Lisa Strømme, Både vinter og vår

Lisa Strømme, Både vinter og vår

Leseeksemplar fra Harper Collins Norge

Ny forfatter for meg, så ut til å være noe jeg vil like godt og det gjorde jeg.

Det rare er at jeg ikke helt kan si hvorfor. Vanligvis liker jeg ikke oppdiktete historier om virkelige mennesker, men likevel likte jeg denne romanen så godt. Det handler om sorg og historien grep meg i hjerterota. Det føltes så ekte, selv om alt er fiktivt, så føler jeg en ekte nerve, at forfatteren skriver om egen sorg.
Jeg fikk lyst til å høre mer på Edvard Grieg mens jeg leste romanen. Høre Dovregubben og Morgenstemning.

Dagnys historie grep meg, den lille jenta som er så glad i vennen sin og de er ute på eventyr sammen i den vakre fjellheimen.

Liker du underholdningsbøker, anbefaler jeg denne romanen, men jeg tror det er en roman de fleste vil like. Dette er ikke en lett kjærlighetsroman, men mye mye mer.

Fra omslaget:Bergen, 1905. Dagny Jensen er en verdensberømt sangerinne med en strålende karriere. Da stjernen trer ut på scenen under åpningen av Bergens storslåtte nye teater, har hun hele nasjonens øyne på seg. Dagny skal opptre med Edvard Griegs sanger fra Peer Gynt, musikk hun har et mer enn nært forhold til. Hver tone bringer frem minner, hver sang har en historie. Musikken tar henne tilbake til Hardangerfjordens ville landskap der troll og folkeeventyr formet livet hennes – men også etterlot dype arr. Musikken vekker smerten og truer med å ødelegge alt hun har lært seg å elske. Hardanger, 1875. Fjorten år gamle Dagny løper som en hulder rundt i fjellet med hele livet foran seg. Men en dag rives livet i stykker, og hun blir stum. Hun rømmer opp i fjellene og søker ly og trøst hos et eldre ektepar, Nina og Edvard Grieg. Han strever med å fullføre musikken til Peer Gynt. De sørger over å ha mistet et barn, og forholdet deres er anspent og skjørt. De tre finner sammen i den bunnløse sorgen, og gradvis viser den vakre musikken dem vei ut av mørket.

Fortsatt holder jeg på med denne på senga:

Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’ Kjærlighetssanger

Leseeksemplar fra Aschehoug

Denne er med fra forrige måned. Det er en av årets, så den er bevilget plass. Jeg leser den nemlig på senga hver kveld og det er en sann glede. En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld.

Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.

Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.

For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika

På dagtid leser jeg:

Eli Åhman Owetz, Oppussingsprosjektet

Leseeksemplar fra Harper Collins Norge

Eli Åhman Owetz, Et bedre menneske

Jeg likte svært godt Et bedre mennesker, for den var så oppfriskende annerledes. Jeg ser at Oppussingsprosjektet er en oppfølger og jeg har ikke lest den første, men jeg håper det går bra likevel. Det står at den er frittstående men foregår i samme miljø. Er visst blitt en greie dette. Jenny Colgan har også gjort dette i sin nyeste serie. Nye personer og historier, men samme miljø. Og Elisabeth Strout gjør det også. Er litt fint synes jeg. Moro å møte igjen personer som bikarakterer i nye historier. Ofte blir man jo glad i disse fiktive menneskene og da er det kjekt å følge de litt videre.

Fra omslaget:Susanne har brutt ut av ekteskapet med Erik og jobben i et arkitektfirma i Stockholm. Et frilansoppdrag i Grävinge – på den svenske landsbygda – blir for Susanne en mulighet til å begynne på nytt, men viser seg snart å være langt mer komplisert enn hun trodde. Å tegne om en gammel skofabrikk til et luksuriøst konferansehotell lyder som et drømmeoppdrag for en arkitekt. Susanne flytter inn i leiligheten over en nedlagt butikk i det fraflyttede tettstedet, og møblerer det med fargerike loppermarkedfunn. Men så avslører oppdragsgiveren Hans Lindgren at også alle arbeiderboligene langs Fabriksgatan skal bygges om, og at leietakerne skal kastes utkaste ut om kort tid. Og dette skal i det lengste holdes hemmelig for dem som bor der. En av dem er Ingegerd, som har bodd i Grävinge hele sitt liv og som inviterer Susanne på kaffe og sukkerkake og sylskarpe iakttakelser. Conny bor også der, han som vever bilinteriør på fritiden og er femten år yngre enn Susanne, men som får henne til å le mer enn hun har gjort på veldig, veldig lenge. Jo bedre Susanne lærer å kjenne sine nye naboer, desto mer umulig blir oppdraget. Hun trenger desperat jobben, men hvordan skal hun kunne forråde sine nye venner? En herlig feelgoodroman om vennskap, interiør og å finne tilbake til seg selv. ** Eli Åhman Owetz er en svensk forfatter og journalist, og har tidligere skrevet flere feelgood-romaner med stor suksess. De utspiller seg alle sammen i landlige Roslagen, der hun nå bor på gården hun vokste opp på. Den store kjærligheten er frittstående og kom ut på norsk i 2021. Romanen vant andreplass i kategorien Årets bok under Bonniers prisutdeling høsten 2020 og ble nominert til Storytel Awards. Oppussingsobjektet er en en frittstående fortsettelse i samme miljø