Et år vi skulle til Gran Canaria, landet vi fint slik vi skulle.
Vi kom oss på hotellet og fikk oss litt mat.
Da hører vi at flyplassen er stengt pga sandstorm.
Den ble stengt i to dager.
Vi bodde så langt unna at vi ble lite berørt mens vi hørte om andre, som bodde nærmere flyplassen, som ikke kunne gå ut.
Året når coronaen kom, hadde vi vært hjemme 12 dager, når nedstengningen kom.
2 dager i karantene.
Og det hadde jo ingen hensikt, siden vi hadde allerede vært ute i dagesvis.
Vi reiser ofte om vinteren og med mye dårlig vær.
En gang vi skulle lande på Vigra, Ålesund, var flyplassen stengt om morgenen.
Den åpnet en stund i det vi landet, for så å stenge igjen.
En annen gang dro vi fra Årø, Molde. Etter at vi hadde kjørt av ferga, ble den innstilt fordi det blåste sånn.
En gang landet vi i Las Palmas når det var streik. Ankomsthallen var full og vi tenkte å nei, hvor lenge må vi vente? Det gikk noen minutter og der begynte båndet å gå og vi fikk kofferter.
Når vi dro til Gran Canaria i november fant jeg ikke ut hvordan jeg skulle reservere seter. Når jeg endelig fikk det til, da var det for sent for turen nedover. Opp igjen derimot, der var det mye fullt men ledig på betalingssete rad 5. Da slo jeg til for jeg tenkte at ingen betaler for kun 1 sete og det stemte. Vi fikk raden for oss selv, fint i coronatider. Da hadde jo Norge akkurat innført coronasjekk ved innreise og siden vi satt langt fremme, kom vi derfor først i testkøen. Ikke bare det, men flyet landet en halv time før det skulle, så vi var faktisk på veien kommet, 5 min etter at flyet skulle landet. Hadde jeg fått bestilt seter tidlig, ville jeg valgt gratis seter lenger bak.
I juli i fjor til Rhodos, ble det grønt til vi skulle dra. Turen vi hadde bestilt ble flyttet en uke frem og vi sparte 3 tusen. Første tuiflyet til Rhodos etter nedstenging.Kom oss hjem igjen før alt ble knall rødt.
Cruiset vi skulle på når coronaen kom, ble kansellert. Vi betalte og byttet til året etter. Det samme gjorde vi året etter, byttet et år frem. I år fikk vi kansellering, fordi vårt skip, av den mindre og litt eldre typen, ikke kommer oppover til Europa likevel. Da fikk vi bytte vederlagsfritt til et nytt og nesten dobbelt så dyrt skip, til samme pris. I tillegg betalte de fly og transfer og vi fikk over 11000 i gavekort som vi betalte inn til vi skal dra i november. 40000 betalte vi for to uker, inkl reise, mat og drikke og 4600, å bruke ombord. Vi bruker svært lite penger ombord, og brukte derfor kreditten til utflukter.
Ja og ikke å forglemme når jeg ba Tove i Cruise & Travel, sjekke priser på cruiset i Caribien og det ble 8000 rimeligere. Nå mangler vi bare fly dit i november og vi sitter litt på vent for vi vil gjerne ha direktefly. Norse har startet flyvninger, dreamliner, men kun til fort Lauderdale, vi skal til Miami, og vi vil bestille hos cruiseselskapet. Da får vi reisepakkegaranti og skulle det da skje noe med flyvning er de ansvarlig for å få oss frem. Så vi venter og ser om flere selskaper kommer på banen.
Da kom jeg på enda en gang vi var heldig. På vei til Barcelona ble flyet forsinket og takket være at vi hadde bestilt gjennom cruiseselskapet, fikk de oss tidsnok til skipet. 10 min før skipet gikk, gikk vi opp landgangen. Hadde vi bestilt selv, ville vi ikke nådd det. De ventet på oss, skysset oss inn i en taxi og sendte oss ombord. Egentlig skulle vi dra uten kofferter, men gubben sa jeg hadde ikke medisinene mine i håndbagasjen. De satte en person til å vente på koffertene vår og gjett om vi var glade når hun meldte at hun hadde lokalisert dem via nummeret som stod på dem og kom springende og vi fikk dem inn i taxien. Da var jeg så glad at tårene rant. Heldige meg, liksom.
Vi bestilte så impulsivt en uke på Rhodos i mai. I Hellas har de visst plukket ut tilfeldige og testet på flyplassen og hvis en var positiv, måtte en på karantenehotell. Tja, tenk ikke på det, dette ordner seg, sa vi.
Vel nå trenger vi ikke søke innreise eller vise coronapass til Hellas fra 1. mai
Nå har jeg akkurat bestilt flybilletter med Ryanair til London, i oktober, når jeg skal på kurs i eksperimentell transe på Arthur Findlay college igjen og gleder meg stort. Jeg hadde gavekort der også fra de kansellerte avganger når viruset slo til. Reiseprogrammet er heftig i høst og jeg bestiller derfor en kropp som samarbeider bedre enn noen gang.
Jeg synes det er så rart av vi mennesker aldri forstår at vi ikke er like.
Og for all del, jeg er ikke noe bedre enn noen andre.
Ja, jeg prøver å ikke være uhøflig da, og møte mennesker med respekt.
Hva gubben høre meg grynte og mumle om, ja det kan nok være hakket verre.
Vi vil så gjerne at alle skal ha samme mening som oss.
Hadde bare alle vært enig med meg, ja da var det flott.
Og så kjeftes og smelles det over en lav sko.
Voksne mennesker lærer barna at å være stygg mot andre, det er på sin plass.
For i neste omgang klage over noen de synes er respektløs overfor seg selv.
Ja, for vi har visst lov å kjefte og smelle og være ufin.
Andre derimot skal være rolige og høflige og vise respekt.
Dette slutter aldri å forbause meg.
Aldri, sier jeg.
Og så i neste omgang er man så forundret over barn og unge er så stygge mot hverandre.
Vi bruker ord forskjellig.
Vi har ulike måter vi tolker ordene på.
Vi har ulik bagasje, det kan føre til at noe blir sårt, som andre ikke reagerer på.
For egen del, har jeg en tendens til å tro at andre leser tankene mine, noe de færreste gjør.
Det er ulike grunner til at man misforstår hverandre.
Men hvorfor kan vi ikke legge godviljen til.
Må vi legge igjen kritikk og være så skarp.
Jeg ser dette tydelig i bokgruppene der jeg poster omtaler, men det er likt i alle grupper, også i de spirituelle gruppene der man vet at det man sender ut, får man tilbake.
Noen vil ikke ha linker til blogg i bokgruppene.
Noen vil ha kun en bok av gangen.
Noen vil ha lange omtaler, noen korte.
Selv liker jeg at det er bilde av boken og litt hva boken handler om.
Vi har rett og slett ulike preferanser.
Slik er det med bøker også.
Noen blir lett nedlatende til det de selv ikke synes er “bra” nok.
Jeg synes det er fint at folk leser, uansett hva de leser, for det er stor fare for at om 50 år, leser færre bøker.
Alt skal jo være kjapt i dag, snap, insta, osv.
Kan vi ikke heller lovprise mangfoldet?
Bla forbi det du ikke liker.
Ikke la det gå automatikk i at du må kommentere for enhver pris.
Jeg er kommentarlysten og lett på skrivefingeren selv.
Jeg prøver å lære meg at jeg er ikke nødt til hele tiden si min mening.
Og gjør jeg det, pass på å gjøre det med respekt.
Og blir du lei av noen, er det lov å blokkere dem så slipper du å se mer.
Jeg vet om flere som har blokkert meg og jeg blir ikke sur for det.
Jeg vet jeg kan bli litt too much innimellom og forstår at noen kan bli lei.
Jeg er bestandig full av ord jeg gjerne pøser utover andre.
Det er faktisk bra at ikke alle er som meg, for da hadde få kommet til orde.
Igjen har jeg klart å plukke ut så mange, at jeg ikke når å lese alle.
Det er så mye fristende og det gleder meg så veldig at jeg kan velge.
Derfor vil det nok bestandig bli for mange, men det gjør vel ikke noe.
Jeg gjør jo dette fordi jeg selv synes det er fantastisk inspirerende og jeg tvinger meg ikke til å lese liksom. Det må være lystbetont. Men det blir mer lest, når jeg har en stabel enn når jeg kun plukker en og en.
Tema er Nyheter, 2022.
20 bøker stablet opp, 17 lest, og helt tilfeldig ble det bare kvinnelige forfattere.
Gjør oppmerksom på at det er leseeksemplarer.
Jeg er ikke pålagt eller har betalt for å lese de.
Denne måneden kom det også to nye som hoppet inn foran alle andre.
For meg var det en svært spennende stabel.
Mange kvinner fra ulike deler av verden.
Ikke alle falt i smak, mens andre blåste meg av banen.
Det finnes ingen grenser for gult var favoritten denne måneden. Den var spesiell og grep meg veldig.
Jeg begynner med de to som kom hoppende inn.
Jorid Mathiassen, Der hvite liljer vokser
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Den dumpet ned i postkassa mi her en dag og la seg fremst i lesekøen.
Ja, du er freidig sa jeg til den og lot den legge seg til rette på toppen av stabelen.
Nå er den lest og det var en flott leseopplevelse.
Noe av det jeg likte godt og som slett ikke alle forfattere får til, er at språket varierer etter hvilken person som forteller. Vi følger ulike personer og i ulike tider. 2009, Linnea, har et lett, småhumoristisk språk, men nydelige små ordbilder, men når vi går til krig og fanger og bygging av Blodveien, er det lette og lune, byttet ut med alvor.
Ofte reagerer jeg på dette i bøker der det er ulike personer som forteller, at de alle har samme måte å snakke på. Dette skjer ikke her.
Forfatteren skriver veldig livaktig fra ei lita bygd i Nordland og jeg sklir rett inn, som om jeg hører de snakke til meg og ser det for meg.
Jeg kunne ønsket meg noen sider mer fra krigen, hverdagslivet, fangeleirene og byggingen av veien, for jeg har ikke lest mye om dette i andre bøker. Kanskje kan det bli i neste bok?
En virkelig fin og velskrevet roman fra Jorid Mathiassen.
Anbefales varmt. Allerede solgt til både Tyskland og Danmark
Gir dere noen av de små fine ordbildene. Jeg elsker slike ord som danner bilder inni meg.
Sitat:
Hun lagde seg en kopp kaffe og satte seg ved pc-en for å fortsette med arbeidet. Det fløt lettere nå, ordene stilte seg på geledd og marsjerte fram nøyaktig der hvor hun hadde mest bruk for dem.
Sitat:
I et forsøk på å riste av seg de dystre tankene reiste Linnea seg og gikk ned til strandkanten igjen for å kjenne på vannet. Det hadde steget mens hun satt ved båthuset, og da hun stakk hånden ned i sjøen, kjente hun hvordan fingrene forvandlet seg til iskalde klør på et blunk. Hun trakk hånden til seg igjen og lot blikket gli utover havet. Det stanset opp ved noen holmer og skjær som lå der som rusk fra en kjempes lomme. Ingenting var symmetrisk. Bølgene slo utrettelig mot steinene og berget. Det hørtes ut som om havet var i godlune i dag, for bølgene pludret som om de var skravlekjerringer i et teselskap, fniste og jabbet i et toneleie som steg og sank. Linnea klarte ikke å la være å smile, for det hørtes så livaktig ut. Om ikke annet fikk hun slå av en prat med havet hvis hun kom til å føle seg ensom.
Til og med omslaget er vakkert. Omslagsillustrasjon: Anne Gundersen
Der hvite liljer vokserav Jorid Mathiassen er en vakker og dramatisk fortelling om livslang kjærlighet og krigens brutalitet. Romanen har handling på to tidsplan, der den ene kvinnens skjebne får innvirkning på den andre kvinnens valg. Romanen er inspirert av historien om Blodveien i Nordland, der krigsfanger fra Jugoslavia ble satt til å bygge veier for tyskerne under 2. verdenskrig.
Nordland 2009: Linnea har behov for å komme bort fra Oslo etter at et kjærlighetsforhold har tatt slutt, og takker ja da venninnen tilbyr henne å låne det gamle huset som har tilhørt hennes grandtante Marie på Hjartøy i Nordland. Linnea vet ingenting om hva som venter henne da hun kommer til den forblåste øya midt i mørketiden og utfordringene lar ikke vente på seg. En dag finner hun en liten klokke som setter henne på sporet av en dramatisk historie fra andre verdenskrig.
Nordland 1942: Ungjenta Marie blir rykket opp fra den trygge tilværelsen på Hjartøy da hun blir sendt til søsteren på Rynes, noen mil lenger nord for hjemstedet. Rett ved gården er det en tysk fangeleir der serbiske soldater lever under svært kummerlige forhold. Men midt i grusomhetene vokser kjærligheten fram da Marie møter den unge fangen Jovan. Begge vet at det kan bety døden hvis forholdet blir oppdaget.
Etter hvert som Linnea finner ut mer om Maries dramatiske fortid, tar også hennes eget liv en ny vending.
Sofia Lundberg, Som en fjær i vinden
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest tre bøker av Lundberg og likt de så godt at når denne kom, fikk den lure seg inn i stabelen for april.
I starten storkoste jeg meg og fant den roen jeg bruker å ha når jeg leser Lundbergs bøker. Det er en varme og medmenneskelighet i de som jeg liker godt.
Denne gangen følte jeg imidlertid at det ble litt haltende. Det var fin flyt en stund, men så ble det litt haltende og lett en periode, som om hun strevde for å finne på noe i midten, før det igjen ble flyt på slutten igjen.
Likevel er det helt klart en feelgood mange vil like, men at det er hennes beste, nei, det synes jeg ikke. Det manglet litt.
Har du enda ikke oppdaget Sofia Lundberg, og liker underholdningsbøker som ikke er for tragiske, anbefaler jeg henne.
Sofia Lundbergs nyeste roman Som en fjær i vinden syder av vennskap, kjærlighet og jazz, og av alle tilfeldigheter og omstendigheter i livet som er så vanskelige å rå over. Sensommeren 2019 får Viola en uventet telefon fra Lilly, nabojenta som en gang var hennes beste venn. Nå er de begge 80 år gamle, og Lilly er døende. Deres veier skiltes i ungdommen, men de sluttet aldri å tenke på og lengte etter hverandre. I Lundbergs varme og såre roman får leseren følge Viola og Lillys ulike livsveier fra 1950- tallet og frem til i dag. Når Viola og døtrene hennes til slutt reiser til Paris for å treffe Lilly en siste gang, får Viola endelig svar på spørsmålene som har plaget henne i alle disse årene. Sofia Lundberg regnes som en stor stjerne innenfor hjertevarme skandinaviske samtidsromaner.
Maren Uthaug, Og sånn blei det
Leseeksemplar fra Tiden forlag
Maren Uthaug er en forfatter jeg finner svært spennende. Hun skriver det andre ikke tør å skrive. Jeg leste Ein lykkeleg slutt og var hekta. Den er ikke for den sarte, for den var til tider ganske så makaber, men samtidig morsomt å se hva vi mennesker reagerer på med grøss og gru.
Der det finns fuglar, hadde jeg også som mål å lese, men det har jeg ikke nådd enda. Den må vente litt til i hylla.
Uthaug har gjort det igjen. Jeg begynner på romanen og tenker hva i all verden, skal jeg lese dette?
Akkurat det samme tenkte jeg når jeg begynte på Ein lykkeleg slutt. Likevel er jeg trigget og plutselig sitter jeg der oppslukt, til boken er ferdig. Den er ikke makaber på samme måte som Ein lykkeleg slutt var, men den fascinerer meg. Den gjør meg nysgjerrig og driver meg videre i historien. Jeg må vite hvor dette fører meg. Uthaug er for meg en helt spesiell forfatter, for hun fanger interessen min. Nå må jeg bare få lest Der det finns fuglar.
En slik forfatter jeg gleder meg allerede til hun gir ut neste bok.
Fra omslaget: Brutale oppbrot. Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord – bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku. Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar – for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå. «Og sånn blei det» er ei barndomserindring om å bli trekt opp med rota. Med sitt sedvanlege skråblikk og glimt i auget fortel Maren Uthaug om familieløyndommar, overtru og forboden kjærleik. Til norsk ved Ingvild Holvik.
Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på hjørnet
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg er veldig glad i feelgoodsjangeren, men også utrolig kresen og gjerne kritisk til den type bøker. Jeg kan nemlig ikke fordra side på side med beskrivelser av savn og lengsel og hvor fantastisk noen er. Kyss, klapp og klem, i det uendelige, kjeder livet av meg.
Enten må det være en god historisk feelgood, gripende historie eller en som rommer alt livet byr på og der er Jenny Colgan.
Jeg er svært glad i hennes bøker. Det er romantikk ja, men ikke overdrevet. Det er en varme i de og medmenneskelighet og favner de sorger og gleder livet byr på.
Jeg er derfor svært spent om Den lille bokhandelen på hjørnet, gir meg samme glede. Dette er en ny serie, der bøkene kan leses frittstående.
Dette var skuffende for meg, Dette er ikke Colgan som tar tak i livets utfordringer. Jo da, hun har flere hun kunne tatt tak i og gjort til noe veldig, veldig bra, slik hun gjorde med den forrige trilogien, men her løses utfordringene lett som en fjert og er altfor urealistisk og overfladisk. Dette er boken for de som elsker lette underholdningsbøker og ikke er en sånn kritisk pirkedame som meg.
Vil du ha en bok, blott til avslapping, med hjerte og smerte, da må du lese denne.
Nina Redmond elsker bøker, og hun elsker å finne rett bok til rett leser – til nå har dette vært jobben hennes. Men da byens bibliotek legges ned, står hun uten jobb eller framtidsutsikter.
Så får hun en idé. Hun flytter til en søvnig landsby i det skotske høylandet og kjøper en buss som hun bygger om til en omreisende bokhandel. Med den tar hun bøkene med seg fra det ene nabolaget til det andre, og med fortellingens kraft endrer hun livet til menneskene hun møter på sin vei. Snart oppdager hun at disse menneskene endrer hennes liv også. Er det mulig at Ninas eventyr får en lykkelig slutt?
Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Så snart denne romanen ble gitt ut, begynte det å hagle med henførte kommentarer og jeg tenkte, går det an? Finnes det en bok alle simpelthen elsker. Nå ser jeg at omtalene er litt mer varierte. Noen elsker den, andre finner den kjedelig og jeg ser mange skriver at etter 100 sider, faller du ihvertfall for den.
Ja, jeg var spent. Jeg likte den jeg, fra første side. Jeg synes den var annerledes, siden hovedpersonen bor og jobber på kirkegården og har kontroll på alle de døde og deres historier, men den favner mye mer enn det, hele livet faktisk, fra kjærlighet til svik og sorg. Jeg synes det var fint å lese om hva hun gjorde på kirkegården og tenkte at slik skulle det egentlig vært overalt. En person som dullet og stelte og passet på og mintes de døde.
Det er en del kirkegård de første sidene, for de som reagerer på det, men etterhvert er det de levendes historie vi får høre, både Violette sin og ektemannen, men også andre som er involvert i historien. Reagerer litt på at det ser ut som det er kun ved utenomekteskapelige forhold, den store kjærligheten er, og litt urealistisk er det nok at hvordan alle personene tilfeldigvis knyttes sammen, men jeg velger å overse det denne gang.
Så ja, fin bok som jeg er glad jeg har lest. At det er verdens vakreste som det blir reklamert med, nei, så langt vil jeg ikje strekke meg. Jeg ville ikke gitt den terningkast 7 heller, men en 5 kan jeg godt gi den. Ingen problem med å anbefale den varmt.
Fra omslaget: Violette lever et stille liv som gravlundsvokter i en landsby i Bourgogne. Hun vanner blomster og steller alle gravene, og vet nøyaktig hvem som ligger begravet hvor. Bare én uke i året tar hun fri, for å reise til kysten og svømme i havet.
Til hverdags er den stillferdige Violette omgitt av gravstøtter, blomster, katter og sørgende, men hun omgås også den lokale sognepresten og gravlundens tre gravere. Flere ganger om dagen stikker folk innom kjøkkenet hennes for å få en kopp kaffe, litt portvin eller noen trøstende ord.
Men Violette har også sin egen sorg å bære på. Hvor har det blitt av ektemannen og datteren, og hvorfor er hun så ensom?
Valérie Perrin var en forholdsvis ukjent forfatter da denne boken ble utgitt. Likevel ble den en enorm suksess og publikumsfavoritt, takket være dedikerte bokhandlere og begeistrede lesere. Over 1 million eksemplarer er til nå solgt i Frankrike, og i 2020 ble den Italias store «lockdownroman» og årets mest solgte bok, og den ble omtalt i italiensk presse som «den vakreste boken i verden».
Natasha Lester, Huset på Rivieraen
Leseeksemplar fra Anemone, Bonnier forlag
Jeg har lest alle bøkene som er oversatt av Natasha Lester og likt den svært godt. Det har vært gripende og tankevekkende bøker, type mine favorittbøker å lese.
Dette var enda en fengende bok av Natasha Lester, vanskelig å legge fra seg.
Jeg ble litt forundret de første tretti sidene og tenkte hva i all verden, en tøff oppvekst, ingen følelser, men når historien først kom i gang, ja da var alt på plass. Følelser, selv om jeg ikke skjønner hvorfor alle må være så vakre, og spenning.
Fra motstandsarbeidet i Frankrike under andre verdenskrig.Basert på virkelige hendelser, å sikre kunsten som Nazistene stjeler fra privatpersoner og gallerier. Men også nåtid, å leve med sorg. For de som elsker vintage, er det også fokus på mote fra noen år tilbake.
Vil du se hva jeg ble inspirert til når jeg leste, kan du åpne denne linken.
Paris, 1939: Éliane forelsker seg i den talentfulle maleren Xavier mens hun arbeider ved Louvre-museet. Da nazistene okkuperer byen, må Xavier dra til England, og Éliane begynner å jobbe sammen med den mystiske Rose Valland. De tar fatt på det farlige og hemmelige oppdraget med å kartlegge alle de uvurderlige kunstskattene tyskerne beslaglegger. Nåtid: Remy forsøker å komme seg på bena igjen etter en kjærlighetssorg da hun på mystisk vis arver en eiendom på den franske Rivieraen. I det herskapelige huset oppdager hun en katalog over kunstverk som ble stjålet under andre verdenskrig. Da hun gjenkjenner et maleri som hang på barnerommet hjemme i Sydney, begynner hun å lure på hvor godt hun egentlig kjenner familien sin.
Isabel Allende, Violeta
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Jeg sluker alt fra Isabel Allende. En av mine desidert beste favorittforfattere.
Allende svikter ikke denne gangen heller. Violeta forteller om sitt liv til barnebarnet sitt. Isabel Allende skriver så bra at jeg tror det er virkelige mennesker hun skriver om. Hun tar oss med til ulike land, også Norge denne gangen, og ulike tidsepoker. Hun tryller sine personer inn i historiske hendelser og spennende situasjoner. Jeg forstår ikke hvordan hun får det til i bok etter bok. Hun er bare en helt eventyrlig forfatter. En av verdens beste. En sann glede å lese. Hun tar opp en rekke temaer. Hun begynner med en pandemi, Spanskesyken og avslutter med Covid. Hun er innom mafia og kvinners rettigheter, diktatur og kommunisme, rett og slett fantastisk alt hennes bøker rommer av ulike mennesker i alle samfunnslag og deres liv. Det er slike leseopplevelser som gjør en leser lykkelig.
Violeta kommer til verden en stormfull dag i 1920, som første jente i en velstående familie med fem sønner. Etterdønningene av første verdenskrig er fremdeles merkbare, og Spanskesyken inntar hjemlandet Chile nesten i det øyeblikket hun blir født. På grunn av farens forutseenhet overlever familien, men depresjonstiden endrer alt. De mister alt de eier, og blir nødt til å trekke seg tilbake til en vill og avsidesliggende del av landet.
Violeta lever et utrolig liv og opplever noen av historiens viktigste hendelser: kampen for kvinners rettigheter, tyranners seire og fall, og til slutt ikke én, men to pandemier.
Gjennom øynene til en lidenskapelig og besluttsom kvinne skaper Isabel Allende nok en gang et gripende, ambisiøst og imponerende epos.
Veronica Henry, En familieoppskrift
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Ukjent forfatter, bestandig spennende.
Dette er en feelgood som mange vil like. Jeg likte den også. Den er egentlig en litt sånn klassisk underholdningsbok. Avslappende og koselig, under et varmt teppe eller på en solseng.
For meg som liker feelgood av mer den dramatiske typen, ble den fin, men setter ikke livsvarig spor. Det er en historisk bit der, fra da tyskerne bombet Bath. Jeg liker historier fra den tiden, men jeg greier bare ikke å helt falle for historien. Alt løser seg litt for lett for meg, det blir ingen spenning i det. Ja, traumatiske ting skjer, men så fikser vi det. Men nå er jeg sur kjerring igjen, for jeg vet at dette er en bok veldig mange vil kose seg veldig med. Ikke alle er som meg, som vil ha sterke, svært gripende historier.
Jeg ville hatt mer fra krigen, det frivillige arbeidet, menneskeskjebner, utfordringer. Jeg ville hatt mer fra nå tid, tidligere i boken, om b&b og torghandel, gjester og kunder. Jeg ville hatt mer dybde, mer innhold. Ja, jeg er litt vanskelig, jeg vet det.
Liker du feelgood, med alvorlige hendelser, men ikke grusomme skildringer, da vil du elske denne boken og jeg vet at mange liker nettopp det.
Livet er i ferd med å endres for Laura Griffin. Begge døtrene har flyttet hjemmefra, og det lille huset i Bath er plutselig blitt så stille. Samtidig får hun endelig anledning til å gjøre noe for seg selv. Ikke minst får hun tid til ektemannen, Dom.
Men det viser seg at Dom har skjult noe for henne, og nå ser ekteskapet ut til å rakne. Rasende og ydmyket dukker Laura ned i mormorens gamle oppskrifter for å glemme omverdenen, og mens duften av varmt eplesyltetøy brer seg over kjøkkenet, blir vi kjent med mormorens egen fortelling fra Bath og andre verdenskrig. Gradvis finner Laura tilbake til røttene sine og til seg selv. Men vil hun samtidig finne lykken?
Veronica Henrys fortellinger fra den britiske landsbygda er fylt med varme, klokskap og håp. Med temaer som berører oss alle, og gjennom uforglemmelige og inspirerende karakterer, både underholder og beriker hun leserne med romanene sine.
Kristin Hannah, Vinterhagen
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Kristin Hannah har gitt meg noen fantastisk leseopplevelser, men også en jeg ikke likte.
Dette er ingen ny bok, men er nylig oversatt til norsk og jeg er spent.
Det var fantastisk å lese Vinterhagen. Det er en veldig sterk historie så er du veldig sart og ønsker å lese kun rosenrødt, da kan det bli litt tøft på slutten, men det er slike historier som passer meg. Jeg innrømmer at jeg tørket tårer flere ganger.
Ofte føler jeg at forfattere har en historie de skal fortelle og når de lever seg inn i den historien, flyter språket godt, men der de må dikte for å få historien til å henge sammen, blir det ofte litt haltende. Det følte jeg var forskjellen på første og siste del, at første del ble litt lang. Men det er bare flisespikkeri egentlig.
Jeg elsket måten moren skulle fortelle sin historie på, at hun fortalte det som et eventyr. Det tror jeg ikke at jeg har lest før.
Og morens historie, er den delen som griper deg i hjerterota, fra det krigsherjede Leningrad, med kulde og sult og kampen for overlevelse.
Fint at hun tar opp hvordan traumer påvirker de neste generasjonene også, selv om man ikke kjenner historien.
Vinterhagen anbefales varmt til alle som liker historisk drama.
Søstrene Whitsom er så forskjellige som to søsken kan være. Meredith ble boende i den trygge lille hjembyen, giftet seg, fikk barn og tok etter hvert over ansvaret for familiens eplehage. Den rastløse, uredde Nina er derimot stadig på reise til verdens mest urolige steder, i sitt yrke som krigsfotograf. Da søstrenes far blir alvorlig syk, vender de tilbake til barndomshjemmet og konfronteres med sin kjølige, distanserte mor, Anya. Selv nå får de ingen trøst fra henne. Som barn var den sterkeste forbindelsen deres den russiske eventyrfortellingen moren fortalte dem. De fikk aldri vite slutten, og Nina presser nå på for å få henne til å fortelle den. Slik innledes en reise gjennom Anyas liv i det krigsherjede Leningrad, for over femti år siden. Det moren nå endelig forteller Meredith og Nina, vil ryste dem og endre deres oppfatning om hvem de selv er.
Vinterhagen er en gripende fortelling om to søstre som oppdager at deres mor bærer på hemmeligheter de aldri hadde kunnet forestille seg. En mektig og hjerteskjærende roman som synliggjør det vanskelige mor-datter-båndet og utforsker den evige forbindelsen mellom nåtid og fortid.
Marianne Teie, Dama til Rune
Leseeksemplar fra Cappelen Damm, lånt av Norli Åndalsnes
Denne har fenget min interesse, etter å ha sett gode omtaler
Dama til Rune synes jeg var en vanskelig bok å forstå. Jeg har ikke nok kjennskap til psykisk sykdom til å vite om dette er reelt. Hovedpersonen oppfører seg jo på en måte som jeg ikke helt kjøper. De jeg kjenner som har en diagnose på psykisk sykdom, de er slett ikke slik. Ikke finner jeg det morsomt heller, for jeg synes ikke det er noe å spøke om. Dette var derfor ikke en bok for meg, men jeg har som sagt sett mange flotte anbefalinger så det må være noe her jeg ikke har nok kunnskap om, tror jeg.
Dama til Rune er en morsom, mørk og desperat roman om livskrise, utfordringene med å være to og om hvor vanskelig det er å finne roen alene på en familiehytte.
Den navnløse hovedpersonen, altså «dama til Rune», reiser opp på hytta for å komme vekk fra nettopp Rune, men det viser seg at det å være alene trigger alt hun har av minner og savn. Ikke er hun så alene som hun ønsker, heller. Dama til Rune kombinerer litterær kvalitet, fortellerglede, latter og et dypt, dypt mørke.
Marianne Teie har tidligere utgitt to diktsamlinger, Dama til Rune er hennes første roman.
Ann-Helén Læstadius, Stjålet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Enda en av de bøkene jeg gleder meg til i april, da jeg har sett mange fine omtaler og temaet interesserer meg.
Dette var en utrolig bra roman om konflikten mellom samene og lokalbefolkningen og manglende vilje til å forstå hverandre.
Når historien er basert på virkelige hendelser, griper det en enda mer.
Dette er en roman jeg godt kunne tenkt meg ble filmet, for i tillegg til at vi følger livet i Samebyen, ligger det en dirrende spenning gjennom hele boken.
En vekskrevet, lærerik og tankevekkende roman som jeg anbefaler varmt.
Jeg fulgte nrk sin sending minutt for minutt om flytting av rein til sommerbeite så mye av det som blir beskrevet i boken, fikk vi sett i det programmet. Det var fint og lærerikt å følge det programmet og det er nesten så jeg kunne tenkt å se det om igjen. Nydelig natur og fin musikk.
Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat. Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid, og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon. Stjålet er en varm, men samtidig sviende skildring av en glemt del av Sverige hvor mennesker blir satt mot hverandre. Der reinsdyr blir jaget og brutalt drept, uten at politiet etterforsker forbrytelsene. Der spenninger mellom samer og andre beboere forgifter generasjoner. Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius’ første roman for voksne er basert på virkelige hendelser.
Amanda Prowse, Drømmen om deg
Leseeksemplar fra Aschehoug
Amanda Prowse er enda en av de forfatterene der jeg leser alt som blir utgitt på norsk.
Hvis du tror Drømmen om deg, handler kun om forelskelse, tar du feil. Det handler om å drømme om å få et barn, men at det ikke bestandig er så enkelt å få til, uten at jeg skal røpe for mye.
Prowse skriver med slik innlevelse at jeg måtte Google henne for å se om hun hadde barn.
Jeg har møtt Amanda Prowse på bokmøte hos Aschehoug. Hun fortalte at hun bestandig hadde ønsket å skrive og nesten bosatte seg på biblioteket som barn. De hadde dårlig råd og hun fikk derfor ingen inspirasjon fra reiser og opplevelser, som mange andre forfattere gjør. Først når hun forstod at hun kunne skrive om hverdagsliv, begynte hun å skrive bøker og oppdaget at hun har den gaven at hun kan skrive historie etter historie, delvis basert på egne opplevelser. Og når jeg leste nå, forstod jeg at slik var det her også.
Hun og mannen hadde en sønn hver fra tidligere forhold, når de møttes via sønnene sine, som var venner. Sammen prøvde de å få barn, men som hun skriver, både foran og bak i boken. måtte de sørge over flere små, som forlot dem igjen, før de var født.
Jeg er utrolig glad i hennes bøker for bestandig finner jeg de gripende, tankeverden og gjenkjennende.
Fra omslaget! Førtiårsdagen nærmer seg, og Lucy Carpenter er veldig fornøyd med tilværelsen. Hun har en herlig mann hun er glad i, en flott karriere, og de er klare for å stifte familie. Livet kunne ikke vært bedre.
Men å bli foreldre viser seg å være mye vanskeligere enn de forestilte seg. Lucy sliter med å bli gravid. Når mannens tenåringsdatter Camille i tillegg kommer for å bo hos dem, blir hun en konstant påminnelse om hva Lucy selv ønsker seg – et eget barn. Til tross for ektemannens kjærlighet og støtte, strever Lucy. Jobben blir krevende og privatlivet tærer på henne. Hun føler at alt rakner. Men så overrasker Camille dem alle, og Lucy må igjen tenke over hva hun egentlig ønsker seg
Erica James, Mødre og døtre
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Jeg leser alle av Erica James også. Stort sett har jeg likt alle, den forrige, Del det med skyene, er foreløpig favoritten.
Mødre og døtre var ingen dårlig bok synes jeg. Den fenget meg og jeg leste den fort ut, men det er er men her.
Den føltes veldig oppkonstruert.
Vi har et tema, en mor og to voksne døtre. Så setter vi opp et skjema over hva som skal skje og hvilke typer mennesker de er. Det er nesten så jeg hører forfatteren tenke, en søster må være sånn og den andre slik og så mennene deres og moren. Det blir på et vis så standardiserte typer, vet ikke helt å forklare. Det blir veldig forutsigbart.
Problematikken om det å få barn, er samme tema som i forrige bok jeg leste, Amanda Prowse, Drømmen om deg, men mens Prowse skrev så jeg følte det jeg leste og tårene rant, følte jeg her ingenting, jeg ble det bare fortalt, uten at det grep meg.
Jeg er et følelsesmenneske og jeg “leser” mennesker. Jeg driver med healing og skriver readinger. Kanskje jeg derfor “føler” når noe er ekte, fortalt med innlevelse, at forfatteren føler historien, kanskje egen opplevd eller har levd seg inn i det vedkommende skriver om. Jeg vet ikke helt å forklare.
En helt ok underholdningsbok med viktige medmenneskelige temaer, men den krøp ikke inn i hjertet mitt.
Erica James er veldig variabel synes jeg, kanskje gir hun ut bøker for raskt. Det er jo ofte forlagene vil ha ut neste ikke for lang tid etter forrige. Men nå er ikke alle like pirkete som jeg er heldigvis.
Den bestselgende forfatteren Erica James er tilbake med denne gripende historien om mødre og døtre, hemmeligheter og kjærlighet. Selv de lykkeligste familier har sine hemmeligheter… Siden ektemannens bortgang, har Naomi gradvis bygd opp livet sitt igjen i den lille kystlandsbyen Tilsham. Hun har et tett forhold til sine to voksne døtre: den fornuftige og bestemte Martha – og den mer rotløse og vimsete Willow. Men selv om de tre kvinnene er svært nære, er det ting Naomi har holdt skjult for døtrene. Som at ekteskapet med faren deres ikke alltid var like idyllisk som det så.ut til. Og at hun har møtt Ellis, en gammel bekjent som vekker både gleden og gnisten i henne på nytt…
Johanna Schreiber, Mellom linjene
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Må innrømme at jeg er litt skeptisk til denne og håper det ikke blir for overromantisk .
Dette var rett og slett ikke boken for meg. Dating og gå på bar og møte venner, karriere, jeg tror jeg er for gammel jeg. Føles slik iblant. Har hørt andre har likt den godt, så er nok bare ikke min type bok.
PR-strategen Emily bruker all sin tid på å planlegge storslåtte lanseringsfester og ivareta selvopptatte forfatterdivaer. Samtidig har hun nettopp vært gjennom en opprivende skilsmisse, og nå må hun håndtere hverdagen som deltidsforelder.
Da Emily møter den karismatiske tegneserietegneren Herman på forlagets sommerfest, slår det umiddelbart gnister. Men å kombinere forelskelse med kravstore forfattere og en stadig økende arbeidsmengde, viser seg å være krevende. Samtidig foregår det en maktkamp på forlaget. Gründeren Otto Schantz er gått bort. Hvem av arvtakerne hans skal gå vinnende ut av striden om Schantz forlag?
I samme ånd som Netflix-suksessen Call My Agent er Mellom linjene en herlig fortelling om varmt vennskap og det å yte alt for jobben og karrieren. Boken er første del i en ny serie som utspiller seg i forlagsverdenen, presist beskrevet med Johanna Schreibers skarpe humor og treffende samtidsblikk.
Julianne MacLean, I skyggen av vinrankene
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Jeg har lest en av henne før og er spent på om denne vil gå under romantikk-radaren min.
Det er jo sånn når man leser mye, at ikke alt faller i smak. Egentlig er jeg litt lei av tema, ukjent italiensk far, vingård i Italia og Frankrike, idyll og romantikk. Det blir for lett for meg. Det historiske tilbakeblikket har også lite dramatikk. Dette må være den perfekte feriebok for de som liker lette underholdningsbøker.
En nydelig og fengende fortelling om en kvinnes reise til de frodige vingårdene i Toscana – og de mystiske omstendighetene rundt en tragisk familiehemmelighet.
Hvis Fiona har lært noe i livet, er det hvordan man holder på en hemmelighet. Hun er den eneste som kjenner til din nå avdøde morens kjærlighetsaffære i Toscana tretti år tidligere, og hun er fast bestemt på å la det forbli slik … Helt til den dagen en advokat tar kontakt med henne med sjokkerende opplysninger: Hennes biologiske far er død, og hun har arvet en vingård i Toscana.
Fiona reiser til Italia, der hele familien blir sjokkert over å få vite om hennes eksistens og vil gjøre alt i sin makt for å bestride testamentet. Samtidig begynner hun å finne ut mer om det som skjedde med moren hennes mange år tidligere, og om faren hun aldri kjente.
Tyra Teodora Tronstad, Det finnes ingen grenser for gult
Leseeksemplar fra Aschehoug forlag
Tronstads første voksenroman og mitt første møte med forfatteren.
Av og til møter man en leseopplevelse som gjør at sjelen danser og hjertet gløder og tårene renner og man greier ikke finne ordene som forklarer hvorfor.
Jeg tror faktisk jeg må bruke et sitat fra boken til hjelp:
Jeg hører at jeg blir ivrig, som om jeg ser alt dette for første gang, og jeg gjør det, for fram til nå har jeg aldri sett annet enn de enkelte delene, og dette er noe annet. Dette er komplett, en helhet, en slags fortelling, dette er Marika Møllers siste utstilling, og den treffer meg som noe varmt, en vind, noe jeg ikke kan styre unna, jeg vet ikke hva det er. Jeg vet bare at dette er det motsatte av angst. Dette er liv.
Helt fra de første sidene ble jeg dratt inn i historien og den ble så sterk for meg. Det er slett ikke en roman som vil passe alle lesere, det tror jeg ikke. Her er det ikke grever og grevinnen og store slott og rikdommer, nei, her er det en eksentrisk gammel dame, som røyker som en skorstein, roter som en gris og lar være å åpne døren når noen ringer på. Hun er rett og slett vanskelig.
Likevel følger Sigrid intuisjonen sin og nærmer seg denne damen, av grunner hun ikke forstår selv heller. Og enkelt blir det slett ikke.
Men det er så mye som blir fortalt på disse 187 sidene om hva som former oss mennesker og hvorfor vi blir som vi blir, og noen ganger lukker vi døren, selv om det beste for oss ville vært å åpne den. Holder vi den lukket, kan ingen ta fra oss det som berger oss, nemlig kontrollen over livet vårt.
Historien forteller oss også mye om hva et vennskap er, respektere andres grenser og la de få være den de er og vil være.
Jeg tror det er første gang jeg lukker boken og umiddelbart sender melding til en forfatter jeg ikke har hatt kontakt med og forteller hvor godt jeg likte den.
Og mens jeg ikke har latt meg begeistre av flere denne måneden, som jeg vet mange andre vil like, så er jeg spent på å se andres reaksjoner på denne, som jeg elsket å lese. Slik er det med bøker og mennesker, vi liker ikke det samme.
Sigrid legger ikke så godt merke til gamle folk. Hvorfor skulle hun det? Men en dag kolliderer hun inn i den eldre, skrøpelige Marika og velter henne nesten over ende ved matbutikken. Marika er ikke frisk, hun feiler omtrent alt, og Sigrid tilbyr å bære handleposene hennes hjem. Det blir starten på et vennskap.
Hva er det med Marika som gjør at Sigrid fortsetter å besøke henne, fortsetter å bære handleposer? Er det fordi Marika har malt bilder hele livet, er det fordi hun ble maler trass i alt? I hvert fall sier Marika til Sigrid at det er mye som står i veien for den som vil skape noe, men det som står i veien, må man kaste til helvete og ut.
Yrsa Sigurdardottir, Byttedyr
Leseeksemplar fra Bonnier Forlag
Sigurdardottir er også en av de jeg følger, selv om jeg har noen hull midt i, 3-4 bøker jeg ikke har lest
Jeg har sett flere som har vært skuffet over Yrsa denne gang. Flere har sagt at det var en tynn, kjedelig start men det tok seg opp mot slutten. For meg ble det motsatt. Jeg koste meg i starten og funderte på hvordan alt hang sammen. Det er tre ulike fortellerstemmer. Men etterhvert ble jeg mer og mer irritert. Jeg liker ikke når detaljerte historier blir fortalt av noen som blir funnet død uten at det foreligger en god forklaring. (Stort sett, men det hender seg jeg godtar det, hvis boken begeistrer meg)
Etterhvert blir historien mer og mer usannsynlig og de siste sidene får vi en oppramsing av hendelsesforløpet som blir bare dumt for meg. Så denne gangen ble også jeg skuffet. Igjen spør jeg meg om forfatterne blir presset til utgivelser før de egentlig er klar.
Fra omslaget: Redningsmannskaper blir sendt inn i det øde og isolerte islandske høylandet på leting etter en gruppe savnede personer. Hva fikk disse menneskene til å forlate det vesle lyet de hadde funnet og begi seg ut i mørket og vinterstormene? Uten klær eller utstyr til å klare seg i de ugjestmilde omgivelsene. Og hva gjorde de egentlig der oppe? Samtidig finner merkelige hendelser sted på radarstasjonen på Stokksnes. Og ingenting er slik det ser ut ved første øyekast. Hverken blodpølen som viser seg i nysnøen langt fra folk, barneskoen som dukker opp etter å ha vært begravd i årtier, eller det gapende hullet i klippeformasjonen ved havet som har en merkelig tiltrekning på folk.
Caroline Säfstrand, Den hemmelige ingrediensen
Leseeksemplar fra Anemone, Bonnier forlag
Denne skulle jeg lese siste dagen i april, men det ble rett og slett ingen lesing denne dagen, kun turgåing og matlaging og blogging. Den må vente til juni.
Jeg har lest to av Säfstrand og likt begge. Dette er feelgood, litt likt Jenny Colgan. Det blir mange feelgood denne måneden. Da håper jeg på sol og balkongvær.
Fra omslaget: Ina og Erik lever i et tilsynelatende harmonisk ekteskap, men da Ina får beskjed om at hun er syk, drar hun tilbake til sin barndoms øy Ven. Hun har mange ubesvarte spørsmål hun må ha svar på. Hva skjedde egentlig den gangen da hun var seks år? Svarene hun finner, etterlater hun seg i form av ledetråder i et kryssord. Senere reiser Erik til øya for å finne løsningsordene. For hvert ord han fyller ut, kommer han ikke bare nærmere Inas sannhet, men også sin egen. På Ven møter han en broket forsamling mennesker. Det viser seg at alle har en plass i Inas kryssord, og at rutene avslører hemmeligheter som kommer til å endre livet til flere av dem.
Nå håper jeg bare at jeg husker litt fra den første. Jeg husker bare at den hoppet fra person til person i løpet av hvert kapittel. Og at jeg likte den godt.
I den andre delen av Carmen Korns århundretrilogi fra Tyskland 1900-tallet forteller forfatteren en livsbejaende historie om den tyske etterkrigstiden, de glade femtiårene og den optimistiske stemningen på sekstitallet.
Venninnene Henny, Käthe, Ida og Lina kommer fra samme distrikt i Hamburg, og i flere tiår har de delt små og store gleder. Nå er Tyskland i ferd med å legge verdenskrigen bak seg, og utover på 1950-tallet begynner livet endelig å se lysere ut. Det er helt nye tider i den unge republikken. Det eneste vennene fremdeles ikke vet, er hvor det ble av Käthe.
Kelly Bowen, En lelighet i Paris
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Historisk feelgood, ukjent forfatter for meg. Jeg så nettopp en positiv omtale så jeg gleder meg.
Jeg fant den frem, byttet til Säfstrand pga tidsmangel og nådde ingen av de. Den ser veldig fin ut.
Kelly Bowens dramatiske familiesaga fra andre verdenskrig – En leilighet i Paris – avdekker flere lag av hemmeligheter og spionasje. Perfekt for deg som liker historiske romaner.
Paris, 1942: Selv om tyskerne har inntatt og okkupert lysets by, blomstrer glamorøse Estelle Allard i en verden langt unna krigens grusomheter. Men når nazistene vender sin oppmerksomhet mot Estelles nærmeste venner, nøler hun ikke et øyeblikk med å hjelpe dem som står henne nærmest, uansett hva det måtte koste. Hun vet ikke at hennes handlinger vil ha konsekvenser for generasjonene som kommer etter henne.
London, 2017: Aurelia Leclaire jubler over å arve en overdådig leilighet i Paris, men hun blir sjokkert når hun oppdager sin bestemors hemmeligheter. I leiligheten finner hun både en verdifull kunstsamling og en stor mengde vintage-klær, og hun kan ikke unngå å undres over hvor alt sammen kommer fra. Et av maleriene fører henne til Gabriel Seymour, en høyt respektert kunstkjenner med en mystisk bakgrunn. Sammen prøver de å avdekke alle hemmelighetene som sitter i veggene i leiligheten i Paris.
Guzel Jakhina, Zulejkha åpner øynene
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det ble heller ingen tur til Russland. To andre kom inn på leselisten og derfor må noen vente.
Jeg likte svært godt Det åttende livet, fra Russlands historie og håper at denne er like bra.
Det er romaner, det er viktig å huske. Det er ikke sakprosa. Derfor kan man ikke tro at alt stemmer med virkeligheten.
Fra omslaget:Zulejkha åpner øynene av Guzel Jakhina er en roman på bredt lerret om livet, døden og kjærligheten – mot bakgrunn av sovjetmyndighetenes hensynsløse behandling av befolkningen under første halvdel av 1900-tallet. Romanen vant «Den store boken» da den kom ut i Russland i 2015, og har siden blitt oversatt til 40 språk.
Zulejkha lever som tatarkvinner har gjort før henne i hundrevis av år: Morgen til kveld slaver hun for ektemannen og den blinde svigermora som hun bare kaller Gammelheksa. Begge holder Zulejkha ansvarlig for at hun aldri har gitt dem noen mannlig arving, bare født fire jenter som døde da de var små. Men de kan ikke stoppe moderniteten – i form av den nye kommunistmakta – fra å innta landsbyen. Når mannen motsetter seg tvangskollektivisering, blir han skutt på stedet, mens Zulejkha sendes til Sibir. Med det starter en beretning om overlevelse, sult og iskalde vintre, men også en fortelling om frigjøring, fornyelse og menneskelig styrke – og om to sjeler som finner hverandre under nærmest umulige betingelser.
Andrea Abreu, Skydekke
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne ble heller ikke lest
Jeg må innrømme at jeg blir rimelig skeptisk når jeg leser omtalen av denne romanen, men det er morsomt å utforske litt av det som ikke er førstevalget. Variasjon er viktig.
Tenerife, 2005: Omgitt av løshunder, gamle damer og solbrente turister lengter to landsbyjenter etter å være voksne og tynne og barbere beina. Aller mest lengter de ned til stranda, som de nesten aldri har sett. I fjellsida der de bor, under den evig truende vulkanen Teide, slipper sola sjelden gjennom skyene.
Men ingen har tid til å ta dem med ut av nabolaget; foreldrene er opptatt med å jobbe for turistene, og bestemødrene er for gamle. Jentene er overlatt til seg selv – i en alder der de ikke vet om de skal onanere eller leke med barbie. Eller begge deler.
Andrea Abreus rå skildring av vennskap, begjær og vold er et knyttneveslag av en bok. Romanen utgis i over 20 land og sammenlignes med Elena Ferrantes Napoli-bøker – men utspiller seg i løpet av en eneste sommer da alt blir ugjenkallelig forandret.
Fortsatt er jeg ikke hellig overbevist om at airfryer er tingen.
Jeg hadde fire ulike retter og det tar tid.
Istedenfor at man setter alt i ovnen samtidig, må man her steke en ting i gangen.
Det ble ca en times steking.
Noe måtte holdes varmt i ovnen mens resten stekte, det gjorde at det ble mykt igjen, det som skulle være sprøtt.
Men det ble jo veldig godt og det luktet himmelsk under steking.
Oppskriftene er fra heftet som fulgte med fryeren.
Asparges med skinke
Superenkelt. Brekk av enden på aspargesene. Skrell de. Smør på olje. Rull i skinke. Stekes 10 min. Neste gang skal jeg ta kun halve skinkeskiven for asparges kom litt bort.
Fylte champignon
Fylt sopp var smellgodt. Tok ut stilken, hakket den. Grov litt ut av soppene så det ble større plass. Surret så sopp og en 1/4 løk i panna 5 min, hadde i 1 fedd hvitløk og 1 chili. Deretter en blanding av Chorizo og salami og mozarella. Drysset litt olje over.
Disse måtte vente i stekeovnen og det var dumt. Disse skulle vært stekt like før spising så de ikke var så myke, men kjempegod på smak. 160 grader 12 minutt
Fylt jalapeño med bacon Jeg hadde patron, ikke jalapeño. De var litt små så det var litt puslearbeid men ble veldig gode. Her var jeg litt i panert for jeg hadde i en chili og en 1/4 løk i biter i deigen og de hadde blandet seg med deigen. Jeg var litt redd for å tygge hard løk fir det liker jeg ikke, men det slapp vi.
Jeg moste ganske enkelt kjøttet fra en nakkekotelett med stavmikser , blandet inn mozarella ost biter, chili og løk. Det står cheddarost i oppskriften men jeg åpnet ikke den osten når jeg allerede hadde en mozarella jeg hadde begynt på. Vi sløser ikke, vi improviserer. Jeg delte opp patron (små grønne paprikalignende som kjøpes i pose), la inn en skje med fyll og surret litt bacon rundt. Disse ble vi litt imponert over. Bacon 16 minutt
Grillspyd. Jeg hadde 1,5 kyllingfilet og en nakkekotelett. Skar i biter, marinerte med olje, sitron, chili, hvitløk,persille, salt, pepper, litt kyllingkrydder og pepper. Lot de ligge i marinade en time. Jo når jeg nå tenker litt over det, så kan det hende noe blir gjentatt for disse var også veldig gode. Saftige, enda de var de som måtte vente lengst i stekeovnen på lav varme.
Jeg har to stativ så grillspyd til en eller to personer er enkelt.
Kylling 10 min.
Alt klart til steking. Jeg hadde tartarsaus fra fredagens fisk og blåmuggdip fra fredagssnacks. I tillegg lagde jeg en grønn salat.. Glad jeg lagde litt salat for det ble litt friskere. Småpoteter ville vært godt til dette. Jeg hadde tenkt sopp og asparges var tilbehør men det var jo kjøtt i de begge.
Ulrika Rolfsdotter er ukjent for meg, men hennes bok Rovhjerte ser spennende ut. Første bok i ny serie.
Annie Ljung har skapt et nytt liv som sosionom i Stockholm, langt fra hjembyen Lockne. Når hennes demente mor rømmer fra sykehjemmet, blir Annie tvunget til å dra tilbake til stedet hun både elsker og hater. Samtidig forsvinner hennes slektning Saga sporløst, og Annie blir overtalt til å bli. Hva slags hemmeligheter har egentlig 17 år gamle Saga? Har hun rømt, vært i en ulykke eller blitt myrdet? Annie blir stadig mer involvert i søket og blir tvunget til å møte demonene fra fortiden. Rovhjerte er første del i en drivende spenningsserie som finner sted i Ångermanland i Nord-Sverige – inspirert av folketro, historiske drap og hekseprosesser fra 1600-tallet.
Gunnar Staalesen, Bukken til havresekken
Etter at vi møtte Staalesen på krimhelg i fjor høst og ikke hadde lest en eneste Varg Veum bok, kun sett filmene, har gubben og jeg bestemt at de må vi lese. Jeg kjøpte derfor den første, så den får bli med på ferie nå i mai. En tynn, liten sak. Første gang utgitt i 1977. Da var jeg 17 år og gubben og jeg ble kjærester året etter, like før 18 års dagen min. Tenk det, det er mange år og mange bøker lest.
Det blir krimhelg i år også, helgen september/oktober. Vi har meldt oss på.
Varg Veum er en bergensk variant av den hardkokte detektiven, fattig, desillusjonert, men med et hjerte av gull — og en flaske akevitt i skrivebordsskuffen. En gang var han ansatt i barnevernet, men ble upopulær etter å ha lent seg for tungt på en stofflanger. Med sitt spartansk utstyrte kontor på Strandkaien som base, livnærer han seg nå — så vidt det er — som privatetterforsker.
En dag blir Veum bedt av en mann om å skygge hans kone. Men Veum har prinsipper, og et av dem er å ikke ta skilsmisseoppdrag. Derfor sier han nei til å jobbe for advokat Moberg. Er fruen utro, er det ikke hans sak å skaffe mannen bevis.
Noen dager etter skygger han allikevel Margrete Moberg. Men ikke for Moberg. Oppdragsgiver er fru Mobergs bror.
Varg Veum tjener penger og tenker mindre over tilfeldighetenes spill. Men en morgen finner han liket av Margrete Moberg, med en blå stripe rundt halsen og merker etter nålestikk i armen …
Jørgen Jæger, Dødssymfoni
Han møtte vi også på Osterøy. Vi leste de to første når vi var på Gran Canaria i november. Nå tar vi med oss nummer tre og fire. Disse fire kjøpte jeg for flere år siden på Platekompaniet, der de ofte har 3 pocket for kr 250,- Det er fint hvis man skal samle opp en serie. Vi gjemmer ikke på bøkene vi har lest, for de blir aldri lest om igjen. Vi gir dem heller bort så kan andre ha glede av dem og bli interessert i forfattere de vil følge. Er vi på ferie, legger vi de igjen.
Noen har flådd katten til innehaveren av Fjellberghavns gatekjøkken og spikret undulaten hans til veggen. Ekteparet Jørgensen kommer hjem fra fisketur og finner hytta si i vill uorden. Distriktets orkesterdirigent får ubudne gjester. Alt dette skjer i løpet av noen hektiske nattetimer. Ole Vik og hans trofaste stab får en travel natt og prøver innbitt å finne forbindelseslinjene mellom de tilsynelatende enkeltstående hendelsene. Hva binder disse familiene sammen? Har en og samme person lagt ut på et personlig og systematisk hevntokt mot Fjellberghavns homofile kokk, den gamle millionæren og orkesterdirigenten? Og hvorfor? Idet folk er i ferd med å komme til hektene igjen etter nattens grufulle hendelser, rystes de på nytt. Denne gangen av et mord. Fjellberghavn skjelver. “Løsningen er sofistikert. Nok en triumf for Jæger.” Terje Stemland, Aftenposten “Jørgen Jæger sender leseren hodestups gjennom to-tre hundre sider på få timer… Mannen har et utvilsomt bestselgerpotensial og et stort talent som intrigekoker.” Kurt Hanssen, Dagbladet Dødssymfoni er tredje bok om lensmann Ole Vik. Beskrivelse: Per Hoff, eieren av det lokale gatekjøkkenet i Fjellberghavn, kommer seint hjem etter endt arbeidsdag og finner husdyrene sine drept på en brutal måte. På samme tid kommer Roar Jørgensen og kona Britt, tilbake til hytta si og finner denne ramponert. Natten er enda ikke over da orkesterdirigenten får ubudne gjester. Dette er tredje bok om lensmann Ole Vik og staben hans.
Jørgen Jæger, Blodskrift
kjøpt selv
Fjellberghavns populære tannlege blir skutt ned og drept på vei til jobb. Noen timer senere blir lensmannsgården overtent, og en mann omkommer. Ole Vik finner snart ut at en mystisk brevskriver har sendt trusselbrev til både tannlegen og flere andre. Idet han tror han endelig har fått oversikt over situasjonen, tikker det inn en bombetrussel. En kasse dynamitt er plassert et sted i sentrum av Fjellberghavn, klar til å sprenges. Tidsfristen er klokken 15. Dette er fjerde bok om lensmann Ole Vik og staben hans.
Roy Jacobsen, de usynlige
kjøpt selv
Jeg har alle fire bøkene og håper å få lest de snart. Jeg har de i pocket, så da er de fine å ha med i kofferten på ferie også.
Ingrid vokser opp på Barrøy. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. Ingrid må lære alt det ingen lenger kan. En dag må hun lære enda mer.
Med De usynlige er Roy Jacobsen tilbake i samme miljø som er skildret i første del av Seierherrene, kystproletariatet. Handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, i årene fra 1913 til 1928. Som forfatteren selv sier: «Det fantes tusenvis av slike øyer på norskekysten. I dag er det ingen. De fortjener å bli sett».
De usynlige er første av fire bøker
Roy Jacobsen, Hvitt hav
kjøpt selv
“… huset var blitt mindre, dørene lavere, vinduene smalere; lukta av mennesker hadde sittet som maling i disse veggene, nå bare som duften av tung, våt jord; hun dro fingertuppen gjennom doggperlene og satte seg på foreldrenes seng, der moren hadde dødd. La Lars ta over Barrøy, var det siste hun sa. – Og reis, du er ung og klok, vend havet ryggen, lær av meg … Ingrid sa nei.
Året er 1944. Ingrid har vendt tilbake til sin barndoms øy, og tror hun er alene. Hun setter garn og ruster seg for vinteren. Hun klyver over gjerdene som da hun var barn. Men hun er ikke noe barn. Og på uventet vis får hun oppleve kjærligheten gjennom noen intense vinteruker.
Hvitt hav er oppfølgeren til suksessromanen De usynlige. Denne gangen spenner Roy Jacobsen opp et enda større lerret og leverer en sterk og handlingsmettet roman om et skjebneår i norsk historie.
Jeg leste bok en, Rosalinds løgner i sommerferien i fjor og var ikke overbegeistret. Det er så mange forfattere som higer etter suksessen Riley og Montefiore har hatt med sine serier. Jeg har kun lest Rileys og jeg synes Rosalinds løgner ikke kan sammenlignes med Rileys, siden Riley har med den historiske biten i sine bøker. Likevel tar jeg med Eves sannhet på ferie, for det er pocket og det er en serie og ikke mange med den kombinasjonen, som ikke er krim.
Eve og de to søstrene hennes forsøker fortsatt å fordøye nyheten om at moren, den berømte filmskuespilleren Jill Croft, umulig kunne være deres biologiske mor. Det har gått et år og Eve strever med det meste. Forholdet går dårlig, hun føler seg forbigått på jobben. Hun trenger en ny start. Da stemoren Lauren tipser om en jobbmulighet i en annen by, griper Eve sjansen.
Eve bærer på en stor og vond hemmelighet fra barndommen. Den gang betrodde hun seg til moren, men ble avfeide. Etter dette har hun alltid følt seg utenfor. Tør hun nå å fortelle hemmeligheten til noen? Hvordan kommer de to søstrene hennes til å reagere?
Eves sannhet er bok to i trilogien «Fortunas døtre» og er en roman for alle som liker å lese Lucinda Riley og Santa Montefiore. Historien om de tre søstrene startet med Rosalinds løgner (2020) og fullføres med Olivias sannhet. (2022).
Peter May, Kritikeren
kjøpt selv
Jeg var ikke overbegeistret for den første i denne serien, den ble litt forvirrende med en rekke navn og hendelser. Likevel må jeg bare lese det May skriver, for jeg liker godt det meste av det han gir ut. Jeg har bok 3, Blodets bånd, på vent i hylla,
Den fryktede, amerikanske vinkritikeren Gil Petty blir funnet drept og bundet til et kors på en vingård i Frankrike. Iført en trekantet hatt og den seremonielle kappen brukt av brorskapet Den guddommelige flaskens orden, minner han om et fugleskremsel. Det er ett år siden Petty forsvant under en vinsmaking i Gaillac. Hud og hår er nå rødfarget av druesaft, og mye tyder på at han har blitt konservert i vin. Den tidligere kriminalteknikeren, professor i biologi Enzo Macleod, skal igjen etterforske en av de sju mest kompliserte og uløste mordsakene i Frankrikes historie. Etterforskningen fører Enzo til Gil Pettys mystiske vinanmeldelser. Han oppdager at det bak fransk vinkulturs fredelige fasade finnes et miljø preget av forræderi, dobbeltspill og dødelig rivalisering. Her finnes også en som er villig til å drepe igjen for å forhindre at Enzo løser mordgåten.
Tidligere FBI-agent John Adderley får en ny mordsak å løse i den svenske byen Karlstad. Samtidig må han flykte fra gamle fiender. Alicia Bjelke er en ung kvinne med et ansikt så vansiret at folk rygger tilbake når de ser henne. Hun er hjernen bak en banebrytende dating-tjeneste som hun startet sammen med søsteren Stella, men det er bare vakre Stella som synes i rampelyset. Inntil hun en dag blir funnet død. Alicias liv blir snudd på hodet – og hun forstår at hun er morderens neste offer. Saken tildeles den forhenværende FBI-agenten John Adderley, som befinner seg i Karlstad under ny identitet. John jages av skygger fra sitt tidligere liv og blir nødt til å forlate Sverige for å overleve. Men igjen snur spillet. Han må ta et oppgjør med fortiden én gang for alle, og da viser mordetterforskningen seg å tilby en uventet mulighet. Med andre bok i serien om John Adderley viser radarparet Mohlin & Nyström hvorfor de er Sveriges nye krimyndlinger.
Tove Alsterdal, Rotvelte
Fått den av en venn
Jeg har lest en bok av Alsterdal og har lyst til å lese flere. Det var Blindtunnel
Jeg har flere av hennes tidligere utgivelser i hylla, men velger å begynne på Rotvelte, som er første bok i en ny serie om Eira Sjödin. Bok 2, Synkehull, ligger foreløpig i auguststabel, muligens juni, for jeg må ha en måned til med nyheter 2022. Utfordringen er at jeg også har en stabel igjen med 2021. Travelt å være bokidiot.
Olof har sonet ferdig. Han livnærer seg av tilfeldige oppdrag helt i randsonen av det alminnelige arbeidslivet. En lys sommernatt er han på vei nordover, han skal levere en bil som noen har kjøpt. På impuls svinger han av motorveien og kjører landeveien som fører til barndomshjemmet. I dusjen finner han faren sin død, drept med en jaktkniv.
En opplagt mistenkt Politietterforsker Eira Sjödin har akkurat kommet tilbake til sin barndoms trakter for å ta vare på sin gamle mor. Drapet på Olofs far er ikke bare den mest alvorlige kriminalsaken bygda har opplevd siden mordet på Lina, det setter også i gang en prosess i bygda der gamle minner kommer til overflaten. Også for Eira bringer etterforskningen stadig fram nye minner fra barndommen.
Marerittet Eira var ni år da Lina ble drept. Olof var gutten i marerittene hennes. Men var han virkelig skyldig? Eira forstår at mange har latt være å snakke i alle disse årene fordi Olof var en «perfekt gjerningsmann». Én av dem som har visst mer enn han har sagt, er hennes egen bror, Magnus.
Stigende stjerne Tove Alsterdal har allerede rukket å gi ut flere bøker på norsk – men det er først nå, etter tildelingen av Glassnøkkelen, den prestisjefulle prisen for beste nordiske krim, at hun virkelig har fått det publikummet hun fortjener. «Tragisk, engasjerende og infernalsk bra komponert», framholder juryen i sin begrunnelse. Dette er en sånn bok som det bare er å la seg oppsluke av, dykke ned i og bli der riktig lenge. Her er både spenning og sterke følelser, tradisjon og brytningstid – kort sagt alt som kreves av en god krim!
Tina Frennstedt, Skjærsild
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Tina Frennstedt har kommet med bok 3 i cold case serien sin og jeg har likt begge de to første og vil lese bok 3, Skjærsild nå snart.
Frennstedt lar seg inspirere av uoppklarte drap og serien skal også filmatiseres.
Fra omslaget:Tredje bok i Tina Frennstedts Cold Case-serie – inspirert av uløste saker fra virkeligheten. En mordbrann setter skrekk i beboerne på Österlen. På huset til offeret finner politiet malte sifre som man tror forbryteren står bak. Vitnemålet til en kvinne som overlevde brannen, påminner etterforsker Tess Hjalmarsson om en sak hun var borte i tidlig i karrieren og som hun aldri fikk oppklart. Sammen med kollegaen Marie Erling og Carsten Morris, som utarbeider en psykologisk profil, leter Tess etter en gjernings- person som virker besatt av å hevne seg. Snart er Tess også truet, og med det også hennes nye samboer. Alt tyder på at fortiden har innhentet henne, og at hun står på morderens liste over personer som skal få unngjelde.
Åsa Larsson, Fedrenes misgjerninger
Leseeksemplar fra Gyldendal
Åsa Larsson derimot, er kjent og kjær for meg. Jeg har lest alle av henne og sett alt som er filmatisert. Stor glede når hun nå kommer med en ny, Fedrenes misgjerninger. Kanskje en av de jeg gleder meg mest til i år. Denne og den nyeste av Cilla og Rolf Börjlind.
Statsadvokat Rebecka Martinsson kjeder seg i jobben på Kirunas politistasjon. Hun er nedlesset papirarbeid og lengter etter å få være mer operativ, å være med politikollegaene sine ut i felten.
Så da den respekterte rettslegen Lars Pohjanen ber Rebecka om hjelp til å etterforske et gammelt drap, er hun ikke vanskelig å be. Noen har funnet liket av en mann som har vært savnet i tretti år.
I denne sjette spenningsromanen om Rebecka Martinsson handler det om uoppklarte mysterier, familie og relasjoner, ny og gammel kjærlighet, korrupsjon og makt i lokalsamfunnet.
Cilla og Rolf Börjlind, Den barmhjertige samaritan
En av de jeg gleder meg aller mest til. Nåde dem hvis de tar livet av Olivia. Da må jeg ta dem en skrape.
Menneskers galskap, grådighet og konspirasjonsteorier.
Politietterforsker Olivia Rönning har forsvunnet. Kollegaene hennes forstår hun må være bortført mot sin vilje. Hennes gode venn Tom Stilton er på landstedet sitt i skjærgården. Men da han hører om Olivias forsvinning, drar han tilbake til Stockholm for å bistå letingen. De finner spor som fører til en enslig hytte i skogen, men da de kommer frem, står hytta i full fyr. Brannmannskapet finner en forbrent kropp i ruinene. Er det Olivia? Samtidig gjør vaksinemotstandere og konspirasjonsteoretikere hva som helst for å sabotere vaksineleveransene til Sverige. Har det noen sammenheng med kidnappingen av Olivia? Den barmhjertige samaritan er den syvende boken med politietterforsker Olivia Rönning og hennes gode venn Tom Stilton.
Kim Faber og Janni Pedersen, Satans sommer
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg leste bok 1, Vinterland og likte den, så nå er jeg klar for bok 2, så har jeg igjen bok 3, Kveleren.
Martin Junckers kone, Charlotte, får et anonymt tips: Det forferdelige terrorangrepet i København for seks måneder siden kunne ha vært avverget. Charlotte er gravejournalist og konfronterer Juncker, som etterforsker forbrytelsen, men han frykter for både sitt eget og Charlottes liv hvis hun går inn i saken. Junckers gamle partner Signe er mer tilbøyelig til å hjelpe journalisten, men hun har sine egne utfordringer. Når det viser seg å være en forbindelse mellom terrorsaken og et lik som er funnet i Kongelunden, slipper Signe alle personlige problemer og gir alt i jakten på sannheten. Juncker er fremdeles i Sandsted, plaget av mareritt etter farens død. Når en lokal advokat blir funnet drept i byparken, kastes han inn i en omfattende etterforskning som også trekker tråder til hans egen fortid.
Satans sommer er andre bok i serien om Martin Juncker. Første bind, Vinterland, utkom på norsk i 2020.
Chris Tvedt, Djevelen i detaljene
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Chris Tvedt er en forfatter jeg har lest nesten alt av. Jeg tror jeg har et hull midt i, der noen mangler. Djevelen i detaljene er hans nyeste og den er også en av de jeg håpet å få lest snart.
Fra omslaget: En polakk får strupen skåret over i et treningssenter i Bergen. Den danske leiemorderen som utførte drapet, blir raskt arrestert, men det tar ikke mange dagene før han blir funnet død på cella, det ser ut til at han har hengt seg. Kort tid etter blir den lokale gangsteren Peter Olsen arrestert for å ha bestilt drapet på polakken. Alt peker i retning av at han er skyldig, men forsvarsadvokat Mikael Brenne er allikevel ikke overbevist. Det er for mange detaljer i saken som ikke stemmer. Dessuten er Mikael skeptisk til om leiemorderen virkelig har begått selvmord, slik fengselet hevder. En kveld ringer det på hjemme hos Mikael Brenne. Utenfor står Peter. Han har rømt fra fengselet for ikke å lide samme skjebne som dansken. Mikael har ikke annet valg enn å ta ham inn som en uvelkommen husgjest. Peter Olsen har noe på Mikael, et feiltrinn som vil koste ham karrieren dersom det kommer ut. Som om ikke dette var nok, dukker også KRIPOS-etterforsker Edvard Matre opp i bildet. Edvard har sin egen agenda. For ham er Mikael Brenne og Peter Olsen kun brikker i et spill for å avsløre råttenskap høyt oppe i Bergenspolitiet. Men det er et farlig spill for alle, skal det vise seg. Ikke minst for Mikael Brenne.
Det henger en engel alene i skogen, har jeg visst ikke omtale av, forunderlig
NY TRILOGI FRA DEN INTERNASJONALE KRIMKOMETEN SAMUEL BJØRK-SOLGT TIL 40 LAND OG NUMMER ÉN I TYSKLAND Ulven er forløperen til Samuel Bjørks suksessdebut Det henger en engel alene i skogen og historien om vidunderbarnet Mia Krügers første sak. To elleve år gamle gutter blir funnet drept på et jorde utenfor Uddevalla i Sverige. Mellom dem ligger en hvit hare. Saken forblir et mysterium. Åtte år senere blir to gutter funnet drept på tilsvarende måte utenfor Oslo, med en død rev mellom seg. Holger Munch, nyutnevnt leder for egen drapsenhet, trenger hjelp til å løse saken. Han blir tipset om den unge politistudenten Mia Krüger, som scorer uvanlig høyt på skolens tester. Selv drømmer hun om en karriere i beredskapstroppen, mens hun bruker nettene til å lete etter tvillingsøsteren Sigrid, som har forsvunnet. Sammen graver Munch og Krüger i de mørke og gruoppvekkende sakene, som viser seg å være mer intrikate enn noen av dem kunne ane. Og presset øker da beskjeden kommer: To nye gutter har forsvunnet.
Isløsning er en velskrevet, fartsfylt, blodig og skrekkelig spennende psykolgisk thriller fra den svenske mesteren Arne Dahl. Den femte i serien om Berger og Blom. For deg som liker Sjøwall & Wahlöö, Håkan Nesser, Jussi Adler-Olsen og Lars Kepler.
Vinter går mot vår og isen brister raskt på fjorden. Sam Berger, Molly Blom og ikke minst Deer, som er deres kontakt i politiet og må lære seg å gå igjen etter angrepet som forandret livet hennes, er overbevist om at det er en sammenheng mellom likene som flyter i land i den svenske skjærgården. Noen kommer til å drepe igjen. Kan Sam, Molly eller Deer hindre det? Eller er sannheten for langt unna deres forestillingsevne?
Ojoj, det blir nå vel kanskje litt vel mye spenning denne måneden. Er ikke akkurat rolige Ahnhem-bøkene.
Han har utpresset. Han har mishandlet. Han har voldtatt. Han har gått over lik for å nå helt til topps. Han er foraktelig på alle vis. Han heter Kim Sleizner og jobber som politisjef i København. Dunja Hougaard har gått under jorda for på eget initiativ å etterforske sin tidligere sjef. I månedsvis har hun og teamet hennes samlet inn informasjon. Da en høyt ansett mann innenfor den danske etterretningstjenesten blir funnet sammen med en naken, ukjent kvinne i en bil på havbunnen utenfor Refshaleøen, begynner det endelig å bli klart for å utløse fellen. Spørsmålet er bare for hvem.
Samtidig, på den andre siden av sundet, får den svenske politimannen Fabian Risk en beskjed som forandrer alt.
Robert Galbraith, Lange skygger
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Sjelden har jeg sett så mange har etterspurt neste bok, som de gjorde med femte boken om Cormoran Strike. Den ligger nederst i bunken min, men vil bli lest som en av de første. Den er nemlig så stor at den måtte ligge nederst. Ikke bare av størrelse med også av sider, 900. Oxen-bøkene er også av slikt stort format og jeg liker det egentlig, for de ligger så stødig i fanget når man leser. Eneste utfordringen er på senga når det er få sider igjen. Da er de vonde å holde. Jeg gleder meg.
Jeg tror jeg begynner på denne i kveld, smugstarter litt dagen før dagen. Det må være lov.
Lange skyggerer femte bok i den kritikerroste serien om detektiv Cormoran Strike og assistenten Robin Ellacott.
Under et besøk hjemme i Cornwall blir privatdetektiv Cormoran Strike overfalt av en kvinne som ber ham hjelpe til med å finne moren, Margot Bamborough – som forsvant under mystiske omstendigheter i 1974.
Det er nytt for Strike å jobbe med en henlagt sak – for ikke å snakke om en førti år gammel, uløst en. Til tross for den ørlille sjansen for suksess, blir han interessert og tar på seg oppgaven, på toppen av en rekke saker han og hans partner i detektivbyrået, Robin Ellacott, allerede jobber med. Robin sliter samtidig med en problematisk skilsmisse, uønskede tilnærminger fra annet hold og sine følelser for Strike.
Etterforskningen av Margots forsvinning viser seg å være en djevelsk kompleks sak, som inkluderer tarotkort, en psykopatisk seriemorder og upålitelige vitner. Og de må innse at selv en flere tiår gammel sak kan vise seg å være dødelig …
Skulle jeg bli mettet på krim, har jeg en på lur.
Dina Jefferies, Krigens døtre
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Første bok i Dinah Jefferies’ storslåtte trilogi om søstre, hemmeligheter og mot under andre verdenskrig i Frankrike. 1944. I en gammel steinhytte i det innerste av Dordogne, i utkanten av en liten landsby, lengter de tre søstrene Hélène, Elise og Florence etter en slutt på krigen. Hélène som er eldst, forsøker å holde familien samlet under den tyske okkupasjonen. Den mer rebelske Elise er oppsatt på å hjelpe motstandsbevegelsen, koste hva det koste vil. Og Florence, den mest drømmende av de tre, ønsker seg bare friheten tilbake. En mørk kveld banker de allierte på døren deres. Tiden er kommet for å engasjere seg. Men beslutningen medfører også at hemmeligheter fra deres egen fortid vil komme for en dag
I starten storkoste jeg meg og fant den roen jeg bruker å ha når jeg leser Lundbergs bøker. Det er en varme og medmenneskelighet i de som jeg liker godt.
Denne gangen følte jeg imidlertid at det ble litt haltende. Det var fin flyt en stund, men så ble det litt haltende og lett en periode, som om hun strevde for å finne på noe i midten, før det igjen ble flyt på slutten igjen.
Likevel er det helt klart en feelgood mange vil like, men at det er hennes beste, nei, det synes jeg ikke. Det manglet litt.
Har du enda ikke oppdaget Sofia Lundberg, og liker underholdningsbøker som ikke er for tragiske, anbefaler jeg henne.
Sofia Lundbergs nyeste roman Som en fjær i vinden syder av vennskap, kjærlighet og jazz, og av alle tilfeldigheter og omstendigheter i livet som er så vanskelige å rå over. Sensommeren 2019 får Viola en uventet telefon fra Lilly, nabojenta som en gang var hennes beste venn. Nå er de begge 80 år gamle, og Lilly er døende. Deres veier skiltes i ungdommen, men de sluttet aldri å tenke på og lengte etter hverandre. I Lundbergs varme og såre roman får leseren følge Viola og Lillys ulike livsveier fra 1950- tallet og frem til i dag. Når Viola og døtrene hennes til slutt reiser til Paris for å treffe Lilly en siste gang, får Viola endelig svar på spørsmålene som har plaget henne i alle disse årene. Sofia Lundberg regnes som en stor stjerne innenfor hjertevarme skandinaviske samtidsromaner.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?
