Del 2 av bussturen vår på kryss og tvers i Brisbane, der jeg fascineres av alle de ulike husene.
Liker du ikke hus, finner du dette innlegget uinteressant.
Her var det toppetasjen som utmerket seg.
Den gamle jernbanestasjonen.
Var ikke denne bygningen morsom?
Dette lille huset ble løftet opp under byggingen av høyhusene for så å bli plassert tilbake.
Flott at de ikke river alt det gamle.
Enda et superfestilig bygg.
Det er barnehospitalet.
Og se på dette. Det er så gøy.
Og plutselig et helt vanlig ett.
Grønne lunger var det også.
Dette treet heter Baobab og det vet jeg fordi jeg har slike trær i spillet mitt, Township.
Og her er et med kappe på.
Her var vi plutselig i et heftig befolket område.
Gågate
Se denne stakkars lille kirken blant sine høye naboer. Vanligvis er jo kirken en av de høyeste bygningene hjemme.
Chinatown.
Victoria universitet
Inne i paviljongen er det park. Og huset til venstre var en retirementbuilding. Vet ikke hva de pensjonerte må betale for å bo der eller om det er er slags “gamlehjem”.
Så kom vi til de gamle ull-lagrene. Nå er de bygd om til leiligheter. Det var mange slike bygg som ble brukt til lager i gamle dager.
Brisbane, takk for oss. Hadde det ikke vært så jævlig langt, ville jeg gjerne kommet tilbake.
Elva er visst stort sett skitten på denne tiden pga syklonene.
Heldig er vi som har manøvrert unna alle uvær.
Det snakket kapteinen om når vi var på foredrag med han i dag.
Hun tok bilder i hytt og pine, så mange at det er umulig å ta med alle.
Og 95% er bilder av hus.
Hus, hus og hus og atter hus.
Så er du ikke fascinert av bygninger, da er dette feil blogg, faktisk to blogger fra Brisbane og med bare hus.
Ja for jeg er så fascinert.
Det var hus i alle fasonger, nye, gamle, små og store og kjempestore.
Og det var så mange morsomme detaljer på høyhusene.
Og bittesmå hus som var vernet, midt blant høyhusene.
Og de bygde og de bygde.
Og vi kjørte med buss fra Kenguroo Bus Lines.
Og det var så vidt at beina til gubben fikk plass.
Guiden pratet i ett sett og fortalte hele livshistorien sin.
Bestemoren emigrerte fra England for at sønnen ikke skulle bli innrullert i militæret som soldat.
Og hun fortalte om hvor hun brukte å ferdes i gatene og så videre.
Det er ikke mange cruiseskip som er innom Brisbane foreløpig.
Men havneområdet ser ut til å bygges ut og beplantes.
Havneområdet var egentlig boligområde men for å få industriutvikling, ble områder omregulert.
Her var tomme hus og skoler.
Vi passerte flotte boligområder med fine villaer.
Det var egentlig et lite område midt i byen med høyhus.
De aller fleste så ny ut. Det bygdes overalt.
2,5 million mennesker bor i Brisbane.
Det jeg synes var så gøy var designet på blokkene.
Her er det en rakett.
Alle var så ulike og jeg måtte bare ha bilde av den og så den og så den og det tok aldri slutt.
Ved siden av disse var det plutselig et eldre hotell.
Slik var det mye. Plutselig et eldre hus.
Se på alle detaljer her, med utspring som skaper ulike inntrykk, i tillegg til at andre hus speiler seg i vinduene.
Se detaljene på toppen av dette høyhuset. Er det ikke tøft? Istedetfor helt glatte linjer.
En gammel kirke midt mellom de moderne høyhusene.
Her var det inngangspartiet som var annerledes.
Bildene er tatt gjennom bussvinduet og mange bærer preg av det.
Her vises de skitne bussvinduene godt, men se det eldre bygget til venstre og så det nye til høyre, som om det nye har en nedre del som er inspirert av det gamle.
Tøfft
Se på dette lille huset midt mellom to digre blokker.
Enda en kirke
Her ser dere denne kirken midt i.
Enda ett hus med morsomme detaljer.
Stadium rommer 55000.
Og hvem kom på å lage denne lille fargepletten ?
Og å henge lås på dorullene?
Vi kjørte rundt i fire timer med kun et lite stopp her oppe på fjellet, 300 M over havet.
Og vips var vi inne i et nytt koselig boligområde.
Før vi igjen beveger oss inn i bykjernen.
Elva heter Brisbane river og det bygges stadig nye bruer.
Her er en av de nyeste.
Fortsettelse følger odel 2. Det blir mer hus, så de som ikke finner det interessant vil kanskje stå over, men reisebloggen er for meg og jeg vil gjerne minnes alle disse flotte husene for de inspirerer det kreative i meg.
Til frokost i dag hadde jeg en svært merkelig opplevelse.
Jeg tror vi har vært på 24 cruise og aldri har jeg tatt en bit frukt til frokost.
Utenom en croissant med syltetøy innimellom, liker jeg salt mat til frokost.
Så går jeg forbi fruktdisken.
Plutselig tenker jeg, hmmm, skal jeg prøve en bit pære.
I og for seg ikke merkelig.
Det merkelige begynner i det en mann sekundet før meg, tar klypen.
Ja, heller ikke det merkeligste for det kommer nå.
Vanligvis forsyner vi oss bare, vi snakker ikke til den foran oss.
Men vedkommende sier:
Jeg har ikke spist disse pærene her før. Har du? Du skjønner jeg fikk plutselig en tanke om at jeg måtte prøve en bit.
Går det an?
Akkurat i det millisekundet, hadde den fremmede mannen og meg, akkurat samme tanken.
Og ikke bare det, men han sa det høyt til meg.
Herlighet så morsomt.
I går dro jeg til med noe nytt for meg. Iste.
Det var faktisk bedre enn varm te synes jeg. Forfriskende i varmen.
Mango og fersken. Skal prøve flere av disse.
Smoothiene har jeg ikke prøvd.
Men juice har jeg drukket mange dager.
I morgen tror jeg de skal få blande en til meg.
Jeg må tenke ut hva jeg vil ha,
I går var vi i Airlie beach.
Turen vår var flyttet til ettermiddagen, så vi skulle ikke møte før 15.45.
Siden det var tender, bestemte vi oss for å dra i land litt før og heller vente der.
Da fikk vi ikke nummerlapp men det var ok sa de.
Det er ufselig varmt, men en fin bris på sjøen.
Disse tenderturene er litt fint innimellom. Man får seg en frisk sjøtur.
Men kjedelig hvis man skal i land uten å ha utflukt. Da må man hente kølapp og sitte og vente til man blir ropt opp.
Vi som er Elite member, har prioritert. Da kan vi få tender før de starter å rope opp.
Men vi hadde god tid og når vi dro i land, var det slutt på kø.
De leier inn store båter og vi liker å sitte ute på dekk.
Når vi drar, legger en ny til.
Den kommer med de som har vært i land og vil ombord igjen.
Ha det bra Edge.
Litt for langt å reise for et feriehus her og vi har nok ikke millionene som trengs.
Da er vi i land og kan forfriske oss litt en time mens vi venter.
En som overvåker situasjonen. Kan det dukke opp en godbit?
Da er vi på busstur.
Vi kjører rundt omkring og får sett mye, men igjen en sjåfør som guide med dårlig mikrofon så nesten umulig å høre noe som helst.
Det vi vil huske aller mest fra Australia, er skog. Skog, skog, skog. Digre trær overalt.
Her er det lov å reklamere for at de selger tobakk.
Tror ikke jeg har sett sånne frukter i palmer før.
Airlie beach.
Det er veldig frodig og grønt overalt. Syklonene herjer i området. Det gjør at vi endrer litt tider og kurs for å unngå dem.
Grønt så langt man ser og krøtter for det meste. Så noen kenguruer på et jorde men nådde ikke ta bilde.
Utenom krøtter, er det sukkerroer som dominerer. Milevis med sukkerroer.
Overalt, så langt vi kan se.
Her har de planten kaffe som et ekseperiment. Det var visst veldig vellykket. Gubben ble ivrig når han hørte det. Han var jo med og planter kaffebønner når vi var i Karibia.
Venner meg ikke til at bilene kjører på feil side. Vi skal inn her, etter den pickupen. Det blir jo helt feil.
Sukkerplantasje. Kun 10% av sukkeret forblir i Australia. Resten eksporteres.
Så var vi innom et museum som viste livet slik det var for noen år siden. Det var det merkeligste museum jeg har besøkt. Det var tjoka fullt av ting og tang. Så mye at man ble overveldet. Som om det var om å gjøre å tråkke inn mest mulig.
Ble veldig rotete, men også mye morsomt.
Mye av det er jo slikt vi gamlinger husker.
Trykkeribransjen
Gruvedrift. Ja her har de samlet alt mulig.
Skal det være en telefon?
Bussen vår var en skolebuss og det merket vi godt.
Dårlig polstret, ingen belter, ingen nakkestøtte og beregnet på tre personer. Det gikk ikke for de var ikke bredere enn til to.
Tre seter på ene siden, to på andre, men på toseteren fikk vi ikke plass til rumpene våre.
Jeg morer meg ofte med å lese engelske skilter på “norsk”.
Pån igjen med sukkerroer.
Merkelig husbygging. Det var da ikke så bratt her at det tilsa at de måtte ha så høye søyler?
Endelig på hjemtur. Siste tenderbåten. De har full kontroll på hvem som mangler ombord for vi drar seapasskort når vi går av og går på. Og når vi er på tur må de sørge for å få oss hjem.
Første gang jeg ser skipet i mørket. Litt av en lysorgel.
The magic carpet lyser opp som landgang.
I dag er vi for sen til bordet vårt 17.30. Vi har bestilt bord på samme restaurant til samme tid hver kveld. Vi kunne gått dit likevel og fått bord eller en annen restaurant eller buffet, men i dag ville vi ha sushi igjen.
Greit å variere og i dag hadde vi 20% rabatt så vi betalte bare ca 300 kr for oss to.
Dette var i går.
I dag har vi sjødag og avslapping.
Jeg har en bokblogg som skal publiseres. Utenom det, kun avslapping.
Ingen fisk, men det er ikke så rart siden det er i svømmebassenget.
Port Douglas.
Herr Tokkel nyter frokosten og utsikten.
Vi har kommet oss i båten, klar til å dra på tur.
Merkelige skyer. De ligger rundt fjellene.
Vi vinker farvel.
Rolig og fint på sjøen i dag. Nesten for fint for gud bedre det er varmt.
Mange morsomme fartøyer.
4500 innbyggere og de lever av turisme. Resortene ligger på rekke og rad, den ene flottere enn den andre.
“Bussen” vår hadde kamera så vi kunne se fremover.
Ja jeg kaller det “buss”. Det ser ut til å være en kombinasjon av lastebil og buss.
Stygt å si det men guiden kaklet like forvirret rundt som norn av fuglene i parken. En buss hadde blitt til to og det gjorde henne ekstremt forvirret. Jeg kunne fortalt henne at når jeg var guide som 17~ åring, hadde vi oftest tre busser på en gang og måtte bytte mellom de. Heldigvis var sjåføren en rolig og sindig mann for hun hadde ikke kontroll på noe. Ikke visste hun om vi skulle tilbake til samme buss og hun avtalte å møte alle i restauranten, men gikk ut istedetfor. Aldri opplevd makan til tullskjor.
De svarte flekkene i trærne? Å ja. Flaggermus.
Hundrevis, overalt. Det stod på skilt at du måtte gå raskt hvis ikke kunne du bli offer for doutslipp.
Mange morsomme fugler.
Det står at dyrene går i sine naturlige omgivelser men hvor naturlig er det med flokker av folk som mater de, ja for de selger mat i butikken.
De fleste koalaene sov.
Dette var jo en skikkelig Donald.
Tøffing?
Og denne stilte opp til fotografering for å få godbiter. Big business. Hvor naturlig er det?
Venter på mat.
En hanne og den var mager. Lurer på hvorfor for det var plenty med mat rundt om.
De ville gjerne bli klappet og kost med, men jeg stod over.
Disse var på bading.
Og denne slappet av.
Dette var en morsom en. Den ville gjerne bli matet.
Næmmen se. En ladestasjon.
Det har vi ikke sett mange av.
Pestkontrollem.
Rundkjøringene var litt annerledes enn hjemme.
En liten kirke ved stranden. Brukt kun til bryllup.
Og så var vi på vei hjem.
Vi kunne tilbringt mange timer i byen, men det er varmt og jeg blir sliten.
Vi vinker farvel til politibåten i Port Douglas.
Og legger til ved the magic carpet. Sultne på lunsj og så svett at håret er klissvått.
Kaker er det flust av. Jeg har ikke spist en eneste en hele turen.
Frukt er det også. Ja her får du absolutt alt du kan tenke deg.
I kaffebaren får du også kake, hvis du vil.
Pasjonsfruktmartini. Nydelig aperitiff før middag.
Hurra. I dag lagde kjøkkensjefen indisk igjen. Tikka masala. I kveld ble jeg altfor mett ja!!
Vi skulle egentlig ta jungeltoget men den turen ble kansellert fordi syklonen for noen uker siden, ødela sporet. Den er også skyld i at elva og sjøen er så brun. Istedetfor toget, bestilte jeg skyrail, så i dag skal vi opp i lufta.
Kroppen har hentet seg inn igjen og klar for nye opplevelser.
Nå siste uken venter fem ulike turer, noen ganske spektakulære tror jeg.
Nystekte rundstykker.
Og andre godsaker. Deilig med fersk bakst.
Fint vær
Og plutselig litt regn så puter fjernes for så minuttet etter, legges på igjen.
Fruen har fornøyd funnet hjørnet sitt.
Og frokost med nystekte croissant i dag.
Etter frokost går vi opp på rooftopgarden for der er det skygge.
I går så vi Mitt store, fete bryllup, 4. I dag ble det ikke kino, vet ikke hvorfor.
Men da fikk jeg lest denne boken, som har vært med på mange turer.
Middag i går var litt intetsigende, synes jeg. Jeg spurte om de kunne be kjøkkensjefen trylle fram noe indisk igjen.
For å finne på noe nytt gikk vi på spørreshow. Salen ble delt i to og så fikk man spørsmål etter kategorier og poengskala. Selv om vi ikke bidrar er det litt gøy å se på. Det er så mange av spørsmålene vi ikke aner noe om. TV-program og artister fra andre land.
I dag hadde vi redning av en syk som måtte i land.
Nesten som redningene vi er vant til fra hjemme. En person fires ned. Fester pasienten, gjør vedkommende klar for å bli firt opp i helikopteret.
Her står drinkene klar for servitørene.
Tre kvelder fra 5-7 er det åpent for klubbmedlemmene litt oppe i systemet. Det er bare tull egentlig, for å få oss til å føle oss viktige. Men praktisk for vi slipper å bestille. Vi har jo drikkepakke så vi betaler ikke uansett. Sikkert ikke alle som har pakke.
Prisene på drikke er helt syke ombord. 5 dollar for ei flaske vann. 10 dollar for ei flaske øl. 20 dollar for de fleste drinker. Og har du ikke drikkepakke må du betale en serviceavgift i tillegg.
Vi får med pakke når vi bestiller cruise, Classic med drikke og wifi. Drikkepakken oppgraderer vi for 18 dollar dagen. Men du kan bestille uten pakke. Men da må du gå på tå hev og ikke kjøpe noe og er det ferie? Men man har valget.
Det varierer fra selskap til selskap. Vi ser nå på nytt cruise og vurderte rccl men der er ikke drikkepakke med og med det i tillegg vraket vi de. Det blir dyrere. Skal røpe hva vi planlegger. Om det blir, vet vi ikke. Vi må spare.
Og denne blide frøkenen serverte oss gjerne.
J
I kveld gikk vi på gameshow. Yes or no. Morsomt.
Jeg måtte holde ut til 22.30 for å få med meg rockeshowet.
Jeg er svært glad jeg bestemte at vi skulle ha to netter her før turen og bestilte omvisning i operahuset.
For når vi skulle bytte cruise, valgte vi å bli fulgt i land og så tilbake på skipet på enklest mulig måte.
Hvis vi hadde ruslet i land, var vi redd det ble mye kø og kaos for å komme inn igjen.
Og utsikten hadde vi jo.
Nå er det slutt på Rocky sjø, ihvertfall så langt og varmt.
I går kveld mange og 30 i skyggen, men en fin bris.
Vi vinker farvel for siste gang. Neste gang kommer vi til land og drar hjem.
Det er et annet klientell som er med nå.
De er mer ute og det er jo logisk for nå er vi i varmen.
Når vi snudde i går, gikk vi sidelengs ut før skipet snudde rundt. Jaggu kom vi nære brua.
Da dro vi. Losbåten følger oss ut.
Og sunsetbar skiftet farge. Vet ikke om jeg er så overbegeistret. Når jeg sitter ute er jeg ikke glad i glorete farger.
Det var rosa i solariumsbassenget i går kveld.
I går kveld ble det en baileyskaffe.
Det var Jessica Jane igjen i teateret i går og vi gadd ikke.
I kveld er det colors of life igjen. Det så jo vi for et par dager siden.
Det blir litt repriser når man tar to cruise etterhverandre.
Jeg har et show igjen som jeg ikke fikk sett for jeg var så dårlig den kvelden, så gleder meg til det.
Frokost. Omelett med skinke og tomat og ost.
Første gang det var fullt ute ved frokosten. Stort sett har vi vært der nesten alene.
Vi koste oss med å lese. Gubben tok en trimrunde rundt gå/løpebanen. 400 meter. Blir en runde til i morgen sier han. Det er veldig mange som er ute og går.
Vi ble ikke med på dansen, men det så gøy ut.
I dag ble det en enkel lunsj. Jumboreker og broccolisuppe.
Jeg holder fortsatt på med opplæring i varmt vann med smak og har enda ikke helt forstått hva som er så topp.
Bringebær i dag.
I dag ble det lam til middag for meg. Til dessert en tulipan med sitronkrem .
Vi skal ha noen til av de, de første tre dagene og kroppen min roper hurra.
Nå har det vært roligere sjø og varmt.
Finn en feil i bildet.
Ja det vet noe som manglet ja.
Fruen fikk lest ut en bok. Hun skulle lese 20, har lest 3.
Slik kan det gå.
Men Daniel Silva er nå lest av oss begge.
Gurimalla. Han står med en liten klut og tørker støv. Og det er mange lamper i restauranten.
Rene sengeklær igjen. Det blir tøffe tak når man kommer hjem.
Vi var på teater igjen og så Colors of life. Det er bare fantastisk.
En stakkars mann ser svart på livet og de bringer inn farge for farge til han for å vekke han opp.
Sceneshowet er fantastisk. Det begynner forsiktig å vokse frem et landskap på skjermene.
Kapteinen takker for seg. Han drar hjem og mange med han etter avsluttet kontrakt. Han hadde hatt fruen og datteren med på skipet de siste 3 månedene.
Helt svart for han stakkars.
Så kommer det røde
Det blå.
Det gule.
Og det grønne. Jeg begynner å bli god til å laste opp til YouTube nå synes jeg selv.
Finn meg gjerne der, bare søk Lillasjel.
Må prøve å bruke det mer.
[/embedyt]
Det våkner til live
[/embedyt]
Gubben var oppe 06.15 og da var vi kommet til Sydney.
Sydney er en fantastisk by. Dumt det er så innmari langt hit.
Vi har ikke bedt om oppgradering av lugar for vi syntes det er deilig der vi er. Vi gadd ikke skulle begynne å pakke ned og pakke opp når vi heller kunne gå rett tilbake på lugaren.
Frokost? Husker donutene fra sist cruise, men til lunsj. Uff. Ikke frokost.
Frokost med utsikt til operahuset igjen.
Når vi nå kommer tilbake, drar vi 7.00 om morgenen på tur, før vi blir kjørt til flyplassen.
Assistent waiter ved bordet vårt.
Nå håper vi på vindusplass. Vi har bestilt samme bord, samme tid, hele cruiset. Vi gidder ikke bytte mellom de fire hovedrestaurantene.
Vi ventet i Eden restaurant til 9.30. Da ble vi fulgt ut fra skipet, gjennom immigrasjon og tilbake på skipet.
Ingen bomber, miner eller raketter og diverse, er lov å ha med.
Se flyet. Fikk litt sånn 11.september sjokk et sekund.
Klar for landing.
Tilbake på magic carpet med nytt lesestoff.
Lunsj før fruen må ha en liten dupp.
Sydney harbor bridge.
Det vrimler av båter i havnen.
Straks klar for avgang.
Usikker på om det blir blogg i morgen.
Muligens tar jeg litt fri for vi har tre sjødager.
Og i natt skal vi stille klokka enda en time tilbake. Da får jeg sove en ekstra time men det vil svi på tilbaketuren når den skal frem igjen.
I går fikk jeg den beste retten jeg noengang har spist.
Igjen hadde kjøkkenet en rett som ikke stod på menyen, nemlig Butter chicken..
Wow. Smakene eksploderte i munnen. Det mest fantastiske jeg har opplevd.
Før middag var vi Captains Club lounge.
Vi har ikke vært der enda for gratis drinker er ikke så interessant når man har drikkepause.
Klokka 9 i dag var det back to back møte. Det er for de som skal på nytt cruise etter dette.
Da må vi vite hvordan forholde oss til immigrasjon. Når skipet kommer til havn, må det nemlig tømmes for passasjerer. Myndighetene krever det. Så må vi sjekke inn på nytt.
634 skal direkte ut på nytt cruise. Flere skal på flere cruise etterhverandre.
Hver gang vi har vært på cruise de siste årene har vi fått invitasjon til å være med backstage. Da har vi vært i varmere strøk og ikke orket å forlate ute for å gå inn. Nå blåser det igjen her og det var på tide å takke ja.
Scenen på disse skipene er fantastisk. Deler av scenen kan beves og senkes og folk kan også dale ned fra luften.
Til venstre er produksjonsanvarlig. Så to mannlige dansere og en kvinnelig akrobat. Sistnevnte forteller oss at det kan være en utfordring å skulle gjøre kunster i luften når skipet rocker.
Så er vi backstage. Showene går i mange år. De blir produsert i Miami før den ferdige produksjonen flyttet til skipet der et produksjonsselskap gjør alt klart. Kostymer skreddersys til hver enkelt og alt skjer på samme tidspunkt hvert show. Er noen syke, må de improvisere og hvis noen slutter kan det ta lang tid før de får en ny på plass. Må de ha nye kostymer eller andre rekvisitter, tar det ca 2,5 måned, før de får det sendt til skipet.
Her har alle aktører sin plass. Til venstre er reservekostymer. Til høyre det som er i bruk.
De vasker og renser og reparerer kostymene sine. To av dem har ansvaret for det.
Denne kjolen har revnet og må repareres.
Fruen slenger seg jo ned så snart hun ser en stol. Her later hun som om hun er klar for make up til å bli kveldens stjerne. Det er bare det at jeg ikke bruker sminke noe mer.
Farvel scene. Ingen ansettelse på oss, men morsomt.
Noen bestiller salat til dessert.
Mens andre bestiller dessert. Key lime pie
Vi coolern litt på rooftop garden men der blåser slik at jeg gir opp.
Men i bassenget er det dans.
Offiser party.
Sprudlende og kanapeer blir ikke feil.
Hummer til middag til meg.
Nest siste kveld er det alltid hummer og biff wellington blant annet og Baked Alaska og gubben dro til og bestilte is istedetfor creme brulè.
Da bruker også kokker og servitører å hilse med parade.
Først gikk hun på glass.
Så spiste hun barberblad og diverse andre triks.
Deretter fikk hun på seg tvangstrøye.
Og ble hengt opp ned.
Vi er litt kjedelig vi så vi lar oss ikke så lett imponere selv om dama var flink nok hun.
De kjedelige har nå trukket seg tilbake på lugaren sin.
Lykkelig drar jeg på grottetur i dag, Bay of Islands.
Jeg er ikke syk, kroppen hadde bare en helt vanlig kollaps,som den alltid har, når den synes det blir for mye.
Når vi skal over på et nytt cruise, vil det være krise å få noe smittsomt som gjør at vi ikke kommer ombord.
Nå kan jeg nyte de kommende snødager og vite at jeg kommer meg dag for dag.
I dag er det tendere.
Av og til tenker jeg at jeg er glad jeg er en erfaren cruiser, for noe vil nok være skremmende hvis du ikke har vært med på det før.
Men når man har ned en sabla kjekk offiser, da kan vel ikke noe galt skje.
Det dunket kraftig inn i kaia, som i dag var the magic carpet, som de hadde kjørt helt ned til dekk 2.
“Sjåføren” hadde kontroll.
De måtte slippe folk inn i de øyeblikkene sjøen roet seg.
Så er vi klar og trossene kastes.
Her ser dere magic carpet som egentlig er bar på dekk 14, men kjøres dit det er behov.
Ca 20 min og vi er på land.
Vi er i land.
Her er plassen der seremonien var når det skulle bli fred mellom de engelske og maoiriene.
Skarpe svinger som hjemme. Håper bovvsen holder seg fast.
Det første lille tettstedet vi kommer til, virker veldig koselig.
Hadde sikkert vært koselig å gå land her, det gikk skyttelbusser.
Marked var det også.
Men vi skal ut på landet.
Han her trenger nok hjelp med søpla si, men vi stoppet ikke for å hjelpe han å trappe.
Man skvetter når store biler plutselig dukker opp på feil side….for oss.
Østers? Velvel. Har Mattilsynet vært her?
Vi skal til Glow Worucaves.
Det er en familie som eier disse grottene. Og tjener nok gode penger på det. Historien bak de er at en kvinne rømte fra mannen sin og gjemte seg i disse grottene. Men for meg var det som å være hjemme. Se hun henger ut klær til tørk.
Klar for inn i fjellet. Advarsel til de med klaustrofobi og dårlig helse.
Vi fikk ikke ta bilder når vi kom inn i grotta.
Naturen er fantastisk, vi fikk heller ikke lov til å ta på limestone for oljen i berøringen skaper reaksjoner.
En flott opplevelse å se noe som ligner en stjernehimmel inne i fjellet.
Men bilder kan jeg ikke vise.
Kawakawa. De er litt fremmed navnene her. Mye vi ikke fikk med oss av det guiden sa for hun brukte så mange fremmede navn.
Landskapet var veldig norsk.
Vi stoppet i en liten landsby for å gå på do og finne oss litt mer, 25 min.
Moerewa var en by med en spesiell historie. De hadde toglinjer og det bodde 10000 her men så la de ned toget og nå har de fleste flyttet, bare 800 igjen.
Og det var mye forfall å se, dårlig vedlikeholdte hus.
Farming, turisme og skogsdrift er de viktigste næringene og aldri har jeg sett så mye kyr og sauer.
Fruktdyrking er det mye av. Appelsiner, sitroner, grapefrukt, Kiwi
Morsom handel. Forstørr bildet.dykkerdrakter og hockeykøller med mere.
Og mye blomster. Hortensia er det mye av.
Og disse.
Disse er i tonnevis overalt.
Så er vi klar for New Zealands nest eldste hus, misjonshus.
Jeg blir jo så henrykt over trærne.
Vi fikk hele historien bak misjonshuset fra 1800 tallet. Jeg husker ikke et ord.
Men ok å se hvordan det så ut den tiden.
Dreiebenk.
Men så møtte vi noen koselige vesener.
Søt?
Misjonshuset
Se på det digre jasmintreet.wow.
Ser ut som bambus.
Flott!
De er fremmede for oss alle Maorinavnene.
Se der. Hjemme. Gjett om jeg er glad for det.
Se jeg har fått brev på lugaren.
JEG har fått brev!!!! Kun meg!! Diskriminering !!
Azamara, et annet skip i Royal caribbean selskapet som celebrity er, holder oss med selskap i dag.
Dette er femstjerners, en prisklasse uoppnåelig for oss. Heldigvis finnes det cruise i alle prisklasser.
Nå er klokken 8.30,pm. Fruen er oppbrukt. Vi har nå to sjødager, så Sydney, der vi blir ombord hele dagen og så to nye sjødager.
