ARTHUR FINDLAY, EKSPERIMENTELL TRANSE. DAG 3

 


Det er ikke bare en rett vei

Det jeg liker ved de lærerne jeg har hatt på Arthur Finlay er at de stort sett er åpne for at hver enkelt må finne sin vei, det som er riktig for dem.

Du må finne din vei, hva du tror på.

Sist jeg var her, fikk jeg høre at transe under fjernhealing ikke gikk an.

Dette trodde jeg var bare tull, i og med at det er åndeverden som healer, ikke oss.

og åndeverden trenger ikke at vi er i samme rom.

Læreren i gruppa vår sier nå det samme.

Samme rom eller fjern, går akkurat på det samme.

Det er intensjon om healing og den når frem uansett, både vanlig healing og fjernhealing.

 

For meg dukker det må opp en tanke at det er egentlig det samme hva jeg gjør, i og med at det ikke er jeg som healer uansett. Forskjellen er bare hvor mye vi blander oss inn. Ber vi åndeverden hjelpe oss å heale, skjer det nok uansett. Vanlig spirituell healing er vår egen overføring av energier og jeg tenker det må være mindre kraft i det. Bare noen tanker som falt ned. Healing går på ulike frekvenser og når jeg healer, stiller jeg meg til disposisjon og sier de tar meg ned på den frekvensen de har behov for. Men det er ikke fasit.

 

Hver tanke vi sender ut skaper. Hvis dere ser på foræderen på tv, ser dere hvor lettpåvirkelige vi er. Hvor lett vi gjør oss selv skråsikker på noe, hvis vi bare begynner å tenke tanken. Slik er det i det spirituelle også. Det er ikke lenge siden de fleste trodde at healing var en gave kun til enkelte. Nå er det vel de fleste som tror det er noe alle mennesker kan utvikle. Men dette var ikke i foredraget i dag, kun mine tanker.

 

Hver tanke skaper var en del av temaet i dag.

Hvis vi tenker vi må være på er bestemt sted, for å heale, så skaper vi et behov

Uansett hva vi tenker vi må ha som en forutsetning, skaper et behov om nettopp det.

Det gjelder hele tiden å bare være, bare følge hjertet.

 


Hvorfor gjør du det du gjør, hva er drivkraften din ?

Det var også noe vi skulle tenke på. Strever du etter å bli sett, være flink?

For egen del, må jeg nok innrømme at jeg har et snev av det. Jeg har lyst til å være flink.

Da er det lett å prøve for hardt og det stopper opp.

Er du ute etter å bli kjent stjerne, da har du nok feil motivasjon for å starte denne reisen.

 

 


Mediumskap  er å finne ut hvem en er og frigjøre seg fra alle slike behov om å være flink og bare være den en er. Følge hjertet og bare være.

Om det er enkelt. Nei, stadig oppdager vi nye ting, slik som under healingen vi hadde senere. Der fikk jeg beskjed om å leke mer, ikke være så opptatt av alvor og at alt må være så riktig og ja, jeg er altfor pirkete sånn. Opptatt av at alt skal være så riktig. Samtidig er jeg blitt flinkere, ved hjelp av symbolbilder jeg lager, som slett ikke er noe perfekt og ved å bruke livesending. Men jeg har fortsatt et stykke igjen.

I gruppen hadde vi først transehealing, to og to, deretter transetale. Da lar vi åndeverden tale gjennom oss.

Når vi skal i transe er det enkelte ting som må på plass.

Det fysiske. Vi må sitte godt, ikke kjenne på hvor vi har vondt, osv, men slappe helt av. Koble ut den fysiske kroppen. 

Følelser må slås av. Det vi føler, må vi bare sende videre.

Vi må ikke spørre oss selv om alt vi kjenner på, henge oss opp i det, men bare la det gå.

 


Det Psykiske kan nok være verste bøygen. Jeg tror ikke på meg selv tankene, samme med hvis du er for selvgod og brautende. Man skal være helt nøytral.

I flere av talene kom budskapet om at vi må ikke prøve så hardt, heller fokusere mer på å slappe av. Når vi strever, slipper de ikke gjennom.

Ofte hører man de første ordene men det er en kamp å få til å si de fysisk. De kommer ikke av seg selv, ihvertfall ikke i startfasen.

Det er forskjell i energiene om åndeverden taler enn når våre nære og kjære taler. Det er transekommunikasjon. Dette må en øve på, er ikke noe annen måte å oppnå det på.

Når man har inspirert tale, er vi ikke i transe. Da blir ordene gitt oss litt lettere, for vi snakker dem selv. Vanskelig å forklare for både ved transetale, transekommunikasjon og inspirert tale, må vi fysisk si ordene. Jeg personlig synes det er lettest å skille de med hvor lett ordene blir gitt meg og hvor sterke energiene er.

 

 

Veldig viktig at man i grupper passer sammen, så man ikke motarbeider hverandre.

Når man skal gjøre en øvelse, må man sette en intensjon, fortelle åndeverden hva man vil jobbe med

Er man i en gruppe og mange har liten tro på at man får til, smitter dette over på hele gruppen og det er lettere at man stagnerer.

Under workshop jobbet vi i grupper der en først hadde inspirert tale. Når denne var ferdig, tok nestemann over og gjorde transetale.

 

Programmet ble litt omrokkert i dag, så foredraget vi skulle ha med Eileen, ble byttet til Andrew.

 

Jeg valgte fra inspirasjon til transe og der var da vi fikk øve på forskjellen på inspirert og transe.

Kveldens siste er transe-demonstrasjon og vi kan lene oss tilbake og bare bivåne. Det er deilig for man blir ganske så matt av å vasse i de sterke energiene hele dagen. 
Demonstrasjonen var fantastisk. Eileen, lærer, tok ned tre ulike personer og personligheter. Vanskelig å forklare, men de var helt forskjellige, to menn og en kvinne. Fint var det å oppleve at mye av det de sa, resonnerte med det vi fikk i talene våre før i dag.

Nok en fantastisk dag er over, nok en barrunde som droppes for stillheten på rommet er mer attraktivt.

Det er ikke så mye jeg kan vise til i bloggen på dette kurset, i forhold til når det var kunst, men nyt bildene og kanskje går du et lite innblikk i hva vi holder på med.

Jeg legger ved et klipp av en annen dyktig transemedium fra Arthur Findlay. Denne så jeg live. Selv om dette er en annen lærer, ser dere likevel hvordan dette foregår

ARTHUR FINDLAY, EKSPERIMENTELL TRANSE. DAG 2

Da har dagene begynt å åpenbare magien ved Arthur Findlay college.

Jeg sov godt i natt.

Bare litt panikk i natt når jeg ikke fikk opp dodøra og lurte på om jeg måtte ned i resepsjon etter hjelp.

Heldigvis fant jeg ut at jeg kunne trykke håndtaket enda litt mer ned.

Solen titter inn til oss ved frokostbordet.

Her er engelsk frokost, toast, egg og bacon, ikke brød og pålegg, men er vi i England må vi spise det de spiser her.

Etter frokost gikk jeg en tur i parken.

Jeg hadde en liten livesending der,  som jeg postet på Lillasjel.

Skal prøve å få til noen flere, men det er gruelig travelt så kan ikke love noe.

Jeg prøver jo å få skrevet blogg også.

 

 

Vi starter morgenen 09.30 med meditasjon.

Det mest forunderlige med dette er at vi blir jobbet med og forberedt før vi kommer hit.

Allerede i sommer begynte jeg å jobbe med det som tydeligvis er temaet for meg nå.

Gi slipp på kontroll, stole på at alt går bra.

I går skjedde det egentlig mye, synes jeg

Jeg har sluttet å puste

Underbevisstheten vår styrer veldig mye av det vi gjør.

Jeg har lært meg at jeg må passe på alt som skjer rundt meg, så jeg er trygg.

Og jeg er livredd for å miste de jeg er glad i.

Å miste sin far når en er 11, setter sine spor.

 

 

I drømmen i natt, drømte jeg at mine kjære dro ut på ting jeg ikke fikk være med på.

I tillegg romsterte gubben hjemme så jeg ikke fant igjen noe som helst.

Best jeg følger med, så det ikke skje real life, 😄men så slo det meg at nå når han blir pensjonist, blir han hjemme og han er den som rydder.😄

Jeg er en mer rotekopp så jeg må lære meg å gi slipp.

Jeg må rett og slett gi fra meg kontrollen.

Jeg er ikke nødt å blande meg borti alt.

 

 

Under den første meditasjonen, samme tema dukker opp.

Jeg er i utgangspunktet ofte negativ.

Det er som jeg er på vakt, leter etter hva som kan gå galt.

Som om jeg forbereder meg på å avvist, utestengt.

Derfor er jeg negativ, for da forbereder jeg meg på hva som skal skje.

Underbevisstheten styrer det,  uten at jeg er klar over det.

Jeg har ofte forundret meg over hvorfor jeg er så negativ når jeg egentlig vil være positiv.

Men nå ble det vist meg at jeg styres av tidligere erfaring.

Dette må jeg snu.

 

 

 Vårt bevisste ego analyser, har kontroll, bruker ord, er logisk og rasjonell.

Bruker våre 5 sanser.

underbevisstheten er en radar med større nedslagskraft. 

Den er sensitiv, glemmer ikke, styrer  følelser og kan være svært irrasjonell

Nervesystemet styres

Underbevisstheten mottar signalene først, fører det videre så vi kan bruke bevisst

Vi blir gitt bilder og de tolker vi.

 

En undersøkelse ble gjort der en gruppe mennesker fikk hypnose.

De fikk beskjed om at de holdt i varme håndtak.

Etter hypnose hadde de blemmer i hendene.

Så sterk kan underbevisstheten være.

En mann var på vei til bilen, når han “hørte” stopp.

Han stoppet og få minutter etterpå eksploderte bilen hans. Det var en bombe.

Vi kan omprogrammere underbevisstheten.

Vi må bruke repeterende, positive ord, gjerne like før vi sovner eller med det samme vi våkner.

Da er vi mest mottakelig.

Ordene må gjentas, i en lett og glad tone, gjerne 5 minutt.

Man må bruke presens form, jeg er.

Hvis jeg sier jeg vil bli frisk, da dytter vi det inn i fremtiden.

Vi må si, jeg er frisk.

Ordet ikke, fungerer heller ikke.

Det er egentlig samme teknikken som vi bruker for loven om tiltrekning.

Vi må være positiv, lage bilder av det du ha, visualisere.

Etter første forelesning, jobber vi i grupper.

Jeg er svært fornøyd med både gruppeleder og de som er i gruppa.

En fin liten gjeng.

Først mediterte vi for å sette gruppenergien.

Lærer fortalte at ideer plantes i underbevisstheten så vi kan bli de bevisst, når åndeverden jobber gjennom oss.

Hun sa så mye som var bekreftelser for meg.

For noen år siden, var jeg mye plaget med sår i ørene.

Plutselig ble det borte og jeg har vært bra lenge.

Nå er det halsen og nakken.

Jeg må derfor tenke aha, når jeg hører henne fortelle hvordan de jobber med hals og nakke, før de skal tale gjennom oss.

Vi mediterer igjen, ønsker åndeverden inn sammen med oss.

Jeg husker jeg tenkte ett eller annet underveis og var litt forundret på hvorfor det ble bragt inn.

Jeg forteller dette når jeg blir spurt hva jeg opplevde.

Dette skjer ofte sa hun hvis du har lett for å analysere.

Da får du små ting som tar tankene dine til å fly bort, så du ikke blir sittende og kjenne etter.

Da får de fred to å blende med deg.

Men det er også en beskjed til meg om å gi slipp, for det dukker opp uvesentlig ting i hodet mitt, som jeg henger meg opp i.

Jeg skal ha med meg alt hele tiden.

Igjen dette med å gi slipp på å skulle kontrollere alt.

 

 

Det er også en aha-opplevelse når hun snakker om nervesystemet vårt.

Legen min sier at nervesystemet mitt var overbelastet.

Jeg har jo ikke hatt stressregulering på årevis, blir hyperstresset av ingenting.

Da tenker jeg på hvor sensitiv jeg har vært i årevis, sikkert mange flere år enn jeg er klar over.

Da er det logisk at det kan bli for mye og immunforsvaret bryter sammen.

Brikkene i puslespillet mitt daler ned og jeg begynner å se hele bildet…..håper jeg.

Senere satt vi to og to i transe, en mediterte og en observerte.

Det var veldig fint og fruen var svært fornøyd med at hun observerte det samme som læreren.

 

 

Etter gruppe, kunne vi velge workshop.

Jeg valgte transehealing og vi øvde på det i par.

Etter middag var det sermoni(spirituell gudstjeneste).

Da spiller de musikk og holder inspirert tale.

I tillegg har de mediumdemonstrasjon.

Det er alltid forbløffende å høre når de demonstrerer.

Hvor flinke de er til å ta ned detaljerte opplysninger om noen som er i åndeverden.

Rett og slett fantastisk.

Etter gudstjenesten, er baren åpnet, men da har fruen kommet på rommet sitt for å hvile.

Tusen takk for en fantastisk dag.

Hadde jeg enda kunne klart å fortelle hvor fantastisk det er.

Men jeg greier det ikke, ordene strekker ikke til.

Alle de som har vært her på Arthur Findlay, vet hvor magisk det er.

Jeg smiler fra øre til øre og er utrolig takknemlig for at jeg har funnet denne magien.

I dag

 

 

Når jeg gikk i parken møtte jeg pus. Han var ikke interessert i noe samtale. Jeg tror han var på dorunde.

Jeg nådde ikke å ta bilde av hele pusen i sola, for det var et skinnende hvitt lys rundt den. Dere ser det her på halen. Det er nok en healingpus og det er ikke så rart når han bor her på skolen.

Arthur Findlay, eksperimentell transe. Dag 1

Klokken er 5.00 på morgenen.

 

Da er jeg  på vei ut i eventyret igjen.

Ofte spør jeg meg hva drivkraften min er.

Hvorfor i all verden holder jeg på slik.

Jeg vet ikke.

Jeg bare gjør det som føles riktig.

Denne uken har jeg ikke vært reisesyk, ikke før jeg la meg i går kveld.

Egentlig ikke mye da heller, men nok til at jeg ikke fikk sove.

Måtte opp klokka 4 for å ta 5.30 ferge, fly 7.00.

Men jeg kom meg avsted og da var det verste gjort.

Alt gikk som bestilt.

Koffertene våre kom i første ladning bagasje.

 


På Gardermoen fant vi ikke Ryanair innsjekk.

jeg visste fra tidligere at automat nok ikke var tilgjengelig.

Vi skjønte vi var for tidlig ute.

Da ble det kaffe og frokost,  før vi følte for å sjekke opp om det var kommet noe mer oppslag.

Nei, ikke noe, bare kø for Norse på 5, dit vi skulle i følge tavlen.

“Tilfeldigvis” dukker det opp en mann som ser ut til å jobbe på flyplassen.

Jeg spør etter Ryanair.

ikke kommet opp enda sier han. Er det her sier jeg, ja er ikke bestemt sier han, 4 eller 5.

Da går vi på toalettet og passerer 4. Det blir sikkert her, sier jeg.

Det er så mye folk på 5.

Og der står det et Ryanair skilt.

Og kompisen vår dukker opp igjen.

Blir det her sier jeg.

Ja sier han og der står vi, helt alene.

Alle andre tror jo det er 5, til det blir byttet på tavla.

Selvfølgelig sa vi og lo, alt legger seg til rette for oss.

Stappfullt fly og vi kommer først til innsjekk.

Svisj svisj, så var vi gjennom sikkerhetskontrollen og kan senke skuldrene.

 

Der møtte jeg min gode venninne Bodil, som heller ville på bridgetur til Kroatia istedenfor å være med meg.

 

Alt er i rute, vi er friske og velkommen til skolen.

Jeg har foreløpig felt tårer av glede bare fem ganger.

Jeg blir så rørt over hvor heldig jeg er, men har også prestasjonsangst.

Huttetu for et program.

Jeg skal fortelle hver dag hva vi gjør.

 

De som kjenner meg på Arthur Findlay, vet at her finner de meg i alle pauser.

 

Jeg har alltid bodd i annekset og gikk gjennom parken.

Nå har jeg for første gang rom på selve skolen.

Deilig å ha rommet så nært, så jeg kan finne stillhet, men kommer til å savne turen gjennom parken.

Spørs om jeg må ha en spasertur i parken etter frokost.

 

 

Da har vi fylt ut skjema for å se hvilken gruppe vi havner i.

Hver morgen er det meditasjon, så forelesning, deretter gruppearbeid og så kan vi velge mellom to workshop.

Ved bordet vårt i spisesalen, sitter en dansk, en svensk, en engelsk og to norske. Fin gjeng.

Man finner et bord første dagen og der sitter vi hele uken.

I dag var det masse å velge fra, varm og kald buffet og tiramisu til dessert.

15 minutters stillhet før siste økt.

Siste timen var det meditasjon og rolig musikk og det er ikke helt det rette for noen som er slitne og holder på å sovne.

Så skulle vi skrive noen ord på et kort, inspirert av ordene som stod på kortet.

Dette kortet skulle vi så gi til en annen og snakke om ordene.

Vel, jeg var så trøtt og det å skrive for hånd er umulig for meg akkurat nå, så jeg gjorde det ikke.

Noen ganger når man er for sliten, må man bestemme seg for å hvile.

Nå blir det litt sløving het på iPaden og så snnnnorkkk, helt til 07.50.

Nå er jeg i gang.

Det er godt å være her igjen.

I dag

 

Det er vanskelig å forklare

Det er vanskelig å forklare.

Ja, det fulle badekaret har en enkel forklaring.

Jeg trodde ikke det var gått så lang tid.

Jeg er nemlig litt fjern denne uken, ikke helt til stede.

Og det er det som er vanskelig å forklare for noen som ikke har kjent det på kroppen.

 

Hver morgen lager jeg kaffe og setter meg i stolen med iPaden i hendene.

Jeg er klar for å la kroppen våkne.

Etter ca en halv time, siger energiene inn til meg.

Denne uken har det vært utrolig sterkt.

Jeg tror det må være som å få en sånn vektdyne lagt over seg.

Jeg presses ned i stolen og fylles av en vidunderlig ro.

Denne uken har det vært litt annerledes, for i tillegg til å være sterkt fysisk, blir rommet i perioder, iskaldt.

Det er nesten så jeg sitter på balkongen.

I dag har det vært slik i to lange perioder.

Derfor er det godt med et langt, varmt bad.

Ja, nå brukte jeg opp varmtvannet så det ble rimelig kaldt å skylle av seg etterpå.

 

Jeg tror det har sin forklaring.

I morgen drar jeg til Arthur Findlay igjen.

Der er energiene utrolig sterke for der jobbes det med det spirituelle hele tiden.

Denne gangen skal jeg jobbe med transe og på et vis overgi kroppen min til åndeverden.

Ja, vet det høres rart ut, men for de som vet hvordan det fungerer, er det ikke rart.

Transe er på et bevissthetsnivå, før søvnen på et vis.

Du er våken, du hører alt rundt deg, men er likevel litt fjern.

Første gang jeg opplevde transe, var på alternativmesse i Ålesund.

Jeg var hos Anne Bjørkedal for å få healing.

Hun holdt meg i fingrene på ene hånda og jeg tenkte hva slags tull er dette.

Jeg hørte Silverbird spille på fløyta si og folk jabbet rundt meg.

Der satt jeg og tenkte at dette hadde jeg betalt penger for.

At hun dama skulle holde meg i hånda der jeg satt med øynene igjen.

Så sier hun, nå kan du åpne øynene.

Hæ, åpne øynene. Hjelp de vil ikke opp.

Hun forstod med en gang at jeg var gått dypere og sa vent.

Rør litt på fingre og tær, så teller jeg deg opp og først når du er klar, åpner du øynene.

Slik lærte jeg hvordan det var.

Transe er utrolig godt for å slippe tak i alt men kan også være litt tyngende hvis du gjør det for mye.

Det er ulike stadier av transe, likedan som du er i ulike stadier, når du skal slappe av.

 

 

Energiene bygges opp i et rom.

Det er derfor det kan være tunge energier i mange hus.

Man føler seg tynget, kan få hodepine, være svimmel, susing i øret, med mere.

Da er det lurt å rense.

Før jeg drar, blir jeg derfor forberedt på det jeg skal åpne opp for.

 

Det er en ting til som er merkelig.

Noe jeg aldri har opplevd før.

Jeg er ikke reisesyk.

Jeg er så rolig at det er nesten så jeg funderer på om reisen blir avlyst.

Jeg bruker å ha klump i magen og være veldig stresset og nervøs.

Nå kjenner jeg bare ro.

Merkelige greier.

I dag

 

 

Det er nesten ikke til å tro

 

Det er nesten ikke til å tro.

Jeg tuller faktisk ikke nå.

Det er ramme alvor.

I fjor når jeg var på Osterøy, holdt jeg ut til klokken 22 første kvelden.

Neste kveld måtte jeg legge meg etter middagen om kvelden.

Når jeg var på ferie eller annen tur, måtte jeg hvile i dagesvis etter at jeg kom hjem.

Jeg var helt uten krefter.

Jeg var nesten aldri ute med bil, hvis ikke gubben kjørte og ihvertfall ikke om kvelden.

Bare det å sette på en vaskemaskin, kunne kreve alt jeg hadde av krefter.

Nå har jeg vært på ferie uten å bli utslitt.

Jeg har vært på flere bokarrangement, jeg har reist mye alene og kroppen oppfører seg fint.

Er jeg tipp topp, nei selvfølgelig ikke når man har hatt lite aktivitet i mange år.

Men jeg er mye bedre og kan kanskje begynne å legge på litt trening etterhvert.

Hei, stopp nå, hører jeg, ta det med ro.

Ja da, jeg lytter og lar kroppen bestemme.

Selv om jeg føler meg fin etter helga, sier kroppen at jeg skal ta det rolig.

 

 

 

Du skal igjennom en revolusjon sier den, så ta det med ro.

Ja, jeg kjenner det.

Energiene er så sterke at kroppen presses ned i stolen.

Jeg forberedes på det jeg skal neste uke.

Å jobbe 6 dager med øvelser med hjernen nede i transebevisshet, er ikke bare bare.

Jeg drar til Arthur Findlay spiritual college, lørdag.

Vi starter kurset lørdag kveld så smått og så går det i ett til klokken 18 fredag.

Jeg har vært der 5 ganger før og jeg gleder meg enormt.

Det høres kanskje dumt ut for de som ikke har kjent dette på kroppen, men nå har jobben allerede startet.

Å jobbe i transe er å jobbe sammen med åndeverden, hjelpere og guider.

Man gjør seg selv passiv ved å gå ned i transe og lar åndeverden jobbe gjennom en.

Hva vi skal gjøre, aner jeg ikke.

Jeg har tidligere vært på transetale og kommunikasjon.

Da lar vi åndeverden tale gjennom oss.

 

Experimental Trance

“The people who have taught me the most, are the people who are dead to this world and are living in the next”……….Leslie Flint Direct Voice Medium.

The history of Spiritualism is rich with teachings direct from the spirit. Teachings which resonate with the truth which enlighten and inspire. It is no coincidence that Spiritualism’s finest mental mediums have also been renowned for their work in the trance states.

The ethos of the week will be allowing ourselves to simply become the channel for the spirit, by creating an environment which nurtures and encourages trust in ourselves and the spirit world. To be free to experiment and explore our potential. The altered states of awareness are a natural progression of your mediumistic unfoldment and a deepening of your relationship with those who support you in the spirit world. We are their voice. Therefore we owe it to the spirit to be the best we can be, to act with integrity, sincerity and love for the greater good of all.

During the course you will learn practised techniques used by our pioneers of the past and apply them to mediumship of today:

*Find out how the trance states enhance the development of mental mediumship.
*Explore the many roles of trance mediumship.
*Understanding your sensitivity and responses to spirit influence.
*What meets the criteria of trance, how can you tell if it is authentic?
*Experiment with spirit photography and the altered states.
*Put your mediumship to the test and unlock your potential.
*Trance and the relationship to physical mediumship.
*Experience daily trance demonstrations.

 

 

Jeg forstår dette høres merkelig ut for mange.

Det må vel egentlig oppleves på kroppen,  for å kunne forstå det.

Man overgir på en måte kroppen og stemmen sin til noe utenfor en selv.

Men det er ikke skummelt.

Du blir ikke fjernstyrt, du vet hva du gjør og du kan stoppe når du vil.

Det er faktisk lett å stoppe for du må konsentrere deg veldig for å holde deg på rett frekvens.

Jeg tror nok at de som ikke tror på healing, vil tro mer når de begynner fysisk å kjenne energiene.

 

Når jeg har gratis fjernhealing på Lillasjel, skriver jeg at alle som kommenterer,  får healing.

Dermed setter jeg den intensjonen at uansett hva vedkommende skriver, vil de få healing.

Noen skriver nei takk, svindel, humbug, lureri, dette virker ikke, osv.

Jeg bruker gjerne en hel dag på å svare disse høflig og med respekt.

Jeg spør gjerne hvorfor de svarer når de ikke vil ha, for alle som skriver får.

Ved å svare oppnår jeg flere ting.

Jeg får fortalt hvordan healing virker, noe som er min hjertesak.

Man skal ikke påtvinge noen dette, men i det de kommenterer, har de egentlig gitt sin tillatelse.

Det står klar og tydelig i teksten at kommenterer du, da er du med.

Men…… det skjer også noe mer.

Energiene flyter mellom oss i chatsamtalen og med det, også energiene.

Kroppen deres sier ja, om hjernen sier nei.

Og hva skjer da?

Jo, man får healing.

Og med det blir man hver gang man er med, åpnere.

Og plutselig en dag, kjenner man energiene fysisk på kroppen.

 

 

Det var nemlig dette som skjedde med meg.

2009 2009, kjente jeg energiene fysisk for første gang.

Jeg hadde bestilt en time med en healer og satt i senga mi og leste.

Jeg var på Røros, på arbeidsrettet rehabilitering.

Jeg kjente plutselig at jeg ble helt salig og der dukket det opp en melding fra den healeren.

Jeg svarte på meldingen og saligheten fortsatte.

Slik forstod jeg hva det var og ble ikke engstelig.

Øv deg gjerne på å holde håndflatene mot hverandre og beveg de i sirkler, både nært og med avstand.

I hendene hadde jeg kjent energiene tidligere.

Det føles som om du har hendene i trekken fra vinduet.

 

Nå har jeg sjekket inn hos Ryanair.

Jeg har skrevet ut togbillett.

Jeg skal også fly Norwegian, men der får jeg ikke sjekket inn enda.

Jeg må også fylle ut covid-skjema til skolen.

Men utenom det, skal jeg ikke gjøre stort annet enn å pakke denne uken.

Og jeg skal lese, roe helt ned.

Med stor glede og forventning.

I dag

 

På bildet her vises energiene seg tydelig som en tåke. Her er jeg i transe og skal gjøre transetale.

Grå, skumle energier, eller?

 

ps. Jeg skal til Arthur Findlay igjen i april, svensk uke, det betyr svensk tolk, for de som ikke føler for å snakke engelsk. Da er det en uke man øver på litt forskjellige ting, både for nybegynnere og mer erfarne. Du er velkommen hvis du har lyst til å bli med. Vi bor på skolen og får både frokost, lunsj og middag, med i prisen.

 

(15 Apr – 22 Apr 2023)

Svenskveckan 2023

Äntligen är vi samlade igen, mitt eget “dreamteam”

Will du ha en upplevelse för livet? Vill du lära dig mer om din egen förmåga, intuition, healing, trans eller medialitet i goda vänners lag med ett fantastisk lärarteam. Då är detta veckan för dig.

Här har du som är helt nybörjare eller kommit en bit på vägen eller faktiskt redan jobbar som medium i någon form chans att lära dig mera eller stretcha dig och din förmåga vidare.

Begränsningarna sätter du själv.

För er som aldrig varit på AFC förut, ni kommer förmodligen gå vilse i korridorerna och njuta av atmosfären och undervisningen och för er som varit här förut vet att det alltid är som att komma hem.

Detta fantastiska ställe med fantastiska lärare brukar göra denna vecka till något som bara kan upplevas på plats. Där likasinnade möter varandra och man brukar finna vänner för livet.

Denna vecka kommer varvas med föredrag, lektioner, praktisk arbete, meditation och naturligtvis andlig afton i AFC´s fantastiska sanctuary.

AFC erbjuder vad inget annat ställe gör. Lärarna på AFC har många års erfarenhet som de   delar med sig av.

Här finns gedigen kunskap om de olika områdena och människor från hela världen åker hit för att lära och utvecklas. Här brukar man finna kvalitet som sällan skådas någon annanstans när det kommer till Spiritualismen och vad den erbjuder.

OURSE TUTORS

Healing av aller enkleste sort

 

Jeg tror på healing som et verktøy.

Er verktøy for å løse opp spenninger, få tak i det vi trenger å gi slipp på, så kroppen kan heale seg selv.

Hvordan vi best kan legge til rette for at kroppen skal ha det best mulig.

Heldigvis er det flere og flere som oppdager at healing og meditasjon er gode verktøy.

 

Når jeg healer, bruker jeg ingen hjelpemidler av noe slag.

Jeg lover aldri at det vil hjelpe, for det vet jeg ikke.

Healing er nemlig ingen tryllestav.

Det er heller ikke jeg som healer, jeg åpner kun opp for energiene.

Det samme gjør jeg når jeg renser tunge energier.

Ikke trenger jeg symboler, ikke trenger jeg å si bestemte ord, ikke trenger jeg salvie eller andre ting.

Ja, vet at mange bruker det og de gjør det som de føler er best for dem.

For meg er ingenting det beste.

Jeg har ikke en gang musikk på, når jeg har mennesker til healing.

 

Det forskes mye på energier.

Hva kan man bruke det til.

Universets energier er sterke.

Vi mennesker er i endring, vi åpner opp.

Flere og flere kjenner disse energiene på kroppen.

Noen snakker om at nå foregår det et bevissthetsskiftw.

Det tror jeg på, men jeg tror det bestandig har vært endringer.

Dette er ikke noe som skjer akkurat nå, det vil fortsette i generasjoner.

Men vi er på vei.

 

Yoga, meditasjon, mindfullness, healing, alle verktøy i ulike versjoner, for å roe kroppen.

Det brukes nå i flere og flere yrkesgrupper, som et godt verktøy.

Når kroppen roer ned, vil spenninger slippe taket og vi blir friskere.

Det er ikke vanskeligere enn det.

Ikke noe hokus pokus, bare universell energi.

Det som hindrer oss er menneskets hjerne, som higer etter oppmerksomhet, penger og makt.

Akkurat på samme måte som det har skjedd i årtusener.

Det er lite oppmerksomhet å få av det enkle.

Likevel føler jeg at det er min vei.

I dag

 

 

 

Det er mye rart man skal oppleve

Jeg hadde i går gratis fjernhealing igjen på Lillasjel.

vanligvis er det med vel 100, noen ganger helt opp i 300.

Men noe skjedde i går og det var over 1000 påmeldte.

Gratis fjernhealing til ALLE som skriver i kommentarfeltet onsdag 06.07. 2022 , kl 21.30. Skriv deg ikke på hvis du ikke vil ha. Respekter de som har ønske om å få healing.

Det står ganske klart og tydelig at ALLE som kommenterer, blir med.

Det står også at vil du ikke ha, da skriver du deg ikke på.

Likevel skriver folk. De ser ikke eller respekterer ikke.

De skriver nei takk, svindel, lureri, spam, med mere.

En lurte på om jeg sov godt om natten,  når jeg lurte folk slik.

Men av 1000, var det kanskje 20, som bare ikke greide å holde seg unna.

 

Det er nok mange av dem som ikke forstår hvordan Facebook fungerer.

Jeg spurte en hvorfor han skrev nei takk.

Det var fordi det dukket opp i feeden hans og det er jo høflig å svare.

Når venner av deg kommenterer, kan du se det hos deg og da tror mange at jeg skriver på deres side.

De forstår ikke at man oppsøker min side helt frivillig.

Forrige gang ble jeg beskyldt for at jeg prøvde å få tak i personopplysninger.

Da lurte jeg litt på hvordan jeg skulle få til det.

Men det er mye svindel for tiden og mange er nok redd for det og ser derfor ikke at jeg poster kun på egen side.

Lillasjel er jo et litt diffust begrep også.

De ser ikke mennesket bak.

 

Men det var da jeg tenkte at jeg må gå live.

Det var lurt.

Stor var derfor forbauselsen min i dag når jeg fikk melding fra Facebook at noe av lyden var tatt bort pga copyright.

Jeg hadde spilt musikk.

Nei, jeg hadde ikke det serru.

Det var ikke noe musikk på.

Kun min egen stemme.

Så nå skal jeg skryte av at jeg har en stemme som J. Strauss og Christian Reiner.

Spørs om jeg må sette på de og høre, haha, så tåpelig.

Eller er det frekvensene i healingen som er de samme?

Jojo, litt moro er det,  selv om det er dumt at det mangler lyd da, på enkelte steder.

Videoen finner du her:

https://fb.watch/e6ebIRExdL/

Mye skal man oppleve sier jeg

I dag

 

 

 

 

Det er så lett å sole seg i glansen

Det er så lett å sole seg i glansen

Det er så herlig for egoet å føle seg beundret

Å bli hørt og sett og få høye tilrop

Vi ser det hele tiden når de som før var usynlig, blir sett på som forkjempere

De vokser seg store

De føler seg som en million dollar

Endelig føler de seg verdsatt

Det er ikke uten grunn at hvis du vil ha noen til å kjempe din sak, så fore de med beundring og løft de frem

Det dumme er bare at ofte går det til hodet på dem

De blir blinde

Og er du blind og skal lede vei, må du ha et solid indre kompass

Du må vite at du er på riktig vei

Slik er det dessverre ikke

For når egoet vokser, forsvinner kompasset og man går seg istedet vill

Da er det dumt man i tillegg har dratt med seg flere på veien dit

Alle de som trenger en ledestjerne de kan henge seg på

De som er med i hylekoret

Vi beundrer deg, vi beundrer deg, vi elsker deg, å hvor vi elsker deg, du er så klok, si mer, si mer

 

Det er da vi må huske at hvem som er lærer og hvem som er elev, det vet vi aldri

Alle har vi en vei å gå, nemlig livets vei

Den eneste vi der har ansvar for, utenom våre barn, er oss selv

Vi har ansvar for hva vi sender ut, hva vi deler, hvilke ord vi bruker, hvordan vi er som mennesker

Vi har ansvar for å ta våre egne valg, ikke andres

Ja vi kan dele fra hjertet det som står oss nært, men andres valg må de stå for selv

De skal finne sin vei, slik vi finner vår

Hver en som finner fred i seg selv, vil ikke formane eller irettesette andre voksne mennesker

De vil kun sende ut freden de selv har funnet

De vil vite at i alle situasjoner er vi både elev og lærer på reisen

Vi møter våre medmennesker i respekt for nettopp dette

Vi deler vår opplevelse av livet uten å påtvinge noen våre sannheter

Du kan tro du sitter på sannheten og er opplyst og være en ledestjerne, men der tar du feil

Tror du det, er du som oftest eleven

Først når du oppdager at du ikke har forstått alt, kan du ta til deg mer lærdom

Være ydmyk, se at du er ikke opphøyet, du vet ikke mer enn andre

Alle har sin egen vei å gå

La oss gå den i respekt for hverandres valg

Husk at alt du sender ut, vokser og kommer så tilbake til deg

Velg derfor det som gjør deg godt

Det vil gagne både deg selv og de rundt deg

I dag

 

På tide å tenke nytt, tror jeg

Dette blir et innlegg som kanskje ikke passer alle, men det passer for meg.

Jeg har nemlig begitt meg inn i noen diskusjoner igjen i det siste.

Egentlig har jeg sagt til meg selv at jeg skal holde meg unna diskusjoner.

For jeg har ingenting med å prakke på andre mine meninger,  hvis de ikke har spurt om det.

Men…..

Så så jeg plutselig dette gamle innlegget her:

LÆREMESTER OG ELEV

Da gikk det opp et lys for meg.

 

 

Norn ganger trenger jeg å diskutere for å lufte egne tanker.

Andre har fri vilje, de trenger ikke følge mine råd.

Men når jeg lufter det jeg tror selv, skjer det noe i eget hode.

Kanskje får jeg ny input av andre?

Eller kanskje gir det meg selv mer trygghet i egen tro.

I dette tilfellet gjorde det det.

 

Jeg har lenge tenkt at vi er ute på feil vei, når vi dyrker fryktene våre.

Derfor har jeg jobbet og jobber fortsatt med egne frykter.

Under coronaen har vi til fulle fått jobbet med nye og gamle frykter.

Skrekkpropagandaen har vært enorm.

Vi bankes i hodet med rett og galt og alt som vil skje med oss.

Er du vaksinemotstander, ja da er du gal og dum og uvitende, hvis du tar vaksine.

Er du for vaksine, er du gal og dum og uvitende, hvis du ikke tar den.

Jeg var litt redd i starten når coronaen kom, men så roet jeg meg ned.

Jeg har vært ute og reist og jeg har ikke følt frykt.

Det har jeg undret meg over, for hadde det vært for noen år siden, ville mine nærmeste trodd jeg ville bli verstingen.

Så hva har skjedd?

 

 

 

Nå roter jeg meg ut i ting jeg ikke trodde jeg skulle skrive om, men ordene faller ned slik.

Og det er nettopp dette jeg gjør.

Jeg følger min egen intuisjon og indre stemme.

Jeg stoler på at det svaret jeg får er riktig.

Tok jeg vaksine? Ja.

Jeg ville ut og reise og jeg spurte kroppen min om jeg skulle.

Ukomplisert, svarte den. Ok, da tok jeg alle tre.

Pfizer eller Moderna, spurte jeg.

Pfizer, fikk jeg til svar, ikke så god beskyttelse men gir deg få bivirkninger.

Ok, da gjorde jeg det og det har gått fint.

Kroppen min har slett ikke tatt skade, den er heller bedre.

Men……

Jeg vil aldri anbefale noen å ta vaksine.

Jeg vil heller ikke anbefale noen å la være.

Det er ikke noe jeg har noe med å blande meg inn i.

Det er hver enkelts valg.

 

Og det er det jeg har lært mer om under denne diskusjonen jeg var med på.

Der gjalt det ikke vaksine, men mye annet vi burde rope og skrike og advare mot.

Vel, jeg er ikke med på slikt.

Jeg vil ikke rope og skrike om noe som helst.

Og det var en kommentar der som jeg har tenkt en del på, som inspirerte meg.

Den har surret og gått inni meg og den fascinerer meg.


Det eneste vi må/kan velge å overkomme, som eneste hindring, er sinnet som oppslukes av hva de andre mener, holder på med, vil og sier. Det er deres. Ditt og mitt, er hva du og jeg tror om det, om vi melder oss inn i teaterforestillingen. Det er ditt valg for deg, og mitt valg for meg. Inntil vi har sett og avslørt at alt dette foregår inne i oss, så vil undervisningen fortsette. Hvilke undervisning? Undervisningen som en dag vil avsløres i oss alle, er at det aldri var noen andre fiender enn oss selv, mot oss selv. Spørsmålet er: er vi villig til å se helt inn og eie det hele, eller om det trenges mer undervisning?

Sitat:Torill Antun

http://www.torills-lysarbeid.net/

 

Jeg tror nemlig at skal vi få slutt på ting å frykte, da må vi slutte å frykte alt.

Og jeg sier igjen, dette er min tro, mine tanker, er du uenig, helt fint for meg.

Jeg kan skrive side opp og side ned med gode råd, men du har fri vilje og må velge det som føles riktig for deg.

I alle årtusener, er vi blitt styrt av frykt.

For krig, for demoner, djevler, forbannelser, hekser brent på bålet, sykdom, helvete, fiender

Ja listen er lang, veldig lang.

Bare tenk på religionene, alt vi er blitt truet med, tro eller vi slår deg ihjel.

 

Vel, kanskje er det i år 2022, på tide å få inn noen nye  tanker.

Hva får vi av å rope om alt vi kan frykte, jo det kan se ut som vi får mer av det samme.

Det vi har fokus på, det vokser

Det vokser seg kjempestort.

Vi får mer å frykte, ny innpakning, men samme frykten.

Frykten for vårt liv.

Så hva gjør vi for å endre dette?

 

Jo, det er så innlysende at det blir nesten dumt at vi ikke forstår det.

Vi må gi fokuset vårt til det vi ønsker oss.

Vi må kaste fryktene på bålet, la de bli til ny energi.

Så må vi tenke på egne valg, ikke andres.

Vi må hver og en, rydde vår egen sti.

Vi må skape dagen vår så god vi kan.

Vi må fylle den med glede og kjærlighet, omsorg og omtanke.

Vi må fylle hjernen vår med alle våre gode ønsker om et godt liv.

Vi må sende healing og gode tanker til alle og alt vi frykter.

Og vi må ikke ta inn alle andres frykter.

Det vil ikke gjøre verden til et bedre sted.

 

Husk at hver en tanke som sendes ut, det er et frø av energi.

Det frøet vokser når det blir stelt.

Jo flere som fokuserer på det samme, jo sterkere og mer tyngde får den energien.

Den er tung og den er lavfrekvent.

Gjør et lite forsøk.

Hvis du er i et hus der det føles tungt å være.

Sett deg ned og send omtanke og kjærlighet til det huset, se for deg at det blir renset.

En fin øvelse som lærer deg mye om energi.

Tenk så at verden er det huset.

(jeg lover deg at disse tankene, har ikke jeg grublet ut, de bare kommer)

Tenk så at flere og flere mennesker sender sine gode tanker inn i verdenshuset.

At de høyfrekvente energiene får blomstre og vokse.

Da vil de tunge fryktenergiene løse seg opp.

Husk også at frykt skaper negative kjemiske reaksjoner i kroppene våre.

Det skaper spenninger, energiene får ikke flyte fritt og hva skjer da?

Jo vi blir deprimerte og syke.

 

 

Og det er så enkelt.

Vær kritisk til hvilke tanker du velger å sende ut.

Og det er helt gratis.

Koster ikke et øre.

Og du skaper dagen din så mye bedre enn om du sitter der og graver deg ned i fryktene dine.

Og tenk når dette får bre seg.

Tenk på alle de unge i dag som bærer på enorme mengder av frykt.

Frykt vi har dyrket i årtusener, som har fått vokse og vokse, i ulike versjoner, stadig nye kommer til, lag på lag med frykt.

 

Ja, noen ganger trenger jeg å diskutere.

Ikke for at jeg skal belære noen, men for at jeg skal lære selv.

Ordene er derfor til meg selv

I dag

 

Jeg åpner opp igjen

 

Jeg åpner opp igjen.

Ja, det er slik det kjennes ut.

Når man utvikler sansene sine, vil man innimellom få hviletid.

Man blir presset til å ta et steg tilbake og ta livet med ro.

Når man så åpner opp igjen, er det som om man har åpnet mer opp.

Blir kanskje litt spesielt dette innlegget, for vet ikke om alle helt forstår hva jeg snakker om.

 

Men det er sånn at når man åpner for healingkraften og begynner å bruke den, vil den utvikles og modnes med årene.

Enkelte er nok der fra de var barn, særlig nå i disse dager, når flere er åpnere, men de som begynner sent, som meg, trenger tid.

Nå har jeg hatt en periode der jeg har jobbet lite.

Jeg har skrevet litt Lillasjelord, (readinger), men flere har måttet vente på de, for jeg har trengt å være i form.

Jeg hadde en gruppe her hjemme som jeg øvde sammen med, men avsluttet det før jul.

Jeg kjente rett og slett at jeg må ha en pause fra energiarbeid.

Jeg har gjort noen fjernhealinger, litt på telefon,  men hjemme har jeg ikke tatt imot, inntil nå nylig.

Jeg har også hatt få gratishealinger på Lillasjel.

Nå har jeg åpnet igjen hjemme og det var fint å få folk i stolen igjen.

Jeg har jo taushetsplikt,  så jeg skriver ikke om mye av det som  skjer under healing.

Jeg gjør det av og til og da ber jeg om tillatelse først.

 

Dessverre er det ikke slik at healing er en tryllestav du vifter med og alle blir friske på et blunk.

Det kan være spenninger i kroppen som skaper sykdom.

Derfor kan det gjerne sitte i nakken og skuldrene, mens du kjenner det i føttene.

Energien får ikke gå fritt.

Healing kan derfor være en hjelp til å løse opp.

Det kan også være opplevelser fra oppvekst man bærer på.

Til og med fra foreldre og besteforeldre, traumer og stress vi arver.

Noen ganger greier ikke kroppen å reparere alt.

Mens andre ganger kan det skje mirakuløse ting man ikke forstår.

Når jeg gir healing, kan jeg derfor aldri love noe og det er jeg svært opptatt av å være tydelig på.

Her gis ingen lovnader.

Jeg åpner kanalen og så må vi se hva som skjer.

Som når vi søkte på fmkanalen for å se om det var skurring eller om vi fant fin musikk eller fremmede språk vi ikke forstod.

 

Når jeg skriver Lillasjelord, ser jeg på profilbildet av vedkommende og så går jeg i lett transe.

Med lett transe er jeg fortsatt tilstede i bevissthet, men jeg tuner meg på et vis inn i en energi som gir meg ordene som vedkommende trenger å høre.

Disse ordene føles ofte, noter dere jeg skriver føler for jeg påstår fortsatt ingenting, som god, dyp healing.

Det virker som om de forløser noe av det man bærer på.

Spesielt spennende er det med de som kommer igjen senere og vil ha nye ord, for da ser man at det har skjedd en utvikling.

Jeg husker ikke hva jeg har skrevet før og ser heller ikke tilbake på de tidligere.

Jeg vet nesten ikke hva jeg har skrevet når ordene er der, for jeg skriver de bare ned så raskt jeg kan, jeg tenker ikke på hva som skal skrives, de blir på et vis gitt meg.

 

Nå eksperimenterer jeg også med å heale fortid.

Jeg har nemlig tenkt på hvordan energier renses når man jobber med de i hus og områder der det har vært tungt.

I områder og hus der mye vondt har skjedd, der er det ofte tungt å være.

Man kan få hodepine og bli trøtt og nedstemt.

Det er da jeg tenker at når dette er mulig, må det gå an også å rense det vi har opplevd.

Det blir jo aldri borte, men kanskje det kan bli lettere å leve med.

De fysiske vondtene og angsten, kan kanskje bli litt lettere.

Dette synes jeg ihvertfall er spennende.

Da får man arbeidet med traumer uten at man må gjenoppleve dem.

Mange orker jo ikke tenke på det som var vondt, derfor gjemmer de det og dette skaper sykdom.

 

Høres ikke dette spennende ut?

Kanskje tror du ikke på det?

Det er helt i orden, det respekterer jeg.

Jeg er selv fortsatt skeptisk til mye i denne bransjen og går ofte mine egne veier.

Skeptisk men likevel åpen og nysgjerrig er kanskje det beste.

Det var slik jeg begynte min spirituelle reise.

Nå åpner jeg altså opp igjen, både for ord og healing.

Føles deilig og gleder meg til mer aktivitet

I dag