Vi kjørte en rundtur der vi startet på Åndalsnes, kjørte Trollstigen, Valldal, ferge til Eidsdal, Geiranger, innom Dalsnibba, Gamle Strynefjellsvei, ned til Stryn, deretter Stranda, ferge til Liabygda og tilbake Trollstigen.
Her er Isterdalen, ved foten av Trollstigen. Det tar ca 10 min å kjøre hit fra Åndalsnes
Fjellet til venstre er Bispen. I høydemeter skal vi midt opp i fjellet. Det er her de kaster seg ut med flaggermusdrakt og suser forbi veien, oppe i øverste sving.
Ser dere trollet som stakk ut nesen sin for å vaske seg men så kom solen frem og gjorde den om til stein. Dere ser nesen til trollet midt i bildet, på høyre side i fossen.
Kanskje det er lettere å se trollnesen her.
Her er det en av rampene der man kan ta bilde. Helt nede i dalen kan dere se Åndalsnes og der ligger det et turistskip i dag. Åndalsnes har ca 50 anløp hvert år. De fleste om sommeren men også noen om vinteren.
Utallige busser kjører Trollstigen hver dag. Vi kjørte tidlig om morgenen og det var ikke kø enda, men senere på dagen i den travleste tiden er det kø av biler og busser. Det er ikke anbefalt å kjøre med campingvogn og skal man gjøre det, er det best på tider på døgnet når det er lite trafikk.
Det er små møteplasser der bil og buss kan møtes eller buss og buss.
Det er bygd opp tre utsiktsramper der man kan få tatt bilder.
Her ser dere turistskipet der i det fjerne.
Det er ganske så spektakulært. Det tar dog ikke så lang tid å kjøre opp når det er liten trafikk, 10- 15 min
Da har vi vært på toppen og er på vei ned til jordbærbygda Valldal. på den andre siden av fjellet. Går man inn i fjellet her fra toppen av Trollstigen, kommer man til fjellpartiet Mannen. Man er redd for at deler av fjellpartiet under Mannen kan rase ut og fjellpartiet overvåkes døgnet rundt og de som bor der, blir evakuert når farenivået er høyt. Men foreløbig har Mannen lurt alle og det kan det være han gjør i hundre år til.
På vei til Valldal, stoppet vi på Gudbrandsjuvet. Der har de et spesielt hotell der du kan bo over juvet. Det sies å være venteliste for å kunne bo der en natt.
LIkedan som på Trollstigen, er det bygd veier man kan gå på for å kunne se ned i juvet.
Vi har passert Valldal og er på vei til Linge for å ta ferge over til Eidsdal. Til venstre ligger bygda Nordal og til høyre er Eidsdal. Fra Valldal kan man også ta en liten avstikker til de små tettstedene Fjørå og Tafjord. Der er det et flott utendørs badeanlegg, men Tafjord er kanskje enda mer kjent fra filmen Bølgen der Tafjordulykken i 1934 er et brennbart tema for det spekuleres om at det kan skje et nytt stort ras.
https://www.nrk.no/mr/80-ar-siden-tafjordulykka-1.11655023
Vi kjører forbi fruktbygda Linge. Kjører man gamleveien kjører man forbi utsalgssteder for frukt. Vi kjøpte noen nydelige plommer og tomater.
Vi er på ferga til Eidsdal. Ferga tar bare 10 min over men trafikken er så stor her at nå midt i turistsesongen, går det tre ferger her kontinuerlig hele dagen. Foran oss ser vi Stranda. Dit skal vi senere men ikke nå.
Nå skal vi til Eidsdal.
Så ble vi veldig sultne og vi rastet her ved Eidsvatnet, mellom Eidsdal og Geiranger.
Rene, skjære idyllen her.
Og så møtte vi disse søtingene. I dette området av landet, Eidsdal, Geiranger og Hellesylt er det veldig mange som driver med Geitedrift. Det er jo mye fjell i området og geita er en veldig god fjellklatrer.
Da er vi klar for å kjøre ned Ørnesvingene, ned til Geiranger. Eagle bends som de kaller det på engelsk. Blårøyken er ikke tåke, men fra turistskipet. Et av disse skipene var ganske gammelt og de gamle skipene forurenser mye mer enn de nye, der de er mer opptatt av å spare både drivstoff og miljøet.
Trailer fra katastrofefilmen Bølgen der katastrofen inntreffer og Geiranger blir oversvømmet.
Her ser vi inn fjorden, mot Hellesylt. Det går ferge fra Hellesylt til Geiranger, men vi hørte rykter om at det koster 15000 for en buss med passasjerer på denne ferga, men jeg kan ikke gå god for om det stemmer eller ei, men det skal visst være ganske så dyrt ihvertfall.
Det var folksomt på utsiktspunktet øverst på Ørneveien. Det vrimlet av folk og trafikk.
Folksomt var det også i sentrum. Det var nesten kaos. En buss la for tidlig over og fikk knust et vindu bak i bussen og dermed sperret den hele den ene parkeringsplassen så vi måtte vente for å komme oss videre.
Geiranger er et bittelite sted med bare 200 fastboende. Midt i fellesferien kan det komme 9000 besøkende, så det er klart at da blir det folksomt.
Her er Ørnesvingene hvor vi kjørte ned.
Vi kom oss til slutt videre fra trafikk-kaoset.
Vi stoppet ved Flydalsjuvet for å ta bilder og selvfølgelig er det her som mange andre steder i landet, mange som trosser inngjerdinger og begir seg ut på kantene. De setter seg på kanten og dingler med beina. Her står det folk i høyre kant i bildet og filmer og så bytter de på og gå og sette seg på kanten der oppe, hvor dere ser personen i rosa. De øverst oppe står på et område som er inngjerdet og beregnet til bildetaking.
Det er ganske så mange svinger opp igjen på denne siden også.
Her har vi kjørt opp på Dalsnibba. Det er en avstikker fra hovedveien med en fantastisk utsikt. Vi betalte 785 for en minibuss, men for bil kostet det kr 140,-, ingenting for passasjerer.
Det er fra Djupvatnet, veien går opp til Dalsnibba, 1500 høydemeter over havet
Man kan springe:
http://frafjordtilfjell.com/hoved.php?val=27
Eller man kan sykle:
http://www.tungegir.com/tag/dalsnibba/
Vi tusler oss videre mot Stryn. Vi kjører ikke letteste vei, tunnelene,men gamle Strynefjellsvei. Det er grusvei og det humper og det rister. Vi ser for oss at vi kommer til å ha mareritt om svinger til natten, men det ble heldigvis ikke det.
Vakkert var det på fjellet.
Det var nok ikke til ære for oss at fjellet hadde pyntet seg i sølvstasen sin. Glimmer, er mineraler og kalles kråkesølv
Vi starter turen ned mot fagre Stryn og tror dere ikke at det ventet oss noen svinger her også. Stryn har på fjellet et skianlegg som bruker å være åpent om sommeren, men denne sommeren har vært så varm at snøen hadde forsvunnet.
Vi svinger oss nedover mot bygda og lettet var ihvertfall jeg når veiene ble bedre, asfalt og mindre svinger. Å sitte i en minibuss hele dagen med dårlig vei og mye svinger, ja det er ikke bare behagelig.
Men så kommer vi til Stryn og denne utsikten er jo en fin belønning.
Strynevatnet er 16 km langt, 198 m dypt
Her ser vi bygda Flo.
I bakgrunnen ser vi en typisk fjellgård. Det finnes mange av disse gårdene langs vestlandsfjordene. De aller fleste av de uten vei.
Vi fortsetter ferden mot Stranda der vi vet det venter oss kaffe og kake og det gleder vi oss til. Horningdalsrokken ser vi i det fjerne her. Vi kjører langs Horningdalsvatnet som er Europas dypeste innsjø, maksdypde 514 m.
https://no.wikipedia.org/wiki/Hornindalsvatnet
Horningdalsrokken:
https://mrfylke.no/Morotur/Turar/Hornindalsrokken-1526-moh-Norges-flotteste-fjelltur
LIke før Hellesylt, ser vi inn mot Norangsdalen
Hellesylt.
Mot Stranda
Mot Geiranger
Vi tar en liten avstikker innom Strandafjellet der det er blitt gondolbane. Strandafjellet har om vinteren skiheiser og det er et område med mye nybygging av hytter.
Tettstedet Stranda. Mellom her og Hellesylt, ligger Stabburets Grandiosafabrikk. Stranda Spekemat ligger også her.
Vakkert er det her også og dette er siste bildet på rundturen vår, for herfra kjører vi en times tid, tilbake til Valldal, Trollstigen og Åndalsnes. Trollstigen er vinterstengt så da må man kjøre over Ørskogfjellet for å komme til Stranda fra Åndalsnes.
Vi koster likevel på oss et bilde av Trollveggen i det vi i mørket kjører våre turgjester hjem igjen etter en minnerik tur.
Vi har, inkludert små og store omveier inn på gamle veier, kjørt i dag 48 mil. Vi startet klokken 08.00 om morgenen og kom hjem klokken 23.00. Vi har hatt mange stopper underveis. Middag spiste vi i Stryn og heldig har vi også være med været.
Takk for turen,
Fantastiske bilder fra en fantastisk tur! Flere av stedene kjente jeg meg igjen etter at vi tok deler av denne turen i fjor høst. Men vi snudde ved broen oppe på Trollstigen. Da slo høydeskrekken inn og jeg limte ikke at jeg satt så høyt og så langt ned i dalen… Men vi skal kjøre den veien en annen gang, det MÅ vi! Ellers kjørte vi ned veien dere kjørte opp fra Geiranger og vi kjørte opp Ørnesvingene. Heldigvis var det lite folk når vi var der. Vi har et fantastisk land med utrolig vakker natur. Tusen takk for at jeg fikk bli med på din tur 🙂
margarites: Du må bare lukke øynene vettu 🙂 Trollstigen er ikke verre å kjøre enn Ørnesvingene og opp igjen fra Geiranger, så dette greier du 🙂 du får tenke på alle de tusen bilene som kjører der og det går alltid bra 🙂
For noen fantastiske bilder!!!!
Hilde: KJempedyktig fotograf vettu, hehe