I går var jeg himlende glad fordi jeg kom meg ut på en liten spasertur.
Av og til må man be om hjelp når noe føles vanskelig
Det skjedde også noe annet forunderlig rart i går kveld.
Vi bærer de fleste av oss på såre hendelser fra da vi var barn.
Ofte kommer disse opp til overflaten uten at vi helt skjønner det.
Det skjedde med meg i går.
Jeg er nå egentlig ganske trygg på meg selv blitt, men likevel henger det tydeligvis igjen litt sårbarhet.
Det hele startet med at jeg fikk en melding fra en som jeg har nær kontakt med for tiden.
Elisabeth Linstad Tangen.
Jeg føler hun og jeg jobber litt på samme måte, med å følge stemmen fra hjertet.
Elisabeth har en egen side på facebook som heter Elisabeths pusterom.
Den finner du her: https://www.facebook.com/Elisabeths-Pusterom-
Helt ut av det blå fordi hun følte det der og da og fordi vi ofte tar kontakt når vi har noe å si til hverandre, sendte hun meg denne meldingen:
Bare noen tanker som jeg har erfart en god stund
Sitat Elisabeth: Jeg prater fra hjertet
Jeg føler du har jobbet med selvfølelse, men det har ikke vært på dypet og nå må det til for å kunne skinne lyset ditt
Mariann Sæther Tokle Jeg fikk opp ett stort smil når jeg skriver til deg her, du har begynt til å lytte og ta til deg råd fra din indre veiviser, du er blitt mer modig og sterk, tør å stå mer frem, Før kunne du stoppe opp og tenke, men nå føler jeg du er blitt flinkere til å hoppe i det. Du bryr deg ikke så mye om hva andre tenker eller føler, men stoler mer på din egen følelse, du elsker å lære nye ting og utfordringer tar du på strak arm <3 Dine ord rører ved så mange hjerter
Siri skriver:
Mariann Sæther Tokle
Du har begynt å ta mer styring på det som er ønsket og gitt fra deg kontrollen mer der det trengtes. Fortsett med disse tingene, så vil det bli enda mer balanse og tingene vil føles enda mer rett og behagelig ut. Kommunikasjonen mellom deg og åndeverden forsterkes og dine gaver føles som de blir fonyet, men det som skjer er at ved å våge, forsterker du din egen kraft som igjen gjør så alt mottaes enda enklere og tydligere.
Fortsett med å gjøre deg synlig. Fortsett med å være modig <3
Husk at disse to ikke visste noe om den prosessen som foregikk i meg, samtidig som de skrev dette.
Og ikke nok med det, men samtidig på min egen side har jeg bedt om å få litt inspirasjon til neste uke og der er det også mange ord som griper meg
Disse kom fra Monica Waardahl- Nielsen
Å finne seg selv.
Ikke den alle mener du er .
Ikke den du Tror du er.
Men ditt innerste Selv
Det som er deg ❤
Men også veldig mange flere var innom temaene som sårbarhet og følelser og hvordan møte motgang. Og dette med å møte de som hjelper en frem. Jeg skal ta tak i disse innspillene og se hva jeg får til å skrive om.
For husk at når du møter slike følelser i deg selv, da må du ikke gå løs på budbringeren. Du skal være takknemlig for de som får frem disse tingene i deg, så du kan forløse de.
Og i går fikk jeg opp et bilde jeg lagde tekst på for flere år siden som jeg ikke har sett på lenge og likedan en tekst.
Og selvfølgelig handlet også de om forløsning.
I dag er jeg ganske så skjelven mentalt, som jeg har gått gjennom en revolusjon inni meg, så det er tydelig at hele denne prosessen har vært nødvendig for meg.
Skal man jobbe med mennesker er det viktig å være ydmyk i forhold til de man møter og ha forståelse for hva de går gjennom. Det er ikke alt som er like enkelt og det å ha kjent hvor skoen trykker, kan være veldig viktig.
Bestandig når jeg kommer til Arthur Findlay på kurs, så gjentar de det at man må være villig til å jobbe med seg selv, hvis man skal bli en god healer og medium. De som kommer dit og er høy på seg selv og føler de er perfekte, blir raskt jekket ned. Det blir sagt rett ut at søker du å bli medium for å bli rik og berømt, da er du på feil sted. Dette er en av de tingene jeg liker ved denne skolen. I tillegg til at de oppfordrer alle til å tenke selv, ikke slavisk følge andre, men gjøre det som er riktig for en selv.
Når jeg nå ser på prosessen som har foregått med meg, fra januar og til nå, så ser jeg synkroniteten. Alle puslespillbitene som er blitt gitt meg, så jeg kan sette sammen det riktige bildet for meg selv. Ord fra andre medmennesker har vært viktig. Sammen hjelper vi hverandre frem, både det som er fint og det som kan kjennes ubehagelig.
Resten av dagen skal jeg hvile, men jeg har gått en liten tur i dag også.
Og bare det hjelper, for når jeg ser tilbake på prosessen så var den første spaserturen i går, med den mestringen det var, et viktig løft før jeg fikk den mentale jobbingen senere på kvelden.
Alt føles som et godt iscenesatt skuespill
Takknemlig og ydmyk er jeg.
I dag
Leste alt fra ende til annen. Het var det mye å tenke på for meg også selv om du sier det er til deg. Du er god. Takk. Klem 💐
<3 Ja er bestandig sånn at det jeg får med meg selv, ofte er gjenkjennelig for andre også 🙂 Det er det som er så fint med å skrive 🙂