For en fantastisk tur

 

 

05.00 startet vi fra hjemme i morges.

Vi må skynde oss,sier jeg.

Vi har god tid, sier han

Da var den 4.45 og vi hadde ikke begynt å bære ut i bilen.

Men vi kom avsted og hadde passe tid.

Fullmåne og klar himmel og vindstille.

Det er mye dårlige veier, smalt og svingete.

Når vi nærmer oss Bergen blir veien bedre og fartsgrensen satt ned fra 80 til 70.

Forstå det den som kan.

Bred fin vei, 70, så kom vi over til den smale veien inn til huset, der det ikke er plass til to biler å møtes og man ikke ser rundt neste sving, jo der var det 80.

 

Man får det ikke finere.

I 7-tiden lysner det.

 

Så kommer det en billedkavalkade.

De kommer litt hulter til bulter.

Og de trenger ikke ord.

 

 


 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

Da er vi fremme.

Nå skal vi kose oss litt.

Så skal vi inn til Bergen  på Cappelen Damms høstmøte.

Gubben skal sitte på bar sier han.

Dette blir en bra dag.

I dag

Kortreist


I nydelig vær er Romsdalen vanvittig vakker.

Og jeg blir aldri lei av bildene.

Fuglene nyter formiddagsbadet.

 

I dag lå en vakker dis over septemberfjellene.

Vi hadde avtale med en venn om å møtes på marked på Bjorli.

Det er under en times kjøring herfra til Bjorli, skisportstedet.

Kjører vi andre veien er det ca 1 time til Bud og havet.

 

Blikkstille på sjøen. 20 grader, himmelsk rett og slett.

Hele bygda speiler seg.

Speiler seg, gjør også bispen, Kongen og Dronninga.

Romsdalshorn, som vi så i bakgrunnen på alle Kompani Lauritzen sendingene fra Åndalsnes.

 

Trolltindene og Trollveggen

Rauma elv

 

Verma og Kylling bru.

Hvis dere så Kompani Lauritzen når de stoppet toget, så var det her.


Så er vi på Bjorli og det er marked.

Og det er så mye folk at vi går i kø.

Her selges tyttebær og blåbær, med mere, og……kantareller.

Jeg elsker å bruke skogssopp.

Jeg kjøpte et kg kantareller. Et kg er mye sopp.

 

Så var vi hos ei venninne og fikk låne sopptørker,  så nå godgjøres den her.

Jeg har jo ikke mye plass i fryseren med all den fisken som kommer i hus for tiden.

Det stod enda en ting på ønskelisten, nemlig varmrøkt laks.

Gruelig dyr. Må spises med andakt. Jeg trøster meg med at jeg vanligvis lever nøkternt.

Kun noen få ting jeg betaler dyrt for. Varmrøkt laks er en av de.

Dama her har bryggeri i Langevåg på Sunnmøre og her var det så mye kø at hun nådde ikke fylle på.

Da ble det lørdagsgodt til gubben også.

 

Jeg hadde også noen småbokser på ønskelisten og her stod forsynemeg Anita med Tuppervaren sin.

Jeg tenkte på det her om dagen, om hun holdt på enda.

Nå avtalte vi at jeg skal tromme sammen en gjeng når det blir senhøsten.

Egentlig ønsket jeg meg firkantede bokser, for det er mer praktisk, men disse kan stables oppi hverandre.

Gubben får jo nesten fnatt når jeg snakker kjøkkenskapinnkjøp.

Hmmmmm, har du plass til mer liksom.

Jo da, jeg får plass.

Skal rydde plastbokskuffa en dag.

 

Se hvor fine. Til chilimajones, pesto, kryddersmør, dressinger, smårester, med mere.

Og Tuppervare varer evig.

Jeg bruker noe tuppervare hver eneste dag.

Jeg vurderte å ta med en håndverker hjem, siden jeg ser lite til han jeg har.

Men nei, jeg får klare meg med han gamlekaren.

 

Flotte ullgensere var det også her.

 

Etter kaffe sammen med venner og møte med dusinvis av folk vi kjenner, tok vi turen hjem igjen.

Kjempefin tur.

Har du sett første sesongen av Furia?

Da filmer de når de kjører her.

 

Når vi kom hjem, dro gubben ut for å sette garn, mens jeg forberedte lunsj.

Salmalaks er utrolig dyr. Enda en av de tingene jeg kjøper innimellom.

Jeg betalte kr 180,- i går for litt over 300 gr.

Men…. Jeg brukte kun det halve i går til sushien.

Derfor brukte jeg resten i dag.

Da blir det kr 90,- pluss litt ris og grønnsaker til hvert måltid, for to personer.

Jeg løyvde også ris i går.

Jeg la ris i bunnen på skålen.

Kuttet tomater, agurk, mango, avocado og vårløk, fordelte over risen.

Så skar jeg laks i tynne skiver over.

Deretter rørte jeg sammen en saus av 2 ss fiskesaus, (fishsauce, flaske), 1 ss soyasaus, 2 ts sesamolje, 2 ss sukker, 1 fedd hvitløk og 1 chili, samt saften av en tredjedels sitron. Ingen salt, men litt pepper. Soyasausen er salt nok

 

Det ble gruelig godt.

Tilbehør var rundstykker fra frokosten i går, som jeg varmet litt i airfryer, smurte på chili/hvitløksmajo fra sushien i går.

Dagene fyker avsted.

Nå ble det ikke bokomtaler i dag heller.

Ikke har jeg lest heller, men skal begynne på denne.

Så skal jeg lage butterdeigsruller med spekeskinke til kvelds.

Men neste uke, da forsvinner gubben ut på jobb noen dager.

Da skal jeg lese.

Kanskje skal jeg skeie ut med en cider ?

Deilig å sitte ut.

I dag

 

 

Bonniers høstmøte 2024

 

Jeg var så heldig at jeg fikk være med på Bonniers høstlansering i går.

Vi fikk en presentasjon av høstens bøker hos Bonnier, Pitch og Bastion.

 

God mat og drikke fikk vi også.

Kjempegodt og det er så koselig å møte andre bokelskere.

Kaja Grønlid, Salgs og markedsansvarlig, hilser oss velkommen.

Denne kokeboken kunne jeg tenkt meg.

Fra omslaget:Den perfekte kokeboken for deg som vil imponere med god mat og samtidig spare penger!  På sitt bitte lille kjøkken og på en komfyr fra 90-tallet lager kokk Ole Sirnes fantastisk comfort food. Ole tar for seg av livet, og lager retter til grå dager og festlige kvelder. Hva skal du lage til binge-kvelden med vennene eller når du skal imponere svigers? Hva serverer du ONSet ditt på senga? Eller alene på valentinsdagen? Oles mat består av gode, men ikke for dyre råvarer. Han byr på alt fra norsk tradisjonsmat til smaker fra hele verden. Og det beste: Alle klarer å lage disse rettene. Er du ung og lovende, craver etter noe skikkelig godt, men kun eier to gamle gryter og en stekespade med brukket håndtak, kan du ikke få en bedre følgesvenn enn Ole koker.    Ole Sirnes (f. 1999) er utdannet kokk og har jobbet på flere restauranter. Han er fra Hardanger, bor i Bergen og har flere millioner treff på TikTok.

Høres ut som en oppmuntrende bok.

 

Fra omslaget: Kjenner du noen som er kreativ, uredd, spørrende, fleksibel, sta, initiativrik og får ting til å skje? Som ofte tenker utenfor boksen og som enkelt rister av seg nederlag? Kanskje kjenner du igjen deg selv? Når du ser denne rekken med positive egenskaper, kan det være overraskende å høre at de er typiske for personer med ADHD. Disse nedarvede personlighetstrekkene var en gang nødvendige for at forfedrene våre skulle overleve. De som hadde for lite energi til å jakte eller ikke var i stand til å hyperfokusere på savannen, sultet i hjel eller ble selv byttedyr. Det var rett og slett en stor fordel å ha visse egenskaper, som vi nå knytter til en diagnose. I dag vet vi også at vi alle befinner oss et eller annet sted på ADHD-spekteret. I denne boken viser den anerkjente psykiateren Anders Hansen hvordan du kan gjøre diagnosen til en ressurs, enten det gjelder deg selv eller ditt barn, og hvordan du best håndterer ulempene. Lær å sette pris på det at vi ikke alle er like: annerledes er best! Anders Hansen jobber som overlege i psykiatri, er en av Sveriges mest populære vitenskapsformidlere og forfatter av flere bestselgende og prisvinnende bøker. Bøkene hans er oversatt til mer enn 20 språk

Hallgeir Opedal har kjørt rundt i våre naboland og samlet historier om hvorfor og hvordan de er annerledes enn oss nordmenn.

Finner ikke noe omslagstekst.

Intervjues av redaksjonssjef sakprosa, Andreas Hatlevik.

Litt av et syn.

Med plaster på nesa for han ble så solbrent.

 

Litt usikker på om dette er helt min bok.

Fra omslaget:

Da Birger Emanuelsen debuterte med fortellinger, ble han kalt «eit heilt uvanleg forfattartalent». Nå er han tilbake der han begynte.På en øy i havgapet finner Karl Token kjærligheten da en ung jente våkner fra de døde. En gammel sauebonde krysser sundet og kler seg endelig naken for kona si. Emissærens datter tar mot til seg og kaller ham for pappa. Resten brenner vi er en samling korte og lengre fortellinger om mennesker som lever i ulike tider, men som alle leter etter et sannere og lykkeligere liv. Ikke ulikt oss andre.

 

Jeg har de to første bøkene i trilogien til Korsgaard om Tue og har planer om å lese de i høst. Jeg mangler den tredje.Bok 1, Hvis det skulle komme et menneske. Bok 2, en dag vil vi le av det. Bok 3 heter En måtte nok ha vært der.

 

Gutten som gikk i ett med tapetet, er en barnebok.

Fra det danske omslaget: Ti tidløse, eksistentielle og humoristiske historier og et enkelt rim fra byen Slumrestrup.

I byen Slumrestrup bor der så mange mennesker med navnet Peter Petersen, at én af dem vælger et nyt navn for ikke hele tiden at blive overset. Men ikke så snart har han begivet sig ud i verden for at tage det nye navn i brug, før han banker foden ind i en spand med klister og ender med at gå i ét med tapetet.

Et andet sted i Slumrestrup står en mand og puster sig op i et forsøg på at gøre folk bange for ham, men en dag går det galt, og manden springer i luften.

En konge vågner uden sine sko på og opdager, at der i løbet af natten er indført en ny lov, som betyder, at alle sko skal omfordeles, men da kongen ikke er ”køtypen” ender han med at få udleveret det allersidste par, som har tilhørt den hjemløse Keld. Nemlig ingen sko. Og det er ikke rart at skulle gå i en anden mands sko, når den mand ingen sko har.

 

Anne B. Ragde intervjues av Jenny Jordan, kjedeansvarlig.

Ragde har skrevet om da hun fikk hjerneslag i 2019.

Hun fortalte at bikkja ville ut og hun fulgte den ut, men forstod ikke noe om hvem hun var eller hvor hun var og hadde det ikke vært for at hun fulgte hunden ut, er det ikke sikkert hun ville vært her i dag.

Hun ble klekkende likegyldig til alt som skjedde rundt henne og at det egentlig var veldig fantastisk at det ellers kaotiske hodet, var helt stille. Ikke noe kaos. Hun ble etterhvert sendt til Hysnes på rehabilitering. Hun leste mye der for ordene forstod hun og hun fant en barnebok skrevet av Anne B. Ragde og skjønte at det var henne og ble veldig glad da hun forstod at hun var en forfatter. Selv om hun ikke forstod hva B-en stod for.
Dette er en bok jeg vil lese.

 

Fra omslaget:Anne B. Ragde har skrevet en fantastisk og vidunderlig fortelling om å bli rammet av hjerneslag.

Den er rørende, rammende og redselsfull, men også lys, leken og livsbejaende. Det handler om å miste seg selv, og om veien tilbake igjen til den man er. Om å bli kjent med seg selv på nytt gjennom litteraturen og å finne tilbake til sitt eget språk. Det handler om en altfor varm sommer og lengselen etter kulde og klarhet. Det er roman om mot og styrke og ukuelig vilje, fortalt med snert og humor.

 

Hentet fra internett:

Hjerneslag er en fellesbetegnelse på sykdomstilstander som skyldes en plutselig forstyrrelse av blodsirkulasjonen i hjernen. I 90 prosent av hjerneslag skyldes at en blodåre tilstoppes på grunn av en blodpropp. Dette kalles også et hjerneinfarkt.

 

Interessant å høre henne fortelle og bra at alt gikk vel. Dessverre gjør det ikke alltid det.

Mange kjente krimforfattere gir ut bøker i høst. Jørn Lier Horst kommer med ny Wisting.

Fra omslaget:Hemmelighetene har ligget gjemt på bunnen. Til nå.«Metalldetektoren ga fra seg et signal. Han la den fra seg, fant fram spaden og gravde forsiktig. Det knaste i den sprukne mudderbunnen. Støv virvlet opp i lufta. To spadetak til, så dukket det fram noe i den tørre jorda.»En hard vinter forårsaket store skader på damlukene i Farrisvannet, og før sommeren ble vannet tappet ned for reparasjoner. I den intense sommervarmen synker den gjenværende vannstanden raskt, og den idylliske innsjøen forvandles til et karrig ødeland.En ung mann som har vært savnet i åtte år, blir funnet med hånden tapet fast til styret på en motorsykkel. På den andre siden av innsjøen undersøker pensjonisten Evert Harting den tørre sjøbunnen med en metalldetektor og finner eiendeler tilhørende en jente som forsvant sporløst fra en campingplass i Sverige for fire år siden.Wisting håndterer begge sakene, og flere hemmeligheter kommer for dagen – i et landskap som snart vil vende tilbake til sin naturlige tilstand

 

Jan Erik Fjell og Jørn Lier Holst gir ut bok sammen.

Fra omslaget: Markus Heger oppsøker åsteder for gamle og nye krimsaker. Fra et podkaststudio bak i bobilen sin gjenforteller han historiene og kringkaster det han finner ut. «Skriket ingen hørte» skulle bli en serie om sju år gamle Leah Forsberg som forsvant fra Fagernes for 15 år siden, men det ble bare én episode. Da en ny jente forsvinner, blir saken igjen aktuell.

Kepler er ute med bok 10 med Joona Linna. Kepler forlater Cappelen og går til Bonnier.  Jeg har bok 9, Edderkoppen og håper å få lest den i høst. Bok 10 får vente til den kommer i pocket, tenker jeg.

 

Unni Lindell kjenner vel alle krimelskere til. Bok 3 om den nye hovedpersonen Snø.

Fra omslaget:Med 30 års mellomrom forsvinner to jenter fra samme familie. Sammenhengen er åpenbar: En dukke er hengt i et tau som et varsel, begge gangene.

Seks år gamle Lucy forsvinner av en helt spesiell grunn. Noe som skjedde ved Østensjøvannet i Oslo, tretti år tidligere, har utløst katastrofen. Tjuefem år gamle Lydia Winter, kalt Snø, assisterer Marian Dahles etterforskningsteam med å lete tilbake i tid. Spor i den digitale verden, der parallelle liv leves, fører politiet nærmere den skyldige. Men ikke alle ønsker sannheten frem.
Noen vil opprettholde dekkoperasjonen som ble aktivert for lenge siden. Politiets personverninstruks forbyr slektsgranskning. Snø tar saken i egne hender og graver i Lucys families mørke hemmeligheter ved hjelp av en slektsgransker.
Snø har eksen Hays svik å hanskes med, og merker ikke at hun sirkles inn. Kan hun redde seg selv? Og hva med Lucy?

 

 

Hele Norges Åge Alexandersen er ute med ny bok.

 

Fra omslaget:Det er fantastisk. Jeg må si det. Vi spiller så fint. Og responsen fra publikum har vært ubeskrivelig. Tanken på å skulle slutte med dette virker helt absurd.» – Åge Aleksandersen

Åge Aleksandersen, Norges ukronede rockekonge, har lagt ut på sin siste turné med Sambandet. Turneen markerer også 40-årsjubileet for «Levva livet», ett av tidenes mest solgte album her til lands.

Suksessen i 1984 snudde opp ned på Åges liv. Du får historien bak albumet, hvordan det ble skapt og betydningen av sangen «Lys og varme». Det er også duket for turnégalskap både på scenen og i kulissene, og du får du vite mer om Åges kollaps, familieliv og politiske engasjement.

Levva livet inneholder tidligere upubliserte bilder, historier fra fans og en nyskrevet tekst av Åge Aleksandersen selv. Boka er skrevet i samarbeid med journalist og forfatter Kristian Mykleset.

For alle fan av feelgoodforfatteren Katrine Wessel-Aas.

Fra omslaget:Ny trilogi fra Norges feelgood-dronning!

Året er 1923. Eva Winther-Hagen, arvingen til den søkkrike Tilda Skjønberg, har dyp kjærlighetssorg. Hun reiser til England for å bli kjent med bestemorens britiske familie og for å slikke sine sår.
I Wimbledon kommer hun over et gjengrodd herskapshus, som hun bestemmer seg for å kjøpe.

Med på kjøpet følger en ung og farlig sjarmerende mann. Sammen med Archie kaster Eva seg ut i de glade tyveårene, med høy champagneføring, jazz og glamorøse fester, men første verdenskrig kaster fortsatt lange skygger over London. Og kan Eva stole på Archie? Hvem er han egentlig – og hva vil han?

«Huset i Wimbledon» kan leses som en frittstående roman, men fans av Familien Winther-serien vil glede seg ekstra over en ny historie om familiene Winther og Ashmore.


Denne skulle vel alle vi damer lest.

 

Fra omslaget: Hvorfor er det ingen som snakker om overgangsalderen? Hvor finner man alt det man vil og burde vite?
I sin nye bokserie lar populære Dora Thorhallsdottir kvinner dele sine egne erfaringer om temaer som det ikke blir snakket så mye om. Hun unngår den kliniske tilnærmingen fra faglitteraturen og går heller rett til kjernen: nemlig kvinnene selv.
I denne første boken har Dora snakket med en rekke damer som åpenhjertig, ærlig og ufiltrert snakker om overgangsalderen. Her får du fakta, humor og alvor i skjønn og uskjønn forening. 

 

Stian Hjelvin Andersen fikk gode omtaler av sin forrige bok, En lykkelig familie.

Nå kommer det en oppfølger.

Fra omslaget:Utad har familien Löwborg alt – penger, suksess og makt.

Bente flykter til hytta i Kragerø etter den skandaløse avslutningen på bursdagsfeiringen i Antibes. Da hun endelig kommer hjem til Oslo etter sommeren, later hun som om ingenting har skjedd. Hun inviterer til det årlige hummerlaget, sørger for at alt er på stell og gjenopptar kontakten med barn og barnebarn.

Men alt går ikke som planlagt. Erik insisterer på å skilles, og nok en gang mister Bente fotfestet. Hvordan skal hun klare å samle familien Löwborg igjen? Og er Erik troende til å avsløre familiens mørkeste hemmelighet?

Hva skjer når fasaden sprekker? Hvor langt er du villig til å gå for å opprettholde den? Og kan lykke egentlig kjøpes for penger?

Jojo Moyes prøver jeg å få med meg. Denne ser bra ut. Det er ikke alle hennes bøker jeg har likt like godt. Stor variasjon fra likt veldig godt til mindre godt. Usikker på om dette er en nyutgivelse eller om det er en eldre utgivelse som nå er oversatt til norsk.

Fra omslaget:Oppdag en Jojo Moyes-klassiker …

I 1946 reiste unge kvinner verden over for å gjenforenes med sine krigsmenn. På vei mot en ukjent fremtid går fire kvinner om bord på HMS Victoria, som seiler fra Australia til England med over seks hundre krigsbruder og tusen marineoffiserer. Strenge regler krever at menn og kvinner holdes adskilt, men likevel flettes deres liv sammen på turen.

For den unge Frances Mackenzie, som ikke kan rømme fra en fortid som hjemsøker henne, uansett hvor langt hun drar, vil denne reisen vise seg å være like betydningsfull som selve målet.

 

 

Denne vil jeg gjerne lese. Eleanor Shearer, Elven synger deg hjem. Ser veldig spennende ut.

 

Fra omslaget:Rachel er en mor med et oppdrag. I forkant av den britiske frigjøringsloven i 1834 rømmer hun fra plantasjen Providence og legger ut på en reise mellom de karibiske øyer for å finne hvert av sine fem barn som ble solgt som slaver.

Uutdannet og uten ressurser er Rachel avhengig av instinkt, arbeidsmoral og fremmede menneskers godhet på veien. Steg for steg begir Rachel seg ut på en kjærlighetsdrevet ferd for å bli gjenforent med barna ¿ og hun gir seg ikke før hun har klart det.

Denne kritikerroste og gripende romanen er kåret til en av årets beste bøker av både Time Magazine og Amazon og er allerede en internasjonal bestselger.

Og vi fikk god servering på Brittania. Her fristes Randi med mer vin.

https://reading-randi.blogspot.com/

En annen forfatter på scenen var svenske Marcus Jarl.

Den første boken hans, Dine farger var blå, var veldig populær.

Jeg hadde den i en av stablene mine men den måtte vente. Jeg må prøve på igjen for nå har jeg begge.

Han jobber som sykepleier ved prematuravdelingen på sykehus i Stockholm og elsker jobben sin.

 

Fra omslaget: Der du en gang gikk

[Hvilke sannheter skjuler seg bak vegger og lukkede dører?Bella Friberg er like lei av livet hjemme i Linköping som av seg selv. Da hun får et etterlengtet jobbtilbud i Stockholm, kan hun ikke si nei, selv om hun egentlig ikke tør. Ikke med tanke på hva som skjedde forrige gang … Da hun endelig finner drømmeleiligheten, finner Bella også drømmekjæresten i den tidligere eieren, Niklas. Men det som først virker både enkelt og riktig, blir snart mer og mer komplisert. Vil Niklas egentlig ha henne, eller vil han bare ha tilbake sitt gamle liv?En varm og innsiktsfull roman fra det svenske stjerneskuddet Marcus Jarl om å akseptere fortiden, finne seg selv og kjærligheten

 

Han fikk besøk på scenen av Santa Montefiore. En forfatter veldig mange er glad i.

 

De intervjues av forlagssjef i Pitch forlag, André M. Nilsen


Fra omslaget:En forbudt kjærlighet. Et umulig valg.

Når Pixie Tate blir tilkalt for å løse et gammelt mysterium på et staselig gods ved kysten av Cornwall, aner hun umiddelbart at noe mørkt lurer i skyggene. For over hundre år siden, midt på natten, forsvant et barn sporløst ¿ og ingen har funnet det siden. Nå må Pixie, med sine spesielle evner, finne ut hva som egentlig skjedde den dunkle måneskinnsnatten. I jakten på svar kommer gamle hemmeligheter frem i lyset, og forbudte kjærlighetsforhold avsløres. Til slutt står Pixie overfor et valg som vil forandre livet hennes for alltid …

Dette er første bok i en ny og spektakulær serie fra bestselgende Santa Montefiore, som har solgt over 475 000 bøker i Norge.

 

Anne B. Ragde og Unni Lindell følger interessert med.

Jørn Lier Horst er produktiv. Han gir også ut barnebøker.

 

Damene Ragde og Lindell, sammen med redaksjonssjef sakprosa, Andreas Hatlevik.

Hele gjengen samlet.

Men jeg hadde fått tildelt en svært viktig rolle på bokmøtet.

Jeg fikk den æren av å være fotograf for Anita Ness.

Damen bak den bloggen Artemisias verden

https://artemisiasverden.blogspot.com/

Her sammen med Kaja Grønlid.


Forfatterne signerte bøker så blekket spruter.

 

 

En annen hyggelig dame jeg var så heldig å møte første gang på Osterøy krimfestival i fjor.

Ingunn Westerbø finner du på Instagram, Ingunns bokglede

Det er en glede å se alle de fine bokbildene hun legger ut.

https://www.instagram.com/ingunns_bokglede?igsh=MWtmbTh4YWszZDBraw==

Nå gleder vi oss til Osterøy krimfestival om tre uker.

Unni og Anita, begge like blide.

Anita og Santa Montefiore

 

Her er stjernen avbildet sammen med forfatter Marcus Jarl.

Bøker fikk vi også og utdrag av noen av de som ikke er publisert enda.

 


Magne er herved ansatt som Anitas bodyguard, så nå har vi snart fulltidsengasjement med å følge henne på oppdrag.

Det går rykter om mange prosjekter hun jobber med så det kan bli travelt, men vi er klare for flere oppdrag.

Og for å smiske litt, hadde vi med en kg sei til henne så hun kan huske oss når hun spiser middag.

 

Takk for laget til alle vi møtte.

Takk til Bonnier som lot meg få være med.

 

Ikke så moro at kjerringa nesten datt ut av senga.

Grunn til å velge annet hotell neste gang.

Det var nemlig løse overmadrasser og jeg ligger jo så urolig at jeg nesten makket hele madrassen på gulvet.

Jeg var jo selvfølgelig så sliten at jeg sov vanlig sov en time, for så å våkne med kroppsverk.

Da blir det jo et rabalder uten like når kjerringa skal finne frem en Ibux fra veska si i mørket.

Et kort opphold i Trondheim denne gang, men Arti lell.

Gubben stoppet på Biltema før Oppdal.

Der fikk kjerringa nye grå hår.

Hun trykket og trykket og ingenting skjedde.

Men så fikk hun de små grå opp og gå et lite øyeblikk.

Berøringsfritt.

Hold bare hånda inntil.

Sukk. Jeg er ikke bygd for sånn nymotens greier.

 

 

 

Nå har vi imidlertid et nytt, helt annerledes, oppdrag.

Vi kjører ti mil ekstra for å hente hjem en som er 16 år i dag.

16 år har gått,  siden jeg satt på gangen på Åse sykehus om natta og ventet på mitt første barnebarn.

Nå er han på Otta og har kjøretimer med motorsykkel.

Der kan han jo ikke være alene på bursdagen sin så da må bestemor og bestefar trå til og få han hjem.

Bestefar kjører han tilbake til Otta i morgen.

For en glede.

I dag

I farta


I bilen igjen for en snartur til Trondheim.

Jeg er så glad for at gubben er med.

Slipper tog, venting og stress.

 

Kongen og Dronninga der fremme.

Disse er ikke i Geiranger.

 

Trolltindene viser seg frem.

Jeg la inn bestilling på finvær og det har jeg fått.

Over 20 grader og delvis sol.

 

Dovrefjell

Vet ikke om jeg har kjørt her siden Coronaen.

Jo, med tog, men ikke bil…..tror jeg.

Det går mot høst, det er ihvertfall helt sikker.

Mange steder var trærne blitt gul.

Jeg er lite glad i vinteren og være uten sol, så jeg gleder meg ikke.

I fjor vinter var vi mye på farten.

Denne vinteren har vi så langt i gen planer.

Pilgrimsleden.

Er  nok fint å gå i dag.

Dyra koser seg også.

 

Jeg er klar for møte.

Det er ikke betalt å være bokblogger.

Og ikke noe selvfølge at man får bli med på møte for det er egentlig kun for bokhandlere og bibliotekarer.

Men jeg fikk bli med og det er jeg glad for.

Blir spennende å se hvilke forfattere som kommer.

Man får litt jobbfølelse når man er med og det er en god følelse.

Fint å være en del av et miljø med felles interesse.

Da har vi parkert bilen og durer mot hotellet.

 

 

Nå sjekket jeg før jeg vasket meg.

Ikke lotion denne gang, men såpe.

Litt hvile før møtet.

I dag

 

Celebrity Equinox, Barcelona-Roma

Da er turen over.

Vi er på vei hjem.

Nok en gang en fantastisk opplevelse.

Men kroppen er litt for sliten, så den siste natta har den vært utrolig stresset.

Men nå skal vi hjem og hvile.

Har du lyst til å reise på cruise, men er usikker, kontakt Tove his Cruise & Travel.

Hun hjelper deg med alt du lurer på.

https://www.cruise-travel.no/

 

Vi har timesvis med venting på flyplassen for vi har ikke fly før 20.40.

Deretter skal vi kjøre hjem.

Å sitte på flyplass før man får levert bagasje, er noe herk.

Ja, vi kunne hatt den på oppbevaring men det er ikke det som er utfordringen.

Utfordringen er at det ikke er noe utvalg av kafeer.

Man sitter på de harde benkene, hvis man er så heldig at man finner en ledig.

Og så heldig er jo jeg.

Jeg er også så heldig at her sitter det en familie som også har vært på cruise.

De sonderer litt flyplassområdet og sier de har funnet en lounge der man kan betale for å sitte.

Ikke noe gourmetmat, men brød, litt pålegg, litt pasta og salat, kaffe, vann og brus.

Og donuts og muffins, nam.

Det hører med til historien at vi ikke fant flyet vårt på tavlen og ikke fant vi flighten hos Norwegian.

Derfor var det beroligende når den andre familien skulle med samme fly.

Det viste seg at vi hadde blitt kjørt til terminal 3, men skulle til 1.

Da var Tove god å ha. Hun sjekket opp og det viste seg at vi måtte logge på hos Norwegian med referansenummeret vi hadde når vi dro. Da fikk jeg sjekket inn med to tastetrykk.

Så nå sitter vi her i lounge 3 timer for 25 euro pr person, og så er det ned igjen. Kunne betalt for 6 timer men håper på bagdrop.

 

 

Dag 1: Vi går ombord

Celebrity Equinox, aug 24, Dag 1, Barcelona

 

Dag 2: sjødag.

Fruen går på sushikurs.

Dessverre er det ikke noe jeg kan anbefale i begeistrede ordelag.

Celebrity Equinox, dag 2, sjødag

Vi har select dining. Det vil si vi spiser i spisesalen når det passer oss.

Disse tre passet på at vi fikk alle ønsker oppfylt.

 

 

Dag 3: La Spezia/Firenze

Celebrity Equinox, dag 3, La Spezia

Bloggene stemmer ikke med dagene for det ble travelt å få blogget når vi var på turer.

Jeg nådde kun å lese 1,5 bok. Jeg hadde med 10 😂😂

 

Celebrity Equinox, dag 4, del 1, Firenze

Buss til Firenze, deretter hoppe på/hoppe av

Celebrity Equinox, dag 4, La Spezia-Firenze, del 1

 

 

 

Dag 4, Firenze, del 2

Celebrity Equinox, dag 4, La Spezia-Firenze, del 2

 

Dag 5, La Spezia

Vi kjører turisttoget.

Celebrity Equinox, dag 5…. Tror jeg. La Spezia

 

Blogg 6, Santa Margaritha

Celebrity Equinox, dag 6, Santa Margeritha

Celebrity Equinox, Santa Margeritha

 

Gleder meg allerede til neste gang jeg skal til La Spezia og Santa Margeritha.

Fantastiske byer.

Blogg nummer 7, Villefranche

Celebrity Equinox, Villefranche

 

 

Blogg nummer 8, Marseille

Celebrity Equinox, Marseille.

Celebrity Equinox, Napoli

Så hadde vi en sjødag igjen, hvor jeg skulket bloggingen.

Napoli ble denne gangen en morsom opplevelse.

 

Sågar det kokken jeg har med hjem i kofferten.

 

Lotion på badet, som vi trodde var såpe.

 

Gubben som ble husket i baren fordi han var den eneste som spurte etter cognac.

 

Jeg oppdaget at iste er forfriskende. Prøvde mango/peach og blåbær.

Jeg har jo prøvd ut en del tesorter ombord for å utfordre smaksløkene litt, men til nå har det smakt varmt vann med rar smak.

Det er jo slik at jo mer smaker man prøver, jo mer utvikler smaksløkene seg.

Plutselig liker man ting man før ikke har likt.

Men jeg må sjekke om det inneholder skjult søtning, for det skal jo jeg vanligvis ha minst mulig av.

Å tilsette sukker i teen er derfor ikke lov.

Farvel 8150.

Rengjøreren er nok glad jeg er reist hjem.

Jeg ødelegger jo helt sengen.

Kan ikke fordra slike løse lakener rundt dyna så i løpet av natten, blir det bare rot.

Men vi var snille og greie da.

Takk for oss.

Kan være det blir cruisepause frem til 2026 og den store Asiaturen vi har planlagt.

Vi får se hva som skjer.

 

Men reisekjolen min har revnet.😳

Celebrity Equinox, Napoli

Jeg lurte på om jeg skulle ta med meg kokken hjem.

Da kunne jeg hatt party.

Men tror det ville blitt kjedelig for her er det samme menyene i årevis.

 

Vi var på vår første offisersparty i går, på dette cruiset.

Der er det gratis drinker og presentasjon av offiserer.

Men vi har jo drikkepakke, så det bryr oss ikke stort.

Så gikk vi for å spise sushi.

Det er en spesiealrestaurant. På sushi betaler du det du spiser.

Det var kjempegodt. Godt med litt annen mat enn det vanlige.

 

Deretter var det teater. Et fantastisk show som heter Topper.

 

 

 

]https://www.youtube.com/watch?v=RjASqgDy8Yo

 

 

 

Så var det kongen av Silent disco.

Vi ble lurt av App-en. Den sa at discoen var i 14. og vi satt tålmodig der og ventet, men den skulle være i 3.

Heldigvis fikk vi plass i 5. bedre enn å sitte midt i den dansende og syngende gjengen.

 

Når vi våknet i dag, hadde vi kommet til Napoli.

Her skulle vi på parmaskinkejakt.

Når jeg googlet hvor kjøpe Parma skinke i Napoli, fikk jeg opp min egen blogg.

SOUVENIRER KAN VÆRE SÅ MANGT

 

Først frokost, deretter avslapping på balkongen.

En travel havn, Napolibukten.

 

Her legger er lasteskip med drivstoff til ved siden av skipet, for å tanke.

Gubben liker å følge med.

 

Der er den på plass.

 

Hver dag har de hatt en kake eller kanelsnurrer elle noe sånt, til frokost, kaffekake i dag. I tillegg til all verdens pannekaker og muffins i alle variasjoner.

Vannbakkels en annen dag.

 

Oasis of the seas ligger ved siden av oss i dag. Den er svær.

 

Vi har ikke reist med noen av skipene i denne klassen enda.

I dag var det den store vedlikeholdsdagen.

De var i sving overalt. Rekkverk skal lakkes.

 

 

 

Også nederst.

Det pusses og gnis og passes på.

 

Mange mann i arbeid.

Og inne ble alle blanke vindusflater pusset.

 

 

Men vi skulle på skinkejakt.

Det ble en fantastisk opplevelse. Mer som et eventyr.

 

Et berg av noe som ser ut som gamle klær, men vi sjekket ikke.

Napoli er en støyete og travel by.

Særlig gata ved havna. Nå har de heldigvis lyskryss, før var det nesten med livet som innsats at man krysset gata.

r

Vi fant oss raskt et vannhull og fruen prøver Limoncello spritz, men bedre den med aperol.

Så er det dorunde, så man får sjekket omgivelsene.

Dette er vel ganske typisk italiensk.

 

 

Når det gjelder toalettbesøk er cruise fantastisk. Nytt og flott og gullende rent. Jeg er ikke glad i slik doer som dette og forstår ikke at de ikke bytter dem ut, når det finnes bedre i handelen.

Pizzaovn har de.

Vi tusler oss videre. 1,1 km til butikken.

 

Lite spennende å se.Men busy busy.

 

Skal tro om vi finner gamlebyen. Der har vi aldri vært. Kun i den store shoppingågaten.

Jeg tror det var den samme butikken jeg var på forrige gang.

Det var så gøy, for de andre kvinnelige, italienske fruene hjalp meg. De ordnet kølapp til meg og viste meg vei og forklarte til ekspeditøren at nå var det min tur.

 

Jeg bestilte 2 kg Parma, vakuumpakket, men han pakket bare en kg og det var så lang kø, så jeg spurte ikke etter mer.

Men jeg gremmer meg litt at jeg ikke kjøpte mer. Men fikk grabbet med meg litt forskjellig andre pølser.

Mennnn. Skulle hatt mer. 1 kg er jo ikke noe. Fant noen biter parmesan også.

 

Deretter fant vi gamlebyen. Det var rett opp gata. Helledussan så gøy. Gjett om jeg skal hit neste gang jeg er i Napoli.

Her er den store handlegaten. Folksomt ja.

Men sjekk her. Dette er gøy det.

 

Her bor tydeligvis en fotballfan.

 

Øynene mine gikk i kryss og jeg sukket og stønnet. Dette var gøy. Vet ikke hvorfor, men føltes bedre her enn i Marseille.

 

Så fant vi et vidunderlig vannhull, med et forfriskende morsomt vertskap.

Det var tydelig rivalisering om kundene her for de kjeftet og smelte litt.

 

Samme dukene som på den første vi besøkte.

 

 

Moro at de sang.

 

 

Fruen har fått aperol spritz og han i grønt så ut til å være sjefen. Han sang.

 


Skulle gjerne sittet der en stund, spist en pizza, sett på folkelivet.

Men jeg blir sliten og må passe meg litt, så det er nok på tide å vende snuten hjem.

Litt andre butikkvindu enn hjemme.

 

Farvel gamlebyen i Napoli. Vi kommer nok tilbake.

Med en sekk full av ost og spekepølse og skinke, tusler vi hjem….. uten sitroner.

Hva er egentlig dette?

Det er bare 10-15 min å gå fra båten opp til gamlebyen.

Nede igjen ved klesberget.

Ombord er det italiensk som tema til lunsj.

Skulle vel spist tapas, men det ble kylling i hoidinsaus med ris til.

 

Fin utsikt fra spisesalen. Det er på 14. dekk så man får jo panoramautsikt.

Vi spiser ute, både frokost og lunsj.

Mange er i land så her er god plass.

 

Ikke helt farvel Italia siden vi skal til Roma i morgen.

Eller mer korrekt, Civitavecchia, havnebyen til Roma.

Der får vi mange timers venting, lander ved midnatt, forhåpentligvis og kjører så 5,5 time hjem.

Da skal fruen vel fornøyd, hjem og hvile en sliten kropp.

Turen over for denne gang.

 

Celebrity Equinox, Marseille.

I dag er vi  i Marseille.

Marseille, Provence

Marseille

Vi var her en snartur for noen år siden og jeg ville se mer.

Utsikten fra balkongen var til en diger containerhavn.

 

Men vi ser at vi er i Marseille.

Vi har meldt oss på en utflukt, der vi skal gå i byen og jeg har gruet meg litt.

Vært redd det ville bli for tøft for meg i varmen, men noen har forbarmet seg over meg, og lagt en dis foran solen.

Vi kjører 16-20 min, før vi er ute av havnen.

Jeg er litt skuffet første del av utflukten.

 

En skitten og travel by, ikke slik jeg husket den.

Det meste er gråbeige og kjedelig.

Nytt og gammelt om hverandre.

Har nok noe med at en del ble bombet under krigen og derfor gjenoppbygd.

I mange land, bygger de det opp igjen til det originale, men ikke her.

 

 

Vi trasker avgårde og jeg tenker huttetu.

Hun her hadde ikke lyst til å stoppe for rødt lys.

Men noen lyspunkter er det.

Men ikke slik jeg husket det, når jeg ønsket meg tilbake.

Oppe ved Borgen der, var vi sist gang.

Det koster nok ikke lite å ha båtplass her.

 

Allerede her ser vi grafitti.

Det er flere båtslipper langs brygga her.

 

Hvorfor skal kunst være så merkelig?

Veldig skittent overalt og mye er shabby.

Ikke så veldig lekkert.

Det er grafitti overalt.

Guiden, som snakket gebrokkent franskengelsk og veldig vanskelig å forstå, sa at det var en bydel de tillot grafitti.

Det tror jeg ikke på. Jeg tror heller at de ikke bruker ressurser på å fjerne det, så det har spredt seg over hele byen.

Pikeskole.

Er ikke alt som er like fint.

 

 

 

Her har de brukt det bevisst og kanskje for å slippe at andre maler ned veggene.

 

Etterhvert ble det mange morsomme bilder fra gamlebyen, men fortsatt roper det etter renovering og vask.

På tide med ny dør?

Guiden vår. Beklager ikke noe tips i dag.

 

Tror ikke jeg ville bodd her.

 

Noen prøver å gjøre det koselig.

Doen var heller ikke noe hyggelig sted.

Tror det var 4 stk som var stengt av 9.

Pus vasker halen sin.

Her tror jeg noen har satt ut bøker, brukte ?

Det kan se ut som om man må ha grafitti rundt butikken din for ikke å bli nedmalt.

Tøft dette.

Katedralen var flott.

 

 

Tenk hva de brukte av penger på slike praktbygg før i tiden mens resten av innbyggerne sultet.

Men flott er det.


Vi forlater katedralen, på vei til sjokoladesmaking.

Typisk for sånne utflukter. De er dyre og i tillegg skal man innom noen som selger noe.

 

Dette var en flopp. Vi smakte på noen sjokoladebiter der de har brukt olivenolje istedenfor smør.

Jeg skjønner ikke at dette er en lønnsom bedrift. Noen få dyre varer. 6 euro for en is. 35 for 1 liter olivenolje,

 

Nå er jeg glad jeg har klart å gå hele tiden. Jeg har lurt meg til å sitte på kanter og benker der det har vært mulighet for det.

De nye byggene var heller ikke noe fine. Ikke slik som i Brisbane. Der var de fantastisk.

 

Hva disse symboliserer, vet jeg heller ikke.

 

 

Det har vært en litt morsom tur, men ikke av de beste.

Etter La Spezia og Santa Margeritha, ble Frankrikes nest største by, en trist opplevelse.

 

Celebrity Equinox, Villefranche

Vi har i løpet av natten flyttet oss fra den italienske riviera til den franske, uten at vi har kjent en eneste bevegelse i skipet.

Frokost i dag ble poched egg, noe jeg aldri har prøvd å lage selv.

Utsikten er helt ok.

Der borte ligger Nice.

Gubben fikk siste rest av cognacflaska i går og var henrykt over at de hentet en ny.

Den eneste cognacdrikkeren ombord.

Og jeg tror jeg er den eneste jägermeisterdrikkeren. Damen i restauranten ante ikke hva jeg snakket om.

Men nå vet hun. En liten en etter middag liker magen.

Så en cappuccino. Levering av nye kaker og smørbrød til kaffebaren.

Erstatter de store midnattsbuffetene vi hadde i gamle dager.

Vi har ikke bruk for prioritertkortet vårt, for det er ingen kø på tenderen og vi er i land.

Villefranche er fin, men La Spezia og Santa Margeritha, var en klasse over.

Et lite område i bykjernen med gammel bebyggelse.

Gågate over havnen.

Han her har vasket klær.

 

Trange smug. Trenger ikke tenke på brøytebil om vinteren her.

 

Kunstgallerier.

Vesker.

 

Koselig. Vi har ikke sånt i Norge der vinter herjer halve året.

 

Og vi ville klagd til huseieren over denne inngangen.

 

Og ingen stor balkong der jeg kan kose meg med å lese.

 

 

 

Øynene går nesten i kryss hos meg. Tror gubben får meg seg en tiendedel.

Vi finner noen trapper ned til sjøen.

Men å finne restaurant, ja det krevde flere forsøk.

Mange hadde ikke åpnet. Åpner 11.30~12.00, sa de.

 

Det andre svaret var at du må spise, ikke bare drikke.

 

Og noen plasser var det ikke nok skygge for en nordboer.

Men så fant fruen den perfekte plass.

Her kommer bakeren med dagens leveranser.

Bussen passerer.

I tillegg en gammel dame som tutet i ett.

Bakeren.

Ikke ille pris her i verste turistgryta. 7,50 for en halvliter.

Skygge med utsikt. Rett og slett fantastisk. Og et yrende folkeliv.

Men etter forfriskning, lengter vi hjem.

Lokale fiskere.

 

 

Disse hadde litt problemer med å komme seg ut fra havnen.

 

 

 

 

 

På havna igjen. Vi haiker hjem.

 

Gubben på vei ombord.

Turist med kartet i baklomma.

 

 

Ombord på tranferbåten.

Det er jo en liten sighseing i seg selv.

Farvel Villefranche igjen.

 

 

 

 

Wow, det var en stor yacht.

Det var ikke mange av de her nå.

 

 

Denne hadde med flytebrygge med solstoler.

En slik båt er ikke på ønskelisten min.

Ser ut som bulldosere de nyere båtene.

Hjem.

 

 

Her oppe bor vi. Lugar 8150, fremme.

Da er vi ombord.

 

 

 

 

 

Utsikt har vi fortsatt til Nice.

 

Lever sunt. Ja for mynte og lime, er vel sunt?

Jeg har ikke hatt tid å lese, bloggingen har tatt mye tid.

Skal begynne på Strömberg, for hun kommer til Osterøy krimfestival i september.

Nå er det lunsjtid og nå tar jeg fri fra skriving resten av dagen.

Tror jeg.

Det ble tapas igjen i dag. Nam. Glad jeg har oppdaget det.

Salami, kyllingpate, svinepate, artisjokk, oliven, soltørket tomat, paprika eller noe sånt.  diverse ost, druer, flatbrød, brødsticks.

MasterChef croquembouche. Jeg smakte ikke.

Gubben ble litt bekymret fordi det hadde minket så mye på Hennesyen hans.

Er det noen andre ? Hmmmm?

Vi har brukt denne “håndsåpen” ved håndvasken hele cruiset vi. Funket bra.

Han lugarrenholderen må da vel ha lurt på om vi ikke vasket oss. Så nå pakket jeg opp såpen.

 

 

Celebrity Equinox, Santa Margeritha

 

 

[/embedyt]

[/embedyt]

 

Fra rocken i går.

Det blir rockeshow i kveld også hvis jeg får overtalt gubben.

Det er nemlig silent disco også.

Vær obs på at dere finner bloggen på http://Lillasjel.blogg.no hvis fb fjerner den.

 

Etter å ha lesket oss med øl og Aperol, gikk vi en liten runde til.

Dette er en by jeg gjerne kunne blitt to uker.

Det er så mange sanseinntrykk.

Overalt er det fint beplantet og dekorert.

 

Fersk frukt og grønnsaker.

Og alle de fine vindusutstillingene.

Fint ja?

Og de shoppingglade kan bli helt koko her.

Til og med jeg som aldri shopper, blir fristet.


Her er det visst sport på skjerm.

Sykling?

 

Se denne sykkelen.

 

Og så var det meg og dører da.

 

Koselig. Hadde det bare vært noen grader kaldere. 33 grader i dag.

 

Her det tydeligvis et verksted for lamper og pynt som er på husene.

Må være et enormt renoveringsarbeid.

 

Flott?

Åh, parmaskinke!!

Dette er nabobyen til Portofino, hvis dere har serr serien Portofino.

 

Equinox venter.

Farvel Santa Margeritha.

 

Ingen kø, rett på tenderen.

 

 

Gubben krabber ombord.

Fin utsikt fra oppe på dekk.

 

Herr og fru, klar for avgang.

 

Det var fullt på badestranden.

I morgen venter den franske riviera.

Jeg liker bedre den italienske.

 

 

Da har vi kommet på balkongen og kan bivåne alt fra dekk 8.

Kjøpte disse morsomme vannflaskene i baren der vi satt.

De er plastikkbelagt.

 

Jeg spiste kun litt Chicken masala til lunsj og ble så innmari godtesyk.

Muffins og cappuccino mousse. Er du glad i søtsaker, er buffeten en farlig plass.

Vanligvis frister de ikke meg, men i dag så det godt ut og det var det også.

 

En rolig kveld.

Jeg hadde laks til middag og sorbet, mens gubben spiste biff og creme brule.

Han spiser stort sett biff og creme brulé hver kveld.

Vi gikk i teateret, men det var Broadway show og var ikke helt oss, så vi satt i kaffebaren.

Men vi avsluttet med rockeshow.

Nå er vi klar for den franske riviera. Villefranche

 

Celebrity Equinox, dag 6, Santa Margeritha

 

Facebook fjerner innlegg for tiden. Hvis dere vil følge bloggen er det lurt å notere seg Lillasjel,blogg.no for det er ikke sikkert bloggen vil vises på fb lenger.

I går spiste vi på en av spesialrestaurantene.

De vil gjerne selge inn disse restaurantene så når de spør, spør etter discount og du får 20% rabatt.

 

Her fikk vi olje å duppe brødet i.

 

Tilfeldigvis har vi booket bord akkurat i det vi forlater La Spezia.

Her kaster vi trossene.

Vi har panoramautsikt.

 

Farvel La Spezia for denne gang.

Vi bestilte to forretter men de var så stor, så en hadde vært nok.

Men god mat.

carpaccio. Synes det ble for mye stasj. Tok bort litt av smaken.

Tror jeg bestilte det samme sist jeg var på Tuscan.

Filet mignon var veldig god, men bestilte for mye tilbehør.

Da er vi ute på sjøen.

Blåbæriste var forfriskende etter mat.

Solnedgang.

Vi sitter i femte i kveld. Jeg skal se det de øvde på i morges tenkte jeg.

 

I dag er vi i Santa Margeritha på Liguriakysten.

Tenderbåter i dag.

Ut og gå for å finne et vannhull med skygge.

 

Mange fine butikker her. Forseggjorte butikkvinduer.

Massevis å shoppe for de som gidder det.

 

 


Det er så fint her, men det er varmt og kjerringa er sliten.

Reperasjon.

 

Vi finner et vannhull.

Pause.

 

 


Del 2 kommer.