Sommerplaner
I går skrev jeg om lengselen etter reisene og opplevelsene.
Jeg er takknemlig for at jeg har helse og økonomi til å reise.
Det er slett ikke noe selvfølge.
Når jeg har vært ute og reist, trenger jeg tid hjemme etterpå for å hvile ut.
Jeg blir veldig sliten av reiser.
Det jeg har oppdaget nå når jeg ikke reiser, er at jeg er akkurat like sliten.
Av ingenting
Jeg gjør ikke noe, men har ikke mer krefter likevel.
Med andre ord gir reisene meg energi og healing.
Og jeg savner det veldig.
Vi skulle 14 dager i Middelhavet i juli.
Italia, Malta, Sicilia og Kroatia.
Det er jo kansellert.
Vi valgte heldigvis å ikke avbestille men vente.
Da får vi samme tur neste år til samme pris pluss at vi får 125% av summen vi har betalt.
Det er ihvertfall det de lover, så får vi se.
Fly får vi bytte eller refundert.
Hadde vi avbestilt, ville vi tapt både fly og avgifter.
Jeg er derfor veldig glad jeg ikke lot meg skremme til å avbestille før det ble kansellering.
På tur skal vi likevel.
Vi skal ut og lufte oss.
Vi har ved et par anledninger bodd på Clarion hoteller og er veldig fornøyd med at det er frokost og ofte kveldsmat med i prisen.
God kveldsmat, nærmest en middag.
Vi har fått både tacobuffet og kyllinggryte, med masse grønnsaker og tilbehør.
Vi fikk vite at vi kunne booke 10 netter pass for kr 8000,- og syntes det var fabelaktig.
Nå bruker vi 7 av de i ferien og gjemmer en 3 netters til i august.
Da tar vi oss en langweekend i Trondheim.
Planen er som følger.
Først skal jeg besøke denne damen.
Det betyr at vi starter reisen i Bergen.
Går alt etter planen, vil jeg ha et stopp underveis dit for å møte en annen venn.
De skal nemlig kjøre oppover når vi kjører nedover.
Dette blir en ferie med menneskemøter.
Jeg har avtalt møter med mange jeg har møtt i England på kurs, men også bloggvenner og bokvenner.
For å ta litt hensyn til han stakkars sjåføren, vil vi for det meste bo på hotell, for han kjenner jo bare noen få av de.
Jeg tror ikke han aner hvor mange møter jeg har booket inn.
Og enda er det mange jeg kunne tenkt meg å møte, men er redd jeg tar på meg for mye.
Det ville jo vært likt meg for jeg elsker jo å møte mennesker.
I Bergen er det mange jeg gjerne vil møte, men vi får se hva vi får til.
Så går ferden videre til Stavanger der vi skal bo på Clarion Collection
Hotel Skagen brygge.
I Stavanger håper jeg å møte Eva, damen bak bloggen Evaswindow.
Jeg håper også å møte noen til der, blant annet Henning, som er en bokvenn og har bloggen Henningsbokhylle.
https://miniblogg.no/henningbokhylle
Fra Stavanger går turen om Jæren, der jeg håper å møte ei dame jeg har møtt i England, før vi drar videre og besøker denne vakre sjelen, Anne Marie.
Hun besøkte meg i fjor sommer og det var så herlig å møtes igjen at nå vil vi besøke de.
https://www.annemariesnaturterapi.no/
Etter en natt og sikkert mye skravling, drar vi til Kristiansand.
Comfort Hotel Kristiansand, to netter.
Her håper jeg selvsagt å møte Siri Rød.
Vi har hatt mange fine opplevelser sammen i England og en prat med Siri i Messenger, løfter bestandig humøret mitt flere hakk.
Siris hjertekammer finner dere her:
https://www.facebook.com/groups/285387111600855/?ref=share
Er jeg riktig heldig, stikker også flere innom for å hilse på her.
Siste to hotellnetter blir i Sandefjord, der jeg også håper på flere menneskemøter.
Kanskje blir to netter her for lite.
På vei hit skal vi innom Larvik og møte noen vi traff på cruise i Karibien i 2018.
Vi hadde 12 herlige middager sammen, kjempekoselig.
I Sandefjord skal jeg, hvis det klaffer sånn, møte Anne Lise, som er damen bak Hverdagsnett.
Vi skravler ofte på chat om bøker vi leser, noe jeg setter stor pris på.
I Sandefjord håper jeg også å treffe Norges eneste bokinspirator, en tittel jeg ønsker å kopiere så jeg er litt misunnelig på henne.
Hele Norges Liv Gade. Du ser ofte navnet hennes i bøkene der hun blir sitert.
Hun reiser land og strand rundt og holder foredrag om bøker og hun og jeg vil nok ikke gå tom for noe å prate om.
https://www.athenas.no/flx/foredragsholdere/liv-gade-foredragsholder/
Og en ekstra bonus vil det bli hvis vi får til et møte med Myriam Bjerkli, forlagssjefen i Forlagshuset Vestfold, som nylig ga ut bok 3 i Kodalstrilogien, Djevelens yngel.
http://forlagshusetivestfold.no/
Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli
Myriam Bjerkli, Stella Polaris
Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel
Forlagshuset Vestfold har gitt meg veldig mange gode leseopplevelser.
Noen av de bedre leseopplevelsene jeg har hatt de siste to årene
Etter alle disse møtene, håper jeg at gubben ikke er helt utslitt.
Nå håper vi nemlig at det beste er igjen til slutt, nemlig et besøk hos barnebarna.
Vi krysser fingrene for at alt legges til rette så vi får noen dager sammen med de, enten hos dem eller hos oss, men helst begge deler.
Det ville vært vidunderlig.
Jeg gleder meg til å sette meg i bilen og dra avgårde på eventyr.
I dag.
Søndagstur til Valldal for å hente noe svært dyrebart
Isfjorden
Det har vært lite turer i det siste.
Ikke mange reiser å blogge fra.
Men i går var vi på en liten søndagstur til Valldal.
Om sommeren kjører vi over Trollstigen når vi skal dit.
Denne våren er imidlertid veien over Trollstigen ikke åpnet enda.
Det er lenge siden det har vært så sen åpning som i år.
Vanligvis åpner den i slutten av mai, men mye snø og et ras som har ødelagt litt, har forsinket åpningen.
Vi måtte derfor kjøre om Ørskogfjellet og Stordalen for å komme til Valldal, der vi skulle hente noe svært dyrebart.
På vei fra Isfjorden til Åndalsnes, der vi tar av mot Ålesund.
Det er fint å feriere i Møre og Romsdal.
3 byer med kort avstand mellom, Molde, Ålesund og Kristisnsund og like vakkert er det overalt.
Geiranger er jo også svært populært.
Rundtur Trollstigen-Geiranger-Dalsnibba-Gamle Strynefjellsvei-Stranda-Trollstigen
Her ser vi Molde i det fjerne. Det er ferge fra Vestnes til Molde, nydelig tur.
Ut på tur igjen, Tresfjord-Isfjorden
vi kjører over Ørskogfjellet og tar av lime før Sjøholt, til Stordal. Hadde vi fortsatt, hadde vi kommet til Ålesund.
Overalt så vi sauer og kyr som gikk ute og beitet. Hva er vel herligere enn det.
Og i Valldal ventet den dyrebare lasten vi skulle ha med oss hjem igjen. Han er glad for at nå er det lov å spille fotball igjen og han er spent på om han kommer med på kretslaget.
2020, mine planer, dette må bli et fantastisk år
2020, mine planer, dette må bli et fantastisk år
Ja, nå er nesten hele årets reiser planlagt.
Min mor sa bestandig at jeg ikke skulle glede meg, for da ble jeg skuffet, hvis noe ikke ble som jeg tenkte.
Jeg tenker at slik er det ikke.
Jeg planlegger og blir det ikke, så var det ikke meningen.
Inntil det i så fall hender, gleder jeg meg helt sykt.
Og dere kan få være med hvis dere vil, ihvertfall på bloggen.
Vil dere være med real life, er jo også det hyggelig.
Særlig til Arthur Findlay college på kurs.
Der har mange blitt med meg etterhvert, noe som er veldig kjekt.
Første reise er i februar og er kun til avslapping og kos.
Vi er en vennegjeng som har funnet et hotell på Gran Canaria, Suite Princess, som passer oss bra.
Vi har all inclusive, rolig område uten barer og restauraner, men bare noen meter til sjøen.
De som vil går på fjellet, gjør det og de som vil slappe av, gjør det.
En uke med god mat, god drikke og godt selskap, uten noen planer om mer enn å le og slappe av.
Det er et voksenhotell så det er veldig rolig her.
Definitivt ikke et hotell man booker hvis man ønsker action.
Det er tredje gangen vi drar hit nå, for vi er veldig fornøyd.
9. mai er jeg klar for et nytt kreativt kurs på Arthur Findlay College.
Course 19b 2020
(09 May – 16 May 2020)
Spirit Art & Altered States
When we paint, write, compose or connect with creative energies we are naturally drawn into an altered state. As we deepen this connection we open to our inspired talents and the skills that arise from our natural blending and closeness with the Spirit World.
Dedication and patience are usually required to achieve an evidential likeness or high standard of communication. A focused approach and willingness to work can make a big difference to our work. Students will be guided in the art of drawing and the ability to be able to draw a portrait.
Experiencing art and mediumship in differing levels of awareness can advance the potential of the Spirit Artist. Blending through the altered states with our inspirers reveals and enhances the quality of our creativity in the passive state. Embracing the ‘Trance’ state can gently encourage a special creative adventure and sense of freedom. The result for some can become quite magical.
An opportunity for ‘Cabinet’ work will also be offered to students wishing to experience this traditional approach. We shall touch into exploring properties of ‘precipitated art’, colour and the auragraph, automatic drawing, and writing plus the use of 3D materials. Music can also bring new depths and influences to our style and experience.
Working as individuals and in pairs extends our abilities. Become familiar, confident and comfortable with the Spirit World to bring forward colourful, inspired and evidential art. “THE SPIRIT ARTIST” booklet by Alan Stuttle NDD RCA is a useful guide available from Amazon and the AFC Bookshop.
Jeg var på et kreativt kurs i fjor og startet å jobbe med symbolbilder så snart jeg kom hjem. Jeg vet at kreativiteten min er noe jeg skal jobbe mer med. Lære meg å komme i kontakt med det indre i meg, slippe meg løs. Jeg har ingen planer om å lage kunst, det er jeg slett ikke flink nok til heller, men auragrapher er moro å lage.
Alt i alt satser jeg på å bli god i mange ting, så jeg kan levere og jeg gjør det jo allerede, både readinger, healing, kontakt med den andre siden og symbolbilder/auragrapher. Jeg må bare øve og bli flinkere, det er bestandig læring å hente.
Så kommer sommerferien og igjen drar vi ned til Middelhavet.
Nå har vi vært tre turer til Karibien og det er fantastisk strender der for bading, men for oss som ikke bader, men liker å se oss rundt, er MIddelhavsbyene fantastisk.
Vi drar med ett av de eldste skipene til Celebrity Cruises, Celebrity Infinity. Det er bestandig mye dyrere å reise med de nyeste skipene og Infinity skal renoveres til høsten, så her fant vi et cruise til akseptabel pris for oss. Fellesferien er bestandig dyrt.
Fra Roma til Messina, Sicilia, ny havn for oss.
Deretter til Valletta på Malta, en sjødag, Kotor i Montenegro, deretter to nye havner i Kroatia vi ikke har vært, Zadar og Rieja, før vi kommer til Venezia.
I Venezia går alle i land da dette er et sju netters cruise, men vi går på igjen og blir med tilbake til Roma. Skipet ligger over natten i Venezia, noe som betyr at vi får to dager der. Første dagen skal vi rusle litt rundt, men andre dagen skal vi på utflukt til Dogepalasset og gå over Sukkenes bro. Vi har bare sett de fra utsiden, så nå vil jeg på guidet tur og gubben han henger på, velvillig til alt jeg foreslår.
Vi går så til Split, Kotor, Corfu og Napoli før vi er tilbake i Roma. Alle havner vi har vært før. Corfu har vi vært bare en gang.
14 dager med sol og varme og mange opplevelser, vi gleder oss veldig.
Jeg blir 60 år i år og jeg er ingen bursdagsfeirer. Jeg ser på hver dag som en ny dag, om jeg er et år gamlere, betyr ikke mer for meg enn en annen dag. Vi planla derfor å reise bort, men så fant jeg dette kurset og det er et kurs jeg virkelig er nysgjerrig på. Siden gubben har bare to uker ferie til gode, når vi kommer til høsten, velger vi derfor å reise bort to uker i november sammen, istedetfor en uke når jeg har bursdag.
Det er vel ikke mange sekstiåringer som feirer dagen sin med å øve på transemediumskap. Det viser bare at vi ikke blir for gamle til å prøve nye ting og jeg fikk ikke begynne før jeg var godt voksen, så da må jeg gjøre det nå så lenge jeg har helse til det.
Course 38b 2020
(19 Sep – 26 Sep 2020)
The Science of Trance Mediumship
The one thing that I hear most as a tutor is that the student lacks in confidence or they want to be pushed. On this course, we will help you not only with your trance mediumship, but also with your confidence in all that you do within your mediumship and hopefully your everyday life. We will be looking at the different Spirit influences that work with you, the trance energies and how to work with them in your trance mediumship.
We will help you to develop a strong trance state, from where you will be able to pursue and develop any one or all of the trance mediumship disciplines of Philosophy, Healing, and Communication. We will be concentrating on how focused you are within your mediumship and teaching you meditation and trance state exercises that will ensure that you become more confident when working in the trance state.
You will be assessed on your ability and put in the right group with the tutor we feel will get the most out of you. You will have the chance to develop and demonstrate your ability, whilst working with, supporting and being supported by the whole course. We will be giving demonstrations of trance mediumship throughout the week, with the opportunity for those who wish to, to demonstrate in front of the course to measure their progress.
We will also have an experimental group, where we will carry out experiments, with different equipment. We will be exploring the altered states of consciousness and finding out what can be achieved at the different levels. We will also be investigating physical mediumship, to help unlock your potential in these areas. Exploring the different energies involved in the phenomena that the Spirit World wish to produce.
You will be assisted by the tutors, who will help get the best out of you on this week, packed with exercises, demonstrations and presentations. No matter what experience you have, we are confident that we can push you even further in your trance mediumship. We will also give you exercises to take home with you to continue your development until we meet again to measure your progress.
I november har vi ikke helt bestemt oss for hva vi skal gjøre, annet enn at vi ønsker oss bort fra vinteren.
Vi snakker om 14 dager på Tenerife, men prisene er skyhøye på Kanariøyene. Skal vi ha fire stjerners hotell, blir det like dyrt som å reise på cruise. Derfor sitter vi litt på gjerdet og venter og ser hva som skjer. Gubben må bestemme hvilke uker han skal ha fri, men da kan vi jo ta en hoppe på tur, for vi har jo flere flyplasser å reise fra. Ingenting avgjort her enda.
Vi liker oss godt på Tenerife men det dumme er at fra Molde og Ålesund flys det kun til Gran Canaria og det er ikke så attraktivt å være der i 14 dager. Skal vi til Tenerife må vi reise fra Gardermoen eller Værnes. Vi får se når det nærmer seg om det dukker opp et supertilbud. Det er lenge til november.
Celebrity Silhouette, Basseterre, St. Kitts and Nevis, dag 10, 10.des 2019
Celebrity Silhouette, Kingstown, St. Vincent, dag 9, 9.des 2019
Celebrity Silhouette, Kingstown, St. Vincent, dag 9, 9.des 2019
Utsikten fra balkongen kan vi ikke klage på i dag heller.
Rett under oss, forberedes landgang.
I dag lurte jeg gubben. Han er oppe i seks-tiden. Ca 7.30 kommer han ned med kaffe, så vi kan drikke kaffe på balkongen. Jeg bruker å sove til han kommer, men i dag våknet jeg litt tidligere, lot lyset være av og lurte meg ut på balkongen, så når han kom listende inn døra, var fruen borte.
Frokostutsikten var også bra.
Vi vannet plena før vi gikk i land,
Det ser veldig fint ut her. Dette er en øy der man burde reist på utflukt, men jeg har ikke nok energi til å være på farten hver dag og det koster jo penger. Kjøper man utflukt på land, blir det nok mye rimeligere, men jeg er kontrollfreak og jeg liker tryggheten med å kjøpe utflukter ombord, der de har ansvaret for meg. En halvdagsutflukt koster fra 400 og oppover. De tre utfluktene vi bestille på denne turen, kostet kr 2000,- pr person. Ubåten var rundt 900,- så den var dyrest.
Vel vel, vi dristet oss en tur på land. Vi gikk bare et par hundre meter før vi snudde og gikk tilbake. Det første er alle selgerne som skal selge deg turer til stranda eller rundt øya. Alle de i grønt. Det var nesten slik at vi var glad for å bli “satt i fengsel”, bak gjerdet.
Dette er jo levebrødet deres, så jeg forstår de må selge, men jeg får ikke puste når de maser rundt meg.
Gamle norske ferger. Når vi synes de er for dårlige, ja da selger vi de. Så er de på vannet i fattigere land, til de faller fra hverandre.
I dag kan jeg derfor ikke presentere mange bilder fra bybildet, for vi rømte hjem igjen. Det var kaos i havnen med biler som slukke på ferga og vi så det som lite sannsynlig at hovedgatene var så mye vakrere her enn på de andre øyene.
Men lokalt brygget øl, ble det. Jeg tror det er første gang vi har satt oss ned på kafé på selve havnen.
Som regel er det mange turistbutikker inne på området. I sommer ble vi veldig imponert over uteområdet når vi var i Mexico. Der hadde de lagt det kjempekoselig med mange lokale varer. Her var det typisk turist.
Vi rømte ombord igjen, men i morgen, Basseterre, er siste havn og der skal vi på tur.
Nå blir det avslapping på dekk, i skyggen, så jeg kommer nok hjem uten å bli brun, men det bryr meg ikke. Soling er for varmt for meg.
Vi har så langt vært fire turer i teateret. Vi var på konsert med disse to, Raegar. Vi har hørt de før og de er dritbra. Skikkelig trøkk, country og rock.
Showet Cosmopolitan, det var veldig bra.
Vi var også på en komiker med kortkunster som var veldig gøy.
I går var vi på en sjonglør
Jeg tror det var den samme som i fjor, her på bildet, men er ikke sikker. Det jeg vet er at han i fjor var veldig morsom. Det var ikke han i år. Var mest bare tullprat som vi ble lei av.
Middagen i går ble sprøstekt innbakt kylling og den ser akkurat likedan ut som denne, men bildet er fra i fjor.
Årets versjon.
I kveld skal vi på offiserparty. Der er det gratis drinker, men vi har jo drikkepakke så det spiller ingen rolle. Det er oppe i 14. I sky lounge og der liker vi oss godt. Det er fra der jeg bruker å ta oversiktbildene mens vi tar en drink og spiser kanapeer. Moro å gjøre noe som er langt fra det man gjør i hverdagslivet hjemme.
Her blir losen hentet.
Celebrity Silhouette, Saint George’s, Grenada, dag 8, 8.des, 2019
Celebrity Silhouette, Saint George’s, Grenada, dag 8, 8.des, 2019
Fra balkongen
Losen forlater oss.
Vi klager ikke på utsikten fra frokosten i dag.
Gubben seiler rundt i balja si.
Vi rusler i land for å se oss rundt. Kroppen er mørbanket etter gårsdagen så det blir ikke gått så langt. Det er som om beina ikke flytter seg fra første til andre gir.
Det ser ut til å være en flott øy.
Ved kaia ligger et merkelig skip. Det ser gammelt ut. Se på den Langangen. Med sikkerhetsnett.
Jeg måtte Google for jeg ble så nysgjerrig og det er Scientologykirken som eier det. Det er femstjerners.
https://www.stuff.co.nz/travel/cruising/112730044/inside-freewinds-the-luxurious-scientology-cruise-ship-under-quarantine
Når man ser Freevinds, forventer man nesten å være i en annen tidsalder.
Siden kroppen ikke spiller på lag i dag, tar vi turisttoget og det er jeg glad vi gjorde, for hadde vi bare gått rundt ved båten, ville vi ikke fått sett noe.
Ikke så mye å se her.
Det som er veldig karakteristisk på alle øyene er kontrastene mellom velholdt og forfall.
Like forundret blir vi når vi ser strømnettet. Det må være mye branner, kan ikke forstå noe annet.
Noen ganger trenger man ikke si mer.
Det er også en annen stor forskjell fra Middelhavsbyene. Ingenting er vedlikeholdt av det som er turistattraksjoner. Bare ruiner. Det så vi på programmet til Bachstad på TV også.
Bestandig moro å se hjem.
Mange har banantrær i hagen.
Freewinds blir liten i forhold til Silhouette, men den tar over 500 passasjerer og over 300 mannskap, bygd på sekstitallet.
Som bildene viser, er det både vakkert og stygt her på samme tid.
I denne bukta var det mye finere enn der vi lå docked.
Presten har akkurat hatt vielse for vi møtte et stivpyntet bryllupsfølge.
Dette er utenfor den kirkeruinen, så kanskje var vielsen der.
På bildene over, ser dere kontrastene, mellom gammelt, nytt, forfall og velstand.
Se der er huset vårt, det ruver i bakgrunnen.
Så er det man funderer. Når det er så vakkert, hvordan finne på å bruke malte bildekk som blomsterkrukker.
Vi kjører tog.
Dette er en kunst og teknologi skole. Det jeg reagerte på, er piggtråden rundt skolen. På alle disse øyene er det forbudt å gå med militærlignende klær. Da kan man bli arrestert. Derfor var jeg veldig forundret når de solgte denne type klær på taxfree butikkene på havna.
Er dette et papayatre skal tro. Grenada kalles gjerne muskatøya eller krydderøya, da det dyrkes mye muskat her, blant annet.
Vi får ta med en statue.
Rudolf er ute på tokt, vel vel
Dette treet lå nede, men har fortsatt å vokse.
Jeg vil også ha hus og banantrær i Hagen.
Se på denne tykke stammen.
Plutselig en lysende lukket port. Her bor nok rikmannsfolk. Det er mye kriminalitet på de karibiske øyene.
Denne restauranten var søndagsstengt.
Brann og politi, så ikke så verst ut her.
Denne tunnelen skiller bydelene.
Gubben liker å kjøpe lokalt øl, så etter togturen, lette vi etter en uterestaurant for å leske oss litt, men uterestauranter er mangelvare på disse øyene.
Men det stod en blid dame foran hovedinngangen og solgte brus og vann og når vi spurte etter øl, fulgte hun oss over gaten, der døtrene hennes stod og der hadde hun iskald lokal øl. Hun tilbydde seg å rydde benken hun hadde så vi kunne sitte, men vi tok ølen med oss. Det er slike situasjoner, som blir til gode minner.
Litt avslapping i skyggen. Amanda Prowse og en alkoholfri drink.
Vi er noen rutinedyr og hver ettermiddag før middag, liker vi å gå opp i Sky lounge for drinker og kanapeer. Det er så lyst og lett å sitte her oppe. I dag stod drinkene og ventet på oss når vi kom.
Og utsikten må nytes, for her er klokken 17. Før klokken er 18, er det mørkt.
Her er kompisen vår som sørger for topp service.
Celebrity Silhouette, Bridgetown, Barbados, dag 7, 7.des 2019
Celebrity Silhouette, Bridgetown, Barbados, dag 7, 7.des 2019
Utsikten fra balkongen i dag, var til de andre cruiseskipene som lå her.
Vi vet egentlig ikke hvordan det ser ut på Barbados, for vi har vært på en annerledes utflukt.
Nemlig under vann.
Gubben holder styr på hvor vi er.
Kaia var superlang så det var skytteltog og buss.
Gjett om jeg var spent. Under vann i en ubåt, vil jeg greie det.
Jeg fikk testet klaustrofobien allerede på vei til ubåten. Jeg kan ikke fordra å sitte slik at jeg ikke har dør så jeg kan komme meg ut. Her var det bare å legge fra seg kontrollen og fobien.
Slik ser den ut, huttetu.
Vi måtte ta en ferge ut til ubåten.
Vi sitter på ferga og venter på at den skal komme opp fra forrige tur.
Der er den. Båten man ser ved siden av kommuniserer hele tiden med ubåten
Jeg hater vanligvis slike landganger, livredd for at det skal bli smerter i de vonde knærne, men de oppførte seg eksemplarisk. Og jeg hadde både energi og styrke i beina.
Tenk, jeg var helt rolig, ikke stresset i det hele tatt. Her er jeg klar for å gå ned.
Førstemann ned, 11 trinn, var meg. Det roet meg at det var med en svaksynt og en som hadde vansker med bevegelse. Når de tør og de klarer, da skal ihvertfall jeg.
Da har vi funnet plassene våre. Jeg har sett film på YouTube, så jeg var forberedt
Her ser vi bunnen på ferga. Vi er 6 feet under, men fortsatt over vann, som dere ser hos kapteinen.
I det vi startet opp, var det luftbobleshow, det var så vakkert, kunstverk.
På dette punktet var jeg litt smånervøs, for jeg trodde vi skulle bare 50 feet, men vi skulle jo 50 m ned.
Jeg prøvde ikke å fokusere på at vi var under vannet eller hvor dypt. Det var aircondition og helt greit, men litt vonde seter.
En fisketype var visst særlig nysgjerrig for det var som den trodde vi var en av flokken.
Vi så flere baracudaer, men de virket ikke sultne for de angrep ikke stimene med småfisk.
Nesten 50 m ned
Han der så skikkelig irritert ut.
Vi kommer ned til vraket. Det dumme er jo at alt er blått så vi ser lite fargene på korallrevet.
Dumt at alt er blått, men heldigvis var jeg forberedt på det.
De siste kommer ombord.
Vi vinker farvel til Atlantis Xv (15)
I denne gata, like ved havna, hadde visst artisten Rihanna vokst opp.
Jeg er veldig stolt av at jeg har gjort dette, utfordret meg selv, så tårene bare rant når jeg satt på ferga igjen. Vel blåst. Flink pike.
Celebrity Silhouette, Castries, St. Lucia, dag 6, 6.des, 2019
Celebrity Silhouette, Castries, St. Lucia, dag 6, 6.des, 2019
Nydelig innseiling, fint med balkong.
Før hadde vi innvendig lugar, ingen drikkepakke, ingen wifi. Ikke følte vi noe behov for det. Ikke drikker vi så mye, vi var lite på balkongen og Internett hadde vi da ikke bruk for på ferie.
Så dukker det opp noen tilbud med disse fordelene inkludert og vips har man skapt et behov.
Å reise på cruise er jo som å dra på et flyttbart luksushotell. Utsikten ved morgenkaffen er det ikke noe å si på.
Det er fantastisk hvor liten plass disse skipene trenger. Vi kom gjennom denne smale passasjen.
Vi spiser frokost mens vi legger til uten at vi merker bevegelse i skipet. Noen skip rister litt når de går ut, dette er helt stille.
Alle disse husene er taxfree butikker og souvenirer.
Jeg digger jo bilder som viser logistikk og små detaljer og denne bilen stod der hele dagen. Kan se ut som den henter spillolje.
Vi skulle nok vært på tur rundt denne nydelige øya, men jeg har ikke energi nok til å dra på tur hver dag, så vi tar en tur til sentrum. Det er ca 1,6 km å gå, men det er en liten ferge som tar oss til sentrum, t/r 5 dollar.
Det ble en fin tur.
De er grenseløst masete. Det føles som om man blir angrepet av gribber. Det var ei på ferga som sa hun følte det stod target, mål, på brystet. Men de er jo avhengig av inntekt så det er forståelig men jeg følte det klaustrofobisk og svært stressende.
På leting etter en uterestaurant passerte vi grønnsakmarkedet, i tillegg til dusinvis av turistbutikker.
De er ikke så nøye på veivedlikehold.
Er de ikke søte, storebror knytter skoene til lillebror.
Vi finner et vannhull og betrakter gatebildet.
Ny forsyning av det lokale ølen, Piton
Det var ikke gullbelagte stoler, men de dugde.
En liten søting på balkongen.
De har visst skoleuniformer her også.
Veldig mange bærer all verden på hodet. Grønnsaker og pakker av all slag.
Vi er ikke så lenge på land før vi tusler oss hjem igjen. Jeg liker nok de europeiske byene bedre for byvandring. Der er det vakre husfasader og uterestauranter mens det er en helt annen standard her. Vi er nok ganske bortskjemt.
Det er en litt mer moderne by dette.
Livbåtøvelse og testing av livbåter.
Søppelbil. Tror den er moden for utskifting.
Foran skipet venter de bestandig med vann og våte vaskekluter. Deilig på varme dager.
Ettermiddagen tilbrakte vi på balkongen, leste og så på folkelivet. Herlig.
Det ble en regnbyge og det så litt komisk ut de to med håndklær på hodet.
Som sagt, litt annen standard på utstyr.
Fly inn for landing
Her skal vi straks ut igjen
Her kastes trossa og vi sier Goodbye Castries.
Celebrity Silhouette, St. John’s, Antigua, dag 5, 5.des 2019
Celebrity Silhouette, St. John’s, Antigua, dag 5, 5.des 2019
Klokken er 07.00 på morgenen og vi nærmer oss St. John’s Antigua.
90000 innbyggere. 12 % arbeidsledighet, hovednæring turisme og jordbruk. Mye fruktdyrking.
En av de tingene jeg elsker med cruise, er nettopp dette at vi er i bevegelse. Ny utsikt hver morgen.
Det er veldig fint her, ser helt annerledes ut enn i går. I dag skal vi på sightseeing med buss.
Mens vi ventet på Avreise, fikk vi litt skulder og nakkemassasje, noe jeg var svært glad for, for jeg hadde begynt å stivne. Hun som masserte meg hadde varme hender, det passet meg fint med litt healing og massasje til å starte dagen med.
Det var kvinner fra Syria og Libanon, som hadde butikkene med håndarbeid. Det er et yrende folkeliv her med butikker og restauranter. 4 cruiseskip lå til kai.
Ett digert flunkende nytt og moderne bygg og der var det tele og Internett som holdt hus.
travel gate. Jeg tror det lå 4 cruiseskip her i dag.
Hver buss hadde sitt eget navn.
Morsomme var også skiltene. Land of sea and sun.
Guiden vår var entusiastisk og sprudlende. Hun fortalte at hver landsby var oppkalt etter den personen som en gang eide jorda her og hadde slaver. Når slavene ble fri, ble så området kalt opp etter landeierne.
Ishona heter guiden og her forteller hun om cricket som er nasjonalsporten her på øya. Det er også venstrekjøring her, så de har mye etter engelskmennene.
Hun fortalte at det var en mann PR 7 kvinner på øya, så mennene skiftet fort fra den ene til den andre. Hennes far hadde 23 barn med ulike kvinner. Sjåføren vår hadde 14 unger og selv hadde hun 5.
Det var utrolig mange flotte hus på øya.
Mange hus var bygd av stein og betong for ikke å bli ødelagt av orkaner.
Sukkerroer. I gamle dager lagde de sukker på øya, som på flere av de andre øyene, men mange får malt opp sukker til eget bruk.
På alle øyene vi har vært til nå er det stor variasjon. Mye velholdt og mye forfall.
Det er stor variasjon i frukttyper som blir dyrket på øya. Her bananer og plantains, det siste er kokebanan, den kan ikke spises rå. Den smakte vi når vi spiste på Cubansk restaurant når vi var i Miami i sommer.
Ananas, paprika, mango, papaya, agurk, blant annet.
Brødfrukt og cassava, ble også mye brukt.
Jeg har prøvd å lage stappe av cassava, det blir som en potetstappe.
Brødfrukt har jeg ikke noe kjennskap til.
Typiske farger her i Karibien
Politiet så du ikke sa hun, de var nest opptatt av å glo på TV. Hun var morsom den dama der.
Her er et undergrunnshotell. Når du sjekker inn her, sjekker du ikke ut igjen. Løgnere gravde de ned på 12 fot i motsetning til resten på 6 fot, sa hun, dette for å forsikre seg om at de ikke kom opp igjen.
Men de var nå trist de gravstedene vi så. Jeg lurer på om det var mange private gravsteder for det var så få graver.
De bruker ikke kremasjon på Antigua.
Veiene hadde ikke all verdens standard, smale og humpete.
Første stopp var ved denne nydelige havnen.
Vi passerte utrolige mange kirker. Jeg synes hun sa det var 23 trossamfunn på øya, men er ikke sikker. Vi så blant annet Jehovas vitne og Adventistene.
Jeg tror ikke det blir disse fargene når vi skal beise hus.
Her selger de gas.
De ser nå litt triste ut disse gravstedene.
Skolene er gratis frem til college. Alle trinn må bruke uniformer.
8 uker sommerferie, 3 uker i jula og hvis jeg husker riktig, var det enda er par uker.
Det er plantet mye trær på øya. Mahognitrærne er plantet som vindstoppere, for de står stødig selv om det er orkan. Det er store bøter hvis noen sager ned et mahagnitre. Fra minimum 500 dollar.
Her er det høstet ananas. 18 mnd tar det fra den er plantet til alt kan høstes.
Vi var innom en urtehage der vi fikk lukte på ulike urter og høre hva han brukte de til, men det var vanskelig å få med seg hva han sa.
Her er et fenomen vi så veldig mange av. Det står et forfallent skur på ei tomt sammen med et flott nybygd hus. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje er rønna det opprinnelige huset på tomta. Man arver jord etter sine slektninger så det kan være årsaken.
Det var noen nydelige strender underveis og der var det selvfølgelig flotte femstjerners hotell. Men de hadde ikke lov å stenge strendene for vanlige folk.
Se på det nydelige havet og den nydelige stranda. Sukk.
Her viste hun oss flagget og sang første vers i nasjonalsangen.
Som sagt, ikke alt var like lekkert. Det var også mye forfall.
I sentrum var det alle typer marked.
Elkjøp
Vi ser hjem.
Ser du nøye på bildet, ser du to rekker a to prikker. Der seiler vi mellom.
Farvel St. John’s, Antigua.