Denne lykken vi søkerHvor er den hen

 

Denne lykken vi søker

Hvor er den hen

Vi venter og vi venter

Når den ikke kommer, ja da må vi finne noen å skylde på

Hvem er skyld i vår ulykkelighet

Hvem har såret oss

Hvem har ødelagt barndom, oppvekst og voksenliv

Hvor kan vi legge all vår kraft av aggresjon

For ikke sorgen over alt som ikke ble som vi ønsket

Så mye energi vi kan bruke på våre nederlag

Som menneske har vi jo følelser

Vi kan ikke fortrenge dem

Vi må anerkjenne det vi føler

Og så er det alt maset om positiv tenking

Vi skal ta på oss vårt fineste smil

Late som om alt er så fint

Legge ut bilder i sosiale medier om hvor fint vi har det

 

Nei, kjære vene, nå vet vi bedre, gjør vi ikke

Selvølgelig må vi ta  på alvor det vi føler

Det er jo en del av den vi er

Det er dette som former oss

Vi er den personen vi er på grunn av alt vi har opplevd

Sammen med vår personlighet blir det til den personen vi er

Da må vi godta det

Sånn er det, dette har vi opplevd, men……..

Nå går vi videre

 

Ja, vi går videre

Nå ser vi de blanke arkene

Nå skjønner vi at vi faktisk kan ta kontrollen selv

Skjebnen kan vi ikke bestemme over

Vi ser ikke bak neste sving

Vi bestemmer ikke fullt og helt hva morgendagen bringer oss

Samtidig har vi et liv

Vi har et ansvar

Overfor oss selv

Vi innser at vi  fortsatt kan bestemme hvordan livet vårt skal være

Plutselig går det opp et lys for oss

Det er vi selv som bestemmer

Vi kan gjøre dagen vår mest mulig

Vi kan prøve å se muligheter fremfor begrensninger

Vi kan velge hvem vi skal være sammen med

Hvem som gir oss glede

Hvem som er glad i oss som den vi er

Og at vi faktisk må anerkjenne den  vi er

Godta oss selv

Vi kan faktisk ikke være en kopi av noen annen

Vi må bestemme oss for å være oss selv

Og det er da det skjer noe merkelig

Det er da vi oppdager lykken

Lykken er i de små øyeblikkene

I de små øyeblikkene når vi er tilfreds med å være oss selv

Akkurat i de små øyeblikkene

Der er lykken

i dag

 

 

 

 

 

 

 

Livet er en skole

 

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få skrevet dine ord. SMS 9946 eller Lillasjel på Facebook.

http://Www.facebook.com/lillasjel

 

 

Livet er en skole

En lang vei å gå, der vi ikke ser bak neste sving

Mye erfaring å hente og mye å lære

Vi vet heller ikke i det vi starter reisen, hvilket pensum vi skal igjennom

Hva er de ulike temaene vi skal lære noe om

Hvordan skal vi vite hva vi skal velge til enhver tid

Ja, det er slett ikke så enkelt bestandig

 

Akkurat nå er du i en avgjørende lærefase

Du har begitt deg ut på en vei, som kanskje ikke er helt riktig for deg

Ja, du har fri vilje, du gjør som du vil og lærdom plukker du opp

Men du har en klokskap du aldri får brukt hvis du fortsetter på den veien du nå har valgt

Du vil nok synes det er interessant en liten periode, men så vil du gå lei

Det er ikke nok utfordring

Du liker å være oppfinnsom, du liker å finne din vei, du liker å lære

På denne veien du går nå, er det lite av den slags å finne

 

Du har mye lærdom foran deg

Når du ser tilbake på disse ordene om noen år, vil du le høyt

Alt du vil oppleve, hvor mye du vil endre deg, alt som du nå ikke ser eller er klar over at du kan

Det vil skje ting som gjør at du vil radikalt endre retning

Du vil finne ting som er langt mer interessant for deg

Der du kan blomstre og bruke alle dine gode egenskaper

Der du vil møte mennesker du liker og vil være sammen med

Der dere danner et felleskap som kommer dere alle til gode

Alt dette ser du ikke nå, der du er i øyeblikket

 

Du har så mange fine egenskaper du ikke selv ser

Du hvordan ting henger sammen, etterhvert vil du lese mennesker og vite hvilken agenda de har

Du vil se bak fasaden deres, du vil se hva som er ekte og hva som er løgn

Alt dette kan du mye om allerede, men det er som om du skygger for det

Du vil ikke helt tro at det stemmer, derfor trasker du videre på veien din

Livet er slik at du må fortsette å gå, men innimellom kommer du til holdeplasser der du møter andre mennesker

Stopp litt opp der og kjenn litt etter

Bruker jeg nå mine gode egenskaper der de kommer mest til nytte

Er det dette jeg vil vie livet mitt til

Eller skal jeg tenke nytt, tenke annerledes, prøve en annen vei

Kanskje en smal, liten sti, som nesten er usynlig i landskapet

Du liker jo eventyr, du liker å pusle sammen bitene du får, så hvorfor ikke

Ikke tro at du har alle svarene før du har erfaringen som skal til

Det er så mye mer kunnskap der ute som du skal hente

Når du først får ristet av deg rustningen din, tør å være deg selv og bruke sansene dine, da vil en helt ny verden åpne seg for deg

Og det vil glede deg stort og gi deg spennende dager

Det var våre ord til deg

 

Du ser ikke deg selv hvor mange fine egenskaper du har

Det er som om du flyter avgårde på overflaten av vannet i en elv uten å tørre å dykke ned i vannet for å se hva du finner

Du har en vakker skattekiste i deg som venter på å bli pakket ut når du er klar

Akkurat nå har du ikke engang åpnet lokket for å se nedi

Alt dette vil åpenbares for deg når du selv er klar for det

Men du må ta den tiden det trenger, slik er det bare

Åpne øynene dine for de medmennesker du møter på veien din

Ikke alle møter er hyggelige, men ofte er det de ubehagelige som vekker mest lærdom i deg

Det er de som vil endre deg til å bli det mennesket du ønsker å være

Prøv ikke å være en kopi av en annnen, men vær deg selv fullt ut

Da vil kronbladene dine brette seg ut ett etter ett og du vil bli den vakreste rose

Vi forstår at disse ordene kan virke litt merkelig for deg, akkurat nå, men med tiden vil du forstå

 

 

Kurs i Drammen, gleder meg

 

 

Ja nå gleder jeg meg.

Jeg skal på kurs med Wenche Tømmervik, i Drammen, 22.-23.juni.

Jeg har vært på kurs med henne før og liker veldig godt måten hun underviser på.

Hun er en av landets dyktigste medium, synes jeg.

Jeg var på kurs med henne før jeg dro til Arthur Findlay, første gangen.

Det var også hos henne jeg første gang, hørte om skolen der det kommer folk fra hele verden, for å lære om healing og mediumskap.

Hun har mange fine egenskaper som jeg liker hos en lærer.

Blant annet at man ikke skal ha stillstans og tro at man er utlært.

Man trenger utfordringer og inspirasjon hele livet igjennom.

 

Det betyr ikke at man trenger å dra på en haug med kurs, i alle retninger.

Men et kurs er så mye mer enn bare det teoretiske.

Det å være sammen med likesinnede, der man snakker fritt om det man tror på.

Kanskje er det noen man skal møte der.

Jeg møtte mennesker på forrige samlingen jeg var på hos henne, som er blitt gode venner og samtalepartnere.

Jeg møtte ei nå i England som sa at utfordringen med å reise, var svært verdifull læring for henne.

Legge bort frykt hun bar på inni seg, sette seg på flyet med flyskrekk.

En stor utfordring som ble mestret.

For meg er det ikke noe alternativ å bare sitte hjemme alene.

Jeg må ut og treffe mennesker og da er dette kjempekjekt.

Programmet:

Klassisk mediumskap for deg som vil vite hva du driver med og lære å bli trygg på ditt klarsyn vs mediumskap.

Forskjell på mediumskap og klarsyn/synskhet.
Sansene våre.
Oppgaver for å trene opp de forskjellige sansene.
Hvem snakker vi med?
Hvem besøker deg hjemme?
Hvordan kan du være trygg på at meldingen ikke kun er fra deg selv?
Kanalisering.
Meldinger fra kjente&kjære til hverandre.

En helg stappfull av morsomme oppgaver og oppklarende forklaringer. Få system på det du kan!
Jeg svarer på mange spørsmål underveis.

Ingen forkunnskap nødvendig. Bare vær åpen og nysgjerrig.

 

Kurset er ideelt når man ønsker å lære og når man er usikker på hva man får ned.

Dette å lære seg å kjenne forskjell på når det er fra eget hode eller om det kommer fra andre

Jeg trenger å øve, definitivt.

Jeg er så vant til å skrive det som kommer.

Da sitter jeg her hjemme i tryggheten og kan ta ting som det kommer.

Det å skulle ta ned meldinger sammen med andre, er viktig å øve på.

Når jeg var på kurs i England nå i april, øvde vi jo ikke på sånne ting.

Da tegnet vi til hverandre.

Jeg gleder meg veldig mye og dette er noe jeg unner meg selv å være med på.

Vil du være med meg?

Ta kontakt med Wenche Tømmervik

I dag

Klikker du på linken kommer du til arrangementet

https://www.facebook.com/events/1994046984056048/?active_tab=about

ps. Nei, hun betaler meg ikke for å si dette, hun vet ikke om at jeg poster det heller.

Gruppen hennes:
https://www.facebook.com/groups/253635021338458/

Siden hennes på facebook:
https://www.facebook.com/ringvirkning/

Det er så mange som bor i hodet mitt, for tiden

 

 

Utsikten i går kveld.

For en lykke det var, en nydelig dag.

I går ettermiddag var jeg på jobb.

Dette var jobbutsikten min.

Jeg satt på balkongen og tegnet.

Det skal jeg gjøre i dag også.

 

Det bor nemlig så mange mennesker i hodet mitt for tiden.

Noen ønsker seg bilde, andre ønsker seg ord.

Og så flytter de liksom inn hos meg.

De tar med seg hele livet sitt og flytter det inn i hodet mitt.

Noen er mer påtrengende enn andre.

De presser seg liksom foran, enda det ikke er deres tur.

Noen har så mye å fortelle, mens andre er mer stillfarende.

Når det gjelder de, må jeg lytte veldig nøye.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det blåser litt men med et pledd går det Foreløbig ganske fint.

Frokost og kaffe, iPad, boken min og tegnesaker.

Slik er dagen min.

Etterhvert som menneskene i hodet mitt, prater til meg, skriver jeg stikkord.

Når jeg føler tegningen begynner å ta form, så kladder jeg.

 

 

Det kan se noe sånn ut.

Når jeg så føler elementene er på plass, tegner jeg de over på litt tykkere akvarellpapir.

Foreløbig bruker jeg akvarellfargeblyanter som jeg har vann på.

 

 

Her er et bilde før vanning.

 

Fargene blir sterkere når vannet kommer på.

Jeg er i startfasen, jeg kan jo ikke å tegne, så jeg må øve.

Jeg har kjøpt noen nye farger fra Kina, som jeg er spent på.

Gleder meg til å teste ut de.

Men er veldig glad mange liker bildene mine, selv om de ikke er profesjonelt utført, så har de noe annet.

De har hjertevarme og sjel i seg.

 

 

Bildene er spesialdesignet for hvert enkelt menneske.

Akkurat slik Lillasjelordene er.

De forteller en historie om hvem du er som menneske.

Og jeg elsker å holde på med dette og det føles så riktig at dette er noe jeg skal gjøre.

Og jeg måtte sette prisen opp litt, for jeg ble redd køen ble for lang.

Har jeg for mange som venter, kan jeg lett bli stresset.

Jeg har ikke lyst til å la folk vente for lenge.

Samtidig er jeg fullstendig klar over at jeg ikke kan ha det sånn.

Jeg kan ikke ha mange mennesker i hodet mitt på samme tid, alle ivrig etter å fortelle meg hvordan de er som mennesker.

Jeg vet at jeg kan ikke sitte i helgene oppslukt av dette.

Jeg må disiplinere meg etterhvert, lære meg å ta fri.

Men akkurat nå er det så gøy og jeg trenger å øve.

Stemmen i hjertet ledet meg til å bestille nytt kreativt kurs på Arthur Findlay, i mai neste år.

Derfor «vet» jeg, at jeg skal utvikle dette videre.

Det skal bli en del av hva Lillasjel tilbyr.

Så føler du inni deg at du gjerne skulle hatt et Lillasjelbilde, ta kontakt.

I dag

 

http://www.facebook.com/Lillasjel

eller SMS 9946 7178.

Det eneste jeg trenger av opplysninger, er navnet ditt og et bilde av deg .

 

Tuttapus liker også å være med.

 

Trust

 

 

 

Da er jeg på toget.

Nok en gang på vei hjem fra Arthur Findlay college.

Nå er det hjem for å være sammen med mine.

Komme hjem.

Takknemlig for å ha en trygg havn.

 

Man faller litt sammen etter en sånn reise.

Det er som å være på en følelsesmessig Berg og dalbane.

Man går i disse sykt sterke energiene hele dagen.

Man jobber hardt mentalt.

For meg er det ikke bare enkelt å kaste meg ut i disse kreative oppgavene.

Jeg har ikke tegnet siden jeg var barn.

Og det å skulle levere noe som er verdifullt for en annen, ja da vil man gjerne få det til.

Da er det lett at nervene spenner bein under en.

 

Sykt mange sterke opplevelser og gode samtaler.

Det er så sterkt å se hvordan liv endres fordi vi inspirerer hverandre.

Men ingen verdens inspirasjon nytter hvis vi selv ikke vil.

Vi må ønske, ville og klare å ta de nødvendige stegene.

I en av readingene vi hadde, var det noen som skrev ordet Trust til meg.

Det var på det bildet som er øverst.

Det var en spennende måte å arbeide på.

Man trykker fargene utover med fingrene, oppå plastfolie.

Så lar man det tørke og deretter begynner man å fremheve de figurene man finner.

 

 

Det vi lærte om farger syntes jeg var veldig spennende.

Jeg merker at jeg plutselig ser på ting på en annen måte.

Jeg ser former og fargenyanser.

Etter at jeg begynte å blogge, begynte jeg også å se mer detaljer.

Jeg ser små bilder inne i det store, på et vis.

Nå er dette enda mer forsterket.

Jeg skjønner nå hvorfor Ryanair har gult og blått i sine fly.

Kanskje synes du ikke det er så fint, men gult og blått er gode farger for det mentale.

Er man engstelig for å fly, kan disse fargene berolige en, selv om vi kanskje synes det gule er vel mye.

 

 

Det var også innmari spennende å sitte i et kabinett.

Det er rett og slett et grønt telt.

Jeg følte vel ikke energiene så mye sterkere inni der.

Men det var spennende å se bildene og se hvordan energiene ble sterkere.

 

 

Det er ganske så stilig, er det vel ikke?

Og nei, det er ikke pusten, for teltet var åpent.

 

På Oslo Lufthavn, måtte jeg jo innom bokhandelen.

Og det var så morsomt å se sitt eget navn i bøkene.

min ulydige mor og Trikset, er nå begge i pocket og det er blant annet sitat fra mine bokblogger.

 

 

 

 

Det bringer meg igjen tilbake til ordet Trust.

Jeg prøver jo så godt jeg kan, å følge hjertets stemme.

Jeg handler ut fra de ideer, tanker, som dukker opp hos meg.

Ja selvfølgelig ikke alle, men når det kjennes riktig.

Siste timen hadde vi avslutningsseremoni.

Lynn hadde lagd en konvolutt med et brev i, til oss alle og en rull med et bilde.

Det har jeg ikke åpnet enda.

Men når jeg åpner konvolutten, er overskriften Trust.

Det er nok derfor et nøkkelord for meg å jobbe videre med.

Jeg må lære meg enda mer å ha tillit.

Tillit til at jeg får til det jeg skal, at det jeg gjør er riktig.

Med Trust i ryggsekken, drar jeg hjem.

I dag

 

 

På toget, på vei til Arthur Findlay, som vanlig i dype tanker om livet

 

 

Da er jeg på toget.

Jeg forlater en regntung Åndalsnes.

Da er jeg vei igjen.

Og som den sippergurien jeg er for tiden, renner tårene igjen.

Jeg er så følsom for tiden, at det nesten er for mye av det gode.

Jeg er på vei til mitt andre hjem, slik føles det ihvertfall.

Arthur Findlay spiritual college i England

Ingen steder gir meg en mer indre ro.

Det er der jeg føler jeg er helt og fullt ut meg, inni meg.

Nærmest sjelen, hvis man skal bruke store ord.

 

Vel, vel, da har jeg gjort det nok en gang

Arthur Findlay college, I mitt hjerte

 

 

 

Den lille piken inni meg, det er hun som gråter.

Hun gråter av glede.

De siste dagene har både min mor og far vært sterkt tilstede.

Slik har det ihvertfall føltes.

De har hjulpet meg til å slutte fred med fortiden.

Forløse det som vondt var.

Jeg ser at alt som har skjedd har hjulpet meg på veien.

Nå føles det som om de er med meg på veien.

 

 

Hit skal jeg, på våren denne gang, før har det vært sommer.

Det er femte gang jeg drar til Arthur Findlay.

De sier på skolen at ei uke der, er et års utvikling.

Kanskje er det skryt, men det føles sånn.

Du verden hvor mye jeg har åpnet opp.

Men det er ikke bare den spirituelle oppvåkningen.

Like mye om ikke mer er den personlige utviklingen som menneske.

Høsten 2017, fikk jeg i første øvelse, høre at jeg måtte slutte å være redd for å bli sett.

Kanskje var det det viktigste budskapet på det kurset.

Først nå etter nyttår, har jeg tatt tak i det.

Det er ikke bare, bare å finne motet og styrken, som skal til.

Men nå er jeg godt i gang.

 

 

Fjellene i min barndoms dal, Trolltindene, de gjemmer seg i dag.

Akkurat slik vi gjemmer på minner.

Mye av det er skjult for oss.

Vi må ha klarvær for å se det.

Er vi ikke åpen for det, kan vi bære på sår som ikke gror, hele livet.

De vil påvirke alt vi gjør.

Og ikke bare det, men vi overfører de også til våre barn.

All sorg, frykt, usikkerhet, alt blir videreført i generasjoner.

Det er derfor viktig at vi klipper den røde tråden, setter både oss selv og våre barn fri.

Jeg er rolig igjen, reisenervene legger seg.

Jeg fikk en takk her forleden fordi jeg er så tøff, deler av meg selv og hjelper andre.

Det er jeg takknemlig for, men jeg er ikke så tøff.

 

 

Jeg er en kontrollfreak.

Jeg sjekker billetter, telefon, penger, kort, gang på gang.

Kroppen får stressreaksjoner og jeg brekker meg.

Jeg må i flere omganger sette meg ned og puste noen minutter, for å roe nerver.

Men det er en drivkraft i meg, som dytter meg fremover.

Dette er livsveien min, det er viktig for meg.

Det jeg nå kan bidra med i form av ord, oppmuntring og healing, det er et mirakel for meg.

Jeg bruker hele meg, alt jeg har lært og alt jeg har erfart.

Hver en tåre kommer til nytte.

Alt fra maskinskriving på valgfag, regnskap, språk, markedsføring, salg, nettverksbygging, kombinert med min personlighet.

Jeg er vitebegjerlig, nysgjerrig, sta, viljesterk, åpen, imøtekommende, glad, omsorgsfull.

Jeg ser deg.

Det er viktig for meg.

Jeg har opplevd å ikke bli sett, ikke bli trodd, blitt misforstått.

Det har preget meg mye i livet og derfor er det viktig for meg.

 

 

Når jeg bladde i disse gamle bildene fra jeg var 13 år, fant jeg navnet på en av de som så meg.

De var flere, men Grete var den jeg hadde bilde av.

Jeg fant henne på Facebook og tok kontakt, for å få takke.

En liten pike på 13 år husker henne 45 år etter.

Fordi hun så meg.

Så kanskje blir det det aller viktigste i dagens innlegg.

Se

Se deg selv og se de du møter.

Det er slik du setter spor etter deg.

Kjærlighet er nøkkelordet.

Ikke kjærlighet for å få noe tilbake, men uselvisk kjærlighet.

Det er nøkkelen til et godt liv.

I dag

 

Og så symbolsk, regnet stopper, skyene løser seg opp og solen kommer frem.

 

 

Kan ikke du være den ene

 

ps. Dere blir vel med til Arthur Findlay. Jeg satser på at jeg får til daglige innlegg.

Hva har vi å frykte

 

 

 

Et stadig tilbakevendende tema når det gjelder det åndelige, er frykt.

Er det noe vi trenger å være redd.

Jeg kan bare svare ut fra min tro,

Jeg tror ikke noen som mener noe annet enn meg lyver, vi har bare hver vår oppfatning og alle må få tro det de vil.

Men jeg tror ikke vi har noe som helst å frykte.

Hvordan kan jeg tro det når vi hører så mange skrekkhistorier om klebeånder og demoner, osv

Jo, fordi jeg liker å ha en logisk tilnærming til det åndelige.

Dessuten vet jeg at hjernen vår baserer alt på tidligere erfaringer.

Husk vi har med oss frykten i ryggsekken fra våre forfedre.

De ble brent på bålet for sin tro.

De ble tvangsforet med skrekkhistorier og vi blir det enda.

Enda drives det med demonutdriving.

Og skrekk og gru, folk med psykiske diagnoser, påstås å ha klebeånder eller ha en eller flere demoner i seg.

Ja, når vi sier det høyt, høres det ikke rimelig attenhundretalls skrekkpropaganda ut.

Noe gammelt som henger igjen.

Frykt er jo brukt som et maktmiddel i alle århundre.

Men hvor er logikken i dette, hvor er vitenskapen, har det rot i virkeligheten.

En bekjent fortalte meg om datteren som er multihandicappet og ble helt krakilsk når moren ville ha henne med til menigheten på møte.

Hun spurte noen der hva de trodde og de sa hun nok var besatt av demoner.

Høres dette logisk ut?

Eller høres det mer riktig ut at piken kjente på de vonde energiene i den menigheten og ville rett og slett ikke dit?

Tunge energier er ikke noe godt for kroppen.

 

For meg er det veldig enkelt, jeg har ingenting å frykte.

Men jeg forstår at folk kan bli redde.

Når man kjenner på energier kan de kjennes tung og trykkende ut.

Det kan ligge et tykt belte stramt rundt hodet.

 

Energier fra ting som har skjedd, vonde ting, kan være veldig tungt og skremmende hvis man ikke vet hva det er.

Nå åpner mange opp og de begynner å kjenne energier og de blir redde.

Første spørsmålet mitt er da, var du redd før du kjente de?

Nei, da var de ikke redde.

Jeg svarer så at energiene har vært der hele tiden, det betyr at du trenger ikke være redd om du kjenner dem heller

Hvis du akkurat har åpnet opp og kjenner energier og bor på et sted, der det har skjedd mye vondt, ja da kan det oppfattes fælt, for du går jo inn i historien, du kan gjenoppleve det som har skjedd der.

Du kan få bilder og du kan se mørk, tung energi.

Men trenger du være redd?

Er det noe som vil skade deg?

Nei, etter mitt syn er det ikke det, men du kan bli sliten, veldig sliten.

 

 

En venn fortalte meg at hun hadde våknet en natt og kjente en tyngde på beina.

Hun så en grå skikkelse stige opp fra beina sine.

Selvfølgelig ble hun redd.

Hun ville vite hva jeg trodde om dette.

Når jeg får sånne spørsmål, blir jeg ofte litt satt ut, men så kommer bare ordene til meg.

Jeg spør om noe skjedde i forkant av dette.

Var det vanskeligheter som gav slipp, var over, noe som hadde skjedd.

Ja, det var to dødsfall.

Akkurat ja, da kan det være årsaken.

Noe forløses eller de som har gått bort, tar farvel.

Men………………

Hjernen vår baserer seg på frykt og tidligere opplevelser og gir oss et fryktbilde.

Vi er vant til å tenke mørk skygge er ondskap.

Sammen med tyngden på beina blir det skremmende.

Hvis derimot hjernen er programmert til å tenke kjærlighet, kan det være at figuren har vist seg annerledes

eller vi ville hatt en annen reaksjon.

Kanskje vi ville følt at denne personen sa farvel og vi ville blitt rørt.

Husk at hjernen bestandig tolker ut fra det den har lært.

 

I og med at jeg liker å ha en vitenskapelig tilnærming til ting, så har jeg ofte andre svar enn det som er vanlig.

Jeg tror vi har med en intelligens å gjøre, en energikraft.

Energier forskes det nå på for fullt.

De håper jo å kunne bruke den mer i fremtiden, som drivstoff blant annet.

Jeg tror ikke den verden bryr seg med salviekvaster eller symboler eller beskyttelse.

Den er der helt uavhengig av hva vi gjør.

Men derimot tror jeg vi tiltrekker oss de energiene vi ønsker

Vi skaper det vi vil ha, ihvertfall til en viss grad.

Har vi fokus på frykt, vil hjernen vår skape fryktsituasjoner.

Har vi derimot fokus på kjærlighet, er det nettopp det vi tiltrekker oss.

Nå drar jeg tilbake til Arthur Findlay spiritual college igjen snart.

Der har vi lærere som har undervist i over 30 år og aldri møtt noe ondskap.

For meg høres det logisk ut.

Jeg tenker rasjonelt.

Leser du ofte i avisen om folk som er blitt skadet av onde ånder?

Er det vanlig i nabolaget ditt?

Hvorfor skal det så skje med deg?

Hvor er logikken?

De som har tvangstanker som de må følge, de har psykiske sykdommer i hjernen.

Mine tanker som jeg følger er bare gode, og jeg kan velge selv om jeg skal følge de eller la de være.

 

I dag brukes meditasjon mer og mer.

Jeg så nettopp fra en skole i Norge som hadde meditert i klassen.

Det er et fantastisk verktøy for å bedre egen helse, konsentrasjon og gi ro.

Det bedrer den mentale helsen vår, det er ikke skummelt, slik de før lot til å tro.

Ville flyvere i forsvaret meditere hvis en ond ånd kastet seg over dem?

Ville idrettsutøvere bruke meditasjon hvis de samtidig skulle være redd og måtte beskytte seg.

Nei, nå bruker de meditasjon og healing for å bli bedre i det de gjør.

Vi må til å tenke nye tanker.

Vi kan ikke henge oss opp i gamle doktriner fra middelalderen, skrekkpropaganda.

Hjernen vår skaper det vi programmerer den til.

I dagens samfunn med mye støy rundt oss, er meditasjon veldig viktig.

Om det så er bare et par minutter for dagen, så skaper det mirakler for kroppen.

Vær så snill, tenk nytt, ikke være redd, healing og meditasjon er nydelige verktøy.

Når vi forlater jorden, forlater vi ondskapen, da blir vi til ren kjærlighet.

Men var vi ond når vi var på jorden, vil våre gjerninger være igjen som energi, helt til de renses.

Jo flere som tenker kjærlighet, jo mer renser vi.

For kjærlighetsenergien går på en høyere frekvens enn det som er tunge energier.

Kjærlige tanker vil derfor rense, godhet og omsorg og glede.

Gå ut i verden og skap det du ønsker deg

I dag

 

 

Renita D’Silva, En modig datter

Renita D’Silva, En modig datter

En underholdningsroman, som jeg er helt sikker på at veldig mange vil like. Handlingen er for det meste lagt til India.

Vi hopper i tid og personer og etterhvert møtes historiene slik det som regel gjør, i disse bøkene.

Lucy og Govri i 1929, i India, Kavya og Sue i nåtid.

Mange fine beskrivelser som gjør at du lukter og smaker og ser for deg hvordan det må være.

Govri blir solgt til “gudinnen”, må bo i et tempel alene og eid av godseieren, som bruker henne og låner henne ut til venner. Men det er en underholdningsroman, så vi får ikke detaljerte skildringer over hvor for jævlig livet hennes er.

Det er heller ikke side opp og side ned med kjærlighet, smerte og lengsel, som jeg ikke er så glad i, så alt i alt en flott bok for meg. Dette er en slik bok som er fantastisk å lese på ferie eller på balkongen om sommeren eller under pleddet med en kopp te, når man skal slappe av.

Jeg har lest En mors hemmelighet, den forrige romanen D’Silva fikk utgitt i Norge. Den var fin den også.

En mors hemmelighet, Renita D`Silva

Bilde og tekst under bildet er fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

 

1929: Når et lidenskapelig – og upassende – kjærlighetsforhold blir avslørt, velger Lucy fornuftsekteskap i stedet for et liv i skam. Sammen med James, ektemann og eier av en kaffeplantasje, legger hun ut på den lange reisen til sitt nye hjem i India.

Når Lucy treffer på Gowri, en ung kvinne som vokter et tempel, vekkes nysgjerrigheten. Hun ønsker å finne ut mer om henne, og årsaken til at hun må leve i isolasjon, langt borte fra familien.

Nåtid: Med en karriere i fritt fall og et forhold som er i ferd med å feile, flykter Kavya fra den sydende storbyen Mumbai og drar til hjembyen. Her får hun høre om et gammelt tempel som er blitt funnet i en landsby i nærheten, og som inneholder brev som skildrer en tragisk historie – skrevet av en ung kvinne ved navn Gowri.

Etter hvert nøstes historien om Gowri og Lucy opp, og Kavya begynner å forstå de fryktelige ofrene som ble gjort, og hvilken avgjørelse de to kvinnene tok som forandret livet deres for alltid

Jeg åpner for nye runder med meditasjoner, med nye øvelser

 

 

Da er to runder med meditasjonskvelder over.

Det har vært spennende og utfordrende, men svært givende.

Heldigvis er tilbakemeldingene gode.

 

Tirsdag 23. april åpner jeg for en ny runde med tre kvelder.

23.april, 30. april og 7. mai

Jeg synes at tre kvelder fungerer bra.

Opplegget blir det samme som før. Man kan se live eller i ettertid og så ofte man vil.

Meidtasjonene blir ikke fjernet igjen.

Gruppen vil hete Meditasjonsgruppe Lillasjel april/mai 2019

Investeringen vil være kr 300,- for en pakke med alle tre kveldene

Dette er en fin måte å være med å meditere på, særlig for de som ikke har noe miljø der de bor eller er lite mobile.

Man kan sitte hjemme i sin egen stue og slappe av.

Gruppen er lukket, slik at de som ser gruppen på facebook, ser kun mitt navn, ikke medlemmenes.

Jeg melder dere inn i gruppen etterhvert som betalingen er bekreftet.

Ikke inviter andre med i gruppen, hvis de ikke vet om det, for da må jeg sende melding til alle og spørre om det stemmer at de vil bli medlem.

Følg med på messenger på facebook for der sender jeg informasjon.

Dere kan bruke vipps 9946 7178, kr 300,-

Har du ikke vipps, ta kontakt, så sender jeg kontonummer.

 

Programmet vil bli som følgende.

ps, kan bli endringer:

Kurskveld 1: 23.april:
Meditasjon:
Vi åpner med å samle gruppeenergien og vi kjenner på energien når åndeteamet er med oss.

Øvelse:

Vi forener kropp og sjel

 

Kurskveld 2,30.april:

Meditasjon:
Vi skriver små lapper for å øve opp intuisjon og stemmen i hjertet

Øvelse:

Vi dingler opp ned

 

Kurskveld 3, 07.05:

Meditasjon:

Vi tømmer papirkurven for skrot vi er lei av å samle på.

Øvelse:
Vi går på line,  øver oss på noe vi er redd for

 

Det er fortsatt mulig å melde seg inn i de tidligere gruppene for å se de sendingene som ligger der.

Hver gruppe koster kr 200,- I så fall må du spesifisere hvilke øvelser du vil ha, slik at jeg melder deg inn i riktig gruppe.

Program for kurs nummer to:
Kurskveld 1, 26.02

Meditasjon: Vi starter som forrige gang med å kjenne energiene på kroppen. Vi lærer oss hvordan vi kan be åndeverden komme nærmere for så å trekke seg tilbake igjen.

Øvelse: Kurven. Vi ser på hva som gir oss energi og hva som tapper oss.

Kurskveld 05.03

Mediasjon: Vi lærer oss å finne oss en Happyplass inni oss

Øvelse: Ditt indre barn. Vi møter det lille barnet inni oss vi en gang var.

Kurskveld 12.03

Meditasjon: Vi klatrer i frekvens

Øvelse: Vi lærer oss å rense oss selv og huset vårt
ps, kan bli endringer

 

Program for kurs nummer 1:

Kurskveld 1. Meditasjon der vi kjenner på forskjell i energier når åndeverden er med oss og når de ikke er det.
Øvelse I meditasjon: Vi tar en titt inn i hjertet vårt og vi besøker tredje øye for å legge ned radaren vår, så vi får litt fred fra å passe på alle andre.

Kurskveld 2. Meditasjon der vi kjenner på forskjellen i energi på ulike farger.
Øvelse : Vi går opp på fjellet og legger fra oss noe vi bærer på inni oss og gjerne vil bli kvitt.

Kurskveld 3: Meditasjon der vi ber en vi har kjær som er på den andre siden om å komme nær oss.
Øvelse: Vi kutter tråder til noe/noen

Sier du nei, sier du også ja

Det er et tema som kommer igjen og igjen, når jeg skriver Lillasjelord.

Det er alle de som står på hodet, for å være gode og snille.

De stiller opp for alle andre.

De gjør ære på alle de som er flinke og pene og vellykkede.

Men de setter seg selv i siste rekke.

 

Jeg tror nok at jeg er altfor egoistisk til å gjøre dette.

Eller vent nå litt………………

Jeg er ikke egoistisk, jeg er fornuftig.

Jeg har skjønt at tar ikke jeg vare på meg selv, ja da har jeg ikke noe å gi.

For meg blir det derfor ikke logisk å gi til andre først.

Jeg må gi til meg selv for at jeg skal ha noe å gi videre.

 

Det er dette mange ikke forstår.

De føler seg egoistisk når de sier nei, når de setter seg selv først.

De liker ikke å si nei, for de føler at da er de et dårlig menneske.

Men sier du nei, sier du også JA.

Du sier ja til noe annet, og i dette tilfellet deg selv.

Og det mange ofte gjør, er å føle de må forsvare at de sier nei.

Men du trenger ikke det, du er ikke nødt til hverken å forklare eller forsvare.

Du kan bare si at dessverre det går ikke, jeg har ikke mulighet,  akkurat nå.

 

Det er så misforstått dette at for å være snill, må man hjelpe alle andre først.

Slik som på flyet, må du hjelpe deg selv først.

Du skal ha på deg surstoffmasken først og så hjelpe barna.

For hvis du ikke får luft, er det ingen der til å hjelpe de små.

Slik er det om du er voksen også.

Det er så enkelt og innlysende.

Hvis du er utslitt eller har dratt på deg sykdom fordi du er på felgen, ja da er du ikke  lenger til hjelp.

Jeg velger å utheve den setningen for så enkelt er det.

 

Det er faktisk slik at mange hjelper fordi det gir dem en god følelse.

Man gjør absolutt ingenting uten å forvente noe tilbake, om så en følelse av å være snill.

Mange blir avhengig av denne følelsen for å føle seg bra

Men hva med å være snill med seg selv, den personen som er aller viktigst.

Den personen som må fungere, for å ha noe å gi.

Hvis du passer på at du selv har nok glede i deg, får nok hvile, ja da kan du lene deg tilbake og hjelpe andre så mye du vil

Og skal jeg si deg en hemmelighet?

Da vil det også føles mye, mye bedre.

Hvorfor? Jo, fordi du er ikke utslitt og du vil ha mer glede av det du gjør.

Så ta en oppgjør med deg selv.

Slutt ikke å hjelpe andre, men hjelp deg selv først.

I dag