for de som ikke liker det.
Man blir dratt inn i historien fra første side.
Det skal bli morsomt å lese de neste bøkene. Jeg skal ha med meg noen i feriekofferten.
Snart mottar alarmsentralen en melding fra kvinnen med hunden. Hun har falt stygt og trenger bistand. Da hjelpemannskapet kommer frem, finner de henne kvalt med en punktert ballong plassert på brystet. Og da NRK-journalisten Mette Minde begynner å motta anonyme brev som angår den døde kvinnens arbeidsplass, blir det åpenbart at den fredelige småbyen ulmer av fordekte sannheter.
Tredje og siste bok om oppvekst i Oslo på 1960-tallet. Agathe får endelig svar på hvem faren er, et svar hun ikke vil ha.
Trilogien om Agathe og den vakre pianistmora er et verk om å vokse opp i Oslo på 1960-tallet, om overgrep og om utfordringene ved å bli voksen.
I den første boka, Alle elsket moren din, svikter moren Agathe – for til slutt å forlate henne og familien helt. I Kobrahjerte opplever vi hvordan Agathe streber etter voksenlivet for å forstå hva det vil si å være kvinne, og for å forstå hvorfor mora er som hun er.
I Klangen av frihet får vi svarene. Agathe er blitt atten år og tar det siste skoleåret på det nystartede Forsøksgymnaset i Oslo. Det er slutten av 1960-tallet, en ny tid er i emning, Vietnamkrigen får ungdom til å engasjere seg, feminismen gjør seg gjeldende. Agathe forsøker å være fri, politisk aktiv og lykkelig, men innhentes igjen av det spørsmålet som alltid har ridd henne, hvem er far?
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.
Selv om trilogien hans fra Kina, også var veldig bra bøker, fikk jeg ikke den samme følelsen. De var jo veldig spennende de også.
Burmatrilogien med bøkene Kunsten å høre hjerteslag, Kunsten å være den du er og Kunsten å følge hjertet, er sånne hat/elsk bøker. Enten så trykker du dem til ditt bryst og nyter å lese de, eller så synes du ikke noe særlig om dem.
Jeg tror det er det samme som med Alkymisten av Paulo Coelho. Det er bøker du må føle og for alle dem som ikke føler så mye, men der ord er ord, får de ikke det samme forholdet til boka.
Sendker er ihvertfall en av mine favorittforfattere og jeg skal lese alt han gir ut.
Kunsten å følge hjertet handler om å klare å tilgi seg selv når man har gjort noe som nesten er utilgivelig. Hvordan en sånn hendelse setter spor i en og knuser en så en nesten ikke klarer å puste.
Sitat:
Når begynner kjærligheten?
I det flyktige øyeblikket da to mennesker møtes for første gang? Når de veksler det første nysgjerrige blikket, smiler forsiktig til hverandre?
Eller først senere, når ønskene og behovene til den andre blir viktigere enn ens egne.
Når jeget ikke trenger å hevde seg lenger.
Når frykten mister sin makt og endrer seg til mot.
Sitat:
Og når begynner en kjærlighet å ta slutt?Ved den første lille løgnen som sår mistroens frø, hvor ubetydelig den enn er ? Ved den første store krangelen? Ved den andre?
Når jeget vender tilbake, med alle sine krav?
Når motet blir stadig mindre og frykten vokser like raskt som en slyngplante i regntiden?
Eller først når ens egne ønsker og behov er blitt viktigere enn den andres?
Sitat:
Tristhet kan være som en sølepytt eller en liten regnskur. Den kan også være dyp og endeløs som havet, slik at man drukner til slutt.
Jeg har ventet og ventet på den tredje boken og nå er det slutt, snufs.
Kunsten å følge hjertet er den tredje boken i Jan-Philipp SendkersBurma-trilogi.
Tolv år gamle Bo Bo bor sammen med onkelen sin i Kalaw, en by i Burma. Faren kommer for å besøke ham en gang i året, mens han knapt kan huske moren sin.
En dag begynner onkelen å fortelle historien om Bo Bos mor. Han forteller at hun har vært syk i mange år, og at det er derfor hun ikke kan være sammen med sønnen sin. Da bestemmer Bo Bo seg for å reise fra Kalaw og finne foreldrene sine, for han er sikker på at han kan helbrede sin mor.
Som i alle sine bøker undersøker Jan-Philipp Sendker i hvilken grad kjærligheten mellom mennesker kan overvinne grenser. Samtidig gir han leseren et interessant innblikk i den burmesiske kulturen.
Og en ekstra bonus vil det bli hvis vi får til et møte med Myriam Bjerkli, forlagssjefen i Forlagshuset Vestfold, som nylig ga ut bok 3 i Kodalstrilogien, Djevelens yngel.
Alice Harts fortapte blomster lå øverst og jeg hoppet nesten av forventning.
Og Alice skuffet ikke. Dette kommer nok til å bli en av årets toppbøker for meg.
Det er bare en slik sår og nydelig leseopplevelse.
For alle som likte Der krepsene synger og Noe tapt og noe vunnet og Krystallslottet, så er dette boken å lese.
På side 138, rant tårene av ren glede over å sitte med en slik skatt i hendene.
Så rørende og vakker og så sårt.
Det er debutboken til Ringland og tenk å skrive en så fantastisk bok når du aldri har skrevet en bok før. Det er bare helt utrolig at det går an.
En av de bøkene som blir værende hos deg i lang tid og du er nesten redd for å begynne på en ny, for du vil ikke at det skal være slutt og noe annet skal komme og legge opplevelsen bak deg.
En av de bøkene hvor du er takknemlig for at du har lesegleden.
Dette er den dramatiske og medrivende historien om ni år gamle Alice Hart som vokser opp på en avsondret gård ved Australias kyst. Alice mister foreldrene sine under grusomme omstendigheter der hun selv nesten setter livet til. Dette fører til at hun slutter å snakke, blir skilt fra lillebroren og sendt for å bo hos farmoren, June. June driver en blomstergård hvor det jobber en rekke kvinner med ulike og vanskelige historier bak seg. Det er disse, sammen med June, som skal lære Alice blomsterspråket som gjør det mulig å si noe om det det er umulig å snakke om. Men Alice skjønner etterhvert at det er ting i fortiden som hun ikke får vite noe om, og at hun blir nødt til å finne ut av hemmelighetene om henne selv.
Denne nydelige og berørende fortellingen er solgt til ikke mindre enn 29 land. Det er en usedvanlig og vakker bok, hvert kapittel er illustrert med en australsk blomst og de egenskapene blomsten symboliserer. Holly Ringland vant den store australske bokprisen for 2019 med sin debutroman.
Ringland vokste opp halvvill og barbeint i morens tropiske hage nord i Australia. Da hun var ni år gammel reiste familien rundt til nasjonalparkene og levde i bobil i to år. Det gav støtet til forfatterens interesse for ulike kulturer og historiefortellinger.
Men i dag kom det ny pakke i posten, med en jeg har ventet på med lengsel, så jeg klarer ikke å vente med å begynne på den, selv om jeg kanskje skulle lest en krim først, for ikke å få to like bøker etterhverandre. Krim får vente litt.
Denne har jeg ventet på og klarer ikke å vente.
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.
Overalt så vi sauer og kyr som gikk ute og beitet. Hva er vel herligere enn det.
Og i Valldal ventet den dyrebare lasten vi skulle ha med oss hjem igjen. Han er glad for at nå er det lov å spille fotball igjen og han er spent på om han kommer med på kretslaget.
