RIU Vistamar, dag 4. I dag ble det egenmeldinger.


I dag har vi hatt sykdomsfravær.

Det liker vi ikke.

Det var nesten så vi avkrevde egenmelding.

Sykdom vil vi ikke ha.

 

 

 

Det har vært lite aktivitet of for min kropp, passer det bra.

Den er ikke så ivrig etter å springe bakker for tiden.

Solsengen til lunsj.

Den ble som vanlig litt av hvert.

Løkringer, blekksprutvinger, litt pasta med bacon, pizza og bruschetta.

En salig blanding.

 

Etter lunsj tok vi turen oppover de bratte bakker.

På vei opp til Europasenteret igjen.

Det er en passe trimtur for meg.

Det er nok mange som har leilighet her på toppen.

Det norske flagg vaier så fint.

 

Da ble det en raspberry mojito i dag også.

Vi var bare halve gjengen i dag.

To var syke og to hadde andre planer.

 

Etter to drinker gikk vi så lett på tå nedover bakkene igjen.

Planen er en god hvil før middag.

I dag har vi bestilt på spesialrestauranten, tema grill.

Her må det bestilles bord dagen før.

 

Masse god mat i dag.

Synd vi mangler to i gjengen, for dette var utrolig godt.

Der var mer mat enn det bildene viser.

Litt uklart bilde, men de er litt uklare på innsiden også, så det passer godt.

 

Blandingsforhold 2liter vann og 1 Irish

Nå blir det en baileyskaffe på meg og så i seng.

Man blir trøtt av å være i varmen.

I dag

RIU Vistamar, dag 3, Jeg sa nei, det går ikke

Det er hardt arbeid for de som er med dronningen på tur.
Her legges en slagplan for hvordan man best skal legge til rette for alle hennes majestets behov.

Her har de kommet til enighet, noe de alltid gjør, med et smil.

 

Her har hun fått innrettet seg.

Marit Reiersgård er som en potet, kan brukes til alt.

Her er hun bordbrikke og det trives hun med.

Så ble det tomt for cava og da må tjenerne stille opp.

Det blir reprimande for tror dere ikke se stakk av.

De forsvant inn på baren og dronninga satt der uten parasoll i lang tid.

Det går bare ikke an.

 

 

Se der ja. Slik skal det være.

 

Til lunsj ble det en treretter. Men jeg krympet den til to. Godt 🤪

I dag etter lunsj, ville vi gå strandpromenaden til Puerto Rico.

Men der ventet utfordringene og jeg kan ikke by på bilder fra den turen.

Jeg ante uro før jeg dro.

Kroppen ropte ganske høyt at den var sliten. Men jeg ville prøve.

 

Der oppe bor vi.

Mem det er en bakke opp der.

Og alle var så snille og ville vente på meg, gikk sakte of lot meg få tid, men jeg kjeftet og jagde de bort. Jeg visste nok at det bare var dumt at de ventet for jeg ville ikke greid det uansett.

Derfor snudde jeg og gikk tilbake for å vente på bussen hjem.

Jeg sa ut i luften, hjelp la det være en benk der.

Og se det var det.

 

Her satt jeg og ventet på bussen hjem.

Glad for at jeg hadde klart å velge riktig.

Det er travle dager for meg som er vant til å sitte i ro hjemme.

Her ser jeg hjem.

stol.

 

 

 

 

Der innrettet jeg meg på balkongen.

Jeg la puter i stilen og innbilte meg at jeg hadde polstret stol.

Slik satt jeg en stund og så la jeg meg på senga og leste i boka mi.

Deilig.

 

Da er de alle tilbake, før vi skal til middag.

De hadde til og med gått alle trappene opp til Europasenteret, over 700 trinn.

Jaggu bra jeg ble hjemme.

La de spreke springe og vi late være lat.

Jeg fikk spandert en contreau over balkongrekken.

 

Desverre tok jeg feil glass og drakk opp cognacen til gubben.

Straffen ble at jeg fikk mindre cava enn han før middag.

Pensjonisten og jeg har fått oss irisen og bayleyskaffe og nyter å sitte ute.

Resten av gjengen er inne på show.

Hysj ikke si at vi sitter her, det var så stille og fredelig her 😂😂

I dag

 

RIU Vistamar, dag 2, stadig nye avsløringer. Delt uten tillatelse.

Det er utefrokost.

Ferien er i gang for fullt.

Nydelig vær og late dager.

 

Se her da!!

Hele bestikket ligger på servietten.

Når jeg var her for 2,5 år siden, var det mye corona.

Da la de gaffelen rett på spisematta, ikke på servietten.

Jeg klagde til tui og sa det var tåpelig å legge kun kniven på servietten, når de dekker på.

For disse brikkene blir jo ikke byttet ut, bare tørket over.

Det skjedde ingen endring mens vi var her den gangen.

Men nå har det skjedd.

Da blir det ihvertfall litt mer smittesikkert, selv om jeg gjerne skulle fjernet disse mattene også.

Det hadde vært mye bedre å ha rene bord.

 

Jeg prøver rådet med litt få grønnsaker først i måltidet for å få lavere blodsukkerstigning.

Men jeg mistenker at de har en dressing på, med sukker og da er det jo bare tull.

Kanskje dropper jeg det til jeg kommer hjem.

Grønn paprika er kanskhe innenfor, jeg har ikke studert det enda.

 

Vi inntar solsengene.

Fruen har fått servert cava og er derfor ekstra fornøyd.

Hun skriver rapport hver kveld.

Den leses opp etter middag om kvelden.

Det er om å gjøre å oppvarte dronningen så man blir nevnt i rapporten.

Noen strikker og noen leser, men mest av alt, skravles det.

Forrige gang gubben og jeg var her, var med første tui-flyet fra Ålesund etter Coronaen.

Da var det neste ingen norske her.

Nå snakkes det norsk rundt oss på alle kanter.

 

Det var ikke mange sidene jeg fikk lest før lunsj.

 

Noen har fått oppdraget med å løse verdensproblemer.

Jeg har lurt med meg alle opp til Europasenteret, ved å skryte av den nydelige raspberrymojitoen de har her.

Heldigvis falt den i smak.

Supermarkedet her har det viktigste ja, cava .

Men vi har all inclusive, så det trenger vi ikke nå.

Men må opp hit og handle litt skinke til hjemturen.

 

Søndag og fotball , full rulle.

Liverpool- Manchester city. Tydelig mest Liverpool-fans, skal vi dømme etter jubelen,  når de trodde det var mål.

 

 

Enkelte har satt seg på tronen.

Hvis hun tror hun kan ta over dronningrollen, så tror hun feil.

Så lenge det er jeg som skriver kveldsrapporten, kommer hun nok ingen vei.

 

 

Men hun har rollen som værmeldingsdame.

Ca en gang i timen, sjekkes været time for time.

I dag, i morgen, i overimorgen.

Dagen etter der og dagen etter der.

Ja hun har full kontroll på dagene.

I morgen klokken ni, skal det komme noen dråper regn.

Utenom det, bare sol og varmere og varmere.

 

Merkelige greier.

Vi skulle jo vært 10, men nå er vi bare 8.

Men når karene bestilte drinker før middag, ble det en feil.

Det ble 10.

Nå har vi spist middag, rapporten er lest opp.

Det har vært en fin dag.

I dag

 

 

 

 

RIU Vistamar, mars 24, dag 1


Det var ei som ikke var helt fornøyd med at vi skulle dra i dag.

Fruen var visst ikke helt våken.

Det var vakkert utover fjordene i dag også.

Deilig at det var lyst.

 

 

Over Ellingsøya mot Vigra ville sjåføren i dag.

 

Nydelig.

Da var vi på flyplassen, klar for tur.

 

Etter en fin flytur med seter helt forrest, uten noen foran oss, har vi ankommet RIU Vistamar.

Vi har pakket ut! Biblioteket er klart. Lurer på om det blir nok bøker.

Utsikt og vær er som bestilt.

 

 

Cavaen er kommet i glassene.

Nå skal vi kose oss her.

I dag

Da røpes hemmeligheten

 

Her kommer en oversikt over neste langtur vi har planlagt.

Ja så veldig hemmelig har det ikke vært, vi har sagt at neste langtur blir Asia.

Her får dere en oversikt over byer og land.

Når man reiser på cruise er det som å reise på  ferie med en flytende småby.

God mat og service og man fraktes avsted uten å måtte løfte en finger.

 

Vil du på cruise, får du hjelp hos Tove Nord:

https://www.cruise-travel.no/contact

 

 

 

Det er to år til vi drar, så det vil nok komme like mye mas om denne som før vi dro til Australia.

Tid for å se tilbake

Gleden av å glede seg, er nemlig viktig for meg, for den skaper gode følelser inni meg.

Du må ikke glede deg for mye, sa alltid min mor. Du blir så skuffet hvis det ikke blir.

Bullskitt sier jeg.

Blir det ikke, da er det ikke meningen, men jeg har ihvertfall har gleden og forventningens boblene inni meg.

Hva som skjer de to neste årene, det aner vi ikke.

Men enn så lenge gleder jeg meg.

De fleste av byene og landene er ukjente for meg, så i det jeg skriver denne bloggen, får jeg det første smugkikket inn i hvor jeg skal.

Senere skal jeg kose meg med å se på utflukter, men det er for tidlig enda.

Vi starter i Singapore og da gjør vi som i Sydney, kommer to netter før.

Ja, etter å ha sett bare noen minutter på YouTube, frister det med tre netter før, for det ser ut til å være en fantastisk annerledes by.

 

Det ser ut til å være en by midt i et dataspill, noe så fantastisk.

Ja, to hele dager må vi ha her.

 

Første havn etter to avslappende sjødager er Benoa på Bali.

Ser ut til å være en litt ubestemmelig havn dette. Har sett mange YouTube klipp, men ikke noe wow.

 

Jeg prøvde undervannsbåt på  Barbados  for jeg har så lyst til å se ned i sjøen. Vi meldte oss på snorkletur i Mexico men det greide jeg ikke. Fikk klaustrofobi av utstyret. Gubben måtte gi seg også for det var uvant å puste med slange over munnen. Jeg har sett dette seawalkerutstyret og tenkt at kanskje kan dette være noe å prøve.

 

Celukan bawang, finner jeg heller ikke noen fine klipp fra.

 

Nestled along North Bali’s pristine shores, Celukan Bawang is home to lush landscapes, ancient traditions and a maritime heritage. Explore coral gardens while snorkeling in clear waters or seek serenity at Gitgit Waterfall in the heart of the rainforest. The sacred temples here offer insight into Bali’s spiritual soul, while bustling markets make it easy to immerse yourself in the area’s vibrant culture and daily life. As the sun sets, savor Balinese cuisine’s symphony of flavors at street food stalls and busy cafés — it’s one of the best things to do in Celukan Bawang, Indonesia. This port isn’t just a stop — it’s an authentic Balinese experience, where natural beauty and culture intertwine.

Vi må vel på tur tenker jeg. Inn i en ny regnskog.

Verdens eldste, i Australia har vi jo jo vært.

Celebrity Edge, Australia, Jan 24, dag 17

 

Så er vi i sjøen igjen to dager, på vei til Malaysia

Port klang

 

 

Penang i Malaysia ser helt fantastisk ut.

Wow, jeg skal glede meg i to år.

 

 

Det første cruiset har Phuket i Thailand, som siste havn.

 

 

Da er vi ferdig med 11 dagers cruise og er tilbake i Singapore.

Fra tidligere erfaring med back to back, er det usikkert om vi tilbringer dagen i byen eller om vi blir ombord.

Kommer litt an på hvor godt innsjekking foregår.

Vi må ut av skipet for så å gå på igjen for skipet skal alltid være tomt før neste seiling.

Kun i Roma har vi opplevd å slippe å gå gjennom passkontroll på land.

Men en paraplydrink og fin utsikt, er en dag ombord med få passasjerer, svært deilig.

 

Ho chin Mihn, Vietnam

Både Malaysia og Vietnam ser flott ut.

Blir nok noen fine inn og utseilinger.

 

 

Nha Trang

 

https://www.youtube.com/watch?v=72__Mdioty8

Hong kong.

 

Taipei, Taiwan

 

 

Og så er det Japan.

Nagasaki

 

Siste havn på denne reisen er Kagoshima

 

Det er et mye mindre og gamlere skip vi reiser med denne gang.

Her er det bare en hovedrestaurant.

Det spiller ingen rolle for oss for vi brukte bare den ene på Edge også, enda vi hadde 4 å velge mellom.

Kun de første dagene byttet vi litt på.

 

Millenium har ca 2000 passasjerer

Mange er veldig glad i disse mindre skipene,  for servicen er ofte svært god, for den blir mer personlig.

Man blir mer kjent med de som jobber der.

 

Vel, det var første smakebit.

Så blir det nok fred en stund fremover, til jeg begynner å studere utflukter.

Nå må vi spare fremover,  for nå er vi to hjemmeværende.

Noen turer er bestilt og betalt, slik som den vi skal på til Gran Canaria snart.

En tur til Budapest blir det i juli, når gubben skal på formel 1 løp.

Mer har vi foreløpig ikke planlagt.

Vi må gå oss til litt hjemme fremover, finne oss til rette i pensjonistlivet.

I dag

 

 

Tid for å se tilbake

Da er man vel hjemme, etter den mest omfattende reisen i ens liv.

Storartet og utmattende.

Det er som en rus, med deretter å være utslått.

Man venter og venter og så er det over og man faller.

Først ned i en nydelig å være hjemme boble med en kropp som er helt tom.

Så går det noen dager, så smått begynner man å komme seg og man tenker hva nå?

Skal jeg nå sitte her igjen?

Akkurat der er jeg nå.

Det er egentlig et godt tegn, for det betyr at kroppen restituerer seg.

Jeg må igjen vise initiativ og skape dagene god.

Og det skal jeg klare.

Men først et tilbakeblikk.

09.01.2024.

 

Vinter i Norge. Vi vinker farvel.

Dagen vi har ventet på siden juli i 2022

 

 

Tog til Gardermoen der fruen ikke visste hvilket hotell hun hadde bestilt og måtte ringe og sjekke.

Å ja, ikke Radisson Blue, men Red.

 

Vi flyr med Emiratene, men har ikke betalt nok til å bli møtt med sjampagne.

Men flust opp med god mat og drikke.

Vi flyr……..laaaaaaaangt

 

Først Dubai, så Sydney. Bytte går fint, vi lander i Sydney klokka 22.00 australsk tid. Vi hopper 10 timer frem i tid.

Landet

 

Vi får et kart på hotellet og bestemmer oss for å gå.

Sydney, del 1

 

Sydney, del 

Målet er operahuset, der jeg har bestilt omvisning og lunsj.

Sydney er en svært vakker by og jeg skulle gjerne reist tilbake.

Synd det er så innmari langt.

 

Vi går ombord på formiddagen.

Celebrity Edge, Jan 24, New Zealand, dag 1


Vi vinker farvel til Sydney og setter kursen mot New Zealand.

Celebrity Edge, Jan 24,New Zealand, dag 2

Kapteinen ønsker oss velkommen.

Vi går på show, spiser god mat og fryder oss over å være på cruise igjen.

 

Dag 2 er det enkelte som fryder seg enda mer, over å få være med på silent disco igjen.

Celebrity Edge, Jan 24, New Zealand, dag

 

 

Vi oppdager at det er ikke sydenvarmen vi ventet på, slik det var i Sydney.

New Zealand viser seg med sur vind og rocky sjø.

De første dagene er vi en del inne.

 

Celebrity Edge, Jan 24,New Zealand, dag 4

 

Dag 4 besøker vi fjordene, Milford sound, Dusty sound og Doubtful sound.

 

Vakkert, men kaldt. Når gubben tar på ytterjakka, ja da er det ingen varme.

 

Og fruen selv må innom legen og få mer antibiotika.

Kroppen er slett ikke i form og det er slitsomt. Jeg fikk 10 dagers kur men etter 5, ga jeg de opp for da var der ingen krefter og jeg tenkte at muligens er det en reaksjon på reisen. Det var nok riktig avgjørelse.
Celebrity Edge, Jan 24, New Zealand, dag 5.

Continue reading “Tid for å se tilbake”

Huttetu og hipp hurra


14 timer Sydney-Dubai

7,5 time Dubai-Oslo

Nå har vi rocket litt på sjøen, så i lufta før toget rister oss nå.

 

Jeg sov og sov fra Sydney, så turen ble ikke altfor lang.

Matservering flere ganger og mange filmerm musikk og podcaster å velge blant.

All mat og drikke er med i prisen.

Og heldig er vi når vi fikk setet for oss selv fra Dubai.

Det er bare så deilig.

Å få løftet beina litt og gå på do uten å forstyrre noen.

 

Vi var bare 30 min forsinket og vi fikk byttet til et tog som gikk to timer tidligere.

Så nå sitter vi her og rister.

Og det rare er jo at man nesten gleder seg mer til å komme hjem enn når vi dro på tur.

Og heldigvis går man si.

Nå skal vi kose oss hjemme en måneds tid.

Jeg synes det er utrolig godt at gubben ikke stikker avgårde igjen på jobb.

 


Men det er slutt på 30 varmegrader for en stund.

Huttetu det var kaldt på Gardermoen.

Nå skal vi hjem og fyre.

Vi takker alle som har fulgt oss på reisen.

I dag

Celebrity Edge, Jan 24, Dag 22, Blue mountains


Ja jeg vil ikke påstå at jeg var veldig våken 05.30 i dag tidlig.

Man blir kastet av skipet før 09.30 så jeg bestilte utflukt til Blue Mountains, der vi ble kjørt til flyplassen etter turen.

Og for en gangs skyld var også jeg så tidlig oppe at jeg fikk med soloppgangen.

 

Jeg kunne ikke klage på utsikten selv om matlysten ikke var noe tipp topp.

07.30 vinker vi farvel til Edge for denne gang.

Nå fikk vi også litt sightseing og historie om Australia.

Sydney ble egentlig til pga av straffefanger sendt fra England. De måtte ha et sted å gjøre av dem og de ble satt til å bryte land og bygge by.

Under Harbor bridge.

I likhet med i Brisbane, er det også her store lagerbygninger som i gamle dager var ull-lagre, men nå er de bygd om til leiligheter.

 

Jeg er glad vi hadde en dag i Sydney før vi dro på cruise. Det føles som om det er et år siden.

 

Her bygger de en ny bydel, beregnet på finans.

Disse pinnene var det mange av. De symboliserte de som ble sendt i krigen og ikke kom tilbake.

 

Er ikke bare bare å gå på do her.

På flyplassen var det do for små piker. Et stort og et lite ved siden av hverandre.

De tre søstre. Blue Mountains. Du verden det var flott.

Og jeg som alltid er heldig hører guiden si at dette er den første dagen på ei uke uten regn og tåke.

 

De kalles blue mountains, ikke fordi fjellene er blå men eucolyptustrærme som sendte ut olje som gjorde at luften ble blå.

Misses and mister Tokkel syntes det var veldig fint her og glad de tok turen.

 

 


Og vi skal være med denne.

 

 

 

Fine palmer.

 

Og der fant jeg et hjerte som lyste mot meg.

 

Først skulle vi rett over dalbunnen.

 

Der kunne vi se ned hvis vi ønsket det.

De var svært stolte av fossene sine. Vi så flokker av kakaduer.

 

Så tok vi verdens bratteste jernbane. Gud, hvor jeg hylte der det i full fart gikk rett ned.

Rett opp der. Vi tok det ned.

Etter togturen, gikk vi en fin runde gjennom skogen.

Det hadde nok vært en kullgruve her i gamle dager.

 

 

Vi kunne gått en litt lenger rute, men den valgte vi bort.

Men det var som en eventyrskog.

 

Så traff vi på denne fuglen men den lot som den ikke så oss.

 

 

Så tok vi denne opp igjen.

 

Vi stod først i køen til neste vogn. Det var heldigvis lite folk her i dag.

 

Fruen fant seg en klaffstol på første rad. Hadde sikkert vært morsommere å ta den ned, men vi gadd ikke en ny runde.

 

 

På toppen her var det visst mulig å campe.

 

 

Vi skjønner hvorfor det kalles blue mountains.

 

Ikea

Det bygges ny flyplass i Sydney, dobbel så stor. Så det bygdes nye veier overalt. Mye av trafikken går nå i tunneler under jorden.

Vi venter nå på boarding og er veldig fornøyd. Ingen kø for innsjekk, ingen kø for Security, veldig behagelig her.

 

Tokkel klar for 14 timer fly til Dubai, 3 timer venting, 7 timer til Oslo, 4,5 venting, tog hjem. Hjemme mandag kveld.

 

Celebrity Edge, Australia, Jan 24, dag 21, siste sjødag

 

Ja nå nærmer det seg slutten her.

 

 

I går mens vi spiste middag, forlot vi siste havn for denne gang.

Det er mye som skiller cruise fra en vanlig sydentur.

Når du er på cruise, pakker du ut kofferten og så blir du fraktet fra sted til sted.

Du slipper å organisere noe som helst hvis du ikke ønsker det.

Her går vi fra land uten at vi merker at skipet beveger seg.

Denne turen har det vært noe sjø. Det har vi merket veldig lite til i Middelhavet.

Maten på celebrity cruises er svært variert og god.

Man kan ikke forvente det samme hos alle selskap.

I dag var det scampitårm til lunsj.

Og kaker, både med og uten sukker.

 

 

Det er ulike foredrag hver dag.

I dag fortalte kapteinen diverse fra Edge.

Han var den første kapteinen på dette skipet.

 

Edge er 306 meter

Han sa at den nye baugen, som er bredere, gjør at skipet går bedre i vannet og bruker 20% mindre drivstoff. Noen som selvsagt gjør den rimeligere i drift, men også er bra for miljøet.

Det er resirkulering ombord. Det er nulltoleranse for å kaste noe på sjøen. Det eneste de kaster, er matrester som males opp og dumpes langt ute. Og vann fra bassenget.
Ferskvann lager de selv. I Brisbane måtte de nå kjøpe vann,  siden syklonen hadde forurenset sjøen så mye at de ikke kunne bruke det vannet, men vanligvis er de selvforsynt.

Alt gjøres for å drifte skipene så grønt som overhode er mulig.

 

Stabilisatorer på 6 meter sørger for at skipet ikke ruller. Dette gjør skipet roligere for oss passasjerer men også mer økonomisk i drift, som igjen er bedre for miljøet.

 

Magic carpet ble konstruert fordi de ønsket noe helt nytt som ingen skip hadde fra før. Dette de en flyttbar bar som de også bruker som landgang. Når den flyttes er det ikke folk ombord, for da stilles det helt andre krav til sikkerhet.

Han fortalte hvordan de forholder seg til værrapporten og  nøye overvåker situasjonen til enhver tid. Denne turen ble havnene byttet på for at de skulle unngå stormer. Han fortalte også en del om hvordan de jobbet før i forhold til nå, med dagens datateknologi.

Han sa at losene som kom ombord ikke hadde den overordnede myndighet men de var viktige for de var eksperter på de lokale farvannene og havnene.

Han fortalte litt om hvilke utstyr de brukte på broen.

Hvor mange som er på vakt på broen til enhver tid. De har tre overvåkningsnivåer, grønt, gult, rødt. Broen bemannes etter om de er ute på åpent hav, om de er nærme land eller legger til kai.

De har en vaktordning på turnuser a 4 timer på vakt, 8 timer hvile.

 

Alvorlig i går kveld ser jeg.

 

Carpaccio er en av de beste forrettene jeg får.
I går fikk vi også Butter chicken igjen, noe som var nam.

 

Nå er siste middag spist. Fruen er grenseløst sliten, for for henne er slik ferie hard jobbing. Folk og aktivitet rundt meg fra 7~tiden om morgenen til jeg klarer å lure med meg gubben til sengs om kvelden, det er tøffe tak. Han er jo oppe i seks-tiden og kunne vært på farten til midnatt.

Nå er koffertene pakket, men vi er ikke helt ferdig med turen. I morgen klokka 7 drar vi på tur til the blue mountains, 7 timers tur, før flyplassen.

Flyet går ikke før 10 om kvelden, skrekk og gru. 14 timer til Dubai og så Oslo, og så tog hjem.

 

 

Celebrity Edge, Australia, Jan 24, dag 20, del 2, Brisbane

 

 

 

 

Del 2 av bussturen vår på kryss og tvers i Brisbane, der jeg fascineres av alle de ulike husene.

Liker du ikke hus, finner du dette innlegget uinteressant.

Her var det toppetasjen som utmerket seg.

 

 

 

Den gamle jernbanestasjonen.

Var ikke denne bygningen morsom?

Dette lille huset ble løftet opp under byggingen av høyhusene for så å bli plassert tilbake.

Flott at de ikke river alt det gamle.

Enda et superfestilig bygg.

Det er barnehospitalet.

Og se på dette. Det er så gøy.

Og plutselig et helt vanlig ett.

 

 

Grønne lunger var det også.

Dette treet heter Baobab og det vet jeg fordi jeg har slike trær i spillet mitt, Township.

 

 

 


Og her er et med kappe på.

 


Her var vi plutselig i et heftig befolket område.

Gågate

Se denne stakkars lille kirken blant sine høye naboer. Vanligvis er jo kirken en av de høyeste bygningene hjemme.

 

Chinatown.

Victoria universitet

Inne i paviljongen er det park. Og huset til venstre var en retirementbuilding. Vet ikke hva de pensjonerte må betale for å bo der eller om det er er slags “gamlehjem”.

Så kom vi til de gamle ull-lagrene. Nå er de bygd om til leiligheter. Det var mange slike bygg som ble brukt til lager i gamle dager.

 

 

 

Brisbane, takk for oss. Hadde det ikke vært så jævlig langt, ville jeg gjerne kommet tilbake.

Elva er visst stort sett skitten på denne tiden pga syklonene.

Heldig er vi som har manøvrert unna alle uvær.

Det snakket kapteinen om når vi var på foredrag med han i dag.