Er du mer eller mindre fordomsfull enn jeg er?
Ja, jeg kan fortsatt være ganske så fordømmende.
Jeg ser det og jeg innrømmer det.
Og ingenting kan endres uten at man ser hvordan man selv er.
Jeg ser på Farmen kjendis for tiden.
Nå er det en tvproduksjon, så det blir ganske så mye klippet og limt.
Vi ser jo bare en bitteliten brøkdel.
Virkeligheten kan vrenges og vris på uten at vi vet noe om det.
Men vi dømmer etter hva vi får se.
Den godeste Svein, som vi først fikk møte i Charterfeber.
Og ja, vi dømte han etter hvordan han var der.
Den bedømmingen var ikke like positiv.
Men så fikk jeg se en annen Svein når han var med i Camp Kulinaris.
Der skal de sammen drive restaurant.
Det fine med Svein er at han ser seg selv.
Han innrømmer glatt alt han ikke er god på.
Han ser tydelig at han kan være travel å være rundt når han er litt klumsete.
Armer og bein går litt sånn hit og dit.
Men du verden hvor mye vilje han har til å prøve.
Han er ikke redd for å lære.
Og i likhet med alle oss andre, elsker han å mestre.
Han bruker også meditasjon som et verktøy for en kropp som er urolig.
Det var så fint å se hvordan han hjalp de andre til å finne ro under konkurransen.
Men vi så også de som ikke klarte å samarbeide med han.
Og det var de som slett ikke så hvordan de selv var.
Slik er det nå i kjendisfarmen også.
Svein innrømmer alt han ikke kan, men han går på med krum hals.
Han er blid som en sol, masse følelser og en man blir glad i.
Vi har også fått møte en annen personlighet, Aune Sand.
Han er jo som et sprudlende oppkomme av poesi.
Og ja, jeg hadde nok blitt sliten til tider hvis jeg skulle omgås han mye.
Men ikke fordi han ikke er en hyggelig fyr, men fordi jeg har behov for ro rundt meg
Og det er det som er forskjellen mellom å godta at vi er forskjellig, mot det å dømme
Så har vi den som kanskje skulle vært mest ydmyk av dem alle i møte med andre mennesker.
Han som er coach og gir andre mennesker råd.
Han som virker arrogant og tror han er bedre enn andre.
Ja, jeg husker at det blir klippet.
Men når han sier rett i mikrofonen at han vil forlate kokoland.
At han ikke kan være der sammen med Aune, for han er gal, ja da er man ganske så fordømmende.
Vi har også en annen som gjør seg bemerket, nemlig Trude
Jeg kjenner meg igjen i henne, for jeg har ofte fått samme kritikk som henne
Jeg kan oppfattets som en som tror jeg vet hvordan alt skal gjøres, det jeg gjør bør du gjøre
Jeg kan virke kritisk og belærende
Jeg kommenterer ofte det som skjer rundt meg
Det kan høres ut som jeg kritiserer, mens jeg egentlig bare sier situasjonen slik jeg ser den
Og…………….. Som hos Trude, kan det oppfattes som kritikk, men det er ikke sånn ment
Derfor blir man også himla forundret når man blir gjort oppmerksom på dette, for man ser det ikke selv
For det er ikke det som er intensjonen, men andre oppfatter det sånn
Så da spør jeg
Hvor fordømmende er jeg
Fortsatt mer enn jeg burde være
For akkurat i dette øyeblikket har jeg jo også hatt lite forståelse for Runar
I det jeg skriver om hans dømming av andre, gjør jeg akkurat det samme
Det er dette som er så vanskelig
Vi gjør selv det vi ikke liker at andre gjør
Det handler om å skille person og væremåte
Ikke dømme, men å godta
Så hvordan er du?
Er du fordømmende?
Jeg brukte nå Farmen kjendis som eksempel, men du er ikke nødt til å se det, for å betrakte dine medmennesker.
Hvordan er du i forhold til kollegaer, venner og bekjente, på butikken, i kollektivtrafikken, osv
En liten analyse over hvordan vi ser på våre medmennesker, kan væe på sin plass
I dag
