Det er enda en måned til jeg skal på ferie, men det er nok over en måned siden, jeg begynte å plukke de bøkene som skal være med.
Det hemmelige løfte, Annette Dutton, Kom hjem av Julie Kibler, Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte,Joyce Carol Oates, Beatrice og Benedikt av Marina Fiorata(Hun har de beste feelgood etter min smak, kjærlighet, historie, spenning), Hviskende skygger, Jan-Philipp Sendker(Mannen bak kunsten å høre hjerteslag), Katz Krefeld, Avsporet, Hjorth og Rosenfeldt med Den stumme jenta og Ahnhem med Offer uten ansikt.
Etter at jeg ble ufør, er disse tingene blitt enda viktigere.
Det er mye mer viktig enn vi tror å ha noe man er opptatt av.
Det fine med alle disse lidenskapene jeg har, er at de utfordrer hjernen og sjelen.
De gir inspirasjon til hele meg.
Jeg lærer og utvikler meg og får ikke den stillstansen jeg ellers kunne fått.
Det er superviktig å holde hodet sitt aktivt selv om man ikke er så fysisk aktiv.
Jeg er omringet av bokhauger for tiden og jeg elsker det. Det kribler i fingrene når jeg ser de. Akkurat nå leser jeg en på dagtid, Når kroppen sier nei og en på kveldstid, Timer av fløyel, Alyson Richman. Jeg har nettopp oppdaget et nytt forlag, Flux og de har så mange spennende bøker, temaer som interesserer meg. Blant annet denne som handler om hvordan indre stress gjør oss syke. Av Alyson Richman har jeg lest, Hele livet på en dag og En himmel av brev. Jeg mangler en og det er Et hav av minner, så den må jeg anskaffe meg, for jeg elsker bøkene hennes. Jeg har akkurat begynt på Timer av fløyel og liker den veldig godt så lang.
Disse to venter på anmeldelse, jeg henger litt etter. En av favorittkrimforfattere, Jussi Adler-Olsen og en fra Flux, Bevissthet i kosmos.
Det aller fineste med bøker som hobby er jo at det kan være en gratis aktivitet. I mange år brukte jeg biblioteket for jeg hadde ikke råd til å kjøpe bøker. De siste årene har jeg kjøpt mye, men stort sett kun på salg. Mellom 50 og 150,- kroner. Likevel blir det mye penger hvis jeg skal lese så mye som jeg ønsker. Derfor er jeg takknemlig for at forlagene sponser en del bøker så jeg hele tiden har tilgang og slipper å ha dårlig samvittighet for å lese.
Det er også to nettsteder hvor man kan låne e-bøker gratis. Den ene er app-en til biblioteket, Ebok-bib. Den andre er bokhylla, no, der det er et arkiv på nesten 500 tusen bøker man kan laste ned.
For de som gjerne vil lage seg et arkiv med bøker de har lest, anbefaler jeg Bokelskere. no. Her kan du lage dine egne bokhyller med de du har lest eller ønsker å lese.
Her er stabelen med de som ligger først i køen. Noe er nytt, noe er gamlere, plukket fra hyllen. Det er som om de roper på meg når de føler det er deres tur til å bli lest. Først kommer den aller nyeste av Sarah Jio, Hjem til deg. Så dukket det opp en som så veldig spennende ut, Trikset av Emanuel Bergmann. Den handler om 10 år gamle Max, som er på leting etter en trylleformel som kan forhindre foreldrenes skilsmisse. Deretter nummer to i Søstreserien av Lucinda Riley, Stormens søster. Etter feelgoodbøker trenger jeg en krim og Trude Teige har jeg ikke lest noe av før, så det blir spennende å ta fatt på Pasienten. Denne måneden leste jeg første boken i Valhallserien,Ingrid, så nummer to ligger klar, Estrid. Deretter nummer to i serien til Sarah Lark. Jeg har lest den lange, hvite skyens land fra New Zealand og Maorienes sang er frittstående oppfølger. Safranhuset fikk jeg av en venninne, den tror jeg er fin. Så var det en i hylla som ropte høyt for denne syntes den hadde ventet lenge nok nå. Det er Barfotdronningen av Ildefonso Falcones. Jeg har lest alle tidligere bøker av han og likt de svært godt. Nå skal vi til havnebyen Cadiz på 1700 tallet og det gleder jeg meg til. Jeg var jo i Cadiz i sommer for andre gang.
Vel, disse venter først, men det kan bli rokkeringer underveis.
Her har vi da ventekø nummer to. Det er mest nye bøker, som skal leses, ikke lagres i bokhylla. Her ligger Skyggesøsteren og Perlesøsteren av Lucinda Riley, Kjetil Karlsen, Jeg, Tuva og stemmen til Iron Maiden. Eva Møen Brantenbergs Før himmelen roper deg hjem. (Den roper faktisk litt, så det kan hende den plutselig hopper lenger frem i køen). Jussi Adler-Olsen, Hun takket gudene. Paula Hawkins, Ut i vannet. Frode Eie Larsen med På overflaten flyter vannlljene og Du skal lide, Torkil Damhaugs Glasshjerte, Jane Gardam,En ulastelig mann og så fjerdebok av Sarah Lark, Et håp ved verdens ende. (Men før den må jeg lese nummer to og tre)
I denne listen blir det ofte store forandringer, når det kommer nykomlinger, blir noen skjøvet bak i køen. Det har noe med hvem som roper høyest. Plutselig får jeg en følelse av at det er en som venter på å bli lest og da går denne først.
Her er bokhylla med bøker på vent, utenom den nederste som er barnebarnbøker. De to øverste er krim, den tredje er litt forskjellig, 4. og 5. er pocket. Som dere ser er det faktisk litt ledig plass i pockethylla, men det står også noen bak. Det er de som en gang i fremtiden skal leses, men som vet de må vente en stund.
Alt som er lest, blir gitt bort eller samlet på. Jeg har en del favoritter som jeg ikke klarer å gi fra meg. Krim blir lest av hele familien så de blir også for det meste gjemt på, til de har gått runden.
Jeg leser veldig variert. Jeg liker svært godt feelgood romaner, men ikke hvis det blir for banalt og klisjeaktiv. Men jeg liker også krim og romaner fra flere århundre tilbake slik som romanene til Ken Follett og Ildefonso Falcones. Dette er bøker fra en tid der det var mye kriger og slakting av mennesker, voldtekter og tortur.
Sagaen om Valhall, Sigrid er ingen feelgood, det kan jeg bare si. Har du et sart sinn, ligg unna. Vi snakker Vikinger, 900 tallet. Det er rått og brutalt når høvdingene sloss om kongemakten. Mennesker blir ofret til gudene, barn, kvinner og menn blir slaktet for at høvdinene skal vinne frem.
Vi følger Sigrid Storråde som blir giftet bort til Erik, Svitjods konge, men som før giftemålet har funnet sted treffer Svend og får et syn om at hun skal bære frem hans barn. Hun blir gravid men velger å late som om barnet er Eriks, noe som slett ikke alle tror på. Hun lever i stor fare, både hun og de to små.
Jeg hadde store problemer med å følge med i starten. Det hagler inn med navn på personer, ikke bare på mennesker men også på guder. Merkelig nok hadde jeg denne uken hjulpet en venn med å skrive av noen vikingekort, så jeg visste blant annet hva det betydde når et barn ble knesatt. Da ble barnet vernet av en mann, det måtte ikke være barnets far. Barn som ikke ble knesatt, ble ofte satt ut i skogen for å dø. Det var ikke noe kjære mor den gangen. Kanskje er det derfor jeg synes det er ok å lese denne type bøker, for det var så rått og brutalt verden var på den tiden.
Først etter 300 sider oppdaget jeg at bak i boken er det både navneregister og ordliste. Det hjelper mye for det er mange benevnelser i norrøn mytologi som for meg er helt ukjent.
Liker du denne type bøker, anbefaler jeg Sagaen om Valhall. Jeg har selv bok nummer to på vent, Estrid, som jeg skal lese neste måned. Nå blir det Jussi Adler Olsen, for jeg henger litt etter med hans bøker, før jeg igjen går over til litt mer mykere feelgood igjen. Livet er aldri kjedelig for den som leser.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug som også har sponset boken.
Høvdingdatteren Sigrid er lovet bort til Erik, Svitjods konge, for å sikre freden mellom gøterne og svearne. Sigrid vegrer seg, men når Frøya, den fremste av Valhalls gudinner, viser seg for henne og lover henne et barn som skal redde Norden fra kristendommen, går hun med på giftemålet. Men før hun treffer Erik, møter hun Sven. Sven er oppfostret av jomsvikingene, Nordens mest myteomspunne kjemper. Etter en stor seier oppsøker han den mannen han frykter og hater mest, danekongen Harald Blåtann, for å bli anerkjent som hans sønn. Hvis Sven lykkes kan han nå målet sitt: å styrte sin far og bli konge av Danmark. Møtet mellom Sigrid og Sven blir begynnelsen på en dramatisk kjærlighetshistorie, full av skjebnetunge valg og brutte løfter. Kjærligheten dem imellom skal komme til å forandre hele Norden.
Endelig får en si, kom jeg i gang med de syv søstre. Siden jeg fikk Perlesøsteren i hus, følte jeg at nå var det på tide. Og Riley hun skuffer ikke de som elsker feelgoodhistorier, iblandet litt historie.
Maia og hennes fem søstre er adopterte og aner ikke noe om hvor de kommer fra. Når deres adoptivfar går bort, legger han igjen koordinater og et minne fra hvor de kommer fra, så det er opp til dem selv om de vil forske på sitt opphav.
Maia er den eldste av søstrene og den som har bodd på Atlantis, herregården faren har bygd, hele livet. Nå blir hun nysgjerrig og drar avgårde til Rio de Janeiro. Vi får så følge hennes oldemor tilbake i tid til når de bygde Kristusstatuen i Rio de janeiro og historien foregår også delvis i Paris. Etter min smak, blir det litt mye hjerte og smerte og rosenrøde kjærlighetserklæringer, så kunne tenkt meg 30 sider mindre av det, så hadde boken vært helt perfekt.
En underholdende bok å lese og jeg forstår godt hvorfor så mange er blitt glad i disse bøkene. Anbefales.
Jeg er snart klar for nummer to, Stormens søster der søster nummer to skal finne sitt opphav og Ally skal til Norge. Men jeg har et eget mysterie her hjemme, for jeg hadde alle de tre første bøkene stående på vent, men nå er nummer 3 sporløst forsvunnet, så jeg håper den dukker opp igjen.
Bilde og tekst under bildet, er hentet fra Cappelen Damms sider men boken er kjøpt av meg selv.
Maia D’Apliése og hennes fem søstre er samlet i barndomshjemmet Atlantis, et vakkert og tilbaketrukket slott ved Genèvesjøen. De har akkurat fått vite at deres elskede far, den sky mangemillionæren som de bare kaller Pa Salt, er død. Maia og søstrene hennes ble alle adoptert av Pa Salt som spedbarn, og nå har han etterlatt et spor til hver av dem som skal lede dem tilbake til deres opprinnelige opphav. Maias ledetråd fører henne til den andre siden av kloden, til et forfallent herskapshus i Rio de Janeiro i Brasil.
I Rio i 1927, i byens storhetstid, har Izabela Bonifacios far ambisjoner om at datteren skal giftes inn i aristokratiet. Samtidig er arkitekten Heitor da Silva Costa i gang med det som skal bli den berømte Kristusstatuen, og han skal snart reise til Paris for å finne den rette skulptøren til å fullføre hans store visjon. Den lidenskapelige Izabela lengter etter å se verden, og hun klarer å overbevise faren om å la henne få lov til å følge med arkitekten og hans familie til Europa før hun gifter seg.
I Paris, i Paul Ladowskis atelier og i de livlige kafeene på Montparnasse, møter hun den unge og ambisiøse skulptøren Laurent Brouilly. Dermed vet hun også at livet aldri kommer til å bli det samme igjen.
Lucinda Rileys imponerende fortellertalent kommer til sin fulle rett i dette som er første bok i en ny og imponerende serie på syv bøker, basert på legendene om stjernebildet De syv søstre.
Jeg startet februar med en krim som det har vært knyttet en del spenning til. Den ble solgt til 39 land før den ble gitt ut. Den er delt i tid, 1986 og 2016. Det er en fortellerstemme, Eddie, og for meg blir det rett og slett for treigt. Jeg klarte ikke å bli hektet av Eddie og hans oppvekst og krittfigurene. Eddie og vennene hans begynner å bruke krittfigurer for å gi hverandre beskjeder om å møtes, men en dag viser krittmennene veien til en pike som ligger i skogen død, under noe vissent løv. Hun er delt opp i biter og hodet er borte. Likevel er det ingen makaber krim for de som unngår de. Jeg ble litt skuffet over denne, jeg må innrømme det, men den får gode kritikker, så det kan være at det er jeg som ikke helt er med.
12 år gamle Eddie og vennene bruker krittfigurer til å overlevere hemmelige beskjeder på. Og det er gøy til å begynne med, helt til figurene fører dem til liket av en ung jente …
Det er tretti år siden nå, og Ed trodde at fortiden lå bak ham. Plutselig mottar han et brev som inneholder to ting: et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Da historien begynner å gjenta seg, skjønner Ed at leken aldri var over
Første bok ut er En mors hemmelighet av Renita D`Silva. Hun bor i England men har vokst opp i India og legger også handlingen i boka dit. Vi følger flere personer i boka. Kali, som er en gammel dame som bor i en forfallen herregård sammen med tjeneren sin Sumathi. Hun er dement og husker bare bruddstykker av sin historie.
Vi får også høre historien til Jaya, som bor i London sammen med sin mann Ben. De har mistet sin sønn og er i dyp sorg. Jaya har også mistet sin mor, Sudha og via noen dagbøker som Jaya får etter moren, får vi høre Sudhas historie.
I tillegg får vi også følge Durga, en liten pike som er barnebarnet til Kalis tjener og som kommer for å bo hos dem i en periode mens foreldrene hennes er syk. Durgas væremåte overfor Kali, gjør at minner vekkes til live hos den gamle, demente damen.
Dette er en fin bok synes jeg. Første boken til D`Silva på norsk, så da får vi vente på flere.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm som også har sponset boken.
Hva om du oppdaget at alt du visste om deg selv var løgn?
Når Jaya mister moren sin, faller hennes verden sammen. Overveldet av sorg og skyldfølelse begynner hun å lete etter svar ? på hvem hennes ensomme, distanserte mor var og på hennes mystiske fortid i India.
Når hun går gjennom morens eiendeler finner hun dagbøker og gamle fotografier som lukter røyk, som etter en brann. En ung gutt smiler mot Jaya fra hvert bilde, og på det ene bildet står en familie foran et herskapshus. Hvem er barnet? Og hvorfor har moren holdt dette skjult?
Et hus uten vinduer av Nadia Hashimi er ihvertfall så langt fra noe feelgood, faktisk ganske så feelbad for det handler om kvinnesynet i Afghanistan.
Zeba blir funnet i sjokk på sin egen gårdsplass sammen med sin mann som er blitt drept med en øks i skallen. Zeba blir straks arrestert for å ta livet av han og det er egentlig det beste for henne for hvis ikke vlle mannens familie nok hevnet han uten å spurt om hun hadde gjort det. Men har hun egentlig gjort det, det er hva advokaten Yusuf må finne ut. Vi får høre mange historier om kvinnene i fengselet. Det høres ihvertfall ut som de har det ganske bra i fengselet. Det ble jeg gledelig overasket over og håper at ihvertfall det stemmer.
Vi får lære mye om Afghansk rettspraksis, med korrupsjon, dommer basert på rykter, overtro, et forhistorisk kvinnesyn der kvinner blir halshugd fordi de blir voldtatt, osv.
En bok som bør leses for at vi skal ha forståelse for at de som kommer hit til vårt frigjorte del av verden, ikke helt vet hva de går til. Vi forventer at fra de setter beina sine på vestlig jord skal de være som oss, men her må vi tenke om igjen.
Zeba er en pliktoppfyllende kone og mor som får livet snudd på hodet når ektemannen Kamal blir funnet drept med øks i gårdsrommet. Zeba er i sjokk og ikke i stand til å gjøre rede for hva hun gjorde på det tidspunktet han døde. Det ender med at hun blir satt i fengsel.
I fengselet møter hun flere unge kvinner som har havnet her utelukkende fordi de har brutt noen av de sosiale reglene i det afghanske samfunnet. For disse kvinnene er fengselet både en straff og en trygg havn der de kan leve tilbaketrukket fra den tøffe verdenen utenfor murene.
Hit kommer advokaten Yusuf, som er født i Afghanistan, men oppvokst i USA og som har et sterkt engasjement for menneskerettigheter. Hans skal forsvare Zeba, men oppdager at akkurat som Afghanistan selv, er klienten hans ikke helt sånn som han forestiller seg.
Spent var jeg på Herbjørg Wassmos frittstående fortsettelse av Dinas bok, Den som ser. Wassmo er jo en fantastisk forfatter. Vi følger Karla, Dinas barnebarn som får i oppgave å lese opp Dinas bekjennelser i kirken under Dinas begravelse. Etter at hun har gjort det, slutter hun å tale. Stemoren Anna og faren bestemmer derfor at Stemoren skal følge Karla til København, der hun bli innlagt på et sykehus for de som er mentalt syke. Anna tar seg der arbeid på sykehuset og møter reservelegen og søt musikk oppstår. Reservelegen får også et nært forhold til Karla og når igjennom til henne så hun igjen begynner å tale. Boken anbefales slik man kan gjøre med alle Wassmos bøker.
Året er 1890, Dina Grønelv skal gravlegges; hun overlevde ikke de store skadene brannen på Reinsnes ga henne. I den fulle kirka står barnebarnet hennes Karna foran forsamlingen, og vitner om det som lå Dina på hjertet før døden: de to mennene hun tok livet av. Etter slik å ha bekjent farmoras synder, blir Karna stum, og lukker seg inne i seg selv.
Verken faren Benjamin eller stemoren Anna kan nå henne, og tausheten omfatter også snart forholdet dem imellom. Da Karna forsøker å ta livet sitt med kniv, tar Anna en beslutning: hun vil ta med seg Karna til hjembyen København og hospitalet der mentalt syke kan behandles.
Med det kan hun også legge avstand mellom seg og Benjamin, og tenke over hvem hun selv er og hva hun gjør med livet sitt. For å kunne følge utviklingen i Karnas skjøre sinn, tar hun seg arbeid i Hospitalets administrasjon, der hun også stifter bekjentskap med Karnas behandlende lege: reservelegen Joakim.
Den som ser er på en og samme gang en frittstående roman om skyld, soning og tilgivelse og en fortsettelse av den sterke historien om Dina Grønelv.
Døden er bare begynnelsen, av Michael Winger, fikk jeg av Juritzen forlag. Dette er en positiv bok om døden og at vi ikke har noe frykte. Jeg tror som Winger at helvete ikke eksisterer og ingen trenger å være redd for å komme dit. Han forklarer i boken litt om hvordan han arbeider med de energiene som henger igjen i hus. Jeg ville ønsker meg mer om hvordan han arbeider, da jeg finner det svært intereressant. Han snakker litt om hvordan han ser på det med sjel og ånd og mange er nok enig med han der. Jeg fant det spennende at han forklarer hvordan en ny sjel blir skapt, for akkurat det har jeg skrevet om hva jeg tror, i et tidligere blogginnlegg. Det finnes jo ingen beviser når det gjelder disse temaene. Hver og en må finne ut hvordan de tror ting henger sammen.
Han skriver også historien til ulike mennesker som har gått bort, både ut fra hva sjelen sier og ånden sier. Akkurat den biten, ble litt uinteressant for meg, men jeg tror nok at mange kan finne også den biten spennende.
Et av livets store spørsmål er hva som skjer når vi dør. Michael Winger har mange sett i TV-serien “Åndenes Makt” på TVNorge. Nå er han ute med boken “Døden er bare begynnelsen”.
Gjennom samtaler med åndene til personer i forskjellig alder og med forskjellig dødsårsak, gir Michael leseren et unikt og konkret innblikk i hva han mener venter oss den dagen vi dør.
“Døden er bare begynnelsen” er en positiv bok om død, en bok som forsikrer oss om at døden ikke er noe å frykte.
I boken snakker Michael Winger med blant andre ånden til Sara, som døde av kreft i midten av 50-årene:
“Jeg reiste meg raskt opp og så på den døde kroppen min. Slik ville jeg ikke være lenger. Jeg gikk bort til speilet og tenkte tilbake på den gang jeg var frisk og lykkelig, og med en gang forandret speilbildet mitt seg”, forteller Sara i boken.
Den sjuende sønnen, Árni Thórarinsson.
Det kommer mye bra krim fra Island. Thórarinsson var et nytt bekjentskap for meg og desverre blir det nok ikke et vedvarende vennskap fra min side. Han ville nok ønsket seg det, men for meg ble denne boken gørr kjedelig.
Vi følger hovedpersonen Einar som er journalist og blir sendt ut til Ísafjörður på oppdrag. Der hagler det inn med branner og drap og tyverier, men likevel bygges det ikke opp noe spenning for meg.
Det er kommet en bok tidligere om journalisten Einar og den heter heksens tid.
Kveldene er lange i Ísafjördur, et lite sted nordvest på Island, når Einar er på oppdrag for Ettermidddagsavisen for å skrive om den lokale økonomien som er omtrent like lovende som avisens. Men det tar ikke lang tid før Einars nese for nyheter begynner å klø. Et verneverdig hus brenner ned, og det er mistanke om at brannen er påsatt. Mens Einar intervjuer husets eier, blir han nesten påkjørt av en bobil i høy fart. Den viser seg å være stjålet fra to litauiske turister. Så forsvinner to besøkende i byen, en populær fotballspiller og kameraten hans, og det er ingen spor etter dem. Når bobilen blir funnet utenfor byen, utbrent og med to mennesker som er omkommet i brannen, begynner Einar å undersøke sakene, han får folk til å snakke og aner sammenhenger. Men snart får han anonyme trusler, og de er ikke tomme.
Deretter kom det en veldig viktig bok i hendene mine. Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, Elisabeth Holt. Elisabeth var så full av angst at hun var helt handlingslammet. Det var så ille at hun til tider ikke fikk i seg mat og hadde store problemer med små nødvendige oppgaver, som å gå på toalettet.
Heldigvis våknet hun til slutt opp og forstå at hun måtte komme seg ut av dette. Hun møtte flere psykologer som ikke forstå grunnen til at hun var så redd. Men det var heldigvis en, slik det ofte er, den ene, som så henne. Hun sa at ” Jeg tror det er ei lite jente inni deg som er veldig redd. Kan du spørre henne hva det er hun er så redd for ?”
Denne boken bør leses av alle som av og til er sammen med andre mennesker, det vil si stort sett oss alle.
Mange av oss lever i dag et liv hvor vi glemmer oss selv og tillater at hverdagens krav og mas og andres forventninger får stor plass. Dette er spesielt sant når vi ikke vet hva vi selv ønsker eller ikke klarer å sette tydelige grenser. Da vil livet ofte ikke lenger være en glede, men en kamp.
Løsningen for å få et bedre liv er å ta tilbake retten til å være glad i seg selv, lytte til seg selv og egne ønsker, og slutte å bry seg med hva andre mener om hvordan vi bør leve. Når man føler kjærlighet til seg selv, vil man slutte å dømme seg selv og andre, man får mer energi og livet faller på plass. Opplever man glede i livet har man også mye mer å gi andre, og verden blir et bedre sted, ikke bare for en selv, men også for de rundt.
Livet er hva du selv gjør det til. Sett pris på deg selv, og velg det livet du selv vil ha!
Elisabeth Holt opplevde at hennes eget liv var i en nedadgående spiral i mange år, inntil hun en dag fikk valget mellom å leve, eller la kroppen dø av selvforakt og angst. Redningen kom da hun endelig forsto at hun måtte begynne å lytte til seg selv, og ikke alle andre. I dag lever hun et svært harmonisk og lykkelig liv, og i denne bøken deler hun kunnskapen hun opparbeidet seg gjennom egne erfaringer.
Ensomme hjerter og hjemløse hunder, Lucy Dillon
En romantisk fortelling om Rachel som arver både sin tantes hus og kennel for hjemløse hunder. I starten tenkte jeg litt at det var kjedelig, men det var bare før jeg ble kjent med personene. Etter det, koste jeg meg, for dette er en kosebok, en romantisk en sådan. Herlig, lett underholdning, et funn for alle hundeglade, men også for meg som er mer glad i katter. Lucy Dillon er en jeg kommer til å lese flere bøker av, det er helt sikkert.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bazar forlag som også har sponset boken.
På kort tid klarer Rachel Fielding å miste sin glamorøse pr-jobb, attraktive kjæreste og sin trendy leilighet i London sentrum for så å få en uventet beskjed om at hun har arvet sin tantes hus på landet, hennes border collie og en kennel full av hjemløse hunder. Til tross for at hun ikke er noe hundemenneske flytter hun ut til tantens hus på den engelske landsbygda og tar utfordringen med å drive kennelen videre i sin salige tantes ånd. Men det viser seg at det ikke bare er de hjemløse hundene som trenger hjelp…
Mange har lest Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay. Det var en fantastisk bok og en viktig bok. Naboen er en helt annerledes bok. Det handler om Colombe som flytter inn i ny leilighet sammen med mann og barn. Mannen er mye bortreist og hver gang han reiser, spilles det høy musikk om natten så Colombe, ikke får sove, noe som gjør at hun blir utslitt både fysisk og psykisk. Så hva skjer egentlig, det er det spørsmålet man sitter med. Er det noe hun innbiller seg? Hvem er denne naboen, en tilsynelatende godt likt lege ? Hvorfor stopper musikken når mannen kommer hjem? I starten syntes jeg den var kjedelig for det ble veldig mye Colombes tanker, men så ble jeg mer og mer nysgjerrig og jeg måtte bare lese den ferdig for å få svaret.
Men det er nok ikke en bok som jeg kommer til å huske for evig tid, det tror jeg ikke.
Colombe Barou har funnet den perfekte leiligheten for seg og familien. Men hver natt når Colombes ektemann er bortreist, og det er han ofte, vekkes Columbe av bråk fra leiligheten over. Hvorfor har naboen, den populære og anerkjente legen, blinket ut henne? Hun prøver å få ektemannen til å snakke naboen til fornuft, men det skjer ikke. En dag holder Colombe ikke ut lenger og bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Men hvor langt er hun villig til å gå for å få tilbake nattesøvnen og likevekten? Ved å plassere dramet foran vår egen dør vekker Tatiana de Rosnay vår dypeste frykt.
Så tok jeg fatt på en bok jeg vet mange har ventet på, tredje boken om Lou, Fremdeles meg. Mange har lest de to første, Et helt, halvt år og Etter deg. Og Moyes skuffer ikke sine lesere, med sin småhumoristiske, romantiske historie. Dette er fin underholdning. Lou reiser til New York for å være assistenten til en velstående frue. Det er ikke så lett på pleie kjærlighetsforholdet til Sam som er igjen i England og de er begge plaget av sjalusi. Sam får en ny kvinnelig partner på jobb og Lou møter en kjekk, rik amerikaner som er grenseløst lik Will. Slikt skaper komplikasjoner. Helt enkelt er det heller ikke å være assistent. Lett underholdning man kan kose seg med fra første til siste side
Tredje og avsluttende bok om heltinnen Louisa Clark fra Et helt halvt år og Etter deg.
Lou Clark vet mye.
Hun vet hvor mange mil det er mellom hennes nye hjem i New York og kjæresten Sam i London. Hun vet at hennes rike, nye arbeidsgiver er et godt menneske, og hun vet at hans unge kone har hemmeligheter for ham.
Det Lou ikke vet, er at hun kommer til å møte en mann som vil snu opp ned på livet hennes i New York. For amerikanske Josh vil komme til å minne henne så mye om en mann hun en gang kjente, at alt hun tror hun vet om kjærlighet vil bli utfordret.
Lou aner ikke hva hun skal gjøre, men hun vet at det hun velger, kommer til å forandre alt ?
Jeg avsluttet januar med en krim fra Barcelona, De døde dukkenes sommer, Antonio Hill. Dette var en spennende bok som begynner med at en ung gutt tilsynelatende har falt ned på gaten fra en balkong der han satt og tok seg en røyk. Likevel slipper ikke tanken på at det er noe mistenkelig det hele og det etterforskes derfor om det er et uhell, om han har tatt selvmord eller om noen har skubbet han utfor og i så fall, hvorfor. Hans unge venninne som lå og sov når det skjedde, blir senere funnet død i badekaret og spørsmålet om selvmord kontra mord, dukker opp på nytt. Til slutt blir vi tatt tilbake i tid til den sommeren de fant den lille piken Iris, flytende i badebassenget på sommerleiren, død og omringet av alle dukkene sine. Spennende krim som anbefales.
Politimannen Héctor Salgado har vært suspendert en tid, men er nå tilbake i tjeneste ved politikammer i Barcelona. Han får i oppdrag å etterforske en tilsynelatende enkel sak: En tenåringsgutt fra overklassen har begått selvmord ved å kaste seg ut fra et takvindu. Men var det et selvmord? Salgado og hans kollega nøster opp tråder som fører tilbake til en sommer som alle har glemt, sommeren da lille Iris druknet. Effektiv og drivende spenning for alle Barcelona-fans!
Jeg leser mye krim, men har lest mest nordisk. Nå har jeg fått prøve meg på litt forskjellig denne høsten og det liker jeg også. De døde dukkenes sommer har handling lagt til Barcelona. For meg var det litt vanskelig i starten å holde styr på de ulike personene involvert, men det kan også ha noe med 39,5 i feber å gjøre, blir litt dårligere konsentrasjon da. Når jeg så først holdt dem fra hverandre og lærte dem litt å kjenne, ble boken riktig så spennende.
Jeg klarte ihvertfall ikke å løse mysteriet og det liker jeg. Det begynner med at en tenåringsgutt faller ned fra verandaen der han hadde sittet og tatt en røyk. Er det selvmord eller mord eller ulykke. Hans venninne blir så funnet død i badekaret og samme spørsmål dukker opp, selvmord eller mord? Sakte, men sikkert tas vi tilbake i tid til de døde dukkenes sommer, da en liten pike, Iris, ble funnet død i bassenget, omringet av dukkene sine.
Hva er sammenhengen her? Ja, da må du lese boken for å finne ut det. Spennende synes jeg at den var. Og jeg går ut fra at det kommer en ny bok, slutten kunne tyde på det.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bazar, som også har sponset boken.
Politimannen Héctor Salgado har vært suspendert en tid, men er nå tilbake i tjeneste ved politikammer i Barcelona. Han får i oppdrag å etterforske en tilsynelatende enkel sak: En tenåringsgutt fra overklassen har begått selvmord ved å kaste seg ut fra et takvindu. Men var det et selvmord? Salgado og hans kollega nøster opp tråder som fører tilbake til en sommer som alle har glemt, sommeren da lille Iris druknet. Effektiv og drivende spenning for alle Barcelona-fans!
Det er fint å kunne bruke feber og hoste til noe hyggelig, når man likevel ikke orker å gjøre noe annet, så kan man lese. Derfor passet det godt med 550 sider om Lou fra Et helt, halvt år.
Boken er ren og skjær romantisk underholdning, ikke det alvorlige temaet som ble tatt opp i Et helt halvt år. Vi følger Lou til New York, der hun skal være assistent for polske Agnes. Det blir jo slett ingen enkel oppgave uten at jeg skal røpe noe mer fra handlingen. Hun møter også amerikanske Josh og finner ut at det er lett å bli sjalu når kjæresten Sam får ny, vakker kvinnelig partner i ambulansen. Den gamle damen Margot og hunden hennes Dean Martin, kryper også sakte inn i hjertet til Lou. Man blir glad i Lou, for hun har et stort hjerte og etter tre bøker føler man jo at hun er litt virkelig.
Jojo Moyes har en fornøyelig lett, humoristisk måte å skrive på som gjør at man ser for seg Lou i sine fargerike gevanter. Jojo Moyes fans blir ikke skuffet over denne boken. Den kan nok også leses frittstående hvis noen ikke har lest Et helt halvt år og Etter deg, men det er jo koselig å følge henne gjennom alle tre bøkene.
Moyes har også skrevet en annen bok jeg likte godt, Den ene pluss en. Det er en bok jeg ikke ser så mange anmelder, men det er også en fin, romantisk bok.
Tredje og avsluttende bok om heltinnen Louisa Clark fra Et helt halvt år og Etter deg.
Lou Clark vet mye.
Hun vet hvor mange mil det er mellom hennes nye hjem i New York og kjæresten Sam i London. Hun vet at hennes rike, nye arbeidsgiver er et godt menneske, og hun vet at hans unge kone har hemmeligheter for ham.
Det Lou ikke vet, er at hun kommer til å møte en mann som vil snu opp ned på livet hennes i New York. For amerikanske Josh vil komme til å minne henne så mye om en mann hun en gang kjente, at alt hun tror hun vet om kjærlighet vil bli utfordret.
Lou aner ikke hva hun skal gjøre, men hun vet at det hun velger, kommer til å forandre alt ?
Jeg visste ikke helt hvilken type bok dette var. En av anmeldelsene utenpå boken, må være fra en som ikke har lest den, for det står at dette er enda en viktig bok av de Rosnay. Mange har vel lest Saras nøkkel og er enig i at det var en viktig bok. Det er ikke denne, men den blir etterhvert uhyre spennende. I starten synes jeg den er gruelig kjedelig og funderer på om hovedpersonen Colombe er psykotisk. Jeg tenker at jeg orker ikke lese 240 sider med hennes syke ideer og tanker. Men etterhvert skjer det noe merkelig. Spenningen øker og jeg blir helt rådvill. Jeg klarer ikke å forstå hva som egentlig skjer. Jeg tror jeg aldri har grublet så mye i noe spenningsbok, på hva som egentlig skjer her. Jeg tror jeg var innom 10 ulike versjoner, men likevel tok jeg feil. Jeg kunne ikke legge den fra meg, så det ble sene natten før svaret kom. Anbefales alle som vil ha spenning men ikke makabre detaljer om blodige drap.
Columbe Barou har funnet den perfekte leiligheten for seg og familien. Men hver natt når Columbes ektemann er bortreist, og det er han ofte, vekkes Columbe av bråk fra leiligheten over. Hvorfor har naboen, den populære og anerkjente legen, blinket ut henne? Hun prøver å få ektemannen til å snakke naboen til fornuft, men det skjer ikke. En dag holder Columbe ikke ut lenger og bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Men hvor langt er hun villig til å gå for å få tilbake nattesøvnen og likevekten? Ved å plassere dramet foran vår egen dør vekker Tatiana de Rosnay vår dypeste frykt.
Dette er en bok for et stort publikum av damer. Det er en romantisk bok, rett og slett en god gammeldags, romantisk fortelling. Det er veldig mange romaner for tiden som handler om noen som arver et hus. Slik er det her også. Rachel arver et hus etter sin tante. Hun har nettopp brutt med kjæresten og er uten jobb og ganske så rotløs. Ikke bare arver hun huset, men hun arver også en kennel for omplasseringshunder, samt tantens egen hund, Gem. Rachel er slett ikke vant til hunder, så det blir en brå overgang fra en trendy prjobb i byen til en flokk med hjemløse hunder.
I starten fikk jeg ikke helt noe følelse med boken. Vi følger flere personer samtidig og jeg tenkte helledussan for et rot. Men så flettes historiene sammen og jeg begynner å kose meg. Det er dette at man må bli kjent med personene på et vis. Det ble derfor en kosebok for meg dette, ren og skjær avslappende underholdning. Jeg ser for meg at det kan bli en fin, romantisk film ut av denne historien. Selv om den er romantisk, er det ikke bare rosenrødt. Boken favner også helt hverdagslige utfordringer, ikke bare henført lykke. Akkurat det likte jeg godt. Anbefales for alle som liker avslappende bøker, kun til kos.
På kort tid klarer Rachel Fielding å miste sin glamorøse pr-jobb, attraktive kjæreste og sin trendy leilighet i London sentrum for så å få en uventet beskjed om at hun har arvet sin tantes hus på landet, hennes border collie og en kennel full av hjemløse hunder. Til tross for at hun ikke er noe hundemenneske flytter hun ut til tantens hus på den engelske landsbygda og tar utfordringen med å drive kennelen videre i sin salige tantes ånd. Men det viser seg at det ikke bare er de hjemløse hundene som trenger hjelp…
Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, Elisabeth Holt
Du verden for en bok. Den er ikke av de største og tykkeste, men hva skal man med det, når man kan samle så mye bra på under 200 sider.
Dette er en bok alle bør lese og særlig de som sliter med angst og dårlig selvbilde. Jeg bøyer meg i støvet av beundring for Elisabeth Holt og den jobben hun har gjort med seg selv fra å være et ikke fungerende menneske, der angsten spiste henne opp og invalidiserte henne til et aktivt, uredd menneske uten frykt for hva som møter henne.
Hun skriver så mye fornuftig om det at vi må ta de rette valgene for oss selv. Det er vi som bestemmer i eget liv og det er ikke egoisme og lytte til seg selv og egne behov. Det er ved å gjøre det at vi har mer å gi til andre.
Heldigvis våknet hun til slutt opp og forstå at hun måtte komme seg ut av dette. Hun møtte flere psykologer som ikke forstå grunnen til at hun var så redd. Men det var heldigvis en, slik det ofte er, den ene, som så henne. Hun sa at ” Jeg tror det er ei lite jente inni deg som er veldig redd. Kan du spørre henne hva det er hun er så redd for ?”
Det er helt fantastisk å lese hvordan hun går fra ikke å ha vilje til å gå på toalettet eller spise til å dra rundt og holde foredrag.
Vi trenger tid, skal vi endre oss men det viktigste er at vi må bestemme oss for å ville det.
Hurra for denne boken og Elisabeth Holt. Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, anbefales på det varmeste, så varmt at jeg nesten brenner meg. For hun har opplevd hvordan angsten smaker når den tar overhånd. Hun har selv kjent det på kroppen og da kan hun også skrive om det.
Linken under, tekst og bilde er fra Forlagshuset Vestfold, som også har sponset boken. Klikker du på linken kan du lese mer om Elisabeth Holt.
Mange av oss lever i dag et liv hvor vi glemmer oss selv og tillater at hverdagens krav og mas og andres forventninger får stor plass. Dette er spesielt sant når vi ikke vet hva vi selv ønsker eller ikke klarer å sette tydelige grenser. Da vil livet ofte ikke lenger være en glede, men en kamp.
Løsningen for å få et bedre liv er å ta tilbake retten til å være glad i seg selv, lytte til seg selv og egne ønsker, og slutte å bry seg med hva andre mener om hvordan vi bør leve. Når man føler kjærlighet til seg selv, vil man slutte å dømme seg selv og andre, man får mer energi og livet faller på plass. Opplever man glede i livet har man også mye mer å gi andre, og verden blir et bedre sted, ikke bare for en selv, men også for de rundt.
Livet er hva du selv gjør det til. Sett pris på deg selv, og velg det livet du selv vil ha!
Elisabeth Holt opplevde at hennes eget liv var i en nedadgående spiral i mange år, inntil hun en dag fikk valget mellom å leve, eller la kroppen dø av selvforakt og angst. Redningen kom da hun endelig forsto at hun måtte begynne å lytte til seg selv, og ikke alle andre. I dag lever hun et svært harmonisk og lykkelig liv, og i denne bøken deler hun kunnskapen hun opparbeidet seg gjennom egne erfaringer.
