Vår sårbarhet – våre følelser

Posted on

 

I går var jeg himlende glad fordi jeg kom meg ut på en liten spasertur.

Av og til må man be om hjelp når noe føles vanskelig

Det skjedde også noe annet forunderlig rart i går kveld.

Vi bærer de fleste av oss på såre hendelser fra da vi var barn.

Ofte kommer disse opp til overflaten uten at vi helt skjønner det.

Det skjedde med meg i går.

Jeg er nå egentlig ganske trygg på meg selv blitt, men likevel henger det tydeligvis igjen litt sårbarhet.

Det hele startet med at jeg fikk en melding fra en som jeg har nær kontakt med for tiden.

Elisabeth Linstad Tangen.

Jeg føler hun og jeg jobber litt på samme måte, med å følge stemmen fra hjertet.

Elisabeth har en egen side på facebook som heter Elisabeths pusterom.

Den finner du her: https://www.facebook.com/Elisabeths-Pusterom-

Helt ut av det blå fordi hun følte det der og da og fordi vi ofte tar kontakt når vi har noe å si til hverandre, sendte hun meg denne meldingen:

Hvor viktig det er å kunne forstå det at vi er mer enn det som sinnet og kroppen vår er. Jeg kjenner på å kunne få ut det at å være positiv for enhver pris ikke nødvendigvis den rette vei. At vi skal tillate oss å kjenne på alle emosjoner uten å tenke vi gjør noe galt. Jeg opplever andre og meg selv i dette. Vi har lagd oss en rolle på at vi som jobber med energier ikke skal tenke negativt.
Bare noen tanker som jeg har erfart en god stund😍
Jeg sitter i godstolen min, helt avslappet og leser,  når jeg får denne meldingen. Jeg sier meg enig med henne at det er viktig å anerkjenne det som er vondt, for hvis ikke får vi ikke forløst det.
Og med ett får jeg følelser av misunnelig og bitterhet. Plutselig er jeg så misunnelig på de som får til det som jeg ikke har fått til. Jeg får et bilde av at jeg er ute og går så raskt jeg kan, og likevel kommer det opp mange bak meg og suser forbi.
Vi snakker om dette jeg og Elisabeth og jeg forstår at det er mye gammelt i meg som vil ut. Følelsene blir forsterket av at jeg også tar inn fra en annen person, de samme følelsene,  en ukjent, som har sendt meg en melding. Dette gjør jeg nok fordi det ikke ville vært nok med mine egne følelser,  til at jeg ville tatt tak i de. Da ville jeg bare ha kastet de og gått videre, men nå vil de opp og frem og bli synlig.
Jeg føler meg med ett veldig sårbar.
Jeg forstår plutselig at dette har med min utvikling å gjøre. Det er forberedelse til kurset i England som jeg skal på i slutten av mars. Det er jo nettopp disse følelsene som må ut for at jeg skal sette meg selv fri. det har også sammenheng med alt som har skjedd meg på nyåret, at jeg har tatt mot til meg og blitt mer synlig.
Jeg har jo gått live på facebook og hatt live meditasjonskurs. Det første på tre kvelder er over og på tirsdag starter jeg nye. Mange av de som var med på det første blir med videre og det gleder meg. Og det er fortsatt plass til flere, så ta bare kontakt hvis du vil være med. En rimelig investering, kun kr 200,- for tre kvelder.
Men alt dette har væt veldig følelsesladet for meg. Jeg har nemlig i løpet av livet hørt mye negativt om min person, om hvordan jeg er som menneske og siden jeg er høysensitiv har jeg jo sugd til meg all kritikken.

Sitat Elisabeth: Jeg prater fra hjertet💛Jeg kjenner jeg på en bitterhet og en følelse av å ikke være bra nok som stikker dypt. Mye skyldfølelse og følelser om det å ikke bli sett i sine talenter. Men ingen ser oss før vi selv klarer å verdsette dette.
Jeg føler du har jobbet med selvfølelse, men det har ikke vært på dypet og nå må det til for å kunne skinne lyset ditt💛💛💛

Plutselig strømmer alle ordene inn i hodet mitt:
Jeg har hele livet fått høre at jeg prater for mye, dette har du ikke greie på, du tar for stor plass, du er for kritisk og belærende, du høres så gneldrende ut, høres sint ut når du snakker, skarp stemme, lager styr om alt, tror du vet alt så mye bedre enn oss.
Derfor blir jeg bitter og misunnelig på de som gjør det som jeg kunne tenkt meg å gjøre, bruke hele meg selv og at de faktisk har suksess med det. Da føles det urettferdig for det har jeg liksom ikke fått lov til. (Selv om ja jeg vet at det er opp til meg) Det er jeg selv som ikke har tillatt meg å gjøre det.: Det var det mest merkelige for meg når jeg gikk live, at folk likte å høre på meg , for det kunne nå vel ikke gå an, tenkte jeg.
Aha , der dalte erkjennelsen ned. Er det rart man blir følelsesmessig shaky når jeg får høre at jeg er så behagelig å høre på, når jeg hele livet har fått høre det motsatte.  Når jeg plutselig via Lillasjel får masse gode ord,  jeg som er opphengt i de som har kritisert meg.
Som Elisabeth sa så har jeg jobbet mye med selvfølelsen min og blitt ganske så trygg på meg selv, men det har ligget noe gammelt der på dypet, som nå trengte seg frem. Når jeg har meldt meg på kurset i mars, er det jo nettopp et kurs i det å slippe løs hele meg. For hvert  kurs jeg har vært på, så har prosessen startet før jeg dro, nettopp ved at gammelt rusk kommer til overflaten og blir forløst.
Samtidig med denne samtalen, plukker flere opp hvordan jeg føler det. Og det er dette som er så fint. Vi leser hverandre uten å vite det bevisst.
Siri Rød har denne gruppen:  Siris hjertekammer
Vi har også et nært og godt samarbeidsforhold,  der vi hjelper hverandre frem. Denne kvelden hadde hun og venninnen Cherry Ratte, små readinger,  i gruppen til Siri og jeg melder meg og håper å få noen ord.  Akkurat de riktige ordene.
Cherry skriver:

Mariann Sæther Tokle Jeg fikk opp ett stort smil når jeg skriver til deg her, du har begynt til å lytte og ta til deg råd fra din indre veiviser, du er blitt mer modig og sterk, tør å stå mer frem, Før kunne du stoppe opp og tenke, men nå føler jeg du er blitt flinkere til å hoppe i det. Du bryr deg ikke så mye om hva andre tenker eller føler, men stoler mer på din egen følelse, du elsker å lære nye ting og utfordringer tar du på strak arm <3 Dine ord rører ved så mange hjerter

Siri skriver:

Mariann Sæther Tokle

Du har begynt å ta mer styring på det som er ønsket og gitt fra deg kontrollen mer der det trengtes. Fortsett med disse tingene, så vil det bli enda mer balanse og tingene vil føles enda mer rett og behagelig ut. Kommunikasjonen mellom deg og åndeverden forsterkes og dine gaver føles som de blir fonyet, men det som skjer er at ved å våge, forsterker du din egen kraft som igjen gjør så alt mottaes enda enklere og tydligere.
Fortsett med å gjøre deg synlig. Fortsett med å være modig <3

Husk at disse to ikke visste noe om den prosessen som foregikk i meg, samtidig som de skrev dette.

Og ikke nok med det, men samtidig på min egen side har jeg bedt om å få litt inspirasjon til neste uke og der er det også mange ord som griper meg

Disse kom fra Monica Waardahl- Nielsen

Å finne seg selv.
Ikke den alle mener du er .
Ikke den du Tror du er.
Men ditt innerste Selv
Det som er deg ❤

Men også veldig mange flere var innom temaene som sårbarhet og følelser og hvordan møte motgang. Og dette med å møte de som hjelper en frem. Jeg skal ta tak i disse innspillene og se hva jeg får til å skrive om.

For husk at når du møter slike følelser i deg selv, da må du ikke gå løs på budbringeren. Du skal være takknemlig for de som får frem disse tingene i deg, så du kan forløse de.

Og i går fikk jeg opp et bilde jeg lagde tekst på for flere år siden som jeg ikke har sett på lenge og likedan en tekst.

FORLØSNING

Og selvfølgelig handlet også de om forløsning.

I dag er jeg ganske så skjelven mentalt, som jeg har gått gjennom en revolusjon inni meg, så det er tydelig at hele denne prosessen har vært nødvendig for meg.

Skal man jobbe med mennesker er det viktig å være ydmyk i forhold til de man møter og ha forståelse for hva de går gjennom. Det er ikke alt som er like enkelt og det å ha kjent hvor skoen trykker, kan være veldig viktig.

Bestandig når jeg kommer til Arthur Findlay på kurs, så gjentar de det at man må være villig til å jobbe med seg selv, hvis man skal bli en god healer og medium. De som kommer dit og er høy på seg selv og føler de er perfekte,  blir raskt jekket ned. Det blir sagt rett ut at søker du å bli medium for å bli rik og berømt, da er du på feil sted. Dette er en av de tingene jeg liker ved denne skolen. I tillegg til at de oppfordrer alle til å tenke selv, ikke slavisk følge andre, men gjøre det som er riktig for en selv.

Når jeg nå ser på prosessen som har foregått med  meg, fra  januar og til nå, så ser jeg synkroniteten. Alle puslespillbitene som er blitt gitt meg, så jeg kan sette sammen det riktige bildet for meg selv. Ord fra andre medmennesker har vært viktig. Sammen hjelper vi hverandre frem, både det som er fint og det som kan kjennes ubehagelig.

Resten av dagen skal jeg hvile, men jeg har gått en liten tur i dag også.

Og bare det hjelper, for når jeg ser tilbake på prosessen så var den første spaserturen i går, med den mestringen det var, et viktig løft før jeg fikk den mentale jobbingen senere på kvelden.

Alt føles som et godt iscenesatt skuespill

Takknemlig og ydmyk er jeg.

I dag

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Annonsørinnhold
Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå
Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Siste innlegg