Det ble et variert utvalg bøker denne måneden også, heldigvis.
Jeg startet måneden glad og lett med Etter deg av Jojo Moyes.
Jeg likte veldig godt de første hun har skrevet, Et helt halvt år og Den ene pluss en. Jojo Moyes er jo blitt kjempepopulær og jeg er veldig glad i måten hun skriver på. Det er lunt og menneskelig og med litt humor. Jeg likte derfor kjempegodt Etter deg også. Den ble slukt ganske så raskt og sjelen min gledet seg over menneskemøtene i denne boken. Anbefales.
Teksten under bildene i kursiv er fra Bokklubben.
Etter deg av Jojo Moyes er oppfølgeren til suksessen Et helt halvt år. Her kan du lese den videre historien om Lou som slites mellom hendelser i fortida, forpliktelser i nåtiden og en rekke valg hun må gjøre for framtiden.
De første månedene gikk jeg løs på krim ,av for meg, nye forfattere. Denne måneden har det vært annenhver krim og vanlig roman., men fortsatt med nye krimforfatterbekjentskaper. Ja, egentlig mange, nye romanforfattere også.
Frostgraven av Sonja Holterman. Jeg ble ikke oppslukt av denne boken. Den hoppet veldig i tid og sted. Jeg følte at jeg fikk liksom ikke tak i den, men den kom seg på slutten når man fikk nøstet sammen trådene, men ikke en av mine favoritter.
En barnehjemsgutt forsvinner sporløst i dagens Oslo. En mann blir bundet til et tre og henrettet med et skudd i brystet. En tenåringsjente blir dopet, voldtatt og blir liggende i koma. Alt henger sammen, og når journalist Ira Torgrimsson undersøker et narkotikabeslag, begynner hun uvitende å nøste opp gamle hemmeligheter som ender i en kamp på liv og død.
Snøbarnet av Eowyn Ivey, har stått i bokhyllen min lenge. Den har også vært med på et par ferier for så å bli med meg hjem igjen, ulest. Nå stod den for tur og den var et eventyr bokstavelig talt. Jeg elsket denne boken. Egentlig er den litt sær og rar og handler ikke om så mye, men likevel krøp den under huden på meg som en bok jeg vil huske. Man må ha sansen for eventyret, skal man like denne, så den er ikke for alle. Endelig har jeg også klart å begynne å lese av pocketbokhylla selv om det ikke er ferie og det var på tide, for den hylla er nå blitt sprengt etter all pocketsalget som har vært i kjedene i det siste.
Alaska, 1920: I et innfall av lek ved vinterens første snøfall, bygger Mabel og Jack et lite snøbarn utenfor huset sitt i skogen. Neste morgen er snøbarnet borte. Senere samme dag får de glimt av en liten blond jente som springer mellom trærne i skogkanten. Den lille jenta kaller seg for Faina. Hun er et barn av skogen som på uforklarlig vis overlever i Alaskas brutale villmark. Med en uendelig tålmodighet vinner paret jentas vennskap, og ser snart på henne som sin egen datter. De anstrenger seg for å forstå Faina og hennes historie, som er som hentet ut av sidene i et eventyr. Men i dette vakre, voldsomme landskapet er ikke alt slik det gir inntrykk av. Sannheten om Faina vil forandre dem for alltid. En magisk og sterk roman som berører!
Den portugisiske tinnstøperen av Rita Hals Gentekos, lest som e-bok. For de som bor i området rundt Farsund må dette være en flott historie.Ja, også for andre som liker romaner fra Norge for 200 år siden. Gentekos er en mester i å beskrive mennesker og områder, svært så vakkert. For meg ble det litt for mye kjærlighetstanker,noe som lett kjeder meg. Jeg føler derfor at den kunne vært nedkortet en god del for min del, for da hadde den fenget enda mer, for historien er jo spennende.
I 1801 sender Farsunds store mann, Jochum Brinch Lund, bud etter to portugisiske fiskere og tinnsmeder som er eksperter på en ny tørkemetode av fisk, den såkalte “New Foundland-metoden”. Dermed kommer Joseph Naìsi og hans bror Joachim til den lille sjøfartsbyen sør i Norge. Her blir de venner med noblessen i byen, og Joseph forelsker seg dypt i en skipperdatter. Men deres kjærlighet er håpløs – Marie er lovet bort til en kollega av sin far. Etter endt jobb med tørkeplassen på Einarsneset får Joseph og hans bror arbeid i smia hos en annen utlending, den italienske tinnsmeden Guiseppe Maroni. Boka forteller om livet i Farsund på 1800-tallet, om den mektige Lund-familien og om andre navngitte personer som levde der på denne tiden. Mye er sant og autentisk, mens annet, slik som Josephs håpløse kjærlighetshistorie, er diktet. Kanefarten til Huseby Gaard har virkelig skjedd, det samme har Halte-Johannes’ illevarslende rop i kirka midt i gudstjenesten, krigen og kapertiden, koleraepedemien og mye, mye annet. Josephs ekteskap fant virkelig sted, likeså byggingen av det staselige “Husan” og festene og bryllupene der. Boka gir et godt inntrykk av livet i Farsund for snart 200 år siden.
Da var jeg klar for ny krim. For et par år siden vant jeg 3 bøker av A. J. Kazinski. De to første i pocketutgave har vært med på ferie og gubben har lest dem, men jeg hadde ikke kommet så langt. Wow, sier jeg , for noen spennende bøker. Jeg greide ikke å legge fra meg den første: Den siste gode mann. For et plott og for en spenning. Jeg elsket den. Dette er dansk krim på sitt beste, ihvertfall for meg. Heretter digger jeg Kazinski.A.J. Kazinski er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich.
En desemberdag tikker det inn en advarsel via Interpol: En rekke mord er begått på gode mennesker overalt i verden. Likene har tall brent inn i huden på ryggen.
Det hele synes å ha tilknytning til den gamle religiøse myten om de 36 rettferdige som skal beskytte oss alle. Og pilen peker mot København.Politimann og forhandler Niels Bentzon får i oppdrag å finne og advare gode mennesker i Danmark.
Jeg har sett en rekke fine omtaler om Tirsdagsdamene. Jeg har ikke lest den første, men jeg hadde Tirsdagsdamene, reisen til Lourdes stående i hylla og den ble nå plukket frem. Jeg ble skuffet. Jeg synes ikke dette var noe all verden. Et altfor oppdiktet og konstruert komplott. Ja, jeg vet at romaner er fiksjon, men her var det som om det var satt opp en oversikt over karakterer og hendelser for å dekke alle persontyper. Ble slett ikke grepet av Tirsdagsdamene. Den kjedet meg rett og slett og jeg var glad den ikke var så lang.
Fem venninner på pilegrimsferd. En henrivende og til tider komisk roman om en reise som forandrer alt. I 15 år har de vært bestevenninner. Hver første tirsdag i måneden treffes de fem damene i sin franske yndlingsrestaurant, og en gang i året hygger de seg med en felles weekendtur. Men dette året er alt forandret: Judith er nettopp blitt enke og vil foreta en pilegrimsreise til Lourdes i sin avdøde manns fotspor. Fylt av omtanke for sin sørgende venninne, beslutter Tirsdagsdamene seg for å følge henne på reisen. Underveis kommer de fem damene litt etter litt på sporet av en hemmelighet, som får konsekvenser for alles liv og setter deres vennskap på en hard prøve
Så var jeg tilbake til bok nummer to av A. J. Kazinski. Søvnen og døden. Jeg var spent på om denne kunne være like bra og det var den virkelig. Akkurat like spennende og umulig å legge fra seg. Nå jobber jo jeg med healing og mediumskap og får selv ned beskjeder fra de som har gått bort så et liv etter døden er slett ikke fremmed for min tankegang. Jeg tror energiene våre ikke blir borte. Men om man tror på det eller ei, spiller ingen rolle for boken er kjempespennende uansett. Jeg skal lese alt av Kazinski og jeg har den tredje i bokhyllen på vent, En helllig allianse, og jeg gleder meg . Den gjenfødte morderen er bok nummer fire og den skal og komme til min bokhylle etterhvert.
Gisselforhandleren ved politiet i København, Niels Bentzon, skulle ha snakket henne ut av det. Snakket henne fra å kaste seg i døden denne sommernatten på Dybbølsbro. Men han klarte det ikke. Og der ligger hun. Midt på skinnene med bakhodet knust og en kryptisk beskjed skrevet på hånden. Hvem er hun, og hva fikk henne til å hoppe ut fra broen? Noen eller noe var etter henne ? noe som fikk henne til å velge døden fremfor livet.
Snart går det opp for Niels Bentzon at kvinnen ikke var psykisk syk, men en solodanser ved Den Kongelige Ballet som har vært forsvunnet i to døgn. Obduksjonen viser at hun er blitt druknet og gjenopplivet rett før hun hoppet fra broen.
Forrige måned leste jeg Lucy Clarke, Du elsket alltid havet. Jeg syntes den var fin og tok nå fatt på Den du ikke var av samme forfatter. Jeg likte denne enda bedre enn den første, syntes det var et mer spennende plott i den, selv om det er en såkalt lett underholdningsroman. Jeg har ikke noe imot det bare jeg liker det jeg leser. Jeg skal derfor også lese den tredje, Jeg glemte deg aldri, når jeg får tak i den.
Mange, mange ganger ville jeg fortelle deg sannheten, Eva. Det var alltid samme grunn til at jeg lot være…
De har bare vært gift i åtte måneder da Jackson blir feid på havet av en brottsjø mens han står og fisker. Vitner ser at han blir tatt av de massive bølgene og forsvinner i havet. Tynget av sorg, bestemmer den unge enken seg for å oppsøke Jacksons familie i Tasmania, med håp om at de kan sørge sammen. Jacksons far og bror skjuler hans fortid, men etter hvert avsløres løgnene hennes ekteskap ble bygget på. Bit for bit legges puslespillet, som til sist viser et helt annet og mørkere bilde av ektemannen Eva trodde hun kjente. Hun kan ikke en gang være sikker på om han virkelig var den mannen hun ble forelsket i. Selv om hjertet er fylt av sorg og forvirring, vekkes følelsene hennes på nytt. Men vil hun noen gang klare å stole på andre – og på sine egen vurderingsevne? Og hvordan skal hun gi slipp på følelsene for den mannen som var hennes livs store kjærlighet.
Historien er spunnet sammen av nydelige naturskildringer, levendegjorte karakterer og sterk atmosfære, og byr på en vakker historie og spenningsfylte vendinger. Den du ikke var er en gripende fortelling om hemmeligheter, svik og nye begynnelser!
Neste krimbok var Gard Sveen, Den siste pilegrimen.
Ingen favoritt, men skal lese den neste boken hans også, Helvete åpent, for å gi han en sjanse til. Jeg brukte litt tid for å komme inn i denne boken, men den ble mer spennende etterhvert og var ikke noe dårlig krimbok. Men jeg nå et ganske så rart følelsesmenneske og jeg fikk ikke helt tak i Tommy,hovedpersonen, og jeg savnet litt det, men han skal få en sjanse til.
Hjemmehjelpen ser at noe er galt da hun ankommer villaen i Holmenkollen. Porten er åpen. Hunden bjeffer ikke. Carl Oscar Krogh svarer ikke. Hun finner både hunden og eieren drept. Carl Oscar Krogh var en av de store motstandskjemperne under krigen. Funn på drapsstedet fører til at politiet mistenker at drapet kan ha noe med krigshistorien å gjøre. Få uker tidligere har noen medisinerstudenter funnet benrester i Nordmarka og politiet finner til slutt tre gamle skjeletter. Politietterforsker Tommy Bergmann er sta og egenrådig. Han trosser politiledelsen og søker etter en sammenheng mellom drapet og skjelettfunnet.
Siste bok denne måned var Magikeren av John Fowles. Dette er en eldre bok, først publisert i 1966, men senere revidert av forfatteren, som døde i 2005. Den mest kjente boken hans, som også er filmet er vel kanskje den Franske løytnantens kvinne. Hva skal jeg si om denne boken. Jeg var så i tvil om jeg skulle lese den. Tok den ut av hylla, satte den inn igjen,tok den ut igjen, men bestemte meg for å gi den et forsøk på 100 sider før jeg bestemte meg. Hmmm, hva skal jeg si. Jeg kan ikke anbefale den, for jeg tror i så fall mange vil bli skuffet, men likevel fascinerte den meg så innmari at jeg leste ut alle 700 sidene, selv om det gikk litt fort i lesingen innimellom, for her var det mange ord og tanker. Det som fascinerte meg var det om menneskesinnet, hvordan vi lar oss lede og lure, men vil så gjerne tro at vi finner den riktige veien. Vi vil så gjerne forstå hva som skjer, men her i boken vet man aldri hva som skjer. Hva er sannhet og hva er løgn. Man får en oppdagelse og tenker at er det sånn det henger sammen for så å finne ut at det meste er iscenesatt for å lure hovedpersonen, så man ender opp med å ikke ane hva som er tilfelle og hva som er rent oppspinn. En merkelig bok men også innmari facinerende på samme tid. Men ikke en bok for de som ønsker en lesttlest bok med mye handling, her er det mest tankevirksomhet. Det jeg kan si er at hvis du ikke liker den etter de 200 første sidene, legg den fra deg, for den blir ikke bedre, bare enda mer innviklet.
Den unge engelskmannen Nicholas Urfe blir engasjert som kostskolelærer på den vakre greske øya Fraxos. Men livet føles tomt, tilværelsen er i ferd med å gå i stå for ham. En dag kommer han over en bortgjemt, elegant villa. Husets eier, den styrtrike Mr.Convhis,synes å ha svaret på alt det Nicholas søker etter. Og snart er Nicholas virvlet inn i en trolldomsaktig labyrint av myter, erkjennelser, forførelser og forvillelser. Han går imidlertid freidig fremad, forvisset om at han her vil finne en nøkkel til en ny og avklaret tilværelse.
Tempurarøre kjøpte jeg i pose på Asiabutikken. Svinefilet duppes først i hvetemel og så i røren og stekes så i olje som tåler høy varme, som rapsolje eller solsikkeolje eller soyaolje.
Jeg lagde sursøt saus av to rødløk, en paprika, et fedd hvitløk, en stang selleri, en boks ananas, ei pk cherrytomater.
Jeg surret først løk, hvitløk, paprika og selleri, noen minutter så de ble blanke og myke. Så hadde jeg i ananas og tomater, litt chilipulver, salt og pepper, bittelitt sukker, litt sitronsaft og kraften fra ananasboksen.
Her ruller jeg spent auberginrullene sammen i formen.
Granateplesirup kjøpte jeg i Asiabutikk.
Servert med ris og salat og det var kjempegodt og skal gjentas.
Samtidg med at jeg lagde auberginrullene, fikk jeg litt aubergine til overs. Jeg suste derfor ned i fryseren og hentet en pk strimlet svinekjøtt.
Så la jeg kjøtt og diverse grønnsaker lagvis i en form og tømte litt av granateplesausen mellom lagene, sammen med salt og pepper og strødde ost på toppen.
Så stekte jeg formen mens vi spiste auberginrullene.
Jeg hadde tatt opp fisk til dagen etter, hadde det ikke vært for det, ville jeg stekt formen den dagen, men fisken måtte gå først.
Tirsdag torsk i karrisaus
Jeg synes karrisaus på hvit fisk er veldig godt. Jeg surret løk og gulrøtter og karri blankt og mykt i en kasserolle.
Jeg spedde så med fløte og vann, krydret med salt og pepper og lot sausen koke ca 8-10 min før jeg la fisken i biter i sausen. Jeg surret litt baconstrimler og kokte broccoli.
Kjempegodt. Nam
Onsdag: Hjemmelagd kjøttsuppe
Jeg har hatt en fenalårsknoke liggende i kjøleskapet siden jul. Nå måtte jeg bruke den før den ble ødelagt. Den ble lagt i vann to dager før. Kvelden før vannet jeg ut salt lammekjøtt som jeg hadde i fryseren. Jeg salter bestandig lammekjøtt når det er på tilbud om høsten så jeg har det tilgjengelig i fryseren.
Kjøttet fra fenalåret fikk koke et par timer, det andre kjøttet la jeg i etter en halv time.
Når kjøttet er ferdig kokt, tar jeg det ut og renser det mens grønnsakene koker. Kjøttet kan tilberedes dagen før.
Gulrøtter, kålrabi, sommerkål, stangselleri løk, deles i biter og koker noen minutter. Jeg bruker også makaroni i suppen som får koke sammen med grønnsakene. Så har jeg i kjøttet og et par middagspølser.
obs: Jeg brukte kål i suppa og derfor delte jeg den opp i mindre porsjoner så den ble fort kald. Når jeg så varmer opp igjen, varmer jeg kun så mye i gangen som vi spiser, for med kål skal man være litt forsiktig.
