Seljord

 

I dag kjørte vi oss en liten tur.

De andre i gjengen ville på fjelltur etterpå, mens jeg camperer på balkongen.

Formen min for tiden er ikke helt i turgåingsmodus.

Balkongen er derimot klar til å ta imot meg.

Det er ikke så varmt men sol, så jeg og hønene koser seg ute.

Bildet viser Seljordsvannet.

Det er her sjøormen visstnok skal bo.

Den har ikke ville vist seg for oss, de gangene vi har vært her.

Når barna var små, var vi her stort sett hver sommer, så vi har mange gode minner herfra.

 

 


Hovedveien er lagt utenom sentrum.

E 134 går over Haukeli til Haugesund.

Der skal vi kjøre mandag.

 

 

Vi kjørte en liten avstikker til en butikk som skulle ha så gode bakervarer.

Det hadde de ikke på lørdager, men her var det mye fint.

Så er du i nærheten, stikk innom Siloen.

Pyntegjenstander, såper og rengjøringsmidler, masse snacks til matlaging og mye mye mer.

 

 

Seljord hotell. Her bodde vi sist vi var i Seljord.

 

 

 

Det er ikke så mange butikker i sentrum lenger, men de har et kjøpesenter, Telesenteret.

Om sommeren er det flere kunstutstillinger i Seljord.

Og så er jo Seljord kjent for dyrskun, et stort marked, men pga coronaen har det vært avlyst de to siste årene.

 

 

 

Seljord kirke ble visstnok beordret bygd av Olav den hellige.

 

 

 

 

Når vi kom hjem, stod hønene og ventet på å få komme ut.

Jeg tror jeg kunne trives med å ha høner, men det er vel best jeg lar vare, jeg som elsker å dra på tur.

 

 

 

 

Så her sitter jeg og koser meg

Jeg er blitt lovt både sveler og pizza når de kommer ned fra fjellet så jeg gleder meg.

Føler meg heldig

I dag

 

 

Isfjorden-Seljord

 

 

I går dro vi på tur igjen.

Vi skal på rundreise Seljord, Haugesund, Bergen, før vi avslutter med krimhelg på Osterøy.

Ut på tur igjen. Blir du med?

 

 

 

Det var grått og trist når vi dro.

Bilvinduene var skitne, så bildene blir ikke topp

 

 

Romsdalshornet gjemmer seg litt i dag.

 

 

Når vi kom til Dombås tittet solen frem.

 

 

Vi kjører Gudbrandsdalen, forbi Lillehammer, til Gjøvik.

 

 

Vi følger Rv 4 nedover mot Hønefoss.

 

Vakkert er det i Norge, uansett hvor man er.

 

Vi passerer Hadeland. Randsfjorden. I Hønefoss, tar vi av mot Hokksund, deretter Kongsberg.

 

Men ved Kongsberg tok mørket oss.

Siste bilde er fra Kongsberg.

Dette er veier vi har kjørt mange ganger. Når vi skal ut på veien igjen, skal vi kjøre Vinje, Haukeli, Røldal til Haugesund.

Det blir ikke før mandag.

Nå skal vi sløve litt

I dag

 

 

 

Ut på tur igjen. Blir du med?

created by dji camera

Vi er snart klar for å lufte oss litt igjen.

Vi skal nemlig til Osterøy utenfor Bergen på krimhelg, 1.-3. oktober.

Jeg gleder meg sånn.

Der skal jeg møte venner og høre foredrag.

Flere forfattere skal fortelle om bøkene sine.

Det kommer politi som skal fortelle om etterforsking og det mørke nettet.

Det kommet også en produsent som lager true crime filmer.

Mye gøy og avbrekk fra hverdagen

Stakkars personlige trener/tjener. Nå blir han dratt inn i det kriminelle. Til og med på et slott.

Alt foregår på Fjordslottet hotell

 

Fredag kl. 19.00:

Tidlegare kriminalteknikar Reidar Langkjær: Politiarbeid på ein gjerningsstad.  Vil fortelja om spesielle saker og korleis politiet går inn på ein gjerningsstad og sikrar bevis.

Laurdag kl. 10.00.

Forfattarar:  Jørgen Jæger, Geir Tangen, Agnes Matre, Helge Thime-Iversen og Gunnar Staalesen

Politi og forfattar: Hilde Reikrås.  «Det mørke nettet.»

Bilde hentet fra Seljord kommune.

 

 

Det er langt å kjøre for oss for ei helg, ca 9 timer.

Vi tar derfor en ukes ferie i forkant.

Vi drar først til Seljord i Telemark.

Der har vi familie og vi har ikke vært der på lenge, så nå er det på tide.

 

Bildet er hentet fra

https://no.wikipedia.org/wiki/Haugesund

Fra Seljord går turen, ca 4 timer, til Haugesund.

Her har jeg aldri vært,  så det gleder jeg meg til.

Gubben har studert reiserute for dette er veier vi ikke har kjørt før.

Jeg har hørt navn som Haukeli og Røldal og Vinje og E 136 eller var det 139, i det nesen han stikke opp fra pc-en

Håper bare det ikke blir øse pøse regn og surt.

Jeg sender en bestilling på fint vær ut i luften

 

Her skal vi bo på Clarion Collection Hotel Amanda.

Det er blitt skrekkelig dyrt å bo på Hotel i Norge nå eller kanskje er det fordi det er midt i uken,  skal tro?

Heldigvis fikk vi en bonusnatt her, så vi slapp med å betale for en natt. Etter at jeg hadde bestilt, fikk jeg tilbud om hotellpass, noe som ville vært mye rimeligere, men nå hadde jeg bestilt. Og det er jo inkl middag. Ca 7000 for tre netter, inkl frokost og kveldsmat, det er like mye som en hoppe på tur til syden, så det koster å feriere i Norge. Men nå var dette superior rom og ikke betalt på forhånd, så man kan gjøre det billigere. I tillegg kommer 6300,- for krimhelg, for to. Og for ikke å snakke om bilen, kjøring koster.

Men det er enighet i husstanden, opplevelser gjør godt for kropp og sjel.

Her har vi avtale om å spise middag sammen med et par vi møtte på Anthem of the Seas. Det blir nok et hyggelig møte med mye cruiseprating. En cruisentusiast er nemlig som en bokelsker. Si ordet cruise/bok og de kan prate hele dagen. Det er en lidenskap.

 

Så tar vi to netter i Bergen by, Clarion Collection Hotel Havnekontoret

 

Vi har valgt hotell med både frokost og kveldsmat, for hvis jeg er sliten og ikke orker ut og spise på ettermiddagen, kan vi ta livet med ro på hotellet.

Er det vær til det, vil jeg gjerne en tur på Fløien. Når jeg googler ser jeg at den skal oppgraderes og er stengt fra 20.09, så da skulle jeg visst ikke det.

Men jeg skal møte damen bak bloggen Mors middag, Randi Dyrstad Støle

https://morsmiddag.blogg.no/

Det er det eneste jeg har planlagt foreløpig.

Vi har bare en hel dag og det kommer litt an på formen, været og corona, osv.

Jeg får se når det nærmer seg.

 

Etter frokost fredag, kjører vi ut til Osterøy for krimhelg.

Vi gleder oss.

Reiseblogg vil det nok bli de fleste dagene, så da kan du få være med.

Hvis du vil?

I dag

 

Lekrere tur til konfirmasjonsselskap får man vel ikke? Trollstigen-Valldal-Liabygda-Stranda

Vi forlater Isfjorden, Åndalsnes i det fjerne.

 

Romsdalshorn

 

 

Der fremme venter Trollstigen. Vi skal midt opp i Bispen, som vi ser lengst fremme. Deretter Kongen og Dronninga.

 

 

Over Rauma elv. Her er campingen de brukte når de spilte inn den nyeste Burningfilmen. Da stod alle de lekre bilene linet opp her.

 

 

 

Dere har vel hørt i eventyrene at trollene blir til stein når de ser solen. Her ser dere ett av de som stakk nesen frem foran fossen.

 

Ser dere det?

 

 

Her er vi på toppen av Trollstigen og nå er det nedover mot Valldal.

 

Pass deg, hold kanten, det kommer bil

 

På vei hjem igjen. liabygda.



Valldal. Her kan du kjøre til Tafjorden. Der er demninga Kompani Lauritzen var på rappellering. Årets rekrutter er observert opp kløvstien i Trollstigen i år og vi syntes vi så en gjeng i militærklær med et rosa lys, når vi kjørte hjem i går kveld, så de har nok skiftet litt område for filming i år. Rauma er jo et eldorado av muligheter for turer og friluftsliv.

 

Her ser dere Bispen og Kongen fra toppen av Trollstigen.

 

Da er vi nede i lavlandet igjen. Fra Isfjorden til ferjekaia på.Liabygda brukte vi 1 time 20 min og da kjørte gubben normal fart. Det var liten trafikk. Midt i turistsesongen er det jo mye kø.

 

Her er det trollet, hvis du ikke så det selv. Ser ut nesten som det er ett til under.

Svalerødkilen – Skjærhalden

 

Tror dere ikke at de greide å få kjerringa med på tur i dag også.

I dag er planen å kjøre til Skjærhalden på Hvaler.

Hvis de får veltet kjerringa ombord.

 

Det klarte de så nå er det vind i håret igjen.

 

Litt spent på om været er på vår side.

Helst lite av både vind og regn er bestilt.

Det ser litt dystert ut.

 

Det lysnet litt utover.

 

Noen syntes det banket og slo så det var slitsomt mens andre tok seg en lur.

 

 

 

 

Dagens mål er nådd.

Vi er på Hvaler.

Vi spiser pizza og koser oss.

 

Litt morsomt at Mariann ble ønsket velkommen av Mary Ann med norske flagg.

Følte nesten det ble feiret for det var bare så vidt jeg fikk beina over ripa så jeg kom meg i land.

Det var et øyeblikk der hvor jeg nektet.

 

 

En liten med vinger som hilste på i dag også.

 

 

Nei se der er da sannelig noen kjente.

 

 

De hentet båten så jeg slapp å gå så langt.

 

 

Farvel Skjærhalden for denne gang.

 

 

Det var roligere sjø hjem igjen.

Og kun noen få regndråper.

Men etter at vi hadde kommet i hus, åpnet himmelen alle sluser.

Snakk om å være heldig.

 

 

Båttur fra Svalerødkilen til Halden

 

Det er noen grå skyer i dag, men sjøen så ganske rolig ut.

Det var derfor mulig å dra kjerringa ut på ny mestringstur.

Jeg har ikke noe i mot å være i båt, men å få meg i og ut av båten, kan være litt trøblete.

Jeg føler jo at alt gynger rundt meg.

Jeg skulle nok øvd på å gå på flytebryggene for det er som om beina mine gynger i utakt med bryggene.

Men den personlige treneren er med og støtter opp så vi får veltet kjerringa ombord.

Jeg har en tendens til heller å bli igjen hjemme, men nå bestemte jeg meg for å bli med.

De fikk ta det i mitt tempo og det gjorde de.

 

Kjerringa ombord og vi dro avsted

 

 

Og der ser vi Sverige.

Jeg gikk jo i surr hele tiden på hvilken side Sverige var.

 

 

 

Men Svinesundsbruene kjenner jeg, både den nye og gamle.

 

Vi gikk til Sponvika for å fylle opp tanken.

Det er ikke billig å kjøre båt.

 

 

Enkelte var mer opptatt av Pokemonleting.

Det var visst mange Pokemoner på sjøen.

 

 

Politiet har grensestasjon i Sponvika.

 

 

 

 

 

Isebakke

 

Berg.

Vi nærmer oss Halden.

Gråe skyer var rundt oss men de holdt seg på avstand.

Det falt ikke en eneste regndråpe.

 

Skipperen fortøyer.

Kornsiloene i bakrgrunnen.

Her får kornbøndene levert kornet sitt.

 

 

Det skulle være sykkelløp i Halden i dag, men det var noen timer til, så det var stille før stormen.

 

Vi spiste is. Halvparten hadde vært nok.

 

 

Noen greide å spise tre kuler.

 

Spørs om den var skadet for den lå like rolig selv om den ble snakket til.

 

Skipperen måtte fikse strømledningen før vi fikk startet, men det greide han.

 

Se køen nå. Hele dagen er det kø av biler som vil inn i Norge.

Vi venter til en annen gang med å dra på Harrytur.

 

 

 

 

 

Tilbake i Svalerødkilen. Takk for turen. En fin tur ble det.

Er det vær til det drar vi til Hvaler på lørdag

Ja det skal jeg gjøre

Lørdag var vi på fjelltur.

Vi var ikke der lenge for vi hadde flere avtaler.

Men jeg er glad vi nå har årskort.

Jeg lengter nemlig tilbake opp dit.

 

Nå skal vi igjen noen dager på tur.

Men når jeg kommer tilbake, vil jeg opp igjen.

Jeg fyltes av en frihetsfølelse når jeg var der.

Litt den samme følelsen som når man er på reise.

 

 

Kanskje er det fordi det er noe nytt.

Når jeg jobbet på bokhandelen i Åndalsnes tidlig på åttitallet, var sjefen min opptatt av at det måtte bli gondol.

Førti år senere kom den på plass.

Et helt år har jeg fulgt helikopterne som har hatt base over fjorden her.

Opp og ned, til og fra fjellet, med utstyr.

 

Jeg liker jo godt å gå på fjellet, men kroppen min er ikke så veldig interessert.

Den stritter imot så godt den kan.

Jeg har jo sett alle bildene fra Rampestreken, men det har vært umulig for meg å komme meg dit.

Nå kan jeg uten anstrengelse, med lite krefter og dårlige kne, komme meg forbi Rampestreken og helt på troppen.

Tenk på alle som nå kan komme seg opp på fjellet.

 

 

Jeg vet en del har høydeskrekk og ikke tør.

For min del, gikk det fint.

Jeg passet på så jeg ikke så rett ned.

Fokuserte på de rammene jeg hadde rundt meg.

Jeg gikk ikke ut på kantene og så hvor høyt oppe jeg var.

Jeg så heller utover.

Da gikk det helt fint.

Når jeg føler trygg grunn rundt meg, greier jeg det.

Det er ut på kantene at jeg føler suget ned og der holdt jeg meg unna.

 

 

Så nå sitter jeg her på balkongen og ser gondolen gå opp og ned.

Og jeg lengter tilbake.

Jeg kan pakke ryggsekken min med iPad og bøker og sitte der oppe hvis været er bra.

Er været dårligere kan jeg jo sitte inne i restauranten.

Jeg kan lese og skrive Lillasjelord og sende healing, fra høyt oppe på fjellet.

Jeg må rett og slett sette meg det som mål.

La det bli en berikelse av mitt ellers stillesittende liv her på balkongen.

Istedetfor å se opp på fjellet fra balkongen, kan jeg heller se ned på balkongen fra fjellet

Et helt år kan jeg dra opp og ned så mye jeg bare ønsker.

Det tenker jeg blir fint.

I dag

 

Endelig på fjelltur – Romsdalsgondolen

Med min helse er en fjelltur ganske uoppnåelig.

For de med rullestol er det jo umulig.

Hvis man ikke har en slik fenomenal mulighet som vi har fått på Åndalsnes nå.

Romsdalsgondolen.

Tar ca 5 min, tilrettelagt for rullestoler.

Restaurant på toppen med alt fra kaffe til pølse med brød eller middag, flere retter om du ønsker.

https://www.romsdalen.no/romsdalsgondolen

 

Åndalsnes i dag var bare fantastisk.

Raumarock, nydelig vær og masse folk.

 

 

Kystvakta er på plass.
De bruker å være her under Rauma Rock festivalen, noe som er svært betryggende.

I årene før den kom, var det en del uvettig båtkjøring.

Nå er jo festivalen mye mindre i år men likevel, alkohol og båt, huff.

 

 

Bestemor, bestefar og største gutten på tur.

Vi kjøpte årskort familie og da er det to voksne, pluss et barn. Kr 6900,-

Da reiser vi så mange ganger vi ønsker er et helt kalenderår.

Da kan jeg ta med meg boka mi og stikke opp på fjellet en tur.

Sette meg ned og nyte fjelluft og utsikt og kose meg og lese.

Tur retur er kr 450,-

For de som ønsker en vei, kr 300,-

 

Nå ser vi hjem til Isfjorden.

 

 

Det er to vogner som møtes midt på.

 

 

Der ser jeg huset mitt.

 

Der fremme er Bispen, knoken og Dronninga. Trollstigsvingene går halvveis opp i fjellet Bispen.

 

 

Romsdalshorn og tindene til høyre er Trolltindene.

 

 

Til venstre ser dere Setnesmoen hvor de snart skal spille inn tredje sesong av Kompani Lauritzen.

 

 

Det kommer nok til å bli mange bilder fra fjellet Aksla.

Mange gondolturer.

Jeg vil opp dager det er dårlig vær også for tåken gir ofte spennende bilder.

Men dette var første turen min.

I dag

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Minner

Første tui-flyet til Rhodos etter at alle reiser har vært innstilt pga pandemi.

Nå får vi bare håpe at det ikke blir nedstenging igjen.

Hjemmekontor funker ikke for de som lever av turisme.

Det går mot mørkerødt her nå, men mest er det på partyplassene.

Vi er heldigvis fullvaksinert og vi hadde ikke reist, hvis vi ikke var det.

Likevel er vi forsiktige for man kan jo likevel bli smittet.

Nå er vi snart klar for avreise til vår lille fredelige virusfrie boble.

Det kan se ut som om vårt hjemsted foreløpig har klart sommeren med masseturisme uten utbrudd.

Reisebrev. Første Tuifly til Rhodos, avreise

 

 

Reiser er for meg ferskvare.

Det er å nyte og oppleve i det det skjer.

Det er som om alle sansene danser og jeg føler meg levende.

Så levende at jeg kjenner jeg blir rørt ved tanken.

Alt i meg som menneske blir berørt.

Når vi så kommer hjem, ja da glemmer vi lett.

Da er det som om 14 dager på Rhodos var et lite blaff.

Og vi glemmer.

Vi kan snakke om tidligere reiser og husker ikke helt når det var eller hvor det var.

Derfor er disse reisebrevene fine for oss.

Vi kan se tilbake og mimre litt.

For hva er det vi vil huske.

Reisebrev. Første Tuifly til Rhodos, Dag 1

 

 

Først og fremst vil vi huske menneskemøtene.

Sissel og Stavros på Red Restaurant. Kjempekoselige mennesker.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 2

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 3

 

 

Laura fra Romania, på Vetobar

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 4

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 5

 

 

 

Dama som solgte meg kjole og ble så happy fordi vi var fra Norge, for hennes mor var svensk så hun var så stolt av at hun kunne tala lita svenska.

Han som strålte og viste oss verkstedet sitt hvor han lagde mange av de figurene som var utstilt. Og at jeg fant butikken igjen etter at jeg lot være å kjøpe den blå meditasjonsdama, første gang vi var på vandring.

Alle menneskemøter er utveksling av energi.

Men også de vi møtte som ikke møtte oss.

De to som hver dag åpnet supermarkedet rett overfor Vetobar. Og den gamle mannen som hengte opp sine klær.

Vi husker de som fylte fatene sine med kaker og vi husker det paret som bare drakk og aldri spiste.

Ja jeg er tykk og jobber litt med selvbildet, men kanskje er det ikke bedre enn å være for tynn heller. Vi husker de som lå flat på solsengen hver dag i 14 dager fra morgen til stengetid, uten å røre på seg, 34 grader i skyggen. Vi lurte fælt på hvordan de greide det og hvordan de orket. Samtidig lurte sikkert de på hvorfor vi ikke solet oss og hvorfor vi trasket gate opp og gate ned i varmen. Vi mennesker er forskjellig.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 6

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 7. (advarsel, sterke bilder)

 

 

Men kampen mot bølgene vil jeg nok huske.

Hjelpesløsheten når man ikke kommer seg på land men blir slått over ende gang på gang, men også seieren når man ikke gir seg og det går bedre neste gang. Det ble ikke så mye bading denne turen, men det var vi klar over på forhånd for stranden og bading, for oss, hører sammen med vennegjengen. Da er det gøy.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, DAG 8

 

 

 

Turene inn i gamlebyen har vært magisk. Vi vil nok huske han som solgte oss en drink og ei øl til 27 euro. Selv om vi nok betaler det i Norge, er prisnivået annerledes her. Men siden det er noe vi vil huske en stund, var det vel verd det.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 9

 

 

 

Vi husker også gatesangeren som sang Imagine av John Lennon mens vi hvilte på en benk ved en av inngangene til gamlebyen.

Herlig atmosfære her ved en av inngangene til gamlebyen

 

https://fb.watch/v/fZiIINkmG

Vi vil huske den lille familieeide restauranten, Oasis, som lå litt bortgjemt som en liten oase av god energi. 4 generasjoner sammen.

 

 

Vi bruker å ha “husdyr” når vi er på tur. På Mallorca var det maur på balkongen. Vi foret de helt til vaskedama kom med spray. I Torrevieja var det duer. I år har det vært katter. De har vi ikke klappet eller foret, men vi har tatt på oss vår fineste babysnakkstemme og koseprate med dem. Den rakkeren her hadde lurt seg på bordet i dag. Det har de ikke lov til men han klarte det usett.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 10

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 11. Hurra jeg vant.

 

 

Når vi var i Frankrike var det mye leven fra sirissene. Men hvor er de hen. Vi ser de ikke i trærne. Kan jeg ikke få se hvordan dere ser ut, sa jeg da i luften. Og plutselig satt det noen rett foran oss. Her er det også mye sirisser. Og vi kikket i trærne og så ingenting. Kan jeg ikke få se en av dere da, sa jeg. Og i går kveld hørte jeg et veldig til skrik og jeg skrek like høyt i det en siriss surret rundt meg og landet på rygg ved siden av meg. Jeg fikk forsiktig snudd den rundt og lurte på om den var død, men de er jo stille når det er mørkt og innimellom flyttet den litt på seg. Når vi gikk inn, overtok den stolen min og i dag tidlig hadde den funnet igjen kompisene sine og igjen hadde de party over oss.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 12

 

Vil vil huske de “rare” skyene som plutselig dukket opp og asken som dalte ned.
Brannen i Tyrkia. I dag ser vi ikke fjellene i Tyrkia for de er gjemt bak røyk. Vi hører det brenner i flere land. Libanon, Syria, også i Hellas og at mange av brannene er påsatt og det er så trist. Er det ikke nok med covid om ikke det skal ødelegges enda mer.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 13

 

Der har vært en helt magisk ferie. Flere har kommentert hvor lykkelig jeg ser ut på bildene og jeg er lykkelig og jeg er svært takknemlig for at lille meg , fra ei lita bygd, vokst opp uten annet enn bøkene å reise i, nå har helse og økonomi til å reise, både i bøker og i real life.
Nå gleder jeg meg veldig til å komme hjem til nye stabler med bøker. Bokblogg med augustbøkene ble forberedt før jeg dro og vil bli postet i kveld fra bilen.  En liten mjau som nok venter veldig og til å finne meg mat uten munnbind og hansker.

Nå drar vi, kjære gubben. Har du husket bind? Takk for turen og takk til alle dere som har fulgt oss.

Det har vært rørende med alle meldinger og kommentarer fra de som kjenner oss og de som ikke kjenner oss.

 

 

For de som liker skriveriene mine, kan jeg også røpe at jeg får en egen spalte i det nye nettmagasinet til Hverdagsnett.

Det kommer der et nytt magasin i morgen. Og tenk det er helt gratis og reklamefritt.

Anne Lise Johannesen gjør en fantastisk jobb med dette magasinet som kommer ut annenhver måned. Og tenk hun gjør det, kun fordi hun synes det er kjekt å ha noe å holde på med. Intervjuer, noveller, matoppskrifter, vinanbefaling, med mere.
Meld dere gjerne på så får dere beskjed når nytt magasin er tilgjengelig.

Jeg tror nytt nummer allerede er ute for abonnementer.

https://hverdagsnett.no/

 

 

Takk til reiseselskapet mitt, som bestandig venter tålmodig og som hjelper meg med alt jeg ber om.

 

Glad i deg. Gleder meg til neste tur. Men nå gleder vi oss mest til å komme hjem og til å møte barnebarna

 

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 13

 

Siste dag i paradis.

Jeg vet ikke hvilken farge det er i Paradis, men dette paradiset holder på å bli virusrødt.

De mørke skyene fra brannen i Tyrkia er borte, så de har nok fått kontroll på brannen så langt.

Det vi ser nå når det er kveld er at det øker på igjen, men fra en annen kant av landet.

 

Havet er rolig i dag men i dag blir det ikke bading. Vi vil en tur innom gamlebyen, snuse inn noen nye inntrykk og deretter spise lunsj hos Sissel og Stavros på Red restaurant, midt i byen. Stikker du innom Sissel med en norsk bok så får du et smil som kan smelte den mest gretne sjel i verden, det er jeg sikker på.

 

Hei, jeg gidder ikke se på dere, jeg må finne en plass å markere. Vi har ikke sett mange hunder, men de få vi har sett har gått løse. Men de enser ikke folk.

Mange steder graves det frem nye ruiner. De har nok en plan for mer restaurering.

 

 

Snuser litt her jeg, men det var ikke riktig plass og den riktige plassen var et tre litt lenger borte. Hver sine behov.

 

Hver gang jeg vandrer her glir jeg lett inn i en roman fra middelalderen.

 

Bøker som Havets katedral av Aldefonso Falcones eller Stormenes tid av Ken Follett.

Alle sanseinntrykk suges inn, lukter, smaker, syn og hørsel.

 

 

Jeg bytter ut alle de moderne menneskene med biskoper og nonner og handelsmenn med sine kjerrer og håndverkere og plutselig kommer det en av de finere som bæres på en stol, mens det springer en tjener ved siden av og vifter vedkommende for å avkjøle sin herskerinne.

 

Og noen ganger blir det litt krasj men litt glorete parasoller og strømledninger som henger og slenger.

 

 

 

Hvor mange butikker som finnes her i gamlebyen, ja jeg vet ikke om jeg kan telle så langt.

 

 

 

 

 

Denne restauranten hette den bortgjemte hagen og den var så bortgjemt at ingen hadde visst funnet den.

 

T-skjorte hvor gubben har sittet modell

 

Typisk gresk eller tyrkisk. Noen bord med karer på en liten kafé, som sitter og skravler, før de sykler hjem til kjerringa.

 

Sender noen varme tanker til Tyrkia og håper de får bukt med brannene.

 

 

Han triller is fra restaurant til restaurant.

 

Hurra. Da var vi her igjen. Litt vemodig, siste gang for denne gang.

 

Jeg måtte bare ha calamaris igjen. Tre ganger har jeg spist det her selv om de har en stor og omfattende meny så jeg hadde mye å velge i.

 

 

Og en strålende Sissel, så happy for å få noen nye bøker. Det blir stille om vinteren og da liker hun å lese.

Vi tok taxi ned til gamlebyen i dag. Jeg orket ikke gå ned, 36 grader. Og jeg sa fra at jeg ville ha taxi hjem. Men så mens vi venter på mat, sitter han supertreneren der og sier: Det er bare 600 m til Vetobar herfra.

Og dermed er det gjort, 600 m, jaja, det går vel det også. Etter mat og god drikke, stabler jeg meg på beina, instruerer knærne i hvordan de skal bevege seg og så luffer vi avgårde. Der ble jeg lurt igjen.

 

 

Denne hadde bare parkert foran oss på fortauet. Trafikken her er bare helt syk. Umulig å komme frem for noen i rullestol uten at de må ut i gaten.

 

Mye renovering. Jeg måtte holde fast i gubben så han ikke ble sugd inn.

 

Man må bestandig se ned, for plutselig er det et hull.

 

Det er innimellom vanskelig å tro på det øynene forteller en.

 

Det er mange cannabisbutikker her i byen, så enda godt det er en kirkebutikk også, for å veie opp litt.

 

 

 

Vi liker litt å betrakte omgivelsene og han eldre mannen der oppe, han vasker klær stort sett hver dag. I dag kom han ut med munnbind på. Vi funderte litt på den tangatruser som hang ytterst.

Henning Mankell fortalte at han brukte å betrakte mennesker og tjuvlytte til samtaler som inspirasjon til bøkene sine.

Skal tro hva han ville sagt om oss to.

 

Her er familie på tur, ungen sitter fremme uten belte, mor på lasteplanet.

 


Store dønninger i kveld.

 

Her ser vi at røyken  fra Tyrkia øker.

 

Symbolsk for ferien. Blå for det blå i det greske flagget, Ouzo, solbriller og i år, munnbind.

Har du husket å ta med deg bind har vært et gjentagende spørsmål.

 

 

Det går mot kveld, siste kveld.

 

 

Røyken fra Tyrkia øker dessverre.

 

Jeg må innrømme det kom et forferdelig hyl når denne sirissen valgte å komme skrikende og surret rundt meg her før den la seg til for å sove. Ja de har det så travelt med å holde et forferdelig leven om dagene at det er enda godt de trenger å hvile. (Hvis den ikke er død, men det finner vi ut i morgen)

 

Fruen hviler beina. Jegerflaska er tom. Gubben er bestandig med i bakgrunnen. Han er nå permittert i jobben som personlig trener, men han vil fortsatt være personlig tjener.

Vi sier god natt siste kveld på Rhodos.