Jeg har lest Lasaruseffekten av Tom Egeland. Jeg har faktisk aldri lest Egeland, så jeg var veldig spent. Jeg liker sånne filosofiske spørsmål og digger jo også Dan Browns bøker så jeg tenkte at dette var noe for meg.

Det var det jo også, selv om jeg nok ristet litt på hodet også, men det er ok. Jeg er åpen for å lytte til de som tror noe annet enn meg selv og dette er jo fiksjon. Jeg tror nemlig ikke at det er slik at en sjel hopper over i en ny kropp så snart kroppen den tilhører, dør. At vi arver våre forfedres historie,det tror jeg på,  men ikke at det er spesielle gener. Jeg tror at det et menneske kan gjøre, det kan alle.

Mens Beltø leter etter De dødes bok, får han også kryptiske beskjeder om  flere barn som er blitt borte og han forstår selvfølgelig ikke hvorfor han får disse beskjedene og hvem som sender de til han. Henger det sammen med letingen etter De dødes bok?

Hva skjer med oss når vi dør? Det står det utenpå boken og det er mye av den handlingen går ut på, å finne De dødes bok for å finne ut hva som skjer etter døden.

Nå har det seg sånn at jeg jobber med nettopp dette og tar ned budskap fra mennesker som har gått over. Og det er jo opp til hver enkelt å tro på meg eller ei. Jeg øver meg enda, så jeg er ikke profesjonell, trenger mer erfaring. Men siden jeg kan hente opplysninger om mennesker jeg aldri har møtt før, så må jeg tro at de opplysningene kommer fra et sted. Jeg kan ikke være så innmari god å gjette hver eneste gang. Jeg har også  hørt pårørende som  har gått bort, ha en lang samtale med sin datter, ned til den minste detalj i hverdagen, som bare hun og datteren visste om, så min logiske hjerne tenker at de opplysninger må hentes fra et sted og mitt logiske svar er at vi er energi, alt er energi og energi kan leses av alle som øver seg opp til det. Noen er flinke og har talent, andre har problemer, akkurat som at noen synger rent og fint mens andre synger skjærende falsk og hører det ikke.

Så derfor er ikke jeg og Egeland bestandig enig og veldig mange er ikke enig med meg heller, men boken kan vi kanskje enes om var fengende nok. Mange er ute etter å stoppe Bjørn Beltø i å finne De dødes bok og vil han finne den skal tro. Det skal ikke jeg røpe, men det er ganske så spennende det hele. Mange er ute etter herr Beltø og den lille piken Winona. Hun snakker ikke, men i søvne snakker hun et språk som tilhører oldtiden.

Noen setninger i boken likte jeg svært godt, for de oppsummerer det jeg tror på, den universelle kraften:

Sitat :
Personlig tror jeg at vi jøder tilber den samme guden som kristne, muslimer, hinduer, buddister. Vi tilber en kraft! En tilstedværelse i universet som unndrar seg beskrivelse. Religioner er vårt fattigslige forsøk på å skape et rammeverk for vår tilbedelse av denne universelle kraften.

 Dette sitatet likte jeg enda bedre:
Slutten på noe er begynnelsen på noe helt annet.

Dette var min første Bjørn Beltø bok, men jeg skal lese de andre også med tid og stunder.Noen av de har jeg faktisk i hylla. Men det er en tendens til kø og de er ikke først i køen.

Boken kan leses frittstående. Man er ikke avhengig av å ha lest de andre bøkene om Bjørn Beltø for å lese denne. Spennende bok. Anbefales.

Boken er sponset av Aschehoug og bilde og tekst under bildet er også hentet fra deres nettsider:

https://www.aschehoug.no/
Arkeologen Bjørn Beltø leter etter et babylonsk-egyptisk oldtidsverk kalt De dødes bok. Men han er ikke den eneste som jakter på det mystiske manuskriptet.
 
En farlig munkeorden er villig til å gå langt for å stanse ham. Samtidig er medisinske forskere i USA i ferd med å avdekke hva som skjer med oss etter døden. Er det faktisk mulig at sjelen vår lever videre når kroppen er død? Det topphemmelige forsknings­prosjektet har fått kodenavn Lasaruseffekten.

Beltø avdekker snart en skremmende sammen­heng mellom De dødes bok og Lasaruseffekten. Tittelen henter inspirasjon fra den bibelske legenden om Lasarus, som Jesus vekket til live etter fire dager i graven: «Lasarus, kom ut! ropte Jesus høyt. Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet.» – Johannesevangeliet, kapittel 11