Jeg bare gjorde det uten å tenke meg om
Og det slo meg da plutselig at er det virkelig sånn det er?
Det var her en morgen jeg gikk på kjøkkenet når jeg stod opp.
Jeg så oppvaskmaskinen måtte tømmes og det stod kopper på benken.
Jeg begynte å ta ut av maskinen og jeg satte inn skitne kopper.
Det var da jeg så opp forbløffet og tenkte : Er det sånn det er?
Er det sånn de har det de som har friske, velfungerende kropper.
Tar de bare ut av oppvaskmaskinen uten å vurdere det på forhånd.
Uten å måtte kjenne etter om du har krefter til det akkurat nå.
Og særlig med det samme en står opp.
Uten å måtte sitte i en stol så kroppen får tid til å våkne opp.
Uten å dele det opp i porsjoner, frokost, pause, dusje, pause, oppvaskmaskin kanskje.
Ja nå vet jeg at jeg høres sytete ut.
Men vær klar over at dette er hverdagen for veldig mange.
Nå er jeg av de heldige som ikke har bare slitsomme dager.
Jeg har mange dager jeg klarer å gjøre ting, bare jeg passer på å ta nok pause.
Jeg har armer og bein og en kropp som kan beveges.
Veldig mange jeg vet om klarer ikke disse oppgavene som andre gjør uten å tenke over at de gjør de, uten å kjenne etter først om de greier.
Og det er de som ikke en gang trenger å tenkte på det for det er en umulighet.
Denne dagen å stå der forbløffet og innse at jeg hadde Ikke vurdert det først, jeg bare gjorde det automatisk, ja det var en sykt god følelse
Jeg tok ut av maskinen, jeg ryddet inn i den, jeg satte på klesvasken, jeg satte en brøddeig, jeg dusjet og spiste frokost, uten pause mellom og jeg var ferdig 09.15.
Det var fantastisk.
Jeg tenkte at nå lever jeg virkelig.
Nå er jeg priviligert de lux.
Jeg hadde legetime og stoffskiftet hadde dalt enda mer, så jeg økte medisinene bittelitt.
Tar jeg for mye, blir kroppen stresset, så bittelitt og det har bedret formen betraktelig.
Nå krysser jeg fingrene for at det blir mange slike øyeblikk fremover.
Øyeblikkene skal nytes.
I dag