Rhodos, dag 6, mai 2023

 

I dag kan jeg ikke vise frem en rekke flott bilder.

Vi har nemlig hatt en svært lat dag.

 

 

Vi har sittet her i skyggen, ved det ene av de tre bassengene.

 

 

Jeg har lest ut bok 4 i Ruth Galloway serien og skulle begynne på Marit Reiersgård, men oppdaget at jeg hadde tatt med bok 4 istedetfor bok 3.

Da begynte jeg på bok 2 om Lucy Barton og den er nydelig.

Etter lunsj ruslet vi til Veto bar en tur.

Tenk her var det formel 1 på tv. Da var det en som ble interessert.

 

Vi byttet plass så han kunne se bedre.

 

 

Fruen drikker ikke Irish coffee, men Tia Maria, kaffe og krem.

Her satt vi et par timer og slappet av før vi tuslet hjem igjen.

 

 

 

 

Det er bare 600 meter å gå så i dag har jeg vært lat.

Første dagen jeg har holdt gubben med selskap på balkongen.

Jeg har stort sett lagt og hvilt når han har sittet her.

Kjedelig kjerring.

 

Vakkert nå på ettermiddagen, en symfoni i dus blått.

 

To på vingene.

Kan ikke klage på utsikten ved middagsbordet.

Vi har funnet ut at 8 er en fin tid å spise på, for da er mange ferdige og det er roligere her.

 

Bounty, karamellpudding og jordbær.

 

I kveld må vi starte pakking for hjemreise, men blir ikke hentet før 21.00 i morgen kveld.

Nå vil nok gubben ha en gin og tonic og fruen et glass vann.

Takk for i dag

Rhodos, dag 5, mai 2023


I dag har Sissel tatt oss med til Kalithea Springs.

Det er et romersk bad de har pusset opp.

Det brukes mye til bryllup, filmer og fotografering av fotomodeller, i tillegg til alle turistene.

Turister

Det kostet bare 2,5 euro å komme inn på området.

 

Her har badet vært.

 

Det blå glasset i stjernene er nok kommet på i nyere tid.

 

Men vi kan jo se det for oss de gamle romere som bader her.

 

Her er det solsenger og grillplass og en kafé, men den var stengt nå når vi var der.

Vi kjøpte lunsjen og forfriskninger på Red restaurant etter turen.

Det var mye lurere.

 

 


Det er mange steder for bryllupsfotografering. Broer og buer.

 

 

 

 

Det er jo rene idyllen.

 

Her var det en kjekk kar.

Det var masse rosmarin her og andre urter.

Lavendel.

 

Flere av bildene har jeg lånt fra Sissel, blant annet dette.

 

Så var vi innom et annet badested, Falleraki, før vi vendte nesen hjem igjen.

Gubben og jeg var enig om at Rhodos by, passer oss best.

Vi er jo ikke sol og strand entusiaster, vi liker å rusle rundt og i Rhodos by er det mye å se.

 

Det er store kontraster her i Hellas, som i alle andre land.

 

Cruiseskipet Europa lå til kai i dag. Det seiler verden rundt.

Tilbake på Red, hvor jeg igjen spiste Calamari og drakk strawberry mojito.

Tusen takk til Sissel for turen.

Takknemlig er vi.

I dag

 

Rhodos, dag 4, mai 2023


I dag har vi vært på nok en vandring.

Formen har vært veldig skiftende nede her, men utrolig nok, kvikner jeg til og klarer å gå lenge.

Og til meg å være i forrykende fart.

Jeg er svært takknemlig for at jeg klarer dette.

I dag gikk turen på nye veier i gamlebyen, vi prøvde å velge andre ruter enn vi har gått før.

Vi startet på vetobar og det er bare 600 m men når jeg kom dit, var jeg så sliten at jeg visste ikke om jeg kom meg videre.

Men etter en lang pause, ble kroppen greiere og ferden startet.

 

 

Jeg tenkte at det er lov å snu, hvis jeg måtte det, men det gikk fint.

Å gå nye veier er alltid inspirerende.

Derfor blir det maaaaaaange bilder i dag.

Denne var jo veldig søt helt til du snakket til den. Da knurret den 😂😂

Dette er Jasmin sa Unni og det var det.

 

Jeg har en mur midt i et kryss. Her har vi gått mange ganger og muren er en pausebenk for meg.

 

På vei inn i gamlebyen.

Og har jeg ikke benk, får jeg henge litt på gubben.

Det er to cruiseskip i dag, men mindre skip, så ikke overbefolket.

Mange stemningsbilder i dag

Her mistet vi gubben en stund.

Han var borte vekk.

Men så kom han durende og ba om 5 euro for han hadde vært på ouzosmaking.

Ouzo med kaffesmak skulle han ha.

Han handler jo aldri noe så stum ab forbauselse, dro jeg opp pengeboka.

Men ble så nysgjerrig at jeg måtte inn og se.

Og selvfølgelig fant jeg meg en krakk og slengte meg ned.

 

Her var det litt å velge i.

Det var et stort rom innenfor disken, fullt fra gulv til tak med flasker.

Unni forsvant inn hun også og jeg var litt redd hun var borte for alltid men hun dukket opp igjen.

Ouzo med kaffe var visst fantastisk.

Skulle vel kjøpt en formel 1 bil til gubben

Gubben minner om når de hadde en sånn folkevognbuss og hele gjengen dro til Trøndelag på ferie.

Vi har hørt rykter om at ikke alle bare gledet seg til de fire ungene skulle invadere huset.

 

Unni ser mye morsomt her.

 

I dag fant vi en typisk gresk taverna.

Og tenk her var det stille, ikke høy musikk som dundrer i ørene. Nydelig var det.

Kanskje det blir vår nye oase her inne i gamlebyen?

 

 

Vær så snill da, Unni, litt tunfisk?

 

Der kom det en til.

Kattene gjør en god jobb med å holde området tomt for mus og rotter.

 

Stifado på gubben, gresk salat til meg og tunfisksalat til Unni og det var hun som var mest populær ja.

 

 

Takk for mat Zizi

Fjellrevensekker selges overalt her.

 

Dette er også en familiebedrift.

Samme eier siden 1970 og se hvor fantastisk det var der inne.

Etter en pitstop, vandret vi videre. Det ble mange små stopp i dag.

 

Se der ja, der er venninnen i full gang med å kjøpe putetrekk, med katter på selvfølgelig.

Nå har fruen begynt å få hjemlengsel og jakten på hjemveien begynner.

 

Vi hadde visst havnet helt nede på cruisehavna.

Sukk, da er det langt hjem.

Vi må ha pitstop på Red restaurant, helt klart.

 

Rhapsody og the Seas i dag.

Men se her. Nok en gang er det noe galt med glasset mitt.

Det er hull i det så det blir tomt med en gang.

Men det er min første i dag i motsetning til mine turkamerater.

Og se hvor blid vi blir når vi får forfriskninger.

Å gå innom Red for en hvilepause og strawberry mojito, var lurt i dag også.

 

På veien hjem, kan vi vinke til Rhapsody som er på vei til Aten.

 

 

Etter en god middag sier vi god natt.

Takk for en fin dag.

I dag

 

Rhodos, dag 3, mai 2023

Nok en fin dag i Rhodos by.

Vi startet å gå 11.15 for det hadde vi avtalt  med Unni.

Dagens mål er cruisehavnen.

Jeg er jo på treningsleir så vi må ut og gå.

I går kveld var jeg slapp og sliten og på morgenkvisten har jeg vært ganske så uggen, men etter hvile kom det seg heldigvis.

Det har gått veldig fint i dag.

Når vi startet vandringen lynte det og tordnet på alle kanter.

Men vi kom et ganske langt stykke, før vi måtte søke ly.

Det roet seg litt, vi durer videre, men så måtte vi flykte inn igjen.

Her ble det en pitstop med et hyggelig møte med noen trøndere, som var blitt klissa våte.

Gubben var mest opptatt av å få vesken innabords.

 

Men så kom den blå himmelen frem.

Så det vel ikke idyllisk ut her?

 

 

I dag brukte vi Google Maps mindre. Vi tok i bruk fruens intuisjonsgange.

Det førte oss inn på nye veier.

Du verden hvor mange gågater det finnes her i byen.

Vi skal ned her, så til høyre sa jeg.

Til høyre her, æh vi skulle kanskje tatt av en gate tidligere.

Men til havna kom vi.

Unni hadde også kommet til havna.

Men hvor er hun?

 

Gamlebyen er bak murene der, men der er hun ikke.

Å se der, et cruiseskip. Vi kjenner vi nesten sikler. Vi vil på cruise ja.

Unni sitter her ett eller annet sted. Vi leter og leter, for restauranten er både her og der, men vi finner henne.

Jeg bestilte meg en nydelig juice og en dobbel cappuccino.

Det var rimelig spesielt inne der.

Jeg vurderte å gå på do igjen, bare for å ta bilde av dodørene, men gadd ikke.

Var vakre malerier på dørene.

Vi rusler videre mot cruiseskiphavna.

 

En av de nyeste Rccl-skipene Odyssey of the Seas.

Vi har enda ikke fått testet ut de nye skipene til Rccl.

Vi reiser mest med Celebrity cruises, også eid av Royal Caribbean.

Hadde håpet på et cruise i sommer, men nå for tiden er cruisene dyre, veldig dyre.

Vi vil inn i gamlebyen igjen i morgen. Prøve å gå noen nye veier der også.

En paraplybutikk. Den var stengt nå. Kanskje den hadde vært åpen når det høljet ned.

Vi prøver nye veier når vi tar turen til Red, for å spise lunsj.

Litt hit og litt dit, er morsomt.

Jeg spiste grillet Halloumiost i dag.

Til dessert jordbærmojito.

Men det var noe galt med glasset mitt for det ble så raskt tomt og jeg måtte kjøpe et nytt, før det hadde minket hos Unni.

Merkelige greier.

Jeg fant ikke ut årsaken heller.

På vei tilbake, gikk vi forbi Kristins boutique.

Kristin er fra Ottestad på Hedmarken, men har bodd her på Rhodos i 40 år, (sånn cirka).

Hun har mange fine klær og Unni falt for denne flotte silketoppen.

 

Vi følger Unni til hennes hotell, tar en liten stopp der, før vi vandrer hjemover.

Fotomotiver er det plenty av her.

Gubben ojet seg litt over dette arrangementet.

Mens jeg måtte le litt av dette skiltet.

Rom til leie ja!

Vel, det fristet ikke.

 

 

Balkonggutten på vei inn i dusjen. Capsen er snudd i håp om å få brunfarge på den hvite flekken i panna. Slik er det når man jobber med hjelm hele dagen.


Vemodig vinker vi farvel tl Odessey of the Seas.

Hvem kommer i morgen skal tro?

Kan det være at Celebrity Edge besøker oss?

Men nå er en fin dag over.

Takk for i dag

Rhodos, dag 2, mai 2023

Overskyet og litt vind i dag også.

Ville nok vært skuffende for de som vil solbade.

I det vi skulle til å gå, poppet det opp en melding fra familiemedlemmer, som også er her i byen.

Vi avtaler derfor å møte de.

 

I dag hadde vi to mål i gamlebyen,  restaurant Oasis og kjøpe meg en ny souvenir.

Kunstneren fant vi enkelt og greit.

 

Deretter begynte vi på veien til Oasis.

 

 

Det er nok av fotomotiver i gamlebyen.

Ved utgangene er det grelt å unngå innkasterne, gjerne dyrere der enn lenger inn i smugene.

De spør om du skal ha en stor øl og så kommer de med en 2 liters støvel.

 

 

 

Nå begynner vi å bli rimelig kjent, synes vi selv.

 

Vi labber avgårde.

Så kommer vi dit Oasis skulle være men der er det ingenting.

Treet og kirken, men ingen restaurant.

 

Men etterhvert viser det seg at vi kanskje ikke var så kjent likevel, for etter å ha gått litt, fant vi Oasis.

google Maps visste hvor det var.

Men det ble litt landesorg for det viste seg at restauranten nok var solgt.

 

Den var utvidet og oppusset og hadde mistet litt av sjarmen.

Det er rart dette hvordan vi hele tiden ønsker å komme tilbake til det kjente.

Likevel er det roligere her enn ved utgangene.

 

 

Men dit kom Torill og Nicklas og etterhvert kom også Unni.

Kjempekoselig var det.

Kort fortalt gikk tiden fort og vi gikk i forrykende fart hjem til lunsj.

Vi kan ikke spise lunsj ute hver dag, synes vi, når vi har mat på hotellet.

 

Etter lunsj, sovnet jeg med boken i hånda, gubben satt på balkongen.

Men jeg våknet av noen buldrende lyder ved siden av meg, så det var en til som hadde gått inn for å ta en ettermiddagsblund.

Sånn er det å ha ferie.

 

Nå sitter vi ute med et glass sprudlende og skal snart spise igjen.

Vi må vente litt for det ble sen lunsj.

Det er ikke den helt store varmen, men vi vil gjerne sitte ute.

Men det blåser litt også, så det kan være vi må gå inn og sette oss.

Det er ikke de aller vanskeligste valgene vi har når vi er på ferie.

Vi koser oss.

I dag

Rhodos mai 23, dag 1

 

Rhodos mai 23, dag 1.

Reisen i går gikk helt fint.

Vi kom på hotellet ved midnatt, ble tilbudt middag men takket nei.

Det ble litt sprudlende på balkongen, eller rettere sagt litt for mye sprudlende for jeg drakk opp gubben sin også.

Han hadde nemlig åpnet cognacflaska.

 

 

Nå har jeg kommet langt i oppdragelsen av gubben, for nå har han tatt over jobben min med å tømme kofferten.

 

 


Vi har vært vårt skap visstnok og noen har litt mer klær enn andre.

Biblioteket er fremdeles min oppgave.

 

 

 

Men etter en frokosthvil var tiden inne til å begynne vandringen vår.


Først på Vetobar der vi ikke fant Laura, for hun hadde giftet seg og flyttet utenfor byen.

Det dummeste var at drinkene ikke var gode lenger.

Jeg prøvde meg på Peach Passion, men nei, ikke noe særlig.

 

 

Vi hadde avtalt å møte Unni, en barndomsvenninne her på Veto.

Strawberrymojito som ikke var noe god i det hele tatt, enda den så flott ut.

 

 

Det kan nok tenkes at nye barer blir prøvd ut.

Det er mange nok å velge blant.

 

På Red restaurant hos Sissel og Stavros derimot, var alt tipp topp.

 

Nydelige drinker og mat.

Og det er jo alltid så koselig å komme dit.

Her smakte strawberry mojito nydelig.

Unni var enig.

 

 

Dette bildet lånte jeg av Unni.

I dag traff vi også datteren deres, samt sønnen til Zamira, til høyre på bildet,  som jobber der og som vi har møtt mange ganger.

 

Jeg spiste calamari igjen.

Baileyskaffe til dessert.

Og glad ble jeg når Sissel skulle kjøre hjem og tilbydde oss skyss.

 

 

Vi avsluttet med en liten visitt på Strandbaren, men jeg holdt meg til kaffe.

Sissel klagde på at været ikke var på topp, men for oss nordboere som ikke ønsker å steke oss i solen, er det deilig.

Når vi gikk til middag, kom det noen regndråper.

Nå blir det en rolig aften her.

I dag

 

 

 

 

 

Av og til går det opp et lys

 

Da er vi på vei igjen.

Ut på eventyr.

 

Vi forlater et paradis som viser seg fra sin aller beste side.

Utrolig vakkert.

 

 

Jeg har sovet utrolig tungt og godt de siste nettene.

Kan det skyldes tapping av blod for en uke siden?

Jeg puster lettere og hevelser i beina er borte.

Eller skyldes det at kroppen iherdig følger sykluser fra en svunnen tid?

Ja, det var vi oppdaget vi overgangsdamer, at den overgangen varer visst evig.

Med visse mellomrom tror den at nå er den månedlige tiden her.

 

 

 

Men jeg sov godt og våknet klokka 6 og tenkte wow, jeg er våken.

Så lå jeg noen minutter og pang, slo stresset inn.

Jeg masserte hodebunn, tommelfingerpunkt, tappet litt her og der og etter noen minutter slapp det.

Jeg tenkte jeg står opp og tar livet med ro.

Alt gikk helt fint.

Ingen flere brekninger, ro i kroppen.

 

 

Jeg får ofte gode svar i dusjen.

Det gjorde jeg i dag også.

Egentlig har jeg vel forstått dette før, men man glemmer det jo igjen.

Svaret på stresset mitt er at kroppen min er livredd endringer.

Det kan jeg forstå, for jeg har hatt mange episoder i livet med endring.

Både stressrelatert med sykdom, med sorg, dårlig økonomi, ufrivillig flytting, tap av arbeid, med mere.

Jeg har ikke hatt den tryggheten jeg har hatt behov for.

 

Dette gjør at hjernen ved den minste varsel om endring, setter i gang alarmberedskap.

Derfor kan jeg glede meg noe innmari til noe, mens kroppen roper fare, fare.

Sikkert derfor jeg ikke er glad i å pusse opp heller.

Minst mulig forandring, trygge rammer.

Samtidig som mitt bevisste jeg elsker å reise og ha opplevelser.

Sikkert derfor jeg elsker å dra på cruise.

Da har jeg masse opplevelser, men samtidig i trygge rammer.

Noen tar seg av meg og frakter meg fra sted til sted på best mulig behagelig måte.

Da senkes skuldrene og jeg nyter.

 

 

 

Heldigvis har jeg nå lært meg selv godt å kjenne.

Jeg er trygg i meg selv, jeg er som jeg er.

Jeg har kommet til en fase i livet, der jeg har det veldig godt.

Kanskje er det derfor stresset stiger, for kroppen tripper rundt og venter på en ny ubehagelig endring.

Nå skjer det noe snart, fare, fare.

Nå skal jobbe iherdig med å tillate kroppen å legge ned alarmberedskapen.

Den skal få venne seg til at jeg slapper av.

Jeg skal ikke presse den til noe som helst.

Jeg skal nyte øyeblikkene av total avslapping.

Kanskje vil jeg aldri helt legge fra meg frykten, men å bli den bevisst vil gi meg verktøy til å minske den.

Nå blir det spennende å prøve psykomotorisk fysioterapi.

Nye spennende ting skjer

Jeg tar jobben jeg. Jeg er sta, gir meg aldri.

I dag

 

 

Nye spennende ting skjer

På min vei for å bli friskere, lar jeg meg lede dit.

Ikke alt føles riktig, da tenker jeg litt.

Så følger jeg de veiene hjertet mitt leder meg.

Noen ganger blir det riktig, noen ganger feil, noen ganger vet jeg ikke om det ble riktig eller feil.

Slik er vel livet generelt sett.

Vi gjør så godt vi kan

 

 

Det jeg ikke slutter med, er å lete etter nye veier å gå.

Jeg gir meg aldri.

Noen ganger for å se om det hjelper meg, andre ganger for å lære mer.

 

Jeg er jo en nysgjerrig forsker, det har jeg vært siden jeg var barn.

Det å lære hvordan kroppen min fungerer, er spennende.

Med det, kan jeg også gi råd til andre.

Kanskje finner de det lurt, kanskje er det inspirasjon til å gå motsatt vei eller andre veier.

Det er ikke opp til meg å ta avgjørelser om.

Når det gjelder meg selv derimot, er det kun jeg som skal bestemme hvor veien går.

 

Her i Rauma har vi en psykomotorisk fysioterapeut som heter Irene Kristiansen.

Flere har anbefalt henne og når en av mine venninner fortalte at hun gikk der, fikk jeg et spark i rævva så jeg bestilte time.

Jeg tenkte at skal jeg knekke stresskoden, kan kanskje hun hjelpe meg.

Jeg og fastlegen var jo enig om at meditasjon tre ganger daglig var en start.

Det høres rimelig snålt ut at ei som sitter på rævva hele dagen, skal ha en superstresset kropp.

Men slik er det.

Ikke stresset av mye som skal gjøres, men nervesystemet har på et vis hengt seg opp.

 

 

Hjernen roper fare fare, selv om det ikke finnes fare.

Men som Kristiansen sa, så hvis du har vært vant til å passe på hele livet, vil hjernen rope fare.

Passe på og pushe.

Jeg har vært mye syk fra jeg var baby og det betyr at man ofte strekker strikken og strekker strikken, for alt som må gjøres.

Nå har det aller meste ordnet seg for meg i livet, jeg har det godt og ikke er det noe å passe på og ikke trenger jeg å strekke strikken.

Men hjernen min har ikke forstått dette.

Den er mer stresset enn noen gang.

I det jeg satt på venterommet i dag, stod det på radio på to steder.

Jeg kjente hvordan kroppen kokte.

Når jeg er som mest giret, må jeg ha stillhet.

Dette er vanskelig å forstå for de som ikke har denne utfordringen.

 

 

Første timen i dag har vi samtale.

Det var fint.

Vi snakket om veien jeg har gått i livet, i nå over seksti år.

Kristiansen forstår hva som trigger stresset mitt nå.

Jeg mediterer ja, tre ganger daglig, stort sett, men…….

Jeg tillater likevel ikke kroppen å være avslappet.

For er jeg avslappet, ja da føler jeg meg bedre og da bør jeg vel tenke på at nå må jeg komme i gang med ting.

Er det ikke det som er målet?

Jeg må få kroppen ut av stolen og i bevegelse.

Blidsukker og insulin skal ned.

 

 

Jeg sa det faktisk til gubben i går at det er skummelt dette at jeg nå blir så avslappet, for jeg liker den følelsen.

Kroppen min liker å føle seg rolig innvendig.

Det er som om det har vært urolig sjø i seksti år og nå blir det stille.

Akkurat slik det var på sjøen i dag.

Er det ikke nydelig?

Men da blir jeg jo redd for at jeg blir enda roligere, at jeg blir sittende. Lat er et skrekkelig ord.

Allerede tror jo folk at jeg er lat.

 

 

Men hun beroliger meg med at det vil ikke skje.

Men kroppen må få tid til å bygge opp et energilager før jeg kan bruke av det lageret.

Jeg må derfor venne hjernen til at det er helt fint å være avslappet.

Og når noe er riktig for kroppen, sier den ja ved å gi meg tårer i øynene.

Slik snakker den til meg.

 

 

Du er så sliten og stresset av hele tiden å prøve, sier hun.

Ja, sier jeg og tørker en lite tåre.

Selv om det finnes de som ikke tror det, så har det faktisk vært et indre kokende stress, store deler av livet.

Det er ikke kun fysisk stress som kan stresse en kropp.

Sykdom kommer ofte når kroppen er sliten og immunforsvaret svikter.

 

Nå skal jeg tillate den å kjenne på følelsen av ro inni meg.

Jeg skal nyte livet ute på balkongen, med bøkene mine,  i sommer uten å presse meg til noe som helst.

Jeg har det jo så innmari godt.

Jeg gleder meg allerede til neste time.

I dag

 

ps har vi ikke fin søppelbil i Rauma?

 

 

For ei suppe

 

Da er jeg i gang og syken nådde meg.

Ja, reisesyke altså, ikke noe alvorlig eller smittsomt.

Jeg har vært kjemperolig.

Hadde er lite anfall forrige lørdag, men det ble effektivt slått tilbake med meditasjon.

Og så kjente jeg det kriblet i morges.

Det skulle bare mangle for nå nærmer det seg.

De gamle yndlingsscetchersene er med, i tilfelle knærne blir vonde, da er disse best.

Tålufting er bare fint og de er fine hvis jeg skal bade, det er mye stein på stranda.

obs Leseeksemplar på bildet, pliktig å si fra om det, i følge markedsføringslov eller noe sånt.

 

Men så holdt det på å gå litt galt.

Det holdt på å bli mismatch. Heldigvis hadde det i så fall vært en til hver fot.

Men det var de blå som skulle være med, så jeg måtte lete i den andre.

Jeg kjøpte meg putetrekk for en stund siden og tenkte for meg selv at det er vel ikke mye miljøvennlig å selge de i stoffposer.

Jeg fikk meg jo ikke til å kaste de og se her, det er fantastisk. Skopose.

 

Jeg har også med meg noen plastposer.
Det har jeg funnet veldig nyttig.

Når vi skal hjem igjen, til skittent undertøy og åpnede solkremtuber og kanskje en flaske av noe slag, som ikke er tom, og som man er redd skal renne ut i kofferten. (Les jegermester, klarer aldri å drikke opp hele flasken, bare en liten hver kveld for magen)

Plastposer er bestandig godt å finne.

 

Operasjon spis opp det som er i kjøleskapet.

I fryseren fant jeg en boks saus og en boks lammelår.

Jeg kokte opp 2 poteter, en bit kålrot, en bit kål, en løk.

Så hadde jeg i sausen og kjøttet.

Det ble litt for tynt men istedetfor å lage mer jevning, ble det servert som suppe.

Nydelig mat og litt bedre plass i fryseren.

I morgen blir det sikkert wok, for jeg har vårløk, stangselleri, litt paprika og sikkert litt mer.

Da blir det siste middag hjemme på en ukes tid.

 

Nå er jeg sånn noenlunde ferdigpakket.

I morgen skal jeg prøve en ny behandling, rapport kommer.

Noen ærend blir det også.

Resten av dagen, skal jeg lese.

I dag

Denne nasjonaldagen valgte vi annerledes.

Denne nasjonaldagen valgte vi annerledes.

Vi har alltid gått i tog, tradisjon er viktig.

I år var vi veldig enige om at for en gangs skyld, velger vi å bli hjemme.

Et tynt snølag dekket plena og det var en sur vind.

Jeg vil spare knærne mine til vi skal i varmen.

Da skal vi ut og gå i gog, vi to.

Det får være stort nok tog.

 

I fjor gikk vi faktisk i 17.mai tog på Rhodos.

I år feirer vi hjemme med fyr i ovnen.

God middag har vi hatt.

Poteter i skiver, hvitløk, persille, chili lagt i form.

Klippfisk vannet, fikk et oppkok, før jeg la den i formen.

Continue reading “Denne nasjonaldagen valgte vi annerledes.”