Litt kjedelig eller?

Sånn ser bordet mitt ut i dag.

Obs Leseeksemplarer

Ryddig? Nei

Men det beskriver godt dagen i dag.

Dag fire i dietten.

Det får bære eller briste

Tanker i dag kan kanskje mange være uenige i

Egentlig litt skremmende

Jeg må få dagen til å gå på en god måte.

Jeg ble ferdig med mitt lille regnskap i går, det var deilig.

Men lesestabelen jeg hadde i januar, har ikke minket mye.

Jeg stablet opp, uten å tenke på at det var mange mursteiner med.

6-700 sider tar tid og dette er ikke annen konkurranse enn med meg selv.

Jeg skulle så gjerne ha lest både den og den og den og den.

 

I dag kom det to leseeksemplarer, les lykkepiller jeg gleder meg til.

Den tredje boken i Ellen Vahrs trilogi, inspirert av hennes tippoldemor som dro til USA og Natasha Lesters nyeste, Tre liv.

Nå når Vahr er på plass, er jeg klar for å lage februarstabel, med tema norske forfattere.

Tror jeg mangler en enda, fra Tiden forlag. Hmmm, sjekke det ja.

Lester er en forfatter jeg leser alt av. Historisk drama, oftest inspirert av virkelige mennesker.

Jeg har mange bøker på bordet, for jeg leser i mange samtidig.

Det er noen det er fint å lese noen kapitler av, ikke alt på en gang.

 

Husker dere at jeg har nettbokhandel. Foreløpig kun 9 bøker, men nå pønsker jeg på hvilke nye jeg skal legge til.

Du finner den her:

https://pokket.no/Lillasjel/

 

 

Vi følger hjertet og ser hva dagen vil bringe.

I natt drømte jeg at jeg fråtset i mat.

Jeg spiste og spiste.

Er det ikke rart hvordan kroppen bearbeider ting når vi sover.

Jeg tenkte når jeg la meg,  at nå blir det dag 4.

En litt merkelig dag, føltes litt kjedelig egentlig, før jeg skulle sovne.

Over halvveis i dietten, to dager igjen.

Jeg må få denne dagen til å gå også, skape den så god som mulig.

Jeg har ikke noen problemer så langt, ikke hodepine, ikke slapp, tåler godt følelsen av sult som kommer og går.

Det er mye snakk om nattfaste, at man lar det gå mange timer fra siste måltid om kvelden, til frokost dagen etter.

At man spiser alle måltider innenfor 8-10 timer.

Jeg spiser jo vanligvis slik kroppen ønsker og det rareste er at jeg har nesten gjort det, uten å være klar over det.

Vi er jo opplært til at frokost er viktig og det første vi må gjøre når vi står opp.

Men av en eller annen grunn, har jeg de siste årene drøyd frokosten.

Ofte er den blitt 12 før jeg har spist og jeg har tenkt at jeg bør skjerpe meg, men kan det være at kroppen har godt av det?

Ja jeg vet ikke.

Den ene forskningsrapporten sier en ting, den neste noe annet.

Jeg gjør det som føles riktig inni meg.

I dag

 

Frokost i går, eple, pære,kanel, cashewnøtter. Kanel er bra for blodsukker og insulinresistens.

 

Lunsj. Gulrot, agurk, grønn paprika med hummus (kikertdip)

 

Løk, hvitløk, squash, tomater, gresskarkjerner. Skulle lage squashspaghetti eller strimlet, men dere kjenner vel meg. Jeg brukte ostehøvel for orker ikke dille. Skal se om jeg finner frem mandolin til neste gang eller kjøper meg en slik som lager grønnsakstrimler. Spiller ingen rolle.

 

Bakt gulrot og søtpotet, med chili, limeskall, olje. Skulle i ovnen, men jeg hadde de i airfryeren. Var godt med mye smak.

Underbevisstheten vår, kan være stygg med oss.

Underbevisstheten vår, kan være stygg med oss.

Den kan regelrett spenne bein under oss.

Det har mange erfart, blant annet når det gjelder å slutte å røyke.

Mange sier at det er bare å bestemme seg.

Men det er faktisk ikke bestandig så enkelt.

Har du skuffelser og nederlag gjemt i ryggsekken din, kan de hoppe opp og spenne bein under deg.

Og du forstår ikke, at det er det som skjer.

Istedetfor putter du enda et nederlag tilbake i sekken og det får ligge der og ulme på nytt, vokse seg større og større.

 

 

Underbevisstheten din gjemmer nemlig på alle opplevelser, både gode og dårlige.

Den legger de på lager.

Når du så står overfor lignende scenarioer, vil den komme opp med tidligere resultat.

Er det noe du har mestret, ja da mestrer du det nå også,  lett.

Har du derimot mislyktes flere ganger, ja da har du en utfordring.

Da kan det nemlig se lett ut i hjernen din, men underveis snubler du likevel.

 

 

Jeg har alltid uflaks jeg, har du hørt den?

Eller hun er bestandig heldig.

Jeg har begynt å si det til meg selv at jeg alltid er heldig.

Og i de siste årene, legger ting seg til rette for meg, også når det er utfordringer.

Likevel har jeg ikke helt klart å kvitte meg med den styggen på ryggen, som kviskrer i øret mitt.

Det er ikke sikkert det går bra, skjønner du. Det har skjært seg før også, husk det.

Du har hatt troen, men det har gått skitt.

Slik sitter den og forer hjernen min, trekker meg ned og stresser meg opp og skaper tvil.

Så hva gjør jeg?

 

Jeg er klar over at den er der, med alle de tidligere nederlagene.

De ligger i overflaten og vaker, jeg kjenner de i øynene, de har kommet opp i lyset.

Jo, det første jeg gjør, er å fortelle meg selv at jeg gjør mitt beste.

Men det er mye der, veldig mye og det er ikke behagelig å kjenne på.

Men takk for at jeg nå kan se og forstå det.

Kanskje er det viktigst.

Jeg kan legge bort skyldfølelse, for ikke å ha fått til det jeg har ønsket.

Jeg kan se at det er noe som har spent bein under meg, selv om jeg har gjort så godt som jeg har maktet.

Det er ihvertfall ikke viljen det står på, sa min tidligere fastlege.

Det var når jeg skulle søke trygd, etter å ha prøvd i årevis, å holde meg i jobb.

Nei, det er ikke bestandig manglende vilje, som er årsaken.

Det er ikke sånn at vi greier alt, bare vi vil nok.

Vi er mennesker, ikke roboter.

Vi bærer historien vår på ryggen.

Alltid vil hjernen handle ut fra tidligere mønster.

Dette tar tid å snu.

 

 

Så vær ikke så hard mot deg selv.

Forstå hvorfor ting ikke gikk som forventet, selv om du gjorde ditt beste.

Og fatt mot til å prøve igjen, nå med denne nye innsikten i lomma.

Det vi forstår, er lettere å snu.

Noe av løsningen er å trene hjernen til mestring.

Den er ikke så god på å skille fortid og nåtid.

Det kan du bruke til å lure den.

Ha derfor fokus på det du ønsker deg, som om du allerede har det.

En god selger sier,… når du har dette produktet, ikke ….. hvis du kjøper dette.

Det er salgsteknikk. Hjernen din vil da allerede starte å tenke at du har det.

Lat derfor som om det du vil prøve på, allerede er der.

Legg all din fokus på det.

Skriv det ned, lag bilder i hodet, du har lyktes allerede.

Når du ikke mål første gang, da prøver du det samme en gang til.

Trening, trening, trening.

Sakte snur vi underbevisstheten vår til å hjelpe oss, ikke spenne beina under oss.

Lykke til

I dag

 

Det får bære eller briste

Når man har utmattelse i kroppen, har man et overbelastet nervesystem, hvis jeg har forstått det riktig.

Har man lavt stoffskifte, har man også dårligere stressmestring.

Når jeg så skal i gang med min første fasteimiterte diett i morgen, er derfor kroppen allerede litt på tå hev av spenning.

Hvordan vil dette gå?

Jeg innbiller meg at det vil gå helt smertefritt, men så sitter den lille der på skulderen, som alltid liker å ha kontroll.

Å ikke vite, er noe herk for meg.

Da kverner nemlig tankene konstant i hodet og jeg blir stresset.

Mye av jobben, blir derfor å roe ned.

Dessuten er det jo et håp inni meg, om en kropp som fungerer bedre.

Å kunne trene og være med på ting, uten å måtte sitte i kjelleren igjen i dagesvis.

 

Jeg har oppskriftene på måltidene.

Jeg har sett gjennom dem og vet at de er enkle å lage.

Jeg har handlet inn og vet at jeg har alt.

Jeg skal prøve å ta måltid for måltid, ikke tenke fremover i tid.

Dag for dag, kun fem dager.

Men jeg er spent på hvordan kroppen min reagerer på lite mat.

Jeg tror det er ca 1000 kalorier første dag og deretter ca 700 de neste.

For en frisk kropp, er ikke det noe problem vanligvis.

For meg er hensikten bak dietten å se om jeg kan bite en bit av halen bort.

 

Med det mener jeg at jeg har tilstander i kroppen som på et vis biter seg selv i halen.

Lavt stoffskifte gir dårlig stressmestring og lite krefter.

For mye insulin, som trigges av stress, starter fettproduksjon.

Utmattelse som hindrer trening som hjelper nåde stoffskifte og insulin.

I tillegg til en lever som ikke fungerer optimalt.

Håpet er derfor at noen slike omganger med fasteimitert diett, skal kickstarte systemet.

 

I dag vil jeg derfor ta det med ro…… tror jeg.

Vi får se hva kroppen sier utover dagen.

 

Jeg skal lese denne, tenkte jeg.

Lage middag til gubben og meg, enkel svinekjøtt og nudler, wok.

Utenom det, har jeg ingen planer.

Gubben har det veldig travelt. (Les sport på tv)

Jeg ønsker meg selv lykke til med uken som kommer.

Gleder meg til lørdag.

I dag

Ingenting kommer av seg selv

Her er det fortsatt ut på tur dager.

I dag var unnskyldningen lørdags-vg og jeg hadde et Flax-lodd som skulle byttes i nye.

 

Vi kjørte om sentrum i Isfjorden i dag,  så det kunne bli noen andre bilder.

 

Det er jo som om vi bor i et vakkert postkort.

Mens vi likevel var ute og kjørte, ringte jeg ei venninne og lurte på om det var kaffe å få.

Man kan nemlig ikke sitte hjemme og tanke at man aldri er på besøk eller får besøk, hvis man ikke drar seg ut.

Hun bor litt høyere oppe i bygda enn vi gjør og utsikten er jo fantastisk.

 

Her blir man møtt velkommen

 

Med noen bedårende bedende øyne

 

Vi møtte så mange gamle kjente i dag når vi var innom butikken. En jeg gikk på skole sammen med og ikke greide å kjenne igjen. Og venner vi var mye sammen med for noen år siden. Koselig.

Da snakket vi oss bort og det var lurt for da ble det bakt kake mens de ventet på oss.

EPLEPAI MED VANILJEKREM-SUPERENKEL

 

Og det var nesten mørkt når vi kjørte hjem igjen.

 

Vanligvis har man vel med seg gave til vertinnen men jeg fikk gave å ta med hjem jeg. Heldig jeg.

Hvitløk, chilimarmelade, tørket chili og druegele. Luksus.

 

 

Enkel middag. Grønnsaker i form med fetaost, ca 25 min 180 grader

Jeg stekte et par lammekoteletter til.  Lam og tomater og fetaost er jo bare nydelig.

Og litt chili, hvitløk, persille, rødløk og paprika.

Fetaosten gikk ut på dato 15. desember, var akkurat like fin.

Jeg drakk av denne til frokost, dato 4.01, akkurat like god.

Det er den 14. januar.

I dag.

Da var det pån igjen, dette er hardkjør

Her sitter jeg og venter.

Nå er det pån igjen.

Ut igjen skal vi.

Treneren er på vei.

 

Der svømmer endene rundt og aner fred og ingen fare.

 

Og både de og jeg, venter nok på at sola skal komme høyere på himmelen igjen, så vi ser den.

I går kom jeg på enda et knep jeg kan bruke,  hvis jeg vil lure meg unna treningen.

Jeg kan sette på en vaskemaskin.

Man skal ikke forlate huset når slike maskiner står på.

Det er noe alle vet.

Men jeg får ha det trikset på lur til en annen gang.

Her skifter det jaggu det fort

 

Neste uke blir det ingen som maser, bortsett fra Tutta.

Hun maser lite for tiden, sover mest, men hun må jo følges bort til matskåla når hun skal spise og hun legger seg ikke på rommet sitt, før vi blir med.

Hun kommer og mjauer utpå kveldingen. Da vil hun legge seg.

Da blir vi med på vaskerommet og lukker døren.

Hun går aldri og legger seg, uten at vi blir med henne.

 

En siste tur på Hvelvet bistro, før de flytter ned til kjøpesenteret på Øran.

En cappuccino før vi handler mat.

Handlekurven min ser ofte sånn ut. Jeg hamstrer frukt og grønt en gang i uka.

Denne gangen handler jeg inn til diett, i tillegg til at jeg håper jeg slipper å dra ut, nå når treneren stikker av igjen.

Jeg skal følge denne dietten mandag til fredag.

Egentlig tenkte jeg å starte i 2018, måtte bare ha 4 års tenketid.

Ting tar litt tid her serru, tanker må modnes.

Det passer jo utmerket nå når jeg er alene hjemme.

Litt merkelig er det at det ble utgitt en bok, akkurat nå i disse dager, når jeg ville begynne.

Typisk meg.

Det jeg har bruk for, dukker opp foran meg. Akkurat i riktig tid.

Jeg fikk jo besøk nå i jula også, av ei som hadde erfaring med dietten.

Hun kunne svare på alle mine spørsmål

 

 

Menyen jeg vil følge først, er den blå.

I boken er det en blå, en gul, en lilla og en grønn meny, med handleliste.

Man kan blande menyene så mye man vil, bare huske at dag 1 ikke skal byttes med 2-5, da man spiser litt mer den første dagen.

Alt skal veies, men rettene så gode ut og det jeg liker aller best, er at det er vanlig mat, mat jeg bruker til vanlig.

Derfor kjøpte jeg litt rikelig jeg.

Stod det to paprika kjøpte jeg tre, en squash, jeg kjøpte to.

Det sies at kroppen skal få en omstart hvis en følger en slik 5 dagers meny, en til 10 ganger i året.

Jeg skal ikke påstå noe som helst, men jeg vil jo blogge underveis, hvordan det går.

Jeg har plukket meg ut 2 uker før ferien og to uker etter.

Jeg vil ikke gå ut for hardt og jeg vil det skal passe inn med ferier og andre ting vi skal på.

Går det greit, kanskje jeg gjør det flere uker, men jeg har lovt meg selv at jeg ikke skal stresse.

For meg er det best når jeg er alene hjemme.

Hvis jeg skal følge en diett, må det være noe jeg kan leve med, derfor ser dette brukbart ut.

Jeg gjør det for å se om det kan bedre insulinresistens og blodsukker.

Tilstandene i kroppen min er litt sånn at det ene påvirker det andre, så vektnedgang er vanskelig.

Jeg vil ikke ha operasjon og helst ikke medisiner, men jeg kan heller ikke bli tyngre, for det er tungt for kroppen.

Heldigvis lever jeg ganske sunt til hverdags, er ikke sukkeravhengig eller overspiser, så jeg slipper å streve med det.

Og jeg liker å lage mat og er flink til det, det gjør ting lettere.

 

Men nå har jeg funnet godstolen.

Gubben har plassert seg foran TV-en, ferdig med trenerjobben i dag.

Forhåpentligvis har han nå inntatt tjenerrollen istedetfor.

Jeg skal lage middag til han, blir ørret i dag med stekte poteter og grønnsaker.

Det er fredag, så i kveld blir det blåmuggdip og potetgull og litt sjokolade.

Vi har det godt treneren(tjeneren) og jeg

I dag

 

 

 

 

De gamle er definitivt best

Her i huset er de gamle best.

Litt panikk har jeg derfor når de begynner å rakne.

Ja, det er hverken tjeneren eller katten eller gamla sjøl jeg prater om.

Det er selvfølgelig de gamle håndklærne mine.

De rakner.

Jeg liker ikke nye, myke håndklær.

Ikke trekker de til seg fukt og ikke kan man bruke de til å klø seg på ryggen med.

Nei, de må være gamle og steinharde, da er de best.

 

 

I dag skal jeg være litt slu.

Nå har den treneren lurt meg ut av huset, flere dager på rad.

Her skifter det jaggu det fort

Nå vil jeg ha en fridag.

Musklene er jo helt overarbeidet etter å ha gått inn og ut av bilen, flere dager på rad.

Slike store treningsmengder kan være direkte skadelig.

 

Jeg lurer derfor på hvor mange timer det tar å bake brød?

Ja, du skjønner tegninga?

Jeg må klare å bruke brødbakingsunnskyldningen så mange timer at det når å bli mørkt ute.

Ja, for når det er blitt mørkt, da kan man jo ikke ut.

Nå står deigen og snurrer rundt på mikseren.

Det er jo sånn at brødene blir ekstra gode hvis deigen blir knadd lenge og vel.

Ja, og langtidsheving er utrolig bra.

Gamla kjenner til noen knep serru.

 

Og jeg må lese ut en bok i dag.

Jeg har holdt på med disse to, nå i dagesvis.

Tykke mursteiner, en på dagtid og en på kveldstid, på senga.

Krimboka, Mentalisten, leste jeg ut i går og omtale må skrives.

Solsikkesøstre må leses ut i dag, ja hvis ikke går den i oppløsning.

Du husker at det var det vi skulle si til treneren så vi fikk fred til å lese?

 

Og så må jeg ha tid til å velge ut nye.

Det kan ta lang tid serru.

Ja, for nå går ikke du avsted og forteller han at jeg har de klar?

 

 

To nye mursteiner.

Ahnhem har bare 500 sider, men Falcones, nesten 700.

Det er mange mursteiner denne måneden, sikkert derfor de ikke er blitt lest, de ble utgitt i 2021

 

Lesestabel januar 23, tema 2021

Ahnhem blir daglesing og Falcones får være med meg i senga.

Men der er rollene byttet.

Treneren leser noen sider og snork, mens jeg gjerne kunne lest en time ihverfall.

Ja, jeg kan jo lese om han sover, men er redd jeg da snur døgnet.

Men neste uke, da kan jeg igjen late som om jeg har det travelt og da kan jeg lese mye.

Ja, det er kanskje ikke alltid slik det høres ut, her i huset.

 

Jeg tror lureforsøket har lyktes, for tror du ikke at han sa at han gikk ut i garasjen for å rydde.

Og der blir det ryddet på mannsvis.

Ja, dere kjenner til måten menn rydder på?

De kan ikke kaste noe, så de flytter bare tingene litt mer sammen.

Ikke sant?

Ja, for alt jeg skriver, er vel helt sant?

Eller?

Nå er det fridag

I dag

Ps. I morgen derimot, da er det pån igjen.

Her skifter det jaggu det fort

Ja som dere vet, har jeg en tjener.

Ihvertfall innimellom.

Han stikker nemlig av på jobb og kanskje er det bra.

Ja, for det skifter fort fra tjener til trener.

Han serverer kaffe i øyeblikket og jeg aner fred og ingen fare, men før det er tomt i koppen, har det snudd og jeg hører: hvor skal vi i dag.

 

 

Nå har jeg skiftet på senger og lagt sammen en diger haug håndklær og akkurat fått satt rævva nedpå.

Jeg nådde til og med å lese noen sider.

Jeg har nemlig en bok som må leses ut i dag, hvis ikke går den i oppløsning.

Hysj, ikke si det til han, det er bare sånn jeg prøver å lure han med, når jeg vil ha fred.

 

I dag skal vi til Marstein, sier jeg.

Vi forlater Isfjorden og vender nesa mot min barndomsdal. Det er bare 2 mil.

 

Du kjenner vel igjen Romsdalshorn fra alle Kompani Lauritzen episodene?

 

Bispen øverst, så kongen og Dronninga. Der oppe er veien til Trollstigen.

Trolltindene, bestandig like majestetiske.

Til venstre, ved foten av fjellene har min familie hytte. Der var jeg mye når jeg var barn.

Massssssssse laks og ørret i Rauma elv den gangen.

Jeg må prøve å få tatt meg en tur dit igjen.

Da må vi over elven.

 

 

Har du sett filmen Gulltransporten?

Her er en av stasjonene det ble filmet fra.

Og det er vel her Tom Cruise skal komme seilende ned, etter at han har hoppet utfor et fjell på Hellesylt.

Det blir nok spektakulært.

 

Og så er vi ved dagens mål. Horgheim.

Dette er nesten mitt andre hjem.

Her var jeg mye som barn.

Horgheim gjestgiveri het det en gang i tiden.

Min tante Alma, ble gift med Anders Horgheim. Jarle, deres sønn, mitt søskenbarn, og hans kone Jorunn, ble som en tante og onkel for meg.

Det er herfra jeg har minner om hjemmebakt flatbrød.

Her fikk jeg ispinner og grillpølser og de hadde tv. Vi hadde ikke tv før jeg var nesten 14 år.

Hos dem så jeg Flipper og Skippy og mere til.

Den dag i dag liker jeg Gilde grillpølser, stekt, spist med brødskive til, og litt ketsjup å duppe i.

Som liten pike stod jeg og sønnen deres oppstilt pent og pyntelig og tok imot cruiseturistene, som kom opp hit for å ta bilde av fjellene.

Vi var slu og holdt gjerne blomster eller en kattepus i hendene og var nok ganske så bedårende.

Da vanket det godterier og penger og gud bedre det var jo stas.

Sikkert hekta på cruise allerede da jeg.

Mange gode minner har jeg fra Horgheim.

Tom Cruise parkerte helikopteret sitt her, når de filmet.

På andre siden av elven her, gjorde de mange av togstuntene, der de sloss på toppen av togvogner.

 

 

Og bestandig like koselig å besøke Jorunn.

Jorunn og Jarle var faktisk med på vårt første cruise, med ss Norway, 12 dager, fra Oslo.

Jeg husker også at jeg fikk være med på mange bilturer sammen med dem.

Bil hadde heller ikke vi, når jeg var liten.

Pappa hadde motorsykkel, og jeg husker han kjørte meg til Åndalsnes, for å besøke tanten min.

Jeg satt bak på sykkelen.

Ja, det var tider det.

Når jeg skulle til barnevakta, kom jeg syklende langs hovedveien på trehjulsykkel.

Og jeg var gjerne barnevakt for tre barn, der den eldste var like gammel som meg.

Han hadde to mindre søsken.

Hadde det vært i dag, ville vel barnevernet kommet og hentet oss.

Men sånn var det, helt vanlig.

Ja, da ble det et koselig møte igjen.

I dag

 

Ja, det er kanskje ikke alltid slik det høres ut, her i huset.

Du verden det er vakkert her.

Ingen tvil om det.

Om en måneds tid, kommer solen tilbake.

Ja, den er jo her nå også, men bak fjellene.

Treneren var på jobb i dag.

Han måtte på butikken og kjøpe klementiner og ville jeg skulle bli med.

Jeg hadde jo mest lyst til å bli sittende i stolen min.

Men når jeg fikk et par timer på å la morgennegativiteten min, renne ut av meg, ble jeg med.

Når jeg våkner om morgenen, er jeg nemlig utrolig tiltaksløs.

I natt sov vi i tillegg dårlig begge to.

Men jeg vet jo at han har rett.

En tur ut i dagslyset gjør godt, selv om det er bare å sitte i bilen til butikken og handle litt mat.

Det var høy flo i dag, masse vann.

Nå er bi hjemme og jeg har funnet frem boken min igjen.

Kroppen er sliten i dag, så her blir det ikke noe stress.

 

Vi møtte en god venn på butikken.

Hun lo av  innlegget mitt fra i går.

Fillern, jeg er avslørt

Hun vet jo at virkeligheten ikke er helt slik jeg beskriver den.

Litt humor i hverdagen hører med.

Stakkars gubben, jeg tror ikke han har det riktig så ille, som jeg får det til å høres ut.

Eller? Er det verre kanskje?

 

Vel, litt mat ble med hjem.

Jeg liker å ha fulle skap, så jeg ikke er nødt ut, hvis jeg ikke vil.

I morgen håper jeg å lure meg unna, men må en tur til, i helga, før tjeneren stikker av.

Jeg skal jo ha en fem dagers diett, når jeg blir alene igjen over helga.

Da må jeg handle det som trengs til den, masse frukt og grønnsaker.

Og helst handle nok så jeg har til 14 dager.

Da kan jeg krype inn i hiet mitt og være der.

Neste friuke når gubben er hjemme, ja da er det enda lysere.

Og så er det å vente på når jeg kan få krype ut på balkongen igjen.

Gud bedre, hvor jeg gleder meg.

I dag

Fillern, jeg er avslørt

Ser dere hvor lur jeg er?

Skikkelig utspekulert.

Jeg er nemlig avslørt og det liker jeg ikke, så jeg må komme opp med en plan.

Jeg har jo gubben hjemme denne uken.

Tredje hver uke, har han fri.

Jeg har ikke helt vent meg til det.

I førti år har han kommet hjem torsdagskvelden.

 

Jeg er vant til å være hjemme alene.

Jeg kan sitte her og skrive om hvor travelt jeg har det.

Han tror på alt jeg skriver.

(Men jeg må passe meg, for jeg hørte han si her forleden til noen, at det var ikke alt jeg skrev, som stemte)

Og jeg har det jo travelt veldig travelt.

Men det meste av travelheten, er jo egentlig bare røl.

Jeg sitter her med iPaden i hånda og spiller litt og prater i chaten og later som jeg er travel.

Når han nå er hjemme hver dag, ja da  blir jeg jo avslørt.

 

Egentlig er han pensjonist.

Han kunne vært hjemme hver dag.

Hvis han ville.

Jeg har gledet meg til det.

Å ha han hjemme.

Men nå begynner jeg å lure på dette.

Er det virkelig så smart å ha han her hver dag, snikende rundt.

Da vil han jo se hvor lite jeg gjør.

Det er da jeg lurer på om jeg skal lokke han til å jobbe litt lenger.

Kanskje hadde det vært fint for meg å ha fri et år til?

Dette må jeg vurdere.

I dag

Der for den

 

Der for den ut av døra.

Ja, jula altså.

Og godt er det å få bort alle nisser og stasj.

Dagene flyr avsted.

Det dummeste er at jeg synes jeg har det så travelt.

Jeg får ikke gjort det jeg skal.

Men nå står jeg ikke opp før 10 mange dager og roter bort det meste av tiden.

Men jeg har mye jeg ville gjort, selv om nok de fleste sier at det er bare tull.

Jeg må ikke noe som helst.

Men jeg leser for lite, blant annet, etter mine mål, henger jeg langt etter.

En bok er lest og omtale ikke skrevet.

Nå har jeg begynt på denne.

Den fenger, men 600 sider, det passer dårlig når jeg er inne i en utålmodig periode.

Leseeksemplar.

 

 

I går skulle jeg kun ha tomatsuppe til lunsj.

Men så fikk jeg sjansen til å få barnebarna på besøk og de ønsket seg middag.

Da hadde vi akkurat vært og handlet.

Vi satt i bilen, klar til å kjøre inn i garasjen.

Jeg ramset opp ting jeg visste jeg hadde i fryseren.

Kyllinglår, laks, hel kylling, til kyllingsuppe, svinekjøtt i strimler, kjøttdeig.

Ja, det siste tror jeg jeg glemte å si

Kyllingsuppe ble bestilt og vi parkerte bil.

Jeg må ha 2,5 time, sa jeg, den er frossen.

 

Suppe ble det, nok til minst en dag til.

GREVINNE OG HOVMESTER-INSPIRERT KYLLINGSUPPE MED KARRI

Jeg kokte kraft av kylling, løk, stangselleri, gulrot.

Vanligvis bruker jeg en kasserolle, nå ble ikke kyllingen kokt raskt nok, så jeg måtte improvisere.

Litt kraft kokte jeg gule linser i.

Jeg hakket gulrøtter, hvitløk, chili, paprika, tomater, purreløk, løk, stangselleri, fant noe spinat i fryseren og en pk Chorizo.

Grønnsakene surret jeg litt i smør, masse karri, hadde i mel og spedde med kraft og fløte.

Når kyllingen var kokt fikk den komme i suppa sammen med linsene.

Det ble godt ja.

Kveldsmat.

En liter reker renses.

kutt paprika, salat, tomat, rødløk, avocado

Chili/hvitløksmajones.

majones, litt rømme, litt sitronsaft , 2 fedd hvitløk,salt og pepper,  en halv chili(den var sterke hvis ikke, bruk hele)

Legges lagvis.

Til suppa stekte jeg en pose hatting rundstykker og hadde igjen nok til rekecocktail.

Vel, da var det kveld og tv-titting.

 

 

Har dere sett Below deck?

Denne sesongen er de i Møre og Romsdal.

For en reklame for fylket!!

I en episode var de her i Rauma og fløy paraglider fra Aksla.

Det er utrolig mye krangling og drama, så vi spolte lett forbi alt det, for det gidder vi ikke.

 

Så nå er jula borte og vi spiste opp rester av julemat.

Nå må jeg lese litt mer.

I dag