Jeg fikk anbefalt denne boken, Historien om Maria –  En bok om å gi barn og ungdom mental styrke.

Hvordan det skjedde, kan du lese om her :

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

http://lillasjel.blogg.no/1508324763_vr_drpen_som_skaper_ringer_i_vannet.html

Den er skrevet av Marias mor, Christine Otterstad, i samarbeid med Maria.

Dette er ikke bare en bok for ungdom og foreldre, men for oss alle.

Det er en av de alle beste bøkene jeg har lest om selvutvikling og det å jobbe mentalt.

Og hva er det som gjør at jeg synes den er veldig bra.

Jeg trodde jeg skulle lese en bok der Otterstad forklarte alt hun gjorde for å hjelpe datteren, men det jeg ikke forutså, som grep meg mest, var hvor ærlig og oppriktig moren forteller om alle feil hun gjorde i forhold til Maria og hennes angst og at hun føler seg medskyldig i at Maria ble så syk som hun gjorde. For en som livnærer seg som coach og fortelle dette, står det all respekt av og er kanskje det mest lærerike i boken.

Maria har hatt angst siden hun var baby. Hun gråt mye og var mye redd. Allerede fra 4- års alderen søkte foreldrene profesjonell hjelp til datteren. I det Maria skulle begynne på skolen ble situasjonen mye verre og det toppet seg med depresjon i åttende klasse, men sakte men sikkert jobber Maria seg ut av angsten.

Vi får følge historien til Maria fra hun var liten til hun nå er en vakker, flott, sterk kvinne som sitter rolig på Frokost-tv og forteller sin historie.

Jeg må innrømme at det rant tårer både over en liten betydningsfull pusekatt og ved både oppturer og nedturen.

Tenk hvilken forskjell denne unge kvinnen kan gjøre for alle de som sliter med angst og depresjon og det er i dagens samfunn veldig, veldig mange. Jeg føler meg ofte hjelpesløs når de henvender seg til meg for hjelp og jeg ikke stort kan gjøre. Jeg er jo ikke fagutdannet, så jeg må være forsiktig med hva jeg sier til dem. Og desverre så er det også mange behandlere ute der som ikke er til hjelp, men heller ødelegger mer, så det er om å gjøre å lete til de finner den som kan hjelpe.

Hører dere det.

Gi ikke opp. Let til dere finner den ene, den som ser dere og kan være til hjelp.

Kan ikke du være den ene

Men dette er også en bok til selvhjelp og det er mange fine øvelser i boken som er lette å gjennomføre. Prøv ikke alle på en gang, men innfør en av gangen, så det ikke blir overveldende.Finn det som føles enklest og start derfra. Og som Maria også sier, så på de tyngste dagene klarer man kanskje ikke å jobbe mentalt, men man må bruke de dagene som er god, for da vokser grunnmuren seg sterkere og de tyngste dagene kan bli kortere og mildere.

Øvelsen med ballongene var veldig fin.

Sitat:

Kjøp en pose ballonger. Si til deg selv at ballongene er tankene dine. En ballong inneholder urettferdig kritikk som du fikk på jobben i går. En annen inneholder bekymringer for barna dine. En tredje inneholder ros du fikk på foreldremøte. Alle ballongene inneholder hver sine hverdagslige gleder og bekymringer. Skriv gjerne på ballongene hva de innholder med et ord som beskriver innholdet.

Ta opp ballongen med ros og blås helt til ballongen er hard av luft. Blås opp enda en ballong som inneholder en annen god tanke. De ballongene som inneholder negative ting, lar du ligge. Du kan gjerne snu ryggen til dem mens du konsentrerer deg om de store ballongene fulle av luft.

Tanker og følelser er i utgangspunktet uten substans. Det er kun når du gir dem mening at de får fom og farge. En oppbllåst ballong tar stor plass. Det samme gjør en tanke du bruker mye tid på. Hva er da best? Å bruke mest tid på positive tanker eller på negative. Hvilke tanker bør få størst plass i livet ditt?

Det er mange sånne fine øvelser i boken. Det å visualisere ting, gjør det enklere for hjernen vår å ta inn ting. Det er derfor ofte jeg får bilder når jeg skriver. Det er som om hjernen vår lettere jobber med bilder enn ord.

Visualisering er et viktig tema. Det bruker jeg mye. Jeg fokuserer på det jeg ønsker meg, fremfor det jeg ikke vil ha. Det fungerer som en magnet som gjør at jeg tiltrekker meg mer av det som er positivt.

Jeg liker også dette Otterstad snakker om med å behandle følelser som gjester som kommer innom. De kommer på besøk men man kan velge hvordan man skal behandle dem. Skal de få flytte inn eller får de kun et kort besøk.

Bildet har jeg lånt fra Christine Otterstads facebookside. Boken er sponset av CappelenDamm

Maria og Christine på frokost-tv, ser du hvis du åpner linken under her

http://www.tv2.no/v/1233834/

Omtale om boken fra forlaget, finner du på den neste linken.

www.forlagsliv.no/dokumentaravdelingen/2017/10/10/maria-otterstad/

Christine Otterstad på facebook finner du her:

Christine Otterstad på facebook