Celebrity Equinox, dag 5…. Tror jeg. La Spezia

I dag var det vært en fantastisk dag.

For en vakker by.

Vi har vært her før.

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 11, La Spezia

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 7, La Spezia, Italia

Når vi skulle gå ut i dag, var det øvelse i tredje, i fulle kostymer.

Det får vi se nå klokka 22.00

 

 

på havet var det svømmetrening for barna.

Det ene barnet skrek noe gudsjammerlig etter mor.

Disse to overvåket havna, at ingen som ikke ville oppføre seg, var der.

Fin jobb å ligge slik å duppe.

Vi kjøpte billetter i havna til hoppe på/hoppe av turisttoget.

Det lureste vi har gjort. Anbefales varmt.

Det ble en fantastisk dag, rett og slett.

Orker du ikke husbilder, ligg langt unna, for i dag er det bilder av hus og hus og atter hus.

Hvorfor?

jo, fordi jeg elsker husfasadene her.

Jeg drømmer meg inn i historiene

Se d. Er det ikke fantastisk.

Hver en balkong, rommer for meg en historie, et eventyr.

 

Toget tok oss opp i høyden.

Det snirklet seg avgårde på smale veier, mens de spilte nydelige italienske sanger så vi hadde allsang.

Jeg måtte faktisk tørke en tåre, nesten, så fint var det.

Gjennom trange smug.

Se hvor fornøyd fruen er.

 

Bare det å se bildene om ingen, får meg til å stønne.

Beklager gubben, det er bare husene og atmosfæren.

Noe han ikke lar seg berøre av, mens jeg er i himmelen.

Åh sukk.

Hus etter hus. Sukk sukk

Det er helt vidunderlig.

 

Vidunderlig

Sjekk parkeringen.

Jeg kan ikje for det. Men jeg elsker det.

Jo da, noe flasser, noe forfaller, men det er bare så levende på et vis.

 

 

 

 

Her mangler bare en gammel dame med trillebagen sin, ute for å handle dagens nødvendigheter.

Mye renoveres i byen.

Parkering?

Små torg, nydelig beplantet.

 

Balkonger med klestørk.

Det er som om du ser inn i husene.

 

Og de vakre fasadene.

Jeg slipper bruke krefter på å gå.

Kan bare sitte og ta inn inntrykkene.

For meg er dette alt med ferie.

Lukter, inntrykk, opplevelser, smaker


Og alle dørene, kunne hatt 100 bilder.

Og så går vi av toget.

Et lite vannhull, fire bord ute.

En eldre mann som skriver bestillinger i boken sin, en liten, gammel kladdebok.

Han har ingen online reservation.

 

Fruen bestiller Aperol og er usedvanlig blid.

Gubben bestiller lokalt øl.

Utsikten klager vi ikke på.

Nøkkel til do. Fant ikke lysbryteren, men den var der.

Jeg tisset i mørket, gikk fint.

Rommet utenfor doen.

Og hvis jeg kan gjette, er det datter og barnebarn til eieren, som serverte oss.

 

Koselig og autentisk.

Vi rusler videre nedover gågata.

Ikke alt er autentisk italiensk.

Men det meste.

Det er sikkert ikke lov, men jeg måtte bare smugfotografere han.

 

 

Karusellen stengt,

Her stoppet vi og vendte nesen opp igjen, mot togstoppet.

Sist vi var her, gikk vi hit opp.

Det er ikke langt fra havnen.

Sa jeg at vi var i Italia?

Italiensk Madonna.

Sjekk husene i høydene bak.

Fint ja?

Hvem pynter, hvem pynter ikke


Love?

 

Jeg elsker disse vakre Italienske byene.

Kunne vandret rundt her i dagesvis.

 

Kanskje møter vi også Nordmenn.

Så klatrer vi på toget igjen, begynner å lengte hjem.

 

 

Italienske sko.

En fantastisk bok av Henning Mankell.

 

Og de scooterkjørerne lever livet farlig.

Der for han

Små oaser.

 

 

Tja. Ikke alle hus er like fine.

 

Se de stolene.

Appelsintrær.

 

 

Og vi nærmer oss havna.

 

 

 

Best å skjule det vesentlige.

Hun her tror ikke hun får kunder.

 

 

Og her lages pizza.

 

Fredelig i dag når alle er på land.

 

 

Celebrity Equinox, dag 4, La Spezia-Firenze, del 2

Vi bestilte tur/retur Firenze med hop on/hop of, gjennom app-en GetYourGuide.

En app jeg kan anbefale på det varmeste.

Vi har nå brukt den i Australia, Ungarn og Italia, alt fungerer supert.

Du bestiller online, betalingen går ut dagen før og kan betales før, refusjon ved avbestilling.

Glad var vi for at vi hadde buss, for aldri i verden om jeg kunne gått rundt i byen i denne varmen.

Egentlig ville jeg sett katedralen og broen, Ponte Vecchio, men vi orket ikke gå av bussen og traske dit ned.

Det er ca 2 timers busstur fra La Spezia til Firenze, beroende på hvor mye trafikk det er.

Du vet du er i Italia når du ser statuene.

Forrige gang jeg var i byen, så jeg statuen av David med flere og tenkte at nå skulle jeg ha mer tid, men jeg får ha det til gode.

Sightseeing i førti varmegrader er tøft, men litt får vi med oss.

Disse to stod ute i gaten og så ut som de ventet på skyss.

Jeg ville ikke stått der for det var mye trafikk av både biler og busser.

Jeg syntes dette var et spennende butikkvindu.

Er det en skomaker?

Så er vi på bussen og kan nyte turen.

Men mye trafikk og til tider mye risting og mye støy, ingen avslapping.

 

Men jeg spaserer jo rett inn i en italiensk roman.

Kirkegården.

Dette er nok en gammel en.

Når jeg ser italienske kirkegårder, tenker jeg på skrekkbildene fra Italia i begynnelsen når Coronaen kom.

Når det døde så mange at de ikke en gang fikk begravelse og sykehuskapasiteten var sprengt.

Jeg synes vi altfor lett glemmer hvor ille det var i starten, før viruset ble mildere.

Han der har stått der en stund.

 

Noen nye fasader er det, men ikke mange.

 

Er det et sykehus?

På den andre siden av elva Arno.

 

Vi suser rundt i gatene og får sett mye.

Og det var ikke enkelt for sykebiler og politi å komme frem.

En annen gang vil jeg ha tid til å vandre i gatene her, men ikke når det er så varmt.

 

Ved kirken her, var jeg forrige gang jeg var i Firenze.

Da hadde vi også altfor kort tid.

Dumt det skal være så langt hit fra cruisehavnen.

FIRENZE

 

 

Ikke rart det kommer folk fra hele verden for å se alle de gamle fasadene.

Ofte pusses jo husene opp inni, men fasaden beholdes.

Så kjører vi over en av bruene over Arno.

Som i eventyrskogen.

Vakkert synes jeg.

Vi går av bussen på platået over byen.

Her var jeg forrige gang også. Flott utsikt.

 

 

Der nede her broen jeg vil se, men kun har sett fra avstand.

 

 

Men jeg er like blid om det ikke ble denne gangen heller.

Tårnet midt i bildet er

Palazzo Vecchio.

Det var det jeg sprang etter sist jeg var her. Da fikk jeg tatt dette bildet.

Her regjerte Medicifamilien. Og historier fra det har jeg lest i bøkene til Marina Fiorata.

Fantastiske bøker fra Italia.

 

Fortsatt mye jeg vil se i Firenze.

Anbefaler også bøkene til Kristine T.G. Hardeberg.

Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Vi hopper på neste buss, den røde istedenfor den blå, men angrer for tror det ville tatt lenger tid, så vi byttet tilbake.

Stresset og sliten, men ikke behov for sykebil.

Skal jeg gå for dette huset? Nei, altfor mye å vaske.

 

Tilbake over elven og vi hopper av for godt.

Vi passerer en trattoria og tusler tilbake dit, sultne og slitne.

Ja, det siste er det bare jeg som blir.

Men øltørst er det bare gubben som blir.

Og restauranten er en opplevelse i seg selv.

 

Fantastisk.

Under bildet her, satt en eldre dame som smilte så pent.

Jeg funderer på om hun var stamgjest, kanskje i familie med de som driver restauranten, for hun skravlet mye med de når hun gikk.

Og hun sang høyt når de spilte italienske sanger.

Koselig. Blir en ekstra autentisk stemning av sånne opplevelser.

Forrett. Focaccia med olivenolje og litt salt. Nam.

Dette kaller man ekte italiensk pizza.

Og gamle bøker. Sukk

 

 

Og lampa ville garantert blitt forbudt i Norge.

Vi strevde oss tilbake til opphentingsplass og var der en time for tidlig.

Jeg spurte om haik med en annen celebrity buss.

Vi hadde jo ikke bestilt med celebrity.

Først sa de at det gikk dessverre ikke og sa det var noen benker lenger bort.

Vi tuslet oss dit men så kom de springende og sa vi kunne få sitte på.

De ville gi beskjed til guiden.

Om den kom frem, ja det vet vi ikke men lykkelig var vi når vi slapp å vente en time.

Vi fikk dusjet og kom oss opp til middag og et glass sprudlende gikk rett i fletta hos fruen.

Hun oppdaget at hun hadde brukt begge knivene til hovedrettene til å smøre på brød, mens kniven til brødet, var gullende ren.

Sånn kan det gå når man er lykkelig men sliten tilbake ombord.

 

 

Og etter middag, en aperol på dekk….. eller var det to?

 

Utsikten fra skipet til Carrera marmoren.

Så ble det litt allsang.

Da var det best å roe seg ned med litt beroligende te for å sove godt.

Klar for ny dag i La Spezia

 

Celebrity Equinox, dag 4, La Spezia-Firenze, del 1

Jeg synes Italia er fantastisk.

Å kjøre gjennom Toscana og områdene rundt, er bare nydelig.

Bildene kommer litt hulter til bulter, for jeg slet med opplastningen i går kveld.

Det får vi tåle.

Toscana er buktende åser med drueranker.

 

Det er små byer oppe i høydene.

Mange små gårdshus, som var forfalne og forlatt, midt i åkrene.

Kanskje var det småskalaproduksjon som er overtatt av store?

Tujaproduksjon.

Planter på rekke og rad, i potter.


Lettvint med salg når de står i pottene og ikke i jord.

Skal det være en tuja eller to?

 

Eller en krukke?

 

Den som hadde et hus her. Sukk, rene skjære idyllen.

Denne lille byen ligger ved en innsjø.

 

 

 

Fint ja?

Husene er ikke som hjemme.

Kanskje vi skulle kjøpe dette?

 

Eller ett av de oppe i bakkene her?

Nå venter de på regn så det kan fylles opp.

 

Vi ligger i La Spezia.

Ikke langt unna Pisa og Carrera.

Carrera er kjent for sin marmor, brukt blant annet på operahuset i Oslo, tror jeg.

 

Disse fjellene ligger i en rekke bak de buktende åsene.

Ganske spesielt.

Utallige bedrifter som jobber med marmor her i området.

De er spesielle disse hvite fjellene.

Her ser dere de små byene oppe i fjellene.

Her hadde jeg sola imot, så det blir ikke så tydelig.

Rart de bosetter seg oppå toppene sånn.

Kanskje var de tryggere der?

Husene klorer seg fast, tett i tett.

 

 

Noen må jobbe. Her ble det dyrket paprika, tror jeg.

Var ihvertfall noen røde og gule grønnsaker.

 

 

Jeg overlater gårdsarbeidet til andre.

Mer fra Firenze, La Spezia og Toscana kommer senere.

Har ikke tid til mer.

Vi skal ut og kjøre minitog i La Spezia.

 

 

Celebrity Equinox, dag 3, La Spezia


Skal det være et lite kakestykke?

Kun til utstilling. Jeg er ikke noe glad i kaker ombord, blir for søte.

 

 

Lugaren vår.

Lunsj i går, wow, det ser lekkert ut.

Plukket med meg noen jeg ikke har smakt.

Måtte Google. Stjernefrukt.

Var litt surt og ikke så mye smak.

En aprikos og en liten sitrusfrukt som var umulig å skrelle og sur som sitron.

Deretter middagshvil for meg.

Jeg måtte hente meg inn igjen etter to netter med dårlig søvn.

I natt har jeg sovet godt.

En coffee Aspen for meg og Irish til gubben, før middag.

Var nesten det eneste jeg drakk av alkohol i går.

Drakk bare vann, stort sett for at kroppen skulle få fred.

Alkohol er ikke bra for en sliten kropp.

Det ser de godt de som har klokker som måler energinivå.

De henter seg ikke inn igjen når de har drukket mye.

 

 

Det er lite fornyelse når det gjelder menyer, hverken på drinker eller rettene.

 

 

 

Forrett. Tartar av laks har jeg spist mange ganger.

Vi tar jo innimellom to cruise etterhverandre og da kommer menyene i reprise.

 

T-bone lam. For mye mat til meg, gubben fikk arve både potet og kjøtt.

Filodeig tulipan med sitronkrem har jeg også spist flere ganger.

Jeg er nok blitt bortskjemt.

Dekk 3, foajéen.

Du kan sitte i 4. og 5. og se ned hit.

I 5. er kaffebaren, der trives vi godt.

 

Etter middag, var det teater. Fint tak.

Showet i kveld het Life.

 

 

Etter middag var det silent disco for gubben, men vi hørte bare på en halv time.

Ville ha det rolig siden vi skal på ni timers tur i dag.

Utsikten fra balkongen i dag.

La SPEZIA.

Her skal vi ligge til i morgen kveld.

Det er dette som er noe av det kjekke med cruise. Ny utsikt hver morgen.

Vi bor på dekk 8 denne gang.

For morgenjoggere står det vaskekluter klart hvis de blir svett og varm.

Frokost må vi ha.

Det er ikke samme fantastiske utvalget av brød her, som det var på Edge.

Vi merker godt at Equinox ikke er av de største og nyeste skipene.

Det var også overbefolket under lunsjen i går når det var sjødag.

Vi kunne valgt å gå i restauranten, men det var engelsk lunsj og gubben ville ha fish & chips.

Utsikten ved frokosten.

Vi må ha shuttlebuss ut av havnen. Den er gratis.

De vil ikke ha tusenvis av mennesker vandrende i havneområdet.

Der legger Azura til foran oss.

Det er busser så langt øye kan se.

Mange utflukter går herfra. Til Firenze, Pisa, Cinque Terre og mer.

Vi skal ha skyttelbusser.

Azura er stor. Har ikke den vært på Åndalsnes, skal tro.

 

 

 

Han der står stødig, forbereder seg sikkert på å stå hele dagen.

 

Herr og fru cruisegal, klar for tur til Firenze hvor vi skal hoppe på og hoppe av.

Celebrity Equinox, dag 2, sjødag


Vi har pakket ut og biblioteket er klart.

Vi forlot Barcelona sa 30 min etter skjema.

 

Hva med et slott i skråningen?

Nei, vil ikke ha utsikt til containerhavna.

Det er mye gods som sendes.

Og havna var stor, kjempestor, ikke noe annet å se under utseiling.

Endelig er vi utenfor havneporten.

Vi har select dinner. Det vil si at vi spiser når vi vil.

Vi kan ha fast bord til fast tid, da slipper vi kø og kan gå rett inn.

Nå kan det hende vi må vente litt,  hvis mange spiser, men som regel spiser vi tidlig, ca 18.00 og da er det ikke kø.

 

Jeg elsker forretter, fordi jeg synes de er spennende.

Escargots har alltid vært på menyen og de er dritgode,  men gubben nekter å smake.

Det er så innmari godt å duppe brødet i den sausen.

 

Fetaost og rødbeter, spiste jeg på Edge også.

Jeg synes de er dårlig på å fornye rettene ombord.

Det går i de samme menyene på alle skip.

Aged prime rib. Mør biff.

Crema catalana.

Jeg greide ikke å spise opp hverken biff eller dessert. Gubben fikk arve litt av biffen min, likevel ble det igjen.

Men jeg må smake på de forrettene selv om det betyr at jeg ikke greier å spise opp alt.

 

Etter middag gikk vi på dekk.

Der var det kino uten tilskuere.

Det var deilig å sitte litt ute,

Det ble en drink her også.

Det ble både for mye mat og for mye drikke i går.

Ja, ikke beruset, men altfor mett og fullstappet av sukker og syrer, så det ble umulig å sove.

Vi gikk nemlig inn og der ble det en kaffedrikk pluss mango iste. Den siste var veldig forfriskende og god.

 

Så var vi på show. Rock on.

Live musikk, veldig bra.

 

 

 

Det var fredeligere ute i dag, enn når vi kom i går.

Når 3000 kommer ombord og skal ha mat samtidig, da blir det litt hektisk.

Nå har det rote seg.

De aller fleste spiser jo inne. Vi liker å spise ute, i skyggen.

Gubben fikk med seg soloppgangen. Jeg sov til 8, for det ble enda en frustrerende natt på meg.

All mat og drikke, pluss hoste og tetthet og for ikke snakke om dospringing.

Så det blir en lang middagshvil etter lunsj i dag. Garantert.

 

Frokosten ble enkel, for jeg skulle jo på sushikurs.

Egg Benedict, med røykalaks og litt yoghurt.

Klar for sushikurs.

Her måtte vi fylle ut masse skjemaer om hoste og corona og spysyke og håndvask.

 

Jeg spurte om jeg kunne ta bilder, for vi måtte ta på hansker også.

Men vi skulle spise vår egen mat, så vi gjorde som vi ville.

Typisk amerikansk, må skrive under på alt, så de forsikrer seg om at de ikke får noe rettssak mot seg.

 

Så så vi at han lagde to sushiruller.

 

En med tempurareke. En med laks.

Det eneste vi ble vist var hvordan scampien ble brettet og dippet, før steking og hvordan de rullet.

Det finnes dusinvis av videoer på YouTube, hvis man vil se det.

Så rullet vi selv.

Tror det var noe laks som var most, så diffust ut.

Så kom de med kniv og delte den.

De turde nok ikke slippe oss løs med kvasse kniver.

 

Så spiste vi vår egen rull, pluss at vi fikk servert en halv med scampi.

Tja, jeg hadde nok forventet mye mye mer.

Men de fleste hadde aldri prøvd å lage sushi og visste så godt som ingenting om det, så vi får håpe de lærte mer enn meg.

Jeg lærte at det sikkert er bedre å duppe fingrene i olje når jeg tar risen utover, istedenfor vann som jeg har brukt.

Men litt gøy var det jo.

Vi skal bestille sushi en av dagene.

Resten av dagen skal det slappes av.

I dag

 

 

Celebrity Equinox, aug 24, Dag 1, Barcelona

Vi tok med frokost denne gang.

Ble rabatt når vi etterbestilte, så da vet vi det.

Noen tok en liten bit blåmuggost på knekkebrødet sitt.

Vi lettet 7 min før vi skulle og landet 20 min før.

Innsjekk går som smurt.

Legger på passet mitt, klikker fortsett og 2 kolli bagasje og lappene spys ut.

Trenger ikke gubbens pass. Kan ta med meg hvilken mann jeg vil.

Vi fikk beskjed om mye trafikk.

Det var laaaaaaaaange køer, men andre veien.

Vi fikk beskjed om at politiet sjekket alle biler på jakt etter en politiker.

 


Vi nærmer oss byen.

Vi ble ikke forsinket. Det gikk fort og greit.

Den store rundkjøringa ved inngangsporten til La Rambla.

 

 

Kirkegården.

 

Her leier du en “hylle” i fjellet.

Neste gang vi ligger i havn i Barcelona skal jeg ta gondolen.

 

Der er hun.

Hun er liten i forhold til andre skip som ligger i havna. Ca 3000 passasjerer

Norwegian Viva, stor og flott.

 

 

Nå er vi der.

Greit å være erfaren og kunne rutiner ved innsjekk.

Bagasjen tar vi ikke selv, den blir bragt til lugaren.

 

Vi har sjekket inn online.

Vi har en qrkode de scanner, de scanner pass, spør om vi har coronasymptomer og vi er innsjekket.

Kjære vene, før var det en laaaaang prosedyre, nå tar det 3-4 minutt.

 

Herr og fru gleder seg, tror det er cruice nummer 25.

 

Men.. vi surret litt i dag, frem og tilbake.

Vi fikk sett sikkerhetvideoen på telefon, meldt oss på muster stadion.

Man må melde seg på livbåt stasjonen og få krysset av at vi vet hvor det er.

Vi har spist lunsj,

Jeg surret rundt, skulle egentlig ha indisk, tenkte jeg, men ingenting var der jeg var vant til at det var og plutselig var fat fylt med hummer og kanari. Så dessverre ikke alt ble spist, beklager det.

Så bestilte vi en drink og tuslet opp på balkongen.

Tenk at de første cruisene hadde vi ikke balkong og savnet det ikke.

Nå reiser vi ikke uten.

Mye av kosen og avslappingen er å sitte på balkongen, både i havn og til sjøs.

Bloggeren blogger og gubben jobber.

Her på jakt etter flere kontakter.

Kun 1 vanlig kontakt.

På de nye skipene er det usb, det er det ikke her.

Vi får lade på skift.

Før hadde vi ikke bruk for internett, nå oppgraderer vi til raskere.

Og stakkaren pakker ut.

Det skjedde aldri før i tiden, da var det min jobb.

Men nå skal jeg avslutte skrivingen og hjelpe han.

Det er dette som er cruise.

Pakke ut og så bli fraktet fra by til by, uten å løfte en finger.

Hovedmålet mitt på denne turen er å ikke stresse, bare nyte.

Om en time er vi på bøljan blå og det blir vi i hele morgen.

10.30 i morgen skal jeg på sushikurs.

Gubben gleder seg til silence disco

 

Show skal vi på i kveld etter middag.

 

.Det er litt å velge mellom av aktiviteter så vi skal nok ikke kjede oss.

I dag

 

Jeg tror dere er gal, sa hun…..tror jeg

Hæ?Skal dere bort igjen.

Jeg tror dere er gal.

Dere har jo akkurat kommet hjem og så må jeg ha noen å passe meg igjen.

Ja, tror det var noe sånt hun sa.

 

Men vi vinker huset farvel, trygg på at både hus og pus er passet på.

 

Farvel fjellene igjen.

Det er ikke Trolltinder dit vi skal, hverken på den franske eller italienske riviera.

Vi avleverer et stk student i Hamar, før vi booker inn hos venner for middag.

Kjempekoselig. Vi har ikke sett hverandre på flere år, men gode vennskap varer.

Og for en oppdeknimg.

Hjemmelagde paier med salat og brød.

Det vil jeg lage også.

Sikkert godt med fisk blant annet.

Jeg har jo fryseren full.

Og til dessert ble gubben sendt på slang i hagen.

Bringebær, blåbær og rips og stikkelsbær.

 

Med is og brownies.

Er jo bedre mat her enn på cruise, så vi må nok booke oss inn her oftere.

Når ungene var små, var vi alltid på besøk om sommeren.

Men jeg er rastløs og litt sliten og vi må komme oss på hotellet.

Jeg har på meg reisekjolen. Den har jeg alltid ved avreise for den er så deilig å ha på.

Vi vinker til vikingskipet for denne gang.

Nå er vi vel installert på hotellrommet.

Superiorrom fikk vi også fordi vi bor her så ofte. Radosson Red, på flyplassen.

Tenk at jeg skulle få anledning til å reise så mye.

Nå har vi booket en liten svipptur til Trondheim også.

Betalte med poeng.

Vi har Strawberrykort.

Når jeg bestiller reiser, betaler jeg med det kortet og sparer opp poeng vi kan bo for i Norge.

To bokmøter blir det i høst, for det klaffet pinadø med Osterøy.

Fantastisk. Det blir en travel høst.

Vi reiser så lenge helsa tillater det.

Snakk om glede…og takknemlighet.

I dag

Ungarn, farvel, vi drar hjem


Så drar vi hjem fra Ungarn.

Vi har hatt det veldig fint.

“Hotellet” vi har bodd på har hatt veldig god service.

God mat, egen sjåfør, gode senger, hyggelige ansatte.

Vi har ingenting å klage på og kommer gjerne tilbake.

I dag hadde vi privatsjåfør til butikken så dronningen fikk shoppet.

Karene tok seg en tur opp i utkikkstårnet for å ta noen bilder til meg.

 

Jeg tror elven heter Tisza (Tissa)

 

Kanskje skulle jeg kjøpt meg et slikt flott hus.

Pasta. Bare fordi det er gøy med andre typer. Suppepasta.bittesmå.

Salatost med fylte grønnsaker og spekepølse.

Og ikke å forglemme aperol som jeg har begynt å like godt.

 

 

 

Limosinen med privatsjåfør og godseier, kjører oss til flyplassen.

Bedre service får du ikke.

 

4 storker var det i dette redet.

 

Vi kom på flyplassen og hadde litt innsjekkutfordring.

Vi fant nemlig ikke selvinnsjekk enda godseieren hadde forklart hvor det var.

Men tålmodig forklarte hun enda en gang og i det vi entrer et rom bak den store lystavle, kommer de trillende med denne.

På riktig vei til riktig tid, men vips forsvant den igjen.

Men endelig var det en som prøvde å hjelpe.

Vi hadde forstått at det var lurt å sjekke inn først på telefonen.

Vi er jo av gamlesorten som liker papir men nå brøt vi oss løs.

På skjermen dukket Norwegian opp og vi fikk hjelp og fikk fra oss koffertene.

Og tro ikke at det var bare oss gamle.

En hel gjeng norsk flott idrettsungdom stod i kø.

Vi tok oss tid til å gå tilbake og vise dem hvordan de skulle få sjekket inn.

Dagens gode gjerning, sparte de for en time i kø.

Så nå venter vi på gate.

Vi kjører alkoholfritt i dag siden bilen venter på Gardermoen.

Vi skal kjøre hjem i natt.

Vi fikk tilbud om å komme til Halden, men akkurat nå vil vi hjem.

I dag

 

 

Ungarn, dag 10, Tiszakécske

Det er late dager her for meg.

Jeg har snytt, hostet og lest bøker.

I morgen drar vi hjem.

Da håper jeg slimhinnene mine går ut i ferie, for de har jobbet hardt,  siden jeg kom til Ungarn.

 

Denne lille krabaten har det mer travelt.

Den iler avgårde.

Karene har begynt med et prosjekt
Tak over bassenget.

Godseieren lager suppe til oss.

Men så kommer regnbygene.

Det bøtter ned.

Plantene blir nok glade.

På få minutt fylles taket.

Her må det tømmes.

Suppepasta. Det skal jeg kjøpe med hjem.

Godseierens grønnsakssuppe smaker fortreffelig.

Jeg har lest ut denne.

Lisa Ridzén, Tranene flyr mot sør

Denne har jeg også lest.

Også en nydelig bok og omtale kommer.

Nå skal jeg begynne på denne.

Prosjekt ferdig. Nå mangler det presenning.

 

Så avslutter vi kvelden på restaurant.

Jeg bestilte bakt camembert med eplekroketter.

For en diger porsjon. Kunne jo ikke spise opp alt. Men det var godt.

 

Koselig restaurant og god mat.

Denne restauranten stenger om vinteren og de åpner en mindre en, i sentrum.

Det ligger nemlig dusinvis med bungalower i dette området.

Folk fra Budapest som har sommerhus.

Disse husene er ikke så store og finnes i alle farger og fasonger.

 

 


Nå er det en aperol som kveldsavslutning for meg.

I kveld blir det tidlig i seng.

Nok en fin dag.

I dag

 

Ungarn, dag 9, Kecskemēt

I går dro vi ut på tur.

Godseieren hadde ærender.

 

Vi kjørte til Kecskemēt

 

Først skulle godseieren ha en koketopp.

Vi drar til Electronics.

Der hadde de litt av et utvalg.

Sjekk barbermaskiner.

Prisene er ikke mye forskjellig fra i Norge.

Så dro vi på Jysk og det er jo også som å være i Norge, samme varer.

Det var på ettermiddagen og vi var sultne.

Da måtte vi på leting etter mat.

Jeg kunne ruslet her i byen i timesvis for her var det mye å se.

Men det var ettermiddag og selv om eventyreren i meg ville utforske, ville kroppen hjem og hvile.

Men da er det fint å få med seg litt for litt er mye mer enn ingenting.

 

Bare synet av de nydelige trærne, de er så fine. Kunstverk.

 

Røttene sprenger opp fortauene.

Og lyset som skinner gjennom kommer ikke til sin rett på bildet.

Det er så vakkert et lys, skinnende lys blått.

Det er 5 kirker her i bykjernen.

Sjekk rådhuset.

Himmel og hav. Jeg tenker på den brune, kjedelig bygningen vi har hjemme.

Men noe slikt som dette, kan man jo ikke bygge i dag.

 

Kirka er bygd på ruinene av et kloster.

Noe av ruinene er der enda.

Wow

Svært vakkert beplantet er det også.

Det var bare så innmari fint der.

Der ser vi enda en kirke.

 

 

Vi gjør det enkelt.

Kyllingburger og stekte poteter.

 

Godseiergemalen anbefaler oss en tur på toilettet, for på vrien dit, ser vi gårdsplassen til rådhuset.

Sjekk den døra. Pris? Hvis du skulle kjøpt den i dag.

Etter dotur, måtte vi fylle på.

Hmmmm, hva er det der?

Nakne barn? Ja, det hadde neppe gått bra i dag.

 

 

 

Jeg får spørsmål om jeg vil rusle i gågata og svarer ja, nei, vet ikke.

Egentlig vil jeg, men samtidig vil kroppen inn i bilen.

Så vi rusler tilbake.

Håper jeg kommer tilbake hit en gang i fremtiden.

Hvis vi oppfører oss fint, litt usikker på om jeg får til det, så får vi kanskje komme tilbake.

 

Sjåføren kjører en liten runde så vi får sett litt mer.

Dette er en veldig fin by.

Skulle nesten trodd det var et dukkehus.

Det er mange fine hus, men jeg får ikke fanget dem i kameralinsen.

Men i et lyskryss oppdager jeg han som tørker slipset sitt på balkongen 😂😂

Det er sikkert et merke til noen så de skal finne rett leilighet, utleie kanskje.

Så er vi på vei hjem etter en fin tur.

Vi er på bondelandet. Mais, korn og solsikker

Trærne er plantet i rekker.

Et slikt lite hus ville vært fint det.

Mange som bor i byen, har slike små hus der de bor om sommeren.

Nesten som et kolonihagehus.

En fin tur ble det.

I dag