Lasaruseffekten, Tom Egeland

Jeg har lest Lasaruseffekten av Tom Egeland. Jeg har faktisk aldri lest Egeland, så jeg var veldig spent. Jeg liker sånne filosofiske spørsmål og digger jo også Dan Browns bøker så jeg tenkte at dette var noe for meg.

Det var det jo også, selv om jeg nok ristet litt på hodet også, men det er ok. Jeg er åpen for å lytte til de som tror noe annet enn meg selv og dette er jo fiksjon. Jeg tror nemlig ikke at det er slik at en sjel hopper over i en ny kropp så snart kroppen den tilhører, dør. At vi arver våre forfedres historie,det tror jeg på,  men ikke at det er spesielle gener. Jeg tror at det et menneske kan gjøre, det kan alle.

Mens Beltø leter etter De dødes bok, får han også kryptiske beskjeder om  flere barn som er blitt borte og han forstår selvfølgelig ikke hvorfor han får disse beskjedene og hvem som sender de til han. Henger det sammen med letingen etter De dødes bok?

Hva skjer med oss når vi dør? Det står det utenpå boken og det er mye av den handlingen går ut på, å finne De dødes bok for å finne ut hva som skjer etter døden.

Nå har det seg sånn at jeg jobber med nettopp dette og tar ned budskap fra mennesker som har gått over. Og det er jo opp til hver enkelt å tro på meg eller ei. Jeg øver meg enda, så jeg er ikke profesjonell, trenger mer erfaring. Men siden jeg kan hente opplysninger om mennesker jeg aldri har møtt før, så må jeg tro at de opplysningene kommer fra et sted. Jeg kan ikke være så innmari god å gjette hver eneste gang. Jeg har også  hørt pårørende som  har gått bort, ha en lang samtale med sin datter, ned til den minste detalj i hverdagen, som bare hun og datteren visste om, så min logiske hjerne tenker at de opplysninger må hentes fra et sted og mitt logiske svar er at vi er energi, alt er energi og energi kan leses av alle som øver seg opp til det. Noen er flinke og har talent, andre har problemer, akkurat som at noen synger rent og fint mens andre synger skjærende falsk og hører det ikke.

Så derfor er ikke jeg og Egeland bestandig enig og veldig mange er ikke enig med meg heller, men boken kan vi kanskje enes om var fengende nok. Mange er ute etter å stoppe Bjørn Beltø i å finne De dødes bok og vil han finne den skal tro. Det skal ikke jeg røpe, men det er ganske så spennende det hele. Mange er ute etter herr Beltø og den lille piken Winona. Hun snakker ikke, men i søvne snakker hun et språk som tilhører oldtiden.

Noen setninger i boken likte jeg svært godt, for de oppsummerer det jeg tror på, den universelle kraften:

Sitat :
Personlig tror jeg at vi jøder tilber den samme guden som kristne, muslimer, hinduer, buddister. Vi tilber en kraft! En tilstedværelse i universet som unndrar seg beskrivelse. Religioner er vårt fattigslige forsøk på å skape et rammeverk for vår tilbedelse av denne universelle kraften.

 Dette sitatet likte jeg enda bedre:
Slutten på noe er begynnelsen på noe helt annet.

Dette var min første Bjørn Beltø bok, men jeg skal lese de andre også med tid og stunder.Noen av de har jeg faktisk i hylla. Men det er en tendens til kø og de er ikke først i køen.

Boken kan leses frittstående. Man er ikke avhengig av å ha lest de andre bøkene om Bjørn Beltø for å lese denne. Spennende bok. Anbefales.

Boken er sponset av Aschehoug og bilde og tekst under bildet er også hentet fra deres nettsider:

https://www.aschehoug.no/
Arkeologen Bjørn Beltø leter etter et babylonsk-egyptisk oldtidsverk kalt De dødes bok. Men han er ikke den eneste som jakter på det mystiske manuskriptet.
 
En farlig munkeorden er villig til å gå langt for å stanse ham. Samtidig er medisinske forskere i USA i ferd med å avdekke hva som skjer med oss etter døden. Er det faktisk mulig at sjelen vår lever videre når kroppen er død? Det topphemmelige forsknings­prosjektet har fått kodenavn Lasaruseffekten.

Beltø avdekker snart en skremmende sammen­heng mellom De dødes bok og Lasaruseffekten. Tittelen henter inspirasjon fra den bibelske legenden om Lasarus, som Jesus vekket til live etter fire dager i graven: «Lasarus, kom ut! ropte Jesus høyt. Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet.» – Johannesevangeliet, kapittel 11

Pastor Viveka og giftmordene og Pastor Viveka og hundreårsjublileet

Du verden for en fornøyelse. Jeg overgår meg selv for tiden. Jeg liker ikke å lese bøker om fremtiden men har nå lest to bøker med fremtidsvisjoner av Maja Lunde. Jeg liker ikke humoristiske bøker og synes Artic Pizza av Magne Hovden var noe kjedelig. LIkevel tar jeg fatt på Annette Haalands bøker om pastor Viveka.

Jeg kan si at jeg digger dem. Jeg storkoste meg gjennom begge to. Jeg vil ha flere bøker og jeg vil ha film om pastoren. Det er så annerledes underholdning. Ikke feelgood med masse kjærlighet og store opplevelser, men hverdagshumor.

Pastor Viveka er en fornøyelig person. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne når jeg skal beskrive henne. Hun er så menneskelig. Hun er jo pastor i en frikirke og skal være vennlig mot alle i menigheten, men noen ganger blir hun drittlei av dem. For å få ut litt frustrasjon går hun med t-skjorter under klærne med påskrifter som Slutt å mase. Hun har mann og fire barn med de gleder og frustrasjoner som hører med i store familier. Og på toppen av det hele skjer det mord i hennes menighet. Men det er ingen blodige mordbeskrivelser og mordene i Haalands bøker har ikke førsteprioritet. De skaper bare litt spenning i lesingen. Det mest fornøyelige er Vivekas betrakninger og filosofiske tanker om livet.

Sitat fra Pastor Viveka og giftmordene

Plutselig er hun i en rundkjøring og vet ikke hvor hun skal kjøre ut. Men det som er så bra med rundkjøringer, er jo at man kan kan kjøre rundt noen ganger, mens man tenker. Rundkjøringer er topp, ikke minst for sånne som henne, sånne med dårlig stedsans. Man får alltid en ny sjanse, liksom, tenker Viveka. Rundkjøringer er som nåden, Guds nåde. Man får en sjanse til. Hvis man gjør noe galt, hvis man kjører feil eller rett og slett nøler, er det greit.

Sitat fra Pastor Viveka og hundreårsjubileet:

Men det må være slik at uten den frie viljen, finnes det ingen godhet. Tenk om det ikke er den frie viljen som er poenget, men godheten den gjør mulig. Gud skapte oss med fri vlje fordi vi skal kunne velge det gode og det er det som veier opp for all lidelse og all ondskap, ikke den frie viljen i seg selv, men når vi velger godheten. Er det dette du mener, Gud? Slik må det være. Alle valg som gjøres av godhet, alle valg som motvirker egoismen, fordommer, grådighet, som lindrer lidelse, alle de små og store valgene er poenget. Meningen! Hver gang godheten seirer, selv om det bare er i en liten gest, så jubler universet. Det er da vi mennesker når vårt sanne format. Vi blir det vi er eslet til.

Ja, i disse to avsnittene er Gud nevnt, Annette Haaland jobber som lærer, men har også vært pastor, men disse bøkene er ikke prekener. Viveka ber også menigheten dra til helvete, så hun er ikke noe prakteksemplar. Hun går på kurs for å lære balanse og likevekt, men ender opp med å droppe ut, for hun går på trynet og synger ut med meningen sin på en lite balansert måte. Hun er rett og slett herlig menneskelig på alle vis.

Og selv om du vanligvis ikke liker krim, så bli ikke redd, for det er ikke etterforskingen av mordet som her har hovedfokus.

Jeg anbefaler Pastor Viveka bøkene til alle som liker å kose seg når de leser, lettlest og fornøyelig, men også med en dose alvorlige temaer og livsfilosofi.

Bøkene er sponset av og bilde og tekst er hentet fra https://www.cappelendamm.no/

Viveka er en frikirkepastor som begynner å bli lei av å ofre seg for andre. Hun har fire barn og en distré mann, og så ofte hun kan stikker hun av til sin hemmelige kolonihytte. Viveka har også begynt å bruke T-skjorter med påtrykte tekster under prestekjolen. Der står det blant annet: ?Slutt å mase? og ?Legaliser dødshjelp?. Når en av kvinnene i kirkekaffe-komiteen blir funnet død, brer uroen seg i nabolaget.

Bok nummer to i den sjarmerende serien om Pastor Viveka

Tiden er inne for å markere Gamla Enskedes hundreårsjubileum, men medlemmene i jubileumskomiteen er uenige om hvordan det skal markeres. Pastor Viveka må navigere gjennom alt dette, samtidig som hun går på kurs for å lære seg å uttrykke følelsene sine på en nyansert og balansert måte og har bekymringer på hjemmebane. Og som om ikke det var nok, skjer det et nytt drap.

Ankomst, Gøhril Gabrielsen

Jeg leser litt mer norske forfattere for tiden enn jeg har gjort før. Denne gangen Ankomst av Gøhril Gabrielsen.

Desverre blir ikke dette en bok jeg kommer til å huske.

Hun skriver om en forsker som drar til Svalbard, med ganske så mye bagasje i ryggsekken sin. Hun lar sitt lille barn være igjen hos sin eks, rømmer på et vis fra eksen, som vi får forståelse av er psykopat og hun venter på den nye kjæresten hun har,  som skal komme etter.

Hun sanser historien til en famile som har bodd der før og den biten synes jeg er fin, i og med at jeg selv leser energier og har derfor tro på dette. Samtidig blir dette kun en halv historie for meg. Jeg har vansker med å beholde konsentrasjonen når jeg leser og faller lett ut. Kanskje får jeg derfor ikke med meg det som står mellom linjene. Men jeg liker deler av boken, beskrivelsene av landskapet og ensomheten, men når man så kommer til slutten, da melder jeg meg ut. Jeg føler jeg har fått en halv roman og at dette kunne vært så mye, mye mer.

Jeg ser at kritikkene av boken er kjempegode så la deg ikke skremme av at jeg ikke liker den så godt.

Bilde og tekst under er hentet fra  Aschehoug og boken er sponset av dem.

https://www.aschehoug.no/

En forsker skal overvintre ved et fuglefjell lengst nord i Norge. Hun er nylig blitt separert, datteren bor hos eksmannen, og hun venter på sin nye elsker.

Etter hvert blir det klart at forskningsoppholdet også er en flukt. Hvem har hun egentlig overlatt datteren til? Og hvorfor kommer ikke elskeren?

Ankomst er en intens roman om utsatthet. Om å søke en forutsigbar virkelighet, men oppleve nærværet av nye, foruroligende krefter i og utenfor seg selv.

 

Alt vi vil beholde, Kerry Lonsdale

Feelgood er en sjanger som selger bra. Jeg ser også på anmeldelsene mine at svært mange liker denne typen bøker, lett underholdning.

Det er viktig at folk leser, hva de leser er helt opp til hver enkelt. Seriebøkene er jo også veldig populære selv om de nok er de dyreste bøkene man får i handelen. Noen få sider for 90 kr, det blir dyrt før man er ferdig med serien. Bibliotekene har ofte en del serier til utlån, det er fint.

Hvis man liker lett underholdning kan man ofte finne feelgood bøker på salg hos bokhandlere og i andre butikker og kiosker.

Den jeg har lest denne gangen heter Alt vi vil beholde. En helt grei bok om Aimee som skal gifte seg men på bryllupsdagen blir det begravelse av brudgommen istedetfor, for James, som hun skal gifte seg med, har forulykket i en båtulykke. Hun har derimot ikke fått se den døde kroppen, som i boken blir omtalt som liket, noe jeg reagerer på, for hvem kaller vel den døde kroppen til sin kjære for liket.

Men slik starter dog boken og Aimee må finne fotfestet igjen så hun starter sin egen restaurant. Dette bruker da forfatteren 200 sider på før Aimee begynner for alvor å fundere på om James er død eller levende. Det blir en uventet slutt, tror ikke noen vil gjette seg til den slutten.

Men at det er en bok jeg vil huske, nei, desverre, den ble noget kjedelig for meg. Helt grei for lett underholdning, men den er nr 1 på kindle, så det er nok mange som liker den.
 

 

Boken er sponset av Bastion og bilde og tekst er hentet fra deres side som du finner her:
http://bastion.no/

Kokken Aimee har oppskriften på det perfekte liv: hun skal gifte seg med sin barndomskjæreste, James, og kjøpe foreldrenes restaurant. Men livet tar raskt en forferdelig vending når James sporløst forsvinner i en båtulykke.

Mens Aimee kjemper for å gjenvinne livet sitt, dykker hun dypere ned i James dramatiske  forsvinning. Det hun oppdager er et hav av hemmeligheter. Og like under overflaten er en sannhet som kan sette Aimee fri ? eller knuse henne for alltid ?

Kerry Lonsdale har skrevet en medrivende historie full av uventede vendinger, om kjærlighet, tap og ikke minst, det vi er villige til å gjøre for å beskytte oss selv.

Da anbefaler jeg heller Her, nå, alltid av Catherine Isaac

http://lillasjel.blogg.no/1506707574_catherine_isaac_her_n_alltid.html

Historien om Maria – En bok om å gi barn og ungdom mental styrke

Jeg fikk anbefalt denne boken, Historien om Maria –  En bok om å gi barn og ungdom mental styrke.

Hvordan det skjedde, kan du lese om her :

http://lillasjel.blogg.no/1508324763_vr_drpen_som_skaper_ringer_i_vannet.html

Den er skrevet av Marias mor, Christine Otterstad, i samarbeid med Maria.

Dette er ikke bare en bok for ungdom og foreldre, men for oss alle.

Det er en av de alle beste bøkene jeg har lest om selvutvikling og det å jobbe mentalt.

Og hva er det som gjør at jeg synes den er veldig bra.

Jeg trodde jeg skulle lese en bok der Otterstad forklarte alt hun gjorde for å hjelpe datteren, men det jeg ikke forutså, som grep meg mest, var hvor ærlig og oppriktig moren forteller om alle feil hun gjorde i forhold til Maria og hennes angst og at hun føler seg medskyldig i at Maria ble så syk som hun gjorde. For en som livnærer seg som coach og fortelle dette, står det all respekt av og er kanskje det mest lærerike i boken.

Maria har hatt angst siden hun var baby. Hun gråt mye og var mye redd. Allerede fra 4- års alderen søkte foreldrene profesjonell hjelp til datteren. I det Maria skulle begynne på skolen ble situasjonen mye verre og det toppet seg med depresjon i åttende klasse, men sakte men sikkert jobber Maria seg ut av angsten.

Vi får følge historien til Maria fra hun var liten til hun nå er en vakker, flott, sterk kvinne som sitter rolig på Frokost-tv og forteller sin historie.

Jeg må innrømme at det rant tårer både over en liten betydningsfull pusekatt og ved både oppturer og nedturen.

Tenk hvilken forskjell denne unge kvinnen kan gjøre for alle de som sliter med angst og depresjon og det er i dagens samfunn veldig, veldig mange. Jeg føler meg ofte hjelpesløs når de henvender seg til meg for hjelp og jeg ikke stort kan gjøre. Jeg er jo ikke fagutdannet, så jeg må være forsiktig med hva jeg sier til dem. Og desverre så er det også mange behandlere ute der som ikke er til hjelp, men heller ødelegger mer, så det er om å gjøre å lete til de finner den som kan hjelpe.

Hører dere det.

Gi ikke opp. Let til dere finner den ene, den som ser dere og kan være til hjelp.

Kan ikke du være den ene

Men dette er også en bok til selvhjelp og det er mange fine øvelser i boken som er lette å gjennomføre. Prøv ikke alle på en gang, men innfør en av gangen, så det ikke blir overveldende.Finn det som føles enklest og start derfra. Og som Maria også sier, så på de tyngste dagene klarer man kanskje ikke å jobbe mentalt, men man må bruke de dagene som er god, for da vokser grunnmuren seg sterkere og de tyngste dagene kan bli kortere og mildere.

Øvelsen med ballongene var veldig fin.

Sitat:

Kjøp en pose ballonger. Si til deg selv at ballongene er tankene dine. En ballong inneholder urettferdig kritikk som du fikk på jobben i går. En annen inneholder bekymringer for barna dine. En tredje inneholder ros du fikk på foreldremøte. Alle ballongene inneholder hver sine hverdagslige gleder og bekymringer. Skriv gjerne på ballongene hva de innholder med et ord som beskriver innholdet.

Ta opp ballongen med ros og blås helt til ballongen er hard av luft. Blås opp enda en ballong som inneholder en annen god tanke. De ballongene som inneholder negative ting, lar du ligge. Du kan gjerne snu ryggen til dem mens du konsentrerer deg om de store ballongene fulle av luft.

Tanker og følelser er i utgangspunktet uten substans. Det er kun når du gir dem mening at de får fom og farge. En oppbllåst ballong tar stor plass. Det samme gjør en tanke du bruker mye tid på. Hva er da best? Å bruke mest tid på positive tanker eller på negative. Hvilke tanker bør få størst plass i livet ditt?

Det er mange sånne fine øvelser i boken. Det å visualisere ting, gjør det enklere for hjernen vår å ta inn ting. Det er derfor ofte jeg får bilder når jeg skriver. Det er som om hjernen vår lettere jobber med bilder enn ord.

Visualisering er et viktig tema. Det bruker jeg mye. Jeg fokuserer på det jeg ønsker meg, fremfor det jeg ikke vil ha. Det fungerer som en magnet som gjør at jeg tiltrekker meg mer av det som er positivt.

Jeg liker også dette Otterstad snakker om med å behandle følelser som gjester som kommer innom. De kommer på besøk men man kan velge hvordan man skal behandle dem. Skal de få flytte inn eller får de kun et kort besøk.

Bildet har jeg lånt fra Christine Otterstads facebookside. Boken er sponset av CappelenDamm

 

Maria og Christine på frokost-tv, ser du hvis du åpner linken under her

http://www.tv2.no/v/1233834/

Omtale om boken fra forlaget, finner du på den neste linken.

www.forlagsliv.no/dokumentaravdelingen/2017/10/10/maria-otterstad/

Christine Otterstad på facebook finner du her:

Christine Otterstad på facebook

 

Blå, Maja Lunde

Maja Lundes bok Bienes historie er blitt veldig populær og er solgt til mange land. Nå er hun ute med bok nummer to, Blå, i det hun selv kaller klimakvarteten. Denne gang er temaet vann. Hun er allerede godt i gang med nummer tre og i den forbindelse var hun på Svalbard for å gjøre research.

https://tv.nrk.no/serie/brenner-og-babel-paa-svalbard/mktv55000117/24-09-2017

https://tv.nrk.no/serie/brenner-og-babel-paa-svalbard/mktv55000217/24-09-2017

Jeg likte Bienes historie godt, selv om noe av handlingen var frem i tid

Handlingen i blå er delt mellom 2017 og 2041. Historien fengslet meg, den gjorde det. Jeg ble oppslukt i den og Maja Lunde skriver godt, hun skriver på et vis så jeg drives fremover. Sånn at jeg må lese litt mer og litt mer. Den er lettlest, god å lese for min hjerne ihvertfall. Men……….så er det jeg da og min logiske hjerne.

Når jeg leste bak på Blå og så at en del av handlingen ble lagt fremover i tid, ja da falt litt begeistringen, for jeg kan egentlig ikke fordra fremtidsvisjoner. Grunnen til at jeg er så imot fremtidsvisjoner er fordi jeg husker godt alle spådommene om hvordan vi kom til å leve når vi passerte år 2000. Vi skulle visst gå i romdrakter og spise piller fremfor mat. Vel nå er 2000 års skiftet langt unna og ikke så mye er endret.

Men tilbake til Blå så tok jeg fatt, selv om jeg kjente skepsisen sige inn.

Det handler om tørke i Frankrike og Spania i 2041, der de er uten vann. Men jeg har sett Catalinaflyene fly over Middelhavslandene og slukke skogbranner og tenker at vann kan flys inn fra andre steder i verden i dag og da må det ihvertfall kunne gjøres det i 2041, både vann, mat og medisiner. David og hans datter, Lou, er i en flyktningeleir, men det finnes hus og gårder overalt rundt, der mennesker har flyktet fra.

I min hjerne, ville disse husene blitt ransaket på et tidligere tidspunkt og folk ville flyttet inn og sovet i senger, fremfor en leir. Og når Røde Kors kommer med nytt personell og de forlater leiren, hvorfor kan da ikke de som holder til i leiren, gjøre det samme. Hovedpersonen finner en båt, båten som Signe på snart 70 år, kom med i 2017. Den planlegger de å seile nedover kanalen med, når regnet kommer. Men igjen slår logikken min til. De har ikke startet båten, det er 24 år siden den var brukt. Og hva med alle slusene nedover kanalen, er de intakt og kan opereres etter så mange år. Kunne vi ikke få fulgt ferden deres nettopp i denne fasen. Men sånn er jeg som leser, jeg kan ikke for det. jeg synes at Lunde kunne brukt litt mer tid på akkurat denne biten, men heldigvis er det vel ikke alle som er så pirkete som meg.

For alt i alt, likte jeg boken godt, dog ikke like godt som Bienes histroe  men Maja Lunde er en flink forfatter som jeg definitivt kommer til å følge.

Jeg anbefaler derfor Blå også til alle leseglede, stor fortellerkunst.

Tekst og bilde hentet fra Aschehougs sider og de har også sponset boken.

https://www.aschehoug.no/

I 2015 tok Maja Lunde verden med storm med Bienes historie. Nå følger hun opp suksessen med en ny roman om menneskenes og naturens sårbarhet. Denne gangen står kampen om det mest livsnødvendige som finnes: vann.

2017: Signe er snart 70 år, men lar seg ikke skremme av havet. Alene seiler hun vekk fra barndomsbygda på Vestlandet, for å konfrontere mannen hun en gang elsket. Det er bare henne, båten og en underlig last.

2041: David kjenner seg for ung til å være far, likevel er han blitt alene med sin lille datter. De to er på flukt gjennom et tørkerammet Sør-Europa, hvor nord står mot sør, og det ikke lenger finnes nok vann til oss alle. Alt forandres den dagen de oppdager en seilbåt i en forlatt hage langt inne i landet.

 

Fra Wikipedia, Maja Lunde

Maja Lunde (født i Oslo 30. juli 1975) er en norsk forfatter og manusforfatter, kjent blant annet som manusforfatter for Barnas supershowNRK Super og TV-seriene Hjem og Side om sideNRK1.[1][2][3]

Lunde har hovedfag i medier og kommunikasjon fra Universitetet i Oslo og skrev hovedoppgave om regissør Nils R. Müller.[4] Hun har tidligere blant annet jobbet som sjef for Amandusfestivalen i 2003 og 2004[5] og som kommunikasjonsrådgiver hos Kulturmeglerne.

I 2011 vant Lunde Kosmoramas «pitchekonkurranse» med manus til dansefilmen Battle.[6] I 2015 mottok hun Bokhandlerprisen for Bienes historie, en roman «om relasjoner mellom foreldre og barn, om sorg, og om menneskenes sårbarhet».[7] Romanen ble også tildelt Fabelprisen for 2016.

Hennes roman Bienes historie lå i mai 2017 på topp av Der Spiegels bestsellerliste i Tyskland.[8][9]

Heksen, Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er endelig ute med ny bok, Heksen.

Jeg har lest alle hennes bøker og sett alle filmene og liker de svært godt, både bøker og filmer. Det er lettlest, god krim.

Heksen er etter min smak den aller, aller beste av de alle.

Den har mange sider, over 600, men den er så fengende og lettlest og spennende at det ble sene natten i natt. Jeg greide ikke å legge den fra meg. Fra første til siste side var jeg fanget i handlingen. Og for en handling. I starten sukket jeg litt, for det var så mange personer å forholde seg til. Vi følger søstrene Elin og Britta på 1600 tallet, vi følger etterforskingen av Stelladrapet, drapet på en liten pike for 30 år siden der to unge jenter tilstod men trekte så tilståelsen og vi følger etterforskingen av det som er et nytt barnedrap. En ny liten pike på samme alder, som bor i samme huset som Stella bodde blir funnet drept på samme åsted som Stella.

Vi får følge mange menneskeskjebner underveis i boken og mange temaer, som mobbing og rasisme og heksebrenning.

Jeg synes Camilla Läckberg skriver drivende godt om alle temaer hun tar opp og når man bare blir kjent med det store persongalleriet, går det fint. Og jeg klarer ikke å gjette sammenhengen før vi får den servert.

For deg som elsker krim, må dette være en av de bøker man bare må lese og jeg gleder meg til filmen kommer, for det går jeg ut fra den gjør.

Boken er sponset av og bilde og tekst er hentet fra http://www.gyldendal.no/

Når fireårige Linnea forsvinner fra en gård rett utenfor Fjällbacka, vekkes onde minner til live. Tretti år tidligere forsvant fire år gamle Stella fra den samme gården, og to tretten år gamle jenter ble anklaget. Domstolen fant dem skyldige, men på grunn av sin unge alder slapp de fengsel. Den ene av dem har siden levd et stille liv i Fjällbacka. Den andre er tilbake for første gang siden hendelsen, nå som berømt skuespiller.

Innbyggerne i Fjällbacka stiller opp i manngard for å lete etter Linnea, og til slutt finner de henne. Naken, ved nøyaktig samme skogstjern der den første jenta ble funnet.

Patrik Hedström og hans kollegaer spør seg om det kan være en sammenheng mellom de to drapene. De får Erica Falck, som allerede er i gang med en bok om den gamle saken, til å hjelpe seg. Etterforskningen river opp mange gamle sår i det lille samfunnet. Ryktene spres og innbyggernes redsel for det ukjente får fryktelige konsekvenser.

Heksen er Camilla Läckbergs tiende bok om Erica Falck og Patrik Hedström i Fjällbacka.

Opprinnelse, Dan Brown

Sitat:

Vi lever i en merkelig tid, fortsatte Edmond. Der det virker som verden er snudd opp-ned, og ingenting er akkurat slik vi hadde forestilt oss det. Men usikkerhet kommer alltid før store forandringer, kaos og frykt kommer alltid før store omveltninger. Jeg ber dere om å ha tro på kjærligheten og menneskets kreative evner, fordi disse to kreftene, når de blir slått sammen, har kraft til å skape lys iet hvilket som helst mørke.

Du verden hvor jeg har gledet meg til ny date med Robert Langdon. Vi har møttes ved jevne mellomrom etter at jeg endelig begynte å lese bøkene til Dan Brown. Jeg har ikke lest Den digitale festning og Iskaldt bedrag enda, de bøkene som ikke har Langdon i hovedrollen, men jeg skal selvsagt lese de også.

Men nå var det altså Opprinnelse som stod for tur. Dan Brown kjører kjent stil, samme oppskrift som i de andre bøkene om professor Langdon. Igjen er han headhuntet, denne gang av en tidligere student, Edmond Kirsch,  for å bivåne en revolusjonerende oppdagelse Kirsch har gjort. Avsløringen skal foregå i Guggenheim-museet i Bilbao, men selvfølgelig i Dan Brown stil, går ikke alt som planlagt og Langdon blir sendt ut på et halsbrekkende oppdrag, med myndighetene på hjul, som de bruker å være. Og selvfølgelig i selskap med en vakker dame, denne gangen museumsdirektøren Ambra Vidal. Hun er den spanske kronprinsens forlovede med de komplikasjoner som følger med det.  I tillegg hagler det jo med prester og biskoper og guardia, som det bruker å gjøre og vi aner ikke noe om hvem som er til å stole på og hvem som er ute etter å ta de. Til og med en datamaskin med menneskelige trekk er med på ferden.

Man skal ha tunga beint i munnen en vanlig leser av Dan Brown, for det er avanserte forviklinger og mange fremmmede ord, for en vanlig hjemmeværende husmor, men du verden så morsomt.

Vil du lese litt fra boken kan du klikke her:
https://www.cappelendamm.no/_skjonnlitteratur/krim/opprinnelse-dan-brown-9788202562496

Her kan du chatte litt med Winston, datamaskinen som er en av hoved”personene” i boken

http://winston.danbrown.com/no

Dan Brown er Dan Brown, han er spesiell og hvor han tar det i fra, nei det aner ikke jeg. Men alle som liker spenning og intriger, bare må lese Brown sine bøker. Jeg er en stor, stor fan. De morsomste bøkene jeg vet å lese.

Sitat:

Noen ganger må du skifte perspektiv for å se en annens sannhet

Og jeg elsker jo at Sagrada Familia og Milàhouse i Barcelona, er med som kulisser. Vi var jo der i sommer og fikk en rundtur i katedralen, så nå får jeg brukt litt av mine egne bilder derfra.

Katedralen skal stå ferdig i 2026

Lidelsesscenen med Jesus på korset er nevnt

De høye, vakre søylene

Lyset som strømmer inn og forandrer katedralen ettersom hvor sola er på dagen og om det er sol eller overskyet.

“Fallskjermen” snakker han om.

Denne nettsiden snakker Langdon om i boken:

Casa Mìlà:
https://www.lapedrera.com/ca/home

(du kan velge engelsk språk)

Vil du ha flere bilder fra da vi var i Barcelona, kan du klikke her:
http://lillasjel.blogg.no/1503494587_independence_of_the_seas_barcelona_juli_2017.html

 

Mine tidligere dater med Robert Langdon

http://lillasjel.blogg.no/1409900712_bker_lest_august_2014.html

http://lillasjel.blogg.no/1428657764_bker_lest_januar_febr.html

http://lillasjel.blogg.no/1493902254_bker_lest_april_2017.html

 

Teksten under er hentet fra Bazar forlag, som har sponset boken

https://www.bazarforlag.no/

Ny bok om Robert Langdon, ekspert på religiøs symbologi, lanseres internasjonalt 3. oktober. Dan Brown har solgt mer enn 200 millioner bøker verden over, og bøkene hans er oversatt til 56 språk.

Robert Langdon, professor i symbologi og religiøs ikonologi ved Harvard, ankommer det hypermoderne Guggenheim-museet i Bilbao. En av hans tidligere studenter, den 40 år gamle multimilliardæren, futuristen og genierklærte it-gründeren Edmond Kirsch, skal presentere en revolusjonerende oppdagelse ? en oppdagelse som vil besvare to av menneskehetens mest grunnleggende spørsmål.

Etter hvert som den fascinerende presentasjonen skrider fram, forstår Langdon at den er langt mer kontroversiell enn noen kunne forestille seg. Men plutselig kollapser den nøye planlagte kvelden i kaos, og Kirsch? oppdagelse er i ferd med å gå tapt for alltid.

Sammen med museumsdirektøren Ambra Vidal, som har jobbet nært med Kirsch om arrangementet, er Langdon tvunget til å forlate Bilbao. De flykter til Barcelona på en halsbrekkende jakt etter et kryptert passord som vil avdekke Kirsch? hemmelighet.

Langdon og Vidal må navigere gjennom skjult historie, ekstrem religion, moderne kunst og gåtefulle symboler for å finne nøkkelen som til slutt stiller dem ansikt til ansikt med Kirsch? sjokkerende oppdagelse ? og sannheten som lenge har unnsluppet oss.

 

Kjærlighetsbrevet, Lucinda Riley

Jeg har lest Kjærlighetsbrevet av Lucinda Riley. Riley skriver jo feel good. Det er en sånn sjanger man kan si mye om, men jeg liker en del av det, så fremt det ikke blir for banalt. Jeg liker å lese bøker til avslapping, særlig liker jeg feel good på ferie.

Jeg har lest Lucinda Riley før,

Jeg har lest Orkideens hemmelighet:
http://lillasjel.blogg.no/1354379496_orkideens_hemmelighet.html

Jenta på klippen:

http://lillasjel.blogg.no/1467547208_bker_lest_juni_2016.html

Og Lavendelhagen:

http://lillasjel.blogg.no/1486026753_bker_lest_januar_2017_og_litt_desember_2016.html

I hylla venter trilogien om de syv søstre og Engletreet og Den italienske jenta.

Kjærlighetsbrevet var fengende den, men den blir litt overdramatisert. Hvor mange pang pang, du er død liksom. Litt vel mye action som kanskje hun kunne brukt litt mer tid på. Men komplottet i seg selv var ganske så morsomt, så for meg som liker denne type bøker var den ok. Jeg likte nok Lavendelhagen hakket bedre, men gleder meg til også å lese de andre av henne. Koselesing, selv med drama og mord på mord. Lettvint løsning egentlig. Når vi ikke vet hva vi skal gjøre med noen som er et problem, så skyter vi dem, tja, kanskje ikke 🙂

Boken ble sponset og bilde og tekst under bildet er hentet fra CappelenDamm.

Hvis du vil lese litt fra boken kan du klikke her

http://www.cappelendamm.no/_skjonnlitteratur/underholdningsromaner/kj%C3%A6rlighetsbrevet-lucinda-riley-9788202532239

England sørger over den folkekjære skuespilleren Sir James Harris? død. Den unge journalisten Joanna Haslam skal dekke begravelsen for avisen sin, men i kirken må hun hjelpe en gammel dame som får et illebefinnende. Litt senere mottar hun noen dokumenter fra den gamle damen, deriblant et gammelt kjærlighetsbrev som er fullt av merkelige hentydninger.

Men hvem er de to elskende og hvilke omstendigheter førte dem sammen? Johannas nysgjerrighet er vekket og hun begynner å grave i saken. Dette skal vise seg å bli svært farlig, ikke bare for henne selv. Samtidig skjer det noe som får hennes eget hjerte til å banke fortere. Marcus Harris, barnebarnet til James Harris, er nemlig like sjarmerende som han er mystisk?

Samme dag som den kjente skuespilleren avgikk ved døden, forsvant også de berømte ravnene som har våket over Tower of London og den engelske kongefamilien i hundrevis av år. Legenden sier at dette er et varsel om monarkiets undergang

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Første bok ut i oktober var Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli.

Ja, hva skal jeg si. Dette er ikke en bok for de med sarte nerver, som ikke liker spenning. Det er ekkelt når det handler om barn. Det handler om lille Mari, som mammaen kaller lille Linerle, som blir borte en dag moren er litt opptatt av sin nye kjæreste. De leter overalt, til vanns og til lands. De bruker til og med undervannsubåt, men finner ikke kroppen, bare eiendeler som klær og bamse.

Moren strever veldig, selvfølgelig, med å komme seg over tapet. Vi lesere vet at det kom en mann roende, kaller henne lille Linerle og hun tror det er pappaen sin så hun blir med han. Jeg kunne faktisk ikke legge boken fra meg, for jeg måtte ha noen sider til og så noen til og så var det ferdig og jeg likte ikke slutten, og mer er det ikke å si om den saken.  Litt etter litt,  tråkler man sammen historien i hodet, tror man og så er det kanskje ikke helt slik man tror likevel. Det verste er at man sitter igjen med uhyggen at dette faktisk er virkelighet for mange barn, Skrekk og gru. Anbefales på det sterkeste for alle som sover godt om natten. Noen krimbøker er veldig spennende, men morsom, for det er litt urealistisk og man kan distansere seg. Denne er spennende fordi det som skjer i boken, kan være noens virkelighet og det kryper under huden på deg.

Boken er sponset av og bilde og tekst under bildet er fra

http://forlagshusetivestfold.no/

Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes – som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet – en dag skal komme på besøk.

? Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke

stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.

? Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.

Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?