Roatan, Honduras. Wow, her var det fint

 

Vi nyter utsikten mens vi spiser frokost

 

 

Man kan si hva man vil om cruisetrafikk og vi i Norge klager gjerne over at de ikke legger igjen nok penger, men mange steder rundt om i verden vil de gå dukken, hvis det ikke kom cruiseturister. Slik som her i Roatan. Tusenvis av mennesker, som ellers ville vært uten arbeid.

Her bygger de derfor en ny kai.

 

Her gikk vi i lang til Karbiensk stemning. Her får de stå på kaien og selge souvenirene sine. Det var kjekt.

 

 

Disse to stod og spilte hele dagen.

 

Vi synes utfluktene som selges på skipet er altfor dyre, fra 99 dollar PR person for en strandtur. Vi visste derfor ikke om det ble strand på oss eller bare en rusletur. Fruen er jo gruelig redd for å bli kjørt uti busjen, rundstjålet og etterlatt.

Hun tok likevel til fornuften og skjønte at de som tilbydde skyss innenfor porten med bevæpnede vakter utenfor, neppe ville fått være der hvis de ranet kundene sine. Vi spurte derfor etter pris for taxi. Han skulle ha 25 dollar pr person. Det var dyrt syntes vi og så et skilt med Beachbuss. Oppglødd spurte vi om pris og han ville ha 15 dollar, barn gratis. Vi visste det var ca 20 min å kjøre så en dyr busstur, men skitt au, nå fristet stranda.

Så ble vi ført ut til denne herren her og en fin bil med aircondition og han hentet oss også, til den prisen. Helt presis. Hyggelig var han også og snakket godt engelsk.

 

Vi så flere skoleklasser på turen. Rudolph, guiden vår, fortalte at her har de ikke skoleferie på sommeren, men fra november til februar for da var det høysesong her. Det fordi da er det vinter i Amerika og selv om det regner mye på Roatan da, er dette tiden da det kommer flest cruiseskip.

 

Han fortalte at nå i lavsesongen er det 2-3 skip her hver uke men i høysesongen kommer det skip hver dag og gjerne flere samtidig. Han sa at de snakket spansk her i Roatan men at de fleste ble gode i engelsk på grunn av turistene.

 

 

Det var en offentlig strand her som var gratis, men det var mye bølger og det var også skittent der så vi ønsket å dra til den fineste stranda, West Beach.

 

Det var mye fattigdom å se på veien dit. Du verden vi er bortskjemte vi nordmenn.

 

 

 

 

 

 

Salsadans på stranden, det liker vi. Ja bare å se på da, de vonde knærne vil nok ikke være med på dette.