Jeg lurte på om jeg skulle ta med meg kokken hjem.

Da kunne jeg hatt party.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Men tror det ville blitt kjedelig for her er det samme menyene i årevis.

Vi var på vår første offisersparty i går, på dette cruiset.

Der er det gratis drinker og presentasjon av offiserer.

Men vi har jo drikkepakke, så det bryr oss ikke stort.

Så gikk vi for å spise sushi.

Det er en spesiealrestaurant. På sushi betaler du det du spiser.

Det var kjempegodt. Godt med litt annen mat enn det vanlige.

Deretter var det teater. Et fantastisk show som heter Topper.

]https://www.youtube.com/watch?v=RjASqgDy8Yo

Så var det kongen av Silent disco.

Vi ble lurt av App-en. Den sa at discoen var i 14. og vi satt tålmodig der og ventet, men den skulle være i 3.

Heldigvis fikk vi plass i 5. bedre enn å sitte midt i den dansende og syngende gjengen.

Når vi våknet i dag, hadde vi kommet til Napoli.

Her skulle vi på parmaskinkejakt.

Når jeg googlet hvor kjøpe Parma skinke i Napoli, fikk jeg opp min egen blogg.

SOUVENIRER KAN VÆRE SÅ MANGT

Først frokost, deretter avslapping på balkongen.

En travel havn, Napolibukten.

Her legger er lasteskip med drivstoff til ved siden av skipet, for å tanke.

Gubben liker å følge med.

Der er den på plass.

Hver dag har de hatt en kake eller kanelsnurrer elle noe sånt, til frokost, kaffekake i dag. I tillegg til all verdens pannekaker og muffins i alle variasjoner.

Vannbakkels en annen dag.

Oasis of the seas ligger ved siden av oss i dag. Den er svær.

Vi har ikke reist med noen av skipene i denne klassen enda.

I dag var det den store vedlikeholdsdagen.

De var i sving overalt. Rekkverk skal lakkes.

Også nederst.

Det pusses og gnis og passes på.

Mange mann i arbeid.

Og inne ble alle blanke vindusflater pusset.

Men vi skulle på skinkejakt.

Det ble en fantastisk opplevelse. Mer som et eventyr.

Et berg av noe som ser ut som gamle klær, men vi sjekket ikke.

Napoli er en støyete og travel by.

Særlig gata ved havna. Nå har de heldigvis lyskryss, før var det nesten med livet som innsats at man krysset gata.

r

Vi fant oss raskt et vannhull og fruen prøver Limoncello spritz, men bedre den med aperol.

Så er det dorunde, så man får sjekket omgivelsene.

Dette er vel ganske typisk italiensk.

Når det gjelder toalettbesøk er cruise fantastisk. Nytt og flott og gullende rent. Jeg er ikke glad i slik doer som dette og forstår ikke at de ikke bytter dem ut, når det finnes bedre i handelen.

Pizzaovn har de.

Vi tusler oss videre. 1,1 km til butikken.

Lite spennende å se.Men busy busy.

Skal tro om vi finner gamlebyen. Der har vi aldri vært. Kun i den store shoppingågaten.

Jeg tror det var den samme butikken jeg var på forrige gang.

Det var så gøy, for de andre kvinnelige, italienske fruene hjalp meg. De ordnet kølapp til meg og viste meg vei og forklarte til ekspeditøren at nå var det min tur.

Jeg bestilte 2 kg Parma, vakuumpakket, men han pakket bare en kg og det var så lang kø, så jeg spurte ikke etter mer.

Men jeg gremmer meg litt at jeg ikke kjøpte mer. Men fikk grabbet med meg litt forskjellig andre pølser.

Mennnn. Skulle hatt mer. 1 kg er jo ikke noe. Fant noen biter parmesan også.

Deretter fant vi gamlebyen. Det var rett opp gata. Helledussan så gøy. Gjett om jeg skal hit neste gang jeg er i Napoli.

Her er den store handlegaten. Folksomt ja.

Men sjekk her. Dette er gøy det.

Her bor tydeligvis en fotballfan.

Øynene mine gikk i kryss og jeg sukket og stønnet. Dette var gøy. Vet ikke hvorfor, men føltes bedre her enn i Marseille.

Så fant vi et vidunderlig vannhull, med et forfriskende morsomt vertskap.

Det var tydelig rivalisering om kundene her for de kjeftet og smelte litt.

Samme dukene som på den første vi besøkte.

Moro at de sang.

Fruen har fått aperol spritz og han i grønt så ut til å være sjefen. Han sang.

Skulle gjerne sittet der en stund, spist en pizza, sett på folkelivet.

Men jeg blir sliten og må passe meg litt, så det er nok på tide å vende snuten hjem.

Litt andre butikkvindu enn hjemme.

Farvel gamlebyen i Napoli. Vi kommer nok tilbake.

Med en sekk full av ost og spekepølse og skinke, tusler vi hjem….. uten sitroner.

Hva er egentlig dette?

Det er bare 10-15 min å gå fra båten opp til gamlebyen.

Nede igjen ved klesberget.

Ombord er det italiensk som tema til lunsj.

Skulle vel spist tapas, men det ble kylling i hoidinsaus med ris til.

Fin utsikt fra spisesalen. Det er på 14. dekk så man får jo panoramautsikt.

Vi spiser ute, både frokost og lunsj.

Mange er i land så her er god plass.

Ikke helt farvel Italia siden vi skal til Roma i morgen.

Eller mer korrekt, Civitavecchia, havnebyen til Roma.

Der får vi mange timers venting, lander ved midnatt, forhåpentligvis og kjører så 5,5 time hjem.

Da skal fruen vel fornøyd, hjem og hvile en sliten kropp.

Turen over for denne gang.

I dag er vi  i Marseille.

Marseille, Provence

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Marseille

Vi var her en snartur for noen år siden og jeg ville se mer.

Utsikten fra balkongen var til en diger containerhavn.

Men vi ser at vi er i Marseille.

Vi har meldt oss på en utflukt, der vi skal gå i byen og jeg har gruet meg litt.

Vært redd det ville bli for tøft for meg i varmen, men noen har forbarmet seg over meg, og lagt en dis foran solen.

Vi kjører 16-20 min, før vi er ute av havnen.

Jeg er litt skuffet første del av utflukten.

En skitten og travel by, ikke slik jeg husket den.

Det meste er gråbeige og kjedelig.

Nytt og gammelt om hverandre.

Har nok noe med at en del ble bombet under krigen og derfor gjenoppbygd.

I mange land, bygger de det opp igjen til det originale, men ikke her.

Vi trasker avgårde og jeg tenker huttetu.

Hun her hadde ikke lyst til å stoppe for rødt lys.

Men noen lyspunkter er det.

Men ikke slik jeg husket det, når jeg ønsket meg tilbake.

Oppe ved Borgen der, var vi sist gang.

Det koster nok ikke lite å ha båtplass her.

Allerede her ser vi grafitti.

Det er flere båtslipper langs brygga her.

Hvorfor skal kunst være så merkelig?

Veldig skittent overalt og mye er shabby.

Ikke så veldig lekkert.

Det er grafitti overalt.

Guiden, som snakket gebrokkent franskengelsk og veldig vanskelig å forstå, sa at det var en bydel de tillot grafitti.

Det tror jeg ikke på. Jeg tror heller at de ikke bruker ressurser på å fjerne det, så det har spredt seg over hele byen.

Pikeskole.

Er ikke alt som er like fint.

Her har de brukt det bevisst og kanskje for å slippe at andre maler ned veggene.

Etterhvert ble det mange morsomme bilder fra gamlebyen, men fortsatt roper det etter renovering og vask.

På tide med ny dør?

Guiden vår. Beklager ikke noe tips i dag.

Tror ikke jeg ville bodd her.

Noen prøver å gjøre det koselig.

Doen var heller ikke noe hyggelig sted.

Tror det var 4 stk som var stengt av 9.

Pus vasker halen sin.

Her tror jeg noen har satt ut bøker, brukte ?

Det kan se ut som om man må ha grafitti rundt butikken din for ikke å bli nedmalt.

Tøft dette.

Katedralen var flott.

Tenk hva de brukte av penger på slike praktbygg før i tiden mens resten av innbyggerne sultet.

Men flott er det.

Vi forlater katedralen, på vei til sjokoladesmaking.

Typisk for sånne utflukter. De er dyre og i tillegg skal man innom noen som selger noe.

Dette var en flopp. Vi smakte på noen sjokoladebiter der de har brukt olivenolje istedenfor smør.

Jeg skjønner ikke at dette er en lønnsom bedrift. Noen få dyre varer. 6 euro for en is. 35 for 1 liter olivenolje,

Nå er jeg glad jeg har klart å gå hele tiden. Jeg har lurt meg til å sitte på kanter og benker der det har vært mulighet for det.

De nye byggene var heller ikke noe fine. Ikke slik som i Brisbane. Der var de fantastisk.

Hva disse symboliserer, vet jeg heller ikke.

Det har vært en litt morsom tur, men ikke av de beste.

Etter La Spezia og Santa Margeritha, ble Frankrikes nest største by, en trist opplevelse.

Vi har i løpet av natten flyttet oss fra den italienske riviera til den franske, uten at vi har kjent en eneste bevegelse i skipet.

Frokost i dag ble poched egg, noe jeg aldri har prøvd å lage selv.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Utsikten er helt ok.

Der borte ligger Nice.

Gubben fikk siste rest av cognacflaska i går og var henrykt over at de hentet en ny.

Den eneste cognacdrikkeren ombord.

Og jeg tror jeg er den eneste jägermeisterdrikkeren. Damen i restauranten ante ikke hva jeg snakket om.

Men nå vet hun. En liten en etter middag liker magen.

Så en cappuccino. Levering av nye kaker og smørbrød til kaffebaren.

Erstatter de store midnattsbuffetene vi hadde i gamle dager.

Vi har ikke bruk for prioritertkortet vårt, for det er ingen kø på tenderen og vi er i land.

Villefranche er fin, men La Spezia og Santa Margeritha, var en klasse over.

Et lite område i bykjernen med gammel bebyggelse.

Gågate over havnen.

Han her har vasket klær.

Trange smug. Trenger ikke tenke på brøytebil om vinteren her.

Kunstgallerier.

Vesker.

Koselig. Vi har ikke sånt i Norge der vinter herjer halve året.

Og vi ville klagd til huseieren over denne inngangen.

Og ingen stor balkong der jeg kan kose meg med å lese.

Øynene går nesten i kryss hos meg. Tror gubben får meg seg en tiendedel.

Vi finner noen trapper ned til sjøen.

Men å finne restaurant, ja det krevde flere forsøk.

Mange hadde ikke åpnet. Åpner 11.30~12.00, sa de.

Det andre svaret var at du må spise, ikke bare drikke.

Og noen plasser var det ikke nok skygge for en nordboer.

Men så fant fruen den perfekte plass.

Her kommer bakeren med dagens leveranser.

Bussen passerer.

I tillegg en gammel dame som tutet i ett.

Bakeren.

Ikke ille pris her i verste turistgryta. 7,50 for en halvliter.

Skygge med utsikt. Rett og slett fantastisk. Og et yrende folkeliv.

Men etter forfriskning, lengter vi hjem.

Lokale fiskere.

Disse hadde litt problemer med å komme seg ut fra havnen.

På havna igjen. Vi haiker hjem.

Gubben på vei ombord.

Turist med kartet i baklomma.

Ombord på tranferbåten.

Det er jo en liten sighseing i seg selv.

Farvel Villefranche igjen.

Wow, det var en stor yacht.

Det var ikke mange av de her nå.

Denne hadde med flytebrygge med solstoler.

En slik båt er ikke på ønskelisten min.

Ser ut som bulldosere de nyere båtene.

Hjem.

Her oppe bor vi. Lugar 8150, fremme.

Da er vi ombord.

Utsikt har vi fortsatt til Nice.

Lever sunt. Ja for mynte og lime, er vel sunt?

Jeg har ikke hatt tid å lese, bloggingen har tatt mye tid.

Skal begynne på Strömberg, for hun kommer til Osterøy krimfestival i september.

Nå er det lunsjtid og nå tar jeg fri fra skriving resten av dagen.

Tror jeg.

Det ble tapas igjen i dag. Nam. Glad jeg har oppdaget det.

Salami, kyllingpate, svinepate, artisjokk, oliven, soltørket tomat, paprika eller noe sånt.  diverse ost, druer, flatbrød, brødsticks.

MasterChef croquembouche. Jeg smakte ikke.

Gubben ble litt bekymret fordi det hadde minket så mye på Hennesyen hans.

Er det noen andre ? Hmmmm?

Vi har brukt denne “håndsåpen” ved håndvasken hele cruiset vi. Funket bra.

Han lugarrenholderen må da vel ha lurt på om vi ikke vasket oss. Så nå pakket jeg opp såpen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Fra rocken i går.

Det blir rockeshow i kveld også hvis jeg får overtalt gubben.

Det er nemlig silent disco også.

Vær obs på at dere finner bloggen på http://Lillasjel.blogg.no hvis fb fjerner den.

Etter å ha lesket oss med øl og Aperol, gikk vi en liten runde til.

Dette er en by jeg gjerne kunne blitt to uker.

Det er så mange sanseinntrykk.

Overalt er det fint beplantet og dekorert.

Fersk frukt og grønnsaker.

Og alle de fine vindusutstillingene.

Fint ja?

Og de shoppingglade kan bli helt koko her.

Til og med jeg som aldri shopper, blir fristet.

Her er det visst sport på skjerm.

Sykling?

Se denne sykkelen.

Og så var det meg og dører da.

Koselig. Hadde det bare vært noen grader kaldere. 33 grader i dag.

Her det tydeligvis et verksted for lamper og pynt som er på husene.

Må være et enormt renoveringsarbeid.

Flott?

Åh, parmaskinke!!

Dette er nabobyen til Portofino, hvis dere har serr serien Portofino.

Equinox venter.

Farvel Santa Margeritha.

Ingen kø, rett på tenderen.

Gubben krabber ombord.

Fin utsikt fra oppe på dekk.

Herr og fru, klar for avgang.

Det var fullt på badestranden.

I morgen venter den franske riviera.

Jeg liker bedre den italienske.

Da har vi kommet på balkongen og kan bivåne alt fra dekk 8.

Kjøpte disse morsomme vannflaskene i baren der vi satt.

De er plastikkbelagt.

Jeg spiste kun litt Chicken masala til lunsj og ble så innmari godtesyk.

Muffins og cappuccino mousse. Er du glad i søtsaker, er buffeten en farlig plass.

Vanligvis frister de ikke meg, men i dag så det godt ut og det var det også.

En rolig kveld.

Jeg hadde laks til middag og sorbet, mens gubben spiste biff og creme brule.

Han spiser stort sett biff og creme brulé hver kveld.

Vi gikk i teateret, men det var Broadway show og var ikke helt oss, så vi satt i kaffebaren.

Men vi avsluttet med rockeshow.

Nå er vi klar for den franske riviera. Villefranche

Facebook fjerner innlegg for tiden. Hvis dere vil følge bloggen er det lurt å notere seg Lillasjel,blogg.no for det er ikke sikkert bloggen vil vises på fb lenger.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går spiste vi på en av spesialrestaurantene.

De vil gjerne selge inn disse restaurantene så når de spør, spør etter discount og du får 20% rabatt.

Her fikk vi olje å duppe brødet i.

Tilfeldigvis har vi booket bord akkurat i det vi forlater La Spezia.

Her kaster vi trossene.

Vi har panoramautsikt.

Farvel La Spezia for denne gang.

Vi bestilte to forretter men de var så stor, så en hadde vært nok.

Men god mat.

carpaccio. Synes det ble for mye stasj. Tok bort litt av smaken.

Tror jeg bestilte det samme sist jeg var på Tuscan.

Filet mignon var veldig god, men bestilte for mye tilbehør.

Da er vi ute på sjøen.

Blåbæriste var forfriskende etter mat.

Solnedgang.

Vi sitter i femte i kveld. Jeg skal se det de øvde på i morges tenkte jeg.

I dag er vi i Santa Margeritha på Liguriakysten.

Tenderbåter i dag.

Ut og gå for å finne et vannhull med skygge.

Mange fine butikker her. Forseggjorte butikkvinduer.

Massevis å shoppe for de som gidder det.

Det er så fint her, men det er varmt og kjerringa er sliten.

Reperasjon.

Vi finner et vannhull.

Pause.

Del 2 kommer.

I dag var det vært en fantastisk dag.

For en vakker by.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Vi har vært her før.

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 11, La Spezia

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 7, La Spezia, Italia

Når vi skulle gå ut i dag, var det øvelse i tredje, i fulle kostymer.

Det får vi se nå klokka 22.00

på havet var det svømmetrening for barna.

Det ene barnet skrek noe gudsjammerlig etter mor.

Disse to overvåket havna, at ingen som ikke ville oppføre seg, var der.

Fin jobb å ligge slik å duppe.

Vi kjøpte billetter i havna til hoppe på/hoppe av turisttoget.

Det lureste vi har gjort. Anbefales varmt.

Det ble en fantastisk dag, rett og slett.

Orker du ikke husbilder, ligg langt unna, for i dag er det bilder av hus og hus og atter hus.

Hvorfor?

jo, fordi jeg elsker husfasadene her.

Jeg drømmer meg inn i historiene

Se d. Er det ikke fantastisk.

Hver en balkong, rommer for meg en historie, et eventyr.

Toget tok oss opp i høyden.

Det snirklet seg avgårde på smale veier, mens de spilte nydelige italienske sanger så vi hadde allsang.

Jeg måtte faktisk tørke en tåre, nesten, så fint var det.

Gjennom trange smug.

Se hvor fornøyd fruen er.

Bare det å se bildene om ingen, får meg til å stønne.

Beklager gubben, det er bare husene og atmosfæren.

Noe han ikke lar seg berøre av, mens jeg er i himmelen.

Åh sukk.

Hus etter hus. Sukk sukk

Det er helt vidunderlig.

Vidunderlig

Sjekk parkeringen.

Jeg kan ikje for det. Men jeg elsker det.

Jo da, noe flasser, noe forfaller, men det er bare så levende på et vis.

Her mangler bare en gammel dame med trillebagen sin, ute for å handle dagens nødvendigheter.

Mye renoveres i byen.

Parkering?

Små torg, nydelig beplantet.

Balkonger med klestørk.

Det er som om du ser inn i husene.

Og de vakre fasadene.

Jeg slipper bruke krefter på å gå.

Kan bare sitte og ta inn inntrykkene.

For meg er dette alt med ferie.

Lukter, inntrykk, opplevelser, smaker

Og alle dørene, kunne hatt 100 bilder.

Og så går vi av toget.

Et lite vannhull, fire bord ute.

En eldre mann som skriver bestillinger i boken sin, en liten, gammel kladdebok.

Han har ingen online reservation.

Fruen bestiller Aperol og er usedvanlig blid.

Gubben bestiller lokalt øl.

Utsikten klager vi ikke på.

Nøkkel til do. Fant ikke lysbryteren, men den var der.

Jeg tisset i mørket, gikk fint.

Rommet utenfor doen.

Og hvis jeg kan gjette, er det datter og barnebarn til eieren, som serverte oss.

Koselig og autentisk.

Vi rusler videre nedover gågata.

Ikke alt er autentisk italiensk.

Men det meste.

Det er sikkert ikke lov, men jeg måtte bare smugfotografere han.

Karusellen stengt,

Her stoppet vi og vendte nesen opp igjen, mot togstoppet.

Sist vi var her, gikk vi hit opp.

Det er ikke langt fra havnen.

Sa jeg at vi var i Italia?

Italiensk Madonna.

Sjekk husene i høydene bak.

Fint ja?

Hvem pynter, hvem pynter ikke

Love?

Jeg elsker disse vakre Italienske byene.

Kunne vandret rundt her i dagesvis.

Kanskje møter vi også Nordmenn.

Så klatrer vi på toget igjen, begynner å lengte hjem.

Italienske sko.

En fantastisk bok av Henning Mankell.

Og de scooterkjørerne lever livet farlig.

Der for han

Små oaser.

Tja. Ikke alle hus er like fine.

Se de stolene.

Appelsintrær.

Og vi nærmer oss havna.

Best å skjule det vesentlige.

Hun her tror ikke hun får kunder.

Og her lages pizza.

Fredelig i dag når alle er på land.

Vi bestilte tur/retur Firenze med hop on/hop of, gjennom app-en GetYourGuide.

En app jeg kan anbefale på det varmeste.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi har nå brukt den i Australia, Ungarn og Italia, alt fungerer supert.

Du bestiller online, betalingen går ut dagen før og kan betales før, refusjon ved avbestilling.

Glad var vi for at vi hadde buss, for aldri i verden om jeg kunne gått rundt i byen i denne varmen.

Egentlig ville jeg sett katedralen og broen, Ponte Vecchio, men vi orket ikke gå av bussen og traske dit ned.

Det er ca 2 timers busstur fra La Spezia til Firenze, beroende på hvor mye trafikk det er.

Du vet du er i Italia når du ser statuene.

Forrige gang jeg var i byen, så jeg statuen av David med flere og tenkte at nå skulle jeg ha mer tid, men jeg får ha det til gode.

Sightseeing i førti varmegrader er tøft, men litt får vi med oss.

Disse to stod ute i gaten og så ut som de ventet på skyss.

Jeg ville ikke stått der for det var mye trafikk av både biler og busser.

Jeg syntes dette var et spennende butikkvindu.

Er det en skomaker?

Så er vi på bussen og kan nyte turen.

Men mye trafikk og til tider mye risting og mye støy, ingen avslapping.

Men jeg spaserer jo rett inn i en italiensk roman.

Kirkegården.

Dette er nok en gammel en.

Når jeg ser italienske kirkegårder, tenker jeg på skrekkbildene fra Italia i begynnelsen når Coronaen kom.

Når det døde så mange at de ikke en gang fikk begravelse og sykehuskapasiteten var sprengt.

Jeg synes vi altfor lett glemmer hvor ille det var i starten, før viruset ble mildere.

Han der har stått der en stund.

Noen nye fasader er det, men ikke mange.

Er det et sykehus?

På den andre siden av elva Arno.

Vi suser rundt i gatene og får sett mye.

Og det var ikke enkelt for sykebiler og politi å komme frem.

En annen gang vil jeg ha tid til å vandre i gatene her, men ikke når det er så varmt.

Ved kirken her, var jeg forrige gang jeg var i Firenze.

Da hadde vi også altfor kort tid.

Dumt det skal være så langt hit fra cruisehavnen.

FIRENZE

Ikke rart det kommer folk fra hele verden for å se alle de gamle fasadene.

Ofte pusses jo husene opp inni, men fasaden beholdes.

Så kjører vi over en av bruene over Arno.

Som i eventyrskogen.

Vakkert synes jeg.

Vi går av bussen på platået over byen.

Her var jeg forrige gang også. Flott utsikt.

Der nede her broen jeg vil se, men kun har sett fra avstand.

Men jeg er like blid om det ikke ble denne gangen heller.

Tårnet midt i bildet er

Palazzo Vecchio.

Det var det jeg sprang etter sist jeg var her. Da fikk jeg tatt dette bildet.

Her regjerte Medicifamilien. Og historier fra det har jeg lest i bøkene til Marina Fiorata.

Fantastiske bøker fra Italia.

Fortsatt mye jeg vil se i Firenze.

Anbefaler også bøkene til Kristine T.G. Hardeberg.

Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Vi hopper på neste buss, den røde istedenfor den blå, men angrer for tror det ville tatt lenger tid, så vi byttet tilbake.

Stresset og sliten, men ikke behov for sykebil.

Skal jeg gå for dette huset? Nei, altfor mye å vaske.

Tilbake over elven og vi hopper av for godt.

Vi passerer en trattoria og tusler tilbake dit, sultne og slitne.

Ja, det siste er det bare jeg som blir.

Men øltørst er det bare gubben som blir.

Og restauranten er en opplevelse i seg selv.

Fantastisk.

Under bildet her, satt en eldre dame som smilte så pent.

Jeg funderer på om hun var stamgjest, kanskje i familie med de som driver restauranten, for hun skravlet mye med de når hun gikk.

Og hun sang høyt når de spilte italienske sanger.

Koselig. Blir en ekstra autentisk stemning av sånne opplevelser.

Forrett. Focaccia med olivenolje og litt salt. Nam.

Dette kaller man ekte italiensk pizza.

Og gamle bøker. Sukk

Og lampa ville garantert blitt forbudt i Norge.

Vi strevde oss tilbake til opphentingsplass og var der en time for tidlig.

Jeg spurte om haik med en annen celebrity buss.

Vi hadde jo ikke bestilt med celebrity.

Først sa de at det gikk dessverre ikke og sa det var noen benker lenger bort.

Vi tuslet oss dit men så kom de springende og sa vi kunne få sitte på.

De ville gi beskjed til guiden.

Om den kom frem, ja det vet vi ikke men lykkelig var vi når vi slapp å vente en time.

Vi fikk dusjet og kom oss opp til middag og et glass sprudlende gikk rett i fletta hos fruen.

Hun oppdaget at hun hadde brukt begge knivene til hovedrettene til å smøre på brød, mens kniven til brødet, var gullende ren.

Sånn kan det gå når man er lykkelig men sliten tilbake ombord.

Og etter middag, en aperol på dekk….. eller var det to?

Utsikten fra skipet til Carrera marmoren.

Så ble det litt allsang.

Da var det best å roe seg ned med litt beroligende te for å sove godt.

Klar for ny dag i La Spezia

Jeg synes Italia er fantastisk.

Å kjøre gjennom Toscana og områdene rundt, er bare nydelig.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Bildene kommer litt hulter til bulter, for jeg slet med opplastningen i går kveld.

Det får vi tåle.

Toscana er buktende åser med drueranker.

Det er små byer oppe i høydene.

Mange små gårdshus, som var forfalne og forlatt, midt i åkrene.

Kanskje var det småskalaproduksjon som er overtatt av store?

Tujaproduksjon.

Planter på rekke og rad, i potter.

Lettvint med salg når de står i pottene og ikke i jord.

Skal det være en tuja eller to?

Eller en krukke?

Den som hadde et hus her. Sukk, rene skjære idyllen.

Denne lille byen ligger ved en innsjø.

Fint ja?

Husene er ikke som hjemme.

Kanskje vi skulle kjøpe dette?

Eller ett av de oppe i bakkene her?

Nå venter de på regn så det kan fylles opp.

Vi ligger i La Spezia.

Ikke langt unna Pisa og Carrera.

Carrera er kjent for sin marmor, brukt blant annet på operahuset i Oslo, tror jeg.

Disse fjellene ligger i en rekke bak de buktende åsene.

Ganske spesielt.

Utallige bedrifter som jobber med marmor her i området.

De er spesielle disse hvite fjellene.

Her ser dere de små byene oppe i fjellene.

Her hadde jeg sola imot, så det blir ikke så tydelig.

Rart de bosetter seg oppå toppene sånn.

Kanskje var de tryggere der?

Husene klorer seg fast, tett i tett.

Noen må jobbe. Her ble det dyrket paprika, tror jeg.

Var ihvertfall noen røde og gule grønnsaker.

Jeg overlater gårdsarbeidet til andre.

Mer fra Firenze, La Spezia og Toscana kommer senere.

Har ikke tid til mer.

Vi skal ut og kjøre minitog i La Spezia.

Skal det være et lite kakestykke?

Kun til utstilling. Jeg er ikke noe glad i kaker ombord, blir for søte.

Lugaren vår.

Lunsj i går, wow, det ser lekkert ut.

Plukket med meg noen jeg ikke har smakt.

Måtte Google. Stjernefrukt.

Var litt surt og ikke så mye smak.

En aprikos og en liten sitrusfrukt som var umulig å skrelle og sur som sitron.

Deretter middagshvil for meg.

Jeg måtte hente meg inn igjen etter to netter med dårlig søvn.

I natt har jeg sovet godt.

En coffee Aspen for meg og Irish til gubben, før middag.

Var nesten det eneste jeg drakk av alkohol i går.

Drakk bare vann, stort sett for at kroppen skulle få fred.

Alkohol er ikke bra for en sliten kropp.

Det ser de godt de som har klokker som måler energinivå.

De henter seg ikke inn igjen når de har drukket mye.

Det er lite fornyelse når det gjelder menyer, hverken på drinker eller rettene.

Forrett. Tartar av laks har jeg spist mange ganger.

Vi tar jo innimellom to cruise etterhverandre og da kommer menyene i reprise.

T-bone lam. For mye mat til meg, gubben fikk arve både potet og kjøtt.

Filodeig tulipan med sitronkrem har jeg også spist flere ganger.

Jeg er nok blitt bortskjemt.

Dekk 3, foajéen.

Du kan sitte i 4. og 5. og se ned hit.

I 5. er kaffebaren, der trives vi godt.

Etter middag, var det teater. Fint tak.

Showet i kveld het Life.

Etter middag var det silent disco for gubben, men vi hørte bare på en halv time.

Ville ha det rolig siden vi skal på ni timers tur i dag.

Utsikten fra balkongen i dag.

La SPEZIA.

Her skal vi ligge til i morgen kveld.

Det er dette som er noe av det kjekke med cruise. Ny utsikt hver morgen.

Vi bor på dekk 8 denne gang.

For morgenjoggere står det vaskekluter klart hvis de blir svett og varm.

Frokost må vi ha.

Det er ikke samme fantastiske utvalget av brød her, som det var på Edge.

Vi merker godt at Equinox ikke er av de største og nyeste skipene.

Det var også overbefolket under lunsjen i går når det var sjødag.

Vi kunne valgt å gå i restauranten, men det var engelsk lunsj og gubben ville ha fish & chips.

Utsikten ved frokosten.

Vi må ha shuttlebuss ut av havnen. Den er gratis.

De vil ikke ha tusenvis av mennesker vandrende i havneområdet.

Der legger Azura til foran oss.

Det er busser så langt øye kan se.

Mange utflukter går herfra. Til Firenze, Pisa, Cinque Terre og mer.

Vi skal ha skyttelbusser.

Azura er stor. Har ikke den vært på Åndalsnes, skal tro.

Han der står stødig, forbereder seg sikkert på å stå hele dagen.

Herr og fru cruisegal, klar for tur til Firenze hvor vi skal hoppe på og hoppe av.

Vi har pakket ut og biblioteket er klart.

Vi forlot Barcelona sa 30 min etter skjema.

Hva med et slott i skråningen?

Nei, vil ikke ha utsikt til containerhavna.

Det er mye gods som sendes.

Og havna var stor, kjempestor, ikke noe annet å se under utseiling.

Endelig er vi utenfor havneporten.

Vi har select dinner. Det vil si at vi spiser når vi vil.

Vi kan ha fast bord til fast tid, da slipper vi kø og kan gå rett inn.

Nå kan det hende vi må vente litt,  hvis mange spiser, men som regel spiser vi tidlig, ca 18.00 og da er det ikke kø.

Jeg elsker forretter, fordi jeg synes de er spennende.

Escargots har alltid vært på menyen og de er dritgode,  men gubben nekter å smake.

Det er så innmari godt å duppe brødet i den sausen.

Fetaost og rødbeter, spiste jeg på Edge også.

Jeg synes de er dårlig på å fornye rettene ombord.

Det går i de samme menyene på alle skip.

Aged prime rib. Mør biff.

Crema catalana.

Jeg greide ikke å spise opp hverken biff eller dessert. Gubben fikk arve litt av biffen min, likevel ble det igjen.

Men jeg må smake på de forrettene selv om det betyr at jeg ikke greier å spise opp alt.

Etter middag gikk vi på dekk.

Der var det kino uten tilskuere.

Det var deilig å sitte litt ute,

Det ble en drink her også.

Det ble både for mye mat og for mye drikke i går.

Ja, ikke beruset, men altfor mett og fullstappet av sukker og syrer, så det ble umulig å sove.

Vi gikk nemlig inn og der ble det en kaffedrikk pluss mango iste. Den siste var veldig forfriskende og god.

Så var vi på show. Rock on.

Live musikk, veldig bra.

Det var fredeligere ute i dag, enn når vi kom i går.

Når 3000 kommer ombord og skal ha mat samtidig, da blir det litt hektisk.

Nå har det rote seg.

De aller fleste spiser jo inne. Vi liker å spise ute, i skyggen.

Gubben fikk med seg soloppgangen. Jeg sov til 8, for det ble enda en frustrerende natt på meg.

All mat og drikke, pluss hoste og tetthet og for ikke snakke om dospringing.

Så det blir en lang middagshvil etter lunsj i dag. Garantert.

Frokosten ble enkel, for jeg skulle jo på sushikurs.

Egg Benedict, med røykalaks og litt yoghurt.

Klar for sushikurs.

Her måtte vi fylle ut masse skjemaer om hoste og corona og spysyke og håndvask.

Jeg spurte om jeg kunne ta bilder, for vi måtte ta på hansker også.

Men vi skulle spise vår egen mat, så vi gjorde som vi ville.

Typisk amerikansk, må skrive under på alt, så de forsikrer seg om at de ikke får noe rettssak mot seg.

Så så vi at han lagde to sushiruller.

En med tempurareke. En med laks.

Det eneste vi ble vist var hvordan scampien ble brettet og dippet, før steking og hvordan de rullet.

Det finnes dusinvis av videoer på YouTube, hvis man vil se det.

Så rullet vi selv.

Tror det var noe laks som var most, så diffust ut.

Så kom de med kniv og delte den.

De turde nok ikke slippe oss løs med kvasse kniver.

Så spiste vi vår egen rull, pluss at vi fikk servert en halv med scampi.

Tja, jeg hadde nok forventet mye mye mer.

Men de fleste hadde aldri prøvd å lage sushi og visste så godt som ingenting om det, så vi får håpe de lærte mer enn meg.

Jeg lærte at det sikkert er bedre å duppe fingrene i olje når jeg tar risen utover, istedenfor vann som jeg har brukt.

Men litt gøy var det jo.

Vi skal bestille sushi en av dagene.

Resten av dagen skal det slappes av.

I dag