Jeg skrev i går at jeg trengte litt forandring.

http://lillasjel.blogg.no/1495693346_jeg_str_fast_med_stvlene_i_myren.html

Derfor dro jeg sammen med min Harry på Harrytur.

Vi bor i campinghytte på Montebello camping.

Det er langt utenfor min komfortsone

Jeg er ingen campingturist.

Men jeg ser at de koser seg de som er det.

Det er bra.

Bra er det også å gjøre noe man ikke gjør til vanlig.

Utfordre seg selv litt.

Å bo uten toalett og dusj på rommet er ikke noe jeg setter så stor pris på.

Vi startet turen oppover Romsdalen på vei mot Dombås. Det var 11 grader, regn og skikkelig surt vær.

Den vakre Raumaelven rant stor og stri i vårflommen. 

Det rant vann nedover liene.

Verma. Flere gårder ligger høyt oppe i lia.

Når det regner nede hos oss, bruker det ofte å bli lettere vær når vi kommer til Bjorli, men ikke i dag.

Vi er ferdig med den trange Romsdalen og er kommet til de flatere landskapet på Lesja.

Dombås, veiskillet mellom Romsdalen, Trøndelag og Gudbrandsdalen. Fortsatt like trist vær.

For første gang tar vi fatt på nye E6 gjennom Gudbrandsdalen. Det er dyrt med bompenger å kjøre ny vei, men du verden hvor mye lettere å kjøre.

Gudbrandsdalslågen er stor og flott. 

Nei, se der da, blå himmel. Vi gleder oss over synet.

Vakkert 

Mjøsa. Vi passerer Mjøsbrua.

Vikingeskipet på Hamar.

Det er litt flatere her enn mellom de bratte fjellene hjemme i Isfjorden.

Etter stange tar vi av mot Kongsvinger.

Skarnes…………..tror jeg

Hytte Geilo, Montebello Camping på Magnor, noen hundre meter fra svenskegrensen. Noen har kanskje sett TV-programmene som er innspilt her. 

Fruen har fått innrettet seg. Prøver å få hjernen til å tenke litt nytt, men må innrømme at den er litt motvillig. Særlig midt på natten, når blæren vil tømmes og man skal finne veien til toalettområdet. Men også når man putter på 10 kroneren for å få 4 min varmt vann i dusjen. Kallenavnet mitt er Hyacinth, du vet henne fra det britiske programmet Høy på pæra, og hun vil nok gjerne ha alt litt mer tilrettelagt. Hun liker jo helst å bli litt oppvartet. Heldigvis hadde jeg en god venninne i en bobil litt bortenfor som sørger for en god stol til meg og nydelig kaffe. 

Utvalget av kopper i skapet, Hehe.

Jeg har fått det jeg ville ha, noen dager litt annerledes. Nå skal det stoppes. Det er jeg god på.  

Og været er nydelig. Sol og varmt vær.

Mogan var et koselig møte. Vi tok bussen fra Taurito, ca 15 minutter.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Mogán

 

Badestranden ligger bare et par minutters gange fra buss-stasjonen. 

Vi rusler ned til gamlebyen der vi finner havna og drøssevis av restauranter.

Kanalene gjennom byen gjør at Mogan også kalles lille Venezia. 

Ved enkelte leiligheter stusset vi litt over utepynten. Julepynt og glitter passet ikke helt inn liksom. Kanskje noen som ikke har vært her siden jul kanskje. 

Glitter på rekkverket tyder på at en del av disse leilighetene er private. Hadde ikke hatt noe i mot en leilighet her.
 

Pusene tok livet med ro

Farvel Mogan. Fin ettermiddagstur. Kommer gjerne tilbake. Kunne tenkt meg å leie en leilighet her 14 dager i november.

Men det er for dyrt for meg, så vi bor heller på Amadores og tar bussen hit på dagstur. gleder meg allerede.

Det nye “lille” hotellet Wenaasgruppen har bygd i Mogan. Men vi synes beliggenheten var litt trist. Her er det lite utsikt og det er noen km ned til stranden. Det er et Radisson hotell, så billig er det heller ikke. 279 euro pr natt.

 

Vi bodde en uke på dette hotellet, Suite Princess i Playa Taurito på Gran Canaria.

Det er et all inklusiv hotell. Vi trivdes der. Maten var ikke så veldig variert men helt Ok. 

Vi likte godt selve anlegget. Lett å finne frem, alt var samlet og det var rent.

Utemøblene ble vasket hver dag. Til og med blomsterkrukkene ble vasket.

Dette er et voksenhotell. Det er 16 årsgrense her. Antall reisende under 50 år er i mindretall. 

Men de som svingte seg mest på dansegulvet, var de over 90.

Det var så varmt at vi satt ute hver kveld og hørte musikken fra inne, der vi satt.

Fin bakgrunnsmusikk. Det var to salonger inne. En med en pubmusikk og en der det var underholdning.

Vi var fem par så vi hadde nok underholdning i oss selv, men jeg så flamencodanserne og de var flinke. 

For de som er ute etter uteliv, butikker og restaurantbesøk, er ikke Taurito noe å satse på. Noen få turistbutikker og en kafé. Det er det hele. Men bussen går hvert 20. Minutt til Mogan ene veien eller mot Puerto Rico andre veien. Vi dro på tur til Mogan og det tok ca et kvarter med bussen. Noe lenger er det nok til Puerto Rico., Taurito ligger mellom Taurodalen og Mogan. Etter Tauro kommer Amadores og deretter Puerto Rico. 

På dette bildet ser du nesten hele stranden og hele bredden på dalen. Noe mer er det ikke. Det ligger noen hoteller bak disse. To av dem med tilhørende badeland. Suite Princess ligger på en høyde men det er ikke mange meterne med trapper for å nå stranden.

Rommene var store og fine. Vi var noe irritert over all inclusiv tilbudet. Ville vi sette vannet vårt i kjøleskapet, måtte vi betale 12 euro. Det er tåpelig rett og slett. Utvalget av drinker og kvaliteten på dem var heller ikke noe å skryte av. Tappekran med cava er ingen suksess. Om kveldene gikk vi cava fra flaske i baren. Dårlig utvalg av cocktails og de de hadde var ikke noe gode. Sur Mojito er ikke noe suksess. 

Bassengområdet var supert. Gullende rent. Høyre del på bildet, var oppvarmet. På bildet vises og de hvite møblene og blomsterkrukkene som ble vasket hver dag. Under taket til venstre var det innimellom cavaservering og levende musikk. Ellers var det ikke musikk ved bassengområdet, noe vi synes var deilig. 

Strandpromenaden fortsetter ikke til de nærmeste stedene og det er synd for det er ikke lange biten langs stranda. Vil man gå, er det derimot fine muligheter for å gå på fjellet. Flere i vårt følge gikk fjellturer nesten hver dag. Det var og ulike aktiviteter som bassengtrim, rifleskyting og pil og bueskyting. Man kunne også benytte seg av tennisbanen på nabohotellet, da begge disse hotelléne er Tuihoteller. 

Alt i alt var vi veldig fornøyd med dette hotellet for det passet våre behov. Vi var ute etter et hotell der vi kunne ta livet med ro en uke og hadde ikke behov for shopping eller uteliv. 

Det er en stor mulighet for at vi bestiller der på venneturen, også neste år. 

 

 

12 dager på reisefot til El Campello, Alicante

Mye solskinn men også dager med overskyet og tegn.

Det er jo helt på slutten av sesongen.

Vi fikk og oppleve et forrykende uvær.

Hver kveld sovnet jeg og hver morgen våknet jeg, av lyden av havet.

Om morgenen var det symfonikonsert på fuglevis.

Fint ja, å våkne til denne utsikten. Å sitte ute og spise frokost er bare herlig.

Så kom dagen der det ble svart rundt oss. Lynet lyste opp den svarte himmelen. 

Vi gikk ut for å legge putene inn til veggen når vi i løpet av et sekund stod midt i en storm og alt fauk rundt oss. Bilder falt ned fra veggene og jeg tviholdt på døren, mens de andre fikk reddet inn ting og tang. 

Dette bildet er uten lyn.

Se hvor mye lynet lyste opp. Bildet er helt uredigert.

Fascinert så vi hvordan regnet på et øyeblikk, skapte elver som trengte seg frem.

Så lysner det opp igjen. Fuglene tar opp igjen sangen av pur glede.

Det er vel akkurat sånn livet er også, en salig blanding av sol og regn og stormer. 

Det er viktig å nyte de gode dagene.

I dag

 

Frokost på balkongen. Overskyet, men varmt. I dag vil vi på tur.

Vi tar toget. . Først til  Benidorm. Linje 3. Ca 4,5 euro tur retur, to personer, 40 min med mange stopp. Kan ikke klage på prisen. Toalettet på stasjonen i Benidorm anbefales ikke.

Mange høyblokker i Benidorm. 

Nei,Her vil vi ikke stoppe i dag. Laaaaaangt å gå til sjøen. Vi hopper på linje 9, til Denia, målet er Altea for der er det bare noen meter til sjøen. 

Vi så utallige steinterasser som lå der uttørket. Her har det nok en gang vært frukt-trær 

Altea, gamlebyen med kirken i bakgrunnen. Det ble ingen tur opp dit denne gangen, men jeg var der for to år siden.

http://lillasjel.blogg.no/1407923286_albir_altea_og_calpe.html

Etter togturen var vi tørste. 2 minutter å gå til strandpromenaden.

Vi gikk på sjørøverkro. Du verden så morsomt. Skikkelig gjennomført temabasert bar. 

Og regningen kom selvsagt i en skattekiste.

Etter at tørsten var slukket, vandret vi bortover strandpromenaden i Altea. Og tror du ikke at initialene våre var risset inn i et tre. Det måtte jo foreviges. Magne og Mariann – MM 

Utsikt til Calpe.

Etter fem minutters gange er vi sultne. Vi ser en gresk restaurant der det er nesten ikke ledige bord. Vi liker gresk mat og ut fra menneskemengden som spiser, forstår vi jo at her må de ha god mat. Vi får bord, men vi får og beskjed at vil vi ha mat, må vi vente en halvtime. Og da må vi jo ha Cava.

Gratinert feta  med tomat, paprika, hvitløk, løk og oliven. Vi sier NAM. 

Kleftiko. En ovnsrett med lam og grønnsaker og poteter, gratinert i ovn. Jeg spiser bestandig kleftiko Når eg er i Hellas og det smakte nydelig i Spania også. Restauranten heter Sirtaki og anbefales varmt.

En rusletur behøves etter all den deilige maten. 

Så snur vi nesen hjem igjen. Fin dag har det vært.

Vi avslutter kvelden i leiligheten med en enkel Spansk buffet. 

 

En liten feriehilsen fra El Campello, Alicante

Jeg føler solen skinner min vei når jeg har mulighet til å reise.

Nå skinner den bokstavelig talt, her på Costa Blanca

På bildet øverst ser vi utsikten fra balkongen på hotellet.

Fire døgn på hotell før vi flytter inn i leilighet i bygget ved siden av.

 
Ganske så fint når det står en sjåfør i svart dress og venter på det og kofferten din. 

Der oppe har vi bodd nå siden vi kom.

På toppen her flytter vi så inn, takterasse blir fint.

12. Oktober kom vi ned hit,. Vi sovnet klokken 3 om natten og våknet 7.15 av at det smalt overalt. Første jeg tenkte, var terror, søvnig som jeg var, men jeg hørte jo at det var fyrverkeri. I to timer smalt det så det ristet i bygningene. Det føltes ihvertfall som om jeg hoppet i senga der jeg krampaktig prøvde å sovne. Det var en slags nasjonaldag, de har visst to av dem. I tillegg var det muslimsk festival. Fra 12. -15. Oktober har det vært smell i smell. ILørdag når vi skulle flytte i leilighet var så godt som alt stengt, også matvarebutikkene. Fredagskvelden var også veldig mange restauranter stengt.

 

Men mojito har de heldigvis. 

   

Fullmåne

Festivalen er heldigvis avsluttet, klokka 22 og freden senker seg. 

Månen titter inn og ønsker meg godtatt. 

Åndalsnes med Romsdalshorn i bakgrunnen 
 

Denne sommeren har jeg knipset bilder som en gal.

Hele turen til Finnmark, via Lofoten og hjem igjen, over 500 mil.

Gjennom bilvindu i fart.

Ja, jeg var bare passasjer.

Nå er vi hjemme igjen og i dag måtte vi til Molde en tur for noen ærender.

Ipaden er jo med bestandig, også i dag.

Jeg kjente hvordan det kriblet i høyre knipsefinger.

Jeg så motiver overalt.

Til slutt overgav jeg meg og dro frem paden.

Gubben sukket litt oppgitt.

Du skal da vel ikke blogge fra en Moldetur.

Tja, hvorfor ikke, protesterte jeg.

Det er da ikke alle Lillasjelfølgere som er like kjent her i distriktet som oss som bor her.

Dessuten er det OK å legge merke til hvor fint man har det i nærområdet også.

Vi bor jo tross alt i ett naturparadis her i Romsdalen.

Jeg håper derfor at dere har litt glede av bildene fra turen mellom Isfjorden og Molde

I dag

Hjemme igjen i Isfirden

Isfjorden

Dagens mål. Vi ser hjem. Takknemlig for at alt har gått så godt.
 

I natt har jeg sovet i min egen seng.

Det var deilig å lande der.

Den lange reisen er over og man er kommet hjem.

Jeg føler at jeg nå har gjort det jeg kan for å lukke fortiden.

Jeg bevarer de gode minnene og drar videre på ferden fremover i livet.

Mitt eget liv.

 

Vi starter på ferden hjem fra Mosjøen. Som dere vil se går turen gjennom et veldig varierende landskap og med skiftende vær.
 

Vi kjørte i går ca 70 mil og alt gikk fint.

Vi hadde alt fra nydelig sol og 20 grader til 11 grader og høljeregn.

Jeg gjorde meg opp noen tanker om været.

Vi har nemlig vært så heldig at det er mer som et mirakel.

Vi har ikke en eneste gang blitt stoppet av drittvær.

Det regnet i Brønnøysund så vi fikk ikke dratt til Torghatten.

Men hadde vi dratt dit, ville vi blitt så forsinket at vi jeg ville ikke nådd å møte Torill i Bodø.

Torghatten var heller ikke på listen over mål jeg følte jeg skulle nå, så det gjorde ikke så mye.

Vi fikk en strålende dag i Bodø fordi vi ikke nådde ferga,

Vi hadde sol og blå himmel, både i byen og på overfarten til Moskenes.

Vi hadde midnattssol og dagen etter sol når vi dro til Henningsvær og Svolvær.

Så skyet det over, men var ikke regn, og vi fikk sett alt vi ønsket å se.

Det regnet på vei til Sommarøya, men sluttet å regne mens vi kjørte.

I Tromsø begynte det å regne etter at vi kom ned fra gondolbanen.

Det er helt merkelig hvordan været var på vår side.

Vi fikk stille nok sjø og oppholdsvær og litt sol på Skognes.

Midnattsol i Øksfjord.

Og turen fra vest til øst i Finnmark og dagen i Vardø med midnattssol var eventyrlig.

Alt i alt var vi utrolig heldig.

Tenk hadde vi hatt øse pøse regn som vi hadde på turen hjem i går.

Da hadde bildene sett annerledes ut.

 

Namskogen. I starten av turen var det mye skog.
 

Bildene ja, det ble en faktor jeg ikke hadde regnet med.

De ble en del av gleden på turen.

Det å oppdage at det faktisk går an å ta fine bilder gjennom et lukket bilvindu mens bilen er i fart.

Jeg visste heller ikke at jeg hadde redigeringsmuligheter på iPaden.

Tidligere har jeg hatt vansker med å skrive blogg og laste opp bilder fra iPaden, men nå er det mye lettere, selv om det enda er en del utfordringer.

Det er kanskje noe som kan gjøres annerledes som jeg ikke kjenner til.

Jeg må innrømme at å laste opp ett og ett bilde har tatt tid og krevd mye tålmodighet.

Mange bilder har hatt reflekser og er ikke perfekte, men det tar jeg ikke så tungt.

De er mine ferieminner, som et album.

Det har og gledet meg at mange i familien har fulgt meg på reisen gjennom bildene, i tillegg til mine faste lesere

Bildene i går er preget av at det var dårlig vær.

 

Brekkvasselv 

 

Jeg hadde Ikke tenkt å ta med alle bildene fra hjemturen.

Men så slo det meg at det var nettopp det jeg skulle.

Bilder av både regn og sol. Det tunge og det lette.

Variasjonene vi har her i landet.

Jeg syntes det var så vakkert i Lofoten.

Men så møtte jeg en dame på ferga mellom Skarberget og Mosnes og hun spurte hva som hadde satt mest inntrykk på meg.

Det er faktisk hvor slående vakkert det var i Øst-Finnmark med fjordene og slettelandskapene og de spesielle fargene.

 

Harran 

Steinkjer

 

Vi har sett alle farger på vannet fra skinnende blått til lys grønn.

Vi har sett alle typer fjell og nettopp derfor er også Romsdalsfjellene med, selv om bildene ikke ble tipp topp.

Her er det annerledes fjell.

Det er som de er mer massive , som store kjemper.

Jeg forstår nå min mor som følte de kom ned i hodet hennes, de tynget henne så hun fikk ikke puste når tåka i tillegg senket seg nedover dem.

Jeg føler det ikke sånn for jeg er jo født her mellom disse fjellkjempene.

Det har vært en minnerik tur.

Det som har overrasket meg mest er hvor mye vi har kost oss under flyttetappene.

Jeg gruet meg litt for dem på forhånd.

Ja unntatt da bilen begynte å ule, ca 10 mil før Tromsø.

Men alt ordnet seg til det beste, med den også.

Reperasjonen måtte vi ha tatt uansett og når vi fikk leiebil på forsikringen, ble ikke turen ødelagt.

 

Dette bildet er tatt 12.42

Dette bildet er tatt klokka 13.
 

Det å få møte så mange av de som er min familie og ha tid til å være sammen, har vært herlig.

Nå har vi fått knyttet sterkere bånd.

Det har og vært fint å reise  sammen med min eldste bror og kone, for da har vi noen å mimre sammen med.

Vi har kjørt hver vår bil og ofte hver våre veier, men bodde sammen både i Lofoten og i Øksfjord og var på turer sammen i Tromsø.

Mens de valgte å ta hurtigruta et stykke sørover igjen fra Øksfjord, dro vi østover.

Felles opplevelser er fint.

Nå sitter jeg her i godstolen og jeg knoter fortsatt på iPaden selv om jeg kunne skrevet innlegget på en brøkdel av tiden, hvis jeg brukte pcen.

Det føles likevel riktig å avslutte på det verktøyet som har fulgt meg på hele reisen

Og når det føles riktig inni meg, så gjør jeg det selv om fornuften sier noe annet.

Det er jo nettopp det som er det aller viktigste for meg, nemlig gjøre det som føles riktig for akkurat meg.

Takk til alle som har fulgt meg på reisen min.

I dag

Trondheim

Ikke Finnmarksvidda, men Dovrefjell

Lesja

Lesja

Lesjaverk

Vi starter på siste etappe ned Romsdalen

Remmem 

Marstein 

Horgheim, her er fjellet Mannen 

The END 

Nest siste etappe, fra Tromsø.

I det vi starter, aner vi ikke hvor langt vi kjører.

Det er 150 mil hjem.

Været er skiftende fra grått og tungt til strålende, blå himmel og sol.

Underveis begynte vi å bli sultne, men ble aldri ferdig til å stoppe.

Vi så en ferge og med vår internhumor, fleipet vi med at den kunne vi ta.

Du verden hvor heldig vi var som nådde den, fleipet vi.

Vi rundet svingen og oppdaget at vi stod i en ferjekø.

Vi ble litt forvirret for ikke ante vi at vi skulle på båttur, så vi lurte på om vi hadde kjørt feil.

Det hadde vi ikke, ferge måtte til og med den flaksen vi har i kofferten, kom vi altså akkurat til riktig tid.

Mange biler som kom etter oss, måtte stå igjen.

Det var bra vi ikke hadde stoppet før, for da hadde vi tapt mye tid.

Nå spiste vi nista vår, i strålende solskinn over Tysfjord .

En hyggelig dame gjorde meg oppmerksom på et majestetisk Stetind, innhyllet i små, magiske tåkedotter.

 

Vi merker nå at vi er på vei hjem.

Vi er mer utålmodig, ikke i samme feriemodus.

Nå vil vi hjem liksom.

Vi overnattet på Hotel Milano i Mosjøen.

Et merkelig navn på et hotell her oppe, men et bra sted for hvile og mat.

Rommet var greit og maten i restauranten var aldeles nydelig.

Jeg kjøpte lam i reir.

 Lammekjøtt i biter, potetskiver under, løk, hvitløk, tomat, broccoli, tomatsaus, inn i ovnen og gratinert med ost.

Det var så godt at jeg kunne ikke drikke kaffe etterpå for jeg ville ikke gi slipp på de gode smakene.

Gode senger gav oss en god natts søvn og vi er klar for siste etappe.

Hjem

Det er regntungt i Tromsø i dag

Vi passerer Ishavskatedralen for siste gang denne turen

På dette tidspunktet tenker jeg at det blir ikke mange bilder i dag. 

Jeg synes steinundergangene i Tromsø var så fine. Ramfjordbotn 

Hmmm, ser ikke ut til å bli mye utsikt 


Tennevoll 

Her bygges den nye Hålogalandsbroen. Den åpner 2017 

Narvik 

Ballangen

Se hvor flott været er blitt.

Den høgste tiden er Stetind, gudenes ambolt 

Ulvsvåg

Innhavet

Fauske 

Lam i reir, Hotel .milano, Mosjøen, smakte himmelsk godt. 

 

Farvel Vardø

 

Denne dagen kjørte vi fra Vardø til Tromsø.
En liten svipptur innom for å sove og for å hente statoilkoppene våre som vi hadde glemt på Håkøya.
Ja, ikke bare for det da, jeg tuller litt nå. vi måtte jo hente bilen vår.
Vi kjørte 84 mil.
Vi stoppet kun en gang, i Karasjok, fylte diesel, spiste en pølse og tisset litt.
Det gikk kjempefint.
80 prosent av tiden så vi skog og vidder.
Jeg trodde ikke at det ble noen fine bilder men når jeg begynte å se etter var det noen fine denne dagen også.

På viddene igjen, så langt man kan se

Vi nærmer oss Vadsø

Merkelig steinformasjoner i dette området

Her er det ikke dyrene som gjerdes inne, men de gjerdes ute så de ikke får tak i gresset

Jeg har aldri sett så mange forfalne hus som i Finnmark. Mye fraflytting, det er trist i dette vakre landskapet

Vadsø

Annijoki, Joki er elv på finsk

Varangerbotn

Jeg trodde alle de rosa blomstene var revebjeller men det var det ikke, det var geitrams. Fine er de ihvertfall.

Istedetfor å kjøre ned til Tana bru, svinger vi inn i Finnland noen mil. Vi kjører langs venstre side av Tanaelven, mens E6 går på andre siden, norsk side

Mye fint å se gjennom bilvindu.

Vi svinger inn i Norge igjen, over Samelandsbroen.

Viddene etter Karasjok, ostebilen stod på Statoil. Det var eneste stoppet vi hadde fra vi startet til vi kom frem, 84 mil

Etter Kautokeino  kjørte vi på nytt inn i Finland. Vi kjørte der helt til vi kom inn igjen i Skibotn

Jeg syntes de finske buss-skurene var så fine.

Veien var uendelig, føltes sånn ihvertfall.

Nå kjenner vi oss igjen

Tromsø.

Nei, se hvem som venter på oss, gjensynsgleden er stor. 

Farvel leiebil,takk  for hjelpen.