Et stadig tilbakevendende tema når det gjelder det åndelige, er frykt.
Er det noe vi trenger å være redd.
Jeg kan bare svare ut fra min tro,
Jeg tror ikke noen som mener noe annet enn meg lyver, vi har bare hver vår oppfatning og alle må få tro det de vil.
Men jeg tror ikke vi har noe som helst å frykte.
Hvordan kan jeg tro det når vi hører så mange skrekkhistorier om klebeånder og demoner, osv
Jo, fordi jeg liker å ha en logisk tilnærming til det åndelige.
Dessuten vet jeg at hjernen vår baserer alt på tidligere erfaringer.
Husk vi har med oss frykten i ryggsekken fra våre forfedre.
De ble brent på bålet for sin tro.
De ble tvangsforet med skrekkhistorier og vi blir det enda.
Enda drives det med demonutdriving.
Og skrekk og gru, folk med psykiske diagnoser, påstås å ha klebeånder eller ha en eller flere demoner i seg.
Ja, når vi sier det høyt, høres det ikke rimelig attenhundretalls skrekkpropaganda ut.
Noe gammelt som henger igjen.
Frykt er jo brukt som et maktmiddel i alle århundre.
Men hvor er logikken i dette, hvor er vitenskapen, har det rot i virkeligheten.
En bekjent fortalte meg om datteren som er multihandicappet og ble helt krakilsk når moren ville ha henne med til menigheten på møte.
Hun spurte noen der hva de trodde og de sa hun nok var besatt av demoner.
Høres dette logisk ut?
Eller høres det mer riktig ut at piken kjente på de vonde energiene i den menigheten og ville rett og slett ikke dit?
Tunge energier er ikke noe godt for kroppen.
For meg er det veldig enkelt, jeg har ingenting å frykte.
Men jeg forstår at folk kan bli redde.
Når man kjenner på energier kan de kjennes tung og trykkende ut.
Det kan ligge et tykt belte stramt rundt hodet.
Energier fra ting som har skjedd, vonde ting, kan være veldig tungt og skremmende hvis man ikke vet hva det er.
Nå åpner mange opp og de begynner å kjenne energier og de blir redde.
Første spørsmålet mitt er da, var du redd før du kjente de?
Nei, da var de ikke redde.
Jeg svarer så at energiene har vært der hele tiden, det betyr at du trenger ikke være redd om du kjenner dem heller
Hvis du akkurat har åpnet opp og kjenner energier og bor på et sted, der det har skjedd mye vondt, ja da kan det oppfattes fælt, for du går jo inn i historien, du kan gjenoppleve det som har skjedd der.
Du kan få bilder og du kan se mørk, tung energi.
Men trenger du være redd?
Er det noe som vil skade deg?
Nei, etter mitt syn er det ikke det, men du kan bli sliten, veldig sliten.
En venn fortalte meg at hun hadde våknet en natt og kjente en tyngde på beina.
Hun så en grå skikkelse stige opp fra beina sine.
Selvfølgelig ble hun redd.
Hun ville vite hva jeg trodde om dette.
Når jeg får sånne spørsmål, blir jeg ofte litt satt ut, men så kommer bare ordene til meg.
Jeg spør om noe skjedde i forkant av dette.
Var det vanskeligheter som gav slipp, var over, noe som hadde skjedd.
Ja, det var to dødsfall.
Akkurat ja, da kan det være årsaken.
Noe forløses eller de som har gått bort, tar farvel.
Men………………
Hjernen vår baserer seg på frykt og tidligere opplevelser og gir oss et fryktbilde.
Vi er vant til å tenke mørk skygge er ondskap.
Sammen med tyngden på beina blir det skremmende.
Hvis derimot hjernen er programmert til å tenke kjærlighet, kan det være at figuren har vist seg annerledes
eller vi ville hatt en annen reaksjon.
Kanskje vi ville følt at denne personen sa farvel og vi ville blitt rørt.
Husk at hjernen bestandig tolker ut fra det den har lært.
I og med at jeg liker å ha en vitenskapelig tilnærming til ting, så har jeg ofte andre svar enn det som er vanlig.
Jeg tror vi har med en intelligens å gjøre, en energikraft.
Energier forskes det nå på for fullt.
De håper jo å kunne bruke den mer i fremtiden, som drivstoff blant annet.
Jeg tror ikke den verden bryr seg med salviekvaster eller symboler eller beskyttelse.
Den er der helt uavhengig av hva vi gjør.
Men derimot tror jeg vi tiltrekker oss de energiene vi ønsker
Vi skaper det vi vil ha, ihvertfall til en viss grad.
Har vi fokus på frykt, vil hjernen vår skape fryktsituasjoner.
Har vi derimot fokus på kjærlighet, er det nettopp det vi tiltrekker oss.
Nå drar jeg tilbake til Arthur Findlay spiritual college igjen snart.
Der har vi lærere som har undervist i over 30 år og aldri møtt noe ondskap.
For meg høres det logisk ut.
Jeg tenker rasjonelt.
Leser du ofte i avisen om folk som er blitt skadet av onde ånder?
Er det vanlig i nabolaget ditt?
Hvorfor skal det så skje med deg?
Hvor er logikken?
De som har tvangstanker som de må følge, de har psykiske sykdommer i hjernen.
Mine tanker som jeg følger er bare gode, og jeg kan velge selv om jeg skal følge de eller la de være.
I dag brukes meditasjon mer og mer.
Jeg så nettopp fra en skole i Norge som hadde meditert i klassen.
Det er et fantastisk verktøy for å bedre egen helse, konsentrasjon og gi ro.
Det bedrer den mentale helsen vår, det er ikke skummelt, slik de før lot til å tro.
Ville flyvere i forsvaret meditere hvis en ond ånd kastet seg over dem?
Ville idrettsutøvere bruke meditasjon hvis de samtidig skulle være redd og måtte beskytte seg.
Nei, nå bruker de meditasjon og healing for å bli bedre i det de gjør.
Vi må til å tenke nye tanker.
Vi kan ikke henge oss opp i gamle doktriner fra middelalderen, skrekkpropaganda.
Hjernen vår skaper det vi programmerer den til.
I dagens samfunn med mye støy rundt oss, er meditasjon veldig viktig.
Om det så er bare et par minutter for dagen, så skaper det mirakler for kroppen.
Vær så snill, tenk nytt, ikke være redd, healing og meditasjon er nydelige verktøy.
Når vi forlater jorden, forlater vi ondskapen, da blir vi til ren kjærlighet.
Men var vi ond når vi var på jorden, vil våre gjerninger være igjen som energi, helt til de renses.
Jo flere som tenker kjærlighet, jo mer renser vi.
For kjærlighetsenergien går på en høyere frekvens enn det som er tunge energier.
Kjærlige tanker vil derfor rense, godhet og omsorg og glede.
En underholdningsroman, som jeg er helt sikker på at veldig mange vil like. Handlingen er for det meste lagt til India.
Vi hopper i tid og personer og etterhvert møtes historiene slik det som regel gjør, i disse bøkene.
Lucy og Govri i 1929, i India, Kavya og Sue i nåtid.
Mange fine beskrivelser som gjør at du lukter og smaker og ser for deg hvordan det må være.
Govri blir solgt til “gudinnen”, må bo i et tempel alene og eid av godseieren, som bruker henne og låner henne ut til venner. Men det er en underholdningsroman, så vi får ikke detaljerte skildringer over hvor for jævlig livet hennes er.
Det er heller ikke side opp og side ned med kjærlighet, smerte og lengsel, som jeg ikke er så glad i, så alt i alt en flott bok for meg. Dette er en slik bok som er fantastisk å lese på ferie eller på balkongen om sommeren eller under pleddet med en kopp te, når man skal slappe av.
Jeg har lest En mors hemmelighet, den forrige romanen D’Silva fikk utgitt i Norge. Den var fin den også.
Bilde og tekst under bildet er fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
1929: Når et lidenskapelig – og upassende – kjærlighetsforhold blir avslørt, velger Lucy fornuftsekteskap i stedet for et liv i skam. Sammen med James, ektemann og eier av en kaffeplantasje, legger hun ut på den lange reisen til sitt nye hjem i India.
Når Lucy treffer på Gowri, en ung kvinne som vokter et tempel, vekkes nysgjerrigheten. Hun ønsker å finne ut mer om henne, og årsaken til at hun må leve i isolasjon, langt borte fra familien.
Nåtid: Med en karriere i fritt fall og et forhold som er i ferd med å feile, flykter Kavya fra den sydende storbyen Mumbai og drar til hjembyen. Her får hun høre om et gammelt tempel som er blitt funnet i en landsby i nærheten, og som inneholder brev som skildrer en tragisk historie – skrevet av en ung kvinne ved navn Gowri.
Etter hvert nøstes historien om Gowri og Lucy opp, og Kavya begynner å forstå de fryktelige ofrene som ble gjort, og hvilken avgjørelse de to kvinnene tok som forandret livet deres for alltid
Det har vært spennende og utfordrende, men svært givende.
Heldigvis er tilbakemeldingene gode.
Tirsdag 23. april åpner jeg for en ny runde med tre kvelder.
23.april, 30. april og 7. mai
Jeg synes at tre kvelder fungerer bra.
Opplegget blir det samme som før. Man kan se live eller i ettertid og så ofte man vil.
Meidtasjonene blir ikke fjernet igjen.
Gruppen vil hete Meditasjonsgruppe Lillasjel april/mai 2019
Investeringen vil være kr 300,- for en pakke med alle tre kveldene
Dette er en fin måte å være med å meditere på, særlig for de som ikke har noe miljø der de bor eller er lite mobile.
Man kan sitte hjemme i sin egen stue og slappe av.
Gruppen er lukket, slik at de som ser gruppen på facebook, ser kun mitt navn, ikke medlemmenes.
Jeg melder dere inn i gruppen etterhvert som betalingen er bekreftet.
Ikke inviter andre med i gruppen, hvis de ikke vet om det, for da må jeg sende melding til alle og spørre om det stemmer at de vil bli medlem.
Følg med på messenger på facebook for der sender jeg informasjon.
Dere kan bruke vipps 9946 7178, kr 300,-
Har du ikke vipps, ta kontakt, så sender jeg kontonummer.
Programmet vil bli som følgende.
ps, kan bli endringer:
Kurskveld 1: 23.april:
Meditasjon:
Vi åpner med å samle gruppeenergien og vi kjenner på energien når åndeteamet er med oss.
Øvelse:
Vi forener kropp og sjel
Kurskveld 2,30.april:
Meditasjon:
Vi skriver små lapper for å øve opp intuisjon og stemmen i hjertet
Øvelse:
Vi dingler opp ned
Kurskveld 3, 07.05:
Meditasjon:
Vi tømmer papirkurven for skrot vi er lei av å samle på.
Øvelse:
Vi går på line, øver oss på noe vi er redd for
Det er fortsatt mulig å melde seg inn i de tidligere gruppene for å se de sendingene som ligger der.
Hver gruppe koster kr 200,- I så fall må du spesifisere hvilke øvelser du vil ha, slik at jeg melder deg inn i riktig gruppe.
Program for kurs nummer to:
Kurskveld 1, 26.02
Meditasjon: Vi starter som forrige gang med å kjenne energiene på kroppen. Vi lærer oss hvordan vi kan be åndeverden komme nærmere for så å trekke seg tilbake igjen.
Øvelse: Kurven. Vi ser på hva som gir oss energi og hva som tapper oss.
Kurskveld 05.03
Mediasjon: Vi lærer oss å finne oss en Happyplass inni oss
Øvelse: Ditt indre barn. Vi møter det lille barnet inni oss vi en gang var.
Kurskveld 12.03
Meditasjon: Vi klatrer i frekvens
Øvelse: Vi lærer oss å rense oss selv og huset vårt
ps, kan bli endringer
Program for kurs nummer 1:
Kurskveld 1. Meditasjon der vi kjenner på forskjell i energier når åndeverden er med oss og når de ikke er det.
Øvelse I meditasjon: Vi tar en titt inn i hjertet vårt og vi besøker tredje øye for å legge ned radaren vår, så vi får litt fred fra å passe på alle andre.
Kurskveld 2. Meditasjon der vi kjenner på forskjellen i energi på ulike farger.
Øvelse : Vi går opp på fjellet og legger fra oss noe vi bærer på inni oss og gjerne vil bli kvitt.
Kurskveld 3: Meditasjon der vi ber en vi har kjær som er på den andre siden om å komme nær oss.
Øvelse: Vi kutter tråder til noe/noen
Et blått håndkle kan være opptakten til mange ord og erkjennelser
Ja, det kan faktisk det.
Jeg skal nå skrive dagens innlegg og det blå håndkledet gav meg inspirasjon
Jeg vet enda ikke hva jeg skal skrive, men håper at fingrene vet det.
Jeg vet bare sånn noenlunde hva det kommer til å handle om.
Jeg kom ut av dusjen og stod og tørket meg.
Det er faktisk på badet jeg får de fleste innspillenen mine til skriving.
Da er jeg litt sånn uforberedt og i en egen modus som tillater at tanker plutselig kommer.
Ja, jeg tørket meg og turen var kommet til de litt mer bortgjemte steder, de stedene der lite sol kommer til.
Jeg er jo miljøbevisst nok til at jeg ikke vasker håndklær etter kun en gangs bruk, derfor liker jeg å ha et litt mindre til disse edlere delene.
Jeg visste at jeg fant et nytt i går, et blått men nå var det ikke der.
Jeg fant et nytt, jeg tørket meg og hengte opp håndklærne.
Ja, unntatt det som lå på gulvet, det blå, som jeg hadde stått på.
Ja, er det ikke typisk.
Vi ser ikke det som er foran nesen vår.
Jeg forstod da at det er dagens tema.
Mange har fortalt meg at det går en dokumentar på Netflix som heter Heal.
Jeg satte på den og den er svært, svært interessant.
Den dokumenterer det jeg de siste årene har forstått mer og mer.
At det vi har med oss i bagasjen, er det som skaper sykdom i oss.
Særlig indre stress.
Stress hindrer kroppen i å holde seg frisk.
Det ødelegger immunforsvaret vårt og så pøser vi på med medisiner og gjør alt verre, for medisinene har bivirkninger som gjør at vi igjen får nye ting vi strever med og vi er kommet inn i en ond sirkel.
Og nå sier IKKE jeg at vi ikke skal ta medisiner, for selvfølgelig må vi det når det er nødvendig.
Og vi må ha leger og operasjoner, så jeg sier ikke at noen ikke skal gå til lege og få en diagnose.
Det jeg sier at vi må se på hva vi har opplevd og hvordan vi tenker for å holde oss friskere.
At kroppen har en evne til helbredelse som vi ikke forstår.
Og så spør du deg kanskje hva i all verden har det med det blå håndkleet å gjøre.
Jo, det skal jeg si det.
Vi ser ikke hva vi selv gjør med egen kropp enda det oftest er rett foran nesen vår.
Opplevelser vi bærer på fra vi var barn, roller vi spiller som snill pike/gutt.
Det å vokse opp med vold, misbruk, dårlige hjemmemiljø, osv, osv
Men ikke bare fra vonde hjem, men fra helt alminnelige hjem.
For ingen av oss er feilfrie når vi oppdrar barn, veldig få kommer fra en oppvekst uten arr.
Opp til vi er ca syv år, suger vi til oss av alt som skjer uten å kunne behandle disse inntrykkene.
Det skal ikke så store opplevelser til.
Jeg glemmer aldri hun som fortalte at hun kom springende til moren for å få klem og trøst og moren sa at jeg har ikke tid nå, gå ut en tur.
Ja, moren var nok opptatt, og noen ganger er vi det, og det hadde ingenting med manglende omsorg å gjøre.
Likevel følte den lille seg så avvist, at opplevelsen dukker opp i en healing førti år senere.
Eller hun på over 80 år som gråt når hun tenkte på øyeblikket da foreldrene måtte la henne være igjen på sykehuset alene…… slik de gjorde før i tiden, når foreldrene ikke fikk være tilstede.
Og vi kan ikke som foreldre klare å gjøre alt helt perfekt.
Selv var jeg mye sint når barna var små, veldig sint.
Helt klart på grunn av en sliten kropp som ikke var frisk, men jeg ser i dag at mye kunne jeg gjort annerledes hvis jeg var klar over det.
Hvis jeg bare hadde sett det blå håndkleet.
Da kunne jeg startet jobben med å sette meg selv fri for mange, mange år siden.
Jeg hadde ingen vond oppvekst, var nok ganske så vanlig på den tiden.
Men jeg ble født av en mor med store ubearbeidede traumer.
Hun så ikke det blå håndkleet og om hun hadde sett det, ville hun ikke greid å plukke det opp.
Det gjorde at noe mor- datter forhold ble umulig, verre og verre jo gamlere vi ble.
Min fars brå bortgang når jeg var 11 år, gjorde verden enda mer utrygg.
I tillegg var jeg nok ganske så annerledes enn de andre i familien.
Veslevoksen, frempå, påståelig, masete, nysgjerrig, vitebegjerlig, sosial og jeg gjemte meg ikke.
Men etterhvert som jeg vokste opp, prøvde jeg å holde meg tilbake.
Jeg så at jeg fikk kritikk for måten jeg var på og jeg prøvde å forme meg selv til å bli en annen.
Hele mitt voksne liv, og sikkert også som barn, har jeg prøvd å ikke være de tingene jeg fikk kritikk for.
Jeg ville jo bli likt og at noen var glad i meg, jeg higet etter oppmerksomhet, en lengsel etter å bli sett og ….. anerkjent som den jeg var.
Men hvordan kunne jeg bli det, når jeg aldri var meg selv?
Jeg så heller ikke det blå håndkleet.
Jeg fikk disse ordene her en dag
De kom fra Monica Waardahl- Nielsen
Å finne seg selv.
Ikke den alle mener du er .
Ikke den du Tror du er.
Men ditt innerste Selv
Det som er deg ❤
De ordene, rommer hele det blå håndkleet.
Jeg meldte meg på Art &Soul kurset på Arthur Findlay fordi stemmen inni meg sa at jeg må lære meg å slippe meg mer løs, uten regi, tørre å vise meg frem som jeg er.
Jeg startet enkeltmannsforetak i januar for å vise meg selv at jeg tror på meg selv og egen vekst.
Jeg tar mot til meg og går ut live og opplever et skred av følelser, når det viser seg at alt det jeg har hørt om meg selv hele livet, ikke stemmer.
Jo det er nok riktig, jeg kan fortsatt høres belærende ut, kritisk, jeg er sta og egen, jeg lytter mest til meg selv og er ikke så glad i andres innspill, hvis jeg føler de ikke passer meg, jeg blander meg inn i ting jeg ikke har noe med.
Jeg kan være litt sånn som The good Doctor, autisten som er kirurg, jeg kan si ting rett ut, uten filter, der andre ville pakket det inn eller tiet stille, for det føles riktig for meg.
Men poenget er at sånn er jeg og sånn må jeg være for å kunne være meg.
Og jeg ser at jeg har bruk for alt dette i det jeg nå gjør og jeg ser at det blir, ..stort sett, bedre mottatt enn når jeg prøvde å være en annen.
Så fortsetter prosessene mine som jeg har skrevet om den siste uken.
Jeg ser at bli frisk prosjektet som jeg har en egen kategori for, fortsetter for fullt.
Når jeg nå så filmen Heal, får jeg bekreftelser på at jeg gjør mye riktig.
At jeg har holdt inne med alle disse følelsene inni meg.
Jeg kjente meg så mye igjen.
Jeg lytter nå mye mer innover, jeg følger hjertet og jeg ser at det leder meg fremover.
Tankene våre har en enorm kraft.
Slik de fortalte i filmen om alt det gode hjernen vår produserer når vi mediterer.
Dette er ikke tull, det har ikke noe med tro å gjøre, det er forskning som viser dette.
Når vi tenker gode tanker, skaper vi gode, healende prosesser i kroppen.
Når vi tenker negativt, spyr vi ut negative, kjemiske prosesser som ødelegger.
Og nei, det betyr ikke at vi ikke skal anerkjenne det som er vondt, vi skal ikke fortrenge noe.
Det er hele hemmeligheten.
Vi må finne de opplevelsene som har satt seg i kroppen vår,
Vi må lete etter det blå håndkleet og få plukket det opp og hengt det på knaggen sin eller som jeg gjorde, kastet det til vask, så jeg får ta et nytt, rent i morgen.
Vi må se det som holder oss tilbake, det som har gjort at vi ikke fungerer som vi skal.
For at kroppen har en sterk evne til selvhelbredelse, det tror jeg på.
I dag.
ps, gjør oppmerksom på at dette er mine tanker, mine følelser og at jeg ikke har noen fasit. Jeg har ingen faglig kompetanse som hverken lege eller psykolog og jeg oppfordrer alle som føler de feiler noe, til å gå til lege og følge legens anbefalinger. Jeg gleder meg til at enda flere leger får øynene opp for at vi må se på hele mennesket, ikke bare behandle symptomer.
For alle som har Netflix, se filmen Heal. og har du ikke, er det kanskje mulig å få en gratis måned der og så si det opp igjen?
