Jeg skal jo spise mye grønnsaker, helst til hvert måltid.

Selv om jeg har god tid, er det ikke bestandig så enkelt å få til i hverdagen .

Noe går på motivasjon rett og slett.

Når man ikke bestandig er tipp topp, greier man ikke å finne viljen som skal til.

Det må man også få lov til å føle på.

Men så får man ta tak når gnisten er der.

Akkurat nå er jeg veldig grønnsaksulten.

Jeg tror jo at kroppen min forteller meg hva den vi ha og ikke ha.

 

I det vi kjørte hjem fra flyplassen etter ferien, kjente jeg at nå ville det bli godt med laks til middag.

Jeg tar vanligvis dobbel dose med omega 3 pga kolesterolet.

Egentlig vil legen at jeg skal ta noe som  heter Omacor, men den var så innmari dyr.

kr 800, for 100 tabletter og jeg skulle ta fire hver dag.

Jeg fikk det ikke på blå sa HELFO for det var det kun de med hjerteinfarkt som fikk.

Heldigvis har jeg ikke det.

Der sporet jeg av igjen.

Ja poenget er at i 16 dager har jeg så godt som ikke spist fisk for jeg har ikke med omega 3 på ferie.

Derfor innbiller jeg meg at den ga beskjed om det.

Jeg vil ha fisk, sa den.

Det fikk den og da maste den ikke mer om det.

 

Forrige helg kjørte vi til Lillehammer for å se barnebarnet sparke fotball på Fåberg cup.

Han visste ikke at vi kom, så han ble veldig overrasket.

Han sa han forstod ikke at vi kom helt dit (3,5 times kjøring og overnatting), når vi ikke kom til Molde ( 1,5 time,ingen overnatting).

Jeg måtte jo da si som sant er, at vi er litt rar av og til.

Han visste nå egentlig det fra før da.

Det er et sunnhetstegn det for meg, når folk er litt rar, bare positivt og spennende.

Ja nå kommer jeg til poenget.

Jeg ga bort nisten min til lille vennen min, så vi dro på butikken for å kjøpe noe lunsj.

I handlevogna havnet en stor sånn pizzabolle( smakte æsj, syntes vi) og den største kanelsnurren jeg så i skapet( viktig å ta den som er størst), en sånn med gult fyll i. (Som ikke smakte vaniljekrem, men ingenting)

Når jeg er på tur, da skal jeg kose meg.

På hotellet spiste jeg ført den pizzagreia.

Vi bodde på Clarion som jeg anbefaler varmt, for der er det både ettermiddagskos og kveldsmat(kyllinggryte med massevis av grønnsaker, med mere). Vel ettermiddagskosen var 2 små biter av sjokoladekake. Deretter opp på rommet, fortsatt sulten og spiste den digre bollen.

Hva sa kroppen til den opplevelsen, tror dere.

Høyt og tydelig sa den:

Nå er jeg skikkelig uggen, hele meg føles ekkel liksom og jeg er så innmari glad at du ikke gir meg dette hver dag. En gang i året er nok. Fysja meg.

Ja det sa den.

Og når kvelden kom og vi fikk den gode maten med alt det deilige tilbehøret, vet du at vi var mett etter noen få biter.

De hersens bollene satt i kroppen enda vi egentlig var sultne.

Så plukker du ofte med deg slik mat i handlevogna, skru opp volumet på høreapparatet, så du kan høre hva kroppen din sier.

Men historien er ikke ferdig der, for på kvelden dro jeg frem posen med sjokolade.

Og gjett hva den sa da. Den var ikke gretten serru.

Den sa at skal du kose deg, er noen biter sjokolade mye bedre og sunnere for deg.

Kos deg du sa han og en liten skål potetgull, ja det er også helt ok, gjerne med hjemmelagd dip.

 

Etter at vi kom hjem, er den blitt blid igjen.

Derfor planlegger vi sammen å spise sunnere.

Ja vi koser oss i helga og vi er ikke fanatiske, men litt sunnere.

I sommer ble jeg jo så inspirert av bloggen til Mette Kvalsvik at jeg dro til Kitchdamen min og kjøpte meg juicer.

https://etdiktomdagen.blogg.no/

Og i helga dro jeg til, vel assistert av gubben, for det var jo haugevis av deler på den maskina.

Jeg som lett blir dubbedittforvirret, fikk jo helt noia.

Jeg ropte hjelp så høyt at det nok hørtes ganske så langt unna.

Kanskje så langt at bollene i butikken ble skremt til og med.

Men juice ble det og den ble jo dritgod.

Men bare to glass da, så det er ikke noe jeg kan gjøre hver dag.

Jeg drakk et glass og det neste dagen etter.

Jeg skal jo ikke ha så mye frukt siden insulinet er så høyt.

 

En appelsin, en rødbet( har gruelig tro på at rødbeter er sunt), 2 epler, 2 gulrot, en chili, en halv paprika

Skal man juice en hel familie, blir det dyrt ja.

Da er det bedre å bruke smoothie.

Drikker du smoothie får du jo også i det mer fiber.

Du vet de tarmtrollene som Berit Nordstrand snakker om, de roper jo høyt etter fiber.

Har du frukt som holder på å bli dårlig, så rens de og frys de.

Fabelaktig i smoothie.

Gubben fant en pose med bananbiter i fryseren og lurte på om jeg hadde tørnet helt.

Smoothie sa jeg, ypperlig i smoothien.

Han ristet bare litt sånn nesten umerkelig, på hodet.

 

Bare for riktig å smøre det inn, så er dette dagens lunsj.

Tomat, agurk, paprika, Norwegia, rødløk, isberg, vanlig påleggsskinke.

dressingen er dip fra helga:

Rømme, litt majones, tomatpulver, kajennepepper ( bare bitte litt), spisskummen, paprikapulver, presset fersk hvitløk,  litt sitron, salt og pepper.

Like lett å røre sammen som å bruke pose men mye sunnere.

Middag lurer du på.

Lammelår i strimler, woket med grønnsaker.

Jeg har ikke glemt frokost og kveldsmat heller.

Jeg har nemlig lagd rødbetsalat.

Du trodde kanskje jeg var ferdig å skryte du.

Neida, hjemmebakt brød til frokost og knekkebrød til kveldsmat.

 

8 dl havregryn, et par dl havrekli og havremel, alt hos meg er på slump. Linfrø, valnøtter, gresskarkjerner, ghiafrø, sesamfrø, solsikkekjerner, litt salt. 1 l vann, røres sammen og får stå litt og godgjøre seg. De største frøene/nøttene knuser jeg først hvis ikke er de så vanskelig å smøre utover.

 

Smøres utover bakepapir. Det er det som tar litt tid. Det blir ca 6 brett. Steker 3 i gangen. 170 grader 30-45 min. Er de myke, la de stå litt til.

 

 

Et tredjedels glass syltede rødbeter, et halvt eple, en tredjedels rødløk, ta mer eller mindre etter hva dere liker. Hakkes i biter. Trekvart boks rømme, litt majones, litt sitron(fordi jeg har sitron i nesten alt jeg lager, spør meg ikke hvorfor, men jeg tror det hever smaken)litt salt og pepper. Veldig friskt og godt.

 

Nå har jeg vært sunn nok i dag. Hva jeg gjør i morgen, vet jeg ikke.

Dessuten er det bare tull at man ikke skal skryte av seg selv.

Det er forskjell å se når man har vært flink og når man er selvgod.

Så det så.

I dag

 

ps middag

Jonas Moström, Dominodøden

Dominodøden er bok nummer to i serien om Nathalie Svendsson og det er også bok nummer to jeg leser av Moström.

Dette er helt vanlig fengende krim der du spekulerer på hvem som er morderen og hva som ligger bak. Ikke makabre blodige detaljer for de som ikke liker det, ihvertfall bare bittelitt.

Samtidig som jeg liker bøkene til Moström, lar jeg meg ikke helt rive med heller. Det er ikke sånn at jeg må ha dem for enhver pris, men det er ok krim og jeg skal lese også de to neste som er gitt ut. Midnattspiker er den tredje og

Til døden skiller oss ad, er den siste. Den ble utgitt i år av Goliat forlag.

Jonas Moström, Den du ikke ser

Bilde og tekst er hentet fra Bokklubben, uten at jeg har noe samarbeid med de og boken har  jeg kjøpt selv på Boklageret.

 

Overlege Erik Jensen forsvinner på merkelig vis i kulverten på Sundvalls sykehus under en nattevakt. Samtidig blir hans kollega, Thomas Hoffman, funnet brutalt drept etter å vært savnet i tre døgn. Politioverbetjent Johan Axberg kobler raskt sakene sammen. Gjerningsmannen har kun etterlatt seg ett eneste spor – en dominobrikke!

Når Sundvallspolitiet ber rikskriminalens gjerningsmannsprofileringsgruppe om hjelp i etterforskningen, er psykiateren Nathalie Svensson i tvil. Hun har nettopp opplevd flere traumatiske hendelser og trenger mest av alt ro hjemme i Uppsala. Men når det viser seg at hennes søster Estelle er den siste som så Erik Jensen i live, bestemmer Nathalie seg for å ta oppdraget.

Det blir en intens jakt på en tvangspreget morder for å finne Erik Jensen i tide. Står flere offer for tur? Og fremfor alt – hva betyr dominobrikkene?

Dominodøden er den frittstående, andre delen i serien om Nathalie Svensson. Her blir vi også kjent med Johan Axberg og de andre karakterene i Moströms fremgangsrike Sundvallsserie.
JONAS MOSTRÖM er forfatter og lege. Han debuterte i 2004 med thrillern Dödens pendel. Oppfølgeren Svart cirkel (2006) ble hans gjennombrudd med over 80 000 solgte eksemplarer. Senere har Moström hatt stor framgang med bøkene om kriminalbetjent Johan Axberg. I 2014 kom den første boken om Nathalie Svensson, Himlen är alltid högre (Den du ikke ser). I Dominodöden forenes de to serien

 

Det er 13 grader, tåke nesten ned i sjøen og regn i dag.

Derfor blir det en inne-kosedag.

Når jeg er hjemme alene, “bor” jeg nesten på healingrommet.

Jeg rigger meg til med mat og kaffe og bøkene.

 

 

Jeg lagde meg jo en august-lesestabel.

Jeg er en enkel sjel som ikke trenger kun de store gledene.

Så det å lage en sånn stabel både motiverer og gleder meg.

Tv-titting er det ingenting av når jeg er her alene.

Det er mye mer fristende å lese.

I forigårs var jeg i Algerie og Frankrike, I går dro jeg til Danmark.

 

 

Siden det var så morsomt med august-lesestabel, har jeg allerede begynt å planlegge september.

Jeg er ikke ferdig med den.

Det er litt lite krim i denne stabelen foreløpig.

Terapeuten med  Helene Flood, skal inn dit, håper jeg.

Jeg er spent på den.

Solgt til 22 land allerede, men ser likevel litt blandede omtaler.

 

 

Jeg har en del bøker jeg har kjøpt og ikke lest.

Av og til kommer også bokvenner innom, med bøker de har lest, som jeg får arve.

Derfor må jeg også lure inn noe gammelt hver måned.

Skal jo på ny ferie i desember, så da minker det litt.

 

 

Healingrommet mitt er som et sammensurium av mye forskjellig.

Det er ikke stilrent og minimalistisk.

Giraffklokka er jeg glad i.

Den minner meg om ikke å ta alt så høytidelig.

Være litt barnslig og leken.

Nesten  som Lillasjelbildene  jeg tegner.

De er jo også litt barnslige i streken.

Jeg er heldigvis i full gang med å tegne igjen.

De tar tid disse bildene.

Det er litt venting for de som bestiller, men jeg må ha med de elementene som føles riktig.

Da må jeg ha en ro i meg og den roen er nå på plass heldigvis.

Dessuten er jeg ikke helt vant til å jobbe i de energifrekvensene enda, jeg blir sliten, så jeg kan ikke ha for lange økter.

Det håper jeg endrer seg litt, jo mer vant jeg blir til å jobbe på den måten.

Lillasjelord er jo raskere å skrive så jeg er ikke så lenge i energiene! Mens bildene jobber jeg med i dager.

De ligger på et vis og surrer og går inni meg og elementene kommer dalende litt etter litt.

 

 

Drømmefangeren er lagd spesielt til meg, på samme måte som jeg lager tegninger.

De er lagt etter mine energier av ei dame i Danmark.

Lampa tilhørte min tante og den står der for jeg synes det er koselig

 

 

Når jeg pusset opp stua i fjor sommer, tok jeg også skapene hit.

Her har jeg en samling av ting jeg har fått eller kjøpt på reiser.

Mange vil nok si at det er altfor mye dilldall på rommet mitt.

Det bryr jeg meg ikke om, for jeg koser meg her.

Jeg har en skrivepult også.

Den er full av bøker og papirer, så der må jeg rydde en dag.

Men ikke i dag,

Nå er det frokost, kaffe og avslapping før jeg skal tegne.

I ettermiddag skal jeg lese ut Kastanjemannen, for den er gruelig spennende.

Da blir det en koselig dag

I dag

 

 

 

I dag tenkte jeg å samle en del av de innleggene jeg har skrevet tidligere, som handler om lavt stoffskifte eller om det å bli ufrivillig hjemmeværende.

Når aktive mennesker blir parkert og må finne en ny versjon av seg selv, som de ikke kjenner.

Det tar tid, kanskje kommer man aldri helt i mål.

Jeg merker det så godt selv, hver gang jeg har vært på ferie og kommer hjem.

Ja for jeg er en av de heldige som både har helse og økonomi til å reise.

Det er da deilig å komme hjem og hvile igjen

Men samtidig har jeg da igjen fått smaken på den jeg egentlig er, så jeg faller ned i “orker ikke “-gryta, etter få dager.

Plutselig blir alt tungt og må igjen bruke tid på å vekke opp igjen positiviteten og gleden.

Man må rett og slett lære seg på nytt å være hjemmeværende.

Jeg forventer ofte mer av meg selv i disse periodene enn jeg får til.

Jeg greier liksom ikke å finne viljen til å komme i gang med noe.

Samtidig er jeg redd for å tenke meg ned, som jeg kaller det.

At jeg på et vis manifesterer i hjernen at sånn er det.

 

Nå greier jeg ikke å få tatt bildet så dere ser arbeidet til han som har nattevakt

Hver natt spinner han sitt nett på samme sted for å sikre nattens fangst

Igjen og igjen den samme prosedyren

Kanskje skulle man vært edderkopp.

Jeg tror ikke han psyker seg ned over alt han ikke får utrettet.

Det er vi mennesker som er tenkende individer.

Og det å kontrollere sine tanker og skape de som gjør en godt, ja det er et helt arbeid i seg selv.

Og vi gjør så godt vi kan, gjør vi vel ikke?

I dag

Når er viljestyrken oppbrukt

NÅR ER VILJESTYRKEN OPPBRUKT

Visste du at viljelageret kan bli tomt

(gjør oppmerksom på at vi ikke har noe viljelager i kroppen, siden det var en som mente jeg misledet folk. Det er bare et uttrykk for hvordan det føles. )

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?

Min kone har lavt stoffskifte.

ps. Ikke skrevet av min mann

Min kone har lavt stoffskifte

Er det å være ufør, mer som en ferie, del 1 og 2

Er det å være ufør, mer som en ferie

Er det å være ufør, mer som en ferie, del 2

 

Ferie kan være utfordrende

Ferie kan være utfordrende

Å ha lavt stoffskifte er som å vasse til fjells i sirup

Å ha lavt stoffskifte er som å vasse til fjells i sirup

Gode leveregler ved lavt stoffskifte

Gode leveregler ved lavt stoffskifte

 

Du er ikke nødt til å forstå men fint hvis du kan godta at sånn er der.

Du er ikke nødt til å forstå, men fint hvis du kan godta at sånn er det

Hvorfor kan de ikke bare høre hva jeg sier og tro på det.

Hvorfor kan de ikke bare høre hva jeg sier og tro på det

Sorg over kronisk sykdom

https://lillasjel.blogg.no/1483434584_.html

 

 

 

Jeg må si at jeg av og til undres på hva jeg holder på med

Jeg sitter her på balkongen og planlegger bilder som skal tegnes

Og jeg er så full av nerver at jeg nesten blir kvalm

Det er jo en stund siden jeg tegnet de siste bildene før ferien så det er litt vanskelig å komme i gang

Så hvorfor i all verden gjør jeg dette

Hva er det som driver meg frem

Hvorfor er dette så viktig for meg at jeg pusher meg frem

Hva er drivkraften

Jeg som er så ærekjær og vil bare levere noe som er perfekt, sender fra meg tegninger som er veldig amatørmessig utført

Jeg er jo ingen kunstner

Hva er det med disse bildene som er så viktig

Eller det bare noe hjernen min innbiller meg

Nei nei roper det inni meg, det er viktig

For hvem spør jeg, for den som mottar de eller for min egen utvikling

For begge hører jeg, for begge, energiutveksling, healing

Så det er healing i de, undres jeg

Ja dyp healing, som i Lillasjelordene

De som skal ha bildene jobbes med i flere dager

Energiutveksling

 

 

Jeg er blitt så vant til dette

Dette at jeg pusher meg frem mot noe jeg ikke vet hvorfor

Men plutselig kommer ofte bekreftelsene, kanskje lenge etterpå

Det er likedan med bøkene

Jeg leser og leser, TV er blitt et fremmedord

Jeg hører les les, føler det er viktig det også

Hvofor

Er det bare mine egne tanker som lurer meg

 

Ja jeg undres her jeg sitter

Jeg tegner høstblader og roser, elefanter, jordkloder og hester

Det blir fjell og vann og en flåte fylt med hjerter

Er det rart jeg undres

En flåte på vannet, fylt med hjerter

 

Jeg føler så sterkt at dette er veien jeg skal gå

Jeg skal inn i det kreative, nerver eller ei

Nervøs blir jeg jo uansett hva jeg skal gjøre, så jeg kan ikke la det stoppe meg

Jeg må bare overgi meg til stemmen i hjertet som sier jeg skal gjøre dette

Jeg vet ihvertfall at jeg vil lære mer

Derfor har jeg bestilt nytt kreativt kurs igjen på Arthur Findlay i mai

Jeg skal øve på ulike teknikker til jeg finner min greie, det jeg liker best

Jeg er ikke helt der enda, på langt nær

Akkurat nå bruker jeg akvarellfargeblyanter

Noen ganger har jeg vann på så fargene flyter litt mer utover

Men jeg vet inni meg at det er noe annet jeg skal være på utkikk etter

Det skal være litt utflytende som akvarell, men jeg ser for meg at jeg også bruker fingrene, for å skape effekter

Så hvis du ønsker å være med meg på ferden, send meg en melding

Jeg vil gjerne tegne ditt bilde også

Sammen med ord, blir de din fortelling på et vis

Tror jeg

Hva sier ditt hjerte at du skal gjøre ?

I dag

 

 

 

 

Etter innlegget i går har jeg tenkt mer på det som kalles miljø eller klimakrise.

Jeg gjør oppmerksom på at dette er kun mine tanker.

De kan være fornuftige, teite, feil fremstilt, til ettertanke,med mere.

Jeg påstår ikke å sitte på noen fasit, men man må kunne lufte tanker for å få andres innspill og godta at man kan ha ulike synspunkter.

Jeg ønsker derfor ingen debatt med skittkasting, alle kommentarer som ikke er saklige, blir slettet.

Når jeg setter ord på tanker, blir det også et langt innlegg.

Å bruke ordet krise er blitt veldig vanlig i dag, særlig i media, som må ha sjokkoppslag for å få lesere.

 

Jeg ser ikke på det som skjer som noe klimakrise.

Klimaet har vært i endring siden jorden ble skapt.

Mange istider, hav som stiger og synker, vulkaner, jordskjelv, stormer, flom.

Europa deles fra Afrika, øyer og samfunn slukes av havet.

Dyrearter dør ut, nye sterkere arter vokser frem.

Før gikk dette sin gang uten at noen hverken forårsaket det eller grep inn.

Det var ingen mennesker der til å forurense, ta liv eller regulere.

 

Så kom menneskene og de blir mange, veldig mange.

Vi må ha mat, boliger, penger, infrastruktur, ja det er forurensende.

Men det skjer også noe annet.

Vi vil ikke ha endringer.

Vi vil ha det slik vi er vant til.

Vi bygger hus der det før aldri ble bygd, fordi det var utrygt der.

Alle dyrearter skal vi bevare.

Vi regulerer, teller, passer på at ikke noe er i overflod og vi prøver å bevare de som gjør tegn på å dø ut.

I elvene dreper vi alt liv for å verne laksen.

Vi griper inn i naturens gang, artene får ikke utviklet seg videre.

Det er også en form for miljøforurensing.

 

 

Og når vi er over på miljø, så vil jeg heller ikke kalle det krise, men oppvåkning.

For det første må vi slutte å tro at vi i vårt lille land, kan berge hele verden.

Om hele Norge var ren som den hviteste snø, ville ikke verden vært renere.

Og med det sier jeg selvfølgelig ikke at det vi gjør, ikke betyr noe.

Jeg sier bare at vi må utenfor vår egen sandkasse for å se hva som skjer i verden rundt oss.

Det løser ikke noe at vi tror at bare vi er flinke, så løser alt seg.

For det første må vi slutte med bruk og kast mentaliteten.

Da blir det mindre søppel, mindre å resirkulere.

Slik det er i dag, fraskriver vi oss alt ansvar.

Vi kjører søpla vår med forurensende biler og båter til andre land.

Vi betaler de landene, som igjen sender det videre til andre land, mot en litt mindre sum.

De land som da tar imot, som Kina, har ikke kapasitet og det øses ut i elver og hav.

Hva betyr det hvis vi ser det store bildet?

Jo vi har bare flyttet forurensingen fra ene delen av kloden til den andre.

Vi tror vi er miljøvennlig men vi lurer oss selv trill rundt.

Vi forsøpler akkurat like mye, men vi ser ikke søpla vår som ligger i Kina.

 

Hva gjør vi da?

For det første må vi ta ansvar for vår eget søppel, ikke selge det for en billig penge for å kjøpe oss fri.

Alt brennbart materiale, kan skape energi.

For det andre må vi lære andre land hvordan de behandler sitt avfall.

Slik det er i dag, kastes avfall direkte fra husstandene ut i elver og hav.

Vi har selv sett dette på våre turer rundt om i verden.

Eksempelvis gjennom Kairo, en kanal gjennom byen, full av søppel.

Vi lærer bort det med prevensjon og hygiene ved håndvask.

Nå må vi også lære bort det med avfallsbehandling og resirkulasjon.

Tenk nå når befolkningsveksten øker og øker og også disse vil ha velstanden vi har.

Det må et apparat til for å håndtere dette.

Dette kan skape arbeidsplasser i alle land i verden.

 

Norge må se på u-lands bistanden sin nøye.

Det har vist seg at mye av disse pengene går til de rikeste i landet.

Det brukes ikke til å skape noe for den vanlige innbygger.

I mange land jobber arbeidere for slavelønn  med lange dager og med usunne arbeidsforhold som skader både helsen og miljøet.

Dette for at vi skal kunne kjøpe enda mer, enda billigere

Miljøgifter pøses ut i elver og hav.

Hva med å omdisponere midler til å presse myndigheter i disse folkerike landene, til å jobbe opp mot industrien.

Hva hvis Norge kunne gå i bresjen for et verdensomspennende arbeid for å bedre disse forholdene.

Hygiene, prevensjonsveiledning , avfallsbehandling

Og vi ser at verden nå aksjonerer og en endring er i gang.

Store selskaper, slik som cruiseindustrien ser på alle dine ledd, hva som kan gjøres.

I mange land oppfordres man til å redusere solkrembruken før man går i vannet.

Og når det gjelder produkter vi bruker for personlig hygiene, bør også forbruket ned.

Vi vasker, smører, farger, osv, kosmetikkindustrien selger som hakka møkk.

 

Allerede jobbes det med produktutvikling.

Vi må over til mer miljøvennlige produkter og emballasje.

Samtidig kan vi ikke legge ned alt over natten.

Det må skapes nye, bærekraftige arbeidsplasser.

Befolkningsveksten i verden er stor.

Velstanden øker i det som før var fattige land.

Vi ser økningen av turister fra andre land, som nå har mulighet til å reise.

Vi kan ikke lukke døra og øynene og tro at vi da løser alle verdensproblemer.

 

Miljøspørsmålet må vi alle ta på alvor og gjøre det vi kan.

Jeg er usikker på om resirkulering bestandig er det beste.

Jeg funderer på om det noen ganger koster miljøet mer med resirkulering enn å skape nytt.

Dieselbiler skulle alle ha, så ble de plutselig en uting før det nå viser seg at de er noe av det som forurenser minst.

Og er det så lurt at alt skal gå på strøm.

Vi demonstrerer jo allerede på utbygging av både vannkraft og vindkraft.

Vi selger strøm dyrt for å kjøpe strøm fra utlandet, som vi ikke vet hvor ren den er.

Igjen dette med å lukke øynene og tro at da er alt fint.

Vi må være villig til å ta vår del av utgiftene.

Vi vil ha høy lønn, et godt utviklet samfunn, alle goder,  men samtidig vil vi ha alt slik det bestandig har vært.

Vi vil ikke ha ubehag av noe slag, bare godene.

Det er bare det at uten utvikling, krasjer hele verden.

Da er det fint å lukke døren for verden og tro at vi gjør alt perfekt.

Sannheten er at ingen av oss er perfekt.

Og igjen gjør jeg oppmerksom på at dette er kun tanker jeg skriver ut av hodet.

Og i det hodet mitt, der er det mange rare tanker.

I dag

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er stor kontrast mellom disse bildene.

Det ene er fra storbyen Miami søndag.

Det andre er fra balkongen hjemme mandag kveld.

Det å komme hjem fra ferie er for meg mer en ny start, enn nyttårsaften.

Det er godt å komme hjem.

Jeg har fylt opp sekken med nye opplevelser, inntrykk, menneskemøter og inspirasjon.

Jeg er klar for hverdagen igjen, selv om det fortsatt blir ferie mens gubben er hjemme.

For meg er disse avbrekkene superviktig.

Selv om jeg trenger lang tid på å hvile igjen, for en slik tur er for meg beinhard jobbing.

Jeg tøyer hele tiden strikken og vet ikke om den holder.

Likevel ville jeg aldri ha latt være.

Ikke så lenge jeg har muligheten og kan greie det.

 

Nå har vi hatt en omfattende, travel og lang reise.

Ikke alle har mulighet til det, så jeg er takknemlig.

Men det må ikke være en lang og  kostbar reise.

Det viktigste er at man får gjøre noe man ikke gjør til hverdags.

I og med at vi ble litt dradd med av den yngre garde, tok vi noen skrittet av komfortsonen vår denne gangen.

Jeg håpte jeg kunne snorkle men det ble for stor utfordring for meg, så det skjønte jeg fort at jeg ikke skulle presse meg til.

Men jeg klarte å se under vann med maske på, då jeg fikk se de små fargerike fiskene svømme rundt meg.

Det var en fin opplevelse.

 

 

 

Det er viktig å ikke være så opptatt av det vi ikke kan gjøre, men heller ha fokus på det vi kan.

Har man barn, er det mye man kan finne på, som ikke koster mye.

Jeg er også redd for alle skrekkhistorier om å bli lurt, når jeg er på ferie.

Det dumme er at vi hører om de dom blir lurt men ikke om alle de titusener som ikke blir det.

Derfor blir det uvanlige, det vi frykter.

Denne gangen dro vi på tur uten at det var organisert.

Vi kjøpte bussbillett til stranden men det vi fikk, var fin bil med hyggelig guide, som hentet oss igjen presis på det tidspunktet vi hadde avtalt.

Ja man skal ikke være blåøyd, men heller ikke overbekymret over alt som kan gå galt.

 

 

Så utfordre deg selv litt nå i sommer.

Gjør noe du ikke bruker å gjøre.

Det kan være små ting, som å gå en ny sti eller be et menneske på kaffe, spise noe du vanligvis ikke spiser, en ny rett eller smile til en fremmed.

Hva som helst, bare det er noe du ellers ikke bruker å gjøre.

Det er en god energi i det å gjøre noe nytt.

Det må ikke nødvendigvis være noe nytt, bare det er noe du vanligvis ikke gjør i hverdagen.

Det er sunt for kropp og sjel.

Akkurat nå gleder jeg meg veldig for jeg får uventet besøk langveisfra.

Anne Marie, som jeg har vært på kurs i England, sammen med, kommer.

Hun bor ikke langt fra Kristiansand, så det er langt fra meg.

Så jeg gleder meg veldig.

I dag

 

https://www.facebook.com/annemariesnaturterapi/

 

 

 

 

Roatan, Honduras. Wow, her var det fint

 

Vi nyter utsikten mens vi spiser frokost

 

 

Man kan si hva man vil om cruisetrafikk og vi i Norge klager gjerne over at de ikke legger igjen nok penger, men mange steder rundt om i verden vil de gå dukken, hvis det ikke kom cruiseturister. Slik som her i Roatan. Tusenvis av mennesker, som ellers ville vært uten arbeid.

Her bygger de derfor en ny kai.

 

Her gikk vi i lang til Karbiensk stemning. Her får de stå på kaien og selge souvenirene sine. Det var kjekt.

 

 

Disse to stod og spilte hele dagen.

 

Vi synes utfluktene som selges på skipet er altfor dyre, fra 99 dollar PR person for en strandtur. Vi visste derfor ikke om det ble strand på oss eller bare en rusletur. Fruen er jo gruelig redd for å bli kjørt uti busjen, rundstjålet og etterlatt.

Hun tok likevel til fornuften og skjønte at de som tilbydde skyss innenfor porten med bevæpnede vakter utenfor, neppe ville fått være der hvis de ranet kundene sine. Vi spurte derfor etter pris for taxi. Han skulle ha 25 dollar pr person. Det var dyrt syntes vi og så et skilt med Beachbuss. Oppglødd spurte vi om pris og han ville ha 15 dollar, barn gratis. Vi visste det var ca 20 min å kjøre så en dyr busstur, men skitt au, nå fristet stranda.

Så ble vi ført ut til denne herren her og en fin bil med aircondition og han hentet oss også, til den prisen. Helt presis. Hyggelig var han også og snakket godt engelsk.

 

Vi så flere skoleklasser på turen. Rudolph, guiden vår, fortalte at her har de ikke skoleferie på sommeren, men fra november til februar for da var det høysesong her. Det fordi da er det vinter i Amerika og selv om det regner mye på Roatan da, er dette tiden da det kommer flest cruiseskip.

 

Han fortalte at nå i lavsesongen er det 2-3 skip her hver uke men i høysesongen kommer det skip hver dag og gjerne flere samtidig. Han sa at de snakket spansk her i Roatan men at de fleste ble gode i engelsk på grunn av turistene.

 

 

Det var en offentlig strand her som var gratis, men det var mye bølger og det var også skittent der så vi ønsket å dra til den fineste stranda, West Beach.

 

Det var mye fattigdom å se på veien dit. Du verden vi er bortskjemte vi nordmenn.

 

 

 

 

 

 

Salsadans på stranden, det liker vi. Ja bare å se på da, de vonde knærne vil nok ikke være med på dette.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne lykken vi søker

Hvor er den hen

Vi venter og vi venter

Når den ikke kommer, ja da må vi finne noen å skylde på

Hvem er skyld i vår ulykkelighet

Hvem har såret oss

Hvem har ødelagt barndom, oppvekst og voksenliv

Hvor kan vi legge all vår kraft av aggresjon

For ikke sorgen over alt som ikke ble som vi ønsket

Så mye energi vi kan bruke på våre nederlag

Som menneske har vi jo følelser

Vi kan ikke fortrenge dem

Vi må anerkjenne det vi føler

Og så er det alt maset om positiv tenking

Vi skal ta på oss vårt fineste smil

Late som om alt er så fint

Legge ut bilder i sosiale medier om hvor fint vi har det

 

Nei, kjære vene, nå vet vi bedre, gjør vi ikke

Selvølgelig må vi ta  på alvor det vi føler

Det er jo en del av den vi er

Det er dette som former oss

Vi er den personen vi er på grunn av alt vi har opplevd

Sammen med vår personlighet blir det til den personen vi er

Da må vi godta det

Sånn er det, dette har vi opplevd, men……..

Nå går vi videre

 

Ja, vi går videre

Nå ser vi de blanke arkene

Nå skjønner vi at vi faktisk kan ta kontrollen selv

Skjebnen kan vi ikke bestemme over

Vi ser ikke bak neste sving

Vi bestemmer ikke fullt og helt hva morgendagen bringer oss

Samtidig har vi et liv

Vi har et ansvar

Overfor oss selv

Vi innser at vi  fortsatt kan bestemme hvordan livet vårt skal være

Plutselig går det opp et lys for oss

Det er vi selv som bestemmer

Vi kan gjøre dagen vår mest mulig

Vi kan prøve å se muligheter fremfor begrensninger

Vi kan velge hvem vi skal være sammen med

Hvem som gir oss glede

Hvem som er glad i oss som den vi er

Og at vi faktisk må anerkjenne den  vi er

Godta oss selv

Vi kan faktisk ikke være en kopi av noen annen

Vi må bestemme oss for å være oss selv

Og det er da det skjer noe merkelig

Det er da vi oppdager lykken

Lykken er i de små øyeblikkene

I de små øyeblikkene når vi er tilfreds med å være oss selv

Akkurat i de små øyeblikkene

Der er lykken

i dag

 

 

 

 

 

 

 

 

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få skrevet dine ord. SMS 9946 eller Lillasjel på Facebook.

http://Www.facebook.com/lillasjel

 

 

Livet er en skole

En lang vei å gå, der vi ikke ser bak neste sving

Mye erfaring å hente og mye å lære

Vi vet heller ikke i det vi starter reisen, hvilket pensum vi skal igjennom

Hva er de ulike temaene vi skal lære noe om

Hvordan skal vi vite hva vi skal velge til enhver tid

Ja, det er slett ikke så enkelt bestandig

 

Akkurat nå er du i en avgjørende lærefase

Du har begitt deg ut på en vei, som kanskje ikke er helt riktig for deg

Ja, du har fri vilje, du gjør som du vil og lærdom plukker du opp

Men du har en klokskap du aldri får brukt hvis du fortsetter på den veien du nå har valgt

Du vil nok synes det er interessant en liten periode, men så vil du gå lei

Det er ikke nok utfordring

Du liker å være oppfinnsom, du liker å finne din vei, du liker å lære

På denne veien du går nå, er det lite av den slags å finne

 

Du har mye lærdom foran deg

Når du ser tilbake på disse ordene om noen år, vil du le høyt

Alt du vil oppleve, hvor mye du vil endre deg, alt som du nå ikke ser eller er klar over at du kan

Det vil skje ting som gjør at du vil radikalt endre retning

Du vil finne ting som er langt mer interessant for deg

Der du kan blomstre og bruke alle dine gode egenskaper

Der du vil møte mennesker du liker og vil være sammen med

Der dere danner et felleskap som kommer dere alle til gode

Alt dette ser du ikke nå, der du er i øyeblikket

 

Du har så mange fine egenskaper du ikke selv ser

Du hvordan ting henger sammen, etterhvert vil du lese mennesker og vite hvilken agenda de har

Du vil se bak fasaden deres, du vil se hva som er ekte og hva som er løgn

Alt dette kan du mye om allerede, men det er som om du skygger for det

Du vil ikke helt tro at det stemmer, derfor trasker du videre på veien din

Livet er slik at du må fortsette å gå, men innimellom kommer du til holdeplasser der du møter andre mennesker

Stopp litt opp der og kjenn litt etter

Bruker jeg nå mine gode egenskaper der de kommer mest til nytte

Er det dette jeg vil vie livet mitt til

Eller skal jeg tenke nytt, tenke annerledes, prøve en annen vei

Kanskje en smal, liten sti, som nesten er usynlig i landskapet

Du liker jo eventyr, du liker å pusle sammen bitene du får, så hvorfor ikke

Ikke tro at du har alle svarene før du har erfaringen som skal til

Det er så mye mer kunnskap der ute som du skal hente

Når du først får ristet av deg rustningen din, tør å være deg selv og bruke sansene dine, da vil en helt ny verden åpne seg for deg

Og det vil glede deg stort og gi deg spennende dager

Det var våre ord til deg

 

Du ser ikke deg selv hvor mange fine egenskaper du har

Det er som om du flyter avgårde på overflaten av vannet i en elv uten å tørre å dykke ned i vannet for å se hva du finner

Du har en vakker skattekiste i deg som venter på å bli pakket ut når du er klar

Akkurat nå har du ikke engang åpnet lokket for å se nedi

Alt dette vil åpenbares for deg når du selv er klar for det

Men du må ta den tiden det trenger, slik er det bare

Åpne øynene dine for de medmennesker du møter på veien din

Ikke alle møter er hyggelige, men ofte er det de ubehagelige som vekker mest lærdom i deg

Det er de som vil endre deg til å bli det mennesket du ønsker å være

Prøv ikke å være en kopi av en annnen, men vær deg selv fullt ut

Da vil kronbladene dine brette seg ut ett etter ett og du vil bli den vakreste rose

Vi forstår at disse ordene kan virke litt merkelig for deg, akkurat nå, men med tiden vil du forstå